24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Termindatoen

  • 15.09.2017 - 08:32

I dag den 15.september 2017 er datoen som har stått i mine papirer fra den første ultralyden som ble tatt. Dagen hvor jeg hadde termin!

Jeg er veldig fornøyd med å komme så langt som det jeg gjorde. Til å være født i uke 35 var vår lille skatt en ordentlig sterk liten kar. Han hadde behov for noen timer i lys ettersom han fikk litt gulsot, men ellers gikk alt strålende. Jeg kan vel egentlig si at denne gangen ble det som en normal barseltid. Gulsot kan jo selv barn født til termin få ;)

Det er litt uvirkelig at vi har hatt denne lille babyen hos oss i 5 uker allerede. For det første skjønner jeg ikke hvor ukene er blitt av, men det er jo sånn det er å være mamma. Tiden flyr i fra i takt med at barna til stadighet utvikler seg!

Men for det andre så føler jeg at vi overhodet ikke kunne hatt et liv uten Melion. Fra første sekund vi kom hjem med han, så har det føltes så naturlig og det har gått langt over all forventning. Nå hadde jeg ikke forventet noe annet enn at dette kom til p gå veldig bra altså, men man forbereder seg jo naturligvis på at det kan oppstå søskensjalusi osv. Men det føler jeg vi seiler igjennom, uten noen store bølger.

Vi fokuserer på å se hver og en av barna, og vi gir dem også alenetid med oss. Selvom vi er igjennom noen våkenetter og jeg til tider kjenner meg mer sliten, så må jeg bare si at dette er en fryd.

Vi ser allerede mer og mer til samspillet mellom søskena og han. De prater så søtt til han, og er tålmodige slik at det lille nurket får festet blikket mot dem, og får startet kommunikasjonen. Det er så fascinerende å se hvordan han allerede søker kontakt, og det nydelige smilet hans er jeg sikker på at kan smelte fjell! ❤

Norges yngste seksbarnsmor

  • 12.09.2017 - 12:02

Hei på dere, og god tirsdag! Jeg er en rask tur innom for å fortelle dere at i dagens utgave av Se&Hør kan dere lese om meg og mine seks sjarmtroll.

Dagen vår er travel, og jeg har en del småting som skal ordnes. I kveld står foreldremøte for tur! Den siste uken har det vært oppstart i barnehage, to foreldresamtaler og to foreldremøter. Mye man skal delta på, men herlighet så stas det er å følge opp. Jeg kommer innom litt senere i dag for å fortelle dere om helgen vår :D

Jeg må faktisk innrømme at jeg syntes det er litt kult å lese at jeg er Norges yngste seksbarnsmor. SÅ stolt som jeg er av barna mine. Jeg har jo overhodet ikke hatt det som noen hensikt å sette noe form for "rekord" ved å få så mange barn. Dette er som jeg kaller det, en ren lykke. Noen er lykkelige med en til to, for meg; Lykken Er Mange

Dårlig samvittighet

  • 09.09.2017 - 17:15

Nå skal jeg fortelle dere noe litt artig. Visste dere at det går helt fint å ha seks barn, hvor alle de fem eldste vil drive med sitt samtidig som minstemann har økedøgn, og skal henge konstant til brystet? Utrolig hvor "effektiv" man blir som person når man har nok å henge fingrene sine i. Jeg satt meg ned i går kveld, og tenkte over hvor aktiv jeg er i løpet av en dag. Alt fra hvor mange måltider jeg tilbereder, alle lekene jeg rydder opp, hvor mye klær jeg vasker og bretter samtidig som jeg tar meg av barna til en hver tid. Jeg er jo overhodet ikke arbeidsledig, men det har dere nok skjønt. Allikevel hvor bevisst jeg er på hva det er jeg ønsker å vie all min tid til nå, så kjenner jeg på dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å levere innlegg her hver dag.

Jeg vil si takk for tålmodigheten dere lesere har. Jeg lovet dere tidligere at jeg skulle bli flinkere, men jeg innså jo at det ikke er noe jeg kan love når jeg gang på gang fikk erfare at jeg ikke holdt det. Prioriteringene er enkle for meg, barna først. Jeg skulle ønske jeg leverte to innlegg for dagen, men jeg skal være dønn ærlig og si at jeg finner ikke alltid tid til det, og når jeg har tid så har jeg en form for en begrenset formidlingsevne. Det er faktisk noen ganger jeg begynner og skrive, men så stopper jeg opp fordi det kun blir om barna, nyfødt baby og amming. Hvorfor? Jo fordi hverdagen min i aller høyeste grad dreier seg om mine seks små som jeg er så inderlig stolt av ❤

En ny baby?

  • 07.09.2017 - 20:45

Dagen min i dag har mildt sagt vært en ren farte-dag som jeg bruker å kalle det. Først skulle jeg møtt til time hos fastlegen vår i Re sammen med Melion, men etter en natt med gråt, amming, kosing, byssing og enda mer gråt sov vi ut litt på morgenen. Når vi endelig var stelt begge to, og på vei måtte vi snu når vi var kommet oss nærmere Larvik. Jeg hadde da stoppet for å ta han ut av sete sitt fire ganger, gitt han smokken sin og forsøkt og amme han et par ganger. Jeg ble nødt til å snu, og komme oss hjem. Jeg klarte ikke å fortsette kjøreturen når babyen min åpenbart ga meg signaler om at han ikke hadde det noe bra i bilsetet sitt.

På sykehuset ved utskrivning etter fødsel ble vi av en barne-overlege anbefalt å ta Melion med til en kiropraktor som er veldig dyktig med barn, dersom han viste tegn til smerter lignende kolikksmerter. Melion kom veldig raskt til verden, og har trolig derfor fått en påkjenning på kroppen. Jeg har gradvis merket at han har favorisert og ligge med hodet på bare den ene siden, og han har vist økende uro når jeg har lagt han i fra meg.

Det var derfor en stor lettelse når kiropraktoren i dag enkelt og raskt fant hva som har plaget han, og fikk gitt det lille gullet vårt behandlingen han trengte. En stor låsning mellom skulderbladene var det som har gjort at Melion tydelig viste tegn på at han ikke var tilpass.

Som dere vet, jeg setter himmel og jord i bevegelse for at barna mine skal ha det så godt som overhode mulig. Det var derfor ikke et spørsmål for meg om det var riktig å oppsøke en kiropraktor i dag, selvom jeg syntes det hørtes skremmende ut. Det må jo være bra når en overlege anbefaler det, og det fikk vi virkelig erfare i dag. I vognen ligger nå en vakker liten skatt som har sovet snart i fire timer sammenhengende, noe han aldri har gjort før!

Nå skal jeg til å merke en del nye klær til Lone, så vi blogges ❤

Hjertefeilen min

  • 06.09.2017 - 19:04

Da klokken ble 10:00 i dag formiddag møtte vi til time på sykehuset sammen med Lone-Leandra. Hun var veldig klar på hvorfor hun skulle på sykehuset i dag, og vi har de siste tre dagene snakket en del med henne om hva som skal foregå fra i dag til i morgen. Hun har nemlig blitt koblet på en 24-timers overvåkning av hjertet sitt, nettopp for å se hvordan hjertet hennes har det til alle døgnets tider.

Jeg var faktisk litt i tvil på om jeg ville legge ut bilde av henne i dag eller ikke, men det er dette med åpenhet rundt hennes sjeldne hjertefeil jeg ønsker å formidle. Det at hun har en hjertefeil gjør ikke at jeg som mamma ikke stolt kan vise frem bilder av henne. Tvert i mot! Jeg skal sørge for at hun i sin oppvekst vet at hun er bittelitt annerledes enn andre ja, men hun er en helt fantastisk jente. Hun har noen begrensninger ja, men jeg vil styrke hun i alt hun kan.

Da guttene kom hjem fra barnehagen i dag møtte Lone de stolt i inngangsdøren. Hun ville fortelle brødrene sine at hun hadde vært på sykehuset, og at pappaen hennes var snill som hadde holdt henne i hånden. Videre fortalte hun at hun hadde på seg hjertemåleren fordi hun har hjertefeil, og at hun hadde fått et armbånd siden hun var så flink jente. "Hjertefeilen min" som hun med sin vakre lyse stemme uttaler det.

Jeg er spent på om hun vil fortelle om dette når hun kommer i barnehagen i morgen. Nå som hun har sovnet trygt og godt i sengen sin, tok jeg meg rett og slett lov til og sette meg ned for å slippe løs noen tårer jeg har holdt skjult for hun i dag. Alt den lille jenta har vært med på pågrunn av sin hjertefeil. Alt hun i fremtiden må følges opp for. Vil hun noen gang føle seg redd fordi hun er født med en så sjelden hjertefeil? Hun er faktisk den modigste jeg vet om. Så sterk, og unik på sin helt egne måte. Hun er så livsglad og sjarmerende. De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege.

Jeg måtte reise fra babyen min

  • 04.09.2017 - 19:50

I dag fikk jeg virkelig testet ut noe nytt. Denne morsfølelsen er noe av det mest fantastiske jeg vet om, men fy søren så tussete man blir av den også. I dag ble jeg nødt til å reise fra Melion hjemme. Eller, jeg hadde jo ikke trengt det om det ikke var ekstremt viktig for meg å være med Lone på sin første dag i barnehagen.

(Fantastisk å få en snap hjemmefra med bevis på at alt går bra.)

Det var derfor utrolig snilt av min søster Andrea når hun sa ja til å være hjemme her et par timer med Melion og Esthelle, slik at både Niklas og jeg fikk fulgt det lille hjertebarnet vårt i barnehagen. Jeg pumpet meg, og hadde alt klart til tante skulle passe på han. Vet dere, jeg har aldri reist fra en så liten baby før så i dag fikk jeg prøvd det også! Generelt er jeg veldig i mot å reise fra barna mine når de er babyer, og gjør det kun dersom det er høyest nødvendig. Jeg tar meg med andre ord aldri barnefri så lenge babyen ammes. Men, i dag ble det slik.

Jeg var veldig spent, men allikevel var jeg fullstendig avslappet. Det er ikke hvem som helst som hadde fått ha ansvaret for barna våre, og jeg kan vel si at det er vel ingen andre enn Tante Andrea som hadde fått passe Melion nå som han bare er tre uker gammel. Takk for at vi har deg Andrea. Du betyr kjempe mye for oss!

På reisefot alene med alle seks barna ❤

  • 03.09.2017 - 13:24

Kalenderen viste Lørdag 02.09, nøyaktig tre uker siden fødsel. Da Niklas var reist avgårde på jobb, ble alle seks barna og jeg sittende og spise en lang og god frokost sammen. Noah og Milian sørget for at stearinlys på bordet ble rigget klart slik at jeg fikk tent lys for det må man nemlig ha når man koset seg! Adriel hjalp til og dekke på imens Lone satte pålegg og brød på bordet. Esthelle satt opptatt med dupplo på kjøkkengulvet og Melion lå i bæreselen på meg.

Vi hadde ingen planer da vi startet dagen i går. Jeg ba barna komme med forslag til hva vi kunne finne på, og det var et av de første forslagene som kom frem så ble avgjørende til hvordan vi skulle tilbringe lørdagen vår sammen. Milian foreslo at vi skulle spise ferdig, stelle oss, pakke en sekk med drikkeflasker og litt niste og reise oppover til Valdres kun for å overraske barnas oldefar som de kaller for Bebbe. De mente at det var på tide at de skulle få vise frem den nye lille minstebroren sin.

Som dere vet, jeg er svak når barna kommer med slike omsorgsfulle påfunn. Sekken ble pakket, seks barn ble stelt, og vi la ut på en nesten fire timers kjøretur hver vei. Noen stopp på veien hadde vi både opp og ned, mat-pauser og tissepauser ble også nødvendig.

Etter å ha gledet en overrasket oldefar tok vi turen til barnas bestemor (moren til Nik) som hadde fyrt opp grillen og lagd deilig ostekake til vi kom på besøk. Jeg valgte å kjøre nedover på tidlig kvelden, nemlig for at barna kunne sove en del på veien hjemover.

Det første de fortalte Niklas om da de våknet i dag var hvor overrasket Bebbe var blitt, og de viste frem bilder fra i går.

Selv kjente jeg i går kveld at jeg er i veldig god form. Reisen og generelt det å ha alle seks barna alene bare tre uker etter fødsel er ingen problem. Jeg satt nærmest og smilte hele veien hjem i går. Tenk at noe så lite som det vi gjorde i går, kan glede et annet menneske så mye. Og selvfølgelig var det stad for oss alle at Melion fikk sitt første møte med oldefar.

Jeg har blitt så modig!

  • 31.08.2017 - 19:31

HVA i alle dager er det vi har gjort? Hva har vi begitt oss ut på nå? Kommer dette til å gå bra? Hva med hjertet? Får hun hvilt nok? Får hun i seg nok mat?

......... Tankene er mangfoldige her i dag. Vi har nemlig søkt barnehageplass til Lone-Leandra Miracle, og hun har fått plass i samme barnehage som Adriel og Milian. Først av alt spør jeg meg selv om hvor tiden er blitt av, så spør jeg meg om igjen og om igjen om jeg er klar for dette. Jeg vet jo at Lone er det, men er jeg klar for å sende ansvaret over henne fra meg op dagtid? Jeg lander på at sammen med en barnehage som oser kvalitet og gode verdier, så skal jeg lære meg dette. For hjertebarnet mitt så skal jeg fortsette å styrke henne for alt hun kan, og glemme litt det hun ikke kan. For det er ikke viktig. Det viktigste er å la henne få et godt liv, og fokusere på alt det positive!

Ikke trenger jeg lengre å sende avgårde guttene til barnehagen, hvor jeg blir stående igjen hjemme sammen med en bestemt liten frøken med tårer på kinnene. Hun har en stund vært klar for å reise i barnehagen sammen med brødrene sine, men vi har holdt igjen. Vi har beskyttet henne mot bakterier, og vi har gjort alt etter hva som faktisk har vært hennes eget beste. For oss så er det forståelig, men for en liten jente på 2,5 år som ønsker å være med de andre barna så har det ikke vært lett å forstå.

Tidligere har det vært fullstendig uaktuelt å ha henne i barnehagen. Selvom det nå blir korte dager, og vi kan styre selv i forhold til fri osv. så føles det faktisk riktig å la henne få utfordre seg med andre barn. Det kan hende det går over all forventning, men det kan også hende vi ender opp med å måtte ta henne ut av barnehagen igjen. Det kan fort bli annerledes når høst/vinter kommer, og sykdommene også kommer på løpende bånd. Jeg og Niklas vet med hundre prosent sikkerhet at vi har funnet en perfekt barnehage, og det er nok det som gjorde at vi turte å søke plass til henne nå. Vi er utrolig takknemlig for at de klarte å tilby oss en plass for det skjøre lille hjertebarnet vårt, for noe annen barnehage hadde vi ikke vurdert engang.

Nå er de fem eldste i drømmeland, og Melion ligger på magen og trener nakken sin på pleddet sammen med Niklas. Jeg skal bestille en del nye klær, ulltøy osv. til den nye BARNEHAGE-jenta vår. Man trenger jo dobbelt opp av en del når man går i barnehage.

Tenk at vi har blitt så modige. Lille skjøre hjertebarnet vårt!❤

Utfordringer i foreldreskapet

  • 30.08.2017 - 20:22

God onsdagskveld, her hjemme flyr dagene bare i fra meg. Jeg gjør ikke annet enn å være mamma, stelle hus, og lage mat.

Vet dere at noe av det beste ved å være mamma er at det er ikke en dag som er lik andre dager? Hver dag skjer det noe nytt, enten barna har lært seg noe nytt eller en ny prøvelse står for tur. Nytt for oss nå er jo også at eldstemann kommer hjem fra skolen med lekser, og både Nik og jeg er like engasjerte og tar del i leksetiden. Det sier seg jo selv at med seks barn så kan overhode ingen dag bli lik andre dager.

Det siste døgnet har Niklas og jeg fått kjenne på noen nye følelser som vi aldri har kjent på før. For jo, vi sendte nemlig husets eldstemann avgårde på overnattingstur med klassen sin fra i går til i dag. Og jeg skal spørre dere; HALO, skal man virkelig alltid vært SÅ ufattelig redd for at noe skal skje barna, eller kommer vi til å lære oss å senke skuldrene, om ikke helt men i hvert fall litt???

Jeg syntes jo vi har blitt veldig flinke bare den siste måneden, men det skal nevnes at det har mye å si at vi er så fornøyde og tillitsfulle til både den nye barnehagen til Adriel og Milian og skolen Noah har begynt på!

Jaja, jeg var jo våken noen ganger i natt for å amme Melion, og naturligvis ble jeg liggende våken og tenke på hvor tøff Noah har blitt som ville være med på overnatting ute i naturen. Vi ble liggende lenge i går kveld og snakke om hvor stolt vi er av eldstemann som faktisk er med på å utvikle oss som foreldre også. Den første vaksinen, den første tannlegetimen, den første skoledagen osv.

Nik og jeg var så hysteriske her i går at vi hadde noia for at "hva om han går i søvne" osv. Ok, vi er nok bare som andre foreldre. E K S T R E M T redd for at noe skal skje med et av barna våre. De er jo trossalt det kjæreste vi har

Niklas og jeg har tatt et stort valg

  • 30.08.2017 - 10:21

Det har vært noe for meg som har vært helt uaktuelt gjennom hele svangerskapet. Så fort tema ble bragt på banen fornektet jeg og ble opptatt med noe annet, kun fordi at det var noe jeg ikke ville ta en beslutning ved på daværende tidspunkt.

Det endret seg brått den dagen Niklas hentet hjem Melion og meg fra barsel. Personlig for meg så har dette vært et stort valg å ta, for andre hadde det kanskje vært annerledes

Jeg innså at vi ble nødt til å selge vår gode VW Sharan, som jeg faktisk føler jeg har et forhold til. Vi kjøpte den ny, og den er så trygg og solid for oss å kjøre rundt med barna i. Noe mer trygg bil får man faktisk ikke. Alle fem setene baki har ISO-fix og bilen er konstruert på den måten at man sitter like trygt uansett hvor i bilen man sitter.

Brått bestemte vi oss for at vi beholder Touranen med syv seter, og har bestemt oss for å selge vår Sharan siden vi må kjøpe en litt større bil slik at vi alle åtte kommer oss avgårde sammen i en bil. Vi har kikket på den nye multivan, men jeg kvier meg litt for å kjøre en så stor bil kjenner jeg!

Det er mye mulig jeg var litt påvirket av barselstiden, men tårene mine rant da vi kjørte til Autobudget i Porsgrunn for å levere den. Vi ble anbefalt å la et seriøst firma ta seg av salget for oss, så vi selv slipper å styre med bilsalg.

Klikk HER for å se annonsen og flere bilder av bilen vår. Tips gjerne venner og bekjente dersom dere vet om noen som er på utkikk etter en trygg og god bil!

Det har skjedd noe spesielt

  • 28.08.2017 - 19:13

Den siste uken føler jeg det har skjedd noe helt spesielt. Ikke bare festet Melion blikket mot mitt allerede da han var to dager gammel, men nå kommuniserer vi. Rekker jeg ut tungen så gjør han det samme. Smiler jeg og snakker til han kommer det nydeligste lille smilet frem. Jeg føler at dette er like spesielt som det har vært med hver og en av de fem eldste barna, og det er like betydningsfullt for både Melion og meg.

Det er ganske artig å tenke tilbake til da jeg "bare" hadde et barn. Da jeg gikk gravid med andremann husker jeg at jeg spurte både Niklas og svigermor om jeg kunne få like mye kjærlighet til enda et barn. Jeg elsket jo det lille mennesket i magen også men kunne det liksom gå an å elske flere så høyt som jeg elsker Noah?

Jeg fikk svaret på det umiddelbart i det øyeblikket jeg fikk Milian på brystet. Og slik har det vært for hvert av barna jeg har født. Morskjærligheten er så stor, sterk, solid, og den bare vokser. Jeg føler meg velsignet som får lov til å kalle meg for mamma til seks barn, og jeg er veldig takknemlig for all den kjærligheten som gjør meg så lykkelig.

En hyggelig Babyshower

  • 27.08.2017 - 20:24

I dag har jeg hatt en veldig fin og avslappende søndag hvor jeg har fått sovet lenge etter en ordentlig "amme-natt", jeg fikk frokost på sengen, koset meg med barna, og vært i babyshower før jeg nå skal avslutte kvelden med Rosenborg kamp på TV.

Det var dags for å overraske Therese med en hyggelig babyshower i Larvik i dag, noe som var riktig så koselig. I tillegg til foreldrene selv, så er vi mange som venter spent på den lille prinsen som kommer i oktober💙

De fem eldste har lagt seg for kvelden, og kveldsroen har funnet plass i heimen her. I morgen starter en ny uke, med både barnehage og skole. Jeg har i tillegg en del planer denne uken, så jeg ser for meg at det blir en delvis travel uke. Nå har jeg fått satt meg godt til rette i sofaen, med en trett liten minstebror på brystet.💙

Uka vår med besøk av Se&Hør

  • 26.08.2017 - 14:04

Jeg er ikke noe flink til å prioritere oppdateringer her om dagen, men jeg vil bli flinkere. Når jeg sier vil, så betyr det at jeg ikke kan garantere at jeg får det til, men vil gjøre et forsøk. Når jeg nå har blitt mamma for sjette gang, så betyr det også at jeg har travle dager. Jeg stor koser meg, og er helt oppslukt i barna. Den gleden de stråler, søskenkjærligheten og samholdet er vanskelig å sette ord på, man må liksom oppleve det.

Denne uken har vært betydningsfull, minnerik og generelt en veldig fin uke for oss alle åtte. Vi hadde også besøk av Se&Hør her en dag, så dere må gjerne lese artikkelen om oss når den kommer ut, så får dere se resultatet av hvordan det var å slippe fotograf og journalist inn i huset vårt klokken 08:00 om morgenen ;) Barna syntes det var kjempe gøy, for de har jo vært med på dette noen ganger nå.

I går kveld hadde vi super koselig middagsbesøk av godeste Therese og Jan Erik. Niklas vartet opp god mat og vi hadde en hyggelig kveld. Nå står det litt rydding og trilletur på agendaen, før vi får nytt besøk i kveld. Jeg håper dere alle har hatt en fin uke, og får en fin lørdag :D

(Club sandwich med kylling)

Skolestart og dåpsplanlegging

  • 23.08.2017 - 19:06

God kveld til dere, og god onsdag! Dagene fyker avgårde raskere enn raskest, så nå er det bare å holde tungen rett i munn.

På mandag hadde vi skolestart, og det går jo utmerket. Jeg må pent innrømme at en god dæsj barselhormoner og stolt-mamma følelsen er en ufattelig dårlig kombinasjon. Spesielt når ens eget barn er gått fra barnehagebarn til skolebarn. Jeg sto med tårer i øynene, og måtte bite meg selv i leppa for å ikke la tårene renne. For jo, det var nok så trykk at hadde jeg latt barseltårene preget av morsfølelsen ta overhånd hadde det vært som på tegnefilm; tårene hadde nok stått i stråler!!

Uansett, vi kom oss i gang med skolestart og stas er det. I dag har jeg søkt om dato for dåp, og startet planleggingen for fullt. Nei, her i huset har vi ikke tid til å ligge på latsiden. Tradisjonens tro, barnet skal døpes innen det er tre måneder. De fem eldste er døpt tidlig, og det samme skal Minstebror.

Jeg merker jo at det er mye som skal planlegges og organiseres, spesielt når jeg legger så mye i det. Jeg har sommerfugler i magen når jeg sitter med planleggingen, og gleder meg veldig til en perfekt dag for oss. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle hva slags planer som er i boks, og ikke minst når minstebror skal bli døpt i den kristne tro❤

24 år - livet som seksbarnsmor

  • 21.08.2017 - 13:25

Nå har det gått hele ni dager siden fødsel, og jeg stolt kan kalle meg seksbarnsmor. Jeg tenkte at jeg nå vil bruke litt tid på å fortelle dere hvordan jeg har det etter fødselen.

Ammingen går så det suser og hverdagen vår er i gang for fullt. Denne uken starter fotballtrening opp igjen for guttene mine også, så stas er det! Dere vet at det fort kan bli litt klisje, det kan bli litt "sveve på en rosa sky" og lignende? Jeg må bare kaste inn håndkle og innse at det nok en gang må bli en slik oppdatering når jeg skal beskrive livet mitt.

For FY SØREN for er liv jeg har!! Jeg er så stolt over hvem jeg er blitt, hva jeg har fått til, den mannen jeg deler livet mitt med, og ikke minst hva vi sammen har skapt. Det å bli mamma for sjette gang er helt fantastisk. Det innebærer selvfølgelig også en del våken-tid om natten, i form av amming og bleieskift. Dette føles så naturlig, nydelig og meg. Rett og slett føles det som meg, June-Maria! Jeg er så trygg, lykkelig og stolt i rollen som mamma til Milian, Lone, Adriel, Noah, Melion og Esthelle.❤

Håper dere har en fin mandag, følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange

Jeg avslutter dette innlegget med å dele bilde av vår aldeles nydelige minstebror, Melion-Marchelius.💙

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no