24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Datoen for igangsettelse av fødselen

  • 24.07.2017 - 19:53

Vi har diskutert det litt frem og tilbake her hjemme, om vi skal dele datoen som er satt for igangsettelse av fødselen. Vi fant ut at siden jeg har så utrolig mange gode lesere som heier på meg 365 dager i året, så skal jeg la dere få vite datoen som er satt.

Det vi foreløpig vet er at dersom han holder seg inne så lenge som vi ønsker, er planen at jeg skal settes i gang tjuefemte august. Jeg har altså da kommet meg rett inn i uke 37, noe som da regnes som innenfor termin.💙

(Digger dette bilde hvor linselusa i bakgrunn er veldig fornøyd med å vite at lillebror kommer til verden innen den dagen)

Derfor føder jeg for tidlig

  • 23.07.2017 - 19:40

God søndagskveld til dere lesere, jeg sitter i skrivende stund ute på verandaen og nyter litt sol og den nydelige utsikten over Skien by. Niklas står og griller noen spyd, imens potetene steker i ovnen. Barna sovnet raskt i dag, noe som er et tegn på at de har fått herjet relativt bra fra seg i godværet!

Jeg får av og til spørsmål av noen av mine lesere, om det er en grunn for at jeg aldri har gått til termin før. Det er ingen "årsak" eller påvist svikt i livmorhalsen min som tilsier at jeg føder prematurt. Det eneste vi vet er at i svangerskapet med Milian som kom i uke 35, hadde jeg GBS infeksjon. Trolig kan det ha vært årsaken til at han kom for tidlig. Legene mener at årsaken til at Lone kom i styrtfart i uke 34 er fordi hun har en hjertefeil og kroppen min signaliserte med å få henne trygt ut i tide. Med Esthelle hadde jeg på nytt fått påvist GBS infeksjon, så da det forekom premature rier i uke 34, ble jeg satt i gang ved at de først ga meg antibiotika for så å kneppe vannet mitt. Hun kom da til verden i en voldsom rakettfart.

Denne gangen er det ikke påvist noe infeksjon eller noe annet som skal forklare hvorfor jeg allerede har vært innlagt med premature rier. Det eneste vi vet er at stress kan fremskynde en fødsel, så nå har jeg bare koblet av fra absolutt alt, i håp om å få gå gravid lengre.

En annen ting som er snakket litt om er at min kropp muligens ikke "trenger" å gå til termin, altså til uke 37+ da jeg har født sterke, ernæringsdyktige premature barn. Kanskje bruker min kropp bare litt kortere tid på å ferdigstille barna mine. Det er nødvendigvis ikke noe fasit svar på hvorfor noen går på overtid, og hvorfor noen føder litt for tidlig.

En annen ting jeg kan svare litt på til de som lurer, er årsaken til at jeg har fått en dato for igangsettelse. Denne gangen har jeg som de to siste svangerskapene fått en dato for igangsettelse av fødselen av den årsak at jeg føder styggfort. Jeg kjenner ikke åpningsriene mine, og merker ikke særlig tegn til at fødselen er på gang før sånn rett før babyen skal presses ut. Da blir jeg kastet rett inn i det, og da kommer barnet på det stedet jeg er på den tiden. Om det hadde vært på butikken, hjemme, i bilen eller uansett hvor, så hadde det vært veldig ukontrollert for både babyen og meg. Det er derfor satt en dato for tidlig igangsettelse, med bakgrunn av hva som skal være det tryggeste for babyen og meg. Det er derfor veldig betryggende å vite at sykehuset nå kjenner min journal og er veldig på vakt. Jeg følges veldig tett opp i håp om å kunne oppdage noe tegn på endring, men det er ikke mye tegn kroppen min gir før jeg sitter med et ferskt lite nurk i armene mine.

Konkurranse; hvilken dato kommer minstebror til verden?

  • 23.07.2017 - 16:45

I dag har vi vært ute hele dagen, og utnyttet det fine været til det fulle, og imens guttene og jeg satt i "hytta" til guttene i skogkanten her fant vi ut at vi skal kjøre en konkurranse på bloggen til mamma. Vi trekker en vinner, som får tilsendt en gave fra oss til en verdi av 500 kr.

Vi hadde en lignende konkurranse i forbindelse med fødselen til Esthelle også, og siden det var så mange som syntes det var artig og gjette på hvilken dag hun kom til verden, så kjører vi igang en konkurranse også denne gangen. Vi vet jo at vi har han ute innen en viss dato, men den har vi valgt å holde for oss selv. Selv har jeg gjettet at June føder 3.august, selvom jeg selvfølgelig håper hun går gravid med gutten vår lengre.

Terminen vår med minstebror er 15.september, så når tipper dere han kommer ut og beriker familien vår? Til litt informasjon så ble Noah født i uke 38, Milian i uke 35, Adriel i uke 38, Lone i uke 34 og Esthelle i uke 34 :)

Legg igjen navn og E-post adresse i kommentarfeltet, sammen med datoen dere tror Melion-Marchelius blir født :D

Gjesteinnlegg: Niklas om papparollen

  • 23.07.2017 - 11:41

God søndag til dere alle. Niklas her, og jeg har tatt litt styring over bloggen i dag. June sier ofte til meg at jeg står fritt til å dele litt tanker og erfaringer fra farsrollen, så nå tenkte jeg at jeg vil fortelle dere litt om hvordan det er å være pappa til mange barn.

Fra den dagen man får vite at man skal bli far så forandrer mye seg, og man får et helt annet fokus. Plutselig kom det et og til og med flere mennesker til verden, som jeg har fått være med på å skape. Jeg har alltid tenkt over hvordan pappa jeg ønsker å være for mine barn, og hvordan jeg ikke ønsker å være.

Mine verdier som far sier at en grobunn av kjærlighet er noe av det viktigste jeg kan være med på å gi mine barn. Det at guttene og jentene mine alltid kan regne med meg, og at de aldri skal føle at de ikke kan komme til meg med hva som helst er noe jeg vil ha fokus på i deres oppvekst. Jeg vil være en som lytter, veileder og gir råd på veien. Kanskje må jeg også være den litt "kjipe og strenge" pappaen også, men det er vel noe vi alle foreldre til tider må være? Man tenker alltid som forelder at man ønsker å verne barna sine og beskytte de mot alt vondt her i verden, og det har June og jeg snakket en del sammen om. Vi er kanskje litt i overkant hysteriske for våre barn, men det er jo kun fordi vi har et stort ønske om at de ikke skal rammes av noe. Uansett hvor inderlig mye vi ønsker, så vil det jo skje at vi ikke alltid kan klare det. Ingen foreldre kan det, så våre forventninger til oss selv på dette temaet er noe vi har reflektert over.

Nærmest hver eneste dag hvor vi er på badet og steller oss sammen, så får jeg det samme spørsmålet fra de tre guttene mine, "Ey pappa, kan vi få sånn sveis som deg?" eller "pappa, kan jeg også ha på meg en sånn skjorte med vest, sånn som du har?"

-De setningene, de ordene, de nydelige stemmene til de små kroppene som ser på MEG som et forbilde, de er helt fantastiske. Det er faktisk en følelse som er litt ubeskrivelig. Jeg har ikke bare et barn, men jeg har mange. Jeg har flere som ser opp til meg og de små tingene jeg gjør i hverdagen. Det finnes jo ikke tvil om at jeg føler meg både stolt og lykkelig, men jeg føler samtidig et stort ansvar. Den jeg er, og det jeg gjør er med på å forme våre barn.

Lone har den siste tiden bestemt seg helt for at det er jeg som skal ordne håret hennes, men siden jeg ikke er dreven på det området enda så har vi funnet ut at en strikk på toppen, og en spenne foran er noe som er godkjent nå. Jeg sa det til June senest i går kveld, at jeg får lære meg å flette hår, slik at jeg har noe å bidra med for jentene mine også, og ikke bare guttene som krever en klase voks i sveisen.

Sammen har June og jeg funnet ut at jobben vi gjør i foreldreskapet vårt, ved å naturlig gi barna våre en grobunn av kjærlighet, elske dem, og gi dem en oppvekst med rutiner og trygge rammer, er årsaken til at våre barn er noen fine, trygge og livsglade barn. Hver kveld bruker vi en typ 15-20 minutter på sengen, hvor vi snakker om dagen vår. Kanskje har vi hatt noen utfordringer, og vi blir enige om hvordan vi skal løse det og det, eller kanskje ligger vi å mimrer med smil om munnen, etter alle dagens gullkorn. Vi trenger liksom å avslutte kvelden sammen med å snakke sammen om dette vi begge føler at vårt liv dreier seg om nå, nemlig barna våre.

Som vi av og til sier før vi gir hverandre et nattakyss og sovner inntil hverandre; Lykken Er Mange <3

Lone-Leandra Miracle: "Pappa MIN, jeg elsker deg"

En omsorg jeg aldri har følt

  • 22.07.2017 - 21:31

Nå som alle mine fem skjønne ligger og sover i hver sin seng, vil jeg bruke noen minutter på å skrive ned noen ord til dere lesere. Dette blir kanskje litt lignende en dagbok for meg selv, men jeg har lyst til å dele dette med dere.

Ved siden av meg i skrivende stund sitter Niklas helt oppslukt i Lone sitt stæsj. Hun spurte nemlig om Niklas kunne lage FIRE armbånd til hun våkner i morgen. Tre rosa og et lilla.

Som avtalt, så jobber han på her for å innfri prinsessen vår sitt ønske. Ok, nå kom det litt tårer bare av å skrive om det. Jeg føler at jeg er så vanvittig heldig som har Niklas ved min side nå. Han har virkelig stilt opp for meg på en helt spesiell måte de siste månedene, kun for at jeg har trengt han litt ekstra. Han er helt unik med barna våre. Tålmodig, rettferdig og kjærlig. Jeg ser det så godt på barna, at de virkelig elsker pappaen sin like mye som jeg elsker han.

De siste dagene nå når det har vært så viktig at jeg ikke løfter på barna, eller gjør ting som kan fremskynde kynnere, så har han vært vanvittig omsorgsfull. Han er der til en hver tid, og er veldig flink til å spørre meg om det er noe jeg trenger eller ønsker hjelp til. Selv ikke det å henge opp en klesvask eller støvsuge er noe jeg får lov til å gjøre her hjemme nå. En annen ting jeg er ufattelig bortskjemt med, er at han masserer meg i søvne hver eneste kveld. Kun for at jeg skal sovne godt om kvelden, og for at jeg skal være avslappet og ha det bra. Jeg har aldri følt at noen har hatt slik omsorg for meg, slik som jeg føler at Niklas har for meg. Han får meg virkelig til å føle meg som en prinsesse.🌸

Fødebagen er pakket og klar

  • 22.07.2017 - 15:00

Nå har jeg endelig fått tatt meg tid til å pakke fødebagen. Etter litt motivasjon fra Niklas, som hadde et snev av panikk for å ikke ha fått med seg alt jeg ønsket da vi hastet inn på føden her om dagen.

Jeg har denne gangen også pakket en del ekstra, men det syntes jeg er veldig praktisk med tanke på at jeg vet at jeg fort kan belage meg for noen dager ekstra på sykehuset, siden det er truende prematur fødsel. Det er egentlig litt kjedelig å tenke at han kommer prematurt, og pakke der etter.

I baggen min har jeg med behagelige klær som kortbukse, trøye, nattkjole, cardigan, sokker, pysjbukse, shorts, sandaler til å gå inne med, og et par sandaler til å dusje med. Såper er pakket ned, og toalettsakene mine tar vi med oss når vi reiser hjemmefra. Har med meg gode truser, og naturligvis godt med ammebh'er. Har også med ullinnlegg og brystsalve. Jeg er avhengig av lipsyl og håndkrem på barsel, siden luften er så tørr på sykehus. Drikkeflaske til fødselen og dagene på barsel er også gull verdt! Siden brystpumpene på sykehuset ikke fungerer på meg, har jeg denne gangen også tatt med meg min egne elektriske som fungerer effektivt. Nå er det jo ikke sikkert jeg trenger den, men om han kommer prematurt så kan det fort hende at han ikke er så sterk ernæringsmessig med en gang, så det blir nødvendig med pumpe for å få igang en ordentlig produksjon.

Når jeg ser over klærne er det akkurat som det er noe kjekt jeg har glemt, men klarer ikke plassere hva det er. Jeg har også med noe til alle de fem eldste barna, men det skal jeg fortelle om i eget innlegg.

Til lillegutt har jeg med en del klær i størrelse 44-50, og en del ull klær. Har også med et pledd og et par ammekluter. Luen han skal ha på seg rett etter han kommer ut av magen er også pakket og klar! Jeg har nok i overkant mye med, men det er litt slik jeg er som mamma. Mye heller alt for mye, enn for lite. Smokkene hans kokte jeg i går kveld, så de er sterile og ligger innpakket og klare.

Jeg får så sommerfugler i magen av dette, for nå kan vi vente han når som helst 💙

Forandring i planene

  • 20.07.2017 - 21:09

I ettermiddag har vi koset oss maksimalt, og vi tok oss en tur bort på en strand her i nærheten, hvilket som barna syntes var helt topp! Jeg har holdt meg veldig i ro i dag, og Niklas har virkelig passet på at jeg ikke har tatt noe løft, og unødvendige belastninger. Vi skulle jo egentlig reist avgårde på sommerferie i dag, før barna skal litt på sommerferie hos besteforeldrene i Valdres neste uke. Det er ingen tvil om at de gleder seg til det, og utrolig nok hadde barna forståelse for at vi ikke kan reise avgårde når det er så usikkert i forbindelse med minstebror i mammas mage. Ikke verst at de syntes det var helt greit å droppe en ferie. Vi har blitt enige om at vi skal finne på litt artige ting i helgen, og bruke masse tid sammen. Foreldrene til Niklas har tatt seg ferie slik at det passer seg at vi har noen på vakt og klare til å stille opp når fødselen braker løs.

Selvom det blir en rolig sommerferie i år, så er barna fornøyde så lenge de har oss voksne så tett rundt seg, og besteforeldrene skal være så mye sammen med oss. Det blir jo naturligvis litt farting, men da i nærheten :) Snart skal vi ha tilvenning i ny barnehage, noe Adriel og Milian gleder seg veldig til. Noah skal begynne på skolen, noe som også er veldig spennende. August blir med andre ord en spennende måned for familien vår❤

Vi fikk masse herlige blinkskudd av barna i dag, men med tanke på deres personvern vil jeg ikke legge ut mangt av bilder av dem i badetøy ;)

En oppdatering fra føden

  • 20.07.2017 - 18:32

Hei på dere, og takk for alle lykke ønskningene jeg har fått etter at jeg la ut en liten video på Instagram @Lykkenermange, fra føden i natt!

Plutselig etter jeg hadde oppdatert bloggen i går kveld, var det i full fart inn på føden. Jeg kjente et lite snev av panikk, for selvom vi har alt klart, så er ikke JEG klar for å føde helt enda! Haha. Blir man egentlig det før det braker løs? Det så ut til at fødselen var ordentlig i gang, med premature rier og spørsmål om vannavgang. Dose to med lungemodning fikk jeg i natt, så det føles veldig betryggende at han nå har begge dosene, og at de har snart full effekt!

Alt ser ut til å ha stoppet helt opp foreløpig, noe Niklas og jeg er veldig takknemlig for. Nå skal vi kose oss veldig med barna, og jeg føler at jeg aller helst vil tilbringe all min tid med de fem eldste, og fokusere det lille ekstra på dem nå, før jeg skal føde. Kommer han prematurt så blir det jo naturligvis noen dager på sykehuset, noe som også betyr at for barna så blir mamma borte fra dem. Selvom vi lengter etter å møte den lille skatten vår nå, så er det veldig tidlig om han kommer nå i uke 32, og med en estimert vekt på 1850 gram så har han det uten tvil best i min mage. Nå har det vært sånn med de siste fødselene mine, at jeg får et lite varsko-tegn før det virkelig braker løs. Blir det sånn denne gangen også?

Vi kniper igjen, og håper at han holder magehuset enda noen uker til. For hver dag som går, så hjelper det lillegutt til å bli en sterk liten gutt 💙

Nå er fødselen like rundt hjørnet

  • 19.07.2017 - 19:31

God kveld til dere!

Fy søren, i dag har vi hatt en ordentlig koselig dag med riktig godt vær. Det aller meste av dagen er tilbragt ute, og barna storkoser seg. Jeg har også vært en tur på sykehuset i dag, og siden jeg har tre premature fødsler i journalen min, jeg føder så vanvittig fort og jeg har allerede begynt med en del tegn på at kroppen forbereder seg til fødsel, ble det i dag bestemt at jeg ble sendt opp på føden for at den første dose med lungemodning skulle bli satt. Jeg skal tilbake i morgen for dose nummer 2. Dersom det er økt risiko for at barnet fødes før uke 33+6 er det viktig at lungene til fosteret modnes ved hjelp av denne sprøyten.

I dag er det 12 dager til jeg er i uke 34+0, og vi har hatt som mål å komme til 1.august, dagen jeg altså er inne i den påbegynte uke 35. Hver eneste dag jeg klarer å holde han inne ser vi på som en ordentlig bonus. Det har nå virkelig gått opp for meg at fødselen er like rundt hjørnet.

Jeg er av typen som kunne gått på overtid tror jeg, for jeg elsker å gå gravid. Samtidig så er det jo noe med denne prosessen jeg er inne i, med erfaringene om hvor fort kroppen går i fødsel, så må jeg jo forberede meg på å kunne få prinsen vår for tidlig. Det er egentlig helt surrealistisk å tenke på, for normalt går man og gleder seg til termin og man vet liksom sånn ca. når man kan vente babyen. Jeg følges så godt opp, og alle forbereder meg på at aller høyest sannsynlig så møter vi gutten vår prematurt. Selvom vi har en tidlig dato for igangsettelse, så er jeg klar over at jeg denne gangen heller ikke kommer til den dagen. Både Lone og Esthelle skulle settes i gang i overgangen av uke 36/37, men dit kom vi ikke!

Jeg begynner å glede meg til møte med han, men går samtidig med et håp om å komme lengst mulig. Jeg håper at vi kommer så langt at Melion er så sterk at han kan ammes med en gang, og at vi får en tidlig hjemreise. Selvom vi har et livlig hjem med fem små barn, er det for meg veldig godt å komme hjem til Niklas og alle de andre barna mine. Jeg skal skrive et eget innlegg om hvordan det første møte barna skal få ha med lillebror er planlagt, og hvordan vi syntes det er best å gjøre det når de får sitt første møte med babyen vår. Jeg kjenner at det kribler i magen bare av å skrive om det, for jeg gleder meg sånn til at de skal få møte det lille menneske vi venter så enormt mye etter nå❤

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook siden min HER.

Oppdatering gravid uke 33

  • 19.07.2017 - 10:50

♦TERMIN

15.september 2017

♦UKE

Nå er 79,5% av svangerskapet fullført, og vi er i gang med uke 33 da jeg er 32+2.

♦IGJEN TIL TERMIN

57 dager.

♦KJØNN

Gutt

♦NAVN

Melion-Marchelius♥

♦ TRIMESTER

Tredje og det siste trimesteret

♦NESTE KONTROLL

I dag, 19.juli

♦VEKTØKNING

Nå er jeg på -2 kilo i fra startvekten min. Forventer opp et par kilo til før fødsel!

♦AKTIVITET

Vanvittig mye. Lille gutt sover en del nå, og vugges i søvn når jeg er aktiv. Så fort jeg setter meg ned våkner han. Når Niklas snakker til magen blir han spinnvill, og har virkelig bevist at han kommuniserer med pappaen sin. De leker en type «poke» lek på magen min 😊

♦PLAGER

Hmm.. Veldig lite plager. Kroppen forbereder seg til fødsel, det er det ingen tvil om. Modningsrier og nedpress de siste dagene.

♦HUMØR

Jeg tror jeg vil si at jeg opptrer som en liten Gladlaks om dagen. Det er vel ikke noe som er bedre enn det?

♦CRAVINGS

Jepp, på den lilla Go’morgen Yoghurten, og puffet havre i melk med sukker på.

♦HODE NED

Nå har han faktisk ligget ned med hodet noen dager, men jeg er fullstendig klar over at han turner rundt til både seteleie og hodeleie om han vil det.

♦MELK I BRYSTENE

Masse verdifull råmelk er på plass.

♦SYKEHUSBAGGEN

Ja det var den da.. Har handlet inn det som skal med i den, og fant frem litt i dag. I morgen skal jeg pakke den klar!

♦FØDSELSFORVENTNINGER

For å være helt ærlig har jeg ikke noe andre forventninger enn at jeg vet at det kommer til å gjøre vanvittig vondt. Jeg gleder meg veldig til øyeblikket vi får den lille gutten vår ut, og til at søskena skal få møte han for første gang.

♦HØYGRAVID

Nei, men jeg føler meg som det. haha

Enda et steg nærmere fødsel

  • 17.07.2017 - 16:07

I dag har vi vært relativt effektive her hjemme. Barna og jeg har sammen gjort klar lekegrinden til minstebror, og fått vasket en maskin med bare ulltøy til han. Niklas har montert den nye vuggen hans, og fått gjort slike ting som er litt tyngre for meg! Nå er alt av klær nyvasket, strøket, brettet og lagt på plass. Jeg fikk for meg at fødebagen må pakkes nå, så det skal jeg få prioritert før vi reiser avgårde på ferie igjen. Jeg skal også komme med en oppdatering fra svangerskapet, så følg med om dere vil få med dere det :)

I dag har vi også ryddet opp i alle lekene i kjellerstuen vår, og Gud bedre jeg må fortelle dere!

Jeg visste jo av erfaring at om lekene til barna begynte å bli litt "kjedelige" så har det bare vært å pakke de ned, forså å ta de opp igjen ved en senere anledning. Vi fant frem så mye leker av diverse interesse her i dag, og Lone har nå fått bli oppgradert fra å være kaptein Sabeltann's byssegutt Pinky, til å få egen sabeltann kostyme. Ivrige har de nå lekt sjørøvere i langt over en time, utkledd som tre sabeltann, en langemann og minstefrøkna Esthelle har fått innta byssegutt kostymet! Kjekt å være bare et år gammel, utkledd som byssegutt, men på toppen av det hele fire storesøsken som aktiviserer og drar henne med i leken. Er det rart barna er tidlig ute i utviklingen når de hver eneste dag stimuleres av oss voksne og i tillegg hverandre? Absolutt en fordel med å være mange søsken!! ❤

Våre utfordringer med mange barn

  • 16.07.2017 - 10:15

Niklas og jeg får av og til spørsmål om vi har noen utfordringer ved det å ha "mange" barn. Vi lot dette bli et tema for oss, og reflekterte litt rundt nettopp dette, siden vi klør oss litt i hodet når vi får spørsmålet. Hva ser vi på som utfordringer ved å ha mange barn? -Det skal vi svare på nå.

For oss så er jo hverdagen vår lagt opp til _Livet med seks barn_ Ja vi sier seks barn nå, siden alt er klappet og klart til minstebror melder sin ankomst. Vi har to biler, hvilket som gjør det enkelt for oss ved kjøring og henting. Alle har sine egne klær, leker og ting, og vi voksne har til og med et "eget" sted i stuen hvor vi bruker å sitte når vi har viktige samtaler, eller som barna sier "voksen-stolene som mamma og pappa bruker når de diskuterer og planlegger hva vi skal gjøre ogsånn". Absolutt kjekt å ha et sted man kan sette seg ned for å planlegge litt i mens de fem livsglade holder liv i leiren i husets resterende areal. Det kreves forståelig nok en del planlegging og organisering til når man har mange barn ;)

Så med andre ord er det ikke noe vi ser på i hverdagen som noe utfordring ved å ha "mange" barn. For oss er dette naturlig, og det føles faktisk utrolig rart om bare et av barna ikke er hjemme. Vi er liksom en stor gjeng, og vi alle trives så godt med det!

Sånn sett fra en annen vinkel, så er det en ting vi har opplevd har vært utfordring ved å være en litt større familie enn hva som betegnes som "normalen".

Det er nemlig når vi bestiller en sydenferie. Dere har kanskje sett at de aller fleste charterselskap har maks seks reisende på sine sider? -jepp, det har hendt at vi har lagt inn to bestillinger, hvor vi etterpå har måtte ringe inn til selskapet og knytte bestillingene våres sammen. Dette har vært om vi for eksempel har bestilt reise utenfor åpningstidene, for som regel ringer vi inn og de fikser det for oss helt uten problemer.

En annen ting er å få familierom/leilighet som har plass til alle sammen. Vi syntes jo det er veldig praktisk og koselig å være alle sammen i en leilighet siden barna er så små og vi reiser som EN familie, så vi har faktisk noen utvalgte hotell og steder vi foretrekker mer enn andre, nettopp fordi de har leiligheter som er store og gode nok for oss.

Gjesteinnlegg: Noah om mamma og pappa

  • 15.07.2017 - 19:20

Hei bloggen til mamma. Nå vil jeg fortelle dere som leser bloggen til mamma at vi er på hytta i Valdres. Pappa, mamma, Milian, Adriel, Esthelle, Lone og meg. Og lillebror i mamma sin mage da.

Hytta er veldig fin og den er like ved elven så vi kan bade og fiske. I går skrev pappa om mammaen min, så jeg spurte mamma om jeg også kan fortelle dere noen ting om min og de andre sin mamma og pappa som heter June-Maria og Niklas.

-Mamma og pappa er veldig snille, de jobber og tjener penger for at vi skal ha det godt, og få god og sunn mat.

- De er kjempe snill som lar meg være litt lengre våken enn de andre søskena mine, siden jeg er eldst og er seks år.

- De er ganske ålreigt, kul og greie, selvom de av og til er litt strenge da.

- Jeg syntes det er veldig hyggelig at mamma og pappa er kjærester og at vi er en så fin familie.

- Når jeg begynner på skolen til høsten så skal mamma og pappa hjelpe meg med leksene mine. Og mamma, Esthelle, Lone og Melion skal levere og hente meg på skolen hver dag.

- Mamma har malet rommet til meg og Milian, og pappa har hengt opp hyllene våre sånn at vi har kult gutterom.

- Når jeg sover hos bestemor og bestefar, så sprayer pappa og mamma parfymene sine på løveungen min, sånn at jeg kan kjenne lukten av dem når jeg savner de.

Nå har jeg tatt ut alle spørsmålene av hjernen min, så siden mamma ikke vil hjelpe meg å finne på noe mer vi kan skrive så er jeg ferdig :)

Noah-Nathaniel, 6 år.

Gjesteinnlegg av Niklas; fem ting om June-Maria

  • 14.07.2017 - 15:10

Hei på dere, Niklas her. Jeg har fått overta bloggen litt, og jeg tenkte at jeg nå skal fortelle dere fem ting dere ikke visste om June-Maria.

1. Jeg bor sammen med en sniffer. June er definitivt en kles-sniffer. Hun elsker å vaske klær, og hun lager egne kombinasjoner av vaskemidler og skyllemidler for å få en enormt god lukt i tøyet. For ikke å glemme at hun har egne rutiner for hva som skal tromles, og hva som skal henges opp på stativ for så ut og tørkes i frisk luft. ;)

2. Når vi er på kjøretur, så er det som regel alltid June som kjører, men når vi skal på kontroll av svangerskapet setter hun seg som regel alltid i passasjersetet. Hvorfor? Nei det vet jeg ikke sikkert egentlig. Jeg tror det må være fordi hun er glad i å kjøre bil.

3. June har innebygd temperaturmåler i øynene og hendene sine. Hun ser umiddelbart på ungene om de begynner å bli syke, og kan måle temperaturen med hånden sin, ved å legge den på pannen til barna. Det mest fascinerende er at hun søren meg alltid antar riktig grad, noe vi får bekreftet ved å måle feberen med et ordentlig termometer. Sier hun at barnet for eksempel har 39,2 i feber, så viser måleren det også ;)

4. Har June betalt for mye for en vare så skal det mye til for at hun sier i fra om det. Jeg får for eksempel ofte til svar at "jaja, herlighet det er snakk om 25 kroner, det gidder jeg ikke si noe på!"

5. June er en veldig rolig person, som alltid prøver å fokusere på det som er positivt. Hun er en godtroende, reflekterende og sjenert person. Folk som møter henne for første gang kan fint kommentere at hun er så rolig og behagelig å være rundt, noe jeg selv kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg blir både veldig glad og avslappet av å ha henne i nærheten av meg.

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook HER

Jeg vil bare beskytte dem

  • 14.07.2017 - 13:30

Nærmest hver eneste dag så får jeg den samme følelsen om å ville beskytte barna mine. Hver eneste dag skjer det ulike ting som kommer opp på både radio og tv. Kall meg gjerne hysterisk, men det vet jeg at jeg isåfall ikke er alene om å være.

For hva er vel mer urovekkende enn innslag på innslag på nyhetene om drap, terror og elendigheter? Nå som vi har reist på sommerferie på hytta, betyr det jo en del timer i bil noe som igjen gjør at jeg skrur av radioen når det er tid for nyhetssending. Er vi uoppmerksom og ved en feil lar TV stå på nyhetskanalen, og en av ungene får med seg noe av sendingen, så er vi garantert spørsmål. En rekke spørsmål som som oftes får en liten innpakning og skjult sannhet til svar. Selv hvor mye jeg ønsker å være ærlig med barna om alt, så føler jeg her at de skal få sannheten ja, men tilpasset et barns sinn. En ting jeg spør Niklas om av og til er om det alltid har vært like mye dritt, men at det er de siste årene vi hører mer om det fordi media meddeler alt nå, eller blir verden mer og mer gal?

Som dere vet så var vi jo på Kypros i fjor sommer, hvor det var skytedrama på en restaurant og fire mennesker ble drept. Vi har prøvd å betrygge vår lille seksåring som var med ned dit på ferie, om at det mest sannsynlig ikke vil skje igjen. Når vi snakker om det nå over et år etterpå, så sier vi at disse skurkene sitter i fengsel og kommer ikke ut derfra. Det holder, han føler seg trygg. Frem til en nyhetssending på radioen forteller om skyting på et utested i Oslo, og et drap i Skien. Dessverre rakk jeg ikke trykke på off knappen på radioen raskt nok. Spørsmålene er mange, de er direkte og de krever svar.

-Ja, det kan skje skyting her hjemme i Norge også, men nå er han som gjorde det i fengsel.

-Ja, dessverre har det skjedd noe trist i vår hjemby.

Enda hvor mye jeg ønsker å beskytte barna, så er det jo faktisk en realitet at kriminalitet, krig og elendighet er noe vi dessverre hører om på nyhetene og radioen og leser om i aviser hver eneste dag. Det er selvfølgelig forståelig at barn stiller mer spørsmål når de får høre om ting som skjer i sin by. Jeg forstår godt at det er skremmende å høre om, og skulle så gjerne nok en gang beskyttet barna mine for å høre om slike ting. Men som forelder så vet jeg at uansett hvor uendelig mye jeg forsøker å beskytte barna mine mot alt, så vil jeg ikke alltid lykkes.

Det er bare dette morsinnstinktet...

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no