24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Navnet på babyen i magen

  • 25.02.2017 - 17:46

Etter middag i dag var det tid for litt familietid. Til en vri i dag, ble vi enige om å ta lørdagsgodtet rundt spisestuen, i mens vi jaktet etter navnet til babyen i magen. Barna kom med mange forslag, og den ene var mer ivrig enn den andre. Nå har det seg nemlig sånn at vi allerede har klart både jentenavn og guttenavn, så vi venter spente på og få vite kjønnet til den lille. Jeg tror egentlig ikke det er noen som kan gjette noen av navnene vi har på lur. Det har stått mellom flere unike og vakre navn, men vi føler at enten så er det en liten skjønnhet, eller en liten skjønn luring.

Jeg syntes det er så vanvittig herlig å få være mamma til mine seks små barn. Det er utrolig hvor høyt elsket babyen er allerede i fosterlivet, og det er kjempe stas at storesøskena tar sånn del i dette. De venter spent på ultralydbilde til mandag, og Adriel har snakket mye om at babyen allerede har lært seg å sutte på tommelen. Esthelle forstår ikke mye, annet enn at hun klapper og susser meg på magen. Lone er mer enn opptatt med å mate babyen inn via min navle, og banker på magen i mens hun sier "Halooo baby"! Milian er overbevist om at dersom jeg spiste lørdagsgodt i dag, så skulle babyen ha disco-fest. Noah derimot er veldig opptatt av om babyen kommer til å merke solen og havet nå når vi snart reiser avgårde til syden.

Gjesteinnlegg; Når June er gravid

  • 25.02.2017 - 13:25

Da jeg skrev om min reaksjon på denne graviditeten, sa jeg også at jeg ville fortelle dere mer senere. Det har jeg altså tenkt til nå. For hvordan er det egentlig når June er gravid? Hvordan opplever jeg det, og hvilken rolle har jeg, foruten å være pappaen til puddingen i magen hennes?

Normalt tenker ikke jeg veldig mye "blogg", men når June ringte meg her om dagen, fullstendig på gråten og helt oppskaket, forsto jeg at dette... Det må jeg fortelle dere om, det må på bloggen!

Jeg tror faktisk ikke June før har vært så fysen og kvalm på en og samme tid, slik som hun er i dette svangerskapet. Telefonsamtalen vår dreide seg om et pent spørsmål om jeg kunne skaffe vannmelon, og ta med hjem! Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er veldig enkelt å få tak i for tiden, men gjorde en iherdig innsats. Jeg ringte og var innom til sammen 7 forskjellige butikker, før jeg til slutt fant det som viste seg å skulle bli kveldens redning.

En annen ting jeg har funnet ut dersom June sovner sammen med Esthelle i 19-tiden, forså å stå opp litt senere på kvelden, ja da er det bare å stålsette seg med en gang jeg hører dragen er på vei ned. Jeg har to alternativer; enten så gjemmer jeg meg bak sofaen og sitter klar med guttas sverd og skjold, ellers så skyndter jeg meg med og spørre i det hun er på vei ned trappen, om det er noe hun vil ha på butikken. -For jo, det er såvidt jeg overlever blikket hennes. Selv ikke en trassen Lone slår det blikket. Aldri er hun noen gang så gretten når hun står opp, som når hun våkner etter en god powernap! Like herlig er det hver eneste gang, for det tar bare omlag fem-ti minutter til hun er verdens blideste, med det nydelige smilet sitt og hennes egne spesielle glimt i øye.

Siden det er det sjette svangerskapet vårt nå, har jeg ikke begrep på hvor mange svippturer jeg har tatt til butikken. Om det har vært halv åtte om morgenen, eller kvart på 11 om kvelden, så har jeg null styring. Det mest frustrerende av alt var vel når vi bodde i Siljan, og jeg utallige ganger kjørte ned til Skien sent om kvelden for å kjøpe kveldens fys, for så å komme hjem til ei som enten sov, eller som overhodet ikke lengre hadde lyst på fangsten. Jeg kan umulig være den eneste som er sendt på ørten bomturer på butikken når kona er gravid?! -Det verste er at jeg selv blir sympati gravid! Kvalme, bekkenløsning og fysing er det som går igjen.

Uansett, jeg kan nevne alt fra hormonelle utbrudd til fantastiske øyeblikk. Alt fra jeg får kjenne det første sparket, til fostervann som spruter over meg. Jeg husker så godt hvor stresset jeg var da fødselen til eldstemann startet, med meg bakfra i sengen. Oh yes, alle menns verste mareritt! Jeg har blitt fortalt at jeg løp rundt i sirkel i mens jeg forsøkte å ta på meg sokkene mine. Ikke trodde jeg at jeg klarte å kjøre til føden, hvilket jeg så klart fikset når det gjaldt.

Alle fem fødslene har vært helt spesielle på hver sin måte. Jeg får kjenne på følelsen av å være livredd for at noe skal skje med min kjære og den lille, samtidig som jeg er så spent og stolt på en og samme tid. -Nå vet jeg at innen 24 uker, så skal June og jeg få oppleve dette sammen for sjette gang. Jeg kan nesten ikke vente!

-Niklas

En overraskende start på dagen

  • 25.02.2017 - 09:34

I dag tikket det inn en melding på mobilen min, da vi hadde alle fem barna oppe i sengen vår! Jeg forsto ikke først hva det var, og tenkte det måtte være noe reklame. Men så skumleste jeg "Klem Lene" akkurat i det jeg skulle legge fra meg mobilen.

Barna var veldig spente på hva det var som lå i postkassen, og ble kjempe glad da de forsto hva vår gode Lene (mammaen-til-Skilpadde-Jørgen, som de kaller henne) hadde ordnet til for oss. Det var rundstykker i forskjellige slag, og croissant både med og uten sjokolade.

Vi dekket bordet, og laget kakao etter barnas ønske. Jeg tror jeg kan si at det er den lengste frokosten vi har spist sammen noen gang. Vi koste oss i halvannen time, med blant annet lesing om Jesus og Gud, noe barna har fått veldig stor interesse for den siste tiden. -En stor takk til Lene, som ga oss en overraskende og god start på dagen.❤

Eksklusiv rabattkode gir 40% rabatt på en mengde ulltøy hos Knerten&Karoline

  • 19.02.2017 - 11:00

/samarbeid/

Jeg har vært mamma i over seks år nå, og jeg kan med hånden på hjertet si at ulltøy er noe vi har stort forbruk av. For meg er det viktig at det  er tøy som holder det  de er laget for, og ikke minst at det er ulltøy barna med glede tar på seg. For tro meg når jeg sier det, det finnes masse dyrt ulltøy på markedet som klør, ryker i stykker i lek, og som både stivner og krymper i vask, uansett hvor flink man er til å bruke riktig vaskemiddel og korrekt program på vaskemaskin.

Knerten&Karoline har fått inn masse godt ulltøy fra Salto Children Clothes, nemlig klær i 100% merinoull. Ikke bare er det designet i Tønsberg (som var min hjemby i mange år) men jeg har i samarbeid med Knerten&Karoline fått gleden av å gi dere en rabattkode som gir hele 40% avslag på en mengde ulltøy, også fra Salto Children Clothes! Tilbudet gjelder frem til onsdag 22.02.2017 Bruk koden: ULL40 -Sjekk ut kurven HER.
Mine barn har favorisert ulltøyet fra Hust & Claire og Salto, nettopp fordi at det klør ikke, og det er like godt å ha på seg inne, som det er å ha på seg under ytterklærne.

Legger ved noen bilder av Lone-Leandra i ull fra Salto Children Clothes.








Test for å få vite kjønnet på babyen i magen

  • 17.02.2017 - 09:00

Herlighet, hvem starter dagen sin med å sprette opp for å tisse i en engangskopp med natronpulver i? - Jo, jeg gjorde det i dag. Kun for å få vite kjønnet på babyen i magen min!
Det er fult mulig at det kun er et kjerringråd, men ganske kult at det har stemt for oss 5 av 5 ganger så langt. Det samme med det kinesiske fødselskart.
Oppskriften er som følgende; Man må være lengre enn ni uker på vei, ta to teskjeer med natronpulver i en kopp, tiss i koppen og se hva som skjer. Bruser det er det en liten gutt i magen, og er reaksjonen helt rolig men med litt skum er det en liten jente. I dag viste det seg at reaksjonen var fullstendig rolig.

Det er jo ingenting annet enn ultralyd som kan bekrefte om dette stemmer eller ikke, men jeg tenker at det er så gøy å teste ut litt slike kjerringråd så lenge det overhodet ikke er noe farlig for verken fosteret eller meg. Nå ble det plutselig veldig mye snakk om kjønnet på denne skjønne huleboeren vår, men det er vel det som står i fokus nå om dagen. Følg meg gjerne på instagram, hvor jeg prøver å være så aktiv som mulig! @Lykkenermange

Har dere lesere noe annet kjerringråd så vil jeg gjerne vite om det i kommentarfeltet under her. Jeg kommer til å slippe igjennom kommentarene i dette innlegget, slik at andre gravide også kan få se :D




Worth the wait

  • 15.02.2017 - 19:44

De to siste ukene har symptomene mine endret seg noe, og det eneste navnet vi klarer å spikre som sikkert er et aldeles nydelig og vakkert guttenavn. I butikkene trekkes jeg til lyseblått og noe i meg sier at babyen i magen er en liten gutt. Det sikreste tegnet som har vært stikk i strid med hverandre ettersom hvilket kjønn jeg har hatt i magen er sexlysten. Når jeg fikk gravid med guttene var den absolutt til stede, imens når jeg gikk med jentene var det mer et ork. Det var vel slik jeg forsto at Esthelle var ei jente allerede ganske tidlig i svangerskapet.

Foruten den ekstreme kvalmen denne gangen så går det ekstremt bra. Det er en del som foregår rundt meg for tiden, men det kan jeg dessverre ikke fortelle dere om enda. Jeg får fremdeles i meg veldig lite mat, og er nå på minus åtte kilo så langt. Altså, jeg har jo en del å ta av siden jeg spiste meg greit opp i ammeperioden med Esthelle, men det er ufattelig energi krevende når jeg forbrenner langt mer enn hva jeg klarer å få i meg.

Jeg er jo som jeg har skrevet tidligere en sterk motstander av slanking under svangerskap, men tenker at i mitt tilfelle nå så er det kroppen sin måte å rydde opp og gjøre seg klar. Forresten, når jeg skriver nå, så kom jeg på at med guttene la jeg på meg i vekt, i mens med jentene gikk jeg ned i vekt. Kanskje det er ei jente allikevel? Å herlighet! Dette er så spennende!! Ikke er det bare jeg som venter spent, men mannen og søskena også.

Det eneste jeg vet nå er at hver eneste "plage" jeg går igjennom, er så absolutt verdt det. Det er verdt å vente i mange uker, når vi får en vakker liten premie. Vi kjøpte forresten litt gutteklær i Birmingham <3

En avsløring om graviditeten

  • 15.02.2017 - 16:12

Jeg tenkte at siden vi har holdt det lenge for oss selv nå, og vi har i mange uker allerede gledet oss over nyheten om babyen i magen, kan jeg fortelle dere at jeg har foreløpig termin 15-18.september. Det vil si at jeg er 11 uker på vei. Det betyr altså at vi gleder oss enormt mye til august, for da får vi møte det lille vakre menneske vi i mange uker fremover kan glede oss over imens vi venter spente. Målet vårt er å klare å komme langt nok, slik at fødselen kan settes i gang på en bestemt dato, under trygge forhold. Siden jeg føder fort, og uten forvarsel kjennes det veldig godt å ha en plan.

Jeg var på ultralyd igjen nå om mandagen, og jeg fikk se en liten aktiv bamsemums. Er det ikke ganske fascinerende hvor høyt man kan elske en liten skapning på 2,5 cm? Jeg kjenner allerede en tilknytning til fosteret, og nyter forandringene graviditeten gjør med kroppen min. Magen har allerede poppet, noe som ikke er så rart ettersom det er sjette gangen det fostres opp et lite barn i magen min. Barna var overlykkelig over bildene jeg fikk med meg hjem etter undersøkelsen.

Jeg tror at dette svangerskapet kommer til å gå veldig fort, og om allerede tre uker vet vi kjønnet på babyen! Det blir så spennende selvom vi er like stolte uansett hvilket kjønn det er!

Slik gikk det med oss i Birmingham

  • 14.02.2017 - 20:53

God tirsdags kveld!

Endelig skal jeg få oppdatert dere litt på hvordan det gikk med oss i Birmingham. Jeg ble som jeg skrev syk, og når formen allerede er dårlig var jeg kaputt. Det ble en krevende hjemreise, så vi ble nødt til å legge oss inn på hotell ved Gardermoen fra lørdag til søndag.

Lone reiste hele veien hjem feberfri, blid som ei sol og også uten bleie. Hun vet å sjarmere, og hvordan hun skal lokke frem et lite glis fra trette medpassasjerer.

Vi har fått vite en del mer om akkurat hennes hjertefeil, og fått vite at det finnes et par alternativer i fremtiden. Vi er noe klokere, og føler oss mer trygge på hva vi kan vente oss i fremtiden. Som foreldre føler vi et stort ansvar for å fokusere på fremtiden til den lille jenta vår, og vi vil heie på henne. Vi skal fokusere på alt hun kan og vil, i stedet for å trekke henne ned ved å fokusere på ting hun kanskje ikke vil klare. Å si at jeg ikke er redd lengre er løgn, så det vil jeg ikke si. Men jeg kan ærlig si at det å få en formening fra en av verdens dyktigste kardiolog, var utrolig betryggende. Siden vi måtte betale absolutt alt fra egen lomme, er Niklas og jeg enig i at det var verdt hver eneste tusenlapp! Vi returnerer til Birmingham om tre år igjen, så det er en betryggelse å få oppfølging derfra også.

Vi er utrolig heldige som har det lille mirakelet vårt, og hun er veldig heldig som er så høyt elsket av fire søsken og foreldrene sine. ❤

Febersyke og frokost på sengen

  • 10.02.2017 - 12:42

God formiddag, jeg håper dere har en bedre start på døgnet enn hva vi har her i Birmingham. I går kveld steg temperaturen til både Lone og meg, og Lone sin har holdt seg på over 40 grader i natt. Nå i dag har hun blitt dekket av et rødt utslett på kroppen, og i ansiktet. Vi får inderlig håpe det ikke er den femte barnesykdommen, ettersom det kan være farlig for fosteret når man er gravid. I natt har vi byttet på å passe på Lone. Vi får ikke til å hvile selv, når barna våre har feber, med mindre en av oss passer på hele tiden.

Vi fikk servert frokost på rommet i dag, noe som var innenfor kjente jeg. Nå er det lite lukt fra mat som skal til før jeg blir uvel, men jeg syntes ikke det gjør seg å stille opp i frokostsalen når man er syk. Hensyn til andre mennesker syntes jeg det er viktig å ta når man er i dårlig form, regel nummer en spør man meg. Nå ligger vi på rommet og venter på timen vår på sykehuset. Kardiologene som skal vurdere Lone, ble nødt til å operere et lite barn nå, slik at timen vår ble flyttet til litt senere i dag. Jeg blir trist ved tanken på at det er et lite barn som må opereres nå, og håper virkelig det går bra!

Dagen vår brukes kun til å hvile og komme oss i bedre form før vi skal på sykehuset litt senere i dag. Jeg håper så inderlig at jeg kan dele en positiv oppdatering her etter undersøkelsen. Jeg både gruer og gleder meg til å få vite mer, og få en vurdering av det lille hjertebarnet vårt.

Vi reiste fra noe i Norge med vilje...

  • 09.02.2017 - 20:45

Når vi pakket koffertene og var klare for reisen til Birmingham, valgte vi å legge igjen en ting Lone har brukt fra hun kom til verden. Etter fire dager helt bleiefri, så vi det som helt naturlig å reise hjemmefra uten bleier. Vi hadde med tre ekstra skift i reisesekken hennes, og en dose engasjement og initiativ. Vet dere hva? Vi har enda ikke hatt et eneste uhell, noe som er ganske fascinerende til å være en liten jente på under to år. Imponerende å tenke på at hun ikke skulle fylt to år før 1 april, men kom til verden 18. Februar. Alle tre guttene våre stoppet med bleie da de var 2 år og 1 måned gamle. Lone-Leandra sier ofte nå når hun sitter på do og smiler stolt av seg selv "Tor jete mamma!" som betyr at hun syntes hun har blitt stor jente.

Hun begynte plutselig selv med å ville tisse på do. Jeg tenkte at når hun var interessert selv, så skal ikke vi foreldre motstride henne. Vi gikk opp i garderoben og fant truse med det samme, og hun var stoltere enn noen gang. Et triks jeg har, som har fungert utmerket på de fire eldste mine er å la barna gå bukseløse hjemme i tre/fire dager. Vi setter opp temperaturen litt, og har kun på gode ullsokker, genser og en underbukse. Vi spør ofte (les: hvert kvarter/tyve minutter) om barnet må på do. Dersom de har uhell, kjenner de det selv med en gang. Det er da viktig og ta barnet med på toalettet, og fortelle at vi kan tisse på do i stedet.

Man må aldri bli oppgitt om de har uhell, for det er fullstendig normalt at de har uhell den første tiden. Når de får til å tisse eller bæsje på do, er det veldig viktig å skryte av barnet. Ikke rart Lone nailer do-treningen, hun som har to foreldre, og tre storebrødre som står og heier og klapper på henne imens vi forteller hvor flink hun er. En annen ting jeg har veldig stor troen på, er å stoppe med bleie om natten så snart man stopper med bleie på dagen. Tenk dere selv om hvor forvirret de små hjernene blir om de skal tisse på do om dagen, og bleie på natten.

Nå seks dager etter bleieslutt, så sier hun selv i fra når hun må på do. Går det litt tid mellom, så er vi flinke og spør om hun må på do. I dag shoppet hun seg stolt noen nye My Little pony underbukser.

England, hjemmelengsel og vondt i mammahjertet

  • 09.02.2017 - 16:22

Hei på dere! Dette blir er kanskje lignende dagbok innlegg. Jeg må bare fortelle dere det at jeg vet selv utrolig godt at jeg har vært sløv med oppdateringer, og det beklager jeg. Jeg fikk en Mail fra en leser her om dagen som lurte på om jeg kunne fortelle dere hvorfor jeg ikke oppdaterer så ofte lengre. Det er kun av den årsaken at jeg er utrolig dårlig i form, og prioriterer rett og slett kun det å være en god mamma nå som formen er som dårligst.

Uansett, vi er i England. Lone, Niklas og jeg reiste hit i går, og etter en lang reise kom vi oss frem til Birmingham. Vi måtte mellomlande i Frankrike på vei hit, noe som egentlig var midt i blinken for min del. Jeg hadde ikke håndtert et minutt lengre ombord på den første flyvningen. Jeg spøker ikke når jeg sier at jeg konstant føler meg en blanding av båtsyk og trett. Heldigvis sitter næringdrikkene nå, så det er en bedring i seg selv! Jeg får bare tenke at dette absolutt er verdt det.

Jeg er glad vi bor såpass sentralt som det vi gjør her i Birmingham. Selvom jeg ikke orker stort, så er jeg enormt spent på turen til sykehuset i morgen, hvor vi skal få svar om den sjeldne hjertefeilen til Lone-Leandra.

For Niklas og meg var det utrolig vanskelig å reise avgårde fra barna våre denne gangen. Niklas gråt og jeg gråt. Selvom de er hjemme hos bestemor, som de er enormt trygge med, så merket vi stor forandring på den eldste gutten vår bare fra da vi var i Helsinki og nå frem til vi reiste. Det kom frem at det vi opplevde på Kypros i fjord sommer, dessverre har satt spor på den lille gutten vår. Han har den siste perioden vært veldig annerledes i oppførselen sin fordi han har gruet seg til vi skulle reise fra han igjen. Dessverre er det ikke lett for en liten kropp på bare seks år å sette ord på alt, men vi som kjenner han aller best har merket forandring på oppførselen hans. Det er forferdelig vondt å vite at han forbinder skytingen vi opplevde på kypros, med at mamma og pappa reiser avgårde med fly. Det gjør så vondt i mammahjertet mitt å vite at gutten min er redd for at noe skal skje med mammaen og pappaen hans fordi vi reiser avgårde.

Vi var så nært å avbestille og utsette reisen vår kvelden før vi skulle reise, men vi valgte at så lenge Noah er så trygg og godt ivaretatt hjemme med bestemor, tante og de andre søskena sine, så gir det han også en positiv opplevelse at vi kommer trygt hjem igjen. Vi ringes med FaceTime tre ganger om dagen, noe som er godt for oss alle. Den ferskeste oppdateringen hjemmefra tilsier at alt er tipp topp med Esthelle, Adriel, Milian og Noah, og pannekaker til middag står på agendaen. Jeg syntes jeg både ser og hører de hjemme, at jeg begynner å gråte av tanken på det. Selvom hele hensikten med denne reisen til England er for å sjekke hjertet til Lone, så kan jeg vel innrømme at jeg gleder meg mer enn noen gang til å komme hjem til barna mine.

Nå ligger det lille hjertebarnet vårt mellom oss i sengen og sover, så jeg har tenkt å legge meg selv litt til ladning.

Det som ikke skulle skje, måtte skje

  • 04.02.2017 - 17:00

Ok, hvor skal jeg begynne? Fraværet mitt med oppdateringer skyldes helt og holdent en ting, nemlig formen min. Om det er lov å si, så vil jeg kalle den helt bedriten gravid! Kvalm, trett og hormonell. Jeg går om dagen under navnet hormonella.

Vet dere, det som ikke skal være mulig skjedde meg på onsdag. Jeg var så dårlig i form og ble nødt til å få en haste time hos fastlegen min. Som jeg har skrevet før, så føler jeg at avstand ikke har noe å si, så lenge man får ha en trygg og god lege, så vi har altså da fastlege i Re. En god time kjøring fra Skien.

Jeg gikk ut og startet bilen, før jeg gikk inn igjen for å hente begge jentene. Jeg fikk satt dem i bilen og kjørte avgårde. Vel fremme, med jentene i tvillingvognen oppdaget jeg at nøkkelen min var borte. Hvordan var det mulig? Jeg hadde da altså kjørt fra Skien til Re UTEN bilnøkkelen! Da Niklas kom hjem lå nøkkelen pent på skoskapet i gangen, så vi ble nødt til å få hjelp av søsteren min Mariell, til å kjøre nøkkelen til meg og jentene som ventet på senteret på Revetal. Altså, jeg tok til tårene og følte meg så oppgitt over meg selv! Heldigvis er det klesbutikker og matbutikk på Revetal, så jeg fikk kjøpt både bleier, våtservietter og en pysj til jentene. Spist middag fikk vi også gjort!

Jeg tror det ble første og siste gangen jeg glemmer bilnøkkelen!!

Bli med inn i den nyoppusset spisestuen

  • 30.01.2017 - 19:25

I mens Milian og Noah var en liten tur i barnehagen i dag, fikk jeg stått på og malet siste strøket i spisestuen. Adriel har vært syk i helgen, så han hadde en hjemmedag til å hente seg inn.

Jeg ble så fornøyd med stuen at jeg fikk lyst til å pusse opp mer her hjemme! Men siden hele huset er nyoppusset, så trengs det vel så og si ikke. Men det er vel noe med oss damer, som ikke rekker å bli helt fornøyd før vi vil ha litt endringer? I hvert fall veldig fascinerende å se nok en gang hvor mye et rom løftes av en tidsrik delikat farge. Jeg syntes rommet ble mer lunt og hjemmekoselig. Spørs om jeg ikke må se på mulighetene i dagligstuen også :D

For fem år siden fødte jeg en prins

  • 30.01.2017 - 16:06

Hei på dere! Vi startet dagen vår med en blid og fornøyd liten gutt som i dag er 5 år gammel! Tidlig i dag sto vi opp, og koset oss med kake og masse presanger. Tenk at i dag klokken 13:54 har det gått fem år siden vår lille prins, Milian-Mattheus kom til verden som et lyn. En av mine desidert beste fødsler. Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk han på brystet for første gang. Han overrasket alle med å være så ufattelig sterk til å være født i uke 35. Han hadde sugeteknikk fra første stund, og på fire dagers kontrollen hadde han ikke gått ned i vekt slik som er normalt, men den lille skjønningen vår hadde lagt på seg hele 30 gram. Årene har gått fort, og jeg er minst like stolt nå som for fem år siden.

Det er et lite menneske så viljesterk og klok. En gutt full av omsorgsfull at alle trives i hans nærvær. Omgitt av masse venner, og mest av alt blir man så imponert over hans styrke til å våge å ikke være så A4. Han har tydelig bevist at gutter også kan like prinsesse Elsa, og vet dere hva han aller mest ønsket seg til bursdagen i dag? Et dukkehus med møbler og små dukker.

Hipp hurra for vakringen vår. Vi elsker deg, Milian-Mattheus <3

(2 timer etter fødsel var vi klare for hjemmereise)

"Fly se hjerten min"

  • 29.01.2017 - 19:42

Her har det gått virkelig travelt for seg i ettermiddag. Niklas tok ansvaret og underholdt alle fem barna, imens jeg svingte meg rundt med penselen!

Plutselig er et strøk i spisestuen malet, og i morgen skal jeg få tatt et strøk til. Jeg kjenner at det er viktig å benytte disse ukene på riktig måte. Joda, jeg er kvalm og veldig trett, men jeg er drillet på dette nå. Ved å holde blodsukkeret stabilt og drikke nok vann, klarer jeg sånn nogenlunde å holde kvalmen i sjakk.

Jeg skal skrive et eget innlegg om mine tips mot kvalmen i morgen. Uansett, jeg har friskt i minne dette berømte bekkenet som kan krangle når som helst. Man skulle kanskje tro at bekkenet ble verre og verre for hver graviditet, men for meg har jeg erfart at de tre første svangerskapene var de tyngste, og de to siste har jeg vært i mye bedre form.

Lone-Leandra har fulgt meg som en skygge i dag. Hun kom stadig bort til meg for å snakke litt, og for å hjelpe meg med malingen. Vi snakker mye nå om det som nærmer seg, nemlig turen til England hvor vi har fått ordnet slik at hun skal få en vurdering fra en av verdens dyktigste på nettopp hennes sjeldne hjertefeil. Hun sier det så pent selv når hun sitter å leker med fly og helikopter "fly se hjerten min" jeg tror det er viktig å snakke mye med henne, og forklare hva vi skal, og hvorfor vi skal avgårde bare Lone, pappa og mamma.

Jeg håper dere har hatt en fin søndag, det har vi. I morgen gleder jeg meg til å vise frem spisestuen.

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no