Dagens ultralyd-Svangerskaps update

Nå har vi hatt en koselig ettermiddag her hjemme hvor vi har sett på alle de fine bildene vi fikk på ultralyd i dag. Vi har gjort lekser, spist middag og ryddet litt på soverommene til barna.
Niklas har lagt de fem yngste, imens jeg har lest litt sammen med Lone og Esthelle.

I dag var vi som sagt på ultralyd på sykehuset der hvor jeg skal føde, og har født 9 av 10 barn! Ultralyden gikk fint, og vi fikk se to veldig aktive små som vokser helt perfekt. Det er ganske gøy å se at de vokser på millimeteren til den dagen jeg vet jeg hadde eggløsning.

Vi har eneggede tvillinger, som har hver sin fostersekk men deler morkake.
Det at de deler morkake må følges godt med på, ettersom det kan bli komplikasjoner underveis. Vi føler oss veldig trygge og ivaretatt, og håper selvfølgelig at vi ikke skal møte på noen utfordringer knyttet til det.
I dette svangerskapet fikk jeg også tilbud om å ta NIPT test, og det bestemte vi oss ganske tidlig for at vi ikke ønsker å ta. Det står vi ved fortsatt i dag.
Det vil ikke utgjøre noe forskjell for oss om vi skulle fått vite at de er syke eller friske, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde aldri klart å ta bort noen av dem, og det er Niklas helt enig i.
«De er våre barn, og de er som de er»❤️
Riktignok har vi vært på mange ultralyder i dette svangerskapet og alt ser veldig bra ut.

I løpet av svangerskapet skal jeg også på ultralyd på Rikshospitalet for å se på hjertene dems, ettersom vi har et hjertesykt barn fra før av. Det har vi vært med alle de 6 siste, så jeg er veldig glad for at vi får tilbud om det.

Foruten de gode beskjedene i dag, så kan jeg si at svangerskapet forløper helt normalt og magen fortsetter å vokse.
Min vekt har gått ned ytterligere litt mer, men det er fordi formen min har vært dårlig.
Jeg har den erfaringen som gravid, og for meg er det veldig vanlig å gå ned noen kilo for så å legge på meg litt helt på slutten.
Dette med vekt er ikke noe jeg stresser med overhodet, jeg har det veldig godt i meg selv og har stor tiltro til at min kropp styrer det selv. Derimot når jeg har født og ammer, så viser vekten pluss i noen måneder fremover.
Sånn er jeg, litt stikk motsatt av hva man generelt hører om at man går ned i vekt når man ammer.

❤️June-Maria

Stemningen på kjøkkenet

•Pappa-post•
Mamma (June) hviler på sofaen, en og annen kommer bortom henne for å lese en bok, tegne litt eller bare for en liten småprat. Det vet jeg at hun setter pris på når hun noen dager må roe ned tempoet sitt.
Barna og jeg har massevis å finne på, det er sjeldent vi kjeder oss så det går helt fint at mamma hviler seg litt med tvillingene som vokser i magen.

I dag er en typisk hviledag for alle i gjengen her som er slitne etter en lang uke.
Det er godt å ha en slik dag.
Nå lages det tapas til middag, og brownies til dessert. Jeg og de fleste barna styrer på kjøkkenet i dag, og det er litt av en stemning skal jeg si!

Jeg syntes det er skikkelig kult at førsteklassingen vår leser oppskrift, og andre og tredje klassingen vår måler opp i desiliter og liter. Femåringen står å sluker til seg alt som gjøres imens hun passer på at det ikke er noe slurv! Fireåringen vår er mester i å tømme oppi bakebollen og toåringen er helt konge på å styre tempoet på mikseren.
Ettåringen sitter med store øyne i tripp-trapp stolen sin og gliser fra øre til øre mens hun tygger på en iskald biteleke.
Imens jeg.. Jeg bare er i øyeblikket og setter pris på alle disse stundene.
Akkurat nå står kaken i ovnen og vi har satt oss rundt spisestuen for å tegne litt, så jeg fortet meg inn her for en oppdatering på vår rolige søndag.
Alle barna var enstemmig i går om at vi droppet lørsdagssnop og heller baket sammen i dag🥰

Vi ønsker dere en god søndag!

Niklas

En skikkelig gøy dag

Hver kveld ved leggetid har vi en liten samtale på sengekanten med hver og en av barna, og i går kveld dreide det seg aller mest om hva vi skulle finne på for noe gøy i dag! Ettersom vi har tatt barna ut av barnehagen og har all verdens med tid til de små, får de være med å finne ut hva vi skal finne på de tre dagene i uka hvor vi er ute på farten. Disse tre dagene skal vi være mest ute, imens de to andre ukedagene tar vi det mer rolig hjemme.
I dag hadde de veldig lyst til å reise til Bøkeskogen i Larvik for å lete etter små hus hvor skogsmusene bor. Jeg var ikke vanskelig å få med på det, så når de seks eldste var reist avgårde på skolen, og Niklas reiste på jobb i dag tidlig, var bilen allerede pakket klar med tvillingvogn, sitteunderlag, yttertøy og nister.
Når vi kom frem til Larvik var det litt sur vind, og det var litt kjølig men vi kledde oss godt og kom oss ut på tur. Det ble varmere litt utover formiddagen, og solen varmet godt i kinnene jo mer vi lekte.
Nefeli sov en lang lur i vognen, og var blid som ei sol hele turen og det gjør det jo ekstra lett å farte rundt når minstemann er i godt humør.

Det er så deilig de dagene leken bare flyter, fantasien setter ingen grenser og barna leker så fint sammen.
På vei hjem sa Neah «Mamma, der har vært en skikkelig gøy dag og du er morsom å leke med»..

Jeg er så glad for at vi har denne muligheten til å være så mye sammen med barna våre, og jeg gleder meg veldig til denne våren og sommeren vi har i møte.
Det føles helt utrolig å være på tur med gjengen min og vite at jeg har to aktive små i magen som en dag kommer ut å beriker flokken enda mer! Jeg gleder meg bare mer og mer for hver dag som går..

Nå står ettermiddagen for tur her hjemme og vi skal bare kose oss hjemme i dag.
Niklas har overtatt stafettpinnen med de små, så jeg legger meg for en god powernap før middagen er klar.

♥June-Maria

Søskensjalusi

•Pappa-post•
Er det et spørsmål som går igjen så er det «hvordan forberede søsken og unngå søskensjalusi».

Helt ærlig, jeg syntes det er kjempe vanskelig å skulle gi tips og råd. Alle barn er forskjellige og alle barn har forskjellig utgangspunkt.
Jeg kan allikevel si litt om hva June og jeg har hatt som bærebjelke når vi venter barn og søskenflokken vokser.
Det har vært noe som har fungert veldig bra for oss, og som er det eneste tipset jeg som pappa bruker å si når jeg selv får spørsmålet. Så får man plukke ut og velge om det eventuelt kan passe for seg selv.
Veldig ofte så hører man foreldre si at «vi strever sånn med sjalusi» men kanskje det ikke nødvendigvis er sjalusi men en utviklingsfase som står for tur?
Det å bli storesøsken er i seg selv noe veldig stort, og det bringer med seg masse følelser.
Dette med sjalusi er ikke noe vi kan si at vi har opplevd med noen av våre barn. Men med mange barn i tett alder opplever vi stadig utviklingsfaser og det er helt naturlig og en veldig viktig del for barna.

Det aller viktigste tror jeg må være å inkludere barna. Og det fra et tidlig stadiet.
Snakke med barna, informere, svare på spørsmål og gjøre barna trygg på at ingen spørsmål og følelser er hverken teite eller feil.

Vi har den oppfatningen at når barna får
være med, og føler seg inkludert er det mye enklere den dagen et helt nytt bitte-lite menneske kommer inn i livet og krever mye oppmerksomhet.
Her hjemme får barna være med på alt av planlegging og de får selv velge ut hva de ønsker å være med og gjøre klart til babyen kommer. Det være seg alt fra å kjøpe inn, gjøre klar vuggen, vognen, stellekommoden, klærne, sykehusbagen osv.
Helt ned i detalje som vi voksne tar litt forgitt, er ting barna her hjemme mer enn gjerne ønsker å ta del i.
Det skaper så mange gode stunder, følelser og samtaler. Barna føler på er vis mestringsfølelse og er stolt over hva de har vært med å gjøre klart for babyen vi venter på.
Vi har en tradisjon om at når pappa kommer hjem etter fødselen, så har han med en gave til hver av barna fra babyen.
Vi gjør på forhånd klar en liten gave med noe barna har ønsket seg.
Videre er vi veldig opptatt av at når vi kommer hjem fra sykehuset er søskena det første vi ser.
Når familie og venner kommer på besøk for å hilse på babyen så setter vi mer pris på om gjestene heller gir en liten kjærlighet eller oppmerksomhet til storesøskena. Babyen har alt den trenger og skjønner ingenting av gaver det første året uansett.

Underveis i svangerskapet har vi snakket mye om babyen, forventninger til hvordan det skal bli osv.
June fullammer jo, og jeg vet at det kommer hun til å gjøre med tvillingene også. Hun har god erfaring med å amme flere barn samtidig, så det er noe vi regner med kommer til å gå som forventet. Allikevel har barna et ønske om å få være med å mate babyene, så vi har allerede begynt å snakke om at mamma kan pumpe melk og de kan få være med å gi flaske.
Treåringen vår er Mega klar for at mamma først skal gi babyene pupp, og han skal være med å rape babyene så de ikke får vondt i magen sin.
Syvåringen har veldig lyst til å få være med å skifte bleier, og seksåringen gleder seg veldig til å få vugge på vognen når de to små skal sove. Tenåringen vår stunder på å få sitte hud-mot-hud og gi dem trygghet. Imens niåringen vår er enormt opptatt av antrekkene til tvillingene våre, så her er det kontroll på det meste.
Her er det mange som vil hjelpe til (bli inkludert) så det er det viktigste June og jeg kan gjøre i tiden fremover. Barna våre skal aldri måtte føle ansvar, men de skal mer enn gjerne få føle seg inkludert i det de ønsker.
Så mitt beste tips må vel enkelt være;
Inkluder barna, snakk masse sammen før babyen kommer og la de ta del i hverdagen med babyen.

-Niklas

Første svangerskaps update!

Det er presis som om at dagene er over på et blunk for tiden. Jeg føler at de første ukene av svangerskapet bare suste avgårde!

Jeg har skrevet ned den aller første svangerskapsoppdateringen, og starter med å fortelle litt om formen min.
Det har vært det «store» for Niklas og meg hittil i svangerskapet.
Jeg har erfaring med ganske intens kvalme fra alle mine graviditeter. Med nummer 3 strevet jeg med hyperemesis, og generelt sett har jeg vært mer og lengre dårlig når jeg har båret frem guttene mine.
Det er nok kanskje derfor jeg tidlig kan si om det er jente eller gutt på vei, for det er alltid veldig likt det ene eller andre.

Denne gangen har alt av symptomer vært forsterket. Det har vært en intens kvalme og tretthet som har satt meg betraktelig ut av spill. Niklas har dratt det meste av lasset her hjemme slik at jeg har kunnet prioritere det å være til stede for barna og få hvilt mest mulig. «Hvil når du kan» har vært målet mitt.
Allikevel inni mellom har jeg klart å finne energi til trening, og det syntes jeg var enormt deilig selv hvor sliten jeg ble.
Dette svangerskapet har jeg kjent på at jeg har blitt sabla «god» på å være kvalm.
For meg har det vært helt avgjørende å spise lite og ofte slik at blodsukkeret har holdt seg helt stabilt, samt det å få nok hvile.

Det har vært perioder hvor jeg har følt at «dette kommer jeg aldri til å klare», men så har jeg tenkt på de to små som vokser for livet og det har snudd fort om til at jeg er så krystall klar på at det er så verdt det!
Med andre ord; det har vært noen tøffe uker og perioder, men det begynner å bli bedre nå.
I dag kan jeg si at det er veldig likt som de andre svangerskapene mine.
Dette er et høyrisiko svangerskap, når jeg bærer frem eneggede tvillinger!
Magen kom mye(!!) tidligere denne gangen, og målingene av magen tilsier at jeg er 6-7 uker lengre på vei enn jeg egentlig er.
Jeg syntes det bare er utrolig fascinerende, og kanskje det er nå jeg skal få mine første strekkmerker?🥰

Jeg får utrolig mange meldinger og spørsmål om hvor langt jeg er på vei, kjønnet til babyene, når er termindato osv.
Med den erfaringen vi har fra tidligere, så ønsker vi å holde det for oss selv en god stund. Men vi kan si at vi venter dem i august..❤️❤️👶🏻👶🏻
Barna her har foreløpig ytret et lite ønske om at vi ikke skal dele kjønnet før fødsel, men samtidig har vi snakket om at vi skal ha en stor fest for tvillingene hvor vi inviterer venner og familie til Gender reveal, og at vi deler kjønnet etter det!
Vi har hatt det med de siste barna og vi syntes det har vært noe kjempe fint å gjøre spesielt for barna som føler seg inkludert.
Det er veldig stort for dem å få nytt/nye søsken, så vi er opptatt av at de føler seg involvert og informert.

Til uken som kommer skal vi på ultralyd på sykehuset, og jeg skal dele mer om selve graviditeten da.

♥June-Maria

Slik fant vi det ut

I dette innlegget skal jeg forsøke å fortelle hvordan vi fant ut at det er to små på vei. Jeg har også lagt ved et par bilder fra de første ultralydene..

Ettersom jeg ikke hadde vært i syklus etter spontanaborten i oktober,så var det egentlig ikke noe syklus å forholde seg til.
Da jeg ble gravid i høst var det på første eggløsning etter fødselen med Novah i desember 2022. Og ettersom jeg har ammet både et og to barn i mange måneder så har vi ikke stresset med noe, kroppen styrer selv.

Jeg har ganske kontroll på kroppen min, og kjenner den ganske godt, så det var ikke noe tvil når eggløsningen fant sted.
Jeg har jo vært gjennom dette en del ganger før, så jeg kjente umiddelbart at det var en graviditet på vei, og sent på kvelden 7 dager etter eggløsning skimtet vi en svak strek på graviditetstesten.
Neste morgen var streken betraktelig sterkere, og en digital test viste «Gravid 1-2».

På dette tidspunktet hadde jeg så mye symptomer, samtidig som jeg hadde en sterk følelse på at det var noe annerledes.
Jeg husker så godt jeg sa det flere ganger til ei venninne, at jeg var sikker på at det er tvillinger. Hun sa det var så lite sannsynlig så det var nok ikke det.
På dette tidspunktet trente jeg og søsteren min 5-6 ganger i uken, og jeg sa det flere ganger til henne. På et tidspunkt følte jeg at jeg gnålte om det gjentatte ganger.
Den ene kvelden vi satt i badstuen etter en styrkeøkt og en time intervaller på spinning, var jeg så kvalm og hadde en intens følelse på at det var to små liv i magen min. Også her snakket vi om at det er jo lite sannsynlig, men at det kom til å bli spennende når jeg skulle på ultralyd et par dager senere.

Hjemme snakket Niklas og jeg om «to små» og når vi kommuniserte på snap og meldinger gikk det i;
👶🏻👶🏻
❤️❤️

Dagen for den aller første ultralyden kom, og jeg var så sikker på at det er to små.
Siden det var såpass tidlig etter befruktning taes det innvendig ultralyd.
Jeg så det med en eneste gang. Jeg var helt sikker. Legen var litt rask og målet med denne ultralyden var bare å bekrefte at det var svangerskap i livmoren.
Jeg spurte «er det to??» men legen sa det så ikke sånn ut.. Jeg tenkte for meg selv at det var rart.. Jeg var kjempe takknemlig for å se tykke og ekstremt fine forhold, og et svangerskap som utviklet seg i livmoren!
Jeg fikk time en uke etterpå, for da skulle vi kunne se tydeligere fostersnlegg, plommesekk og hjertefrekvens.

Etter et par dager senere var jeg på en ekstremt hard spinnings økt med søsteren min og jeg kjente på hele meg at her er det noe riv ruskende uvant. Det er ikke sånn kroppen min føles med et barn i magen. Tanken om at det er to var nå så forsterket at jeg booket meg en time til privat ultralyd litt senere samme dagen.

Da jeg kom frem og møtte legen som jeg aldri har møtt før ble jeg med en gang betrygget. Hun virket dyktig og hadde kunnskap. Vi småpratet litt om mine graviditeter, og at alle mine 10 barn er født vaginalt.
I det vi gjennomfører ultralyden spør hun meg om jeg har tvillinger fra før.
Jeg visste det!! «Er det to?!»

Legen kikket på meg og smilte med et herlig smil og bekreftet at «Ja, se her mamma. Her er det nå to plommesekker og to fosteranlegg!»
Jeg kunne ikke annet enn å smile, le, gråte og kjente på vanvittig mengde følelser dundre gjennom kroppen min.

Vi snakket ferdig og jeg fikk god informasjon fra legen før jeg hastet avgårde med tre bilder i hånden.
Jeg rakk ikke mer enn å komme meg ut døren og inn i heisen før jeg ringte Niklas gråtende på FaceTime.
I det han svarte og så meg så begynte han å smile og le, «June er det to, slik du har følt?»

Jeg sendte heisen i kjelleren og helt opp i fjerde etasje igjen og håpet at ingen skulle komme inn mens jeg viste frem bildene til Niklas over FaceTime.
Vi begge to gråt av glede, og forvekslet ordene «oi, shitt. Wow».
Jeg måtte ringe både søsteren min og venninnen min på vei hjem, og fortelle dem begge to at jeg hadde helt riktig.
Jeg er gravid med tvillinger.

Når uken var over og jeg kom tilbake til spesialisten som følger meg, var vi så spent, engstelige og ekstremt nysgjerrige på om det fremdeles var to der inne.

Det ble raskt avklart, nå var det to hjerter som banker for livet og alt ser helt perfekt ut.
Siden den gang har vi fått komme en gang i uken for å se liv hos tvillingene.
Fordelen med å ha født 10 barn før er at man har fått masse erfaring og kunnskap på godt og vondt.
Vi er ekstremt heldig som blir så godt ivaretatt av utrolig dyktige leger, og det har vært helt utrolig å få se våre eneggede tvillinger vokse seg større uke for uke.
Sist ultralyd var de på millimeteren like store, de begge to lå å sparket og viftet opp og ned med armer og ben. Tvilling 1 fikk vi også se hvor flink har blitt til å suge på tommelen sin!

♥June-Maria

Baby 11 & 12 på vei!

*Pappa-post*
Som annonsert i dag tidlig, kan jeg som stolt pappa bekrefte at June-Maria og jeg har Baby 11 og 12 på vei, vi gleder oss!!👶🏻👶🏻
Det er helt utrolig, vi er så takknemlig at ord blir små når jeg skal forsøke å forklare!

Det er alltid litt spennende å dele en ny graviditet, og denne gangen har vi ventet litt ekstra med å gå ut med denne graviditeten med tvillingene våre.
En hver graviditet er stort, og det føles for oss som at det er like stort nå som ved alle de andre graviditetene June og jeg har gått gjennom sammen.
(Det er ikke tillatt å kopiere/screene bildet)
Det har vært enormt fint å ha dette som en hjertego’ hemmelighet i familien, hvor kun noen få har visst om graviditeten. Barna har selvsagt fått fortelle det til sine kontaktlærere på skolen, ettersom det er like stort for dem som for oss voksne.

Vi gleder oss utrolig mye til denne reisen, og er utrolig takknemlig over de to små krabatene som vokser og utvikler seg trygt og godt i magen til June👶🏻👶🏻

June kommer selv til å dele den aller første svangerskapsoppdateringen nå snart, jeg vet hun har begynt å skrive ned noen tanker.

Niklas

Oppskrift på briksene

I dag kick startet vi dagen på en noe annerledes dag. Alle barna er hjemme i dag, hvor vi blant annet har hjemmeskole på agendaen.
Vi blir å kun holde oss inne idag, flere sv barna er forkjølet og har feber. Jeg må bare le, jeg rakk knapt å si vi var på bedringensvei før noe nytt kom i hus.
Vel vel, vi har mange som kan ha med seg smitte hjem og det får vi bare stå i tenker jeg. Før pandemien var vi utrolig lite syke, imens nå har vi virkelig bare dratt til oss absolutt alt som er!

Jeg har fått veldig mange spørsmål om briksene jeg laget her om dagen, så her kommer oppskrift på hva jeg bruker..
Disse briksene er utrolig gode, sunne og metter ganske bra.

(Bilder av produktene har jeg lånt fra Oda.no)

♥June-Maria

Akkurat nå -hjemme hos oss

Nå sitter jeg i stuen og det florerer av dupplo klosser, biler og leker rundt meg. Lyden av min gjeng er noe jeg kommer til å huske til den dagen jeg blir en gammel dame.
Kjøkkenviften suser fra kjøkkenet, og lyden av den kan noen ganger irritere meg skikkelig. Men akkurat nå syntes jeg den er helt grei, jeg hører Niklas og et par av barna lager middag imens de tuller og tøyser, det begynner å lukte middag ut her hvor jeg sitter.
Noen prater, noen ler, noen synger. Lydene rundt meg minner meg på hvem jeg er og hvor jeg er.
Akkurat nå tok jeg frem mobilen for å skrive ned hva jeg kjenner på, jeg ser alle barna drive med sitt på forskjellige plasser i huset og det ble rom for at jeg ikke er spot-on.

For er det noe jeg har følt mer på nå de siste månedene så er det nettopp dette.
Som dere vet lever jeg alltid i øyeblikket med barna, jeg nyter alle de små øyeblikkene som gjør at livet føles stort. Noen ganger vil jeg si at det kan være litt kaos, andre ganger vil jeg hige etter noe mer.
Jeg finner stadig på noen endringer, ommøblering eller noe sånt. Jeg er jo datter av en maler, så noe har jeg med meg fra barndommen -jeg elsker jo å male og pusse opp like mye som jeg elsker klesbretting og organisering.

Den siste uken har jeg kjent mye på takknemlighet. Jeg er mamma til 10 små krabater som holder meg i aktivitet dagen lang. Jeg har en hjertesyk datter som har det bra. Jeg har Niklas ved min side uansett hva, og jeg har en jobb som jeg virkelig brenner for. Mange vil kanskje tenke at det er mer enn mangt, men for meg er det akkurat passe. Det er så meg som jeg kan få det. Jeg er positiv av person, og liker å ha mange «baller i luften» som det også kan sies.
I tillegg skjer det så utrolig mye dette året for oss som gjør at jeg er ekstremt takknemlig for at vi er her hvor vi er i dag.

♥June-Maria

Et lite Pappa-tips

Reklame |

*PAPPA-TIPS*
Vi får mye spørsmål om det ikke er veldig dyrt å ha mange barn, om ikke det koster mye å kjøpe klær og utstyr til alle osv. og det forstår jeg godt at er noe man kan lure på! Det koster uten tvil en del. Men i alle år, faktisk helt siden vi fikk Noah i 2011 så har vi vært veldig nøye på å merke barneklærne våre og her sparer man veldig mye dersom man er flink til å ta vare på klærne.
Så om jeg skal komme med et lite tips til noe som kan begrense litt på kostnadene for en søskenflokk så må det definitivt være at man må være flink til å MERKE og ta vare på klær og utstyr.

Dere som har fulgt oss i mange år, kan kanskje huske tilbake til 2015 hvor vi tipset dere om merkelappene fra Smartlapper.no ?
Vi har alltid valgt å bruke disse navnelappene med vårt etternavn på, for da kan søsken bruke de samme klærne og utstyr ettersom de vokser til, og klærne allerede er ferdig merket. Vi lar ikke barna arve sko av hverandre fordi hver og en av dem har sitt eget fotavtrykk og former skoene til seg selv, men vi erfarer at det er viktig å merke også skoene ettersom det alltid er noen på samme avdeling eller klasse som har like!

Vi har som sagt alltid brukt DISSE navnelappene fra Smartlapper, og vi har vært veldig fornøyd! Det er ikke veldig gøy å merke ørten barneplagg som skal være med i barnehage og på skolen så vi har satt veldig stor pris på at lappene vi bruker faktisk sitter veldig godt!

Erfaringsmessig bruker vi både vanlige klistrelapper på alt fra ski og skistaver, drikkeflasker, innebandy køller, matbokser, plagg hvor vi merker på lappen i tøyet, på sutter osv. Og strykelappene bruker vi på alt av yttertøy, ulltøy, treningstøy, votter, luer, halser osv.

-Niklas