hits

oktober 2018

Pappapost: ikke likestill meg med mammaen til barna mine

Med ny baby p vei er selvflgelig foreldrepermisjon blitt et tema her hjemme. Vi nrmer oss fdsel med stormskritt, og har startet planleggingen. Vi har vrt igjennom dette noen ganger n, med tanke p at June er gravid for syvende gang.

Vi leste litt om de nye reglene og fordelingen av ukene, og vi begge ble helt satt ut. Alts, at jeg som far blir verdsatt er jo fantastisk, men jeg syntes det er helt p tryne at jeg skal likestilles med June.

Det er June som i mange mneder n brer frem barnet. Det er hun som fostrer babyen opp, og det er hun som skal fde den lille datteren vr. Bndet June bruker ni mneder p knytte, er uerstattelig. Jeg kan dytte p magen hennes forsiktig, smre den med kremer, synge og snakke til den lille der inne alt jeg bare vil, men jeg vil aldri f den samme tilknytningen til babyen uansett hvor mye jeg nsker.

Nr barnet er forlst og jeg som pappa stolt som en hane str der med den skjre lille kroppen i armene mine, s vet jeg at jeg bare er en liten erstatning. Babyen kjenner mammaen sin, hun kjenner stemmen til hun som har gitt henne liv. Uansett hvor inderlig jeg nsker skape et bnd til den nyfdte, vil jeg ikke f oppleve f det bndet som June allerede har knyttet til babyen vr.

I ukene etter fdsel er June det aller viktigste for datteren vr. Det er hun som skal amme henne, noe som naturligvis vil fre til at bndet mellom babyen og June vil bli unikt. Alle de stundene de to skal ha sammen, er stunder jeg i min kropp ikke er skapt for. Jeg kan alltids forske gi flaske, men hvorfor skal jeg det nr ammingen lar seg gjennomfre? Skal noen tvinge barnet til mtte ta flaske fordi mor m i arbeid fordi jeg som pappa skal fle likestilling p noe som uansett hvordan man vrenger og vrir p det overhodet ikke henger p grep? Damene er skapt for kunne amme, og det er det desidert beste for babyen. Det finnes s mange fordeler med amming, at jeg egentlig ikke nsker gi babyen flaske med mindre den inneholder June sin pumpet morsmelk. Det skal ikke legges skjul p at jeg er en kjemper for amming, men jeg mener ogs at om amming ikke lar seg gjennomfre s er man like god foreldre selvom. Jeg tror at flaske-mdre ogs fr en helt spesiell tilknytning til sitt barn, og at de foreldrene ogs har et like stort nske om f velge hvordan de vil fordele ukene med foreldrepenger.

N fikk jeg sagt litt om morsmelk og hvor viktig det er, men det jeg prver si her er at jeg syntes det er greit at jeg som pappa ogs skal bli sett og verdsatt. Men vr s snill, ikke likestill meg med mammaen til mine barn. Uansett hvor hardt jeg prver, vil jeg aldri bli som mammaen. Jeg mener for all del at en pappa er like viktig som en mamma, men ikke p et s tidlig tidspunkt i livet for den lille. Vi lever ut fra alltid ha barnets beste i fokus til en hver tid, s hvorfor skal vi foreldre bli fratatt muligheten til selv velge hva som passer vr familie?

Forst meg virkelig riktig her, jeg ogs setter pris p fedrekvoten og tid sammen med barna mine, men jeg mener at hver enkelt familie m f bestemme selv.

June er gravid for syvende gang n, og vi brer en del erfaringer i foreldrerollen. Ingen av vre barn har sovet natten gjennom fr de har vrt 1,5 r gamle. De vil ha morsmelk, og mammaen sin. De alle har trengt trygghet og brystet gjennom hele dgnet. Jeg lover dere, jeg har forskt avlaste June en hel masse. Hun blir jo sliten av amming og vkenetter hun ogs. June har pumpet morsmelk og satt det klart i kjleskapet om kvelden. S fort barnet vkner har jeg sprettet opp og funnet bde ammeklut og tteflaske. Det har virkelig ikke fungert. Uansett hvor mye jeg som pappa har forskt, s har jeg ikke vrt god nok. De har nsket mammaen sin og brystet hennes. Vi har erfart at desto eldre de blir, jo mer bevisste har de ogs blitt p at pappa er ikke mamma. Ingen er som mamma. Slik har det vrt for vre barn, og jeg vet med hundre prosent sikkerhet at vre barn langt i fra er de eneste som har trengt mammaen sin mer de frste mnedene.

Jeg har ikke riktig telling p antall uker vi har mistet fordi June fder fr tiden. Jeg tr ikke tenke p hvor tidlig June og babyen vr denne gangen m trappe ned ammingen, fordi June m i jobb og jeg som pappa m bruke resten av ukene. Hva om babyen vr trenger at mammaen er hjemme lengre? Skal jeg sitte med en liten baby i armene og se p en alt for tidlig lsrivelse fra mor. Jeg vet at jeg alltids kan reise til arbeidet til June, slik at lille jenta vr kan f morsmelk og tid sammen med mammaen sin, men er det virkelig barnets beste? Skal vi mtte legge amming p jobb inn i rutinene, fordi vi ikke fr lov til velge hva som er det beste for vrt barn?

Jeg vet at det finnes mange eksempler der far en like god som mor, og kan ta seg av barnet p lik linje som mammaen. Jeg kan ogs ta meg av barnet vrt, men jeg kan ikke amme, og jeg vil ikke se p at barnet vrt tvinges til trappe ned ammingen fordi mor m tilbake i arbeid.

Vr s snill, et soleklart stort JA til fedrekvote, men la hver enkelt familie selv f bestemme hvordan man vil fordele permisjonstiden med sitt eget barn. Det er en ufattelig viktig tid for barnet, men ogs oss foreldrene. La oss f gjre det som er det aller beste for vrt eget barn.