24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Halloween på sitt beste, med 11 små skumle

  • 31.10.2016 - 22:20

Hei på dere! Her har vi hatt en utrolig koselig kveld, hvor barna virkelig har storkost seg. Vi har besøk av søsteren til Niklas, og hennes to skjønne små. Guttene fikk også invitere venner fra barnehagen sin, så det var ekstra stas å feire Halloween i dag. Jeg valgte et enkelt alternativ til servering i dag, og bestilte pizza fra Peppes i Skien. Jeg er veldig fornøyd med Peppes i Skien, og også denne gangen ble det en suksess da den ble levert presis som bestilt!

Elleve ivrige, utkledde barn satt rundt bordet og delte sanger fra barnehagen og imiterte Noah-Nataniel, som imponerte med morsomme leker og barneviser. Jeg tror faktisk eldstemann kommer til å bli en ordentlig entertainer, for han vet virkelig hvordan han skal få opp stemningen! Adriel-Amadeus ser i hvert fall opp til storebroren sin, og prøver å etterlikne han i alt han gjør. Sier Noah ett ord, så sier Adriel det etterpå ;) Det er i sånne sammenhenger at man virkelig ser hvor glade søsknene er i hverandre.

Jeg valgte å legge inn en liten innsats i pyntingen her i dag, ettersom det kun er én gang i året vi feirer dette. Jeg prøver å feire alt som feires kan, så i morgen er vi klare til å feire Eliana-Esthelle sin halvtårsdag. Det er helt utrolig hvor fort tiden går, og det er ved å se på barna sine at man virkelig innser hvor innmari fort det går!

Nå er alle barna lagt, og vi skal tilbringe kvelden sammen med søstera til Niklas før hun og barna drar hjem til Valdres i morgen. Alltid like hyggelig å ha dem på besøk! En hyggeligere og mer sprudlende svigerinne skal man se lenge etter!












Jeg føler en sårhet og utrygghet - Lone mitt hjertebarn

  • 29.10.2016 - 21:55

Dette er et veldig personlig innlegg, og den eneste grunnen til at jeg velger å dele det, er fordi jeg ønsker å være åpen om hvordan jeg har det. Hvordan har jeg det egentlig som mamma til et hjertesykt barn?

De siste månedene har snudd en del for meg. Jeg slet veldig det første leveåret til Lone. Mye fordi vi møtte lite forståelse. Personer som står oss nært, har overhodet ikke støttet oss. Jeg følte meg på et tidspunkt veldig alene. Jeg tror mye av det kommer av at jeg står oppreist og ikke engasjerer så mange i min hverdag og tilværelse. Jeg kjemper hver eneste dag for å være en sterk mamma for barna mine.

Hver eneste dag tenker jeg over at Lone har en hjertefeil. Når tankene kommer, og jeg ser på den vakre lille jenta jeg har skapt skriker hele meg at dette er så urettferdig. Det er ufattelig urettferdig at den lille, myke, skjønne og sjarmerende jenta vår skal ha et annerledes hjerte. Jeg ser ikke på henne at hun har hjertefeil, for jeg har vendt meg til at hun er den hun er. Men derimot andre som er med oss, kan se det dersom de tenker over det. Det sees ikke på utseende eller noe sånt, men hun viser det i sin tilværelse. Hun er en veldig rolig jente, som må ta alt i sitt tempo. For all del, hun er høyt, lavt og overalt, men hun trenger stadig en liten pause. For meg er det nå helt normalt å stelle i stand til måltid så ofte som hver andre time, fordi hun spiser lite og ofte.

For min del så var det en enormt lettelse å bli gravid igjen etter jeg hadde fått Lone. Det høres kanskje helt rart ut, for jeg hører det når jeg sier det selv. Hver gang jeg sier det, så føler jeg at jeg må forklare meg. Men det er litt slik jeg er. Jeg klamret meg fast, og jeg overbeskyttet Lone da hun var baby. Når jeg fortalte legen om dette fikk jeg jo bekreftet at det er helt normalt å føle det slik som jeg gjorde det. Det høres kanskje bare litt rart ut.

Jeg skulle så gjerne ønske at hjertefeilen ikke var så sjelden, så jeg kunne fått noen trygge ord. Ikke bare "vi håper at hun får en barndom fri for problemer"Jeg hater at det er ingen som kan si til meg at hun aldri vil få komplikasjoner eller hjertesvikt. I dag har jeg hatt en veldig tøff dag. Jeg har storkoset meg med barna, og vi har i hele dag styret til Halloweenfeiringen vi skal ha på mandag. Lone er helt i hundre, for hun har fått sitt aller første kostyme. Hun svingte seg rundt på gulvene her, så kjolen svevet rundt. Hun fliret høyt og sa "mamma, pappa se meg!!" -Hun er altså så livsglad og god. Bare en så liten ting som å se hennes første utkledning gjorde at jeg tok til tårene i dag.

Jeg merker at jeg nå begynner å akseptere dette mer og mer. Men selvfølgelig er det dager hvor jeg føler at det er så utrolig vondt. Jeg har lært meg å leve med et hjertesykt barn, og jeg ønsker å fortelle andre foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og oldeforeldre at det er faktisk helt normalt å trenge tid på å lære seg å stå nært et hjertesykt barn. Det er normalt at det i perioder føles utrolig sårt, imens andre perioder tenker man mindre over det.

Alle har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege

ÆSJ FOR ET SAMFUNN! -|24 år og mamma til 5 barn|-

  • 28.10.2016 - 22:30

Det er ikke til å legge skjul på at det er krevende å være mamma til fem små barn, som er født tett i alder.

Hver eneste dag så må jeg sprette opp når barna vil ha meg opp. Det hjelper ikke bære seg ille over at natten er brukt som en ammende-ku. Er det 3-4 eller 5 timer på øyet har virkelig ingen betydning. Jeg vet å prise de nettene jeg faktisk sover 6 timer. Sammenhengende søvn husker jeg ikke hva er for noe. Kroppen min hadde vel gått i sjokk dersom det hadde hendt.

Jeg syntes faktisk det er ganske festlig å høre førstegangsfødende syte seg halvt ihjel over våkenetter, en baby som ammes om natten eller våkenetter på grunn av tenner. Jeg tenker bare for meg selv uten å si en lyd: "Ja du skulle virkelig vært i mine sko, jeg som har hatt våkenetter nå i seks år. Uten å klage."

Joda, vi er alle forskjellig, og det oppleves selvfølgelig forskjellig.

Er det ikke ganske på tryne slik det er i dette samfunnet. La oss si "Sofie", hun har to barn. Hun har våkenetter og bleieskift som vi andre får høre og lese om. Det er liksom så forståelig. Det er en kort periode de er så små. Til og med kanskje trenger hun og samboeren barnefri i hytt og pine. Stakkars foreldre som ikke får nok søvn.

Imens jeg, June-Maria -Jeg har virkelig ingenting å klage over. Nevner jeg at jeg har hatt en tøff natt, så er det ikke synd på meg, eller snakk om forespørsel om en hjelpende hånd. -FOR JEG HAR TROSSALT VALGT Å FÅ MANGE BARN SELV!

Som et eksempel, så har alle mine fem barn vært krevende de første seks månedene av sitt liv. De har hatt behov for å bli ammet i hytt og pine. I tide og i utide. Ingen av mine barn har sovet gjennom hele natten før de har vært 15 måneder. Jeg lar ikke mine barn gråte seg i søvn, så her har vi fokus på gode leggerutiner, og bysset og koset dem i søvn. Vi gjør alt for at barna skal ha det så godt som overhodet mulig. Fjerdemann er født med en alvorlig hjertefeil seks uker for tidlig, noe som ga oss bekreftelse på at vi er det rette foreldreparet av en hønemor og hanefar. Femtemann kom til verden seks uker for tidlig, og det resulterte i alarm hver natt, ettersom det var nødvendig med amming hver tredje time. Når hun var seks uker fikk hun diagnosen kolikk, ettersom hun var urolig det meste av døgnet.

Jeg skrev om det på bloggen, og fikk kontrabeskjed om at jeg skulle slutte å klage og heller fjerne livmoren min slik at jeg slapp lignende problem noe mer.

Jeg mener det virkelig når jeg sier det -Æsj for en trend. Æsj, for et samfunn! Er det virkelig sånn at vi som har flere enn to-tre barn ikke skal få si at vi har en tøff periode, eller er slitne? Fordi vi har valgt det selv!?

Jeg står i morsrollen med glans. Jeg elsker livet som mamma, jeg er velsignet med fem vakre barn. Jeg kommer nok aldri til å klage over morsrollen, for jeg har like mye valgt det jeg, slik som de som bare har 1-2 eller 3 barn. Jeg kommer kun til å klage over at jeg syntes det er så mye _Oladunk_ og fokus på den rette A4 familien!

Visste dere at LykkenErMange for Niklas og meg? 💗

5 år og storebror til 4 -Han tok oppgaven på strak arm!

  • 27.10.2016 - 21:22

En litt sen oppdatering fra oss i dag. Dersom dere ikke fikk sett innslaget fra God Morgen Norge i dag, men har lyst til å se det, er det å finne på tv2.no -Jeg må virkelig skryte litt, for jeg har en enormt omsorgsfull og god sønn på fire år.

I kveld har vår gode Noah-Nathaniel fått skifte bleie på Esthelle helt alene for første gang. Selvfølgelig med tilsyn av meg, med ugleblikk slik at det ble vasket skikkelig. Den skjønne flinke storebroren på 5,5 år tok oppgaven på strak arm. Det er egentlig utrolig når jeg tenker på at han er storebror til fire små mennesker. Fire stykker som er yngre enn han selv.

Håper dere alle har hatt en fin dag. Følg meg gjerne på Facebooksiden min HER, og Lykkenermange på Instagram og Snapchat!

I morgen er Milian og jeg å se på TV!

  • 26.10.2016 - 21:30

God kveld til dere! Her går det i det samme tempoet. Travelt! ;) Lone er i dag i full fart igjen, men Noah hangler fremdeles med feber og forkjølelse.

I morgen tidlig er Milian og jeg gjest i God Morgen Norge på Tv2. Vi skal snakke om et veldig rørende tema. Milian-Mattheus har er hjerte av gull, noe som han tydelig viser i hverdagen sin. Nevnte noen stolt mor? Mhm... 💗 i hvert fall, skru på fjernsynet fra klokken 07:00, og følg med om dere har lyst til og få det med dere.

Overstått visning og travle dager

  • 25.10.2016 - 19:17

Herlighet for noen dager! Jeg har ikke hatt så dårlig samvittighet overfor bloggen min, slik jeg har hatt de to siste dagene. I går var det som nevnt, visning her hjemme.

Det er naturligvis litt ekstra som hører med når man skal ha visning, så det har vært travelt. Jeg hadde helt glemt å kjøpe inn blomster til visningen, men heldigvis stilte -Bentes blomster- opp på kort varsel. De ordnet to flotte borddekorasjoner som falt helt i smak. Siden jeg er veldig ærlig i anbefalingene mine, vil jeg helt ærlig anbefale Bentes blomster på Myren og Saga i Skien. Utrolig dyktige, og veldig behjelpelige. Verdt en anbefaling syntes jeg!

I dag har både Lone og Noah fått feber, så nå går vi inn i en ny etappe med sykdom virker det som. Slik er det med en stor søskenflokk. Blir først en syk, er odsen stor for at de andre også blir det! Er det ikke rart? Som mamma får man jo utviklet febermåler i øynene! I hvert fall ser jeg veldig godt på mine barn med en enste gang de brygger på noe. Ved middagsbordet i kveld sa jeg til Nik, at vi måtte måle temperaturen på Noah. Jeg tippet han hadde 38,7. Faktumet var at den var på 38,8 så jeg var neimen ikke langt unna!

Nå skal jeg bade Esthelle, før jeg har litt klær som skal merkes og to poser med sokker som skal finne partneren sin. Niklas har rigget seg til på gjesterommet sammen med Lone og Noah for natten, ettersom vi aldri lar barna sove alene når de er syke. Vi er kanskje litt i overkant av hysteriske, men når det gjelder barna våre er det ikke noe som heter "for hysterisk" når de er syke. 💗

Liten gutt med rosa gips, og prinsesse Elsa dukke!

  • 23.10.2016 - 18:25

Hei på dere! Håper dere alle har hatt en fin helg. Det kan jeg vel egentlig si at vi har, foruten at Milian dessverre falt ned fra spisestue stolen i går, da han skulle klatre opp på benken etter tape.

Jeg skjønte umiddelbart at dette ikke var et "vanlig" knall og fall, da gråten hans var hysterisk og veldig sår. Uttrykket i øynene hans ga meg med en gang signaler om at dette må sjekkes på legevakten. Dessverre var det seg slik at vi måtte vente tre timer på ledig tid her på legevakten i Skien. Det viste seg dessverre hva jeg fryktet, et brudd i albuen.

Jeg har aldri i min morsrolle sett en så tålmodig liten gutt før. Han viste frem armen sin, og lot de ta 6-7 bilder av den, kjenne på den og til sist gipse den. Milian skulle få velge hvilken farge han ønsket seg, og valgte selvfølgelig knæsj rosa! "For vet du hva mamma? Gutter kan også ha rosa gips!"

Vi måtte naturligvis stanse innom lekebutikken her nede på vei hjem fra sykehuset i går. Milian valgte seg et frost leketelt, den nye Elsa dukken som lyser og synger, en Elsa klokke og en tilhørende lommelykt. Nå blir det fri fra barnehagen på han noen dager, ettersom jeg er veldig engstelig han skal falle med armen, eller skade seg på noen annen måte.

Vi har i helgen hatt moren og stefaren til Niklas på besøk, noe som har vært utrolig koselig. De har hjulpet til med en del her hjemme, ettersom det er tid for visning her i morgen.

I dag er det 7 år med glede, tårer og kjærlighet.

  • 21.10.2016 - 15:43

Kliss klass, dette blir en ren klisje. Men det er vel egentlig det som beskriver de siste 7 årene i mitt liv. Det skal ikke glemmes at det har vært oppturer, nedturer og perioder hvor forholdet har vært til en stor prøvelse. I dag er det faktisk 7 år siden Niklas og jeg ble kjærester på Facebook. Det har nå gått syv år, og vi har rukket enormt mye.

Niklas, jeg vet at du kommer til å klikke deg inn for din daglige oppdatering her inne. Jeg har nå lyst til å fortelle alle leserne mine om hvilken fantastisk person du er. Hvor snill og god du er. Hvor irriterende du kan være, og hvor heldig du har vært som har overlevd fem runder svangerskapshormoner og fem ganger barseltårer. Jeg trøster meg med at det antageligvis ikke har vært så ille, siden du spurte meg i går om vi skal gå inn for et barn til sammen.

Ingen har fått se meg så sint som du. Ingen har høre meg kjefte sånn som du. Ingen har fått ta del i mitt liv sånn som du. Ingen har fått meg til å bli så irritert som du. Ingen har fått meg til å elske slik som du. Ingen har fått meg til å føle meg så høyt elsket slik som du. Du ga meg meningen med livet. Du gir meg tryggheten, og kjærligheten jeg trenger. Du fyller meg på absolutt alle mulig måter. Jeg håper jeg som gammel oldemor kan si nøyaktig det samme som jeg sier i dag.

Jeg er så takknemlig for at du er der og pusher meg oppover i motbakken. At du alltid tar tak i meg, og drar meg opp når jeg feiler. Faktisk Niklas, så vet jeg ikke hva livet hadde vært uten deg, og de fantastisk nydelig barna vi har skapt sammen.

Jeg vil at du skal vite at jeg er utrolig stolt av deg. Den du er i dag, og den kjærlighetsfulle pappaen du er, får meg til å føle meg ufattelig heldig.

Man tenker kanskje ikke over hvor viktig det er

  • 20.10.2016 - 18:20

Et av mine aller beste tips til andre foreldre, er å sette ekstra stas på barnesengene. Jeg ser hvor ekstremt mye det faktisk har å si for de små, å ha et rent og spennende sengetøy å legge seg til å sove i. I hvert fall har det mye å si for mine barn, egentlig helt fra 1-2 års alderen har jeg erfart.
Man er jo generelt veldig opptatt av hvordan man har det hjemme, også glemmer man litt soverommene sine. Men har dere tenkt over at det stedet vi bruker mest tid i løpet av et døgn, faktisk som regel er på soverommet, og i sengen? Hvor viktig det er med en god natts søvn for både liten og stor.
 /samarbeid/

 

Niklas og jeg bestemte oss for at vi skulle prøve dobbeldyne, ettersom vi aldri har testet det ut, men som regel ligger vi under en enkeldyne sammen. Vi søkte litt på nettet og kom over INDUSIA.NO -Hvilket som førte til en stor bestilling til oss alle i familien. For tiden har de ekstremt mye salg! Guttene fikk velge seg hvert sitt sengesett, og hva tror dere Lone endte opp med..? Det er vel ingen bombe når jeg forteller at den lille pekefingeren rettet seg bestemt mot det sengesettet som er mest rosa der inne. Et nydelig rosa sengesett med en bamse på!
Nettbutikken er ryddig og oversiktlig, og har virkelig noe til alle. De har ekstremt mye fint, og kundeservicen der er utmerket. Rask levering er verdt å nevne ;)

Noah sitt sengetøy finner dere HER, Milian sitt HER, Adriel sitt HER, Lone sitt HER, og vårt HER.












Smil da Mamma min

  • 20.10.2016 - 17:38

Herlighet, tusen takk for så mange fine kommentarer jeg har fått det siste døgnet. Dagen vår startet med at Niklas lot meg forsove meg, han sto nemlig opp med guttene slik at vi jentene kunne ligge lenge i dag. Jeg har hatt et kontraktsmøte i Larvik i dag, og vært en tur i byen for å handle litt med Niklas og jentene våre.

Må vise dere et herlig bilde jeg tok av Lone i forbifarten da hun gikk runde rundt og skulle ta bilde av oss alle her hjemme. "Mamma miiiil. Miiiil mamma min" Sa hun før hun latet som hun knipset bilde av meg. Det er helt vanvittig hvor mye de små hjernene egentlig får med seg. Jeg blir fullstendig satt ut, samtidig som jeg blir ekstremt stolt.

Jeg har testet positivt!

  • 19.10.2016 - 21:30

Hei på dere!

Som jeg skrev i spørsmålsrunden, skulle jeg svare på dette med graviditet. Jeg føler jeg skal gå litt hardt ut her, og spørre hvor inkompetente enkelte mennesker virkelig kan utlevere seg å være? Å legge igjen en kommentar som at jeg ønsker meg et barn til for å selge bloggen min, gjør meg ikke annet en oppgitt. Er det virkelig mulig?

Denne bloggen er noe jeg kanskje gidder noen år, kontra barna mine som jeg faktisk elsker skal jeg ha hele mitt liv. Det å føde et barn er ikke bare en greie man kan ta lett på. I hvert fall så mener jeg at man skal være to om å få et barn, og man skal vite at man har mulighet til å gi barna en god oppvekst. Utrolig nok så bugner deg av spørsmål rundt hva det koster å ha fem barn. Jeg kan svare at det koster fem ganger så mye som det gjør med et barn.

Vi har fem små nå, og vi ønsker oss en liten til. Ønsket om nummer seks er basert på kjærlighet, følelser og ren familielykke. Vi ønsker oss ikke mange barn for at andre skal lese om oss. Niklas og jeg ønsker oss et barn til, fordi vi elsker familien vår. For oss er dette livet. For oss er livet lykken med mange.

Jeg vil dele med dere at jeg løy litt for dere når jeg skrev at jeg ikke hadde testet enda. For jeg har faktisk tatt en graviditetstest, som var positiv.

Vi var på ultralyd i går, og det viste seg at vår lille spire forlot magehuset 35 uker for tidlig. Jeg ville ikke skrive noe om det på søndag, da jeg faktisk ikke visste selv. For oss så føles det selvfølgelig trist. Niklas og jeg ble kjempe glad den dagen vi testet positivt. Vi hadde egentlig tenkt at dette skulle være vår lille hemmelighet i noen uker fremover. De eneste som skulle få vite om det var barna våre, og barnehagen til barna, ettersom de garantert hadde fortalt det der med en eneste gang.

Jeg gikk fra ultralyden med tårer i øynene i går. Jeg gikk med en skuffende følelse. Det var ikke planlagt med et svangerskap akkurat nå, men kjære vene så lykkelig vi ble. Jeg har hele tiden fokusert på å være åpen og ærlig med leserne mine. Jeg fortalte om graviditeten med Lone når jeg var fire uker på vei. Jeg viste at risikoen for spontanabort var til stede. Jeg føler derfor det er helt naturlig å dele det med dere denne gangen også, selvom vi har mistet.

I tiden fremover vil jeg ikke fokusere så mye på det. Nå skal vi pusse opp hus, selge hus og reise. Men innerst inne, så håper jeg at snart kan dele med dere at vi har en liten spire på vei

Mann på døren med en overraskelse

  • 17.10.2016 - 20:32

Når vi skulle legge ut huset for salg, har vi tatt flere runder sammen, Niklas og jeg. Vi har nøye vurdert om jeg skulle dele annonsen på huset, med tanke på at vi da faktisk deler adressen vår med veldig mange. Erfaringsmessig vet vi at det er ikke alle sjeler som er godhjertet, men vi valgte å dele den, ettersom jeg har mange som heier på oss, og som faktisk følger oss av gode hensikter.

I fire tiden banket det på døren her i dag. Jeg ble veldig spent på hvem det var, ettersom vi ikke akkurat ventet besøk på det tidspunktet. En nydelig bukett ble levert av Borgeåsen blomster i Skien, med en liten hilsen. På blomsten står det ikke hvem det er fra, så jeg velger å legge ut en liten hilsen her på bloggen. Tusen takk for fin blomst, og hyggelig hilsen til deg som sendte oss denne flotte buketten!

Jeg ble så rørt, og overrasket. Nok en gang, tusen takk til deg; Bloggleser 💗

Som mor, som datter.

  • 17.10.2016 - 15:18

For en dag! Jeg er sikker på at når jeg legger meg i kveld, kommer jeg til å se klær, klesbretting og sokke-paring! Nå har jeg nemlig godt igjennom klærne mine, og sortert ut mammaklær, for små klær og for store klær. Jeg har som mål å få sortert meg gjennom samtlige garderober her i dag.

Jeg syntes det er så stas med Lone. Hun dilter jo med meg hele dagen, imens guttene er i barnehagen. Hun gjør alt som jeg gjør, enten det er å være med å sette i oppvaskmaskinen, skifte bleie på lillesøster, riste klærne før de henges opp osv. Hun gjør alt på den måten jeg gjør det på.

Legger ved et bilde av meg fra jeg var ca 19 måneder gammel, samme som Lone.

Avreise til Thailand julen 2016/2017

  • 16.10.2016 - 20:01

God søndagskveld til dere alle :) håper dere har hatt en like kjekk søndag som oss. Vi er inne i en skikkelig tenkeboks nå om dagen. Opprinnelig har vi avreise til Thailand i desember, for et fire ukers opphold på Phuket i julen, men vi har plutselig begynt å bli veldig usikre. Vi skulle egentlig være bortreist i 10 uker, ettersom Niklas skulle bruke fedrekvoten sin, men pga. jobben hans så har vi valgt å kun være på eventyr i fire uker.

Overalt nå står det om dette Zika-viruset, noe som gjør oss litt usikre. Sånn egentlig kommer vi til å ha mer enn nok å styre med i tiden fremover, med tanke på oppussing og flytting. Men vi ser det sånn at et avbrekk i julen kanskje vil være godt for oss alle syv.

Lone har fått time hos hjertespesialisten sin i slutten av november, da hun skal ha en sjekk til, før planlagt avreise. -Til dere som lurer på om det er forsvarlig å reise til Thailand med en hjertesyk jente, kan jeg svare at i Lone sitt tilfelle er det vurdert av spesialistene rundt henne, og etter samtale med dem nå i oktober, fikk vi klarsignal til å ta henne med på et eventyr nå, akkurat slik vi gjorde tidligere i år. Lone fortjener å få oppleve ting på lik linje som søskena sine. Vi skal la hun også få en oppvekst med mye reising og erfaringer.

Vi bestilte billettene når vi var der nede i tre uker i januar/februar i år, ettersom vi et par år nå har snakket om at vi vil reise bort i julen. Guttene har veldig lyst til å reise, selvom det da blir en litt annerledes julefeiring enn hva de er vandt med.

Jeg vil gjerne høre deres mening, hadde dere reist til Thailand nå i disse tider med Zika-viruset herjende?

(Bildet er tatt på Phi-Phi Island)

En urolig natt

  • 16.10.2016 - 09:48

Denne natten har vært krevende. Minste gullet får tenner i gommen sin nede, så hun har vært en del urolig. Lone holder enda på med en jeksel, så hun er våken et par ganger i timen. Dere vet de bite-ringene som er å få kjøpt på matbutikkene, og helt sikkert andre steder også? Fy søren, jeg vet ikke hva jeg hadd gjort uten!

Jeg har erfart at det er veldig godt for babyene å få bite på den og klø gommene sine på en slik etter den har ligget i kjøleskapet et par timer.

Jeg er generelt en motstander av Paracet, så det får ikke barna med mindre feberen er høy. Småsyk-feber og tannfeber på mellom 38-39 grader mener jeg ikke kvalifisere til febernedsettende. Selvfølgelig dersom feberen står over flere dager, så blir det annerledes. Med Lone er terskelen også lavere for å gi febernedsettende, ettersom feber gjør at hjertet jobber mer, noe som ikke er nødvendig å utsette henne for.

Nå må jeg skyndte meg videre, for nå skal vi spise en litt sen men god frokost sammen 💗

I dag sendte jeg en unnskyldning. Jeg angrer på noe jeg gjorde som liten jente.

  • 15.10.2016 - 21:14

Som dere helt sikkert har skjønt, så er det ekstremt viktig for meg at barna mine vokser opp i et godt nettverk.
Guttene mine er opplært til å være venn med alle, nettopp fordi jeg vet hvordan jeg selv kunne være som barn. I dag sendte jeg faktisk en melding til ei jeg kjenner, med en unnskyldning. Jeg beklaget meg for at jeg mobbet som barn.
Jeg angrer veldig på det den dagen i dag, og er egentlig fortvilet over at jeg faktisk mobbet som liten jente. Jeg eide ikke evnen til å se det den gangen, noe jeg gjør som ung voksen.

(Bildene er av Lone med sin bestevenn og fetter, Håkon.)

Har dere lagt merke til hvem som er de styggeste i kommentarfeltene på nett? Jeg har prøvd å legge merke til det, og det er faktisk godt voksne mennesker. Er det rart barn tar etter?
Det sier seg jo selv at mobbing gjerne er relatert til voksenes snakk. For som eksempel da, hvordan kan egentlig et lite barn forstå at den og den kjører en billig bil?

Barn vet ikke om klær er kjøpt på Cubus, H&M eller en merkebutikk. For barn er klær, ikke noe annet enn klær. Kanskje har noen klær artige motiv, men det er fortsatt klær. Barn leser ikke prislapp.
Jeg ser det veldig godt nå som jeg er mamma selv, hvor viktig det er at vi som foreldre er et forbilde. Vi voksne generelt er et forbilde for barna. Ikke bare våre egne, men også andre sine barn.

Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at mine barn ikke skal bli noen mobbere. Jeg motiverer barna mine til å være gode venner, og invitere alle til lek. En av Noah sine beste venner, er faktisk en som mobbet han i lang tid. Jeg vet at barn som mobber, som oftest ikke kan noe for det. Barn blir veldig lett påvirket, og det er derfor jeg som mamma er veldig fokusert på at mine barn skal ta med seg kjærlighet og medmenneskelighet hjemmefra.

Det store spørsmålet besvares: Er jeg gravid med baby NR.6?

  • 15.10.2016 - 17:13

Endelig har jeg fått satt meg ned, og fått svart på 30 av spørsmålene jeg fikk på spørsmålsrunden. Utrolig nok så er det et spørsmål som går igjen, og det er spørsmålet om jeg er gravid med sjettemann.
 

Hvordan var fødselen med siste? Du som føder så fort!
Fødselen med femtemann var helt utrolig. Jeg fikk en enormt god opplevelse, og en kontrollert fødsel i trygge omgivelser. Fødselen min ble satt i gang, og gikk utrolig fort. Mulig det kommer et eget innlegg om det etter hvert.

Når ser du for deg et barn nr 6?
Hehe, i 2017?

Er dere strenge når det kommer til hvordan andre i familien oppfører seg rundt barna? Altså med tilsnakk, alkohol, godis osv..
Vi omgås kun mennesker som vi tillater å ha i nærheten av våre barn. Altså, skikket mennesker.
Godteri hører helgene til, alkohol er ikke aktuelt (LES: forskjell med et glass til maten en sjelden gang, og fyll!), er vi i selskap har jeg ikke noe mot at andre tar seg litt drikke til maten f.eks, men vi er ikke med folk generelt når det er alkohol i bildet. Når det kommer til tilsnakk har jeg ingenting mot at f.eks besteforeldrene, tanter eller onkler til barna våre setter grenser. Barna mine er barn, og trenger og høre fra andre også at ting er greit og ikke greit. Men det er ikke aktuelt å kjefte på dem.


Ønsker dere flere barn, eventuelt hvor mange flere?
Ja, vi ønsker oss flere barn. Vi har ikke noe tall, Niklas og jeg kommer til å føle når vi er komplette.

Hva gjør du i løpet av en dag?
Hva gjør jeg ikke i løpet av en dag undrer jeg.. Neida! Nå som jeg har mammapermisjon tar jeg meg av barna mine, holder huset ryddig, rent og blogger.

Skal dere flytte i område dere bor nå?
Nei, vi har valgt å flytte nærmere familien vår i Larvik.

Hvilke års tall er ungene født i?
2011,2012,2013,2015, og 2016.

Planlegger dere neste unge?
Nei, vi har ikke planlagt noe


Hvordan går det med deg og mannen din?
Det går utrolig bra. Vi står sterkere sammen nå, enn noen gang.

Hvilket svangerskap var lettest?
Svangerskap 4 og 5 har vært enklest. Altså svangerskapene med jentene var enklere enn svangerskapene med guttene.
 
Hvilken fødsel var lettest? Og hvordan var fødsel 3 i forhold til 2?
Alle mine fødsler har vært greie, men fødsel 2 og 5 er vel de jeg syntes har vært best.
Fødsel nummer tre var allikevel den mest krevende, selv om den var over på 2,5 time.


Kan du skrive litt om rutinene dere har?
Ja, absolutt kan jeg det. Men det vil jeg gjøre i et eget innlegg.

Føder alle i familien din så tidlig og så mange i ung alder?
Nei absolutt ikke. Jeg er den med flest barn. Og enda har ikke 5 av mine søsken fått barn enda.

Skal dere ha noen dyr utenom hester?
Vi har en liten valp og en katt.

Hvor ofte reiser dere med bare barna?
Vi prøver å få til 1-2 sydenferier i året. Så er helgeturer og sommerferie utenom.

Ideelt antall barn for deg?
Helt umulig å svare på. Det eneste jeg vet er at jeg ikke skal få flere barn enn jeg kan klare å ta meg av, og ta godt vare på i oppveksten deres. Jeg skal bli den mest engasjerte bestemora i gata ;)

Er du gravid?
Hehe. Jeg vet faktisk ikke. Jeg har ikke testet etter graviditet enda, men har time hos gynekologen/fødselsoverlegen min til uken ;)
Trykk LIKER-knappen nederst i innlegget dersom dere er spent på en oppdatering etter timen!

Er bloggingen jobben din eller skal du tilbake på jobb når barna begynner i barnehage?
Mine tre gutter går i barnehage. Jeg skal tilbake i jobb når Lone og Esthelle kan begynne i barnehage. Foreløpig er det ikke aktuelt med barnehage før Lone er 3,5 år. Når det gjelder bloggen min, så er det en jobb for meg i den graden jeg ønsker at den skal være det.

Har dere andre interessante navn på lageret? Hvilke?
Ja, vi har både jentenavn og guttenavn klart til nestemann. Jeg kommer ikke til å dele de her, da de er unike. hehe

Får barna plikter hjemme etterhvert?
Ikke etter hvert, de har allerede. De har ansvar for at rommene sine er ryddige (selvfølgelig med hjelp av oss voksne), henge opp yttertøyet sitt, og sette på plass skoene sine. Etter måltidene forventes det at de er med på å rydde opp etter seg selv, og setter tallerken, glass og bestikk på kjøkkenet. Jeg mener at det er slik vi skaper selvstendige barn. Lære at livet ikke er basert på å få puter sydd under armene.

Hvorfor flytter dere egt? Og flytter du og Nicolas sammen?
Kun fordi vi vil tilbake til Larvik. Så klart flytter vi sammen.

E du nåen gang uthvilt? Kor mye sover du i gjennomsnitt hver natt å katti legg du dæ?
Ja, det er jeg. Det er vanskelig å svare på, for det har jeg faktisk ikke tenkt over. Men jeg sover ikke mye sammenhengende, ettersom jeg ammer natten gjennom. Jeg har gjort det nå i seks år snart, og trives med det. Jeg legger meg alt for sent.

Har du noen tips til og vil dele litt rutiner, hvordan du gjør det med husarbeid og klesvask ved siden av å en blogg, mann og fem barn?
Tar meg rett og slett tid til det. Jeg ser på dette som livet, og er lykkelig, for det er dette jeg selv har skapt.

Går du på prevensjon eller "forsøker" dere å få enda et barn?
Vi er ikke prøvere.

Tjener du noe på bloggen?
Ja, det gjør jeg.

Koster det ikke enormt mye med 5 barn og barnehage i mnd?
Det er klart det koster å ha tre barn i barnehage.

Når sluttet barna med bleie?
Ved toårs alder.

når har alle barna bursdag ?=)
Noah har 3. januar, Milian har 30.januar, Adriel har 10.september, Lone har 18.februar og
Esthelle har 01.mai.

Har du godt forhold til svigerforeldrene dine?
Det er kun moren  og stefaren til Niklas vi har kontakt med, men jeg har et veldig godt forhold til dem. Svigermor snakker jeg nærmest med daglig. Hun har også fått være med på en av fødselen mine. Eller rettere sagt, hun rakk akkurat frem på fødestuen i det Milian kom som et lyn ;)

Kjøper du brukte klær og sko til barna dine?
Nei, jeg har aldri kjøpt verken brukte sko eller klær til mine barn.

Snart går vi en ny, spennende tid i møte

  • 15.10.2016 - 10:34

God lørdag til dere. Først vil jeg si tusen takk for så mye fin tilbakemelding når det gjelder huset vårt som nå ligger ute til salgs. Det føles faktisk veldig rart når jeg tenker på at vi snart går en ny tid i møte. Vi skal flytte tilbake til Larvik, barna skal i ny barnehage etterhvert, og vi har veldig mye som skal skje i tiden fremover. Plutselig er vi kun 10 minutter unna familien vår, kontra 40 minutter som nå, og 1 time da vi bodde i Siljan.

Jeg var veldig spent på hvordan guttene skulle ta det å begynne i ny barnehage i Skien i august, men det har virkelig gått over all forventning. De trives utrolig godt, og vil gjerne i barnehagen om morgenen. Jeg føler at det er litt dumt å flytte de enda en gang, men til syvende og sist så vet vi jo at vi har lyst til å slå oss til ro i Larvik.

Det er en ting med den nye barnehagen, som gjør at guttene gleder seg utrolig mye. Vi satt oss ned med barna og spurte dem: skal vi bygge nytt hus i Siljan og begynne i den gamle barnehagen neste år, eller vil dere flytte til Larvik, og begynne i en navngitt barnehage? Svaret var klart, vi skal flytte nærmere Mommo, morfar, tanter, onkler, kusiner og fettere i Larvik!

Nå ligger huset vårt ute til salgs!

  • 14.10.2016 - 21:13

God fredagskveld til dere. Jeg er en lynrask tur innom kun for å fortelle dere at huset vårt nå ligger ute til salgs. Det kjennes kjempe rart, for vi er blitt så fornøyd med det. Noen små ting som skal fikses, så er det klart til visning 24.10.16 klokken 17:00-18:00.

Ta gjerne en titt, og del gjerne vår perle, som har en helt fantastisk utsikt. For å komme direkte til annonsen, klikk HER.

Foto: Danny- 360Panorama

Hvor ble det av babyen vår?

  • 14.10.2016 - 15:22

Den siste tiden har Eliana-Esthelle så til de grader vist oss mer hvem hun er, og gitt oss litt mer forventninger.
Hun er ikke den lille babyen lengre, men en liten babyjente med meninger og en ny evne til å kommunisere med. Hun skravler i ett sett, hyler i alle skalaer og tydelig viser oss at hun trenger oss på en annen måte. Hun har oppdaget at hun har føtter, som for øvrig er utrolig gode å sutte på. Fingrene er gode kløpinner for tennene, og hun har begynt å forflytte seg. Hun roterer nå i sirkler, og går aktivt inn for å komme seg frem.

Det er utrolig spesielt å se henne utvikle seg så fort som det hun har gjort den siste måneden. Ikke en eneste person kan tro at hun er prematur, for hun bærer ikke preg av det i det hele tatt. Vi får så skryt av henne på helsestasjonen, noe som selvfølgelig gjør meg stolt. Jeg spør meg selv av og til om hvor det ble av den lille babyen min, for hun er ikke lengre den "lille" babyen, selv om hun egentlig er det.
Samtidig som det føles som at tiden løper i fra oss, så kjenner jeg på at det er godt å få oppleve en helt normal babytid igjen. Tiden etter Lone ble født bar preg av mye engstelse og bekymringer, og jeg følte aldri jeg fikk senket skuldrene før hun var blitt litt eldre, så det er godt å få en god opplevelse denne gangen.

Legger ved noen bilder av den herlige jenta vår, som i dag er 5,5 måned gammel <3
Følg oss gjerne på instagram @Lykkenermange og facebooksiden min HER



Liten jobb til stor glede

  • 14.10.2016 - 12:48

God formiddag. I dag var jeg oppe før alle barna, nettopp fordi denne dagen er fullstappet. Lone får jeksler så hun har holdt det gående stort sett hele natten, og sov helt til klokken 11:00 i dag. Jeg virkelig hater når barna sover så lenge. Jeg blir så bekymret, og flyr inn og ut på soverommene for å sjekke dem, ettersom det er så uvant de gangene det skjer at de sover lenge.

Formiddagen startet jeg med å lage 72 mini-pizza til avdelingene i barnehagen som guttene mine går i. Guttene syntes det er så stas å enten få ha med seg noe i barnehagen, eller at jeg kommer til lunsjtider med lunsj til dem. Jeg syntes det er en veldig fin ting å gjøre, selvom jeg vet at barna får sunn og god mat i barnehagen. Det er helt forståelig at det er stas og av og til få noe annet :)

Jeg hadde egentlig ikke tid til å legge ut et innlegg nå, men siden begge jentene hviler luren sin, så var det passende med en liten oppdatering nå før jeg skal i et telefonmøte klokken 13:00, etterfulgt av et møte i Porsgrunn senere. Hvorfor er det alltid slik at når jeg skal noe, så skal alt skje på en og samme dag? ...

Navn til sjettemann, og vi gleder oss til å flytte tilbake til....

  • 13.10.2016 - 22:11

Noah kom hjem fra barnehagen i dag og fortalte meg om hvor utrolig flott dag han hadde hatt. Han hadde en ting til å fortelle meg, og det var at neste gang vi får en baby, så skal hun hete Esterella eller Iben.

Hvor fikk han det fra tro?

Her går ting unna skal jeg si dere. Jeg føler at jeg gnåler uendelig med dette med hussalg og huskjøp. Til tider føler jeg meg så oppslukt i dette, men det er jo bare et faktum av hva som pryder dagene mine. Jeg kjenner at jeg ikke klarer å lande helt, selvom jeg vet at vi har tatt fullstendig riktig avgjørelse. Jeg gleder meg til å komme "hjem" igjen, til kretsen vår. Venninnene mine, venneparene våre og alt som hører til fantastiske Larvik.

Jeg vil nevne at et spørsmål som gikk igjen på spørsmålsrunden er om jeg er gravid igjen. Jeg skal svare på spørsmålsrunden i morgen, og også gi dere et ærlig svar på nettopp dette om vi skal få en liten i 2017💗

Ikke fortell meg når jeg skal stoppe tandemamming og om hvor lenge jeg kan amme mine barn.

  • 13.10.2016 - 10:03

Jeg trodde det å amme offentlig var en helt naturlig sak, jeg har alltid gjort det, og kommer til å gjøre det så lenge jeg har et barn som trenger morsmelk. Jeg har fortalt dere tidligere om hendelser hvor jeg har revet meg i håret av at folk kommenterer offentlig amming. Jeg skulle virkelig ønske disse personene kunne sett meg i går, når jeg først måtte amme minste jenta på fem måneder, etterfulgt av storesøster på 20 måneder. Ville de kommentert det også? Jeg mener, tandemamming, hvor fantastisk er ikke det? Min lille baby får alt hun trenger, og storesøsteren får doser proppet av næring og antistoffer. Ja til og med en kos kun mor og barn får sammen under ammingen.

Personer som går forbi og ser en to-tre åring bli ammet får lange øyne som en hest, og kink i nakken. Heldigvis er ikke alle så frekke og freidige at de sier noe. Men kanskje mer familie, venner, og helsesøstre som slenger ut den "har du ikke ammet lenge nok nå?" -Skulle jeg røvet fra barnet mitt noe så bra, fordi andre vil at jeg skal det? Rådene fra WHO er jo faktisk amming til 2 år, og gjerne lengre.

Så lenge jeg lever, så kommer jeg til å kjempe for ammingen. -Hvilket som ikke gjør meg til noe "ammepoliti" men mer bevist på hvor opptatt jeg er av det beste. For noen er kanskje ikke amming det beste, og det respekteres det også. Men for meg så er det å la barna mine ammes så lenge de har behov, det beste for oss. Et av barna mine ammet jeg i over tre år, og jeg kommer til å la jentene få morsmelk så lenge de ønsker.

Jeg tror jeg snakker for utrolig mange når jeg sier dette: ikke fortell meg når jeg skal slutte å amme _mitt_ barn, fordi dere mener barnet _mitt_ har ammet lenge nok. Støtt heller opp at jeg gjør noe bra for barnet _mitt_, eller la være å si noe som helst!

Modell Lone-Leandra på en kjekk og travel onsdag

  • 12.10.2016 - 17:53

I dag har vi virkelig hatt en kjekk og travel onsdag. Vi startet med et kontraktsmøte i Larvik for min del, før vi tok turen til Sandefjord for å handle inn litt nytt til barna på XXL.

Lone-Leandra fikk også være modell i en Reima Tec vinterdress i dag, noe hun syntes var veldig gøy. Hun var nemlig ikke helt fornøyd med å ta dressen av igjen, da hun syntes dressen, vinterskoene og luen var helt perfekt. Vi elsker Reima dressene, og ikke minst elsker vi å handle på XXL. Jeg syntes de har godt utvalg, kvalitet og kjente merkevarer til en helt rå pris. Jeg må jo si at min favoritt XXL ligger i Sandefjord, ettersom det er storesøsteren min som er varehussjef der, og det alltid er ryddig og oversiktlig, og de gir gjestene sine svært god service.

Siden jeg stadig får spørsmål om hvor jeg handler til barna osv. syntes jeg det var en passende anledning å fortelle dere om hvor vi kjøper det meste av ulltøy, yttertøy, sportstøy, saker til hunden og katten vår, treningstøy osv. :)

ALLE BARN FORTJENER Å BLI SETT.

  • 11.10.2016 - 18:00

Som mamma er jeg ekstremt opptatt av at mine barn skal ha det bra, og hele den regla der. Det er liksom en selvfølge tenker man, for det er jo faktisk hva man som foreldre ønsker for sine barn. Vi alle vil jo at barn skal ha det bra, være trygge og bli sett.  
Nå som guttene er blitt så store, er det helt naturlig for oss at vi er en del ute i mørket. I plassen for å drive med fem små og to store refleksvester søkte jeg opp på nett, og fant frem til REFLEKSBARN.NO - Den eneste siden som selger godkjente refleks-parkas til barn.

Vet dere, det er noe av det mest geniale jeg har kjøpt til mine barn. For nei, dette innlegget er ikke sponset, betalt eller reklame, det er rett og slett en ekte anbefaling fra meg som mamma, til alle andre foreldre og besteforeldre der ute. Til alle som har ansvar for barn som ferdes ute i mørket. Barn fortjener å bli sett!  


Parkasen er utrolig god men samtidig en trygghet. Har man barn som skal til og fra skolen i mørket, farte en tur over til naboen, eller kanskje som min Noah; en liten hestegutt som trenger å bli sett i trafikken, så er DENNE jakken helt genial.  

Parkasen er veldig pen i "vanlig" lys, og lyser virkelig opp når lysene fra et kjøretøy treffer den. Med parkasen på har man altså mulighet til å signalisere til bilistene på lang avstand. Guttene syntes parkasen er skikkelig kul, og digger å ha den på når det er kaldt ute. Jeg ble så imponert av dem, at vi brukte langt over en time ute i mørket for å teste dem ut den dagen de kom i posten. Haha, stas!

Jakkene er fôret, vannavstøtende og tilpasset norsk vinter, samtidig som jakkene puster. Pelsen på hetten er ikke ekte, da produsenten har tatt et bevisst valg ved å ikke bruke ekte pels i deres produkter. Viste dere at bruk av refleks reduserer sannsynligheten for å bli påkjørt med hele 80%. Med en slik parkas er hele overkroppen en refleks!
Den er verdt hver eneste krone, og jeg håper virkelig dere vil hjelpe meg å dele dette innlegget, slik at flere kan få kjennskap til disse refleks-parkasene som faktisk kan redde liv i trafikken. Trykk på LIKER-knappen nederst i innlegget.


















"Halo, han har et hull" -Prøvd å pusse tennene på en trassen småttis?

  • 11.10.2016 - 09:00

Egentlig begynte jeg å skrive dette innlegget i går, men så føk klokken plutselig litt for raskt og jeg måtte skynde meg av sted til et møte, og etter det gikk det slag i slag her. Vi startet dagen med tannlege time for Milian i går, noe som selvfølgelig var veldig spennende.
Det var faktisk jeg som ringte ned til tannlegekontoret for noen uker siden med følgende "Hallo, han har nok hull i tennene sine, og det trengs en sjekk!", ettersom jeg ved tannpuss har fått for meg at han hadde fått et lite hull. Jeg var temmelig sikker, og syntes det var på sin plass å få sjekket det ut.

Jeg føler jo på alle områder at tannstellet på barna er Niklas og mitt ansvar. Barn trenger faktisk hjelp til å pusse tennene helt opp til 10-12 års alderen, så for meg er det en selvfølge å pusse tennene på barna. Vel, jeg tror jeg kan bekrefte at jeg har øyne som spiller meg et lite puss av og til, som lot meg få oppleve et lite synsbedrag. For hull -det hadde han ikke!

Men seriøst, det er jo strengt umulig å gå slik og undre når man troor at det kanskje finnes et lite hull som burde sjekkes opp. Altså, jeg mener ikke at det hadde vært krise om han hadde hatt et lite hull, for det skjer faktisk det også, selv om jeg ser helst at all energien jeg legger i tannpussen her hjemme mens jeg ivrig forteller eventyr om gullhår og bjørnene som bygger hytte, garasje og togbaner i tennene om de ikke pusses ut, får noe igjen altså. Dere har kanskje pusset tennene på en trassen småttis som får spaghetti ben og plent nekter å pusse? Jepp, jeg har til tider fire av dem. Spørs litt på smitteeffekten her hjemme. I hvert fall var det greit å få sjekket det, så jeg fikk senket skuldrene.

Kjærestetid og planlegging

  • 10.10.2016 - 21:00

I kveld er kvelden duket for "kjærestetid" og planlegging av en del større ting som skjer i tiden fremover. Vi fikk vite at huset vårt kommer ut for salg denne uken, så vi er selvsagt spente på det. Vi har nå satt en helg i november som er til ren terapi. Terapi av forholdet vårt, og tid for å kun fokusere på hverandre. Jeg kjenner faktisk at jeg gleder meg, samtidig som jeg gruer meg litt også ettersom vi skal reise fra alle fem barna en hel helg. -nei det er kanskje ikke meg å reise fra en liten baby? jeg har i hvert fall aldri reist fra barna mine når de har vært seks måneder gamle, så det blir spennende å prøve det ut!

Noah og Milian snakker ikke om annet enn den helgen vi har satt av til egentid med bare de to, og Adriel gleder seg veldig til alenetid med bestemoren sin.
Forresten, jeg har glemt å nevne for dere at jeg har fått personlig trener som skal veilede meg i tiden fremover.
Sjekk ut @Elisabethsletten på instagram, hun er helt imponerende. -Nå ser jeg frem til 50 dager sunn og aktiv til jul! :)







 

Heldige meg som bor med fire bakemestere.

  • 10.10.2016 - 18:03

Gårsdagen var virkelig helt fantastisk, foruten at minsten hadde feber etter vaksine på fredag. Vi bestemte oss for at i går var det ingen tid til noe annet enn barna. Vi lot dem styre dagen fullstendig, med kino i kjellerstua, gjemsel og hyttebygging med tepper og laken.

Selvfølgelig kom de på at vi skulle bake boller på ettermiddagen, så da endte vi opp med baking. De alle var med å satte en bolledeig hver seg, og hadde alenetid med meg på kjøkkenet, imens Nik tegnet og perlet med resten av gjengen. Fryseboksen er nå naturligvis mett av boller, men det er bare kjekt å ha i hus ;)

Jeg syntes det er viktig å se hver og en av dem, og gi dem alenetid med oss foreldrene også.

I går bestemte vi oss for at vi snart skal ta en helg med bare de to eldste, for å skjemme de bort litt ekstra og gjøre ting som "store" gutter liker å gjøre. Noah og Milian skal få være med å planlegge reiserute, og aktiviteter, det eneste vi vet nå er at vi skal ta fly et sted, og bo på hotell i tre dager.

Som blogger må man tåle alt

  • 08.10.2016 - 17:44

Siden flere av mine fantastiske lesere har spurt etter både hvorfor jeg fødte for tidlig, og fødselshistorien min fra fødselen med Esthelle, vil jeg gi dere et ærlig svar på hvorfor den ikke har kommet.

Dere vet at internett er et farlig sted å være? At dersom man velger å skrive en blogg, og mot forventingene faktisk blir en av Norges mest leste mammablogger, så er man altså nødt til å trylle frem superkrefter som gir en seirende styrke over natten. For skriver man offentlig, så skal man snakkes om offentlig, og man skal også tåle og høre alle de crazy personene sine meninger om ens eget liv. Livet du lever bak tastaturet som gir leserne troen på at de har rett til å dømme, mene og synse. Man skal håndtere alt det grusomme de forbanna nettrollene skal spy ut av seg. De legger ikke igjen kommentarer i sitt eget navn, men går gjerne under 'Bob Kåre' 'Anonym' og andre falske navn.

Svangerskapet mitt med Esthelle ga tydeligvis folk rett til å legge igjen skitne og stygge kommentarer. Kommentarer som at Niklas og jeg var umodne, egoistiske og selvopptatt som valgte å få et barn til når vi alt hadde fått et barn med hjertefeil. Dette tok jeg opp med legene mine, jordmor og personene rundt meg. De alle gav meg betryggelsen om at internett er et farlig sted, og at vi overhodet ikke hadde gjort et dumt eller egoistisk valg.

Jeg var så stolt rett etter fødselen og tok meg tid til å oppdatere bloggen enda Niklas mente at jeg ikke burde bruke av tiden min på det tidspunktet.

Like etter innlegget var publisert rant det inn med gratulasjoner og hat. Hat fordi jeg hadde født, fordi jeg var så egoistisk og fordi det var så synd på Lone som har hjertefeil og som var måtte bli storesøster.

Jeg har faktisk dager enda hvor jeg spør meg selv om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om livet mitt på en blogg. Hvorfor skal jeg gidde å vise andre at man er en kjempe god mamma som ung mor, og at man kan mestre mange barn selv om man er ung.

I bunn og grunn så ender jeg opp med å tenke på alle de gode leserne mine, som heier på oss og som vil oss godt. Jeg syntes det er fascinerende å få meldinger fra foreldre som er langt eldre enn meg, som spør meg om tips og råd. Bare det er vel seg selv en erklæring på at jeg gjør noe bra, og at jeg når ut til noen?

Jeg har syntes det har vært så enormt vanskelig og sette ord på det, og ta meg til å snakke dypt om det å være mamma til en hjertesyk liten jente. Jeg har skrevet noen innlegg her om hjertefeilen, men dere har null aning på hvor krevende det er for meg å skrive om nettopp det. Jeg skriver, svetter, gråter og gjør om på innlegget noen ganger før jeg tør å poste det. Det er alltid noen der ute som skal fortelle meg at jeg har vært så egoistisk som har valgt å få et barn til etter å ha født Lone med hjertefeil. Senest her om dagen fikk jeg lese en kommentar om at en årsak til at man kan få et hjertesykt barn kan være resultat av å føde barn tett i alder. Man stiller seg alltid som forelder spørsmålene: Hvorfor, hva kunne jeg gjort annerledes osv. man får skyldfølelse uten grunn.

I hverdagen vår gjør vi alt i vår makt til å leve livet så normalt som mulig for den lille jenta vår . Eneste er at vi er blitt skikkelig livsnytere og har virkelig lært oss og verdsette hver eneste dag, og at vår lille Lone-Leandra har det så bra nå. Hun fortjener at vi lever livet slik vi hadde gjort dersom hun ikke hadde hjertefeil. Hun fortjener at vi heier på henne, og drar henne opp i stedet for ned.

 

I dag tok jeg et steg til å gjøre noe jeg skulle gjort for lenge siden. Eller å si lenge er vel kanskje å ta litt i, men i hvert fall siden da jeg fikk vite at jeg var blitt en hjertemamma. Jeg meldte meg inn i en gruppe på facebook som er for foreldre med barn med hjertefeil. Gruppen finner dere HER.

Når ettåringen har pappen snurret rundt lillefingeren, kom vi hjem med denne...

  • 06.10.2016 - 18:28

Som jeg delte med dere på Instagrambrukeren min @Lykkenermange i helgen, var vi i Valdres hos moren og stefaren til Niklas. Altså mine svigerforeldre.

Lone er slik som elsker dyr, og det skal ikke legges skjul på at hun har pappaen sin snurret rundt lillefingeren i en alder av ett år. Jeg skjønner det jo, for jeg ba barna spørre pappaen når de spurte meg om vi kunne få en valp av hunden til bestemor og bestefar Roger. Vi alle ble veldig begeistret for den ene lille jenta i valpekullet.

Så da endte det opp med at Lone har fått sin egen lille hjertevenn av bestemor og bestefar, som har fått navnet Sofia. Lone er opptatt av prinsesse Sofia den første, så her hjemme går det i dull og dall med "sesse Fia" som Lone kaller henne. I tider som Lone vil trenge en venn, er det veldig godt for henne å ha en hund som kan være hennes egne lille hjertevenn i oppveksten.

At det er mye å passe på med en liten valp finnes det ikke tvil om. I dag meldte jeg henne på valpekurs, noe Noah på 5 år skal være med på. Jeg tror det kommer til å bli veldig fint for både Sofia, Noah og meg med litt alenetid på kurs. Barna er veldig flinke med lille Sofia, og er veldig bevisste på at hun er veldig liten og trenger mye ro. Men vi ser jo at hun kommer til å passe utmerket inn i søskenflokken vår, for å klatre på lekekassene her, og krysse Adriel sine togskinner er bare stas. For ikke å glemme hvor trygt det er å legge seg til å sove på babygymen imens Esthelle ligger deg og leker.

Si hei til lille Sofia 💗

Mine barn født i 2011, 2012, 2013, 2015&2016. Den perfekte aldersforskjellen?

  • 06.10.2016 - 11:04

I går leste jeg nok en gang en artikkel om den "perfekte aldersforkjellen" på søsken. Forskere og litt av hvert er sterkt uenig, men allikevel enig om at tre år er den ideelle og perfekte aldersforskjellen mellom søsken, mye fordi at det er det som er perfekt både for mor og barn. -Skrives det!

Men så tenkte jeg litt rundt det, hva er dette basert på? Hvem har de spurt?
Jeg mener, aldri en dag har jeg svart på en undersøkelse som handler om dette. Jeg kjenner flere som har barn født tett i alder, og jeg hører dem si at de ikke kunne valgt noe annet om de fikk velge på nytt.

Jeg selv sitter med den følelsen. Jeg har født et barn i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016. For Niklas og meg så har dette vært helt riktig. At noen kan lire ut av seg at det umulig kan være bra for kroppen min? Hvem er vel de til å gi en formening om det?
Jeg selv lever i min kropp, og kan si at jeg har det helt fantastisk.
Joda, jeg har noen kilo ekstra på dette tidspunktet, men det kommer jo av at jeg fødte femte barnet for 5 mnd. siden, men foruten det så kan man ikke se at jeg har båret frem fem barn. Jeg fungerer like godt, om ikke enda bedre enn hva jeg gjorde før jeg fikk barn.
Fra kroppens naturlige funksjon så kommer man ikke i syklus igjen etter en fødsel før kroppen er klar for det. For noen er det uker, for andre er det måneder, ja kanskje til og med år! Min kropp har bevist at dette, det mestrer den.

Så var det dette med hva som er best for barna. Å si at alle barn blir sjalue når de får småsøsken er veldig feil. kanskje ikke på papiret for den "perfekte" forskeren, men for oss som faktisk har fått oppleve å få barn født tett i alder.
Ikke en dag om mine barn har vært sjalu på sine søsken. Men hvorfor ikke det da? Mye av det er fordi at her blir alle barna inkludert og sett.
Guttene (de tre eldste på 3,4 og 5 år) er så avhengig av hverandre at de ikke kan huske et liv uten hverandre. De har bestandig hverandre uansett om de har behov for å leke, gråte eller teste litt grenser.

Jeg sier ikke med dette at det er for alle riktig å gjøre som meg, for det er for mange ikke rett. Men jeg mener nå heller at man skal kjenne på selv hvor man er i livet, og hva som er rett for akkurat DERE. Ikke for alle andre, ikke fordi sånn og sånn er forventet, og ikke forventet. Dere lever deres liv, andre lever sitt. Jeg valgte å bli ungmamma, men jeg valgte også å få mange barn. Jeg valgte hva som er riktig for barna mine, Niklas og meg. <3

Vi har funnet drømmehuset!!

  • 05.10.2016 - 20:47

Jeg har lenge gledet meg til å kunne fortelle dette, så nå kribler det litt ekstra i magen. Vi har funnet drømmehuset, så fremover blir det mye spennende som skjer. Huset vårt her i Skien kommer ut for salg til uken, noe som kjennes litt vemodig, samtidig som det føles som riktig beslutning. Vi elsker huset her, det har en fantastisk beliggenhet, men for oss som begge er fra landet, savner vi tilbake til der hvor vi kan løpe ut til tørkestativet i bare trusen for å finne klær ;)

Hvor drømmehuset står og hvor vi har valgt å slå røtter skal jeg omsider fortelle dere om, men først vil vi holde det litt tett til brystet. En av familiehemmelighetene våre som barna kaller det! ;)

Bildet er fra verandaen vår her i Skien. Jeg gleder meg til å dele annonsen på huset, når det ligger på nett.

(Foto: Danny-360panorama)

De er ikke bare et "bare"!

  • 03.10.2016 - 13:02

Det er en ting jeg har tenkte en del på, som jeg vil fortelle dere litt om. Har dere også kanskje hørt noen si "vil du ende opp som vaskekjerring, eller som en barnehagetante?!" Kanskje har dere ikke personlig hørt det, men som meg, hørt andre bruke disse to yrkene til å legge trykk på "bare" et yrke.

OK, la meg starte med denne "bare" barnehagetanten. Kanskje har dem ikke 6 års skole bak seg, men dem oser av omsorg og kjærlighet for mine barn. De er mer kreativ enn noen høyskoleutdannede jeg kjenner, og for meg og barna mine er ikke hvor lang utdanning de har det viktigste, men medmenneskelighet. For oss er de ikke et "bare". Det er tryggheten for mine barn.

Jeg selv er mamma til fem. I barnehage sender jeg tre små gutter hver eneste dag. Noe av det kjæreste jeg har velger jeg å overlate til voksne mennesker som jobber sammen i et team. Et team med barnehageassistenter og pedagoger.

De menneskene der, som er så viktig for mine barn er mennesker jeg aldri kunne plassert i stallen "bare".

De reiser faktisk på jobb som alle andre. Men for meg som mamma, så er ikke dem et "bare", men faktisk mine hverdagshelter. Jeg er såpass takknemlig for at de velger å ha denne jobben, at de velger og har lyst til å være med på å oppdra og forme mine barn.

Takket være dem, så har mine barn en trygg og god hverdag de timene de er i barnehagen. De er der enten solen skinner, regnet pøser ned eller det er grise kaldt ute. Hver en morgen tar de i mot barna mine med et smil. Faktisk så gjør de en så god jobb at barna mine kommer hjem om ettermiddagen og forteller hvor bra de har hatt det i barnehagen, eller om den gulrotkaken de sammen laget tidligere på dagen. Ja faktisk så har de voksne i barnehagen gjort at barna mine har hatt en så fin dag, så de gleder seg allerede til neste dag.

Så var det denne vaskekjerringen da. Ja hvor viktig er ikke det for samfunnet vårt at noen faktisk jobber i dette yrket som "bare" en vaskekjerring?

Det blir litt sånn; se det selv i speilet og spør; trenger jeg en vaskekjerring i livet mitt? -Jeg gjorde nettopp det, og konkluderer med følgende;

Jeg trenger ingen vaskekjerring hjemme hos meg, der flyr jeg jo rundt som en vaskekjerring selv. Men jeg er faktisk avhengig av disse personene som faktisk reiser på jobb som alle andre, som er takknemlig for at de har en jobb å gå til, og som vet hvor viktig jobb de gjør. Som for eksempel vasker barnehagen barna mine går i. Som faktisk vasker sykehusene, så de er rene til vi kommer dit enten for å føde et lite barn, er syke, eller trenger kontroll av vår hjertesyke datter. Ja faktisk er jeg takknemlig for at disse med "bare" et yrke vasker eldrehjemmene våre, slik at de også får ha det rent.

Jeg vil få frem at de er ikke bare et bare. Men faktisk utrolig viktig for oss. Enten de er med på å skape og forme barna våre, eller holde barnehager, sykehus, eldresenter, sykehjem osv. rene.

De er ikke bare et "bare"!

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no