24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Termindatoen

  • 15.09.2017 - 08:32

I dag den 15.september 2017 er datoen som har stått i mine papirer fra den første ultralyden som ble tatt. Dagen hvor jeg hadde termin!

Jeg er veldig fornøyd med å komme så langt som det jeg gjorde. Til å være født i uke 35 var vår lille skatt en ordentlig sterk liten kar. Han hadde behov for noen timer i lys ettersom han fikk litt gulsot, men ellers gikk alt strålende. Jeg kan vel egentlig si at denne gangen ble det som en normal barseltid. Gulsot kan jo selv barn født til termin få ;)

Det er litt uvirkelig at vi har hatt denne lille babyen hos oss i 5 uker allerede. For det første skjønner jeg ikke hvor ukene er blitt av, men det er jo sånn det er å være mamma. Tiden flyr i fra i takt med at barna til stadighet utvikler seg!

Men for det andre så føler jeg at vi overhodet ikke kunne hatt et liv uten Melion. Fra første sekund vi kom hjem med han, så har det føltes så naturlig og det har gått langt over all forventning. Nå hadde jeg ikke forventet noe annet enn at dette kom til p gå veldig bra altså, men man forbereder seg jo naturligvis på at det kan oppstå søskensjalusi osv. Men det føler jeg vi seiler igjennom, uten noen store bølger.

Vi fokuserer på å se hver og en av barna, og vi gir dem også alenetid med oss. Selvom vi er igjennom noen våkenetter og jeg til tider kjenner meg mer sliten, så må jeg bare si at dette er en fryd.

Vi ser allerede mer og mer til samspillet mellom søskena og han. De prater så søtt til han, og er tålmodige slik at det lille nurket får festet blikket mot dem, og får startet kommunikasjonen. Det er så fascinerende å se hvordan han allerede søker kontakt, og det nydelige smilet hans er jeg sikker på at kan smelte fjell! ❤

Norges yngste seksbarnsmor

  • 12.09.2017 - 12:02

Hei på dere, og god tirsdag! Jeg er en rask tur innom for å fortelle dere at i dagens utgave av Se&Hør kan dere lese om meg og mine seks sjarmtroll.

Dagen vår er travel, og jeg har en del småting som skal ordnes. I kveld står foreldremøte for tur! Den siste uken har det vært oppstart i barnehage, to foreldresamtaler og to foreldremøter. Mye man skal delta på, men herlighet så stas det er å følge opp. Jeg kommer innom litt senere i dag for å fortelle dere om helgen vår :D

Jeg må faktisk innrømme at jeg syntes det er litt kult å lese at jeg er Norges yngste seksbarnsmor. SÅ stolt som jeg er av barna mine. Jeg har jo overhodet ikke hatt det som noen hensikt å sette noe form for "rekord" ved å få så mange barn. Dette er som jeg kaller det, en ren lykke. Noen er lykkelige med en til to, for meg; Lykken Er Mange

Dårlig samvittighet

  • 09.09.2017 - 17:15

Nå skal jeg fortelle dere noe litt artig. Visste dere at det går helt fint å ha seks barn, hvor alle de fem eldste vil drive med sitt samtidig som minstemann har økedøgn, og skal henge konstant til brystet? Utrolig hvor "effektiv" man blir som person når man har nok å henge fingrene sine i. Jeg satt meg ned i går kveld, og tenkte over hvor aktiv jeg er i løpet av en dag. Alt fra hvor mange måltider jeg tilbereder, alle lekene jeg rydder opp, hvor mye klær jeg vasker og bretter samtidig som jeg tar meg av barna til en hver tid. Jeg er jo overhodet ikke arbeidsledig, men det har dere nok skjønt. Allikevel hvor bevisst jeg er på hva det er jeg ønsker å vie all min tid til nå, så kjenner jeg på dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å levere innlegg her hver dag.

Jeg vil si takk for tålmodigheten dere lesere har. Jeg lovet dere tidligere at jeg skulle bli flinkere, men jeg innså jo at det ikke er noe jeg kan love når jeg gang på gang fikk erfare at jeg ikke holdt det. Prioriteringene er enkle for meg, barna først. Jeg skulle ønske jeg leverte to innlegg for dagen, men jeg skal være dønn ærlig og si at jeg finner ikke alltid tid til det, og når jeg har tid så har jeg en form for en begrenset formidlingsevne. Det er faktisk noen ganger jeg begynner og skrive, men så stopper jeg opp fordi det kun blir om barna, nyfødt baby og amming. Hvorfor? Jo fordi hverdagen min i aller høyeste grad dreier seg om mine seks små som jeg er så inderlig stolt av ❤

En ny baby?

  • 07.09.2017 - 20:45

Dagen min i dag har mildt sagt vært en ren farte-dag som jeg bruker å kalle det. Først skulle jeg møtt til time hos fastlegen vår i Re sammen med Melion, men etter en natt med gråt, amming, kosing, byssing og enda mer gråt sov vi ut litt på morgenen. Når vi endelig var stelt begge to, og på vei måtte vi snu når vi var kommet oss nærmere Larvik. Jeg hadde da stoppet for å ta han ut av sete sitt fire ganger, gitt han smokken sin og forsøkt og amme han et par ganger. Jeg ble nødt til å snu, og komme oss hjem. Jeg klarte ikke å fortsette kjøreturen når babyen min åpenbart ga meg signaler om at han ikke hadde det noe bra i bilsetet sitt.

På sykehuset ved utskrivning etter fødsel ble vi av en barne-overlege anbefalt å ta Melion med til en kiropraktor som er veldig dyktig med barn, dersom han viste tegn til smerter lignende kolikksmerter. Melion kom veldig raskt til verden, og har trolig derfor fått en påkjenning på kroppen. Jeg har gradvis merket at han har favorisert og ligge med hodet på bare den ene siden, og han har vist økende uro når jeg har lagt han i fra meg.

Det var derfor en stor lettelse når kiropraktoren i dag enkelt og raskt fant hva som har plaget han, og fikk gitt det lille gullet vårt behandlingen han trengte. En stor låsning mellom skulderbladene var det som har gjort at Melion tydelig viste tegn på at han ikke var tilpass.

Som dere vet, jeg setter himmel og jord i bevegelse for at barna mine skal ha det så godt som overhode mulig. Det var derfor ikke et spørsmål for meg om det var riktig å oppsøke en kiropraktor i dag, selvom jeg syntes det hørtes skremmende ut. Det må jo være bra når en overlege anbefaler det, og det fikk vi virkelig erfare i dag. I vognen ligger nå en vakker liten skatt som har sovet snart i fire timer sammenhengende, noe han aldri har gjort før!

Nå skal jeg til å merke en del nye klær til Lone, så vi blogges ❤

Hjertefeilen min

  • 06.09.2017 - 19:04

Da klokken ble 10:00 i dag formiddag møtte vi til time på sykehuset sammen med Lone-Leandra. Hun var veldig klar på hvorfor hun skulle på sykehuset i dag, og vi har de siste tre dagene snakket en del med henne om hva som skal foregå fra i dag til i morgen. Hun har nemlig blitt koblet på en 24-timers overvåkning av hjertet sitt, nettopp for å se hvordan hjertet hennes har det til alle døgnets tider.

Jeg var faktisk litt i tvil på om jeg ville legge ut bilde av henne i dag eller ikke, men det er dette med åpenhet rundt hennes sjeldne hjertefeil jeg ønsker å formidle. Det at hun har en hjertefeil gjør ikke at jeg som mamma ikke stolt kan vise frem bilder av henne. Tvert i mot! Jeg skal sørge for at hun i sin oppvekst vet at hun er bittelitt annerledes enn andre ja, men hun er en helt fantastisk jente. Hun har noen begrensninger ja, men jeg vil styrke hun i alt hun kan.

Da guttene kom hjem fra barnehagen i dag møtte Lone de stolt i inngangsdøren. Hun ville fortelle brødrene sine at hun hadde vært på sykehuset, og at pappaen hennes var snill som hadde holdt henne i hånden. Videre fortalte hun at hun hadde på seg hjertemåleren fordi hun har hjertefeil, og at hun hadde fått et armbånd siden hun var så flink jente. "Hjertefeilen min" som hun med sin vakre lyse stemme uttaler det.

Jeg er spent på om hun vil fortelle om dette når hun kommer i barnehagen i morgen. Nå som hun har sovnet trygt og godt i sengen sin, tok jeg meg rett og slett lov til og sette meg ned for å slippe løs noen tårer jeg har holdt skjult for hun i dag. Alt den lille jenta har vært med på pågrunn av sin hjertefeil. Alt hun i fremtiden må følges opp for. Vil hun noen gang føle seg redd fordi hun er født med en så sjelden hjertefeil? Hun er faktisk den modigste jeg vet om. Så sterk, og unik på sin helt egne måte. Hun er så livsglad og sjarmerende. De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege.

Jeg måtte reise fra babyen min

  • 04.09.2017 - 19:50

I dag fikk jeg virkelig testet ut noe nytt. Denne morsfølelsen er noe av det mest fantastiske jeg vet om, men fy søren så tussete man blir av den også. I dag ble jeg nødt til å reise fra Melion hjemme. Eller, jeg hadde jo ikke trengt det om det ikke var ekstremt viktig for meg å være med Lone på sin første dag i barnehagen.

(Fantastisk å få en snap hjemmefra med bevis på at alt går bra.)

Det var derfor utrolig snilt av min søster Andrea når hun sa ja til å være hjemme her et par timer med Melion og Esthelle, slik at både Niklas og jeg fikk fulgt det lille hjertebarnet vårt i barnehagen. Jeg pumpet meg, og hadde alt klart til tante skulle passe på han. Vet dere, jeg har aldri reist fra en så liten baby før så i dag fikk jeg prøvd det også! Generelt er jeg veldig i mot å reise fra barna mine når de er babyer, og gjør det kun dersom det er høyest nødvendig. Jeg tar meg med andre ord aldri barnefri så lenge babyen ammes. Men, i dag ble det slik.

Jeg var veldig spent, men allikevel var jeg fullstendig avslappet. Det er ikke hvem som helst som hadde fått ha ansvaret for barna våre, og jeg kan vel si at det er vel ingen andre enn Tante Andrea som hadde fått passe Melion nå som han bare er tre uker gammel. Takk for at vi har deg Andrea. Du betyr kjempe mye for oss!

På reisefot alene med alle seks barna ❤

  • 03.09.2017 - 13:24

Kalenderen viste Lørdag 02.09, nøyaktig tre uker siden fødsel. Da Niklas var reist avgårde på jobb, ble alle seks barna og jeg sittende og spise en lang og god frokost sammen. Noah og Milian sørget for at stearinlys på bordet ble rigget klart slik at jeg fikk tent lys for det må man nemlig ha når man koset seg! Adriel hjalp til og dekke på imens Lone satte pålegg og brød på bordet. Esthelle satt opptatt med dupplo på kjøkkengulvet og Melion lå i bæreselen på meg.

Vi hadde ingen planer da vi startet dagen i går. Jeg ba barna komme med forslag til hva vi kunne finne på, og det var et av de første forslagene som kom frem så ble avgjørende til hvordan vi skulle tilbringe lørdagen vår sammen. Milian foreslo at vi skulle spise ferdig, stelle oss, pakke en sekk med drikkeflasker og litt niste og reise oppover til Valdres kun for å overraske barnas oldefar som de kaller for Bebbe. De mente at det var på tide at de skulle få vise frem den nye lille minstebroren sin.

Som dere vet, jeg er svak når barna kommer med slike omsorgsfulle påfunn. Sekken ble pakket, seks barn ble stelt, og vi la ut på en nesten fire timers kjøretur hver vei. Noen stopp på veien hadde vi både opp og ned, mat-pauser og tissepauser ble også nødvendig.

Etter å ha gledet en overrasket oldefar tok vi turen til barnas bestemor (moren til Nik) som hadde fyrt opp grillen og lagd deilig ostekake til vi kom på besøk. Jeg valgte å kjøre nedover på tidlig kvelden, nemlig for at barna kunne sove en del på veien hjemover.

Det første de fortalte Niklas om da de våknet i dag var hvor overrasket Bebbe var blitt, og de viste frem bilder fra i går.

Selv kjente jeg i går kveld at jeg er i veldig god form. Reisen og generelt det å ha alle seks barna alene bare tre uker etter fødsel er ingen problem. Jeg satt nærmest og smilte hele veien hjem i går. Tenk at noe så lite som det vi gjorde i går, kan glede et annet menneske så mye. Og selvfølgelig var det stad for oss alle at Melion fikk sitt første møte med oldefar.

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no