24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Etter jul skal vi få en lillebror eller lillesøster <3

  • 30.09.2016 - 19:42

For tiden så foregår det ikke bare en ting, men mange! I dag startet dagen vår blant annet med at fotografen kom på besøk, så nå er bildene klare for at huset kommer ut for salg.

Når vi alle gikk på badet for å ta kveldsstellet i dag, begynte barna å snakke om at de ønsker seg en lillebror eller lillesøster til. Bestillingen er klar;

"etter jul skal vi få en lillesøster eller lillebror, OK?" Sier eldstemann bestemt til Niklas. "Nei, en lillesøster som kan hete Elsa!" Spytter mellomste gutten inn. Niklas rekker å kikke bort på meg, feste blikket rett i øynene mine, med et lurt smil i munnviken før yngste gutten fullfører orderen; "NEI! En lillebror som meg skal vi ha!"

Tenk om det hadde vært så enkelt å bare si "ja vi får en til!" Jeg er veldig glad for at det ikke går ann å bestemme om man skal ha en jente eller en gutt. Dette ble kveldsstellet's tema, hvor vi til slutt ble enige om å være takknemlig enten vi får en jente eller gutt til i familien i fremtiden.

Nå skal vi legge all fokuset over (eller Skal jeg si tilbake) på hussalg og huskjøp. Det er en ting jeg vet med sikkerhet, og det er at det er drit vanskelig å finne et hus med mange nok soverom, akkurat der hvor vi ønsker å bosette oss og slå røtter. Vi er faktisk der at vi gir mølle om hele huset må restaureres. Da får vi brette opp armene igjen, pusse opp og skape et hjem for oss på plassen vi mener er riktig for barna å få vokse opp 🙂

Lone-Leandra (1,5) har hull i ørene og får bruke sminke.

  • 29.09.2016 - 12:22

Fra den dagen jeg publiserte bilde hvor man kunne se at Lone hadde fått hull i ørene, har jeg til stadighet fått kommentarer på at det er så fryktelig synd på henne.

Jeg får si at det er helt greit å høre meninger rundt det, men vil svare med å si at det hadde vært stakkars Lone om hun ikke hadde hatt det.

Barn er enormt forskjellig. Jeg ser nå som hun er 19 måneder gammel, hvor ekstremt (!) mye glede hun har av det. Nevnte jeg da vi var på Kypros nå sist, hvor opptatt Lone var av å skulle pynte seg likt som meg når vi skulle ut å spise om kvelden? Hun ble så lei seg som ikke fikk lov til å ha øredobber som henger slik som mammaen hadde på seg, men måtte nøye seg med sine hjerter av rent gull.

I dag tidlig spratt hun nok en gang opp på krakken på badet, tok tak i vippetangen og mascaraen min, og skulle imitere meg. Jeg har ikke oppfordret henne til det, men hun har det ønske om å gjøre som mammaen sin, nettopp fordi jeg er som et forbilde for henne. Jeg prøver det beste jeg kan på å være et skikkelig forbilde for barna mine. Jeg prater ofte med barna mine om at man er den man er, man trenger ikke sminke eller spesielle klær for å være "kul, pen, tøff" osv.

Så at jeg har latt min lille jente få hull i ørene, og få late som hun sminker seg sammen med meg, er hva som er rett for min datter. Hva andre gjør, respekterer jeg nettopp fordi jeg vet at andre barn er annerledes.

Jeg er mamma til fem, og kan skrive under på at et hvert barn er forskjellig, og har forskjellige behov. Min hjertesyke datter har funnet gleden i å "jåle" seg litt og pusle med neglelakk og armebånd.💗

Spørsmålsrunde

  • 28.09.2016 - 21:57

Det er veldig lenge siden jeg sist hadde en spørsmålsrunde, og siden jeg ikke er så flink til P svare på kommentarene mine, kjører jeg i gang en spørsmålsrunde. Jeg prøver så godt jeg kan og svare på Mail, meldinger og kommentarer, men rekker dessverre ikke alle. Og med ammetåke og gullfiskhukommelse er det i hvert fall ikke lett til tider.

Så dersom dere lurer på noe, legg igjen spørsmålene deres, så skal jeg svare så godt det lar seg gjøre💗

"Du skal få en premie av meg mamma!"

  • 28.09.2016 - 17:10

Da Niklas hadde hentet guttene i barnehagen i dag ble egentlig alle tre guttene overrasket over å møte meg i gangen, med malepensel og maleklær på! Da de reiste avgårde i barnehagen i dag var jeg i elendig form, så de forventet ikke helt å få en ettermiddag med full fart.

Adriel kom med en hjelpende hånd og hadde noen nydelig ord å komme med: "Mamma, du er så flink og så fin du er mamma! Du skal få en premie av meg Mamma, for du er såå flink som maler i huset vårt!" -hvor kom det liksom fra? Tre år, og så omtenksom og klok.

Ting står litt på halv tolv her nå om dagen. Vi hadde takstmann på besøk i dag, og han har gått igjennom hver krik og krok her. Få så mange måter går vi en spennende tid i møte :)

Fem ganger faenskap....

  • 28.09.2016 - 12:02

OK, når jeg skulle skrive dette har bare vært spørsmål om tid!

Det å få være mamma til FEM barn, er helt fantastisk. Men fy fela for en jobb også! .....Som for eksempel da de står opp tidligere enn det er menneskelig å stå opp, bare for å sminke den minste gutten i flokken. Sminkepungen min har gjentatte ganger blitt raidet etter alle kunstens regler.

Å være mamma til fem små barn betyr at man får en del erfaringer, men man blir en mester til å håndtere faenskap også. (LES: renspikket rampestreker)

Eller nevnte noen at YouTube er et livsfarlig sted når man startet mamma-karrieren med tre gutter i arverekken? -for disse funniest home videoene ga nemlig i hvertfall mine tre sønner på 3, 4, og 5 år den klin gale ideen om å lage rutsjebane med alle mine hårkurer og litt mer expensive såper utover badegulvet.

Ja for ingen av dem hadde gjort det når de alle tre sto der fulle av såpe, glatte og fine! Årsaken til at jeg oppdaget dem var jo den råeste latteren på lang avstand.

Jeg må for all del aldri vise at jeg ler av påfunnene deres. Jo enn jeg mye står med latteren ladet og på spreng i magen, så må jeg ALDRI vise dem at jeg ler med dem.

Kjefte er bortkastet energi, så det gidder jeg ikke. Veilede og fortelle dem at det ikke er lov å finne på slike ting kunne jeg vel egentlig latt vær når jeg tenker meg om i ettertid. Det går jo bare gjennom det ene øret og ut det andre øret uansett. "Sier mamma at det ikke er lov. Er det jo i hvert fall ekstremt kult å finne på slikt" eller noe ??

Jeg mener, hva skal det bli av dem? I dette tempoet må de bli etterkommerne til Einstein? - så sinnsykt oppfinnsomme, og det skumleste av alt er at jeg knapt har rukket og feste setebeltene mine, for dette virker som en ferd jeg må holde meg fast på!

(Beklager dårlig mobilbilder)

Kjærestetur -Vi trenger deres hjelp?

  • 25.09.2016 - 21:35

I dag har Niklas og jeg satt av tid til å planlegge en reise vi skal ha i november. Vi skal nemlig på kjærestetur med baby. Hvert år prøver vi på å få til en helg bare oss to (LES: med baby hver gang!) før jul. Sånn det er nå ser det ut nå så blir det enten fire-fem dager i New York eller Los Angeles. Så da lurer vi på om dere har noe dere anbefaler derfra? Enten om dere har vært på et ordentlig fint hotell, eller en opplevelse det er verdt å sette av tid til? Tips taes i mot med stor takk.

Vi har vært ute og reist en hel masse, men alltid har det vært familieferie i fokus. Når vi var i Thailand i tre uker i januar/februar så var det med fire barn og en kul på magen, så alt var prioritert etter barnas beste. Begge turene til Kypros i sommer var med barn som trengte alt barnevennlig.

Denne gangen skal vi kun ha med oss Esthelle, og siden hun er så liten i november, så trenger det ikke være tilrettelagt for barn i den graden vi er vandt med. Jeg håper å få handlet litt julegaver på reisen, så tips til shopping muligheter taes også i mot ;)

Dette var absolutt ikke forventet

  • 25.09.2016 - 19:39

Selvom vi har vært igjennom dette flere ganger før, så er det like spesielt og vakkert hver gang. Det er femte gangen jeg har en liten baby, og femte gangen jeg skal få lov til å følge et lite barn i oppveksten!

Nå i kveld rullet Eliana-Esthelle rundt fra rygg til mage for aller første gang. Hun har jobbet skikkelig de siste dagene, og ble selv så glad når hun endelig klarte å komme seg over. Det er ganske sprekt, med tanke på at hun er født nesten seks uker for tidlig, også er hun så kvikk. Dette var med andre ord ikke forventet, men så stort at jeg måtte ta til tårene. Gledestårer 💗

Hver eneste lille mestring gir meg en så stolt og god følelse. For den minste lille ting så har hun fire storesøsken og to foreldre som heier på henne. Hun er heldig som får vokse opp med så mye oppmerksomhet og kjærlighet som er i familien vår.

5+1=6 <3

  • 25.09.2016 - 15:12

De siste månedene har gått så ufattelig fort, at jeg trengte litt alenetid sammen med eldste gutten min i dag. Han har hjulpet meg med klesbretting og sortering, og sunget de nye sangene han har lært seg.

Det er ikke tvil om at han trives i den nye barnehagen, og at han er i en periode hvor han sluker til seg den lærdommen han kan. For tiden er det veldig spennende å se på newton på nettbrettet, og jeg blir virkelig imponert hvor mye han får med seg. I forrige uke sa han plutselig "mamma, vet du hvor mye 5+1 er?" Etterfulgt av å fortelle meg at dersom han har fire epler, og får to, så har han seks epler. -Altså han har lært seg å plusse sammen!

Jeg er så ekstremt stolt. Den lille gutten min begynner for alvor å bli stor. 💙

Jeg eier ikke dårlig samvittighet for at barna kjeder seg.

  • 24.09.2016 - 14:53

Dagene våre fyker avgårde, men sannelig blir mye gjort. Jeg fikk hjelp av Andrea (søsteren min) for et par dager siden, til å male første strøket på trapperommet opp, og gangen oppe. I går fikk jeg tatt siste strøket, og malt taket i gangen. Som dere ser på bildet så mangler det kun kvartstafflister, så er jeg fornøyd med resultatet av trapperommet! I dag skal jeg prioritere litt smått som står igjen ute. Det er virkelig en kabal som skal legges opp når man skal kombinere fem barn og oppussing. Jeg har ikke tellingen på hvor mange timer jeg har holdt på i dette huset etter vi kjøpte det. En ting er ihvertfall sikkert - det blir drit bra til slutt!

Niklas og guttene har vært en tur på travbanen i dag, og er nå avgårde for å handle litt. Lørdag er jo barnas favoritt, for da er det nemlig lov med godteri ;)

Ellers skjer det ikke mye her foruten klargjøring til huset kommer ut for salg veldig snart! Hadde det vært opp til ungene hadde vi sikkert vært ute å reist, vært i trollskogen eller gjort alt annet enn det vi gjør nå om dagen. For selvfølgelig er det kjedelig for barna at vi må bruke tid hjemme slik vi har gjort de siste to ukene nå, men jeg eier ikke dårlig samvittighet for det. De trenger også å lære seg at livet er ikke bare å reise, farte rundt på artige ting, ha besøk og kun gjøre ting som de vil. Barna trenger å kjede seg litt, for å lære seg å sette pris på hvor godt vi egentlig har det!

Jeg tenkte jeg skal få laget en video med guttene, så kan dere få høre hva de syntes om hussalg og flytting! :)

Den mannen man drømmer om som liten pike.

  • 23.09.2016 - 10:41

Av og til tenker jeg på hvor jeg hadde vært dersom jeg ikke hadde truffet Niklas. Hvor hadde jeg vært, hvem hadde jeg vært, og hva hadde jeg hatt som verdier i livet mitt.

Planene mine var egentlig noe helt annet enn å føde fem barn på fem år. Jeg minnes godt tilbake på den dagen jeg traff Niklas for første gang. Vi hadde snakket en del sammen på telefonen, så det var veldig spennende den dagen han faktisk kjørte fra Valdres og ned til Larvik for å møte meg. Alt klikket så bra, og etter en måned som kjærester reiste vi på ferie til Egypt. Faktisk måtte jeg spørre foreldrene mine om tillatelse, og i reisevesken min lå det bekreftelse på at mine foreldre lot meg reise til Egypt sammen med Niklas.

Etter en uke der nede, kom vi hjem på selveste julaften. Vi feiret jul og nyttår sammen, som et skikkelig nyforelsket kjærestepar. Jeg så ikke noe negativt med Niklas, og han hadde heller ikke møtt den svake siden av meg.

I januar hadde han allerede fått en spennende jobb og en stor leilighet i Larvik. Han kom altså flyttende for kjærligheten. I utgangspunktet var ikke planen at vi skulle flytte sammen, siden jeg hadde siste året på videregående, og foreldrene mine ønsket ikke i utgangspunktet at vi skulle forhaste oss. Men etter å ha vært sammen hvert minutt av fritiden vår, flyttet jeg like gjerne inn til han. Jeg kombinerte på det tidspunktet studie på heltid, og jobb på kveldstid.

To måneder senere reiste vi på ferie til Thailand, hvor Niklas gikk ned på kne på en nydelig strand kalt Freedom beach. Samme dagen valgte vi å droppe prevensjonen, da jeg hadde alle forutsetninger til å fullføre skolen. En god jobb hadde jeg og, så alt har ligget til rette hele veien. Fjorten dager senere testet jeg positivt.

Den dagen vi hadde vært "offisielt" kjærester et år, var jeg i sjette svangerskapsmåned, vi hadde vært forlovet i 7 måneder og vi var nettopp flyttet inn i et nytt hus som foreldrene mine hadde gjort klart til oss hjemme på gården deres.

Som alle andre par har vi hatt våre startproblemer og barnesykdommer i forholdet vårt vi også. Han har såret meg, og jeg har såret han. Heldigvis vet vi begge at størst av alt er kjærligheten, og når vi begge ble "tørre bak øra" så har vi virkelig lært å verdsette hverandre.

For meg er Niklas helt enestående! For meg er han helt utrolig. Den mannen han er blitt, og den pappaen han er, er faktisk en sånn mann som man drømmer om som liten pike.

Milian har tegnet familien vår <3

  • 21.09.2016 - 17:56

Støtt og stadig kommer barna hjem fra barnehagen med tegninger de har laget til meg. Som regel inneholder tegningen en historie, og en helt egen forklaring. I dag fikk jeg høre om familien vår på åtte. Milian har tegnet, og er utrolig stolt av resultatet. Forresten så hadde han glemt å tegne på en, så den siste lilla ble slengt på etter han kom hjem.

Jeg har en perm til hver av barna, som jeg samler på ting de tegner og maler i. Det er veldig stas og ha, og utrolig moro å ta tilbakeblikk på. Målet mitt er å bevare alt til de selv er voksne. Dagens tegning er av Pappa, Esthelle, Lone, Adriel, Noah, mamma og bestemor som skal til Thailand ;)

Det er egentlig ganske herlig, Milian er en ordentlig bestemor-gutt, så bestemor er å regne med uansett. 💗

Brevene i posten ga oss beslutningene for fremtiden <3

  • 20.09.2016 - 20:47

Vet dere, jeg har en gledelig nyhet jeg føler jeg MÅ dele med dere!

Huset her klargjøres som bare det, det er små ting jeg styrer med her for å få det visningsklart! Fotograf kommer snart, og endelig er det klart for at huset kan legges ut!

MEN, så var det en annen ting. Jeg har fått papirer i posten, og guttene har fått plass i ny barnehage! Jeg er ikke riktig sikker på når det blir oppstart der enda, ettersom vi har noen puslebrikker som skal på plass!

Niklas og jeg har endelig bestemt oss for hvor vi skal flytte tilbake. Jeg kan så langt si at våre tre små sønner har fått bestemme helt og holdent. For oss er det nå viktig at barna får ha et ord med i avgjørelsen, for nå skal vi slå røttene fast et sted, og bosette oss. Neste år begynner Noah på skolen, året etter der begynner Milian, året etter begynner Adriel også er det jentene som står får tur.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan fortelle dere at vi har funnet drømme boligen!

Hvordan er en ukeshandel for FEM barn og TO voksne?

  • 20.09.2016 - 15:20

Hei på dere!
I dag har jeg lyst til å svare litt på et av mange spørsmål jeg har fått. Siden dette spørsmålet er noe flere lurer på, svarer jeg like greit i et åpent innlegg!
Hvordan er en ukeshandel for oss med fem barn og to voksne?
Her har vi jo som regel alltid det mest vanlige i skapene, som mel, gryn, frø osv. Så det er jo veldig forskjellig hva som trengs å kjøpes inn for hver uke. Sånn som fisk og kjøtt fryser vi jo ned i fryseboksen, så det trengs ikke å handles inn hver uke da fryseren som regel er mett av mat.. Grønnsaker og frukt bruker vi å kjøpe et par-tre ganger i uken, ettersom det er viktig at er friskt og ferskt. Er det friskt og innbydende, gir det barna også lyst på frukt og grønt ;) 

/annonselenke/
Vet dere hva jeg i dag har gjort? Jeg klikket meg inn på Adams matkasse, og bestilte! Blant flere forskjellige kasser å velge mellom, valgte vi orginal kassen deres, som inneholder oppskrifter og ingredienser til 2-4 personer for 3-5 middager. De har nå 50% rabatt på første bestilling, ingen bindingstid og fri levering! Absolutt verdt et forsøk tenkte jeg. Etter første leveringen skal jeg vise dere kassen, og gi dere en ærlig vurdering av den. Mon tro jeg er spent ;)

Nå liker jo jeg generelt å ta ukeshandelen her i huset, da jeg syntes det er viktig å ha sunn og god mat på hus, og ikke minst at barna får sin daglige dose grønnsaker, frukt og biola. Men av og til kan Adams matkasse kanskje være kjekt?








Kjære dagbok, i dag kriblet det i magen

  • 19.09.2016 - 22:49

Nå når jeg skriver dette innlegget har jeg funnet meg godt til rette i sengen. Esthelle ammes, og Niklas har sin daglige update over nye hus/småbruk til salgs.

Det er helt stille her, egentlig nesten litt for stille. Før jeg la meg brukte jeg en stund på å prøve på og få pus til å komme inn, men han er nok ute å vandrer, ettersom han ikke kom i kveld. Guttene hadde mye fint å fortelle om fra barnehagen i dag, så det gleder meg veldig. Tidligere i dag tok jeg meg selv i å sveve med et bredt deilig smil om munnen. I magen kriblet det en god følelse.

Niklas har vært avgårde i kveld, så jeg koset meg med de fem små. En tur på besøk var også broren min sammen med kona si og datteren deres.

Dette innlegget ble nesten litt sånn dagbok lignende, men av og til så er det kjekt også. Jeg merker at det er krevende og kombinere fem små barn og det som hører med, sammen med en blogg. Som alltid kommer barna mine fremfor alt 💗

Jeg følte meg som en elendig mamma av dette presset! [Amming vs. flaskemating]

  • 19.09.2016 - 11:00

Jeg vil fortelle om et tema jeg syntes burde få litt lys fra en annen vinkel.

Ammepress. Hver dag, på sosiale medier, i medier, på helsestasjon, sykehuset og ikke minst i mammagrupper så leser man og hører om ammepress. Hva er det ammepress innebærer? -Jo, at mødre føler seg tvunget og presset til å amme barnet, ikke bare amme det, men fullamme til 6 mnd. og langtidsamme til 15-18 mnd. Ja gjerne to år dersom det lar seg gjøre. Alt dette er etter nasjonale anbefalinger, alt dette er bevist at er best for barnet. Men, nå vil jeg gjerne ta opp et tema som ikke blir snakket om. Flaskepress. Morsmelkerstatningpress.

(Bildet er av Lone 10 mnd.)

Til stadighet så får vi lese om mødre som hyler over hvilket ammepress de føler, ettersom at sykehuset, helsestasjon, svigermødre, forumdeltakere osv. heier frem ammingen. Jeg kan med  hånden på hjertet mitt si at jeg selv, og mange andre jeg vet om føler det stikk motsatte.

Som jeg har delt med dere, så vet dere at Esthelle hadde en krevende start på livet. Jeg har ikke tellingen på hvor ofte jeg ble rådet til å gi henne morsmelkerstatning. Det skulle vist få henne til å sove bedre og føle seg mer mett. Jeg ble fortalt at jeg trolig ikke hadde nok melk til henne, enda jeg pumpet ut 5-6 hundre ml ekstra morsmelk hver eneste dag.
Aldri har jeg følt meg usikker i min morsrolle, for utenom da jeg ble så prakket på dette flaskepresset.
Hva med de mødrene som lar seg overtales til at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk? som leser på pakningene at det er et godt alternativ til morsmelk.

Vi har brukt så mange år på å kjempe frem hvor viktig denne ammingen er. Jeg ser på det som fullt naturlig, og en gave jeg som kvinne har fått.
Titt og ofte får jeg høre folk snakke om dette ammepresset, og jeg får både se og høre andre oppfordre meg og andre til å heller gi babyene våre litt morsmelkerstatning. "Jeg lover deg, babyen kommer til å sove hele natten. Gi litt Nan for da holder hun det rolig mellom måltidene." osv.

Jeg undres.. Er det liksom greit? Skal vi som forsøker og heie frem ammingen føle press fordi andre ikke får til ammingen, eller til og med ikke gidder amme?
Jeg akter ikke høre folk si at når jeg setter meg om bord i et fly, så skal jeg gi babyen min flaske for da slipper andre å bli utilpass av å se en baby bli ammet.  

Jeg forstår at det er noen som av forskjellige årsaker må gi morsmelkerstatning, og det er selvfølgelig helt i orden og respektert. Men jeg ønsker ikke å gi barnet mitt morsmelkerstatning så lenge jeg får til ammingen. Jeg ønsker ikke ta den enkle løsningen som å tilberede flasker så jeg kan sende barnet fra meg noen timer for selv å sove eller for at jeg skal ut å fly. Jeg ønsker å få lov til og føle at det jeg gjør er naturlig, og noe jeg har valgt.
Jeg ønsker ikke å få dette flaskepresset etter meg.

 

Niklas tok meg på sengen i dag

  • 19.09.2016 - 08:00

/inneholder annonselenker/

God mandagsmorgen.
I dag ble jeg vekket av Niklas, til en nydelig overraskelse. Jeg ble virkelig tatt på sengen, som i ordtaket ;)
Jeg fikk et vakkert smykke som jeg har ønsket meg en stund. Et morssmykke fra Mittnavnesmykke.com

Smykket bærer preg av navnene til våre fem barn; Esthelle, Lone, Adriel, Milian og Noah. Det betyr så mye når man minst venter det!
Jeg har kikket på smykker der inne flere ganger, og funnet mange fine smykker, armbånd, ringer og annet som jeg har tenkt å bestille til blant annet julegaver til besteforeldrene, svigerforeldrene mine osv. Smykket jeg fikk i dag er så vakkert, at jeg vil anbefale dere til å ta en titt på nettsiden deres HER.






NÅ SKAL DET FEIRES!

  • 18.09.2016 - 12:00

/samarbeid/
Hei på dere! I dag er Lone-Leandra pyntet og klar, for nå skal det feires!
Hun har selv bestemt hva hun skal ha på seg i dag, for vi skal ikke bare i bursdagsselskap i dag, men vi feirer også www.Knertenogkaroline.no sin bursdag!
 Nettbutikken fyller 5 år, så jeg har fått dele ut rabattkoden: bursdag20 som gir 20% avslag i hele nettbutikken, og rabattkoden bursdag50 som gir 50% avslag på denne BURSDAGSKURVEN.
I kurven finnes det masse fint, og jeg vet at det er førstemann til mølla som gjelder på disse varene ;)

Dersom dere ønsker og benytte dere av begge rabattkodene, må dere legge inn to bestillinger. Send deretter en mail til nettbutikk@knertenogkaroline.no og si i fra, så pakker de begge ordrene sammen og trekker fra den ene frakten.
Tilbudet gjelder t.o.m. onsdag 21.09.2016










"Lone og mammatid" og en stor overraskelse

  • 17.09.2016 - 10:50

Lone-Leandra og jeg startet dagen tidlig i dag, imens resten av gjengen fremdeles sov hadde vi allerede rukket å spise, jobbe litt og ha lesestund. Det er så artig å se Lone nå. Hun skal gjøre alt på samme måte som jeg gjør ting på. Alt fra å sminke seg, gre håret, rydde og henge opp klesvask. En liten kropp som lærer enormt mye om dagene.

Vi var på helsestasjonen med begge jentene i går, og fikk bare skryt. Men vet dere hva!? Jeg har glemt og nevne noe Niklas og jeg ble overbegeistret for. Helsesøsteren som vi hadde i Siljan, og som fulgte oss så tett i tiden etter vi fikk Lone, har startet på helsestasjonen her i Skien. Jeg begynte å gråte av glede, for hun er enormt dyktig, og veldig flink med barna.

Fra å ha totalt noia for barn, til å føde fem barn selv på fem år!

  • 14.09.2016 - 20:11

Da jeg var liten jente drømte jeg bestandig om å få en liten jente når jeg ble voksen. Lite ante jeg om at når jeg ble mamma, så ble det ikke bare til en jente, men til hele fem barn. Tre gutter og to jenter.

Etterhvert som jeg ble ungdom, og jeg hadde mange småsøsken og barn jeg var tante til fikk jeg mer og mer noia av små barn. Ikke at jeg fikk noia av de, men alt rundt det å ha barn. Jeg har ikke begrep for hvor mange bleier jeg har skiftet i løpet av livet. De første årene som jeg var gammel nok til å kunne være barnevakt var det jo kjempe stas. Sånn rundt 10-12 års alderen var det mega stas. Jeg husker fremdeles den stolte følelsen jeg hadde da jeg fikk passe to-tre små barn en kveld. Ha ansvaret for dem, mate og stelle dem. Lese eventyr og synge natta sanger før jeg skulle legge dem.

(Bildet er fra jeg var 15 år.)

Men så var det plutselig da, rundt konfirmasjonsalderen og den tiden da jeg gikk fra å være barn til mer voksen i hodet at det fort ble litt annerledes. Det var ikke like kult å sprette opp klokken halv seks om morgenen, eller å rusle ut på lekeplassen med små barn. Småsøsknene mine var for meg i den perioden helt håpløse. Det kunne fort oppleves som mas..

Jeg tror nok det har mye med alderen jeg var i, mye har jo endret seg siden den gangen. De aller fleste kommer i den alderen hvor ting skal få et annet perspektiv.

Den erfaringen jeg fikk av å ha barn rundt meg er jeg evig takknemlig for nå. Jeg er utrolig takknemlig for at mamma tok oss med på matlaging, og lærte oss husvask. Jeg husker hvor flittig jeg var til å vaske klær, og for å ikke glemme hvor mye jeg diskuterte for å få lov til å lage middag.

Selvom barn kunne være en tidvis "plagsom" periode i livet mitt, er jeg ubeskrivelig glad for all erfaringen jeg har fått. Helsesøsteren jeg hadde med førstemann var så imponert over hvor trygg jeg var i morsrollen. Både i det daglige, og de gangene babyen min var syk. Jeg hadde jo det grunnleggende på rullebladet mitt, så det var jo helt naturlig.

Jeg tenker av og til over hvor mye jeg har forandret meg, og hva som har fått meg til å være der jeg er i dag. Bare det siste året, endringene har vært store. Barna mine er alt, og jeg føler at jeg ikke på noen måte kunne vært lykkelig uten de fem.

Det skjer så mye på kort tid..

  • 13.09.2016 - 19:32

Vi har hatt en ordentlig inne-dag med barna i dag. Guttene har perlet, lekt med plastelina og vi har begynt å planlegge smått hvordan Halloween feiringen i år skal være. Dagen startet så grå og kald, så den minnet meg om tiden vi får i møte. Jeg kledde like så greit alle små her i ull, og satte oss sammen under et pledd i sofaen med hver vår kopp med kakao. Veldig stas for barna å skeie ut litt av og til ;)

Det skjer så mye på kort tid. Esthelle har lært seg å gripe tak i leker og alt hun får tak i skal puttes til munnen, og hun er allerede i gang med å smake seg frem på diverse tilpasset babymat. Hun fullammes enda, men får gradvis smake på nye ting som litt grøt, fruktmos, sviskemos, grønnsakspuré osv.

Jeg er så oppriktig stolt over de fem vakre små, som jeg er så heldig å få være mamma til 💗

GJESTEINNLEGG; Niklas om hvordan det er å være pappa til mange barn.

  • 12.09.2016 - 20:03

Gjesteinnlegg av Niklas.

Hei på dere! Det var veldig kjekt å se at jeg fikk så fin tilbakemelding etter innlegget jeg publiserte forrige gang.

Jeg vet det er mange som har spurt June om ikke hun kan få meg til å svare på hvordan jeg syntes det er å være pappa til mange barn, så det tenkte jeg at jeg vil fortelle dere om i dette innlegget.

Det å få være pappa til mange barn er utrolig givende men også selvfølgelig meget krevende. Den første perioden av livet til en liten baby er det for det meste kun mamma med puppen som gjelder, så jeg bruker å stå klar som et egg på sidelinjen, MED keeperhanskene på. Plutselig får jeg servert en baby med DEN bleien, eller bare en ferdig ammet baby som skal få ligge på brystet og kjenne nærheten til pappaen sin. Det ender så klart opp med at jeg blir rapet på og gulpet ned.

Når barna blir litt eldre, og skjønner at pappa også er en ålreit fyr som også kan gi omsorg, blir båndet knyttet. Alle fem barna har hver sin personlighet, så det er utrolig fascinerende å få oppleve gleden ved å være pappa. Jeg har en egen liten sort bok som jeg skriver ned alle "høydepunktene" til barna i oppveksten dems. Sitat:

18.06.11: Noah og pappa er hjemme alene for første gang. På to timer har vi skiftet 8 bæsjebleier, og Noah har for første gang av meg fått flaske med mamma sin melk.


03.10.12: Milian sa bevisst PAPPA for aller første gang.

09.09.14: Adriel gikk sine første skritt.

21.03.15: Lone smilte fra øre til øre da jeg kom hjem fra jobb. Første ordentlige smilet jeg har fått.

10.05.16: Esthelle har i dag smilet masse. Prematur og kun en uke gammel.


Ja som dere sikkert skjønner så har boken allerede fylt seg godt opp, med fem små som til stadighet gjør og sier nye ting. Jeg får ofte høre fra både nære og fremmede at det er overraskende at en mann kan klare å ta seg av fem små barn alene. Jeg ser ikke selv helt det, da jeg føler at dette er for meg det mest naturlige i hele verden. For meg er disse fem barna absolutt alt, og jeg hadde heller aldri ønsket meg så mange barn dersom jeg ikke kunne klart å ta meg av dem uten June til stede.

I dag fikk jeg virkelig kjørt meg. dagen startet med at jeg leverte guttene i barnehagen, etterfulgt av at Lone og jeg svippet innom Meny for å handle noen småting. Som dere vet er Lone født med en sjelden hjertefeil, noe som for meg som pappa er skikkelig tøft. Da hun var to uker gammel fikk hun RS viruset, og sluttet å puste i armene mine. Den opplevelsen har satt seg, og resultert i at jeg alltid er ekstra på vakt når det gjelder Lone.

I såfall.. Vi kom oss nesten til kassen, etter å ha stoppet opp og forhandlet om kjeks, kjærlighet og smågodt. Vel og merke så ble det 10-0 i min favør. Søtt hører til på lørdager. Men.. Vi kom oss ikke forbi hyllen med neglelakk. Det var etter Lone sin mening nødvendig med fire forskjellige farger. OK, la gå tenkte jeg. Helt ufattelig at et lite menneske på 18 måneder kan ha en så sterk vilje! Hjem bar det, og June flirte av meg. Hjem fra barnehagen kom tre små gutter som selvfølgelig også skulle få pynte neglene sine, så nå tror jeg at jeg kanskje med et barn til kan få på "negldesigner" på CV'n min 

-Niklas

Vi har seiret et rent helvete.

  • 12.09.2016 - 14:34

Den dagen jeg trykket på knappen "bestill", var en dag jeg ville rømme fra alt. Jeg hadde fått nok, jeg hadde lyst til å ta med meg det kjæreste jeg har og verdsette tiden. I utgangspunktet var ferien til Kypros bestilt til oss alle syv, men svigermor steppet raskt inn og ønsket at Niklas og jeg skulle få ta oss en velfortjent time out fra jobben vi gjør. Jobben vi har som foreldre 24 timer i døgnet, hver eneste dag, hver måned, hvert år og for resten av vårt liv.

Det er mye dere ikke vet enda, som jeg en dag skal fortelle dere når tiden er inne for det. Siden det er flere parter involvert kan jeg ikke si så mye annet enda, enn at Niklas og jeg har seiret et rent helvete. Vi har stått sammen, gjennom tykt og tynt. På oppløpet holdt jeg på å gå meg bort, men jeg har heldigvis en tålmodig mann som elsker meg og som hadde flyttet fjell for meg om han hadde kunnet gjøre det. Jeg var i ferd med å gi slipp på det som virkelig betyr alt for meg.

Det å ha en uke alene med "bare" to av barna har vært ekstremt deilig. Forstå meg rett nå. Det å fokusere på oss som kjærester en hel uke har vært et enormt oppløft for oss begge.

Jeg har ikke kjent disse følelsene på lenge. Jeg føler meg så trygg, forelsket og sikker. Jeg er sikker i valgene vi har tatt, fremtiden vår ser ut som det jeg vil definere som perfekt. Perfekt for oss.💗

Vi trodde han skulle være den yngste gutten vår <3

  • 11.09.2016 - 21:14

God søndagskveld :) De siste dagene har vært travle men ekstremt kjekke. Det har ikke vært meningen å være fraværende med blogginnlegg, men av og til så må jeg holde tungen rett i munn for å fokusere på det som foregår nå om dagen, og med 20 baller i luften som jeg nå endelig har fått til å gå samme vei, så håper jeg at jeg blir mer aktiv igjen fremover.

Vi kom hjem fra Kypros sent fredag kveld, stupet i seng her rett over midnatt. På lørdagsmorgen var det opp ganske tidlig for å klargjøre til de fine guttene våre skulle komme hjem fra bestemor, OG vi skulle feire Adriel-Amadeus som i går fylte 3 år. Den lille gutten vår, så klok, egen og unik. Et fantastisk lite menneske, som i en alder av 3 år har to storebrødre, og to lillesøstre. Som han selv sier "Jeg er lillebroren til gutta, og storebroren til prinsessene våre!"

Adriel er en helt spesiell gutt, som kan beskrives med uendelig mange nydelige ord. Jeg husker enda følelsen jeg fikk da jeg så han for første gang. Etter 10 uker med truende prematur fødsel, kom han til verden i rakettfart i uke 38! Min tredje fødsel var så travel og intens, at jeg sa lenge etterpå at jeg ikke ønsket meg flere barn. Vi trodde i lang tid at han skulle være den yngste sønnen vår, og sistemann i søskenflokken.

Det er helt utrolig, men jeg rakk faktisk å handle, bake fire kaker, rydde ut av kofferter pluss litt andre gjøremål før gjestene kom. I dag har vi brukt søndagen på en skikkelig kosedag. Vi har hentet oss inn etter ferie. Laget god fiskemiddag, og ordentlig koset oss sammen alle syv 💗

Et merke for livet som beskriver hvorfor jeg fødte 5 barn på 5 år i en alder av 23 år.

  • 08.09.2016 - 20:15

God kveld. I dag har vi hatt en utrolig lat og behagelig dag. Formiddagen startet med jobb for min del, før vi har koset oss riktig så mye her i varmen. Lone har også hatt besøk av Bernie i suiten her, noe som var utrolig stas.

Nå i kveld har jeg nok en gang overgått redselen min. Nok en gang turte jeg å ta tatovering! For mange er sikkert det null stress, men for min del syntes jeg det er ubehagelig. Faktisk gjorde den ene så vondt at jeg måtte minne meg selv på at jeg har født fem barn uten smertestillende, en tatovering er ikke en brøkdel engang.

Isåfall.. Merker for livet har jeg fått. I 2012 tatoverte jeg navnet til mannen min og de to eldste guttene. Våren 2014, da Adriel var et halvt år tatoverte jeg navnet hans også. Nå var det absolutt på tide å få på jentene sine navn også.

På toppen av det hele, valgte jeg å ta med meg et merke på kroppen som betyr mye for meg. En ting som beskriver hva som gir meg happiness i livet.

Vi gleder oss til å kjenne spark igjen <3

  • 05.09.2016 - 21:19

De siste dagene har vi sett enormt mange gravide damer. Vi snakket om det ved middagen, og på vei hjem fra tivoli i kveld møtte vi på nok en gravid dame. Lone og jeg sto å kikket på en rosa Hello Kitty veske, i det Niklas kom snikende innpå meg, og holdt meg på magen imens han visket; "Du June? Jeg gleder meg til å kjenne spark igjen.."

Jeg må virkelig si meg enig, den følelsen er virkelig helt utrolig. Klart man kan si mot slutten av svangerskapet at det begynner å bli tungt, og ikke minst mye vondter her og der, men den følelsen av å ha et lite liv i magen er helt fantastisk.

Nå skal vi sette oss ut på verandaen med Julie og Krister. Alle de små sover søtt, så da blir det et par slag Amerikaner på oss voksne ;) Jeg håper dere har hatt en super mandag.

DEN følelsen når det banket på hotelldøren...

  • 05.09.2016 - 10:35

God morgen fra Kypros :)
I går banket det på døren her, og jeg må virkelig si jeg selv ble så spent! DEN følelsen, og DEN gleden.
Jeg viste jo utmerket hva det var som ventet på andre siden av døren, men hele situasjonen dro frem barnet i meg, og minnene fra jeg selv var liten jente på ferie i syden.
Lone-Lenadra var veldig spent og åpnet døren sammen med Niklas. Det nydelige lille gledeshylet hører jeg enda, det gliset og de skjønne små hendene som vinket som en prinsesse sitter brent fast på hjernen min. "Hei, Hei" sa hun begeistret og tok i mot Lollo som var kommet for å hilse på Lone og Esthelle.

Vi bor som jeg har skrevet før i en Lollo&Bernie suite, så det innebærer et besøk av en av maskotene på rommet.
Lone ble så glad, og snakker enda om Lolllo som lekte med ballen hennes. Det er helt utrolig fint å skape disse fine minnene. Barna er små kun en gang, så det her er det bare å nyte maksimalt.












Prinsesse Lone rydder- MAGISK rabattkode som gir hele 50% avslag på en mengde varer!

  • 04.09.2016 - 14:00

Vi hadde en kjempe koselig feiring i går kveld, hvor barna først og fremst ble satt i fokus.
Det var duket for Mini disco, så det ble dans, latter og glede. Lone-Leandra storkoset seg, og likte seg veldig godt fremfor scenen.

/Samarbeid/
I samarbeid med MIMMIS.NO har Lone og jeg fått samlet en del favoritter og lagt i en KURV hvor mine lesere får hele 50% avslag på en mengde varer ved bruk av den magiske koden: JU9581FDX  FRIFRAKT på alle ordre over 1000,-
Tilbudet gjelder frem til 08.09.2016
Personlig er jeg veldig fornøyd med Mimmis ettersom de har lynrask levering (1-2 dager), god kundeservice og ikke minst har de fine priser ;)


 

Noe helt spesielt vi skal feire i dag <3

  • 03.09.2016 - 16:50

En ufattelig god dag er snart over her på Kypros, og vi EE klare for kvelden. Det er ordentlig varmt og godt, jentene storkoser seg. Vi har tilbragt dagen på stranden. Dagen startet med gave fra Niklas og barna, og Julie og Krister. I dag er jeg nemlig 24 år gammel, og har vært gift med Niklas i 5 år!❤

I kveld skal vi ut å feire, og kose oss riktig så mye sammen med min søster Julie, hennes mann Krister og dems skjønne små gutter Håkon og Lucas! :)

Vi er vel fremme, og det var en liten jente som ble ekstremt overrasket...

  • 02.09.2016 - 20:20

Hei på dere! En litt sen oppdatering fra oss i dag, ettersom vi reiste avgårde på ferie i natt.

Vi er vel fremme, og jentene storkoser seg! Vi har allerede snakket et par ganger med guttene på telefonen, og det er ingen tvil om at de koser seg hos bestemoren og bestefaren sin. -Tusen takk til Tone og Roger, som hjelper til med guttene, slik at det lot seg gjøre at vi kom oss avgårde på kjærestetur-

Reisen ned hit gikk over all forventning. Det var heller ingen problemer for Esthelle å fly, med tanke på fostervannet på mellomøret sitt. Lone-Leandra er i ekstase, vi sjekket nemlig inn på Lollo & Bernie suite, til stor overraskelse til den bereiste lille jenta vår. Alt er tilpasset henne, og ikke minst er det mye Lollo&Bernie ;)

Nå sover begge jentene, så nå skal Niklas og jeg stupe i seng vi også! Vi er begge stuptrøtte her, og trenger å få lader batteriene våre litt! Jeg gleder meg til å vise frem mer fra dette fantastiske stedet :)

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no