Jeg har blitt så modig!

  • 31.08.2017, 19:31

HVA i alle dager er det vi har gjort? Hva har vi begitt oss ut på nå? Kommer dette til å gå bra? Hva med hjertet? Får hun hvilt nok? Får hun i seg nok mat?

......... Tankene er mangfoldige her i dag. Vi har nemlig søkt barnehageplass til Lone-Leandra Miracle, og hun har fått plass i samme barnehage som Adriel og Milian. Først av alt spør jeg meg selv om hvor tiden er blitt av, så spør jeg meg om igjen og om igjen om jeg er klar for dette. Jeg vet jo at Lone er det, men er jeg klar for å sende ansvaret over henne fra meg op dagtid? Jeg lander på at sammen med en barnehage som oser kvalitet og gode verdier, så skal jeg lære meg dette. For hjertebarnet mitt så skal jeg fortsette å styrke henne for alt hun kan, og glemme litt det hun ikke kan. For det er ikke viktig. Det viktigste er å la henne få et godt liv, og fokusere på alt det positive!

Ikke trenger jeg lengre å sende avgårde guttene til barnehagen, hvor jeg blir stående igjen hjemme sammen med en bestemt liten frøken med tårer på kinnene. Hun har en stund vært klar for å reise i barnehagen sammen med brødrene sine, men vi har holdt igjen. Vi har beskyttet henne mot bakterier, og vi har gjort alt etter hva som faktisk har vært hennes eget beste. For oss så er det forståelig, men for en liten jente på 2,5 år som ønsker å være med de andre barna så har det ikke vært lett å forstå.

Tidligere har det vært fullstendig uaktuelt å ha henne i barnehagen. Selvom det nå blir korte dager, og vi kan styre selv i forhold til fri osv. så føles det faktisk riktig å la henne få utfordre seg med andre barn. Det kan hende det går over all forventning, men det kan også hende vi ender opp med å måtte ta henne ut av barnehagen igjen. Det kan fort bli annerledes når høst/vinter kommer, og sykdommene også kommer på løpende bånd. Jeg og Niklas vet med hundre prosent sikkerhet at vi har funnet en perfekt barnehage, og det er nok det som gjorde at vi turte å søke plass til henne nå. Vi er utrolig takknemlig for at de klarte å tilby oss en plass for det skjøre lille hjertebarnet vårt, for noe annen barnehage hadde vi ikke vurdert engang.

Nå er de fem eldste i drømmeland, og Melion ligger på magen og trener nakken sin på pleddet sammen med Niklas. Jeg skal bestille en del nye klær, ulltøy osv. til den nye BARNEHAGE-jenta vår. Man trenger jo dobbelt opp av en del når man går i barnehage.

Tenk at vi har blitt så modige. Lille skjøre hjertebarnet vårt!❤

Utfordringer i foreldreskapet

  • 30.08.2017, 20:22

God onsdagskveld, her hjemme flyr dagene bare i fra meg. Jeg gjør ikke annet enn å være mamma, stelle hus, og lage mat.

Vet dere at noe av det beste ved å være mamma er at det er ikke en dag som er lik andre dager? Hver dag skjer det noe nytt, enten barna har lært seg noe nytt eller en ny prøvelse står for tur. Nytt for oss nå er jo også at eldstemann kommer hjem fra skolen med lekser, og både Nik og jeg er like engasjerte og tar del i leksetiden. Det sier seg jo selv at med seks barn så kan overhode ingen dag bli lik andre dager.

Det siste døgnet har Niklas og jeg fått kjenne på noen nye følelser som vi aldri har kjent på før. For jo, vi sendte nemlig husets eldstemann avgårde på overnattingstur med klassen sin fra i går til i dag. Og jeg skal spørre dere; HALO, skal man virkelig alltid vært SÅ ufattelig redd for at noe skal skje barna, eller kommer vi til å lære oss å senke skuldrene, om ikke helt men i hvert fall litt???

Jeg syntes jo vi har blitt veldig flinke bare den siste måneden, men det skal nevnes at det har mye å si at vi er så fornøyde og tillitsfulle til både den nye barnehagen til Adriel og Milian og skolen Noah har begynt på!

Jaja, jeg var jo våken noen ganger i natt for å amme Melion, og naturligvis ble jeg liggende våken og tenke på hvor tøff Noah har blitt som ville være med på overnatting ute i naturen. Vi ble liggende lenge i går kveld og snakke om hvor stolt vi er av eldstemann som faktisk er med på å utvikle oss som foreldre også. Den første vaksinen, den første tannlegetimen, den første skoledagen osv.

Nik og jeg var så hysteriske her i går at vi hadde noia for at "hva om han går i søvne" osv. Ok, vi er nok bare som andre foreldre. E K S T R E M T redd for at noe skal skje med et av barna våre. De er jo trossalt det kjæreste vi har

Niklas og jeg har tatt et stort valg

  • 30.08.2017, 10:21

Det har vært noe for meg som har vært helt uaktuelt gjennom hele svangerskapet. Så fort tema ble bragt på banen fornektet jeg og ble opptatt med noe annet, kun fordi at det var noe jeg ikke ville ta en beslutning ved på daværende tidspunkt.

Det endret seg brått den dagen Niklas hentet hjem Melion og meg fra barsel. Personlig for meg så har dette vært et stort valg å ta, for andre hadde det kanskje vært annerledes

Jeg innså at vi ble nødt til å selge vår gode VW Sharan, som jeg faktisk føler jeg har et forhold til. Vi kjøpte den ny, og den er så trygg og solid for oss å kjøre rundt med barna i. Noe mer trygg bil får man faktisk ikke. Alle fem setene baki har ISO-fix og bilen er konstruert på den måten at man sitter like trygt uansett hvor i bilen man sitter.

Brått bestemte vi oss for at vi beholder Touranen med syv seter, og har bestemt oss for å selge vår Sharan siden vi må kjøpe en litt større bil slik at vi alle åtte kommer oss avgårde sammen i en bil. Vi har kikket på den nye multivan, men jeg kvier meg litt for å kjøre en så stor bil kjenner jeg!

Det er mye mulig jeg var litt påvirket av barselstiden, men tårene mine rant da vi kjørte til Autobudget i Porsgrunn for å levere den. Vi ble anbefalt å la et seriøst firma ta seg av salget for oss, så vi selv slipper å styre med bilsalg.

Klikk HER for å se annonsen og flere bilder av bilen vår. Tips gjerne venner og bekjente dersom dere vet om noen som er på utkikk etter en trygg og god bil!

Det har skjedd noe spesielt

  • 28.08.2017, 19:13

Den siste uken føler jeg det har skjedd noe helt spesielt. Ikke bare festet Melion blikket mot mitt allerede da han var to dager gammel, men nå kommuniserer vi. Rekker jeg ut tungen så gjør han det samme. Smiler jeg og snakker til han kommer det nydeligste lille smilet frem. Jeg føler at dette er like spesielt som det har vært med hver og en av de fem eldste barna, og det er like betydningsfullt for både Melion og meg.

Det er ganske artig å tenke tilbake til da jeg "bare" hadde et barn. Da jeg gikk gravid med andremann husker jeg at jeg spurte både Niklas og svigermor om jeg kunne få like mye kjærlighet til enda et barn. Jeg elsket jo det lille mennesket i magen også men kunne det liksom gå an å elske flere så høyt som jeg elsker Noah?

Jeg fikk svaret på det umiddelbart i det øyeblikket jeg fikk Milian på brystet. Og slik har det vært for hvert av barna jeg har født. Morskjærligheten er så stor, sterk, solid, og den bare vokser. Jeg føler meg velsignet som får lov til å kalle meg for mamma til seks barn, og jeg er veldig takknemlig for all den kjærligheten som gjør meg så lykkelig.

En hyggelig Babyshower

  • 27.08.2017, 20:24

I dag har jeg hatt en veldig fin og avslappende søndag hvor jeg har fått sovet lenge etter en ordentlig "amme-natt", jeg fikk frokost på sengen, koset meg med barna, og vært i babyshower før jeg nå skal avslutte kvelden med Rosenborg kamp på TV.

Det var dags for å overraske Therese med en hyggelig babyshower i Larvik i dag, noe som var riktig så koselig. I tillegg til foreldrene selv, så er vi mange som venter spent på den lille prinsen som kommer i oktober💙

De fem eldste har lagt seg for kvelden, og kveldsroen har funnet plass i heimen her. I morgen starter en ny uke, med både barnehage og skole. Jeg har i tillegg en del planer denne uken, så jeg ser for meg at det blir en delvis travel uke. Nå har jeg fått satt meg godt til rette i sofaen, med en trett liten minstebror på brystet.💙

Uka vår med besøk av Se&Hør

  • 26.08.2017, 14:04

Jeg er ikke noe flink til å prioritere oppdateringer her om dagen, men jeg vil bli flinkere. Når jeg sier vil, så betyr det at jeg ikke kan garantere at jeg får det til, men vil gjøre et forsøk. Når jeg nå har blitt mamma for sjette gang, så betyr det også at jeg har travle dager. Jeg stor koser meg, og er helt oppslukt i barna. Den gleden de stråler, søskenkjærligheten og samholdet er vanskelig å sette ord på, man må liksom oppleve det.

Denne uken har vært betydningsfull, minnerik og generelt en veldig fin uke for oss alle åtte. Vi hadde også besøk av Se&Hør her en dag, så dere må gjerne lese artikkelen om oss når den kommer ut, så får dere se resultatet av hvordan det var å slippe fotograf og journalist inn i huset vårt klokken 08:00 om morgenen ;) Barna syntes det var kjempe gøy, for de har jo vært med på dette noen ganger nå.

I går kveld hadde vi super koselig middagsbesøk av godeste Therese og Jan Erik. Niklas vartet opp god mat og vi hadde en hyggelig kveld. Nå står det litt rydding og trilletur på agendaen, før vi får nytt besøk i kveld. Jeg håper dere alle har hatt en fin uke, og får en fin lørdag :D

(Club sandwich med kylling)

Skolestart og dåpsplanlegging

  • 23.08.2017, 19:06

God kveld til dere, og god onsdag! Dagene fyker avgårde raskere enn raskest, så nå er det bare å holde tungen rett i munn.

På mandag hadde vi skolestart, og det går jo utmerket. Jeg må pent innrømme at en god dæsj barselhormoner og stolt-mamma følelsen er en ufattelig dårlig kombinasjon. Spesielt når ens eget barn er gått fra barnehagebarn til skolebarn. Jeg sto med tårer i øynene, og måtte bite meg selv i leppa for å ikke la tårene renne. For jo, det var nok så trykk at hadde jeg latt barseltårene preget av morsfølelsen ta overhånd hadde det vært som på tegnefilm; tårene hadde nok stått i stråler!!

Uansett, vi kom oss i gang med skolestart og stas er det. I dag har jeg søkt om dato for dåp, og startet planleggingen for fullt. Nei, her i huset har vi ikke tid til å ligge på latsiden. Tradisjonens tro, barnet skal døpes innen det er tre måneder. De fem eldste er døpt tidlig, og det samme skal Minstebror.

Jeg merker jo at det er mye som skal planlegges og organiseres, spesielt når jeg legger så mye i det. Jeg har sommerfugler i magen når jeg sitter med planleggingen, og gleder meg veldig til en perfekt dag for oss. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle hva slags planer som er i boks, og ikke minst når minstebror skal bli døpt i den kristne tro❤

24 år - livet som seksbarnsmor

  • 21.08.2017, 13:25

Nå har det gått hele ni dager siden fødsel, og jeg stolt kan kalle meg seksbarnsmor. Jeg tenkte at jeg nå vil bruke litt tid på å fortelle dere hvordan jeg har det etter fødselen.

Ammingen går så det suser og hverdagen vår er i gang for fullt. Denne uken starter fotballtrening opp igjen for guttene mine også, så stas er det! Dere vet at det fort kan bli litt klisje, det kan bli litt "sveve på en rosa sky" og lignende? Jeg må bare kaste inn håndkle og innse at det nok en gang må bli en slik oppdatering når jeg skal beskrive livet mitt.

For FY SØREN for er liv jeg har!! Jeg er så stolt over hvem jeg er blitt, hva jeg har fått til, den mannen jeg deler livet mitt med, og ikke minst hva vi sammen har skapt. Det å bli mamma for sjette gang er helt fantastisk. Det innebærer selvfølgelig også en del våken-tid om natten, i form av amming og bleieskift. Dette føles så naturlig, nydelig og meg. Rett og slett føles det som meg, June-Maria! Jeg er så trygg, lykkelig og stolt i rollen som mamma til Milian, Lone, Adriel, Noah, Melion og Esthelle.❤

Håper dere har en fin mandag, følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange

Jeg avslutter dette innlegget med å dele bilde av vår aldeles nydelige minstebror, Melion-Marchelius.💙

Fødselen

  • 17.08.2017, 20:37

Dette har vært litt av en torsdag. Vi kom hjem fra sykehuset i ettermiddag, og jeg har slukt inntrykk og glede. Jeg måtte faktisk klype meg selv i armen, for det føltes som en drøm. I ettermiddag spiste vi middag sammen alle åtte. Esthelle, Adriel, Noah, Milian, Lone, Melion, Niklas og jeg. Barna og Niklas hadde ordnet med sjokoladekake for å feire at vi kom hjem fra sykehuset.

(Klare for fødsel!!)

Jeg føler at jeg vil skryte litt til dere. Vi har hatt en fantastisk opplevelse på føde-barsel på sykehuset i Tønsberg. Det er ikke uten grunn for at vi reiser over en time for å føde, enda vi har sykehus her i byen.

Niklas og jeg sitter med en stor, verdifull og nydelig opplevelse friskt i minne. Av alle mine seks fødsler, kan jeg definitivt si at dette var den beste av de alle. Jeg fikk oppleve at ingen fødsler starter likt, men det skal jeg fortelle dere om senere ;)

Søsteren min Andrea stilte opp og var med oss på fødselen, og vi var så heldige å få en utrolig flink jordmor med navn Marianne. Ei ordentlig solstråle som virkelig fikk meg til å føle meg trygg under igangsettelsen og forløsningen. Det hele toppet seg med at lille Melion holdt magehuset frem til barnepleieren med navn Aina, som jeg virkelig ønsket til stede under fødselen, hadde kommet på vakt. Vi har vært så heldige å ha henne med under fødselen til Adriel og Esthelle også, så det var virkelig en bonus for oss.

-Tusen takk til føde-barsel på Tønsberg sykehus, dere er virkelig helt rå! En gjeng sprudlende, trygge og dyktige damer. Dere har nok en gang vært med på å gi oss et uforglemmelig minne for livet.

Mirakelet jeg har båret frem

  • 17.08.2017, 09:36

Nå sitter jeg i skrivende stund med Melion sovende på brystet mitt. Nå har jeg vel nærmest sittet meg stiv i ryggen de siste dagene. Jeg kjenner absolutt at jeg ikke er vandt med å være så rolig som det jeg har vært de siste dagene. Formen min er absolutt på topp, og jeg kan faktisk ikke kjenne at jeg har født, foruten magen som har krympet betraktelig.

Jeg tripper etter å reise hjem til de fem eldste barna. Savnet etter dem er vanvittig stort, og jeg begynner å gråte bare av tanken på de. Om få dager begynner Noah på skolen også, så det blir stas. Herlighet som tiden flyr.

Se på dette lille mirakelet som jeg har båret frem. 45 cm lang og 2550 gram ekte kjærlighet. Jeg er så stolt som har klart dette for sjette gang!! Vakre lille Melion-Marchelius 💙

Barsel-varsel

  • 15.08.2017, 17:02

God ettermiddag til dere, her kommer en liten barsel-varsel! Vi storkoser oss på barsel, og nyter tiden sammen med lille Melion-Marchelius. Niklas og jeg er utrolig heldige som får være her sammen, takket være faren til Niklas som passer trygt på de fem eldste barna våre. Jeg er veldig glad for at jeg har så gode svigerforeldre som det jeg har❤ Det er ikke mange bestefedre som stiller opp slik som våre barns bestefar gjør ved å passe på fem små barn og hjemmet vårt i flere dager. Det er faktisk imponerende.

Tiden her går med til å studere Melion, amme, kose, stelle, amme, kose enda mer, studere og være skikkelig forelsket! Jeg kan egentlig ikke finne ord som kan beskrive nok om hvor enormt takknemlig jeg er for livet jeg har. Seks perfekte skjønne små barn sammen med en helt fantastisk kjæreste, bestevenn og lagkamerat. Jeg er vel pent sagt bortskjemt ;)

Når det gjelder de første bildene av Melion har vi bestemt oss for å vente litt med å dele, nettopp på grunn av at vi vil at søskena skal lære seg å kjenne han litt først. Han har jo allerede forandret litt på utseende sitt, i forhold til da søskena var her å besøkte en relativt fersk nyfødt minstebror.

Følg med på Instagram @Lykkenermange, hvor jeg også deler litt bilder :)

Hvem ligner minstebror på?

  • 13.08.2017, 18:25

Hei på dere!

I dag har vi hatt besøk av de fire eldste storesøskena, imens Esthelle har vært hjemme med bestefar. Mye av grunnen til at vi valgte å gjøre det slik er at de fire eldste forstår mer av hva det vil si å dele mamma og pappa med et nytt lite menneske nå, imens minstemor ikke helt forstår det enda. Det er derfor viktig for meg at når hun skal få møte lillebror for første gang så vil jeg ha full fokus på bare henne nettopp for å forhindre noe skapelse av søskensjalusi.

Adriel, Noah, Lone og Milian var ufattelig stolte her i dag, og de alle fire var enstemt om at minstebror er en skikkelig nydelig men bitteliten gutt. Lone sa gjentatte ganger "ååå, så søt Melion-Marchelius". Det er veldig spesielt den første gangen barna får møte et nytt søsken, så nå etter at de har reist har jeg sittet og sett på bilder og gleder meg vanvittig mye til vi skal hjem og starte livet som en familie på åtte.

Dere lurer nok på hvem Melion ligner på, og det skal jeg fortelle dere nå. Eller, jeg skal i hvert fall prøve. Ordentlig mørkt hår, og mørke øyne. Så liten, vakker og perfekt.

Når jeg så på han rett etter han kom opp på brystet mitt i går så var han prikk lik Niklas. Så ble han bare mer og mer lik Lone og Milian. I natt endret han litt utseende og lignet veldig på Noah. Niklas og jeg ble enige om at dette var nok en mini-Noah. Men nå utover dagen er han skremmende lik Niklas, Esthelle og Adriel, men allikevel har han trekkene til Noah, Milian og Lone. Noe meg selv ser jeg overhode ikke, selvom jeg er 100 prosent sikker på at det er jeg som fødte han ;)

Jeg har blitt seksbarnsmor❤

  • 12.08.2017, 19:23

God kveld til dere lesere!

Jeg er bare en rask tur innom for å dele nyheten om at jeg i dag er blitt en utrolig stolt seksbarnsmor. Vår vakre lille Melion-Marchelius kom til verden i en rakettfart 12.august klokken 16:01. Han ble født i svangerskapsuke 35+4, og er vanvittig pen. En sterk gutt som tok brystet med en gang!

Niklas og jeg er ufattelig stolte, og gleder oss maksimalt til at de fem storesøskena skal møte minstebror for aller første gang. Vi ringte med FaceTime fra fødestua, til en stolt søskenflokk som koser seg sammen med bestefaren sin. 💙

@Lykkenermange på Instagram.

Et nytt stort kapittel

  • 09.08.2017, 17:48

Nå er vi allerede tre dager inn i denne uken, noe som betyr at innkjøringen i ny barnehage er godt i gang. Adriel og Milian hadde sin første dag forrige fredag, og har nå vært i barnehagen i fire dager. Dette er et nytt kapittel i livet vårt, og en ny spennende reise.

Jeg kjenner veldig på følelsen av at vi har tatt et ekstremt viktig, riktig og godt valg for våre to skjønne gutter i barnehagealder. Vi har jo stått på venteliste til denne barnehagen i over et år, så selvom et barnehagebytte egentlig ikke nødvendigvis er optimalt, så skal jeg virkelig si at det er det beste valget vi har tatt! Vi leverer to forventningsfulle, glade og spente gutter som uten den minste tvil storkoser seg i den nye barnehagen. Vi som foreldre merker helt vanvittig stor forskjell, men det kjennes så sabla godt. De to siste kveldene har jeg sittet på sengen med guttene mine, og vi har snakket om den nye barnehagen, de nye vennene, de snille ansatte og ikke minst alle de artige lekene og uteområdet.

Jeg føler endelig at vi er kommet inn i en god barnehage her i Skien, og jeg gleder meg til de tre minste etterhvert skal begynne der. Selvom det er en lang stund til, så er det i hvert fall veldig godt å vite at barnehagen oser kvalitet, trygghet og et sted barna trives. Vi leverer jo tross alt ansvaret over det kjæreste vi eier fra oss, og dere andre foreldre kjenner dere nok veldig godt igjen i hva jeg mener med at man skal kunne stole på at barna har det godt! Og det er som jeg skrev her om dagen, at det føles veldig riktig å la en barnehage med gode verdier være med på å forme våre skjønne små :)

I ettermiddag har jeg badet alle fem barna i mens Niklas laget tomatsuppe, egg og makaroni til middag. Det er vel i grunn en av favorittene til barna, så de er veldig happy når det serveres ;)

Disse navnene vurderte vi

  • 09.08.2017, 11:44

Jeg har sammen med Niklas satt oss ned i tre ulike anledninger og begynt å svare på en del av spørsmålene vi fikk under spørsmålsrunden, men like herlig har vi blitt avbrutt og opptatt med noe annet. Så forhåpentligvis skal vi få svart på resten i løpet av dagen. Vi har tatt ut en del av spørsmålene, men kan ikke svare på alle da det har blitt utrolig mange spørsmål. Jeg åpnet som sagt kommentarfeltet igjen i forbindelse med spørsmålsrunden, og har nå valgt å stenge det igjen. Er det noen av leserne som ønsker å komme i kontakt med meg kan dere sende meg melding på facebooksiden min HER.

Det er et spørsmål jeg får ofte på melding, og til og med når jeg treffer på noen av de gode leserne mine. Senest her om dagen ble jeg på kjøpesenteret i Skien, fortalt av en leser at vi hadde valgt et så nydelig navn til babyen i magen. I tillegg ble jeg spurt om vi kunne dele på bloggen om det var noen andre navn vi har vurdert. Og det har det selvsagt også vært. Når jeg skriver om navn her inne, så vekker det storm i vannglasset for nettrollene, nettopp fordi jeg er en dame som tør å like navn som ikke alle andre bruker til sine barn. Hverken Niklas eller jeg er spesielt opptatt av hva andre liker og hva andre kaller sine barn, for vi vet at vi har valgt perfekte navn til alle våre barn. Når vi valgte navnet Melion-Marchelius vet jeg meget godt at det skapte, og det er jo egentlig bare fint syntes jeg. Jo flere som skriver navnet hans, jo bedre kjent blir det. Jo flere som snakker hans navn, jo mindre fremmed blir det. Visste dere at Melion er et nydelig gammelt norskt navn fra 1800-tallet? Åå, det er så vakkert!! 💙

Vi var innom guttenavnene Cedrik, Emrik, Elliot, Marek, Severin, og Mike. Jentenavnet vi ville ha er det overhodet ingen som vet, og det har vi lyst til å holde for oss selv, i tilfelle det dukker opp en attpå-klatt om 10-12 år ;)

Derfor valgte vi privatskole for våre seks barn

  • 06.08.2017, 10:36

Jeg syntes denne handlingen og klargjøringen til skolestart for vårt eldste barn er så spesiell. Vi begynte litt tidlig med å handle inn alt han trenger til høsten, nettopp fordi at vi ikke vet når jeg går i fødsel. Jeg er nok like spent som skolegutten selv, for dette er jo nye nytt for meg også.

Vi hat valgt at vår gutt ikke skal gå på SFO, av den grunnen at jeg ønsker mest mulig tid sammen med Noah selv, nå når vi faktisk har muligheten til det. Jeg skal jo ha mammapermisjon med Melion, og har begge jentene hjemme et år til. Lone fordi hun er hjertesyk, og Esthelle fordi hun kun er 1 år gammel. Med andre ord setter vi stor pris på at vi har muligheten til å velge bort SFO nå.

(Fant igjen dette bilde fra høsten 2015, se så små guttene mine var da!)

Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi har valgt at våre barn skal gå på privatskole, og om ikke det koster en del? Svaret er enkelt og greit det at Niklas og jeg er opptatt av at våre barn skal få det beste. Vi respekterer at andre velger noe annet enn hva vi selv har valgt, men jeg kan allikevel kun svare på vårt valg. Vi ser at på en privat skole så får barna en roligere hverdag. De får en mye tettere oppfølging, og skolen vi har valgt står for gode verdier vi syntes er viktig. Å ha barn på privatskole koster av egen lomme, men vi syntes det er verdt det.

Vi var på besøk på skolen til Noah en gang, og magefølelsen vår sa at dette var riktig for oss, her måtte vi søke og få plass, noe vi også gjorde. Det virker trygt, og det ga oss som foreldre en god følelse av at denne skolen kan være med på å forme våre barn. For det er faktisk slik at selv hvor mye vi som foreldre stiller opp, så er barnehage og skole et sted barna tilbringer mye tid i en normal hverdag. Det blir litt på samme måte som at vi valgte å bytte barnehage for Adriel og Milian dette året, kun fordi vi ikke klarte å roe oss med at barnehagen barna gikk i er bra nok.

Nå skal Noah og jeg sette oss ned sammen, og bestille litt nye klær på nettet. Han er trossalt blitt seks år gammel og tydelig viser hva slags klær han syntes er kult og ikke ;)

Oppdatering uke 35

  • 05.08.2017, 15:36

Om ikke jeg er i en boble om dagen, så vet jeg ikke hva det skal kalles. Nå har fokuset stått på å holde lille Melion inne i magen så lenge som overhode mulig. Jeg har allerede vært innlagt tre ganger hvor vi har vært sikre på at det har vært noe på gang, men vi har reist hjem igjen med babyen trygt i magen. Vi har hele veien hatt 1.august som mål, at den dagen vi passerte den dagen begynte jeg å gråte av glede. I dag sitter jeg med en liten vakker luring i magen, og er faktisk påbegynt uke 35, ved å ha kommet til 34+5! Det hadde jeg selv ikke trodd ut i fra hvordan dette svangerskapet har vært fylt med påkjenninger man som menneske egentlig ikke skal ha.

Men igjen, hver dag har vært som en seier og jeg er vanvittig stolt over hvor enormt godt kroppen min går gravid. Jeg har på dette tidspunktet ingen plager, annet enn at jeg er våken flere ganger om natten for å tisse. Selvom det har begynt å åpne seg og lillegutt har festet hodet godt ned i bekkeninngangen kan jeg etter boken egentlig leve som "normalt" igjen. Det vil si at siden jeg er kommet så langt som dette, så fikk jeg beskjed om at jeg nå kan gjøre ting jeg normalt kunne gjort. Det første jeg tenkte var at "Yes, jeg kan vaske, rydde opp i boden osv." Med andre ord så fikk jeg på en og samme tid lyst til å gjøre alt! Til og med streifet tanken meg om at jeg skulle male soverommet vårt før Melion blir født. Men, tør jeg gjøre alt dette? Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

Jeg har fått gjort ferdig vuggen til Melion da, og puslet med litt av sakene hans. Utrolig rart å legge på sengene for ÅTTE personer i den fine familien vår❤ Noe i meg sier at jeg vil ikke gjøre noe som helst som kan trigge han til å komme tidligere, og vil nå holde han til datoen for igangsettelse. TENK om jeg kommer til den dagen da, fy søren!! Dere skal se jeg gjør det, og jeg gjør det jo allerede, men da skal jeg le ekstra høyt av alle de nettrollene som de siste dagene har invadert kommentarfeltet mitt med kommentarer om at det ene og alene er min egen skyld i at jeg føder prematurt, siden jeg har valgt å få så tette barn ;)

I dag har vi hatt en veldig fin dag, og jeg fortsetter å sette ekstra fokus på de fem eldste som snart skal få en liten etterlengtet lillebror. Milian og Noah har vært ute i store deler av dagen og lekt sammen med en nabogutt. Vi skal også bake litt i løpet av helgen, og gjøre klart for en fin feiring av Niklas som blir 31 år på mandag ❤

En drøm er gått i oppfyllelse

  • 03.08.2017, 12:10

God torsdags formiddag til dere alle, ønsker jeg dere fra Trondheim. Eller nærmere bestemt fra Scandic Lerkendal.

I går fikk eldste gutten vår en av sine drømmer oppfylt, ved å få være maskot under kampen på Lerkendal, Rosenborg mot Celtic. Både Noah og vi var så spente at vi trippet hele ettermiddagen! Som dere vet kan jeg føde når som helst nå, så det var faktisk veldig modig av meg å legge ut på denne lange reisen oppover til Trondheim, men hva gjør man ikke for sine små? Niklas og jeg syntes absolutt det er verdt 18 timer i bil for en slik opplevelse som Noah-Nathaniel nå har fått! ;)

Vi sjekket inn her på Scandic Lerkendal i går, og har hatt et utrolig fint opphold med fokus på Noah-Nathaniel. Både Niklas og jeg er imponert over hvor fin utsikt det er her, og ikke minst hvor rent og delikat rommet vårt er! God mat har vi spist, og jeg tror at jeg har fått ladet batteriene frem mot fødselen ved å få en god natt med dyp søvn. Faktisk kan jeg ikke huske at jeg har sovet så godt i dette svangerskapet!

Nå har vi nettopp spist en lang og deilig frokost, og vært en tur i utsikten som er øverst i hotellet. Noah syntes det var ganske stas at hotellet har egen barnebuffet, så i dag ble det pannekaker til frokost for han. Nå skal vi sjekke ut aktivitetene på hotellet, som er tilpasset barn. Det er ikke spøk når jeg sier at vi har en trollunge i ekstase her, han er HELT i hundre. Han sier selv at dette er drømmen, og har allerede spurt om vi kan bli værende her noen dager til, siden RBK spiller kamp igjen på Lerkendal om et par dager.

Senere i dag blir det laksefiske siden Noah spurte om det hele veien oppover i går, og denne reisen trossalt handler om han, og hans interesser. -En stor takk til Rosenborg ballklubben som ga sønnen vår en opplevelse for livet, og en takk til Scandic Lerkendal som ga oss et flott opphold i Trondheim!

Sjekk ut film fra i går på @Lykkenermange på Instagram ⚽

Om meg

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 6 små barn, fire gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015, 2016 & 2017! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Søk i bloggen

Kategorier


Arkiv



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no