24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Det er så vondt, men jeg vil fortelle dere dette.

  • 31.08.2016 - 22:20

Det er en ting jeg ikke har fortalt dere noe om. Jeg har egentlig tenkt at det ikke har vært noe å fortelle, men så føler jeg allikevel at det er en så stor ting for meg at jeg vil fortelle om det. Jeg har brukt så mye tid på å bekymre meg, at jeg ikke har følt det har hatt noe på bloggen å gjøre. Men jeg ser jo at denne bloggen er en stor del av meg nå, så jeg vil gjerne fortelle om dette.

Som dere vet så er jeg mamma til et lite hjertebarn med en sjelden medfødt hjertefeil. Det ble derfor gjort en nøye undersøkelse av Esthelle på Rikshospitalet, og alt så fint ut. Allikevel ble vi lovet undersøkelse av henne etter fødselen. Det ble gjort, og det ble også funnet en åpning som var litt større enn det som er vanlig. Dermed bar det på litt over en ukes bekymringer for meg. Jeg sov knapt den første uken, og gruet meg sånn til undersøkelsen. Den nye undersøkelsen viste seg at alt ser veldig bra ut, men vår lille jente har litt trange blodårer ut til lungene. Ikke så trangt at det kan kalles hjertefeil, heldigvis. Det vil heller ikke ha noe å si for henne nå eller senere i livet.

Så var det en annen ting som sluker ufattelig med energi fra meg. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, annet enn å si til meg selv at dette går bra! Det skal gå bra!

På toårs kontrollen med Adriel viste det seg nemlig at han har en bilyd på hjertet. Vi går altså nå å venter på time hos hjertespesialisten som følger opp Lone. Hva vil den timen gi oss til svar? Bekymrer jeg meg over en helt normal fysiologisk bilyd eller en hjertefeil? Det er en ting jeg vet helt sikkert, og det er at det er i slike stunder jeg tar meg selv i å være en hønemor. Barna mine betyr virkelig alt for meg.💗

Jeg måtte dele bilde over med dere, nettopp for å skryte litt av den lille jenta vår. Hun beviser virkelig at det å være født med en sjelden hjertefeil nødvendig ikke trenger å være noe problem. Hun gjør det så utrolig bra, og ligger langt frem i utviklingen sin. Jeg er så stolt💗

Vi får en ny baby <3

  • 31.08.2016 - 14:55

I dag startet dagen med time hos gynekologen, etterfulgt av time hos refleksologen for Esthelle. Enkelte dager hvor Esthelle er ordentlig krevende, kjenner jeg det er så godt å vite at vi har time hos refleksologen.

Den halvtimen vi er der i behandling forvandler Esthelle fra en tidvis gråtende utilpass baby til en helt annen baby. En avslappet, rolig og komfortabel liten blid baby.

Det er faktisk sånn at når Svigermor lurte på hva vi skulle i Sandefjord i dag, svarte jeg at vi skal dit for å få oss en ny baby. -For det er nærmest det vi får. Det er helt vanvittig hva den damen (les: refleksolog Gry Colbiørnsen Bratlien) får til! Jeg er like imponert hver gang jeg går derfra med en baby som syntes det er helt greit å sitte i bilstolen, og som sover 3-4 timer sammenhengende! Niklas og jeg får ikke gjort annet enn å ta ekstremt godt vare på henne, gi henne kjærlighet og nærhet. Da er det så utrolig godt å vite at en time hos Gry hjelper den lille jenta vår mot ubehag. 💗

GJESTEINNLEGG FRA NIKLAS

  • 30.08.2016 - 20:00

 

Hei.

Det er en stund siden jeg var inne her sist og skrev noen ord. Siden det har vært mye den siste tiden, tenker jeg at dette er riktig anledning til å skrive noen ord til..

Som alle vet har jeg og June hatt en tid nå med noen utfordringer. Vi har vært uenige om ting, men også enige om andre ting. Vi måtte faktisk få hverandre litt på avstand, en avstand slik at vi faktisk så hva vi var sammen. Vi prøvde å være June og Niklas hver for oss. Da oppdaget vi at det var noe feil. Feilen var at vi hadde vært June og Niklas hver for oss lenge. Vi trengte faktisk å bli June og Niklas, sammen som kjærester. Vi trengte å se hverandre. Ikke bare som to voksne som samarbeider godt og har sex, men allikevel ikke ser hverandre på noen annen måte enn som et foreldrepar på samme team.
 Jeg trengte å se den jeg ser hver eneste dag på en ny måte. Jeg fikk gnisten tilbake, og den tente i hele kroppen. Hjertet dunket fortere når jeg kom nærmere, jeg kjente lukten og så henne inn i øynene.. Jeg var forelsket igjen, forelsket i June som jeg har vært gift med i mange år.

Når jeg trodde jeg var i ferd med å miste henne, tenkte jeg tilbake. Tilbake til da familien vår startet. Jeg vil takke henne for alt hun har gitt meg. Jeg vil takke henne for hver og en av barna som hun har båret frem. Det har vært et eventyr å få lov å være med på.

Noe så helt spesielt som å få være med hun på fødslene av barna våre har vært en unik opplevelse, og det beste jeg noen sinne har opplevd. Hun er faktisk helt rå! Jeg håper vi får oppleve et slikt eventyr en gang til.

June, min kjære.. Jeg elsker deg <3

Vi kommer til å GPS-merke alle fem barna!

  • 29.08.2016 - 17:06

"Denne verden begynner å bli sprø! GPS klokke til å passe på ungene sine?!" "Hva!? GPS merke barna sine?..." -Jepp! Meningene er mange.

Niklas og jeg har diskutert dette mye, og funnet ut at vi mest sannsynlig kommer til å gå til innkjøp av fem slike klokker! Altså forstå meg riktig nå. Vi kjøper ikke klokkene for at den skal passe på barna. Mer for at vi skal kunne passe på barna når de er gamle nok til å for eksempel gå ut å leke. Til og fra barneskolen osv.

En klokke erstatter ikke tilsynet av barnet, det styrker det. Jeg syntes det går en grense på hvor lenge det er greit å be barna ha på seg en slik klokke. Vi snakker mer om når barna er barn, og ikke når de er ungdommer.

Vi som foreldre kan gjøre en utrolig jobb. Vi kan terpe på barna våre hva som er rett og galt, og virkelig prakke på dem. Men en ting vi ikke kan styre, er hva andre mennesker kan finne på.

Jeg er allikevel litt kritisk til klokken, da jeg tenker på dette med stråling?

Er det bra for barna å gå med en GPS klokke inntil kroppen?

Heldigvis er barna våre så små enda at ingen av dem får vandre ute alene, så det blir tid til å få mer kunnskap om disse klokkene. Jeg syntes det høres utrolig kjekt ut, selvom jeg er litt kritisk. -Jeg er jo tross alt en forelder.

(Foto: Tv2 God morgen Norge.)

Shopping til barna + Lone sin reisesekk.

  • 28.08.2016 - 17:54

Alle barna her er litt småsnufsete, så vi har hatt en rolig dag inne. Jeg har fått vært en tur i Larvik og ordnet med Lille My, og de andre hestene.
En hel haug av klær er ferdig brettet og lagt på plass i skapene her. Alle sengene er skiftet på og jeg har begynt å finne frem ulltøy til barna. Herlighet så fort det går mot kjøligere vær nå.  

/annonselenker/
For et par dager siden var vi en tur på shopping, og fikk handlet litt nytt til barna. Sko til alle, ny sekk og drikkeflaske til Lone. Jeg bruker å være veldig flink til å ta meg tid til og merke klær og sko, ettersom guttene går i barnehage. Jeg bruker kun merkelappene fra Smartlapper.no da det er de jeg er desidert mest fornøyd med. De har fri frakt, og fornøyd-garanti.
Jeg syntes det holder å måtte merke klær og sko en gang, og slippe å passe på i tilfelle merkelappene faller av.
Merkelappene til sko finner dere HER, og merkelapper til klær og ting finner dere HER.
















 

Hvordan blir reaksjonen hennes da vi møter dem igjen?

  • 28.08.2016 - 09:20

De siste fire ukene har Lone-Leandra stått timesvis på gulvene her og danset fremfor TV med musikkvideoen til "Lollo&Bernie" på YouTube. Den lille jenta på 78 cm imiterer hver bevegelse med stor glede og engasjement.

Hun har vært i syden fem ganger i løpet av sitt korte liv på 18 måneder, men hun har virkelig knyttet bånd til Lollo & Bernie. Nå når vi snakker om at vi skal på ferie, kjøre fly, bade og spise is, så fullfører hun samtalen med "Lollo O Bønne" -Altså Lollo og Bernie.

Jeg er så spent på hvordan reaksjonen hennes kommer til å bli når vi møter dem igjen. Jeg syntes bare den siste 1,5 måneden at hun har forandret seg sånn. Hun forstår så og si hvert et ord vi sier. Hun er litt for liten til å være med i noe barneklubb, men i følge med Niklas eller meg så vil hun nok storkose seg. Av erfaring så vet jeg at da guttene var på hennes alder, så ble de veldig skeptisk til disse utkledde maskotene. Men så langt så tror jeg Lone kommer til å bli i ekstase av sitt gjensyn med Lollo og Bernie.

Vi ønsker at barneflokken blir større..

  • 27.08.2016 - 20:37

God lørdagskveld til dere. Vi har i dag storkoset oss i Bøkeskogen i Larvik. Barna har virkelig koset seg, og vært på oppdagelsesferd i eventyrskogen.
Utrolig hvor god fantasi de små barna har, og så må jeg si at det er utrolig artig å være litt barnslig selv. Både Niklas og jeg kan dette med å legge voksenlivet litt på hylla, og leve oss inn i fantasien med barna. Til dems store glede, så er det utrolig kjekt at mamma klatrer i skråninger, på stubber og lærer dem å hoppe over heksegrytene i skogen! For gjett om, med tre gutter i den rette alderen, så var det mye fantasi på gang i Bøkeskogen i dag ;)

Den gode følelsen jeg fikk i dag, da vi gikk å leiet hender med fem små barn rundt oss. Jeg kunne virkelig bare drømme meg bort. Tre små gutter, to små jenter, en god og kjærlig mann, minnet meg på hvor fantastisk livet er. Niklas og jeg satt på pleddet sammen, kikket på hverandre og sa; Ja, vi gjør det. Vi lever ut drømmene våre, og ønsker oss flere barn en gang i fremtiden. Kanskje ikke neste år, men en gang. Vi er enda så unge, så vi har absolutt ingen hast.
Nå må vi finne oss et nytt hus, og få på plass noen brikker. Jeg vet i hvert fall at jeg skal nyte det neste svangerskapet mitt, for kanskje blir det siste gang jeg går gravid, om ikke blir det en del år til neste gang.


















Forvent ALDRI at en småbarnsmor er presis til en avtale!

  • 27.08.2016 - 12:11

Her er dagen godt i gang, det har vært liv i huset her siden halv seks i dag tidlig! Vet dere hva? Jeg tenkte jeg ville fortelle dere litt om hvordan jeg rekker å få til alt i løpet av en dag. Når vi står opp om morgenen er det å stelle oss og kle på oss det første vi gjør. Deretter inntar vi frokosten. Som regel spiser vi alle syv samtidig, men det hender av og til at en av oss voksne fyker litt til og fra.

Hvorfor en av oss fyker litt til og fra skal jeg fortelle dere! Det er nemlig sånn at når man har barn, så er det ikke bestandig at man kan forutse en nøyaktig planlagt start på dagen. Enten det er en ettåring som slår seg fullstendig vrang, og ikke ønsker å kle på seg, en treåring som i dag som i går kaster seg inn i diskusjonen om hvorfor syltetøy bare er lov på lørdager. En fireåring og en femåring som begge ønsker å sitte ved siden av søstrene, tross vi har måtte avtale "faste" plasser. -Ja, ingenting er umulig når man har små barn har jeg funnet ut. Eneste jeg har funnet ut er at dersom vi avviker rutinene våre, så blir alt kaos.

Forresten... Forvent aldri at en småbarnsmor bestandig er presis til en avtale! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har kommet for sent til en avtale! Jeg kan starte klargjøringen en time før vi opprinnelig M Å reise for å rekke avtalen. Jeg kan ha all verdens med tid, og enda være skråsikker på at i dag, ja da rekker vi timen klokken 13:00. Men neida.. Som forrige gang og gangen før der så må jeg ringe inn, presentere meg og meddele at vi er 4-5 minutter forsinket, og be like pent hver gang om at det er i orden.

Som regel så kommer det D E N bleien rett etter vi har satt oss i bilen, så vi må løpe inn igjen for å skifte. (Det er strengt nødvendig å skifte, jeg hadde selv aldri likt å sitte med skit i bleien!). Om vi kommer oss "bleie-rene" avgårde, så er det bankers at vi må stoppe for å amme, eller for å ikke unnvike å nevne; vi er halvveis og oppdager at vi har glemt å ta med stellebagen og lommeboken!

Så fortvil ikke, jeg tror vi er ekstremt mange mødre. Ammende eller ikke, så tror jeg vi alle blir tatt av den berømte ammetåken. Trykk LIKER-knappen dersom dere kjenner til problemet! :D

Følg med gjerne på facebooksiden min HER. Og @lykkenermange på Instagram.

5+2 <3 Derfor holder vi sammen, i gode og onde dager.

  • 26.08.2016 - 20:04

I dag har jeg ikke gjort annet enn å bysse rundt på baby, ryddet og vasket huset, og samtidig aktivisert Lone-Leandra. Typisk meg når jeg driver med husarbeid, er å bli overlastet med tanker. Litt gikk i bekymringer for fremtiden, i form av hvor mye grusomt som skjer i verden nå om dagen. Mye gikk i bekymring for Lone, selvom jeg må huske og fokusere på at hun i dag har det veldig bra. Resten gikk i tankene rundt 5+2...

Niklas og jeg har funnet ut at det er ikke noe annet som er riktig for oss, enn å holde sammen. Vi er foreløpig en familie på fem barn og to voksne. Vi står utrolig sterkt sammen, men kommer til å fokusere på å bevisst sette tid til å faktisk "bare" være June og Niklas også. Vi har så og si aldri barnepass til barna, og har ikke vært spesielt flinke til å låne bort barna våre til familie heller. Vi er ganske like, og prioriterer barna våre fremfor alt.

Småbarnstiden er travel, og med fem små barn vi ønsker å yte maksimalt for, så gikk vi faktisk inn i en boble vi aldri har vært i. Vi glemte og se hverandre. Etter møtet med presten fikk jeg en real oppvekker. Den 03.09.2011 ga Niklas og jeg vårt løfte. -I gode og i onde dager-

Nå nærmer det seg veldig til at vi skal på ferie med jentene våre, og bestemor skal ha guttene. Siden jentene er så små er det en selvfølge at de er med oss, imens guttene som er så store virkelig gleder seg til kvalitetstid med bestemor og bestefar Roger. Denne ferien har vært planlagt i en god stund, og jeg ser virkelig frem til å få kjærestetid med mannen jeg elsker. 💗

Et sted hvor jeg bare er June-Maria.

  • 26.08.2016 - 07:07

God morgen til dere! Alle fem små har ligget en natt for ladning, så her går det allerede på høygir! Niklas har hjulpet meg å lage en plass i huset, som bare er ment til å være min. Plassen jeg bruker når det gjelder bloggen. Ofte har jeg telefonmøter, dialoger via mail osv. så da er det veldig godt å ha et sted jeg kan sette meg og bare være litt June-Maria.

Jeg kan vel si at på disse fjorten dagene etter bloggplassen min sto klar, har jeg ikke sittet der alene en eneste gang. Alltid en baby og som regel et par av de andre.

Da jeg startet og blogge for litt over et år siden, hadde jeg ikke troen på at en blogg kunne bli så stor del av livet mitt. Jeg hadde ikke trodd at det ville bli noe jeg skulle bruke som en hobby ved siden av mammalivet. Jeg syntes det er utrolig artig å fortelle og vise dere at Lykken Er Mange 💗

Vinner av konkurransen er trukket! Se hvem som vant-->

  • 25.08.2016 - 21:51

I helgen kjørte jeg i samarbeid med KNERTENOGKAROLINE.NO i gang en konkurranse her på bloggen. Jeg ga ut en rabattkode, og blant de som benyttet seg av koden, ble det trukket ut en vinner som har mottatt en E-post i fra Knerten&Karoline. Vinneren ble Maja R. og hun har fått pengene for sin ordre refundert tilbake :)

"Vi har plass til en til rundt spisestuen"...

  • 25.08.2016 - 11:03

Noe av det viktigste jeg vet er å se barna mine, og behovene dems.
I går ettermiddag spiste vi middag, og koset oss sammen alle syv. Barna var veldig opptatt av at vi faktisk har plass til en til rundt spisestuen vår.
Milian på fire år var fast bestemt på at den plassen kunne bestemor fylle. For bestemor, hun er så snill. Hun er flink til å lese, og hun er flink til å lære barna saker og ting.

/Reklame/


Jeg har meldt alle fem barna inn i en bokklubb som jeg vil anbefale dere å ta en titt på. Goboken er en bokklubb for barn fra de er nyfødt og helt frem til skolestart.
Når man melder seg inn får man en velkomstpakke til en verdi av 500 kroner. Man betaler da kun porto på 49 kr.

Senere får man en pakke en gang i måneden, men det fine her er at man kan logge seg inn på "min side" og enten se hva som kommer i posten neste gang,  avbestille den neste pakken, eller rett og slett melde seg ut av bokklubben når man måtte ønske. Det er ingen kjøpeplikt, og heller ingen bindingstid. Milian valgte seg å motta Disney bøkene i alderen 3-6 år, og får også en liten figur i hver pakke.

Barnebøkene velges ut på grunnlag av kunnskap om barns utvikling. Å lese dem sammen med en voksen, styrker barnets språkutvikling, fantasi og sosiale ferdigheter. Med tema, bilder og interaktivt design som passer for alderen, får dere gode lesestunder med nærhet, glede og læring.
Jeg vil absolutt anbefale denne bokklubben da man får de beste bøkene, direkte hjem i postkassen til laveste pris! Sjekk det ut HER.


















 

GJESTEINNLEGG: hvordan er dere faktisk som en familie?

  • 24.08.2016 - 16:45

Jeg er en av de heldige som gjennom de to siste årene har blitt veldig godt kjent med June-Maria og hennes familie. Jeg er en av de heldige som får være fadder til Eliana- Esthelle. Jeg er faktisk DEN heldige som får være hennes gudmor.

Jeg er en av de heldige som har fått tatt del i hverdagen til June- Maria og hennes familie. Jeg er en av de heldige som har fått blitt kjent med de tre store guttene dems og de to små jentene. Jeg er en av de heldige som når jeg var på besøk hos June og hennes familie verken fikk dusje i fred, gå på do i fred eller spise i fred. Jeg er den heldige som fikk alle tre guttene på besøk i senga kl 06.30. Med morgenånde, promp og et sterkt ønske om å se barne tv med fult volum på. ( Dere småbarnsmødre vet hva jeg mener).

Ja, jeg er faktisk kjempe heldig som har blitt kjent med disse 7 fantastiske menneskene. Og ja, det er like travelt som du ser for deg. Guttene er oppe kl 05.00! Ja, visst en er heldig da. Minste gutten ville helst begynne dagen kl 04.00. Det er ikke vanskelig å se at denne familien har jobbet med rutinene, og avviker en fra de kan en takke seg selv for å skape kaos.

Unger er unger, og de elsker å teste grenser. Noe jeg fikk oppleve når den eldste ønsket å ha drikken sin i et vinglass, den mellomste ville ha yougert og syltetøy, og den minste SKULLE ha orange tallerken. Det gikk litt bedre når foreldrene tok den jobben, mens June stelte ungene og seg selv på badet, sendte hun et og et barn ned, der pappaen sto klar med brødskive med brunost og drikke i plastikkglass.

I et hus med 7 mennesker så sier det seg selv at Vaskemaskin konstant er i gang, tørketrommelen konstant er i gang og oppvaskmaskin gjør nok en unnværlig jobb. Visst du spør meg- er det faktisk like fint, rent og ryddig hos dem som bildene tilsier? Faktisk- tro det eller ei! Ja! Det var ikke en brødsmuler på gulvet, ikke en skitten tallerk på kjøkkenet, friske blomster på bordet, ferskt brød i skuffen og middag på bordet hver dag.

For oss andre kan det høres helt utrolig ut. Men det er det også. Det er utrolig, det er utrolig å oppdra 5 små barn. Så heldige de er, å få den gleden sammen. Å oppleve den kjærligheten fra så mange søsken. Så heldige de er som får oppleve å ha en så stor familie.

Å så heldig jeg er som får ta del i denne familien. Tusen takk for dere er dere, aldri slutt med det. Tusen takk for jeg er så heldig å ha dere, og kjenne verdens heldigste 5-barnsmor på 24 år!

Lene

23 år & mamma til 5. Hvordan er det egentlig?

  • 24.08.2016 - 13:40

Nå som jeg skriver dette innlegget er det helt stille rundt meg. Klokken er 05:14, og jeg vurderer om jeg skal sprette opp og stelle meg og sette på havregrøten før resten av huset våkner. Først av alt tenkte jeg å skrive ned hvordan det føles å våkne om morgenen, og skildre over livet som 23 år gammel og mamma til fem.

På min venstre side snorker en liten jente, som om få måneder vil kalle meg for mamma. På min høyre side, ligger det en mann. En kjekk mann jeg er utrolig forelsket i.

På rommet ved siden av ligger det en liten jente i en rosa Prinsesseseng. Vegg i vegg ligger det en liten gutt på fire år, innpakket i et "frost" teppe, en dyne bekledd av prinsesse Elsa. I armkroken hans ligger det en mellomstor hello Kitty kosebamse!

På et annet soverom ligger det to gutter. Min eldste gutt, og min yngste gutt. Han ene er omringet av fire kosebamser og et kaptein Sabeltann fleecepledd. Dyna ligger avsparket i fotenden på sengen. Han andre ligger 116 cm fullstendig rett ut.

Jeg får den gode, trygge og deilige følelsen. Familie. I en familie på fem barn, og to voksne er jeg den heldige som får kalles mamma. Pappaen til denne fine flokken, han kaller jeg for kjæresten min. Vi har vært gjennom tykt og tynt opp igjennom årene. Faktisk så trengte jeg en liten oppvekker for litt siden. Jeg trodde egentlig at "man ser ikke hva man har før man mister det" kun var sånn klisje som man så på film. Jeg trodde liksom ikke at jeg skulle skrive om det. At jeg selv har opplevd det i 2016. Men det gjør jeg altså.

Jeg må klype meg selv litt i armen, og huske på at jeg er bare en ung dame på snart 24 år. Jeg har det veldig bra. Mye tung last falt av skuldrene våre når vi nå signerte papirene for at huset vårt skal ut for salg, og vi på sikt skal flytte tilbake til Siljan. Som dere helt sikkert har fått med dere i flere innlegg det siste halvåret, så har jeg virkelig ikke klart å finne trivsel i byen, barna har måtte bytte barnehage og vennekrets. For mange er kanskje ikke det noe store omveltninger, men for meg føles det veldig stort og sårt. Jeg legger så enormt mye i hvordan jeg vil at vi skal ha det, hvordan barna skal vokse opp og ikke minst hvor.

Hverken Niklas og jeg er fra Siljan, men flyttet opp dit da vi kjøpte oss småbruk der for noen år siden. Huset ble for lite for oss, så det ble lagt for salg. Veldig kort tid etterpå ble Lone lagt inn på sykehuset med spørsmål om påbegynnende hjertesvikt, og vi handlet oss et hus i panikk. Et hus som ligger like ved sykehuset i Skien, slik at vi kom oss nærme sykehuset dersom vi trengte hjelp. Vi trengte faktisk og flytte fra Siljan, for å forstå hvor enormt godt det er der oppe. Trygt, barnevennlig og ikke minst en veldig god kommune og bo i.

Jeg har måtte prioritere det som er viktigst for meg!

  • 23.08.2016 - 19:33

Den siste uken har vært ekstremt travel med både jobb, timer på sykehuset, timer hos refleksolog, og i helgen barnedåp, så jeg må virkelig si det er godt og endelig være tilbake i rutinene våre igjen. Som småbarnsfamilie så merker man veldig fort dersom ting faller litt ut av rutinene og hvordan vi vanligvis bruker å gjøre ting på.

Det er ingen løgn at det er vanskelig for meg å kombinere fem barn og en så stor blogg som det jeg har. Jeg prøver så godt jeg kan, men som for eksempel nå forrige uke, så har jeg hatt nok å styre med. Det handler ikke om at jeg ikke prioriterer bloggen og oppdateringer her inne, men mer at jeg prioriterer barna mine og det å være en tilstedeværende mamma. Jeg håper og tror selv at fremover skal jeg bli ytterst mye mer flink til å oppdatere! Jeg håper dere har hatt en flott tirsdag :)

Dåpsdagen i bilder

  • 23.08.2016 - 11:38

Her kommer litt bilder fra Eliana-Esthelle sin dåpsdag. Vi feiret selskapet på et lokalet i Siljan, og sitter igjen med en strålende opplevelse, og en minnerik dag. Barna storkoset seg, og selvsagt ble det en god del kakespising!

/reklame/

Til anledningen fikk vi bestilt et fat som ble fylt med deilig sjokolade fra Saga Chokoladefabrikk her i Skien.

Niklas har lenge maset om de forskjellige type sjokoladene de har der, så det ble et must til dåpsdagen! De har så mye godt og velge i, og jeg lyger ikke når jeg sier at bedre sjokolade har jeg faktisk ikke spist. Vi fikk masse fin tilbakemelding på det, så det var veldig stas. Jeg syntes det piffet opp kakebordet veldig, og definitivt noe vi kommer til å bestille igjen ved en senere anledning.

(Storebror ønsket gjestene velkommen.)

(Eliana-Esthelle med sin gudmor Lene.)

Gratulerer med dåpsdagen, Eliana-Esthelle.

  • 21.08.2016 - 20:15

I dag klokken 11:00 ble vår lille jente Eliana-Esthelle døpt. Selvfølgelig døpte vi henne også i Siljan kirke, etterfulgt av selskap med familie og venner i Siljan. Jeg satt med en klump i magen da vi kjørte hjemover, og kjenner virkelig et savn opp der.

Flere bilder fra dagen vår håper jeg å få delt med dere i morgen.

Unik rabattkode hos KNERTENOGKAROLINE -bli med i trekingen om å få din ordre GRATIS!

  • 21.08.2016 - 13:00

/Samarbeid/
I dag tidlig var det ordentlig kaldt og grått ute. Adriel og Lone fikk på seg litt ulltøy fra www.Knertenogkaroline.no og dommen var klar; "Ååå, mamma! Det var så deilig!". -Så her er det ingen tvil om at ulltøyet er godt og få på kroppen, og jeg vil tro jeg egentlig bare kan fylle opp garderobene fremover, ettersom høsten kommer altfor fort nå!

Jeg har med glede fått anledning til å dele ut en rabattkode hos Knerten&Karoline barneklær, som gir 20% rabatt i hele nettbutikken dems frem til onsdag 24.08.2016. I tillegg kjører de en konkurranse nå, hvor alle som bestiller klær derfra og som bruker min unike rabatttkode: JuneMaria20 er med i trekningen om å få sin ordre gratis. Vinner av konkurransen trekkes torsdag 25.08 og vi sender e-post til vinneren. Vinneren vil da få pengene sine refundert tilbake av Knerten&Karoline.












Endelig kan jeg senke skuldrene.

  • 17.08.2016 - 21:00

God kveld. I dag tidlig var vi alle oppe i seks tiden. Vi spiste frokost, og stelte oss før vi tok veien til Tønsberg. Vi vært på sykehuset for kontroll av hjertet til Lone. Hun tok et EKG som var veldig bra. Esthelle hadde også time på sykehuset, for å sjekke fostervannet på mellomøret. Det står fremdeles væske der, så nå blir det bare å kjøre på med behandling hos refleksologen vi går til i Sandefjord, og ny time på sykehuset før vi reiser til syden.

Jeg har koset meg skikkelig med jentene mine i dag. Ting føles mye bedre, og jeg føler jeg mer og mer slapper av i stresset. Endelig kan jeg senke skuldrene i forhold til hva som skjer fremover med hussalg osv. Jeg driver enda å planlegger til dåp som nærmer seg, men blir ikke helt enig med meg selv om hvordan jeg vil ha det. Godt jeg enda har god tid på meg!

Håper dere alle har hatt fin onsdag! :)

Hva skjedde egentlig mellom Niklas og meg?

  • 14.08.2016 - 22:13

Den siste uken har jeg fått utrolig mange kommentarer rundt det jeg skrev om for en uke siden. Jeg delte med dere at Niklas og jeg flyttet fra hverandre, og litt rundt hvordan samarbeidet oss i mellom kom til å bli.

Jeg vil takke for alle de fine kommentarene jeg har fått, også vil jeg si til de med negativ holdning: tusen takk. Dere har gjort meg så sterk, og gitt meg en vilje og nytt syn på ting. Jeg vil samtidig også si at det at vi har fem barn sammen overhodet aldri kommer til å være grunn nok til å holde sammen. -Jeg er ganske klar når jeg sier at -barn- er ikke en årsak til å holde sammen, uansett! Barn får det ikke bra dersom foreldrene ikke har det bra.

Nå har jeg ikke fortalt dere hva som ligger bak det jeg skrev forrige uke. Og nei, innlegget var absolutt ikke for å trekke lesere. Såpass respekt eier jeg, både overfor meg selv, Niklas og dere. Det er ingen andre enn Niklas og jeg, moren hans, og noen få i min familie og et par vennepar av oss som vet hva som ligger bak.

Allikevel så føler jeg at jeg snart vil dele mer med dere, men det blir ikke før jeg selv er klar til å si noe om hva som skjedde galt for oss, og hva som skjer videre. Så til slutt vil jeg svare til dere som spekulerer, så stemmer det jeg skrev om i går. Niklas og jeg skal på ferie sammen i september. Denne ferien har vært planlagt i flere måneder, nemlig fordi Niklas fikk reisen i 30 års gave av meg.

Er det forskjell på å få en sønn og en datter?

  • 14.08.2016 - 11:36

Siden jeg først ble mamma til tre små gutter, så var jeg veldig spent på hvordan det ble å få en liten jente da jeg ventet Lone. Alle sa til meg at siden jeg hadde allerede tre fra før så ble det vel ikke noe annerledes selvom Lone er ei jente.

-den gang ei... Det er virkelig forskjell på å ha en gutt på 1,5 år, og ei jente på 1,5 år! Guttene har alltid vært utadvendte, positive og langt fremme i utviklingen sin. De har alltid latt seg overtale etter litt (les: av og til mye.) og vært generelt enkle å ha med å gjøre både i lek, stell og klesveien. De har liksom bare latt de voksne veilede.

...Så kom fjerdemann. Ei lita jente. En klok sykepleier på nyfødtintensiv på Rikshospitalet, sa raskt at Lone er ei kruttønne, og ei som kommer til å råde i søskenflokken.

Hun tok fullstendig rett. Vi har en ny leder i gjengen. Ei som vet hvordan ting skal være, og absolutt hvordan ting ikke skal være. De to eldste brødrene lar henne trumfe igjennom egen vilje, imens Adriel på snart tre år er ikke helt komfortabel med å gi etter på alt. (Jeg tenker at det er veldig bra hun får litt motstand!).

Fra vi står opp om morgenen, så vet hun hva hun skal ha på seg (som oftes går det i rosa tyllskjørt eller prinsessekjoler.) Hun skal smøre skiven sin selv, her er det av og til akseptabelt å få hjelp. Videre pusser vi tennene på henne, men alltid må vi vente et par minutter på at hun skal pusse tennene sine selv også. Jeg kunne skrevet mange eksempler, for hun er utrolig.

Så alt i alt må jeg si det er spennende å se hvordan det blir når minstefrøken også vokser til. Det har for oss vært veldig stor forskjell på å få gutt og jente.

Vi prøver hele tiden å roe ned de sterke viljene til Lone. Med andre barn er hun utrolig grei, og lar alle ta del i avgjørelsene, men når hun er med brødrene sine så er hun definitivt en bestemt liten leder💜

Takknemlig for at jeg fulgte morsinnstinktet!

  • 13.08.2016 - 13:20

De siste ukene har bært preg av en urolig baby. Det ble veldig fort sagt at det var kolikk som har plaget den lille jenta vår, men jeg har ikke klart å slå meg til ro med det. For det første så har hun ikke vist de klassiske tegnene på vondt i magen. Og for det andre så startet dette ubehaget for henne etter vi reiste ned til Kypros i juni. Det blir litt bedre i perioder, men forverres med engang vi for eksempel kjører opp bakkene til Siljan.

Det ga meg en liten ettertanke. Jeg har brukt mye tid på å tenke, samt at refleksologen vi går til heller ikke har fått utslag på mage/tarmene. Jeg spurte om hun kunne jobbe litt med punktet som har med øret/trommehinnen osv. og der traff hun virkelig hodet på spikeren. Esthelle ga ordentlig signal på at det var et vondt punkt! Vi hadde deretter time på sykehuset i Tønsberg og fikk bekreftet hva morsinstinktet mitt har signalisert riktig hele veien.

Hun har ikke kolikk, men den lille vakre skatten vår har fremdeles endel fostervann på det ene øret. Det er helt normalt, og det skal dreneres ned av seg selv, men det gir jo selvfølgelig en forklaring på hvorfor hun har nektet å ville ligge nede, og har hatt det best oppe på mitt bryst og i bæresjalet. Flyturen gjorde at hun fikk press på trommehinnen og har gått med en konstant press på øret som er lik en kraftig ørebetennelse. Stakkars lille!

Den neste uken blir det behandling hos refleksolog for å hjelpe henne, og time på sykehuset igjen for å se at fostervannet har drenert seg ned, slik sykehuset mener det vil gjøre. Vi skal jo faktisk avgårde på ferie til syden om ikke lenge, så det er absolutt nødvendig og forsikre oss om at hun er kvitt dette.

DET HOLDER Å MÅTTE GJØRE DET EN GANG!

  • 12.08.2016 - 17:03

//reklame//
I går kveld kjørte vi de to eldste guttene opp til Valdres, for at de skal kunne tilbringe noen dager sammen med bestemoren sin.
Dagen i dag har jeg brukt til å ordne en del ting her hjemme. Jeg ble ganske så fornøyd når jeg oppdaget at merkelappene fra Smartlapper.no allerede hadde kommet i posten. Jeg har en hel haug av klær og sko som skal merkes før barnehagen starter for fullt.
(Lone-Leandra syntes det var så artig å hjelpe meg i dag, så hun merket like godt bærboksen sin og seg selv)

Jeg kan virkelig anbefale dere disse merkelappene. Både fordi de er etter min erfaring meget holdbare, og de har rask og kostnadsfri levering! Som mamma til mange har jeg prøvd mange forskjellige leverandører uten å være fornøyd. Noe av det mest kjedelige jeg vet om er å måtte gå over klærne til ungene ettersom lappene flyr av i vask, eller rett og slett faller av etter litt bruk. Jeg syntes det holder å måtte gjøre det en gang.  -Smartlapper har trossalt 100% fornøyd- eller pengene tilbake! Så her får man absolutt kvalitet til en billig penge vil jeg si. Det var skikkelig deilig når dette ble gjort, da slipper jeg å tenke noe mer på det. Veldig praktisk å ha liggende slike merkelapper i skuffen, slik at det bare er å feste på når barna får noe nytt.
Skolappene kan dere finne HER, og lapper til merking av klær, leker, smokker, drikkeflasker osv. finner dere HER.

Det er virkelig å anbefale alle med barn i idrett, barnehage og barneskole/SFO om å merke klærne, sko og sakene til barna. Det er virkelig kjedelig å miste sakene sine, fordi det ikke er merket.














Det viktige valget.

  • 11.08.2016 - 18:19

Fra da jeg gikk gravid så fikk vi forespeilet oss hvem vi kunne tenke å ha som fadder til Eliana-Esthelle. Siden vi begge er kristne, og ser på dåpen som noe stort, så er dette valget viktig for oss. Jeg syntes egentlig ikke det var noe vanskelig valg denne gangen. Vi kan vel si det sånn at valg av faddere til Esthelle er nøye utvalgt, og personer vi virkelig tror kan ta denne oppgaven på alvor. Sanne-Sirén, Thor-Andreas, Lene, Marcia, Julie-Nikita, og Krister er de seks vi valgte å spørre. Heldige som vi var så takket alle seks -JA- til oppgaven.

Det begynner å nærme seg til dåp nå, og jeg kjenner at det kribler litt i magen av all planleggingen. Jeg tenkte jeg ville lage et eget innlegg rundt dåpen hennes, så det kommer om ikke lenge! 💜

Den nye spisestuen..

  • 10.08.2016 - 22:00

Godkveld til dere!
I dag har jeg hatt en meget travel dag, med en viktig avtale i Sandefjord midt på dagen.
Tenkte jeg ville vise frem den nye spisestuen vår, som kom på plass i går. Jeg ble egentlig utrolig fornøyd med den, eneste er at det tar litt tid å venne seg til den.
Jeg har byttet ut den hvite "kjedelige" stilen, med en litt mer hjemmekoselig stil syntes jeg. Av og til så føles det nesten som at jeg aldri helt blir fornøyd med hvordan jeg vil at det skal se ut. Enten så er det små ting som for eksempel å flytte plassering av ting, litt større ting eller maling av veggene som må til.
Nå får det i hvert fall bli stående slik som dette for en periode, til ting får roet seg.










 

Hvor i helsikken er foreldrene?

  • 10.08.2016 - 10:25

Kan man tenke seg noe verre som foreldre? I går leste jeg nok en gang om et lite barn som var kommet seg ut av huset om natten/tidlig morgen.

Barnet jeg leste om hadde vandret hjemmefra i bare bleien og sko, og ble funnet langs veien 2,5 km ifra hjemmet sitt. Jeg mener seriøst nå; Hvor i helvete er foreldrene? Joda, barn er oppfinnsomme og hele den regla der. MEN, de er også nysgjerrige små uskyldige, sårbare vesen som trenger tilsyn 24 timer i døgnet.

Det er ikke lenge siden det var et barn her i Skien som hadde vandret ut hjemmefra, og ble funnet av politiet i rundt sånn 10-tiden. Nok en gang satt jeg med klump i magen, og tenkte over skumle saker som f.eks. "hva om feil person hadde funnet barnet"? osv.

Jeg anbefaler alle å sikre huset sitt, og det som må til. Sover foreldrene så steike godt at de ikke har begrep over hva barnet driver med, må man virkelig ta forhåndsregler. Det er jo nettop slik det er. Barnas sikkerhet skal være i fokus uansett mener nå jeg.. De kan jo finne på ekstremt mye, og de må jo få tilfredsstille nysgjerrigheten sin, men ikke nysgjerrig alene ute midt på natten. Det skal etter min mening en del til for å ikke merke at barnet går ut alene enten det er dag eller natt! Selv har vi sikret ting i huset slik at barna ikke skal få tatt i bruk oppfinnsomheten sin enten det er inne eller ute. Boligalarm er en selvfølge, mye fordi at man verken skal komme seg inn eller ut herfra. Og har man ikke anledning til å ha boligalarm, så går det vel an å ta i bruk god gammeldags dørlenke øverst på dørene..

Fornuftig barnefri for første gang på to år!

  • 09.08.2016 - 08:46

I går kveld var jeg en tur på IKEA sammen med et par av søstrene mine, og fikk handlet en del nytt. Det var faktisk første gangen jeg hadde ordentlig barnefri på over to år! Egentlig så må jeg si at det virkelig ikke er meg, det å etterlate en baby på 3 måneder hjemme. Men i går hadde jeg nødt til å handle en del, så det ble både mest praktisk og fornuftig å la Esthelle være hjemme sammen med pappaen sin. Det var også første gang han fikk prøvd seg på å ha kveldsstell og legging med alle fem alene. Det gikk utrolig bra, noe som er veldig godt å kjenne på i dag.

Jeg lurer på hva det er jeg kommer til å finne på den dagen jeg får en ordentlig barnefri helg. Om jeg har nesten barnefri nå, så er det jo kun fordi jeg må noe. Ikke fordi jeg skal gjøre ting for meg selv. Jeg kjenner egentlig ikke behovet for det, men det blir nok greit når jeg først for vendt meg til det.

"Jeg vil at alle skal vite dette om pappaen til barna"

  • 07.08.2016 - 20:00

I dag har vi feiret Niklas sin 30-års dag. Bursdag her i huset er en ordentlig stor ting. Det skal feires, og det med ordentlig familietid! Vi startet dagen med at ungene skulle si hver sin ting til pappaen sin.

*Noah på fem år; verdens beste pappa.

*Milian på fire år: Fineste pappaen med den fineste sveisen. Med fint hår og fin genser.

*Adriel på to år: Den aller kuleste pappa.

*Lone på 1,5 år: Glad i deg pappa.

*Esthelle på 3 måneder kan selvklart ikke si noe, men ga pappaen sin noen ordentlig herlige smil og en skjønn latter.

Barna har virkelig koset seg, og gledet seg veldig over pappaen sin bursdag. Alle fem ga han hver sin gave, som de har vært med å velge. Jeg føler at jeg vil skrive litt om hvor fantastisk han er som pappa til våre fem små barn. Jeg har vært utrolig heldig som har fått han til pappa til mine barn. Så omtenksom, familiekjær og god. Et forbilde jeg er glad for at barna mine skal ha i livet sitt. Av og til litt for bløthjertet, men allikevel alltid trygg og veiledende.

Selvom vi er i en tøff periode akkurat nå, så vil jeg med hånden på hjerte fortelle alle hvilken fantastisk pappa han er, og verdsette det.

Ja, jeg blir alenemor til fem små barn.

  • 06.08.2016 - 21:28

Hei på dere!

Jeg må bare beklage for at jeg har vært sparsom med innleggene mine de siste dagene. Jeg er inne i en vanskelig tid, hvor barna og meg selv er det jeg har forsøkt å fokusere på. Det jeg må fortelle dere nå, hadde jeg aldri sett for meg skulle skje. Jeg har aldri sett for meg at det er noe jeg kommer til å fortelle dere om heller. Det har seg slik at Niklas og jeg har gått i fra hverandre, og han flytter ut i disse dager.

Det er ikke bestandig man kan få det man ønsker seg. Dessverre klarte vi ikke det vi begge har drømt om. Vi har skapt fem fantastiske barn sammen, som vi skal gjøre alt for i fremtiden. -De fem er livet mitt-

Jeg har alltid sagt at barna ikke skal utsettes for å måtte høre krangling, og det står jeg ved. Jeg er av den oppfatningen at ja, man skal ha oppturer og nedturer, gode og onde dager, men allikevel vet man når nok er nok. Det blir litt sånn at når det er barn inne i bildet føler jeg det er best å hoppe av toget før det krasjer.

Jeg har dessverre kommet dit, hvor jeg ble nødt til å ta et valg. Kanskje vil jeg si til dere at jeg feilet, men kanskje vil dere se meg lykkelig igjen. Jeg føler ikke at det blir noe big deal å bli alene med barna. Jeg kan jo ikke si at jeg blir alene om dem, når de har en pappa som elsker dem like høyt, og som alltid kommer til å være her for dem.

Nå føles egentlig alt bare helt bedritent og ikke kjekt i det hele tatt. Vi er enige om at barna skal ha et fast hjem, og heller ha samvær med den andre forelderen. Så barna skal bo hos meg, og de fire eldste skal ha samvær med pappaen sin annenhver helg og en ettermiddag i uken. Esthelle er jo altfor liten til å bli sendt avgårde noen plass, så Nik kommer heller ofte innom oss og besøker henne frem til hun er året.

Uansett om vi bærer en ring på fingeren eller ikke, så vil han alltid være en person jeg elsker. Det at vi ikke lengre på papiret skal stå i et ekteskap, står vi sammen i et foreldreskap. Han er pappaen til barna mine, og han skal fremover være min beste lagspiller og venn.

De tre siste månedene ble ikke som jeg ventet meg.

  • 01.08.2016 - 10:35

I dag er det hele tre måneder siden min lille Eliana-Esthelle kom til verden. Over tolv uker som jeg ikke helt skjønner hvor har tatt veien. Tiden med nyfødt baby går egentlig altfor fort, selvom det er helt utrolig å se hvilken personlighet hun begynner å vise mer og mer. Hun smiler som ei sol, og kan også være en tikkende bombe. Holder hodet sitt selv, og tar etter lekene sine.

De tre siste månedene har vært tøffe. De har vært slitsomme, og ikke minst har jeg revet meg i håret minst to ganger. Esthelle har kolikk, og etter boken å følge skal den forsvinne fra tre måneders alder, så da er det virkelig lov å håpe vi er ferdig med det snart. Opprinnelig var jeg jo forberedt på at hverdagen med fem små barn i alderen 0-5 år kom til å bli krevende, men at jeg skulle få et kolikkbarn hadde jeg ikke helt speilet meg.

Jeg ser for meg at tiden fremover skal bli enda bedre. Ungene har ekstremt mye glede av hverandre, og nå som Esthelle begynner å kommunisere mer er det veldig stas for søskena.

Litt senere i dag tenkte jeg å fortelle dere litt om mine største utfordringer ved å ha fem små barn.

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no