24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

IT'LL BE A BOY OR GIRL

  • 31.08.2015 - 20:45


Vi har hatt en kjekk dag alle sammen, og fikk kjøpt oss noe kjekt i dag også. Tror vi da.
Den siste tiden har vi vært sånn for og mot det å få et barn til.. Vi var jo som jeg skrev her veldig klare for det, men så fikk jeg jo smilfjes på de eggløsningstestene og det ble rett og slett ikke enkelt å legge inn noen aksjer da Lone ble innlagt. Det fantes overhodet ikke som et tema i tankene for noen av oss!
Vi har sammen nå lest bruksanvisningen og vi blir faktisk kun sittende å le. Tross fire barn, så har vi aldri gjort dette før!
På nettet blir man jo anbefalt litt av hvert har jeg funnet ut. Alt fra en Babycomp som vist nok gi beskjed når du har størst sjans for boy or girl (tror jeg veldig lite på altså!) til en metode som skal måle kroppstemperaturen gjennom syklusen.
Etter å ha googlet litt nå da, så står det at man skal starte på denne berømte fertilitetsmonitoren vi kjøpte i dag på 1. dag i syklusen, men det var jo lettere sagt en gjort, for jeg aner jo ikke hvor jeg er i løypa engang! Jeg vet ikke engang om kroppen min er i syklus etter forrige fødsel!
Etter dagens kjøp ble vi enige om å legge hele monitoren ifra oss, og gjøre det på vår måte; null fokus på babylaging. Det skjer når det skjer. Enten om det blir en gutt eller jente, så er vi like fornøyde dersom vi får oppleve vårt 5.barn sammen :)


HVERDAGSRUTINER VS. STRENGE FORELDRE

  • 31.08.2015 - 17:40


Hverdagsrutiner sa du? det er noe som er høyt prioritert her i hjemmet.
Vi er vel ikke "strenge" som forventer at barna må oppføre seg og vise at de kan rydde opp etter seg selv?
Det er ikke så lenge siden vi kom ut av en periode hvor de to eldste sto opp midt på natten for å leke, og ville ikke legge seg til å sove igjen.
Hver eneste kveld holdt de hverandre våkne, og sovnet ikke før klokken nærmet seg 23:00..
Heldigvis tok dette slutt etter en krevende periode, hvor vi som foreldre måtte være tilstede 110%.
Vi har vært veldig opptatt av at vi ikke skal trenge verken klistremerkebelønning eller stjernemerking for at barna skal sove hele natten, henge opp jakke og sette skoene fint i gangen etter vi har vært ute, legge skitne klær i skittentøyskurven, rydde opp lekene sine osv.
Av og til får vi heller for oss at barna har vært så gode mot hverandre, og vært veldig "flinke" i hverdagen, så vi kjøper en liten ting til dem og forklarer dem hvor glad vi er i dem, og at vi syntes det er så fint å ha akkurat de som våre barn.
I dag var vi på senteret i byen og bestemte oss for at de skulle bli overrasket med en liten presang hver seg. Dere skulle sett den gleden når de åpnet hver sin overraskelse. Eldste gutten vår er inne i en periode hvor han syntes Knerten er veldig fascinerende så han fikk en Knerten figur og Fantorangen sengesett, mellomste har for tiden lagt sin store interesse i Frost hvor prinsesse Elsa er den store, så han fikk et 4 in 1 frost spill og frost sengesett. Minste gutten er veldig opptatt av alt brødrene liker, men har for tiden veldig stor interesse for traktor. Så han var med i dag og fikk velge seg en liten mus som synger og danser, samt et sengesett med traktor på!

Selv har jeg en formening om at jeg tror alle foreldre skal være strenge på en fornuftig måte. Det er uakseptabelt å snakke stygt, banne eller skrike til barna, men å forklare ordentlig og holde på et nei nekter jeg å tro at noen barn kan ha vondt av. Tvert i mot. Jeg tror og ser i hvert fall det på våre barn, at de trenger sine rutiner og foreldre som veileder til rett og galt.

Hvordan gjør dere det? Har dere noe spesiell måte å komme igjennom hverdagen på?








NOE Å TRO PÅ

  • 31.08.2015 - 11:15



God morgen :) Vi har noen avtaler i dag som vi faktisk gleder oss til. Kjekt å ha litt forandringer i hverdagen! I dag tidlig kom vår eldste sønn krypende opp i sengen vår og sa noen kloke ord som ga meg en liten påminnelse om at jeg vil nevne noe fint for dere.
"Mamma og pappa, Jesus passer på alle menneskene, og siden dere sier at Gud er far til alle, er han far for meg også da? Og da er ikke DU-pappa min pappa?" 
Vi måtte på nytt forklare han dette med hva vi tror på og hvorfor vi tror. Det var så koselig å ha en så rolig start på morgenen, hvor de tre andre barna sov, og vi hadde litt "alenetid" med eldste sønnen vår. 
Det er så godt å ha noe fint å tro på. Både Niklas og jeg tror på Gud, så det er godt at barna også gjør det.
Bildene under er hentet fra en gruppe på facebook som vi har blitt medlem av. Det er en vi kjenner i USA som har invitert oss inn, og som følger vår lille (store) familie som om vi skulle vært hennes egne barn.
Selv har jeg erfart at det er veldig godt å ha mennesker som heier på oss, ber for oss, og ba for Lone de gangene hun har vær syk og innlagt etter hun ble født.

Ønsker dere en fin dag :) 

Vil du delta i konkurransen jeg har gående på siden min på facebook?  www.facebook.no/lykkenermange




HAR NOE VONDT Å FORTELLE

  • 30.08.2015 - 20:39


Det er noe vondt jeg ønsker å fortelle dere om. Noe som er så ufattelig vondt å få høre.
Jeg har fått høre det så mange ganger nå, at jeg makter ikke å høre det en eneste gang til.
Tankene mine stopper når jeg får høre ordene, jeg kjenner at jeg blir varm men samtidig veldig uvel av det.
"Det kan ikke være lett å bli like glad i et hjertebarn, vi skjønner det!" - Hva er det dere egentlig skjønner?
Jeg valgte å bli gravid, jeg gledet meg slik over den positive testen som blinket mot oss den 18.juli 2014, månedene gikk ikke fort nok for jeg var så klar for å møte den lille jenta vi ventet ekstremt på. Jeg bar på den lille skjøre kroppen i 34 uker, jeg lengtet ekstremt. Fødselen var over på 55 minutter, hun så utrolig nydelig ut, vi hadde klart det.
Lillesøster var født. Vår egen lille jente. Hun var så pen, og jeg var i lykkerus tross vi fikk beskjeden om hjertefeil, jeg var så forelsket i den lille datteren min som jeg hadde gitt livet. Hvordan kan egentlig fremmede mennesker møte meg og si "Gratulerer, det var synd. Vi skjønner at du ikke kan bli like glad i henne." ?
Det at hun har en hjertefeil gjør ikke at jeg har noe svakere følelser for datteren min, tvert i mot. Det er så sterkt det Lone og jeg har sammen. (Nå sier ikke jeg at det ikke er likt med guttene, for det er det på mange måter.) Jeg har forståelse for at noen kan ha det vanskelig med å knytte bånd med den nyfødte om det er usikkert hvordan det vil gå, men jeg står veldig for at man skal få litt innsyn i saken før man sper ut med ord da det kan såre veldig. 
Lone-Leandra er et hjertebarn, og har kanskje truffet meg på en helt annen plass i mammahjertet?
Jeg er så utrolig redd for å få beskjeden om at nå svikter hjertet hennes. Jeg lever med en konstant frykt for at noe skal skje barnet mitt. Hva om det ikke vil gå bra? Hva om det skjer en feil?
Man kan si så mangt, og støtte opp med så mange gode ord. Men la meg ikke få høre mer at jeg ikke kan bli like glad i datteren min, hun er for oss langt ifra noe mindre å elske enn barna vi har fra før.




ENDELIG KOMMER DET

  • 30.08.2015 - 15:45

Slik som vi har styret her i dag. Jeg har fått gjort en hel del i huset, mannen og barna har vært ute og koset seg i det fine været.
For litt siden så skrev jeg at jeg skulle dele bilde av en helt vanlig ukeshandel for oss, så det tenkte jeg endelig å få vist det frem.
Bildene er fra fredag kveld, og inneholder ikke alt hva vi pleier å handle, men tilnærmet. Vi tenkte det ikke var nødvendig å handle inn masse grønnsaker osv. ettersom vi tenker å hive oss på en tur til syden i løpet av uken, om Lone blir ordentlig kvitt forkjølelsen og vi får GO fra lege.
Jeg må innrømme og si det at jeg kanskje føler meg som en litt annerledes 22-åring når jeg tenker meg om. Hva ville normalt en 22-åring handlet meg seg fra matbutikken?
Definitivt ikke mange på min alder som har fire barn som skal ha alt de trenger til en hver tid.
I stedet for å reise å handle hver dag, om ikke så annen hver dag, så har jeg blitt veldig flink til å handle en dag i uken.
Vi har jo alltid det mest basic i skapene, men sånn som grønnsaker og frukt hender det vi må innom for å kjøpe.
Barna våre er ekstremt glad i grønnsaker og frukt, og noe av det beste de vet til lørdags kos er et fat med masse grønnsaker og dip. Vi har også blitt veldig strenge på at de faktisk ikke trenger å spise mye søtt, men selvfølgelig litt i helgene er greit.





LA BARNA SELV BESTEMME

  • 30.08.2015 - 10:45



I dag startet dagen med at guttene skulle stelle babyene sine, og ut på tur. Utrolig kjekt å se at barna lærer av å ha små søsken selv. Når det var tid for at babyene skulle sove, ble vognene pent plassert i skyggen.
Etter at jeg selv ble mamma har jeg fått øynene opp for noe veldig viktig som angår veldig mange.
En dag for veldig lenge siden kom sønnen vår hjem fra barnehagen, og sa at dukker var for jenter, men han ville så veldig gjerne ha sin egen baby siden mamma hadde en liten baby. Han ville så gjerne være med å leke i dukkekroken, men det var som nevnt kun for jenter.
Vi ble så provosert av det han fortalte, at vi tok med oss guttene i bilen og kjørte til nærmeste lekebutikk. Der gikk vi til innkjøp av dukkevogn til hver av guttene, og hver sin dukke. Man kan jo tenke seg hvor stolte dem var den dagen vi tok med babyen i huset i vognen, og dem hver sin dukkevogn på tur.

Vår eldste gutt har alltid vært veldig fasinert av langt hår, og man kan jo bare tenke seg hvordan han reagerte da han fikk sin egen Rapunzel dukke til jul det året han fylte tre år.. Men allikevel så var det så mange  som reagerte på at vi hadde kjøpt et Barbie lignende leketøy til sønnen vår. Han var jo en gutt.
Selv når jeg vokste opp, så husker jeg at mine foreldre var veldig for at vi jentene i søskenflokken kunne leke akkurat hvor mye vi ville med brødrene sine leker, og omvendt.
Dette er selvsagt noe jeg har tatt med meg videre til mine barn.
Jeg tenkte at jeg skulle være litt bevist på det nå, og se etter det på nettsider osv. og det jeg ser er at det faktisk er til "jente" og til "gutt"..
Barn er barn, og de finner gleden i leken uansett om de får leke med en Barbie eller en bil. Det er fryktelig synd at vi voksne hjelper barna med å styrke meningene med at visse leker tilhører jenter, og andre til gutter.

Mellomste gutten vår ønsker seg å ha "frost" som tema på rommet sitt i det nye huset, og en spesiell tapet av prinsesse Elsa.
Eldste gutten er fast bestemt på at det er for jenter, for det sier vennene hans, så han syntes det er mega teit at lillebroren vil ha det, spesielt siden han skal ha Brannmann Sam som tema selv, og minste gutten vil ha alt i pirater.

Hva mener dere, er det rett eller galt å ha egne leker for "gutter" og egne leker for "jenter"?
Burde vi gi etter og la sønnen vår få et rom med prinsesse Elsa?

Klikk deg gjerne inn på siden min på facebook, hvor jeg har en konkurranse gående akkurat nå; www.facebook.no/lykkenermange








NYTT HJERTE TIL LILLESØSTER

  • 29.08.2015 - 13:00


Hvorfor har lillesøster en feil med hjertet sitt? Har hun skadet det? Men hvorfor har hun annerledes hjerte?
Spørsmålene er mange. Det er vanskelig for barna å forstå hvorfor Lone er annerledes.
Pappaen i huset var minst like ivrig som barna når vi perlet tidligere i dag.
Mellomste gutten vår kom med et godt forslag som ordentlig rørte oss. Han skulle perle et nytt hjerte til lillesøster.:)

@mammablomsten












"STOPP! IKKE KRANGLE!"

  • 29.08.2015 - 09:00

Hva gjør det egentlig med et barn når to voksne krangler? Hva forstår barnet?
Dette er noe egentlig alle voksne burde tenke over. Hva gjør det med ditt barn, er dere flinke til å skjerme barna?
Grunnen til at jeg tar dette opp som et tema nå, er fordi at mine barn ble utsatt for en krangel mellom meg selv og en annen person i går.
Niklas og jeg er ekstremt opptatt av at barna skal skjermes, og ikke få overhøre krangling. 
Barna skal få høre litt diskusjon, og for all del få lære seg hele følelses registeret, men de skal skjermes for krangel.
Årsaken til at de ble utsatt for det i går kan jeg dessverre ikke skrive rett ut her, for det ville blitt veldig gjenkjennelig så det ønsker jeg ikke å gjøre.
Men jeg kan si at det dreide seg om sikring av barn i bil.
Jeg prøvde gjentatte ganger å avlede slik at barna skulle unngå å høre hva dette dreide seg om. Hadde jeg hatt en mulighet til å forlate stedet, hadde jeg definitivt gjort det!
Så hva gjorde dette tilfelle med barna?
Barn er lojale mot foreldrene sine. I dette tilfellet så ble jeg kranglet med, og hadde ingenting å gi tilbake, annet enn at jeg måtte heve stemmen.
Barna fikk da oppleve å se et annet menneske rekke finger, snakke høyt og si stygge ting til mammaen sin. 
Jeg observerte barna til en hver tid, samtidig som jeg prøvde å avlede krangelen, og det jeg fikk se gjør fremdeles ordentlig vondt i mammahjertet mitt. 
De tre små guttene ble stående helt i frys og bare kikke. Lone skvatt og fikk øyne som klinkekuler. Dette hadde åpenbart våre barn aldri sett.
Tiden gikk, og eldste spurte "Hvorfor sa h'n det, hva betyr det?" Verken jeg eller Niklas hadde ord å svare, men fikk forklart på en enkel måte. 
Dagen gikk, og kvelden kom. Opp av sengen etter tre timer søvn kom eldste gutten ned gråtende.
Han hadde drømt om hendelsen tidligere på dagen, og uttrykket sterkt hva han syntes om opplevelsen. 

Etter en natt med søvn og veldig mye tenking skjønner jeg enda ikke hvorfor barn ikke skjermes for slikt. Hver eneste dag så overhører barn at voksne krangler.
Stopp opp litt, og tenk etter; utsetter jeg mine barn for å overhøre krangel?






 

FERIEN DESSVERRE AVLYST

  • 28.08.2015 - 21:32


Dagen vår fikk en brå vending som gjorde at vi dessverre besluttet å avlyse ferien vi hadde booket til Mallorca.
Litt surt å tenke på at vi nå skulle vært om bord på flyet, men når man har barn så kan man aldri være forberedt på alt.
Vi får se hvordan utfallet av dette blir, og siden mannen har fedrekvote og ferie fra jobb i litt over to uker fremover, håper vi på å få anledningen til å hive oss på en reise.
Men først av alt må alt ligge til rette for det. Guttene våre var mer enn overlykkelige for at vi måtte avlyse, så de har koset seg verre enn verst i dag.

Jeg trenger litt tips fra dere lesere, skal jeg klippe håret mitt skulderlangt? Har i dag veldig langt hår, men med fire barn skal jeg innrømme at jeg blir ikke å prioritere håret mitt like mye hver dag, så da ender det som regel i en hestehale.. Hva syntes dere? Har veldig lyst, men litt skummelt å klippe vekk alt dette :)

Følg siden min på facebook; www.facebook.no/lykkenermange

VONDT Å TA FARVEL..

  • 28.08.2015 - 10:35

 

I dag må det ha blitt satt rekord her i hjemmet. Niklas og jeg våknet og kikket på hverandre 09:05 i dag. Det var helt stille.
Sov virkelig alle fire barna så lenge i dag? Vi var ikke sene med å gå inn til guttene og hente dem, så vi fikk ha et kvarters tid med alle fire barna oppi sengen vår.
Finnes ikke noe som er mer koselig!
Vi har hatt en ordentlig koselig morgen sammen alle sammen, og guttene står klare for å bli hentet. Naboene våre som alltid stiller opp om det er noe, er så hyggelige og skal passe hestene på gården.
Kjenner det er veldig vondt å skulle reise fra guttene, og jeg vet de har det bra, men selvklart er det noe rart å vite at vi skal være en uke uten skattene vi så og si aldri er borte fra.

Klærne guttene har på seg, er noe de valgte seg ut helt selv på H&M! Lillebror må jo selvklart få ha det samme...?
Oppdaterer dere litt senere, skal blant annet fortelle dere hva vi ikke kan reise foruten når vi skal på ferie med barn :)

@mammablomsten






GIFT, MEN FORELSKET I TO SAMTIDIG

  • 27.08.2015 - 12:00


Det er kanskje ikke noe hemmelighet at etter jeg traff Niklas så har det gått slag i slag.
Alle fire barna er født i løpet av fire år, så det sier egentlig sitt. I løpet av tiden har vi også giftet oss.
Den dagen jeg giftet meg var det en dame som sa til meg "overlever dere de syv første åren, så kalt 7-års krisen, så varer ekteskapet!" - Og det er noe jeg faktisk tenker på sånn i dager hvor det butter litt. For selv om man har mange barn sammen, så betyr ikke det at alt er en fryd. Vi har hatt våre kneiker å komme over vi også, og har nok som alle andre par mange til i løpet av livet. Det viktigste er å se hvor utrolig godt vi kommer ut av ting sammen på.
Vi har aldri noen store krangler, det går kun i litt små diskusjon som er over like fort som de begynte.

Hverdagene er veldig travle, det er ikke nødvendig å prøve å legge skjul på det. Fra kl. 06:30 til 19:30 er vår tid opptatt med barna, uansett om det er helg eller hverdag.
Av og til har vi også våken netter her, enten med en liten gutt som får tenner, eller et lite mammatroll som skal ha litt egentid med foreldrene sine.
Det å finne "sin" greie i samlivet tror jeg er alfa omega. Uansett om du har hendene fulle av barn, oppvask, klesvask eller hva det måtte være, så er det mer enn nok å enten sende blikket, si et fint ord, et klapp på rumpa eller sende en koselig s-m-s. Det holder i massevis det.

Det mest koselige jeg vet er når jeg går på badet med Lone og Niklas har tatt kveldstellet på de tre eldste og lagt dem for kvelden, etterfulgt av å tenne masse lys i stuen.
Vi prøver å være veldig flinke til å ta en time eller to i løpet av uken, hvor vi legger vekk alt fra telefoner til nettbrett, tenner litt lys, setter på litt lav musikk og kun tilbringer litt tid sammen. Som regel går praten om barna våre, men det er vel fint nok det vel? Livet vårt er jo i perioden hvor barna har kapret tiden og oppmerksomheten vår.
Mange vil sikkert tenke at jo flere barn, jo mindre egentid. Men slik vi ser det så hadde vi gitt like mye av tiden vår til barna enten om det hadde vært to eller fire.
Bare det å sitte å skrive dette, så smiler jeg. Et smil fra øre til øre, som bekrefter at jeg er ekstremt forelsket i to samtidig. På forskjellige måter.
Niklas for den gode kjæresten og bestevennen han er, og i den flinke og omsorgsfulle pappen han er :)




MOVIENIGHT

  • 26.08.2015 - 21:00

 

Denne kvelden tror jeg vil bli veldig koselig. Mannen og jeg har satt av tid sammen til å bare være kjærester.
Vi har lenge ventet på at The longest ride skulle komme på apple-TV, så denne gleder vi oss veldig til å se!
Vi er veldig flinke til å ta oss tid sammen, selv om vi har fire barn sammen. 
Jeg holdt akkurat på å skrive at alle tre barna sover, men når jeg kikker bort i stuen her, så ser jeg det begynner å røre på seg i vognen.




ETTERMIDDAGEN MED FIRE SMÅ.

  • 26.08.2015 - 18:50


Mannen kom nettopp inn dørene så barna har overfalt han for litt tid med pappaen sin, før det er leggetid.
Deler bilder tatt i dag, en helt vanlig ettermiddag her hjemme.. :)

Følg oss gjerne på www.facebook.no/lykkenermange og Instagram; @mammablomsten




















HAR STØRRELSEN EGENTLIG NOE Å SI?

  • 26.08.2015 - 10:30


For et herlig vær å våkne til, vi må bare komme oss ut på tur når været er så godt! Imens jeg er en tur innom her, så sitter Adriel og spiser havregrøten sin, med linfrø og blåbær. Lone ligger på gulvet og leker! :)
I dag har jeg veldig lyst til å dele bilder av det nye huset med dere. Her vi bor i dag har vi  ca 130 m2, mens i det nye huset vi har kjøpt har vi ca. hele 250 m2.
Så det vil bli veldig kjekt med større plass. Jeg vet at veldig mange kan ha et fint liv i en liten leilighet og lignende, og at det egentlig ikke er størrelsen som avgjør på mange måter. Men nå kan jeg kun snakke for min lille (eller skal jeg si store?) familie, og det er at vi er avhengig av stor plass rundt oss.
Her vi bor i dag var perfekt frem til vårt fjerde barn meldte sin ankomst. Ikke for det at hun tar så veldig med plass, hun sover jo mellom Nik og meg om nettene osv.
Merker at nå som barna blir større også, så skal det bli godt med ordentlig stor plass. Vi har valgt bort småbruks-livet til en fordel av en enebolig med kjempe utsikt over skien.
Vi har funnet ut at vi vil bo nært sykehus, sånn i tilfelle noe skal oppstå slik at vi må komme oss fort frem.
Dere husker kanskje at jeg delte med dere at Adriel svelget en skrue av alle ting? Ting kan skje, og da fikk vi erfare hvor lang tid det tok før ambulansen nådde opp til Siljan, enda vi måtte kjøre den i møte. Nei vi er komfortable med at vi skal bo nært "hjelpen" fremover.

Jeg har nevnt det tidligere for dere, at vi skal pusse opp og restaurere å og si hele eneboligen. Og vi klør i fingrene etter å få startet!
Vi er kanskje litt av den kresne typen, men vi vil ha det slik vi syntes er fint. Gleder meg til å vise dere før og etter bilder :D

@mammablomsten
















SLUTT Å SYT OG KLAG, TA DEG AV BARNA DINE

  • 25.08.2015 - 18:20


Er det noe som irriterer meg som mor, så er det å høre på syting og klaging over lite søvn og egentid. Eller for å nevne kommentarene "At du orker, at dere har overskudd, hvordan takler dere det??"
Hvordan vi takler hva da? Barna vi selv har satt til verden? Ja det er dager vi er mer slitne enn andre dager, men jeg hadde aldri klart å få meg til å syte og klage over noe mannen og jeg fullstendig selv er ansvarlige for! Det finnes også her et filter i mine øyne.
Bak fasaden skal dere her få høre hvordan en vanlig morgen er her når jeg er alene hjemme med barna.

Hva er den lyden? Den er så ekstremt kjent. Jeg har hørt den så mange ganger før. Den kommer nærmere..
"MAMMA!!" Å ja! Det er barna som vil ha meg opp fra sengen. Jeg rekker ikke mer enn å åpne øynene og kikke ut på gulvet. Der står dem så pent. Tripp, trapp tresko. Nette 110, 104 og 92 cm lange. Tre små gutter som vil ha mammaen sin med på og starte dagen. Ved siden av meg ligger verdens største glis. En liten jente som om knappe mnd. også vil kalle meg for mamma.

Det er liv i huset. Hunden sitter i buret sitt i gangen og starter pipingen sin. Han skal ut å luftes. I stuen har de to eldste en heftig diskusjon om hva som skal snurres på tv. Blir det Gråtass, Frost, pippi eller Kaptein sabeltann? De rekker ikke diskutere veldig lenge før minste gutten kaster seg inn i diskusjonen. Gjerne på en litt annen måte enn kun vokalt. Her må det kanskje til med litt knuffing, og kanskje faktisk litt biting for at brødrene skal forstå at dagen før i går så bestemte eldste, i går bestemte mellomste, så i dag skal det spilles av en film, så kalt Rapunzel. For ordens skyld tenker jeg at jeg skal få med her at barna våre læres opp til at vold ikke er lov! Og alle med barn vet hva litt søsken krangling kan innebære. Barna gjør aldri noen andre noe vondt. Men er jo ikke så rart de må være litt etter sine egne søsken for å lære her i livet. Av erfaring vet jeg at de tre faktisk har godt av å lære seg å ordne opp selv, men av og til litt innspill til hjelp med å mekle litt fra enten Niklas eller meg kan det bli behov for. Omsider, ja skal vi si ca. 10 minutter etterpå så spilles filmen av. Alle tre er da bestevenner, og sitter som perler på en snor sammen i sofaen, og som regel under samme teppe. Det ligger forresten to angry birds pledd slengt på gulvet.
I løpet av denne tiden har jeg rukket å lufte hunden, og stelle Lone for dagen. Det er tid for frokost.

Dagens vanskeligste avgjørelse. Skal vi ta et knekkebrød med prim, ost, skinke, egg, kaviar, fiskepudding, eller skal vi nok en gang diskutere på at syltetøy kun er lov å spise i helgene? Tja, la meg si at odsen er stor for at jeg vil møte på spørsmålet i dag slik jeg gjorde i går. Jeg vant forresten den kampen der. Et nei er et nei her i huset.
Jeg må for all del ikke glemme at Niklas og jeg har blitt eksperter på samspill. Sier mamma nei, så sier også pappa nei og omvendt.
Hvordan skulle det endt om vi ikke var enige i ting?

Det tar som regel ca. 15 min å få frokosten klar. Når den etappen er ferdig, ja så er det tid for å gå på badet og stelle oss.
Hvorfor glemte jeg å spørre min super bestemte 3 åring om han ville ha Spider-man genseren han også siden storebroren har fått lagt frem sin genser?
Jaja, så får jeg springe opp å finne han sin genser også. I mellomtiden, på disse lynraske sekundene har 2 åringen rukket å kle av seg alle klærne inkludert bleien sin, for så å si "Jeg og ha Mannemann genser". Ja så var det å skyndte seg opp etter den tredje genseren. Vel påkledde er det bare å gjøre seg klar, vi skal fikse sveisen på prins 1,2 OG 3. Også må de alle ha en liten spray av hver sin (FOR ALL DEL IKKE SAMME) angry birds parfyme.
Tennene skal pusses og jeg får tid til å hoppe i dusjen før vi er klare for å starte dagens planer.






VI ER I SE&HØR I DAG

  • 25.08.2015 - 13:00

 

For et elendig vær vi våknet til i dag. Veldig lite motiverende når jeg har en del ting å gjøre ute i dag, men det får vente til Niklas er hjemme fra jobb, så Lone skal slippe å være ute i dette griseværet. Klokken var knapt passert 10:00 da en venninne ringte og sa vi var i SE&HØR i dag. Så da måtte jeg avsted for å få tak i det da. Moro å se. Ble veldig fin reportasje, foruten at jeg er 8 kg større på bildene der som ble tatt for to uker siden, enn hva jeg er nå. Tenkte jeg skulle lage et innlegg om hvordan kosthold og trening jeg fokuserer på med fire små barn i hus!  Men jeg er fornøyd, jeg fødte trossalt for 6 Mnd. siden så hvem kan egentlig forvente en radmager mor? haha! Vil dere lese om oss så anbefaler jeg dere å kjøpe bladet som kom ut i dag! 4 sider med bilder og tekst :) 



VET BARN MER ENN VI TROR?

  • 25.08.2015 - 08:00


"Det er helt sant. Jeg lover at jeg så det. Det var på ordentlig, det var ikke på lat mamma." sier treåringen vår ved  middagsbordet i går kveld.
Niklas og jeg kikker på hverandre, og vi begge tenker nok tanken; Ja vi tror på et liv i himmelen, men at han, vår lille sønn på 3,5 år kan si noe sånt virker rart, men samtidig troverdig på måten han forteller om hendelsen sin.
I januar dette året gikk barna sin oldemor bort. En person som alltid stilte opp, og som brukte all sin tid med ungene våre så sant hun fikk mulighet.
Hun var ingen vanlig eldre dame på 75, men en person som aller helst tok med seg alle tre guttene ut, og lærte dem "triks" å trampolinen.

"Pappa, jeg gikk til korset, også reiste jeg opp til himmelen. Der laget jeg og nenne (oldemoren) pannekaker. De var skikkelig gode. Men Noah var ikke med. Det var bare jeg og jeg kjente at nenne strøk meg på kinnet"...
Måten han satt å pratet på, ja det virket som dette faktisk var noe han hadde opplevd. Jeg sparket Niklas i leggen under bordet, slik at han skulle slutte å stirre ut i rommet og bli sittende å måpe. Hva skal vi svare? Kan han fantasere så enormt? Han forteller det så ekte.
Verken Niklas eller jeg rekker å svare før Noah på 4,5 år svarer for oss; Var det fint Milian? Hadde dere blåbær syltetøy? Og hva hadde liksom Nenne på seg?"
Milian skjønte at vi ikke helt viste hva vi skulle tro nå, og forsikret oss på nytt "Det var på ekte Noah! ikke på lat. Nenne hadde rosa klær vel. Sånne klær som Lone har på seg.
"Javel Milian, men Nenne sover sammen med meg. Jeg koser i håret hennes. Og det gjør ikke du Milian!"

DER kom klumpen i halsen, og tårene i mine øyne. Hva mener dem egentlig med dette? Finnes det mer enn vi vet?
Tydeligvis tror både Niklas og jeg litt på dette, ettersom vi var mottakelige til å ta i mot dette sønnen vår hadde å fortelle oss.

Hva tror dere? Er det mer vi ikke helt forstår?





IKKE FORLAT MEG

  • 24.08.2015 - 17:00

Vår dag har blitt brukt på Tønsberg sykehus. I dag var det tid for ny kontroll av hjertet, samt at Niklas og jeg har hatt samtale med sosionom, om det å være foreldre til et hjertebarn. Adriel var i dag med og fulgte lillesøster til kontroll, noe han syntes var ganske moro viket det som. Han ble litt utålmodig på slutten, så da måtte N ta han med seg ut på lekerommet.

De siste dagene har Lone-Leandra skjønt dette med å bli liggende alene, og at vi kan snu ryggen til. Dette syntes hun ikke noe om skal jeg si dere.
Hun skal ha full oppmerksomhet til en hver tid, og har begynt å reagere når jeg lar noen andre enn meg og N holde henne. Bare det at jeg snur ryggen til henne når hun ligger på lekematten kan få henne til å gå fra en god latter til hylskrik. Klar beskjed; Mamma, ikke snu deg, og gå i hvert fall ikke fra meg. Litt sjenert er hun også blitt. Hører jo gjerne med alderen det da, men vi begynner å merke at hun tydelig skal si i fra om noe ikke lever opp til hennes forventninger og meninger :)

@Mammablomsten på instagram.














MÅ JEG DØ NÅ?

  • 24.08.2015 - 08:00

Hva sa du nå, at noen skulle fått mine organer? Nei er du gal. Det hadde jeg ikke turt. Kun om det var noen av mine nærmeste.
Kan man liksom bestemme seg for slikt? Og hvem vil liksom det?
Slik låter det når jeg skal fortelle dere om mine tanker om organ donasjon før jeg selv fikk barn.
Det å sette et barn til verden er en stor oppgave. Og det vet nok de fleste. Men er det egentlig en selvfølge at de blir født friske og skal forbli friske?
Selv tok jeg det som en selvfølge at alt skulle gå bra. Det hadde jo trossalt gjort det de tre første gangene våre.
I dag lever jeg som mamma til en liten jente som en dag kanskje vil trenge et nytt hjerte. Det er skummelt.
"Jeg har blitt organdonor" sa lillesøsteren min til meg. Det første som slo meg; Ja men, du skal jo ikke dø, og tør du det?
Slike tanker er jeg ikke alene om å ha hatt. Veldig mange tenker slik i frykt.
Men så er det noe med det å sette seg litt inn i det og tenke. Nå skal jeg skrive om generelt sett;
Hva om man blir hardt skadet i en trafikk ulykke, det finnes ingen håp til å kunne leve igjen noen gang. På et annet sykehus, på en annen sykeseng, så ligger det en pasient, et annet medmenneske som veldig hadde trengt det ene organet. Det ene organet den skadde personen har i god behold.
Rundt den syke pasienten sitter det en hel familie, en haug med håp. Håp om at en dag skal det forhåpentligvis dukke opp et organ som faktisk matcher.
Men dette kan bare ende med håp, dersom resten av medmenneskene fortsetter å holde på frykten.
I dag er donorlistene uendelig lange. For hver dag som går, så blir den ikke kortere, men faktisk lengre.
Hvem er det som kan være med å hjelpe til? Jo det er du og jeg. Jeg sier ikke at man skal tenke at livet ender fordi man signerer og velger å bære et donorkort.
Tvert imot. Man kan ikke spå morgendagen, man kan ikke bestemme seg for å ikke bli syk. Men man kan endre tankene.
Dere som leser dette nå, tenk tanken; hva om en av deres nærmeste virkelig trenger hjelp en dag? Vi er bare mennekser.  
Jeg kan kun snakke for meg selv, og jeg har valgt å bli organdonor.
Om jeg selv mister mitt liv, men kan redde noen annens, ja så er ikke valget vanskelig for meg.

Satte dette tankene deres i et annet perspektiv, så anbefaler jeg dere å klikke dere inn HER for å få litt mer kunnskap.
Det gjorde jeg, og jeg kjenner frykten er borte.


FEM BARN FØDT PÅ FEM ÅR

  • 22.08.2015 - 09:00

 

Venter vi et lite mirakel til? Stoppet opp for meg litt i går. Hva hvis testen er positiv? Negativ?
Tankene holdt ikke tilbake før jeg skulle teste i går. Jeg utsatte det faktisk så lenge som mulig, og endte med å ta testen ganske sent.
Resultatet var blanda hvitt, så enten tester jeg for tidlig, eller så er det ingen graviditet.
Vet dere hva? mannen ble skikkelig skuffet når den ble negativ. Ble enige om å vente over helgen og se hva som skjer da. Noen av dere lesere vet vel kanskje hvorfor man kan få smilefjes i flere dager på eggløsnings testene?
I min teori vil vel det si at selve eggløsningen ikke enda har vært, men bruker litt tid?

Lone sitt legebesøk i går ble stående på vippen til ny innleggelse. Men avtalte med legen på sykehuset at vi skal se ann formen, og så lenge jeg er trygg, så er dem trygge. Ingen kjenner hjertebarnet vårt som meg :) Hun er litt bedre i dag, så håper det er på god vei til å snu nå! Vi skal nå gjøre oss klare til å reise, jeg skal innom en frisør som skal ordne håret mitt til vi skal i bryllup i dag. Siden det er et bryllup uten barn, så har ei venninne av meg med sønnen kommet hit for å passe guttene i dag. Blir nok veldig artig for barna å leke sammen i dag :)
Deler litt bilder fra dagen senere i dag.

Har mamma en baby nr. 5 i magen sin?

  • 21.08.2015 - 11:19


Adriel, Lone og jeg har hatt en skikkelig treg morgen. Bare gjort alt i barna sitt tempo, og senere i dag blir det tid for legebesøk.
Lillesøster er i natt blitt enda mer tett i luftveiene sine, og formen er ikke noe særlig.
Den skjønne lille krabaten vår som snart er 2 år gammel fant frem noe fra skuffen på badet som jeg helt hadde glemt. Graviditetstesten. Så da tenkte jeg å få tatt den i løpet av dagen, selv om jeg er veldig usikker på om jeg i det hele tatt er i syklus enda pga. ammingen.
For ca. 14 dager siden hadde jeg jo som jeg delte med dere, et stort smil på eggløsningstesten, men det fortsatte slik i 5 dager. Så da vet jeg sannelig ikke hva som foregår. Jeg har jo aldri "prøvd" å bli gravid før, så jeg vet ikke helt hva det skal bety. Spennende blir det i hvert fall å få testet :)
Oppdaterer når jeg har somlet meg til å teste!

Instagram; @mammablomsten

DET MÅ VIRKELIG IKKE SKJE!

  • 20.08.2015 - 14:19

De siste månedene har vi virkelig fått oppleve hvordan det er å gå igjennom en tøff periode i livet.
Jeg snakket nettopp med Niklas på telefon om at vi sannelig har hatt det gående over lang tid nå. Så og si.
Enten så er den ene syk, eller så er den andre det. Om ikke de to, så er den tredje og fjerde det.
I natt ble Lone-Leandra bare mer og mer forkjølet, og tettere og tettere i pusten. Hun har heldigvis ingen feber, men plages veldig av hoste og surkler veldig i de øvre luftveiene.
Vi trodde virkelig alle var ferdige med forkjølelse  og diverse for en god stund, sist Lone var innlagt pga. en kraftig forkjølelse.
Men der tok vi tydeligvis veldig feil. Er det denne sydenturen vi har booket, som vi ikke skal få reist av sted på? Burde vi ta et hint? Skal vi ikke reise av sted om kort tid?
Det må virkelig ikke skje at hun blir så dårlig i form enda en gang. Stakkars lille.

Kjolen jeg prøvde i går var jeg ikke fornøyd med, så jeg må fortsette jakten på en fin kjole som jeg trenger til helgen. Typisk meg, alltid i siste liten...
Adriel-Amadeus, Lone og jeg har med tanke på Lone kun vært inne og koset oss i dag. Nå sover Adriel luren sin, så Lone og jeg har vært effektive og fått unna litt klesarbeid. Forresten, det er mye tøy å holde kontroll på når vi har fire barn :)  Lone syntes det er så kjekt å sitte i stolen sin med litt leker fremfor seg på bordet, imens jeg står ved siden av henne å bretter klær, synger og traller litt.
Den skjønneste barnelatteren kan gjøre en stresset travel mor veldig avslappet. Egentlig prøver jeg å gjøre ferdig slike ting når barna har lagt seg om kvelden, men siden Lone ville ha litt ekstra med oppmerksomhet i går kveld, og garantert i kveld også så var det kjekt å få gjort det ferdig nå imens hun var i et godt humør :)






ALDRI GJØRE SAMME FEIL IGJEN

  • 20.08.2015 - 07:30

//Sponset//

Som dere helt sikkert har fått med dere, så er både Niklas og jeg, ekstremt glad i å reise mye med barna våre.
Årlig prøver vi å ta med barna på 2-3 sydenferier, så jeg kan kanskje kalle meg bereist med små barn?

Her om dagen klikket vi oss inn på Jollyroom hvor vi fant en vogn som ser utrolig kjekk ut, både fordi vi kan bruke den med sitte-del, og liggedel, den er laget for å beskytte babyen/barnet mot sol, regn og vind, og den virker som å være veldig enkel å ta med seg på ferie. Dessuten kan man skifte to av hjulene på den, slik at den er lett å trille på senter, og andre lignende steder, samt det fulgte med hjul som kommer til å passe utmerket i terreng. For ikke å glemme på strendene der hvor vi skal på ferie.
Håndtaket er vendbart så du kan velge hvem vei barnet skal se når du triller, og det må nevnes at den er super lett, samtidig som den virker veldig stødig.

Jeg kan vel si at jeg falt litt vel mye for denne Beemoo vognen når jeg i dag hentet den på posten, og Lone fikk prøve den. Den ble sendt på mandag og var på postkontoret her allerede i dag. Kjekt når det går så fort! Kjenner at jeg kunne reist i morgen, for nå som denne vognen er kommet i hus senket jeg skuldrene veldig. Hver eneste gang vi har reist med barn, så har vi drasset på enten en stor og tung vogn innpakket i en egen koffert for vogner, eller en reisetrille vi har blitt så frustrert over at vi ikke har villet bruke dem noe mer. Endelig tror jeg at vi har funnet den perfekte reisepartneren for vår småbarns familie. Man kan få Beemoo vognen i flere forskjellige farger, og best av alt så er den på tilbud nå. Den kan bestilles HER.












Hva har jeg gjort?!

  • 19.08.2015 - 18:40

I dag har det gått opp for meg sånn ordentlig. Har lenge vurdert både for og i mot, og dette er en avgjørelse vi brukte veldig lang tid på å ta. Vi fant til slutt ut at vi skulle takke ja til plass til Adriel i barnehagen denne høsten. Vi har vært en tur på en lekeplass her i nærheten i dag, for at Adriel skulle få leke litt. Ser jo at han virkelig trives ute, også med andre barn. Siden det nå nærmer seg oppstart med storm skritt skal jeg bruke litt tid i kveld på å merke klær, sekk, matbokser og drikkeflasker. Dette har vi erfart tidligere at er veldig viktig!
Aller helst tror jeg det vil gå bra, men det er noe med den løsrivelsen som er vanskelig som mamma!
Er ganske kjekt for Adriel at han har begge storebrødrene sine i samme barnehage. Vi har også fått skrevet under på både salget av småbruket vårt, og kontrakten på det nye huset. Gleder meg veldig til å starte oppussingen! :)

Nå har vi nettopp spist ovnsbakt laks, og grønnsaker med saus. Ingenting er bedre enn fersk fisk, sånn ordentlig hverdags middag med små barn. 
Barna har nå startet på et litt større puslespill med pappen midt på stuegulvet her, så jeg får sette meg sammen med dem. Deler bilder fra dagen vår i dag, Niklas var så heldig å få en stor bukett med blomster, og en skjønn liten koseklut til Lone-Leandra. Koselig å se at han har en arbeidsplass som bryr seg om oss :)








SPENNENDE OVERRASKELSE

  • 19.08.2015 - 14:02

 

Dagens avtaler er unnagjort, og jeg fikk en fin overraskelse i dag. Jeg mottok nemlig noe i posten som gjorde at jeg skjønte at noe var i gjerdet. Og det hadde jeg altså rett i. En taxfree katalog kom med bestillingsnummer, så da skjønte jeg fort hva som lå bak. Min skjønne mann har funnet et sted han vil vi skal reise til på kjærestetur med baby til,  i begynnelsen av september, så dette blir så spennende! Jeg håper vi får klarsignal fra sykehuset til å reise med Lone-Leandra. Vi var jo som tidligere nevnt på Kypros med alle fire barna i juni, og det gikk uteolig bra, så håper denne turen også skal gå like fint. Kjenner at det skal bli rart å være en uke uten de tre eldste, men samtidig kjenner jeg at det skal bli godt å få litt tid sammen med bare Niklas og Lone også. Tror også mannen gleder seg til en tur med full fokus på jentene sine. Vi går jo tross alt på tidenes største oppussingsobjekt i september :) 

Legger ved et selfie av Lone og meg fra en lesestund på lekematten.



HJERTESYK MED FREMTID

  • 19.08.2015 - 09:30

Fordi du er født med som et hjertebarn, har du kanskje  ikke de samme mulighetene som "friske" barn. Det er sant.
I går ettermiddag/kveld hadde Lone og jeg litt mor&datter tid. Vi var med Lone sin mormor på Jarlsberg travbane for å se på hennes hest gå rutineløp.
Det satte meg litt tilbake i tankene, når jeg ble minnet på en setning de sa til meg på Rikshospitalet da Lone var nyfødt.
"En liten hestejente kan du for eksempel bli".. De ordene sang i mine ører. Fantastisk tenkte jeg.
Siden hun ikke kan bli en idrettsutøver, var det veldig kjekt å høre at hun kan få drive med det jeg har drevet med som barn og ungdom, om hun selv ønsker det.
Det var en fornøyelse å se den lille jenta på 6 mnd. sitte på gjerdet å ni-stirre på hestene som løp i banen. Hun fulgte med, siklet og var veldig ivrig. Jeg ble så engasjert at jeg glemte dessverre å ta bilde av henne. Til helgen skal vi på travkjøring, så skal få tatt bilde da :)

Nå må jeg skynde meg, barna og jeg skal av sted for å se på det nye huset sammen med foreldrene mine i dag, etterfulgt av dette har vi et par avtaler i Skien vi må rekke.

Følg oss på instagram: @mammablomsten


EN ROSA DRØM

  • 18.08.2015 - 14:00


Tenk at i dag er Lone-Leandra blitt hele 6 mnd. gammel. Det er helt uvirkelig hvor fort denne tiden har gått. Kan faktisk ikke skjønne at det er et halvt år siden jeg fødte henne, og vi fikk den tunge beskjeden om at vår lille jente har en medfødt hjertefeil.
Det lå veldig i kortene at vi ønsket oss en liten jente, etter å ha fått tre gutter. Overraskelsen var veldig stor når vi fikk vite at det faktisk var en lillesøster på vei.
Det første jeg gjorde var å reise på shopping, og plukket med meg alt jeg syntes var fint der og da. Jeg ble å vise det til veldig mange som kom på besøk. Tenk at jeg som hadde holdt meg til blått og generelt gutte-tøy de siste 4 årene skulle begynne å handle inn til ei jente også. Husker når jeg gikk med guttene, så var det så mye fint å se på til jente, og mine venninner som fikk jenter, syntes det var så altfor masse fint til gutter? Men det er kanskje sånn for de fleste? :)
Lone-Leandra har vel så og si det meste i rosa og litt i lilla. Hun har noe litt annerledes også. Bruker hun en hvit body for eksempel så MÅ vi ha noe rosa på også.
Her er det ingen tvil om at guttene har fått en lillesøster!

Jeg er egentlig ikke noe tilhenger av det å ønske seg et bestemt kjønn. Jeg mener at det som har blitt skapt, er like velkomment selv om det er det ene eller det andre kjønnet.
Men når man har født tre gutter, så må det d være lov å ønske seg en liten jente også?
Om vi får et barn til har jeg jo troen på at vi får en gutt til, mannen tror ei jente.
Vi var til kontroll på helsestasjonen i dag, noe som gikk veldig bra. Hun har lagt på seg, og får veldig skryt av utviklingen sin. Hun er en veldig sterk og våken jente. Egentlig skal hun korrigeres 6 uker tilbake i utviklingen sin, ettersom hun er født prematur. Men det trenger vi foreløpig ikke å tenke på, hun er minst like langt fremme som andre babyer på 6 mnd, til og med enda mer våken og kontakt søkende.
Som dere helt sikkert har skjønt så er jeg veldig stolt av min lille rosa drøm.

Har du fått barn av begge kjønn, og kjenner deg igjen i hva jeg beskriver som forskjellen på jente-tøy og gutte-tøy? :)
















SANT AT ALLE FIRE BARNA IKKE HAR SAMME PAPPA?

  • 17.08.2015 - 19:21


Dette spørsmålet har jeg fått mange ganger nå, så dette tenkte jeg å svare på slik at alle vet hvordan det egentlig er.
Jeg har fire barn, hvor Noah er sånn kobber brun i fargen, Milian har fått min kobber røde farge, Adriel har vært veldig sort i håret, men nå blond. Lone har foreløpig en veldig mørk kobber farge. Det første søsteren min og mamma sa når Adriel kom ut av meg, var "June, hva har du gjort?" haha! Han var jo veldig ulik de to eldste. Tre av barna er veldig like i fargene, imens den ene skiller seg veldig ut. Dette er noe som har skapet spørsmål, og det kan jeg svare helt ærlig på.
Niklas er kjempe mørk i fargene sine, så der ligger forklaringen på hvorfor Adriel har vært så mørk. Noah blir mer og mer mørk så det har nok han også fått fra Niklas, og Milian og Lone har mer min farge. MEN, de har alle samme pappa. Alle fire har fått brune øyne, så de er veldig like på mange måter, samtidig som de er noe for seg selv alle fire.
Spent på hvordan nestemann blir :)

Dagen vår har blitt brukt i Larvik på besøk hos familie. I morgen har vi litt forskjellige planer. Skal bli flinkere til å legge ut bilder på instagram fra dagene våre :)
Legger ved et bilde fra Lone tok et herlig selfie med sine tre storebrødre!


SYMPATIGRAVID, STOR OG LAT PAPPA

  • 17.08.2015 - 09:00

 

Det knyter seg i magen min, og jeg begynner faktisk å le når jeg skriver dette, for tankene på bildene av min helt frustrerte mann som fikk øynene opp for at det kun er litt over en god uke til vi reiser til syden får meg til å le enda bedre! 

"Hva? det er jo altfor tidlig?" Jeg ventet videre på en årsak til at vår kjærestetur som har vært planlagt i 4
mnd, skulle være for tidlig..
Etter spørrende blikk og himling med øynene fra min del, får han snøvlete ordene. "Jeg kan ikke gå så tjukk som det jeg er nå på stranda med Lone på armen. Jeg må rekke å få tid til og slanke meg litt! Jeg ser jo ut som den store late pappaen"
Det er ingen hemmelighet at min mann så nærmest går like mye gravid som det jeg gjør i svangerskapene. -sånn sympatigravid vet dere. Maken til evne for sympati som det han har, tror jeg det er vanskelig å finne noe sted. Det er nemlig blitt slik her i hjemmet, at det er mannen som
tar ille for noen ekstra kilo etter endt svangerskap. Vi snakker ikke overvekt nå altså, men noen ekstra kilo bygget på litt små spising, fysing og en kald vinter ;) Men at det er han som skal bekymre seg for kiloene gir meg hakeslep!
Jeg har da selvfølgelig noen kilo for mye selv enda, men jeg fødte for snart 6 mnd. siden. så der ligger forklaringen i seg selv: jeg er en småbarns mamma og lar kroppen jobbe i sitt eget tempo. Jeg spiser sunt og trener så ofte jeg tar meg anledning til det!
Vi ble til slutt enige om å glede oss til ferie, etter noen runder med pepper fra meg; Vi er godt gift, vi har fire svangerskap bak oss de siste fire årene, de siste mnd har vært tøffe, og Det er ikke størrelsen din på kroppen som kan tilsi om du er en god pappa, men mer tilstedeværelsen og omsorgen for barna når du er med dem.
En glad og avslappet pappa, gir også trygge og glade barn :)

Er det kun min mann som har en såkalt "pappakropp"? Flere som har en mann/samboer som har gått/går sympatigravid? :)

 

Bildet er lånt fra nettet. 

"ROMPA DI ER ALTFOR STOR MAMMA"

  • 16.08.2015 - 17:17


Med store brune, ganske fortvilte øyne kikket Noah-Nathaniel på meg før han utbrøt "Du kan ikke ta den karusellen med meg, rompa di er altfor stor mamma!"
Og rett hadde han i det, jeg ble ikke å ta en barnekarusell med guttene. Lone, pappaen og jeg sto fint på sidelinjen og så hvor mye de små luringene våre fliret og koset seg i de forskjellige karusellene om var for små barn som dem. Men kan da ikke reise fra tivoli uten å ha kjøpt polka smokk, og sukkerspinn?
Barna fikk som sagt lov til å bestemme hva vi skulle finne på i dag, og de var ikke sene med å bestemme seg for at dagen skulle tilbringes på tivoli i Skien.
Vi fikk dem med på å ta en tur innom det nye huset vårt først, slik at de fikk se det de også. De har allerede valgt hvert sitt soverom.
I kveld skal jeg begynne å planlegge litt oppussing osv. Ikke noe er mer kjekt enn å få det akkurat slik vi vil ha det :)
Nå må jeg skynde meg å lage ferdig maten, vi skal ha kveite, brokkoli og meierismør til middag! :)
















MISTET STIPEND, GIR OPP DRØMMEN

  • 16.08.2015 - 10:00

I dag er dagen hvor skjortene strykes og antrekkene legges klar på hyllen. Rutiner skal innføres og døgnrytmen skal for snus. Tanken på ny skole, ny klasse og nye medelever, gir en følelse av sommerfugler i magen. Eller kanskje det å skulle se klassen sin igjen etter en lang og deilig sommerferie. Følelsene kan være gode, men de kan også være vonde.
Her en dag fikk jeg telefon av lillesøsteren min som hadde fått igjen svar på søknaden om stipend fra Lånekassen. Hun hørtes sjokkert ut da hun fortalte at hun knapt fikk penger til å betale læremidler. Selv ble jeg ganske sjokkert, ved tanke på at det har gått fra et relativt høyt grunnstipend til å nå være på null. For søsteren min er det ikke verdens undergang, ved tanke på at hun fortsatt forsørges av mamma og pappa og får alt dekket til en god utdanning, men jeg kunne ikke la vær å tenke på alle andre studenter rundt om i landet som har mistet grunnstipendet sitt. Det er ikke en selvfølge at foreldrene kan bidra når det gjelder utdanning. Mange sliter med dårlig økonomi, og når barna deres mister retten på grunnstipend, blir situasjonen enda vanskeligere. Hadde ikke stipend vært noe som ble utdelt til noen, ville foreldrene hatt god tid til å sette av noen kroner i måneden til barna sine, men når grunnstipendet helt plutselig blir tatt fra dem, er det vanskelig å skulle skaffe så mye på så kort tid. Vi har lenge fått høre at det skal satses på utdanning, og da er spørsmålet mitt; På hvilke måter er det gunstig å fjerne grunnstipendet til studentene, som kanskje er deres eneste inntekt? Å ta en jobb ved siden av vil dessuten gjøre at det blir mindre tid til skolearbeid, og flere vil miste konsentrasjonen. Si du må flytte til en annen by for å studere, da linjen du vil gå ikke finnes i området der du bor. Inntekten til foreldrene dine er helt grei, men de har flere barn å forsørge og har ikke anledning til å betale alt som omhandler studiet. Et sted å bo er langt ifra gratis, og mat settes ikke på bordet av seg selv. Hvis du tenker økonomisk, hvordan skal dette gå rundt? Foreldrene dine kan legge inn en liten slant, men det er ikke nok til å dekke alt. Borteboende stipend vil du også få, men det er ikke i alle tilfeller det dekker bosted. Du vil så inderlig få en god utdanning, men hvordan skal du klare det når du ikke får støtte fra noen? Tanken på alle årene du har foran deg med høgskole/fagskole og studielån, letter ikke akkurat på trykket.
På hvilke måter kan dette tolkes, hva prøver regjeringen egentlig å oppnå med å fjerne grunnstipendet til tusenvis av studenter? Vi burde satse på studentene, og bor ikke vi tross alt i verdens rikeste land? Jeg kjente at jeg ble trist når jeg så i media at det var mange unge som droppet ut av studiet og heller fikk seg en deltidsstilling et sted. 
Jeg og Niklas er veldig opptatt av å kunne gi barna våre muligheten til en god utdanning, og vi har derfor allerede begynt å sette av noen kroner hver mnd. til hvert av barna, slik at vi kan hjelpe dem på best mulig måte når den tid kommer.

Nå er vi klare til å starte dagen her, og i dag er det ungene som har bestemt dagens plan! oppdaterer med bilder senere i dag. Følg oss også på instagram gjennom dagen; @mammablomsten. La ved et bilde av meg selv, fra da jeg gikk siste året på VGS. 



Helg-konkurranse: vinn en 2XU compression tights til en verdi av 1299,-

  • 15.08.2015 - 21:15

Lik siden min på facebook; www.facebook.no/lykkenermange

--> Tagg tre venner i kommentarfeltet på **Helg-konkurranse* innlegget
--> Tagg tre venner så mange ganger du vil for å øke sjansene til å vinne, men da tre nye venner hver gang.
--> Legg igjen en kommentar her i dette innlegget

En heldig vinner blir trukket mandag 17.08.2015 kl. 12:00 og vil motta premien i posten, personlig fra meg.


Konkurransen er ikke sponset.

Bildet er lånt fra nettet.

22 ÅR OG AMMET SAMMENHENGENDE I 4,5 ÅR!

  • 15.08.2015 - 19:40


Dagen har vært utrolig fin. Barna og vi har koset oss veldig. I morgen har barna bestemt hva vi skal gjøre, så det tror jeg blir en veldig fin dag for både store og små :)
Her om dagen mottok jeg en mail fra en leser som lurte på om jeg kunne skrive litt om forskjellen å barna, og hva som var forskjell på å få gutt og jente.
Dette er noe jeg tenkte å skrive om i morgen. Samtidig fikk jeg spørsmål om hvordan det hadde vært mulig å få fire barn og gå igjennom fire fødsler på fire år.
Det sier seg jo selv at det ligger et ord bak dette; travelt. Men utrolig kjekt :) Fra den dagen jeg ble gravid som 17-åring jeg jeg enten gått gravid, ammet eller gjort begge deler.
Siden mine barn er født i 2011, 2012, 2013 og tidlig i 2015, har jeg altså ammet sammenhengende i litt over 4,5 år nå.
For meg oppleves dette som helt naturlig, og siden det så kjekt sies at det kreves mye energi å amme, så lurer jeg på hvilken energi bombe jeg vil bli når Lone er ferdig med ammingen :)
Deler litt bilder fra dagen vår i dag. På vei hjem i dag spurte barna om vi kunne reise innom Mc Donalds og kjøpe mat. Vanligvis er vi ekstremt strenge på at de ikke skal spise den slags mat, men i dag fikk de lov til å bestemme. Det kunne vel vært verre?

Nå får jeg gjøre klart et prosjekt jeg holder på meg, jeg gleder meg veldig til å fortelle dere hva! senere i kveld må mannen og jeg få satt oss ned og booket sydenturen vi lenge har planlagt.

Følg meg gjerne på instagram; mammablomsten


















VI HAR KJØPT OSS NYTT HUS

  • 14.08.2015 - 17:15

 

For en kjekk dag! Lone er utskrevet fra sykehuset, og på vei hjem fra Tønsberg fikk vi vite at vi fikk tilslag på det siste budet vi la inn! Så nå er vi snart eiere av et stort hus med seks soverom! Helt perfekt for oss! Vi vil få kort vei til sykehuset, noe vi har vært litt opptatt av i det siste. Lone og jeg ble hentet av tre stolte storebrødre i dag, og en pappa som var veldig klar for å få oss hjem igjen. Rart med det, men vi er ikke komplett før vi alle er i hus :) Forteller dere mer om det nye huset senere. 

Nå har vi kommet halvveis i konkurransen min på Facebook, klikk deg inn og bli med du også! www.facebook.no/lykkenermange

PÅBEGYNNENDE HJERTESVIKT

  • 14.08.2015 - 11:37

 

God morgen dere. Solen skinner, og været ser så utrolig fint ut! Lone-Leandra og jeg sitter nå på rommet og slapper av. Vi er forresten lagt inn et bud på et hus vi har lyst på, så det blir spennende å se hva som skjer fremover i forhold til det. I dag ser det ut til at vi skal få reise hjem til storebrødrene og Pappa'n, for det ser fremdeles lovende ut for hjertet til Lone. Vi har avtale om ny kontroll av hjertet om 6 dager, så da skal hun ta ny ulyralyd. De tror ikke hun har påbegynnenede hjertesvikt, selvom hun har symptomene som stemmer med det. Men det er derfor de skal passe veldig godt på henne, slik at de skal kunne ha kontroll. Hjertefeilen hennes er så sjelden, at hun trolig er den eneste med akkurat denne feilen, uten tillegsfeil. Sprøtt eller hva? urettferdig tenker vi. Hun har trolig en urinveisinfeksjon så i morgen får vi vite hva slags medisiner hun skal gå på. Hva en liten kropp skal plages med :( 

GRAVIDITETSTEST. Positiv med nummer fem?

  • 13.08.2015 - 20:19

 

Vi sitter i skrivende stund på rommet og koser oss. Lone-Leandra og jeg :) Hun er fremdeles tilkoblet elektroder og hjertet hennes blir overvåket..  Glemte å nevne for dere tidligere i dag at jeg i dag sendte Niklas innom apoteket etter en graviditetstest for meg. Det er fremdeles litt tidlig å teste, men i tre av våre fire svangerskap har jeg testet positivt tidlig. Den ene vet jeg ikke, ettersom jeg ikke forventet et svangerskap den gangen :) Tenkte å vente tre-fire dager før jeg tar den, men nå kommer jo helgen oss i møte, så er jo kjekt å ha i hus.. Siden jeg alt har sagt at jeg skal dele alt som omhandler prøving så skal jeg holde det.  I dag fikk jeg også en veldig fin gave av mannen min, nemlig et nytt kamera! Så når vi kommer oss hjem, blir det bedre bilder fremover.

Legger ved et bilde av meg og Lone fra i går kveld. Trøtte og slitne begge to :) 

HJERTESYK BABY

  • 13.08.2015 - 16:15

 

God ettermiddag dere.. Nå sitter jeg å ser og hører på at min lille skjøre jente sover. Hun ligger så fredfull, hun aner ikke hvilke bekymringer jeg sitter med som mamma. Egentlig tror jeg det er like greit at hun ikke vet det, og heller tenker at hun får ufattelig mye kos, omsorg og kjærlighet! For å ikke glemme alle de kyssene hun får, all klemmingen og strykingen mens hun sover. Får man noen gang koset nok med barna sine? Jeg tror ihvertfall ikke det. Nå venter vi fremdeles på mer resultater. Hun ligger med overvåkning av hjertet sitt enda, hvor det nå sitter noen å konstant følger med på hennes hjerterytme. De har i dag oppdaget at hun får for høy puls når hun ammes, så dette er noe de følger med på. Trolig er det forklaringen på at hun blir kliss våt av svette under måltidene. Stakkars lille prinsessen vår, dette er så urettferdig. Jeg får ikke spurt meg selv nok, hvorfor? Og ikke finner jeg noen logisk forklaring på hvorfor små barn skal fødes hjertesyke.. 

Niklas har i dag reist å hentet guttene for å være med dem hjemme. Det er viktig å se storebrødrene oppi alt dette også. Det var så rart, for før Lone ble lagt inn for noen dager siden så snakket jeg med ei som hadde vokst opp med ei hjertesyk søster, og hvor mye hun anbefalte meg å huske på å se de andre søskena også. Så dette er noe vi skal være veldig flinke til. Nå får jeg legge vekk mobilen, for nå begynner det å røre på seg i vognen her, og da skal all fokus rettes mot Lone :) 
Vi er på instagram; @mammablomsten

 

Krevende natt

  • 13.08.2015 - 09:20

 

Denne natten har vært mer krevende for lille jenta vår. Det virker ikke som at hun er helt fornøyd med å være tilkoblet alle disse elektrodene, samtidig som hun ikke spiser stort. Nå sitter vi å venter på legevisitt, som forhåpentligvis kan gi oss noen svar. Jeg er veldig opptatt av å være her med Lone, og bruker kun mobil når hun sover. Nå er savnet etter guttene mine veldig stort, kjenner at jeg gleder meg til å komme meg hjem og alt blir som vanlig igjen.. 



OVERVÅKNING

  • 12.08.2015 - 20:02

 

God kveld.. Vi er nå ferdige med ultralyd undersøkelse av hjertet til Lone-Leandra. Nå har hun blitt lagt på hjerteovervåkning og skal ligge på den over natten. Så nå håper vi at vi kan få et endelig svar på hva dette er. Hun har ikke særlig matlyst, men noe får hun i seg. Merkeligste av alt er at hun er blid som en sol og tålmodigheten er overraskende. Faktisk kun til å skryte av! :) 

Nå skal vi kose og leke litt før vi skal ta et nytt måltid og sove litt. Mannen min får heldigvis være her hele tiden, slik at vi ikke er alene nå. Min gode familie stiller nok en gang opp, og hjelper oss med storebrødrene. 

ALT STOPPET...

  • 12.08.2015 - 14:10

 

Ja dere leser riktig.. Hva var det som egentlig skjedde nå? Det var akkurat som at alt stoppet opp og det gikk opp for meg hva jeg egentlig driver med. Hvordan ble jeg så modig til å snakke og fortelle om Lone-Leandra sin hjertefeil? Jeg som så vidt har klart å snakke med noen om den, men nå skriver jeg så åpent på min blogg om min egen lille skjøre jente. Min datter sin livssituasjon. Hun har ingen sykdom, hun har en hjertefeil. Jeg aner ikke hvem som leser dette, jeg aner ikke hvem som er inne her og leser og ser bildene jeg deler. Men alikevel kjennes det riktig å dele det. Det er jo ingen skam å ha et hjertesykt barn, det er ingenting som gjør at jeg ikke skal kunne skrive om det, men etter jeg publiserte det første innlegget om Lone sin brutale start, så har jeg knekt en kode som gjør at jeg ikke har problemer med å dele dette med dere. Jeg er bare så ufattelig stolt over å kunne ha henne, jeg er utrolig takknemlig for alle dere som leser, legger igjen en kommentar, deler innleggene mine og sender oss gode meldinger. Takk til dere, det har hjulpet meg veldig med å takle dette på en litt annen måte en hva jeg gjorde tidligere.

AVKLART...

  • 12.08.2015 - 10:15

 

God formiddag :) Vi har hatt en natt med god søvn. Lone-Leandra sov seg gjennom hele natten, foruten at hun skulle ammes i fem-tiden. Hun var nok veldig sliten etter alt som foregikk med henne i går, så det var kjekt med en rolig natt for henne. Nå senere skal hun kikkes på av en hjertespesialist som kan gi oss svaret vi venter på. Nemlig om det er en påbegynnende hjertesvikt eller ikke. Dessverre har hun flere symptomer som tilsvarer dette. 

Nå skal pappaen og jeg ut å trille litt med jenta vår, så hun får sove formiddags luren sin i frisk luft :) Gud som vi er heldige å få være foreldre til ei så lita og sjarmerende jente. 

Følg oss gjerne på instagram, så skal jeg prøve å dele litt bilder i løpet av dagen. @mammablomsten



Hjertesvikt

  • 11.08.2015 - 22:48

 

Nå sitter vi med verdens skjønneste uskyldige lille Lone-Leandra i armene. Vi som foreldre er overraskende rolige, ihvertfall klarer vi å holde oss rolige overfor Lone-Leandra.

Vi venter på svar på diverse prøver, og i morgen skal hun ta ultralyd av hjertet. Dette er selvsagt noe vi både gruer og gleder oss til å få overstått. Da vil svaret komme; har hun påbegynnende hjertesvikt eller ikke.

Tusen takk til dere alle som har ønsket oss lykke til, vi trenger dere alle som en til å heie på vår skjøre, lille prinsesse. 



HJERTEBARNET VÅRT INNLAGT.

  • 11.08.2015 - 17:55

 

Hei dere. Jeg er kun er lynrask tur innom for å dele med dere at vi er innlagt med Lone-Leandra. 

Dagen vår ble fort veldig annerledes enn hva vi hadde tenkt. Vesle prinsessen vår har til nå hatt symptomer på hjertesvikt, så vi venter nå på nødvendige prøver og undersøkelser. Mannen min er selvklart med oss inn på sykehuset, og min gode familie stiller opp og tar seg av storebrødrene. Vi trøster oss med at vi nå er i de tryggeste hender, og vil oppdatere når vi vet noe nytt. 

Følg meg på instagram; mammablomsten. 

ET BARN BRUKT SOM VÅPEN.

  • 10.08.2015 - 20:24


Dagen vår fikk veldig kjapt en ny vending i dag, da vi fant ut at det ble mulighet for visning på et hus vi er interesserte i.
Huset har mange soverom, god plass til barna, stor hage og i et populært område. Så nå sitter mannen og jeg med tente stearin lys og drøfter frem og tilbake da det er veldig mye som må gjøres i det huset for at vi skal kunne trives. Så vi får se :)

De to siste dagene har det kommet opp noen kommentarer her om hvorfor jeg ikke inkluderer et barn.
Før Niklas og jeg traff hverandre ble han pappa til et barn som vi i dag dessverre ikke har kontakt med. Han har felles foreldreansvar og vi hadde kontakt med dette barnet i en god stund, frem til etter vi prøvde å få fullt foreldreansvar for barnet i overgangen 2012-2013.
Etter dette ble det umulig å samarbeide, så Niklas fikk ingen annen utvei med tanke på barnets beste.
Den dagen i dag ser han at han ikke skulle gitt opp kampen så lett.
Barnet bor noen timer herfra, og i våre øyne skal ikke et barn måtte vokse opp i en evig krangel mellom foreldrene.
Noe særlig mer har ikke jeg så veldig lyst til å forklare åpent på min blogg, da jeg ikke kan finne noe hensikt til det, med tanke på barnet.
Derfor har jeg heller ikke forklart noe rundt dette tidligere, og jeg vil heller ikke dele åpent med hele verden verken navn på mor eller barn i respekt for dem.
Med mine verdier som mor, om tankene rundt hvordan et barn skal ha det syntes jeg at dette er forferdelig synd, men det er lite vi får gjort når situasjonen er blitt slik den har blitt. Dette barnet har trossalt 4 søsken som veldig gjerne skulle fått kjenne sin storesøster.
Så heretter blir jeg verken å svare på kommenterer som omhandler denne saken, og nå fikk dere en forklaring på hvorfor jeg ikke har skrevet noe om dette tidligere.
Man skal alltid huske på at en sak gjerne har flere sider enn bare en.

Ha en fin kveld! :)

www.facebook.no/lykkenermange

NÅ BLE DU GRAVID MED EN JENTE!

  • 10.08.2015 - 11:00

 

Ikke rart jeg og barna ble liggende og dra oss i sengen langt ut på morgenen i dag, for et vær!!
Vi har som planer i dag å få møtt til en avtale i 13. tiden, også skal vi få gjort unna en ukeshandel, samt at jeg skal få vasket huset her imens barna sover luren sin!
Jeg har allerede fått spørsmål om vi ønsker oss en gutt eller jente neste gang. Jeg har kun ett svar; så lenge babyen er frisk så er det akkurat det samme hvilket kjønn det er.  Vi har ingen ønsker, men mannen min har følelse av at vi får ei jente neste gang, og han var ganske så lur i blikket her om dagen da han sa at NÅ laget jeg en jente.. haha! Spennende :)
Derimot jeg er egentlig veldig sikker på at vi får en gutt til, neste gang.
Har egentlig på følelsen av at Lone er den ene jenta vi skal få sammen, så det blir litt Lone og meg "mot" gutta. Jeg var jo alene "mot" dem i nesten fire år. Som dere skjønner så er det mye snakk om barna og baby her i huset for tiden :) 

Nei nå får jeg skynde meg og få gjort oss klare så vi rekker avtalen i byen!

Lik gjerne Facebook siden min; www.facebook.no/lykkenermange

STORE FYLTE MELKEPUPPER

  • 09.08.2015 - 21:19


God kveld :) Vi har hatt en strålende dag med gullungene våre. I dag har vi fått et lite nytt familiemedlem, en liten kattepus.
Barna har lenge ønsket seg katt, så i mai fant vi en annonse fra et veldig søtt kull, og barna fikk da velge seg en liten guttepus. Pusen er tatt godt i mot, og allerede døpt navnet Pascal :)
Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt mer om meg selv som June, og ikke kun meg som mamma.
Som jeg har skrevet før så har jeg vokst opp i en søskenflokk på 14 helsøsken, og kommer fra en trav interessert familie. Som barn og ungdom  har jeg drevet med hest, frem til da jeg traff Niklas og ble gravid som 17-åring.
Jeg har alltid vært en veldig utålmodig livsglad jente som har foretrukket å ha litt liv rundt meg. Jeg har vært heldig med å vokse opp i en veldig reiseglad familie, så jeg har rukket å besøkt en hel masse steder. Årlig er vi på 2-3 sydenferier, og kan vel si at jeg har lagt Thailand og Kypros som mine favoritter.
Planen min var egentlig å anskaffe meg travhest nå som Lone begynner å bli litt større, men siden hun har en hjertefeil og krever litt mer så har jeg lagt det bort for en god stund. Etter jeg traff Niklas har det ikke bare skjedd forandringer med meg psykisk, men også fysisk. Jeg har fått den berømte mamma kroppen, med store konstant fylte melkepupper og det som følger med! Det er jo ingen hemmelighet at man legger på seg når man går gravid, og jeg har trossalt så og si født et barn i året siden 2011.
Selv er jeg egentlig veldig fornøyd med forandringene jeg har fått, selv om jeg nå har noen kg for mye fra min ideal vekt.
I mellom mitt tredje og fjerde svangerskap slet jeg veldig med bekkenløsning og fant til slutt ut at det eneste som kunne gjøre meg symptom fri var å legge om kostholdet til lavkarbo. Sønnen min på 2 år hadde da hatt plager med treg mage, og prøvd en hel masse medikamenter før jeg leste meg opp på nettet til å prøve lavkarbo på han, noe som var til stor suksess mot alles forventninger. Så dette gikk både Milian og jeg på i 6 mnd. før jeg ble gravid med Lone, og holdt denne kosten en god stund inn i svangerskapet med henne. Milian hadde lavkarbo kost i totalt 8 mnd. før han gradvis tilvente seg vanlig husmannskost.
Merkelig nok så slet jeg overhodet ikke slik med bekkenet i svangerskapet med henne, men nå i ettertid kom det tilbake igjen. For ca. to mnd siden var det bare å legge om til lavkarbo igjen, og jeg er nå symptomfri. Egentlig veldig kjekt, for lavkarbo fungerer veldig godt på meg, samtidig som unødvendige kilo etter svangerskapet renner av.
Dette påvirker ikke melken min, og jeg får god oppfølging av lege så det finnes ikke farlig for Lone at jeg har endret livsstil igjen.
For øvrig er jeg egentlig den samme meg, men blitt en mer voksen utgave de siste årene :)

Følg meg gjerne på instagram for bilder av meg og barna; mammablomsten.
Slenger med en selfie av kroppen min etter fire svangerskap!


OVERRASKELSEN..

  • 09.08.2015 - 10:00


De siste dagene hvor jeg har delt med dere at vi faktisk har bestemt oss for å prøve å få enda en liten baby så har tankene samlet seg opp. Er jeg egentlig klar for en til? Eller hva er det jeg opplever som virker så skremmende? Føde kan jeg jo, gå gravid kan jeg jo også veldig godt. Men kan jeg stole på at alt er bra med babyen jeg bærer på før den blir født?
Siden jeg hadde født i uke 35 en gang tidligere, og jeg får så ekstremt raske fødsler uten å kjenne mine egne rier så ble jeg veldig godt fulgt opp i svangerskapet med Lone.
Han jeg gikk til da sjekket kun min livmorhalslengde og så kjapt over størrelsen på Lone hver gang, slik at de viste hva de kunne forvente i vekst dersom fødselen plutselig startet. Dette  er en ekstremt dyktig fødselslege som jeg er sjeleglad for å kunne få oppfølging hos.
Men så var det jo det at jeg gikk med en sånn vond følelse av at jeg ikke fikk slappet helt av. Det var som at noe var galt, og jeg husker så godt at jeg tok dette opp med både jordmoren og fastlegen jeg gikk til. Var det virkelig så annerledes å bære på et jentefoster kontra de tre guttene jeg hadde båret frem? I løpet av svangerskapet var jeg til flere ultralyder av Lone-Leandra. Vi gikk blant annet til en spesialist i foster diagnostikk flere ganger og betalte flere tusen kroner for at han skulle sjekke at alt var som det skulle og gi oss noen 3D bilder av vesle jenta i magen.
Jeg husker så innmari godt den første gangen jeg var der når jeg gikk med Lone. Da hadde ei jeg kjenner fått en hjertesyk sønn, så jeg var veldig redd for akkurat dette med hjertet. Da jeg spurte spesialisten om dette med hjertefeil, så begynte han å le litt å sa at jeg bare skulle slappe helt av, og lurte på hvorfor jeg tenkte på det. Forklarte da om hjertebarnet til hun jeg kjenner. Fikk da beskjed om at dersom babyen i magen min skulle hatt noe som helst uvanlig med hjertet så hadde vi blitt henvist til Rikshospitalet. Etter alle de timene vi hadde der borte så slappet vi av med beskjeden vi hadde fått; Vi ventet en frisk liten prinsesse.
Er det rart sjokket var enormt for oss den dagen jeg fødte Lone, og vi fikk vite at hun hadde en alvorlig hjertefeil som skulle vært oppdaget i svangerskapet, og hun skulle vært født inne på Riksen? 
Kan vi altså da stole på de som utgir seg for å være spesialister i fosterdiagnostikk som svarer at alt ser perfekt ut når vi spør om alt fra hjerte, nyrer, urinblære, magesekk, nakkefold, hode og mage størrelse, nese ben, lår ben, blod gjennomstrømning osv. eller er det tilfeldig hvem vi kommer til som oppdager feil?
Ved neste graviditet har jeg blitt fortalt at det er rutine å få ultralyd på Riksen når man har tidligere født et hjertebarn.
Jeg vet med meg selv at de der inne er til å stole på, og det er vel egentlig det som gjør at jeg våger å bli gravid på nytt.
Det at Lone har en hjertefeil hadde aldri gjort noe annerledes i svangerskapet, foruten det at vi hadde fått vite at vi ventet et hjertesykt barn og blitt forklart hva dette innebar, hun hadde blitt født på Riksen og vi hadde sluppet å oppleve og se vår egen lille babyjente komme til verden uten å puste, og bli holdt vekke fra oss i flere timer før vi fikk hilse på henne fordi de ikke viste hva slags hjertefeil hun hadde. Overraskelsen var så stor, vi ventet jo en perfekt lita frisk jente?
Vi hadde hatt tid til å forberede oss. Forberede oss på de store bekymringene som ventet livene våre, bekymringer om fremtiden og engstelsen for å miste henne..


GLEM FOR ALL DEL IKKE...

  • 08.08.2015 - 17:07


Her om dagen fikk jeg et spørsmål fra en som hadde funnet ut at hun var gravid, og skulle bli mamma for første gang.
Hun lurte derfor på om jeg kunne skrive litt om hva som er lurt å ha i hus til de små melder sin ankomst, samt litt hva å ha i fødebagen.
Først av alt må jeg si at det er veldig individuelt hva man ønsker og trenger, dette er det mest basic jeg alltid har i hus til jeg får en nyfødt; klorhexidin og baby Q-tips (av og til nødvendig ved navl-stell) flanellskluter til stellebordet og amming, bleier, helsetepper, bilsete, vogn, babynest, leketeppe til magetrening osv. ammeinnlegg (engangs og i ull) klær tilpasset årstiden, mild badesåpe, tåteflaske og brystpumpe.
Siden jeg har eldre barn syntes jeg også det er veldig kjekt å ha en lekegrind stående i stuen, som babyen kan ligge i uten at søskena nødvendigvis kommer til..

Når det kommer til fødebag så er det jo selvklart veldig individuelt hva man ønsker å ta med seg, og hvor lenge man regner med å være på barsel.
Selv har jeg så enormt raske fødsler, så jeg har faktisk aldri pakket med noe til selve fødselen, kun rene klær til meg selv etterpå.
Har erfart at man er veldig varm i dagene etter fødsel, så det er lurt å ha med klær som ikke blir så varme. Et par sandaler til å gå med rundt på barsel, og glem for all del ikke sandaler til å kunne dusje med!! Jeg bruker også å ta med meg alt av såper jeg trenger, toalettsaker, store truser, amme-bh, ammeinnlegg, Purelan sårsalve til puppene er veldig kjekt.
Til babyen har jeg pleid å ta med en liten bamse som jeg har sovet med den siste uke før fødsel som babyen kan ha i den sengen de får på sykehuset, da er det alltid noe tett inntil som lukter mamma, har også med litt tøy, og klær til hjemreise dagen. Bilsete osv. pleier mannen å hente samme dagen som vi skal hjem.

Nå får jeg skynde meg ut til guttene som leker og pappaen som står å vugger på vognen til Lone i hagen. I dag ville barna bruke den meste parten av tiden med ponniene, så de har blitt børstet og stelt, og får nå gå å gresse litt på det grønne beite :)






"DIN FORBANNA IDIOTISKE UNGE!"

  • 08.08.2015 - 11:31


Dagen startet for så vidt veldig rolig her i huset. Mannen spratt opp i 8 tiden med barna så jeg fikk sove lenger. Faktisk så kom jeg meg ikke opp før i 10 tiden..
Nå skal vi snart pakke piknik kurven og ut på tur med barna. Vi skal opp i skogen for å finne blåbær :)
Når jeg nå sitter her med treåringen min som er så ivrig og flink til å tegne etter strekene i boken, kjenner jeg at jeg blir så ekstremt stolt.
Samtidig har jeg en liten klump i magen etter hva jeg fikk se og høre på et kjøpesenter her i nærheten i går kveld.
Det var en pappa som gikk med en gutt i alderen 6-7 år ut ifra min bedømmelse, hvor denne gutten var litt prøvsom. Klokken nærmet seg 20, hvor denne gutten egentlig skulle vært på vei i seng, hvor han satte faren sin litt på prøve. Jeg vet ikke hva som tidligere hadde hendt, men hva jeg så var at de gikk ut mot bilen sin.
Gutten ville inn igjen på senteret i det faren river han i armen og skriker "din forbanna idiotiske unge!"..
Jeg vet at jeg overhodet ikke har noe med det å gjøre, men der og da klarte jeg faktisk ikke å dy meg. Jeg gikk bort til den pappaen og sa klart og tydelig at slik behandler man ikke barn! Mannen mumlet noen ord tilbake om at han var trett og sliten osv. 
Min mening er at uansett så snakker man ikke slik til barn. Selv får jeg ekstremt dårlig samvittighet om jeg må snakke strengt til barna mine, og jeg skjønner faktisk ikke hvordan en forelder kan snakke slik til barnet sitt. 

Hva syntes du om å snakke slik til barn? Ville du sagt noe om du så lignende?










DEN STORE NYHETEN VÅR

  • 07.08.2015 - 18:00

Nå står lavkarbo pizzaen på bordet, og det er duket og klart til at vi skal feire pappaen i huset litt, og barna er mer enn klare for å synge for sin gode pappa.
Ungene venter spente på kake til dessert i dag! En litt tidlig lørdag får være lov når det er bursdag?
Det har foregått mye i heimen her de siste dagene.. Noen som la merke til at bilder av den nye lekestuen til ungene ikke kom ut her allikevel? Det ble ikke vits å sette det opp her for å så ta det ned igjen snart.
Like etter jeg postet innlegget på søndag mottok vi nemlig bud på småbruket vårt!
Vi har jo de siste dagene vært veldig i tvil på om vi skulle trekke salget fordi vi trives så altfor godt her, og heller bygge på huset. Men ettersom jeg har all min familie i Larviks området ønsker vi å kanskje flytte nærmere, om ikke noe annet stort nok dukker opp her i Siljan så klart.
Vi har altså da solgt småbruket vårt, og er nå på jakt etter ett nytt stort hus med mange soverom. :)
Aller helst er vi på utkikk etter et stort småbruk slik at barna får med seg ponniene sine, om ikke blir vi å leie stallplass i nærheten av dit vi flytter!






UNG FIREBARNSMOR. HVORDAN?

  • 07.08.2015 - 11:00

God morgen! i dag er det en spesiell dag her i hjemmet. Barna sin pappa, og min ektemann fyller nemlig 29 år! Siden han reiste avgårde tidlig i dag så ble det ingen frokost på sengen i dag, men vi skal kose oss ekstremt i ettermiddag :) De to minste og jeg har hatt en rolig start på dagen, senere i dag har vi en avtale vi skal rekke!
Veldig mange spør meg hvordan jeg opplever det å være 22 år og ha født fire barn, så det tenkte jeg å skrive litt om.
Det å ha født fire barn på fire år er for meg ekstremt givende på mange måter. Men det skal sies at det er veldig krevende også. Nå når Noah er i fireårs trassen, Milian i treårs trassen, Adriel er godt på vei allerede i toårs trassen, og Lone har begynt å vise at hun har tydelige sterke meninger så møter vi naturligvis på utfordringer i hverdagen.

Vi har nylig kommet ut av en periode der alle tre guttene skulle holde liv i leieren til rundt kl. 23.00 om kvelden, og jaget oss opp av sengene allerede kl. 06.00 dagen etter. Forresten så hadde vi her en episode da de skulle male gulvet på kjøkkenet med en pakke med hvetemel og konditorfarge. Å ja for å ikke glemme å fortelle om den gangen de hadde sneket seg inn på kjøkkenet midt på natten, hentet absolutt alt som var i kjøleskapet og tatt med seg inn på soverommet. Vi våknet til en skikkelig god og stolt latter, etterfulgt av smatting. Etter den episoden var det bare å koble opp baby-Call med kamera ;)
Dette er noe vi tok en prat med barna om, og forklarte at slikt ikke må gjøres så siden har de ikke gjort slike påfunn.
Vi har den holdningen hvor vi tror barn forstår mye mer enn hva vi ofte regner med. Det å prate ordentlig og forklarende er veldig viktig, i hvert fall for våre barn.
Gjør de noe som ikke er greit her i livet, eller som kan oppleves som ukomfortabelt for andre skjønner de veldig godt at dette blir nok mamma og pappa nødt til å prate med dem om. Ja de to eldste er bare tre og fire år tenkte du sikkert nå; men de forstår ekstremt mye!

Det å ha tre gutter med veldig sterk vilje kan ofte skape utfordringer for eksempel ved middagstider. Hadde den eldste den orange tallerken i går, så er det han mellomste sin tur til å ha den i dag, og minsten i morgen.
Alt skal gjøres totalt likt og hver gang vi kjøper nye leker er det bare å kjøpe tre av hver, for selvom minsten bare er to år så tror han at han er minst like gammel som de to andre. Om de to eldste løper i fra han for å leke bare de to så løper han etter og tror det er en lek hvor han skal løpe etter dem :)
Det jeg prøver å få frem er at det er ikke kun fryd og gammen det å ha fire små barn. Det er en utfordring i seg selv, men jeg kan veldig klart si at dette mestrer vi, og kjære vene så moro det er!
Selvom Niklas og jeg har en livssituasjon som gjør det mulig å oppdra mange barn, så skal det virkelig sies at barna gir oss utrolig mye også!
Det å høre mange små barn si "mamma", trenge trøst, læres nye ord og ting, mates, få rene klær og bestandig ha et ryddig og rent hjem å være i er en helt fantastisk erfaring.

I kveld tenkte jeg å dele den store nyheten som jeg har gledet meg til å fortelle dere :) 


















KONKURRANSE

  • 06.08.2015 - 18:30

På facebook siden min har jeg gående en konkurranse nå.
Klikk deg inn å lik siden, del konkurranse innlegget og inviter venner til å like siden min.
Når siden når 1000 likes trekker jeg en heldig vinner av en premie til en verdi av 1000,-
www.facebook.no/lykkenermange



konkurransen er ikke sponset. 

URETTFERDIG

  • 06.08.2015 - 16:00

I dag har jeg en slik dag hvor hjertefeilen til Lone-Leandra stadig vekk minner meg på at hun ikke er som andre friske barn.
Hvorfor skulle hun bli født med en hjertefeil? kan hun noen gang bli som andre barn?
Ja, jeg vet at de har sagt at hun kan være heldig å få en barndom fri for problemer, men hun vil aldri orke like mye som et annet barn. Hun vil bli fortere sliten og kanskje ikke bestandig ha overskudd til ting de andre barna i gjengen vil. Hva om hun vil bli noe i et yrke hun faktisk ikke kan?...
Vil hun noen gang kunne få egne barn? Det er det ingen som kan svare på enda, for det vet dem ikke om hjertet hennes vil klare.
Nå som jeg sitter med den vakre lille jenta mi i armene mens jeg skriver dette, så klarer jeg ikke å begripe hvorfor. Hun sover så fredelig og aner egentlig ingenting om alle bekymringene jeg bærer på, kun fordi jeg elsker henne like høyt som en mamma kan elske sitt barn. Hennes barske pappa som nesten aldri gråter av noe, men allikevel knakk sammen her om dagen når han fikk lese innlegget jeg delte om den brutale starten hun fikk på livet. Sakte men sikkert vet jeg at jeg vil lære meg å leve med situasjonen hennes. VI vil lære oss det. Men nå kjennes det bare så utrolig urettferdig.
Hvorfor skal hun og andre små barn få et liv med en hjertefeil? tankene er så mange. Hver eneste dag minnes jeg på at jeg har en jente litt utenom det vanlige.
Hun er like våken, faktisk enda raskere utviklet enn andre babyer på samme alder som henne, hun ammes av meg og spiser daglig sin porsjon med grøt, men allikevel så er hun ikke som andre. Den sjarmerende lille blide jenta vår som ikke bærer preg av hjertefeilen sin. Når vil den merkes? Vil det noen gang bli komplikasjoner for henne?
Jeg har alltid hatt krybbedød som en tanke når jeg selv har små barn under to år, men etter jeg fikk Lone har dette ordet svidd seg merkbart i hodet mitt.
Jeg har gått fra å være klar over krybbedød til å bli livredd for det. Jeg er nøyaktig like glad i barna mine, og de betyr akkurat like mye, men denne skjøre lille hjertesyke jenta mi er det noe spesielt med.
Hun er Lone-Leandra, og selv om hun har en hjertefeil hadde vi aldri, aldri kunnet ønske oss noen annen enn henne.

Vil du følge meg og barna på instagram; Mammablomsten








VI BLE HENTET I AMBULANSE.

  • 05.08.2015 - 17:31

Denne dagen har vært litt travel for oss. SE&HØR har vært her for å intervjue oss og for å ta bilder, så jeg gleder meg veldig til dette kommer ut :)
De to fra SE&HØR som var her i dag var fantastisk flinke med barna, de tøyset med guttene og sørget for at de fikk en morsom og minnerik opplevelse.
Lone-Leandra har vært blid og fornøyd i hele dag, så det har vært kjekt.

Nå kommer jeg til overskriften, og ja, du hørte riktig! Sykebil. Jeg opplevde noe som gjorde at jeg fikk lettere panikk. Jeg passer på barna til en hver tid, men denne opplevelsen satte en støkk i meg.
Jeg rakk å snu meg i to sekunder før Adriel på snart 2 år fant en liten skrue i grusen, og i det jeg snudde meg tilbake igjen så jeg at han fortet seg å kaste skruen inn i munnen, OG HAN SVELGET DEN. Jeg forsøkte å få han til å brekke seg slik at han kunne kaste den opp igjen, men det var helt umulig. Han gråt og ble selv veldig redd..
Dette resulterte i at vi ble hentet i ambulanse og kjørt til sykehuset for sjekk.
De verste tankene raste gjennom hodet på meg når vi fikk beskjed om å hive oss i bilen for å møte ambulansen.
Selv om jeg ble beroliget på sykehuset om at det er veldig vanlig at slikt kan skje, og at de har sett dette eksempelet mange ganger før, så er det noe som gjøres i meg som mamma. Heretter kan jeg virkelig ikke slippe øynene av dem i to sek! Jeg vet at som forelder så er det veldig lett å si at slikt aldri skal skje, og slikt skjer ikke mine barn.
Men her fikk vi tydeligvis se hvor ekstremt fort ting kan skje på et sekund, mye raskere enn menneskets reaksjonsevne.

Har ditt barn svelget noe før? Hva skjedde, og hva ble evt. gjort?








"MAMMA HAR IKKE HÅR PÅ TISSEN, SÅ HUN ER IKKE VOKSEN"

  • 05.08.2015 - 11:00

God morgen! Morgenstund er gull i munn, er det ikke slik det sies?
Dagen vår har startet veldig rolig her i dag, og vi er mer enn klare for dagens avtale.
Jeg tenke jeg skulle dele noen gullkorn fra mine barn med dere!

Det var en helt vanlig søndag hjemme hos oss hvor vi overhørte en samtale med Noah på 4 år og Milian på 3 år.
Plutselig står Noah fremfor oss og sier: "Mamma? Ikke sant det ikke er lov å si at noen er dumme i hodet?
Jeg blir litt satt ut, og svarer forklarende til Noah, at slikt er ikke pent å si, så slik må vi ikke snakke.
Noah løper ut i stuen for å formidle til Milian at "Milian, det er ikke lov til å si at noen er dumme i hodet"
Milian svarer bestemt; "Nei Noah, det er ikke lov å si, for det er det bare du som er..". Helt utrolig! Hvor henter han det fra?

Vi hadde besøk av to vennepar med sine små barn som er jevnaldret med våre to eldste.
Barna drev å lekte i lekestuen vår, da vi hører den ene jenta i gjengen si "Mammaen min har hår på tissen.." De andre barna ble stille. Han ene sa æsj.
Den tredje fant ut at dette måtte de spørre en voksen om. Barna kom løpende inn i dagligstuen og spurte; hvorfor har man hår på tissen?
Vi viste ikke helt hva vi skulle svare, og ble stille en liten stund. Niklas utbrøt "det er slikt man får når man blir voksen. Alle voksne får det.
Noah ble sittende å se på oss og ble veldig betenkt før han sa meget frustrert; "Men... Men da er ikke mammaen min voksen da, for hun har ikke hår på tissen??"
- Barn forstår det meste, og de spør til de får det svaret de er fornøyde med. Niklas og jeg tar oss ofte i at vi må tenke lenge på et passende svar på våre barns spørsmål. På hvilken måte kan vi formulere oss for at barna skal forstå, og hvor mye er det egentlig bra at de får vite? Vi har i hvert fall lært oss å ikke undervurdere barna våre, for de forstår mye mer enn vi voksne tror.

Et lite stykke fra der vi bor står det en flokk med rådyr innenfor et gjerde. Min eldste sønn forstår at rådyr er et vilt dyr og ikke har noe innenfor et gjerde å gjøre! En dag vi kjørte forbi dette gjerdet, rettet Noah en finger mot dyrene og utbrøt; Mamma, de dyrene skal ikke stå der, de må slippes fri! De skal ikke stå i fengsel! Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, ettersom jeg ikke riktig vet hvorfor de står der. Derfor sier jeg bare at; nei, de burde vært ute i det fri, Noah, jeg er helt enig med deg i det du sier. Noah titter opp i speilet og møter blikket mitt. Øynene hans smalner og et lite, lurt smil hviler i munnvikene hans. "Jeg skal snike meg ut om natta, også skal jeg ta med meg en saks! Jeg skal klippe opp gjerdet og slippe dem løs!" Jeg klarer ikke å la være å le over besluttsomheten hans, og enda en gang står jeg uten et svar. "Mamma, blir du med meg? Skal vi gjøre det?" Jeg blir rørt over den vesle planen hans, og hans ide om å ta med seg den pysete mammaen sin som aldri hadde turt å gjøre noe slikt. Jeg prøver å forklare at nei, det kan vi ikke gjøre, for da blir eieren lei seg. "Stakkars dyr," svarer Noah. Jeg blir ikke så rent lite stolt av sønnen min, og hans veslevoksne tanker.  








 

 

EN KVELD UTENOM DET VANLIGE

  • 04.08.2015 - 22:56

Barna er kysset i søvn, Lone-Leandra ligger på leketeppet og koser seg, mens jeg har besøk av tre av mine herlige søstre. Nå mangler vi bare to før alle søstrene i den store søskenflokken hadde vært samlet.
Hva er vel bedre enn et lite avbrekk fra hverdagen, med bare jentesnakk og hygge?
For øvrig kan jeg nevne at jeg er heftig tatt av ammetåken nå om dagen.
Da barna fikk trumfet mellom pannekaker til kvelds, klarte jeg å glemme den siste pannekaken på ovnen da jeg tok i mot gjestene. Bedre var det ikke da jeg nettopp glemte en kjele med kokende vann, og vann ble til damp. Fint å ha en mann med god luktesans ;)

I morgen har jeg og barna en stor avtale, så dette må klargjøres i kveld. Gleder meg til å dele dette med dere!






FORDOMMER MOT Å VÆRE 22 ÅR, MED MANGE BARN.

  • 04.08.2015 - 18:00

Jeg vet ærlig talt ikke helt hvor jeg skal begynne, samtidig som jeg bare vil skrive alt som det er.
I dag har jeg faktisk tenkt tanken på å bare slette bloggen min, og alt som omhandler den, fordufte fra nettet og la min familie, venner og bekjente vite av oss, og fortsette den gode rollen jeg gjør som mamma. De siste dagene har jeg fått mange uventede, og ikke så fine kommentarer fra noen anonyme som ikke en gang kjenner meg, eller har latt meg få en sjans til å la dem kjenne meg via bloggen. Maken har jeg aldri fått høre fra noen som kjenner oss, og vet hvordan vår livssituasjon er. Alt går i at jeg er en ung jente på 22 år som har valgt å få fire små barn, og som enda drømmer om flere. Jeg er veldig klar over at man skal regne med både positive og negative tilbakemeldinger når man velger å skrive på nett. Og det er greit. Men hvem er det egentlig som tror de har rett til å omtale meg og min evne til å forsørge barn? Er det oppe og avgjort at siden jeg er født i 1992 og har båret frem fire barn, født dem og lar dem vokse opp i et trygt og godt hjem, med mye mer enn hva dem trenger, så skal folk ha rett til å dømme meg som mor?
Foruten det å si at jeg er arbeidssky såkalt "naver" fordi jeg går hjemme med fire barn? Kom igjen folkens, vet dere hvilket arbeid det innebærer å oppdra fire små barn alene imens mannen er på jobb?
I det hele tatt vet dere hvor krevende det er å studere samtidig som jeg har fire små barn som skal få alt de trenger pluss litt til? Husk på at jeg har fast stilling på en arbeidsplass, og selv om jeg er hjemme med fire små barn nå så betyr det absolutt ikke at jeg ikke skal tilbake i min stilling. For det skal jeg, men først og fremst nå skal jeg være bare mamma og student. Jeg er veldig fornøyd selv over hva jeg har rukket og klart så langt i livet. Jeg har tatt grunnutdanning på VGS, jeg har født fire barn samtidig som jeg har fått enda mer utdanning.
Uansett hvor krevende småbarnsperioden er, så elsker mannen min og jeg dette, og vi trenger ingen til å fortelle oss hvordan vi skal leve.
 Oppfordrer alle til å gå litt inn i seg selv og tenke over; hva er det dere egentlig anser som perfekt?

I dag har vår dag flydd i ett. Jeg og de to minste har koset oss veldig på en tur med shopping i dag, imens de to eldste var i bhg.
Nå skal jeg gjøre ferdig dagens middag; ovns-stekt laks, grønnsaker og saus :)
Følg meg gjerne på instagram; Mammablomsten.




VELDIG VANSKELIGE VALG FOR FAMILIEN VÅR...

  • 02.08.2015 - 18:37

Like etter jeg postet innlegget tidligere i dag, åpnet himmelen seg og det var øs pøs regn. Vi bestemte oss kjapt på å ta en inne dag, og utsette monteringen av lekehuset til i morgen. Barna var veldig enig i dette, så de har har hatt en skikkelig opprydning i lekekassene på rommet. Helt utrolig at har vi 3!! søppelsekker med gutteleker som er "ut" for våre gutter nå, så de tenkte jeg å gi bort til noen som trenger det!
Lillesøster i huset har allerede en del leker og vil vel ha litt jenteleker vil jeg tro? Selv om hun garantert vil syntes lekene til guttene er veldig spennende!
Det ble litt bedre vær her nå i ettermiddag, så vi fikk vært litt ute alle seks :)
Som jeg skrev som overskrift her i dag, så har vi veldig store omveltninger for familien vår. Hva dette innebærer vil jeg dele med dere senere, når vi selv får litt oversikt.
Nå skal jeg hive meg rundt og steke noen grove pannekaker til barna, og lille jenta skal få grøten sin.
I kveld skal jeg og mannen sette oss ned sammen, å bestille en syden ferie. Vi skal på kjærestetur med baby, å feire 4.års bryllupsdag i begynnelsen av september. Deler et par bilder fra da vi var på Kypros med alle fire barna i juni. 


Klikk deg inn og lik facebook siden min; www.facebook.no/lykkenermange og følg meg og barna gjerne på instagram; Mammablomsten



"KAN JEG FÅ LITT PRIVATLIV?"

  • 02.08.2015 - 13:31

God søndag :)
Dagen her startet overraskende sent i dag, tross fire små som til vanlig er morgenfugler.
I dag sto mannen opp med alle fire barna, så jeg kom meg faktisk ikke opp før kl. var 11:00 i dag! Utrolig.
Tidligere i dag ga 4-åringen vår klar beskjed, "kan jeg få litt privatliv?" -Før han satte seg alene i spisestuen med et puslespill. Som foreldre ble vi litt
satt ut over at han sa det på denne måten, men selvklart skjønner vi at det er viktig å få litt tid alene, når man har tre små søsken. Nå venter vi på at barna sin morfar skal komme å hjelpe Niklas med å montere en stor ny lekestue med sklie, som vi nylig kjøpte for å ha ute i hagen her.
Barna er ekstremt begeistret for "Far" som de kaller morfaren sin, så de tripper etter at han kommer..
Oppdaterer med bilder fra dagen senere i kveld.

Milian og jeg har brukt en times-tid i stallen sammen, imens Lone sov i vognen ute i dag. Det er så kjekt å tilbringe litt alenetid med hver av barna.
Senere tenkte jeg å skrive litt mer om meg, og min kamp mot det å få tilbake "June-kroppen" ;)

Ha en fin dag, følg oss gjerne på instagram; "mammablomsten", og klikk deg inn på facebook siden min og delta i en konkurranse jeg har gående på siden der; www.facebook.no/lykkenermange  :)






EN HVER MANN FORTJENER....

  • 01.08.2015 - 18:34

Å komme hjem fra jobb til noe godt og deilig hver dag...
Når mødrene er hjemme hele dagen i mammapermisjon er det en selvfølge at huset er ryddet, klær er vasket og brettet, og lekene er pakket bort så de ikke kan snubles i..
Maten skal stå klar på bordet, barna skal helst ha spist før han kommer hjem så han får matro, og ikke minst er det viktig at barna har vært på badet og er ferdig stelt til å legges. Aller helst skal mor selv ha rukket å stelt seg før mannen kommer hjem, så han slipper å vente på det også...
- Når jeg tenker på hvordan holdninger det var for noen før i tiden (kanskje enda også?) kjenner jeg at jeg blir meget stresset. Selv kan jeg ikke forestille meg hvordan det hadde vært å leve slik for oss, når vi har fire små barn og jeg studerer som privatist samtidig som jeg har barna hjemme på dagtid. Niklas og jeg hadde nemlig dette som et diskusjonstema i går kveld, og ble til slutt enige om at vi skal være glad for utviklingen de siste årene, og være takknemlig for at disse holdningene har snudd!
Jeg går jo som sagt hjemme i mammapermisjon med datteren vår på 5 mnd. så jeg gjør så godt jeg kan med å holde hus og barn så lagt det lar seg gjøre, middagen er som regel ferdig til Niklas kommer hjem, men det skal sies at det er ofte han hjelper til både med rydding, husvask, og matlaging.
Hvordan har dere det i hjemmet? Gjør mødrene alt? Jeg vil gjerne vite det i kommentarfeltet.

I dag har de to eldste kommet hjem fra en liten sommerferie, er så utrolig kjekt å ha alle barna hjemme da jeg føler meg veldig ensom uten dem.
Lone og jeg har kun holdt oss hjemme i dag, og gjort forskjellige oppgaver som må gjøres.
I morgen har vi en del planer sammen alle seks, og tenkte og oppdatere dere her på bloggen med bilder av oss sammen :)

Minner om konkurransen jeg har på facebook siden min; www.facebook.no/lykkenermange




"22 år, fire barn, hvordan i alle dager klare å forsørge dem?"

  • 01.08.2015 - 11:35

Hei Hei dere. Etter at det kom ut en artikkel om meg som ung firebarnsmor i går, så har det dukket opp en hel haug med spekulasjoner rundt om hvordan vi kan forsørge fire små barn. Jeg er fullstendig klar over at det er slikt man lurer på. Så tenkte jeg kunne dele litt om dette.
Jeg blir ikke å dele med dere verken hva vi jobber med, eller hva vi har i inntekt. Jeg kan si at jeg studerte ferdig to år på VGS før jeg fikk meg en fast jobb og jobbet HELE mitt første svangerskap.
Deretter har jeg så og si overlappet permisjonene mine fordi barna mine er født så tett. Så skal det også sies at jeg har tatt 3 års utfdanning som privatist og bestått ALLE årene, selv om jeg har hatt 1,2,3 og 4 barn. Gi meg som ung mor heller en klapp på skulderen, enn å sitt slik å spekuler. 
Niklas og jeg kjører hver vår bil, en syv-seter og en stajonsvogn. Vi eier et småbruk med plass til alle, og satt faktisk på en del egenkapital da vi kjøpte vår drømme plass.
Vi har faktisk to inntekter her i hjemmet, så kom ikke her å si at min mann forsørger meg og barna.
Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å legge stort ut om dette...
Vi hadde aldri fått barn om vi ikke kunne klare å forsørge dem.

For øvrig vil jeg takke dere alle som leser bloggen min, jeg setter pris på hver og en av dere <3

Her startet dagen litt sent i dag, hatt en veldig rolig start på dagen med en litt sen frokost.
I dag skal vi hente hjem våre to eldste gutter, som har vært på sommerferie hos bestemor.
Følg oss på instagram for bilder fra vår dag;  "mammablomsten"






















June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no