24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

En perfekt familie-søndag

  • 30.07.2017 - 20:04

I dag har vi hatt en perfekt søndag, og akkurat en slik søndag skal være. Rolig og avslappende med masse tid til hverandre. Været har vært så som så, men litt utelek og masse innelek har det blitt. Milian, Lone og jeg ble sittende en stund med tegnesakene, imens vi nynnet og sang. Lone har lært seg flere sanger nå, noe som er veldig bra til å være en toåring! Milian er blitt en racer på bokstaver, og jeg blir rett og slett satt ut over hvor raskt han plukker til seg lærdom.

Niklas bygde lego med Adriel og Noah så det var lego utover begge stuegulvene her. De liker å bygge når Esthelle sover, for da har de massevis av plass, og slipper at minstemor krabber over og inn i bebyggelsen dems.

Til lunsj laget Milian, Lone, Niklas og jeg deilig wrap fylt med grønnsaker og svinekjøtt, imens Adriel og Noah dekket bordet. Milian var med å skjærte grønnsaker med meg, imens Lone og Niklas stekte kjøttet. Det er så artig å se barna ta til seg mat nå, for de har begynt å lære "kostsirkelen". Vi sier det ofte til dem at grønnsaker er en ekstremt viktig ting for kroppen, og det å lage mye variert mat med ulike smaker er noe vi ser som gjør at barna blir glad i grønnsaker. Så et lite tips til foreldre som har barn som ikke er så begeistret for grønnsaker, er å la barna ta del i tilberedningen og lag variert og spennende mat så barna syntes det er artig, noe som oftes fører til at de lærer seg å like :)

To år med oppturer og nedturer

  • 30.07.2017 - 11:53

Siden jeg har fått meldinger av noen av leserne mine, tenkte jeg at jeg skal komme med en oppdatering fra de siste dagene. Vi har vært en tur innom føden, for denne lille prinsen vår er en liten luring. Det startet på torsdag med blødninger og murringer i korsryggen, samt en del regelmessige tak i magen. Han har nå festet hodet godt i bekkeninngangen, og nå har det begynt å gi mer signaler på at det antageligvis ikke er lenge før det braker løs. Allerede på et døgn hadde det skjedd disse endringene, så nå er det ekstra spennende å se hvor lenge kroppen skal jobbe litt for seg selv, før vi bikker over i aktiv fødsel. Erfaringsmessig vet jeg at når vi kommer til det stadiet, går det veldig fort!

Uansett! vet dere at det i går var nøyaktig to år siden mitt aller første blogginnlegg? Det er helt utrolig hvor fort disse to årene har gått. For min del som blogger har det vært en lang reise med både oppturer og nedturer. Det har vært perioder hvor nettrollene har jobbet mer effektivt enn i andre perioder. På det verste ble det plukket ut noe negativt fra hvert eneste innlegg jeg delte, selvom det overhodet ikke var noe negativt å hente. Kommentarfeltet har blitt fylt med mye svada, men mest av alt har det blitt fylt av oppriktig gode kommentarer.

Det å være 24 år og mamma til snart seks barn er i seg selv helt fantastisk. Jeg føler at jeg står veldig sterkt og trygt i morsrollen, og jeg oppdrar sammen med Niklas noen trygge og livsglade barn.

Det å kunne ha denne muligheten til å dele vår hverdag er givende for meg. Som jeg skrev her om dagen, så er jeg vanvittig stolt over hva vi har skapt, og hvordan vi lever vårt liv som en litt større familie. Selvom det siste halvåret for min del har vært tøft, så har jeg min egen familie som min trygge, stabile klippe. En familie med småbarns trass, glede, søskenkrangling, en rikdom av kjærlighet og mye liv og røre. I tiden fremover har vi mye vi kan glede oss over, og jeg har en del spennende ting å se frem til.❤

Babyklær selges

  • 28.07.2017 - 19:46

Jeg må først beklage for at jeg ikke har gitt lyd fra meg til dere alle som er interessert å kjøpe babytøy etter jentene våre. Det har vært litt travelt den siste perioden, så jeg fant ut at jeg må gjøre det på enklest mulig måte for meg selv ettersom fødselen er nærtstående.

Jeg tenker derfor at jeg heller kjører i gang posesalg her hjemme på søndag, hvor man heller kan komme hit å velge ut i fra størrelsene. Det er alt mulig i størrelse 50-80, så her får man gjort noen gode kupp til en rimelig penge da jeg selger det unna billig. Send meg melding på facebooksiden til Lykkenermange, så avtaler vi tidspunkt! 🌸

SHIT, vet dere egentlig hva?!

  • 26.07.2017 - 17:14

Shit, vet dere hva?!

I dag har jeg hatt en dag helt alene, noe som har vært enormt rart. Det føles så stille her hjemme at jeg har TV stående på i stua, og musikk på kjøkkenet! Niklas og alle fem små reiste oppover til Valdres i dag tidlig, for de tre minste skal ha noen dager sammen med besteforeldrene sine der oppe, og vi skal skjemme bort de to eldste litt ekstra. Milian og Noah hadde veldig lyst til å bli med på kjøretur med Nik, for så at de to skulle ha guttetid sammen med pappaen sin etterpå. Jeg har fått en haug med Snapchat tilsendt, og kan se at de er helt i hundre og storkoser seg på Hønefoss hvor de blant annet har vært ute å spist.

Jeg merker at jeg er elendig dårlig på å være alene hjemme, og på best mulig måte utnytte litt alenetid som "bare June". Som regel har jeg jo noen små rundt meg som jeg aktiviserer og tar meg av. Jeg har bare lyst til å vaske huset, ordne med klær osv. men det får jeg jo ikke lov til å styre med nå, så jeg har så og si bare slappet av etter jeg kom hjem fra sykehuset. Ok, jeg har skiftet på alle sengene her da ;)

Fødebagen har jeg pakket om allerede to ganger i dag, og fylt på med enda mer klær til lillegutt. Nå tenkte jeg at jeg skal ordne litt med albumene til barna, også skal jeg gjøre klar en bedre middag til Noah, Milian og Niklas kommer hjem litt senere :)

@Lykkenermange på Instagram 🌸

Sykehuset og en seier

  • 26.07.2017 - 12:01

God formiddag til dere, jeg har en annerledes dag! Jeg reiste avgårde ganske tidlig i dag, da jeg hadde time på sykehuset for kontroll. Det er i dag ingen endring siden forrige uke, noe jeg er veldig fornøyd med! Jeg føler at hver eneste dag jeg får gå med lillegutt i magen min er som en seier. For en uke siden lå jeg med premature rier og var helt sikker på at vi skulle møte Melion. Overlegen som hadde meg i dag sa at vi skal være veldig(!) fornøyd med at vi er kommet så langt som det vi har nå, og at det blir spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde han inne.

Vi er veldig nærme 1.august, som er den magiske datoen vi har satt som mål. 💙

Siste jordmortime + oppdatering uke 34

  • 25.07.2017 - 19:41

God tirsdagskveld. Her hjemme har dagen reist i fra oss, og vi har nok en gang begynt på en ny svangerskapsuke. Nå går vi inn i uke 34 ved at jeg er 33+1. Adriel og jeg tok oss i dag litt velfortjent alenetid hvor han først ble med meg til jordmor i Sandefjord, etterfulgt av at vi reiste for å handle og koset oss med en is på veien hjem.

Det er så godt for barna og meg at vi av og til har litt alenetid sammen, og det er noe jeg legger ekstra fokus på nå før lillebror kommer.

Det er rimelig spennende å se nå om dette ble den siste timen hos jordmor, eller om vi klarer å komme på neste time som er satt opp. Naturligvis håper jeg på det, men samtidig føler jeg meg veldig usikker. Ok, så har det kanskje blitt litt mye prat om baby og svangerskap her de siste ukene, men det er kanskje ikke så rart? Jeg er inne i en enormt spennende tid, og jeg syntes det er veldig artig at det er så mange som følger oss, og som heier på oss!

Dagens kontroll gikk supert, og det finnes overhodet ingen tvil om at Melion og jeg har det veldig bra. Jeg har ikke lagt på meg noe siden sist kontroll, men det har prinsen i magen. Han ble i dag estimert til å være ca. 2100 gram, noe som tilsier at han vokser perfekt. Jeg har fått en ro over meg, og har det egentlig veldig bra om dagen. Jeg har koblet helt fra stress og nyter nå dagene som gravid.

Hva er greit, og hva er ikke greit?

  • 25.07.2017 - 15:42

Jeg tar meg selv ofte i å fremelske våre barn. Jeg er som alle andre foreldre ekstremt stolt av barna mine, og føler jeg vil vise de frem til hele verden. Ikke at jeg hadde gjort det da, men dere forstår nok hva jeg mener ;) Selvom jeg har valgt å ha en toppblogg, betyr ikke det at jeg ønsker å utlevere barna i det fulle. Jeg er veldig reservert for hva jeg deler av barna våre her på bloggen, og det er noe Niklas og jeg har snakket en del om fra da jeg publiserte det aller første innlegget. Hva er greit og dele, og hva er ikke greit.

Nå når eldste barnet vårt er i skolealder, snart lærer seg å lese og etterhvert kan lese her på bloggen ønsker jeg at det kun står ting her som er innafor for barna våre å lese. Det er årsaken til at jeg har valgt å ha et stengt kommentarfelt. Jeg som voksen kan lese mye, men barna mine skal ikke trenge å lese alt det rare som ofte kommer frem i kommentarfelt på nettet. Når det gjelder bilder av barna så er jeg for eksempel nøye på å ikke legge ut bilder av barna uten nok klær, og jeg legger heller ikke ut bilder som de om 10 år vil spørre hvorfor i all verden jeg la ut for flere tusen mennesker.

En ting jeg vet at mine barn om mange år kommer til å vite, er at jeg virkelig har fremelsket de og at jeg er oppriktig stolt over hver og en av dem. En av oppgavene mine som mor er å løfte de frem, og fortelle de hvor stolt jeg er av dem, og hvor verdifulle de er❤

Spørsmålsrunde; Niklas og June🌸

  • 25.07.2017 - 08:48

Nå er det veldig lenge siden vi har hatt spørsmålsrunde på bloggen, så det tenkte vi at vi kunne ha nå, med et lite forbehold om at det ikke blir fødsel en av de nærmeste dagene. Jeg holder kommentarfeltet åpent et par dager til, så er det noe dere vil spørre enten Niklas eller meg om så legg igjen spørsmålet i kommentarfeltet og vi svarer så godt det lar seg gjøre :D

Datoen for igangsettelse av fødselen

  • 24.07.2017 - 19:53

Vi har diskutert det litt frem og tilbake her hjemme, om vi skal dele datoen som er satt for igangsettelse av fødselen. Vi fant ut at siden jeg har så utrolig mange gode lesere som heier på meg 365 dager i året, så skal jeg la dere få vite datoen som er satt.

Det vi foreløpig vet er at dersom han holder seg inne så lenge som vi ønsker, er planen at jeg skal settes i gang tjuefemte august. Jeg har altså da kommet meg rett inn i uke 37, noe som da regnes som innenfor termin.💙

(Digger dette bilde hvor linselusa i bakgrunn er veldig fornøyd med å vite at lillebror kommer til verden innen den dagen)

Derfor føder jeg for tidlig

  • 23.07.2017 - 19:40

God søndagskveld til dere lesere, jeg sitter i skrivende stund ute på verandaen og nyter litt sol og den nydelige utsikten over Skien by. Niklas står og griller noen spyd, imens potetene steker i ovnen. Barna sovnet raskt i dag, noe som er et tegn på at de har fått herjet relativt bra fra seg i godværet!

Jeg får av og til spørsmål av noen av mine lesere, om det er en grunn for at jeg aldri har gått til termin før. Det er ingen "årsak" eller påvist svikt i livmorhalsen min som tilsier at jeg føder prematurt. Det eneste vi vet er at i svangerskapet med Milian som kom i uke 35, hadde jeg GBS infeksjon. Trolig kan det ha vært årsaken til at han kom for tidlig. Legene mener at årsaken til at Lone kom i styrtfart i uke 34 er fordi hun har en hjertefeil og kroppen min signaliserte med å få henne trygt ut i tide. Med Esthelle hadde jeg på nytt fått påvist GBS infeksjon, så da det forekom premature rier i uke 34, ble jeg satt i gang ved at de først ga meg antibiotika for så å kneppe vannet mitt. Hun kom da til verden i en voldsom rakettfart.

Denne gangen er det ikke påvist noe infeksjon eller noe annet som skal forklare hvorfor jeg allerede har vært innlagt med premature rier. Det eneste vi vet er at stress kan fremskynde en fødsel, så nå har jeg bare koblet av fra absolutt alt, i håp om å få gå gravid lengre.

En annen ting som er snakket litt om er at min kropp muligens ikke "trenger" å gå til termin, altså til uke 37+ da jeg har født sterke, ernæringsdyktige premature barn. Kanskje bruker min kropp bare litt kortere tid på å ferdigstille barna mine. Det er nødvendigvis ikke noe fasit svar på hvorfor noen går på overtid, og hvorfor noen føder litt for tidlig.

En annen ting jeg kan svare litt på til de som lurer, er årsaken til at jeg har fått en dato for igangsettelse. Denne gangen har jeg som de to siste svangerskapene fått en dato for igangsettelse av fødselen av den årsak at jeg føder styggfort. Jeg kjenner ikke åpningsriene mine, og merker ikke særlig tegn til at fødselen er på gang før sånn rett før babyen skal presses ut. Da blir jeg kastet rett inn i det, og da kommer barnet på det stedet jeg er på den tiden. Om det hadde vært på butikken, hjemme, i bilen eller uansett hvor, så hadde det vært veldig ukontrollert for både babyen og meg. Det er derfor satt en dato for tidlig igangsettelse, med bakgrunn av hva som skal være det tryggeste for babyen og meg. Det er derfor veldig betryggende å vite at sykehuset nå kjenner min journal og er veldig på vakt. Jeg følges veldig tett opp i håp om å kunne oppdage noe tegn på endring, men det er ikke mye tegn kroppen min gir før jeg sitter med et ferskt lite nurk i armene mine.

Konkurranse; hvilken dato kommer minstebror til verden?

  • 23.07.2017 - 16:45

I dag har vi vært ute hele dagen, og utnyttet det fine været til det fulle, og imens guttene og jeg satt i "hytta" til guttene i skogkanten her fant vi ut at vi skal kjøre en konkurranse på bloggen til mamma. Vi trekker en vinner, som får tilsendt en gave fra oss til en verdi av 500 kr.

Vi hadde en lignende konkurranse i forbindelse med fødselen til Esthelle også, og siden det var så mange som syntes det var artig og gjette på hvilken dag hun kom til verden, så kjører vi igang en konkurranse også denne gangen. Vi vet jo at vi har han ute innen en viss dato, men den har vi valgt å holde for oss selv. Selv har jeg gjettet at June føder 3.august, selvom jeg selvfølgelig håper hun går gravid med gutten vår lengre.

Terminen vår med minstebror er 15.september, så når tipper dere han kommer ut og beriker familien vår? Til litt informasjon så ble Noah født i uke 38, Milian i uke 35, Adriel i uke 38, Lone i uke 34 og Esthelle i uke 34 :)

Legg igjen navn og E-post adresse i kommentarfeltet, sammen med datoen dere tror Melion-Marchelius blir født :D

Gjesteinnlegg: Niklas om papparollen

  • 23.07.2017 - 11:41

God søndag til dere alle. Niklas her, og jeg har tatt litt styring over bloggen i dag. June sier ofte til meg at jeg står fritt til å dele litt tanker og erfaringer fra farsrollen, så nå tenkte jeg at jeg vil fortelle dere litt om hvordan det er å være pappa til mange barn.

Fra den dagen man får vite at man skal bli far så forandrer mye seg, og man får et helt annet fokus. Plutselig kom det et og til og med flere mennesker til verden, som jeg har fått være med på å skape. Jeg har alltid tenkt over hvordan pappa jeg ønsker å være for mine barn, og hvordan jeg ikke ønsker å være.

Mine verdier som far sier at en grobunn av kjærlighet er noe av det viktigste jeg kan være med på å gi mine barn. Det at guttene og jentene mine alltid kan regne med meg, og at de aldri skal føle at de ikke kan komme til meg med hva som helst er noe jeg vil ha fokus på i deres oppvekst. Jeg vil være en som lytter, veileder og gir råd på veien. Kanskje må jeg også være den litt "kjipe og strenge" pappaen også, men det er vel noe vi alle foreldre til tider må være? Man tenker alltid som forelder at man ønsker å verne barna sine og beskytte de mot alt vondt her i verden, og det har June og jeg snakket en del sammen om. Vi er kanskje litt i overkant hysteriske for våre barn, men det er jo kun fordi vi har et stort ønske om at de ikke skal rammes av noe. Uansett hvor inderlig mye vi ønsker, så vil det jo skje at vi ikke alltid kan klare det. Ingen foreldre kan det, så våre forventninger til oss selv på dette temaet er noe vi har reflektert over.

Nærmest hver eneste dag hvor vi er på badet og steller oss sammen, så får jeg det samme spørsmålet fra de tre guttene mine, "Ey pappa, kan vi få sånn sveis som deg?" eller "pappa, kan jeg også ha på meg en sånn skjorte med vest, sånn som du har?"

-De setningene, de ordene, de nydelige stemmene til de små kroppene som ser på MEG som et forbilde, de er helt fantastiske. Det er faktisk en følelse som er litt ubeskrivelig. Jeg har ikke bare et barn, men jeg har mange. Jeg har flere som ser opp til meg og de små tingene jeg gjør i hverdagen. Det finnes jo ikke tvil om at jeg føler meg både stolt og lykkelig, men jeg føler samtidig et stort ansvar. Den jeg er, og det jeg gjør er med på å forme våre barn.

Lone har den siste tiden bestemt seg helt for at det er jeg som skal ordne håret hennes, men siden jeg ikke er dreven på det området enda så har vi funnet ut at en strikk på toppen, og en spenne foran er noe som er godkjent nå. Jeg sa det til June senest i går kveld, at jeg får lære meg å flette hår, slik at jeg har noe å bidra med for jentene mine også, og ikke bare guttene som krever en klase voks i sveisen.

Sammen har June og jeg funnet ut at jobben vi gjør i foreldreskapet vårt, ved å naturlig gi barna våre en grobunn av kjærlighet, elske dem, og gi dem en oppvekst med rutiner og trygge rammer, er årsaken til at våre barn er noen fine, trygge og livsglade barn. Hver kveld bruker vi en typ 15-20 minutter på sengen, hvor vi snakker om dagen vår. Kanskje har vi hatt noen utfordringer, og vi blir enige om hvordan vi skal løse det og det, eller kanskje ligger vi å mimrer med smil om munnen, etter alle dagens gullkorn. Vi trenger liksom å avslutte kvelden sammen med å snakke sammen om dette vi begge føler at vårt liv dreier seg om nå, nemlig barna våre.

Som vi av og til sier før vi gir hverandre et nattakyss og sovner inntil hverandre; Lykken Er Mange <3

Lone-Leandra Miracle: "Pappa MIN, jeg elsker deg"

En omsorg jeg aldri har følt

  • 22.07.2017 - 21:31

Nå som alle mine fem skjønne ligger og sover i hver sin seng, vil jeg bruke noen minutter på å skrive ned noen ord til dere lesere. Dette blir kanskje litt lignende en dagbok for meg selv, men jeg har lyst til å dele dette med dere.

Ved siden av meg i skrivende stund sitter Niklas helt oppslukt i Lone sitt stæsj. Hun spurte nemlig om Niklas kunne lage FIRE armbånd til hun våkner i morgen. Tre rosa og et lilla.

Som avtalt, så jobber han på her for å innfri prinsessen vår sitt ønske. Ok, nå kom det litt tårer bare av å skrive om det. Jeg føler at jeg er så vanvittig heldig som har Niklas ved min side nå. Han har virkelig stilt opp for meg på en helt spesiell måte de siste månedene, kun for at jeg har trengt han litt ekstra. Han er helt unik med barna våre. Tålmodig, rettferdig og kjærlig. Jeg ser det så godt på barna, at de virkelig elsker pappaen sin like mye som jeg elsker han.

De siste dagene nå når det har vært så viktig at jeg ikke løfter på barna, eller gjør ting som kan fremskynde kynnere, så har han vært vanvittig omsorgsfull. Han er der til en hver tid, og er veldig flink til å spørre meg om det er noe jeg trenger eller ønsker hjelp til. Selv ikke det å henge opp en klesvask eller støvsuge er noe jeg får lov til å gjøre her hjemme nå. En annen ting jeg er ufattelig bortskjemt med, er at han masserer meg i søvne hver eneste kveld. Kun for at jeg skal sovne godt om kvelden, og for at jeg skal være avslappet og ha det bra. Jeg har aldri følt at noen har hatt slik omsorg for meg, slik som jeg føler at Niklas har for meg. Han får meg virkelig til å føle meg som en prinsesse.🌸

Fødebagen er pakket og klar

  • 22.07.2017 - 15:00

Nå har jeg endelig fått tatt meg tid til å pakke fødebagen. Etter litt motivasjon fra Niklas, som hadde et snev av panikk for å ikke ha fått med seg alt jeg ønsket da vi hastet inn på føden her om dagen.

Jeg har denne gangen også pakket en del ekstra, men det syntes jeg er veldig praktisk med tanke på at jeg vet at jeg fort kan belage meg for noen dager ekstra på sykehuset, siden det er truende prematur fødsel. Det er egentlig litt kjedelig å tenke at han kommer prematurt, og pakke der etter.

I baggen min har jeg med behagelige klær som kortbukse, trøye, nattkjole, cardigan, sokker, pysjbukse, shorts, sandaler til å gå inne med, og et par sandaler til å dusje med. Såper er pakket ned, og toalettsakene mine tar vi med oss når vi reiser hjemmefra. Har med meg gode truser, og naturligvis godt med ammebh'er. Har også med ullinnlegg og brystsalve. Jeg er avhengig av lipsyl og håndkrem på barsel, siden luften er så tørr på sykehus. Drikkeflaske til fødselen og dagene på barsel er også gull verdt! Siden brystpumpene på sykehuset ikke fungerer på meg, har jeg denne gangen også tatt med meg min egne elektriske som fungerer effektivt. Nå er det jo ikke sikkert jeg trenger den, men om han kommer prematurt så kan det fort hende at han ikke er så sterk ernæringsmessig med en gang, så det blir nødvendig med pumpe for å få igang en ordentlig produksjon.

Når jeg ser over klærne er det akkurat som det er noe kjekt jeg har glemt, men klarer ikke plassere hva det er. Jeg har også med noe til alle de fem eldste barna, men det skal jeg fortelle om i eget innlegg.

Til lillegutt har jeg med en del klær i størrelse 44-50, og en del ull klær. Har også med et pledd og et par ammekluter. Luen han skal ha på seg rett etter han kommer ut av magen er også pakket og klar! Jeg har nok i overkant mye med, men det er litt slik jeg er som mamma. Mye heller alt for mye, enn for lite. Smokkene hans kokte jeg i går kveld, så de er sterile og ligger innpakket og klare.

Jeg får så sommerfugler i magen av dette, for nå kan vi vente han når som helst 💙

Forandring i planene

  • 20.07.2017 - 21:09

I ettermiddag har vi koset oss maksimalt, og vi tok oss en tur bort på en strand her i nærheten, hvilket som barna syntes var helt topp! Jeg har holdt meg veldig i ro i dag, og Niklas har virkelig passet på at jeg ikke har tatt noe løft, og unødvendige belastninger. Vi skulle jo egentlig reist avgårde på sommerferie i dag, før barna skal litt på sommerferie hos besteforeldrene i Valdres neste uke. Det er ingen tvil om at de gleder seg til det, og utrolig nok hadde barna forståelse for at vi ikke kan reise avgårde når det er så usikkert i forbindelse med minstebror i mammas mage. Ikke verst at de syntes det var helt greit å droppe en ferie. Vi har blitt enige om at vi skal finne på litt artige ting i helgen, og bruke masse tid sammen. Foreldrene til Niklas har tatt seg ferie slik at det passer seg at vi har noen på vakt og klare til å stille opp når fødselen braker løs.

Selvom det blir en rolig sommerferie i år, så er barna fornøyde så lenge de har oss voksne så tett rundt seg, og besteforeldrene skal være så mye sammen med oss. Det blir jo naturligvis litt farting, men da i nærheten :) Snart skal vi ha tilvenning i ny barnehage, noe Adriel og Milian gleder seg veldig til. Noah skal begynne på skolen, noe som også er veldig spennende. August blir med andre ord en spennende måned for familien vår❤

Vi fikk masse herlige blinkskudd av barna i dag, men med tanke på deres personvern vil jeg ikke legge ut mangt av bilder av dem i badetøy ;)

En oppdatering fra føden

  • 20.07.2017 - 18:32

Hei på dere, og takk for alle lykke ønskningene jeg har fått etter at jeg la ut en liten video på Instagram @Lykkenermange, fra føden i natt!

Plutselig etter jeg hadde oppdatert bloggen i går kveld, var det i full fart inn på føden. Jeg kjente et lite snev av panikk, for selvom vi har alt klart, så er ikke JEG klar for å føde helt enda! Haha. Blir man egentlig det før det braker løs? Det så ut til at fødselen var ordentlig i gang, med premature rier og spørsmål om vannavgang. Dose to med lungemodning fikk jeg i natt, så det føles veldig betryggende at han nå har begge dosene, og at de har snart full effekt!

Alt ser ut til å ha stoppet helt opp foreløpig, noe Niklas og jeg er veldig takknemlig for. Nå skal vi kose oss veldig med barna, og jeg føler at jeg aller helst vil tilbringe all min tid med de fem eldste, og fokusere det lille ekstra på dem nå, før jeg skal føde. Kommer han prematurt så blir det jo naturligvis noen dager på sykehuset, noe som også betyr at for barna så blir mamma borte fra dem. Selvom vi lengter etter å møte den lille skatten vår nå, så er det veldig tidlig om han kommer nå i uke 32, og med en estimert vekt på 1850 gram så har han det uten tvil best i min mage. Nå har det vært sånn med de siste fødselene mine, at jeg får et lite varsko-tegn før det virkelig braker løs. Blir det sånn denne gangen også?

Vi kniper igjen, og håper at han holder magehuset enda noen uker til. For hver dag som går, så hjelper det lillegutt til å bli en sterk liten gutt 💙

Nå er fødselen like rundt hjørnet

  • 19.07.2017 - 19:31

God kveld til dere!

Fy søren, i dag har vi hatt en ordentlig koselig dag med riktig godt vær. Det aller meste av dagen er tilbragt ute, og barna storkoser seg. Jeg har også vært en tur på sykehuset i dag, og siden jeg har tre premature fødsler i journalen min, jeg føder så vanvittig fort og jeg har allerede begynt med en del tegn på at kroppen forbereder seg til fødsel, ble det i dag bestemt at jeg ble sendt opp på føden for at den første dose med lungemodning skulle bli satt. Jeg skal tilbake i morgen for dose nummer 2. Dersom det er økt risiko for at barnet fødes før uke 33+6 er det viktig at lungene til fosteret modnes ved hjelp av denne sprøyten.

I dag er det 12 dager til jeg er i uke 34+0, og vi har hatt som mål å komme til 1.august, dagen jeg altså er inne i den påbegynte uke 35. Hver eneste dag jeg klarer å holde han inne ser vi på som en ordentlig bonus. Det har nå virkelig gått opp for meg at fødselen er like rundt hjørnet.

Jeg er av typen som kunne gått på overtid tror jeg, for jeg elsker å gå gravid. Samtidig så er det jo noe med denne prosessen jeg er inne i, med erfaringene om hvor fort kroppen går i fødsel, så må jeg jo forberede meg på å kunne få prinsen vår for tidlig. Det er egentlig helt surrealistisk å tenke på, for normalt går man og gleder seg til termin og man vet liksom sånn ca. når man kan vente babyen. Jeg følges så godt opp, og alle forbereder meg på at aller høyest sannsynlig så møter vi gutten vår prematurt. Selvom vi har en tidlig dato for igangsettelse, så er jeg klar over at jeg denne gangen heller ikke kommer til den dagen. Både Lone og Esthelle skulle settes i gang i overgangen av uke 36/37, men dit kom vi ikke!

Jeg begynner å glede meg til møte med han, men går samtidig med et håp om å komme lengst mulig. Jeg håper at vi kommer så langt at Melion er så sterk at han kan ammes med en gang, og at vi får en tidlig hjemreise. Selvom vi har et livlig hjem med fem små barn, er det for meg veldig godt å komme hjem til Niklas og alle de andre barna mine. Jeg skal skrive et eget innlegg om hvordan det første møte barna skal få ha med lillebror er planlagt, og hvordan vi syntes det er best å gjøre det når de får sitt første møte med babyen vår. Jeg kjenner at det kribler i magen bare av å skrive om det, for jeg gleder meg sånn til at de skal få møte det lille menneske vi venter så enormt mye etter nå❤

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook siden min HER.

Oppdatering gravid uke 33

  • 19.07.2017 - 10:50

♦TERMIN

15.september 2017

♦UKE

Nå er 79,5% av svangerskapet fullført, og vi er i gang med uke 33 da jeg er 32+2.

♦IGJEN TIL TERMIN

57 dager.

♦KJØNN

Gutt

♦NAVN

Melion-Marchelius♥

♦ TRIMESTER

Tredje og det siste trimesteret

♦NESTE KONTROLL

I dag, 19.juli

♦VEKTØKNING

Nå er jeg på -2 kilo i fra startvekten min. Forventer opp et par kilo til før fødsel!

♦AKTIVITET

Vanvittig mye. Lille gutt sover en del nå, og vugges i søvn når jeg er aktiv. Så fort jeg setter meg ned våkner han. Når Niklas snakker til magen blir han spinnvill, og har virkelig bevist at han kommuniserer med pappaen sin. De leker en type «poke» lek på magen min 😊

♦PLAGER

Hmm.. Veldig lite plager. Kroppen forbereder seg til fødsel, det er det ingen tvil om. Modningsrier og nedpress de siste dagene.

♦HUMØR

Jeg tror jeg vil si at jeg opptrer som en liten Gladlaks om dagen. Det er vel ikke noe som er bedre enn det?

♦CRAVINGS

Jepp, på den lilla Go’morgen Yoghurten, og puffet havre i melk med sukker på.

♦HODE NED

Nå har han faktisk ligget ned med hodet noen dager, men jeg er fullstendig klar over at han turner rundt til både seteleie og hodeleie om han vil det.

♦MELK I BRYSTENE

Masse verdifull råmelk er på plass.

♦SYKEHUSBAGGEN

Ja det var den da.. Har handlet inn det som skal med i den, og fant frem litt i dag. I morgen skal jeg pakke den klar!

♦FØDSELSFORVENTNINGER

For å være helt ærlig har jeg ikke noe andre forventninger enn at jeg vet at det kommer til å gjøre vanvittig vondt. Jeg gleder meg veldig til øyeblikket vi får den lille gutten vår ut, og til at søskena skal få møte han for første gang.

♦HØYGRAVID

Nei, men jeg føler meg som det. haha

Enda et steg nærmere fødsel

  • 17.07.2017 - 16:07

I dag har vi vært relativt effektive her hjemme. Barna og jeg har sammen gjort klar lekegrinden til minstebror, og fått vasket en maskin med bare ulltøy til han. Niklas har montert den nye vuggen hans, og fått gjort slike ting som er litt tyngre for meg! Nå er alt av klær nyvasket, strøket, brettet og lagt på plass. Jeg fikk for meg at fødebagen må pakkes nå, så det skal jeg få prioritert før vi reiser avgårde på ferie igjen. Jeg skal også komme med en oppdatering fra svangerskapet, så følg med om dere vil få med dere det :)

I dag har vi også ryddet opp i alle lekene i kjellerstuen vår, og Gud bedre jeg må fortelle dere!

Jeg visste jo av erfaring at om lekene til barna begynte å bli litt "kjedelige" så har det bare vært å pakke de ned, forså å ta de opp igjen ved en senere anledning. Vi fant frem så mye leker av diverse interesse her i dag, og Lone har nå fått bli oppgradert fra å være kaptein Sabeltann's byssegutt Pinky, til å få egen sabeltann kostyme. Ivrige har de nå lekt sjørøvere i langt over en time, utkledd som tre sabeltann, en langemann og minstefrøkna Esthelle har fått innta byssegutt kostymet! Kjekt å være bare et år gammel, utkledd som byssegutt, men på toppen av det hele fire storesøsken som aktiviserer og drar henne med i leken. Er det rart barna er tidlig ute i utviklingen når de hver eneste dag stimuleres av oss voksne og i tillegg hverandre? Absolutt en fordel med å være mange søsken!! ❤

Våre utfordringer med mange barn

  • 16.07.2017 - 10:15

Niklas og jeg får av og til spørsmål om vi har noen utfordringer ved det å ha "mange" barn. Vi lot dette bli et tema for oss, og reflekterte litt rundt nettopp dette, siden vi klør oss litt i hodet når vi får spørsmålet. Hva ser vi på som utfordringer ved å ha mange barn? -Det skal vi svare på nå.

For oss så er jo hverdagen vår lagt opp til _Livet med seks barn_ Ja vi sier seks barn nå, siden alt er klappet og klart til minstebror melder sin ankomst. Vi har to biler, hvilket som gjør det enkelt for oss ved kjøring og henting. Alle har sine egne klær, leker og ting, og vi voksne har til og med et "eget" sted i stuen hvor vi bruker å sitte når vi har viktige samtaler, eller som barna sier "voksen-stolene som mamma og pappa bruker når de diskuterer og planlegger hva vi skal gjøre ogsånn". Absolutt kjekt å ha et sted man kan sette seg ned for å planlegge litt i mens de fem livsglade holder liv i leiren i husets resterende areal. Det kreves forståelig nok en del planlegging og organisering til når man har mange barn ;)

Så med andre ord er det ikke noe vi ser på i hverdagen som noe utfordring ved å ha "mange" barn. For oss er dette naturlig, og det føles faktisk utrolig rart om bare et av barna ikke er hjemme. Vi er liksom en stor gjeng, og vi alle trives så godt med det!

Sånn sett fra en annen vinkel, så er det en ting vi har opplevd har vært utfordring ved å være en litt større familie enn hva som betegnes som "normalen".

Det er nemlig når vi bestiller en sydenferie. Dere har kanskje sett at de aller fleste charterselskap har maks seks reisende på sine sider? -jepp, det har hendt at vi har lagt inn to bestillinger, hvor vi etterpå har måtte ringe inn til selskapet og knytte bestillingene våres sammen. Dette har vært om vi for eksempel har bestilt reise utenfor åpningstidene, for som regel ringer vi inn og de fikser det for oss helt uten problemer.

En annen ting er å få familierom/leilighet som har plass til alle sammen. Vi syntes jo det er veldig praktisk og koselig å være alle sammen i en leilighet siden barna er så små og vi reiser som EN familie, så vi har faktisk noen utvalgte hotell og steder vi foretrekker mer enn andre, nettopp fordi de har leiligheter som er store og gode nok for oss.

Gjesteinnlegg: Noah om mamma og pappa

  • 15.07.2017 - 19:20

Hei bloggen til mamma. Nå vil jeg fortelle dere som leser bloggen til mamma at vi er på hytta i Valdres. Pappa, mamma, Milian, Adriel, Esthelle, Lone og meg. Og lillebror i mamma sin mage da.

Hytta er veldig fin og den er like ved elven så vi kan bade og fiske. I går skrev pappa om mammaen min, så jeg spurte mamma om jeg også kan fortelle dere noen ting om min og de andre sin mamma og pappa som heter June-Maria og Niklas.

-Mamma og pappa er veldig snille, de jobber og tjener penger for at vi skal ha det godt, og få god og sunn mat.

- De er kjempe snill som lar meg være litt lengre våken enn de andre søskena mine, siden jeg er eldst og er seks år.

- De er ganske ålreigt, kul og greie, selvom de av og til er litt strenge da.

- Jeg syntes det er veldig hyggelig at mamma og pappa er kjærester og at vi er en så fin familie.

- Når jeg begynner på skolen til høsten så skal mamma og pappa hjelpe meg med leksene mine. Og mamma, Esthelle, Lone og Melion skal levere og hente meg på skolen hver dag.

- Mamma har malet rommet til meg og Milian, og pappa har hengt opp hyllene våre sånn at vi har kult gutterom.

- Når jeg sover hos bestemor og bestefar, så sprayer pappa og mamma parfymene sine på løveungen min, sånn at jeg kan kjenne lukten av dem når jeg savner de.

Nå har jeg tatt ut alle spørsmålene av hjernen min, så siden mamma ikke vil hjelpe meg å finne på noe mer vi kan skrive så er jeg ferdig :)

Noah-Nathaniel, 6 år.

Gjesteinnlegg av Niklas; fem ting om June-Maria

  • 14.07.2017 - 15:10

Hei på dere, Niklas her. Jeg har fått overta bloggen litt, og jeg tenkte at jeg nå skal fortelle dere fem ting dere ikke visste om June-Maria.

1. Jeg bor sammen med en sniffer. June er definitivt en kles-sniffer. Hun elsker å vaske klær, og hun lager egne kombinasjoner av vaskemidler og skyllemidler for å få en enormt god lukt i tøyet. For ikke å glemme at hun har egne rutiner for hva som skal tromles, og hva som skal henges opp på stativ for så ut og tørkes i frisk luft. ;)

2. Når vi er på kjøretur, så er det som regel alltid June som kjører, men når vi skal på kontroll av svangerskapet setter hun seg som regel alltid i passasjersetet. Hvorfor? Nei det vet jeg ikke sikkert egentlig. Jeg tror det må være fordi hun er glad i å kjøre bil.

3. June har innebygd temperaturmåler i øynene og hendene sine. Hun ser umiddelbart på ungene om de begynner å bli syke, og kan måle temperaturen med hånden sin, ved å legge den på pannen til barna. Det mest fascinerende er at hun søren meg alltid antar riktig grad, noe vi får bekreftet ved å måle feberen med et ordentlig termometer. Sier hun at barnet for eksempel har 39,2 i feber, så viser måleren det også ;)

4. Har June betalt for mye for en vare så skal det mye til for at hun sier i fra om det. Jeg får for eksempel ofte til svar at "jaja, herlighet det er snakk om 25 kroner, det gidder jeg ikke si noe på!"

5. June er en veldig rolig person, som alltid prøver å fokusere på det som er positivt. Hun er en godtroende, reflekterende og sjenert person. Folk som møter henne for første gang kan fint kommentere at hun er så rolig og behagelig å være rundt, noe jeg selv kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg blir både veldig glad og avslappet av å ha henne i nærheten av meg.

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook HER

Jeg vil bare beskytte dem

  • 14.07.2017 - 13:30

Nærmest hver eneste dag så får jeg den samme følelsen om å ville beskytte barna mine. Hver eneste dag skjer det ulike ting som kommer opp på både radio og tv. Kall meg gjerne hysterisk, men det vet jeg at jeg isåfall ikke er alene om å være.

For hva er vel mer urovekkende enn innslag på innslag på nyhetene om drap, terror og elendigheter? Nå som vi har reist på sommerferie på hytta, betyr det jo en del timer i bil noe som igjen gjør at jeg skrur av radioen når det er tid for nyhetssending. Er vi uoppmerksom og ved en feil lar TV stå på nyhetskanalen, og en av ungene får med seg noe av sendingen, så er vi garantert spørsmål. En rekke spørsmål som som oftes får en liten innpakning og skjult sannhet til svar. Selv hvor mye jeg ønsker å være ærlig med barna om alt, så føler jeg her at de skal få sannheten ja, men tilpasset et barns sinn. En ting jeg spør Niklas om av og til er om det alltid har vært like mye dritt, men at det er de siste årene vi hører mer om det fordi media meddeler alt nå, eller blir verden mer og mer gal?

Som dere vet så var vi jo på Kypros i fjor sommer, hvor det var skytedrama på en restaurant og fire mennesker ble drept. Vi har prøvd å betrygge vår lille seksåring som var med ned dit på ferie, om at det mest sannsynlig ikke vil skje igjen. Når vi snakker om det nå over et år etterpå, så sier vi at disse skurkene sitter i fengsel og kommer ikke ut derfra. Det holder, han føler seg trygg. Frem til en nyhetssending på radioen forteller om skyting på et utested i Oslo, og et drap i Skien. Dessverre rakk jeg ikke trykke på off knappen på radioen raskt nok. Spørsmålene er mange, de er direkte og de krever svar.

-Ja, det kan skje skyting her hjemme i Norge også, men nå er han som gjorde det i fengsel.

-Ja, dessverre har det skjedd noe trist i vår hjemby.

Enda hvor mye jeg ønsker å beskytte barna, så er det jo faktisk en realitet at kriminalitet, krig og elendighet er noe vi dessverre hører om på nyhetene og radioen og leser om i aviser hver eneste dag. Det er selvfølgelig forståelig at barn stiller mer spørsmål når de får høre om ting som skjer i sin by. Jeg forstår godt at det er skremmende å høre om, og skulle så gjerne nok en gang beskyttet barna mine for å høre om slike ting. Men som forelder så vet jeg at uansett hvor uendelig mye jeg forsøker å beskytte barna mine mot alt, så vil jeg ikke alltid lykkes.

Det er bare dette morsinnstinktet...

Gjesteinnlegg av Niklas; Vi ler oss skakke av dette nå

  • 10.07.2017 - 11:46

Hei dere!

Niklas her, og jeg kom en tur innom for å gi dere en liten oppdatering. Vi koser oss veldig på hytta, og nyter tiden sammen med våre fem små. Det er litt utrolig å tenke på at når vi skal opp hit i høstferien, så har vi med oss lille Melion-Marchelius også. Det tror jeg blir veldig stas, og egentlig helt naturlig for oss. Vi har jo med fem små nå, så en til tror jeg kommer til å gå veldig bra!

Vet dere hva? I går kveld satt jeg og June sammen etter at alle fem var lagt for kvelden. Vi lagde oss spontant pizza til kvelds og fant frem det tradisjonelle hyttespillet; scrabble. Vi kom inn på noen ord som gjorde at vi holdt på å le oss skakke her, så det skal jeg fortelle dere om nå.

Dere vet da vi reiste til Birmingham Children hospital i England for å få undersøkt og vite mer om hjertefeilen til Lone?

Det er kanskje en grunn for at dere ikke har fått høre dette før, men nå skal jeg fortelle. Jeg skal nå fortelle dere om et klassisk eksempel på hvor susete man kan bli i småbarnslivet komplette kaos. Jo, for selv hva man har studert og jobber med eller som, så er dette et godt eksempel på at vi også er mennesker. Dere foreldre kjenner dere sikkert igjen i både "ammetåke og barselsurr"? Jeg føler jeg kan gå inn under denne kategorien, og det skal dere få høre om nå ;)

Da vi skulle reise over til England på egen lomme, altså ved at vi betalte reisen, hotellet og selve undersøkelsen på sykehuset med vår egen økonomi så tenkte vi at vi skulle være litt fornuftige siden vi snakker om en reise på 30.000 kroner totalt. Vi har egentlig tilstrekkelig hjelp i Norge, siden hjertebarnet vårt har det så bra på dette tidspunktet, så da er ikke det en reise som blir dekket av staten. Vi som foreldre trengte svar, og noen holdepunkter for barnet vårt, så for oss var det verdt hver en krone.

Vi fant ikke direktefly fra Oslo til Birmingham, og siden vi ikke var veldig giret på å ta tog/taxi fra Heathrow til Birmingham, så bestemte vi oss for at vi kunne jo fint mellomlande i et annet land.

Tiden ble litt knapp for oss, for spesialisten i England ville se Lone raskere enn vi egentlig hadde sett for oss, så vi klikket oss inn på nettet og la inn i søkefeltet "raskeste reisetid", klikket oss inn og betalte.

På billetten sto det at vi skal mellomlande i Frankfurt og jeg spør June litt usikker om hvor dette er. Hun var overbevist om at hun hadde sett at et fly på vei hjem fra Thailand i fjor måtte mellomlande i Frankrike, så hun var ganske sikker på at det var i Frankrike. Selv hadde jeg null aning men tenkte jo liksom at "Frankfurt, Ok det er et sted i Frankrike".

Jeg tenkte for meg selv noen ganger at June var blitt modig den siste tiden. Hun som risikovurderer så og si alt vi skal begi oss ut på med barna våre. Hun har sagt klart i fra at til Frankrike skal vi ikke, siden det har vært en del terror der.

Noe av det første vi bemerket oss når vi ankom Frankfurt var at sikkerheten var så vanvittig god på flyplassen der. Vi sa til hverandre at det var jo ikke rart det, når landet var utsatt for så mye uroligheter.

Vi hadde samme rute på hjemreisen som på utreisen. Når vi ankom Frankfurt om kvelden på vei hjem var vi litt småsulten, og valgte å kjøpe oss noen nysmurte baguetter. Flyplassen var så vanvittig stor, og det var folk fra hele verdens befolkning. Det ble snakket alle mulige språk, og vi ble forstått med vår engelsk. Jeg var så mektig imponert over maten vi spiste på flyplassen, og skrøt til og med etter hjemkomst, av de ordentlige gode baguettene vi hadde spist fra det Franske bakeriet på flyplassen i Frankrike.

En kveld senere i tid, altså godt ut i mars, satt vi hjemme sammen med mamma og skulle vise henne på kartet hvor vanvittig stor flyplassen der nede var. Vi var imponert over å ha rukket fra den ene siden av flyplassen og over til den andre, inkludert to tissepauser for June, og en for Lone.

Så til dere som er litt skarpere på Europa geografi og har litt oversikt over de ulike flyplassene, så har dere nok skjønt allerede at vi har jo overhodet ikke vært i Frankrike, men faktisk på en flyplass i Tyskland. Vi burde jo forstått det når June hadde stålkontroll på at vi reiste med et tysk flyselskap, og alt av skilter der nede var merket med Lufthansa!

Jaja, vi fikk ny kunnskap og har en reiserute til vi skal tilbake om tre år. Vi er enige om at vi hadde en riktig fin tur over til England sammen med hjertebarnet vårt, vi fikk svar på en del legene i Norge ikke har kunnet svare oss på, og vi vet litt mer om denne sjeldne hjertefeilen. Til tross for at vi har vært i Tyskland og ikke Frankrike. 😂

Her er vi! :D

  • 08.07.2017 - 13:54

Nå har vi tatt oss en liten kjøretur slik at jeg skal få oppdatert blogg, Instagram @Lykkenermange og mailen min, noe som ikke er så lett oppe på hytta i Valdres. Jeg merker at jeg kan ikke være uten internett som blogger, det gir meg nærmest feber! Samtidig så skal jeg jo si at det er utrolig deilig å være litt "koblet av" fra sosiale medier også ;)

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå ved leggetid i går siden vi har tre soverom, hvilket som betyr at Noah, Adriel og Milian sover på et rom, Esthelle og Lone ligger på et, imens Nik og jeg ligger på det siste. Det gikk over all forventning, og vi våknet ikke før klokken 08 i dag, hvor det var Nik og jeg som sto opp først.

Ingen tvil om at barna storkoser seg, noe som er helt forståelig. Været er ikke veldig mye å skryte av i dag, men vi hadde heldigvis med oss en del forskjellig spill, tegnesaker, leker og aktiviteter til å drive med innendørs. En tur ut ikledd regntøy har vi også vært, på jakt etter troll ;)

En liten mageboer som sparker masse til pappaen sin. Kjærestetid når barna er i seng er aldri feil❤

Nå tar vi sommerferie :D

  • 07.07.2017 - 16:04

Hei på dere, og god fredag! :)

I dag har vi pakket bilen og vendt nesen oppover til hytta. I baksete sitter den en ivrig gjeng som gleder seg veldig. Masse nye leker er handlet inn, og vi ser frem til å koble helt ut noen dager.

I går var vi på kontroll for å se at alt er bra med lillegutt i magen, og jeg fikk sett at det er trygt å reise en dem timer hjemmefra. Nå gleder vi oss veldig til og bare nyte dagene sammen. ☀

Stuen er nok en gang pusset opp

  • 06.07.2017 - 15:37

Jeg skal først og fremst starte dette innlegget med å si at redebyggingen i svangerskapet kan være både positivt og negativt!

Jeg har lenge gått her hjemme og følt at det ikke har vært helt "oss" i stuene her. Siden vi skulle selge huset før jul valgte vi lyse, nøytrale farger, og før både fotografering og visning var det ikke et bilde til stede på veggene her. Alt ble ryddet bort, og har ligget nedpakket siden. Som jeg har delt tidligere i år, så pusset vi jo opp spisestuen i fargen deco blue, for å få det mer lunt og hjemmekoselig. Dette angrer jeg ikke et sekund på at vi gjorde.

Jeg merker nå som det går mot slutten av svangerskapet at jeg ønsker noen forandringer her hjemme før babyen kommer, siden vi ikke kommer til å prioritere noe oppussing med nyfødt baby, og innkjøring i en ny hverdag med skolebarn, barn i ny barnehage og familielivet generelt med et nytt lite menneske i gjengen vår. Jeg har en liten liste over ting som "skal gjøres" og en over noe som jeg "vil at skal gjøres".

Som at jeg ikke egentlig har nok å henge fingrene i om dagen, kjørte jeg til byen og plukket ut en farge til TV-stuen. Jeg kjenner litt det at det faktisk er litt slik når jeg er mamma, at når jeg skal ha litt "egentid" eller så kalt "June-tid", så legger jeg fokuset mitt uansett i barna våre eller hjemmet vårt. Enten om det er å pusse opp et barnerom, ta meg en handletur hvor 98% av handelen er til barna, eller bare som jeg gjorde i går ettermiddag ved å trosse litt kynnere så tok jeg nok en gang malerkosten fatt imens Niklas tok en tur på lekeplassen sammen med barna, etterfulgt av en tur til byen hvor de spiste ute :)

Halv tolv i går kveld satt jeg meg ned i sofaen i stuen med et smil om munnen, og følte at det virkelig var verdt innsatsen! Nå er jeg litt i tvil på om jeg skal dekorere med SAN Marco Metallic maling oppå de mørke flatene, slik at det blir en type glitter-glans preg på veggene. Men siden jeg aldri har vært borti den type maling før, så tror jeg sannelig at jeg skal prøve meg frem på en veggplate først, slik at jeg ser om resultatet er noe jeg vil ha på de store veggene. Og ja, fargen jeg valgte heter dempet sort og den ser kanskje noe mørk ut, men i virkeligheten og i dagslys er den kjempe fin. Den fikk frem interiøret på en helt annen måte. Nytt sofabord og TV-bord er bestilt, så det håper jeg kommer i løpet av juli. Jeg syntes i hvert fall at fargen kan bli elegant med litt nytt interiør!

Noen som har erfaring med san Marco? -tips meg isåfall ;)

"Minstebror, nå er det klart!"

  • 04.07.2017 - 19:46

Nå er vi kommet oss inn i uke 31, noe som betyr at vi er enda en uke nærmere fødsel, og til vi får vår lillebror. Nå skal jeg fortelle dere noe jeg selv ble både sjokkert og ufattelig stolt over i dag! Det er alle de små tingene i hverdagen som gjør foreldreskapet så fantastisk.

Ved lunsjtider satt vi alle rundt spisestuen, og som vanlig kan det være litt diskusjon mellom Lone og Adriel, for de begge vil sitte ved siden av Niklas når vi spiser, så vi har bare måtte bestemme oss for at vi må ha faste plasser. Som alt annet her i hjemmet, så må vi ha en plan og rutine, slik at barna har noe fast og forholde seg til. For all del, vi skeier ut fra rutinene av og til vi også, men godt for både liten og stor er det med litt "faste" ting i hverdagen.

På emne kom vi nok en gang inn på dette om hvor lillebror skal ha plassen sin ved spisebordet, så det fikk vi avklart ordentlig i dag. Adriel mente at det beste er at han som er så liten skal sitte mellom mamma og pappa ;)

Noah derimot hadde tenkt på en ting som hverken Niklas og jeg har tenkt noe på. Det har liksom ikke vært nødvendig å tenke over enda, så jeg skal si at jeg ble stolt når jeg ser hvor løsningsorientert gutt vi har!

"Ja, men dere! Hvor skal Melion-Marchelius ha knagg til håndkle sitt hen da? Og hva med tannglass til han?" Undret seksåringen vår!

Vi ble så engasjert i at han faktisk tenker ut slike ting, og gleder seg så mye over det at vi skal få et familiemedlem til. Vi hev oss alle rundt her og fartet en tur til byen, hvor vi fikk kjøpt et tannglass og fant frem en knagg til badet oppe, hvor vi tar badestellet.

En stolt Noah-Nathaniel fikk både finne tannglass i butikken, og fikk kontanter til å betale i kassen. Når vi kom hjem var det rett opp på badet for å gjøre klart, og jeg sto bare full av beundring. Fy søren altså, jeg blir så stolt at det er vanskelig å holde "lykke-tårene" tilbake! -Nok en gang tror jeg at det å inkludere barna i klargjøring, gjør at man unngår en del søskensjalusi når huset får en ny dagligleder ;)

Bitte lille minstebror. Nå er alt klart, og vi venter på deg💙

Mye har forandret seg

  • 03.07.2017 - 21:28

Jeg har vært på farten i hele dag, og har i hele dag planlagt at jeg skal sette av tid til et innlegg i kveld, så her kommer det!

Milian ville plutselig til bestemor noen dager, så jeg og Noah kjørte han oppover til Valdres i dag, imens Niklas var hjemme med Adriel, Lone og Esthelle. De fire hadde gått til barnehagen for å hente klær og diverse, og tatt farvel. Milian og Adriel starter jo som dere vet i en ny barnehage til høsten, noe vi tror vil bli veldig bra! Vi er jo veldig opptatt av at det skal være stabilt for barna våre, og har alltid barnas beste i prioriteringene.

Vi har kun gått i barnehage i Skien i et år, og foretar et bytte fordi vi har stått på venteliste til denne barnehagen i over et år. Det er godt for oss å tenke at Milian som har igjen bare et år i barnehagen, også får bli kjent med noen han skal begynne på skole med til høsten. Siden vi har valgt privatskole for barna våre, så kjenner dessverre ikke Noah noen han skal i klasse med til høsten, men heldigvis får barn seg utrolig fort venner. Vi har i hvert fall en sønn som er utrolig spent på skolestart, og det skal jeg si dere at både Niklas og jeg er også! Vi har hatt en del besøksdager på skolen slik at Noah har fått bli litt kjent med læreren og rektoren han skal ha, og ikke minst fått se hvordan det er på skolen!

(Sjekk dette nydelige gliset jeg fikk av Noah når han var en uke gammel!)

Noah og jeg har hatt en ordentlig herlig dag sammen i dag. Vi har fliret oss skakke sammen, og virkelig hatt det artig. Det er så deilig at selvom jeg har et stort ansvar som mamma, så kan jeg faktisk også finne frem barnet i meg og leke med ungene.

På bilturen opp og ned fra Valdres lekte vi "mitt skip er lastet med", og jeg er ordentlig imponert over hvor flinke både Noah og Milian er med bokstaver. Fem og seks år gamle, og finner masse ord på de ulike bokstavene. På vei hjem tror jeg vi stoppet fire-fem ganger på veien, for vi måtte Google ting som "hvordan kan romvesen drikke i verdensrommet", "hvor dypt må man borre for å finne vann". Det er helt utrolig hvor mye de små barna spør om, i håp om at jeg er en vandrende kunnskapsbok ;)

Jeg må si at jeg syntes det har vært veldig godt for både Noah og meg at vi allerede har hatt en lang sommerferie, og fått tilbringe masse dyrebar tid sammen. Jeg kjenner tårene presser på, for jeg er så stolt av den fine og gode gutten vi har! For ikke lenge siden var han den lille gutten min, men nå har han blitt den lille store gutten min. En skolegutt! Om få uker må jeg sende han avgårde hver morgen, og følge skolens plan. Det er rart det der, med overgangen fra barnehage til skolen. I barnehagen kan jeg ha barna hjemme når jeg vil, imens når de er skolebarn er det viktig at de er på skolen hver eneste dag.

Vi får bare nyte de siste ukene før vi har en skolegutt, som vi er utrolig stolt av 💙

Nå skjer det igjen

  • 02.07.2017 - 19:45

Har dere hatt en fin søndag? i alle fall kan jeg skryte av at vi har hatt en innholdsrik søndag, hvor jeg i aller høyeste grad kan si at jeg har vært effektiv!
Ikke bare har jeg skiftet på alle syv sengene i huset, vasket og hengt opp klær, brettet og sortert en hel haug med klær og sokker (og ja, det er mye klær jeg må holde orden på når vi er syv stykker), men jeg har også funnet frem vanvittige mengder med klær etter Lone og Esthelle. Altså vi snakker klær for flere tusen kroner, og jeg kan ikke begripe at vi har hatt tid til å få brukt alt en gang! Det er nok en grunn for at en del enda har lappene på. haha! 

Som dere da skjønner har jeg brukt en del tid på å gå igjennom alt, sortert ut de plaggene som er spesielle for oss, og resten har jeg gjort klar i egne kasser!
Dersom det er noen av mine lesere som er interessert i og kjøpe jenteklær i størrelse 50-74, så kan dere sende meg en melding på facebooksiden til Lykkenermange HER. -Eventuelt send meg en mail, men merk da mailen med Barneklær, slik at jeg ser det ;) Junemaria-sr@hotmail.com
Det er alt fra strømpebukser, ull, helsetepper, sengetøy, bodyer, bukser, kjoler, sparkebukser, luer osv. Det aller meste er i merkene Name it, Hust&claire, Disney, wok, Joha og Newbie.
 Niklas og alle fem barna har i store deler av dagen herjet og lekt ute i hagen her, inkludert at de har tatt seg en liten dukkert i bassenget før det begynte å blåse sånn her. Etter jeg tok meg en liten Power-nap i ettermiddag, satt jeg av litt tid på å se igjennom bilder fra fødselen med Esthelle, og jeg kan nesten ikke tro at det nå skal skje igjen. Faktisk å kjenner jeg kun gode følelser rundt neste fødsel, så nå gleder jeg meg til det braker løs.

Siden dette blir min siste fødsel, håper jeg at jeg får en fin opplevelse også denne gangen! Det er også derfor ganske vemodig å beslutte at jeg nå skal selge alt av klær som er for smått for jentene mine. Jeg vet at den lille gutten jeg har i magen nå er vårt siste barn, så da ser jeg ikke hensikten med at så mye utrolig flott og lite brukt tøy skal ligge pakket ned! Vi har jo før sagt at vi er åpne for at vi eventuelt kan få et barn eller to om 10-12 år, men det er jo ikke noe vi tar stilling til nå. Fokuset vårt nå er at alle våre seks barn skal følges opp 100% og det gjelder jo ikke bare nå mens de er barn, men også i ungdomsårene og når de er voksne. Som vi bruker å si, vi er nå foreldre så lenge vi lever!

Små barn, store hjerter

  • 01.07.2017 - 20:41

De to siste dagene har for vår del flydd i fra oss. I går startet vi dagen med kontroll på helsestasjonen, hvor begge jentene ble målt vekt og lengde, og Esthelle fikk 15-måneders vaksinen. Videre var det av sted for å handle, før vi rakk en liten tur hjem med matvarene før vi vendte snuten ned til sykehuset hvor Lone hadde time hos ernæringsfysiologen. Hun syntes det var ganske artig i går, og heldigvis syntes hun det er gøy med oppfølging på sykehuset. Jeg syntes vi er så heldige som har et så godt team rundt det lille hjertebarnet vårt. Guttene syntes det er veldig stas å få være med Lone på kontroller, og jeg tror på at det gjør at de får mer forståelse for at hun har en hjertefeil.

I dag har dagen flydd av sted. Noah og jeg hadde litt alenetid til byen på morgenen i dag, hvor vi først kjøpte noen nye leker, og et stort basseng og avsluttet byturen med en tur innom matbutikken. Resten av dagen har vi stort sett vært ute i hagen og lekt og koset oss. I ettermiddag grillet vi, før vi gikk inn for kvelden. Ved middagen i dag fant vi ut at vi skal bruke litt tid på å rydde opp i lekekassene her i morgen, og guttene har et ønske for lekene sine. Det er nemlig at barn som ikke er så heldige som de er, skal få lekene de ikke bruker lengre. Forslagene var mange her. Alt fra om vi enten kan pakke de i en eske og sende de til et fattig land, reise med lekene ned til barnehjemmet på Phuket i Thailand, eller levere de inn et sted i Skien. Jeg syntes det er veldig givende som forelder å se at barna våre har så gode verdier i livet sitt, at de faktisk vil gi bort noen av (de hundrevis!) lekene sine. De er jo egentlig veldig små, men har uten tvil noen store hjerter av gull!  Vi snakker av og til om det, at vi er utrolig heldig som har det så godt som det vi har det, og at det derfor er veldig fint å kunne gi til de som ikke er så heldige som oss. Gode omtenksomme barna våre  <3

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no