24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

"Hallo, lille frøken!"

  • 31.07.2016 - 10:30

Jeg må virkelig trekke litt på smilebåndet når jeg tenker på hva som skjedde da vi var på kjøpesenteret å handlet i går. Da vi sto ved kassen i den ene klesbutikken, spratt Milian frem med det lille nusselige fjeset sitt og sier til damen bak disken; " Hallo Lille frøken!" med et ordentlig smil om munnen. Jeg forstår så godt at hun ikke kunne annet enn å le..

Etter vi var ferdig der inne måtte vi spørre Milian hva det var for noe, ettersom jeg ble så overrasket over akkurat den setningen. Han gav oss et svar som gjorde at jeg virkelig fikk kjenne på at jeg gjør en god jobb som mamma.

"Men mamma, du sier jo at jeg skal være hyggelig med de vi møter, og hun så jo litt ut som Elsa for hun hadde så mye fint lyst hår. Eller mamma, kan vi gå tilbake så jeg kan si til henne at hun har så fint hår?"

1 år med både oppturer og nedturer

  • 29.07.2016 - 22:03

Det er ganske gøy å se tilbake på dette året. I dag er det et helt år siden jeg skrev mitt aller første blogginnlegg. (Les mitt første innlegg HER. Mitt første innlegg ble lest av flere tusen, og jeg havnet på topp 24 etter det første døgnet. Jeg var egentlig ikke klar over at det var så mange som var interessert i å lese om oss, så jeg var mer eller mindre overrasket! Det var utrolig moro å se, så lysten til å dele om hverdagen min ble bare større og større. Ikke en dag har jeg vært borte fra topplisten, hvilket som i seg selv er veldig stort.

Denne reisen har gitt meg ekstremt mye. Jeg har på mange måter også lært mye nytt. Jeg har lært meg å ta i mot ekstremt mye dritt, men jeg har også blitt utrolig sikker på meg selv. Det har vært både oppturer og nedturer. Dager hvor jeg har lurt selv på hvorfor jeg i alle dager gidder å dele av livet mitt. Jeg har også funnet ut at å fortelle leserne mine om livet som mamma til et hjertebarn, egentlig er veldig kjekt. Av å være åpen om vår situasjon, har også gjort at jeg har fått høre mange solskinnshistorier fra foreldre som også har hjertebarn.

Jeg føler jeg ikke vil publisere dette innlegget uten å fortelle leserne mine nok en gang at jeg er ekstremt takknemlig for hver og en av dere! Det er dere som har hjulpet meg å nå så langt.

Lone-Leandra sitt nye prinsesserom

  • 29.07.2016 - 18:25

Vi har erfaring fra fire ganger nå, og kan virkelig anbefale dere med små barn å la dem flytte ut av sprinkelsengen rundt 15-18 måneders alder. Vi har erfart at dersom man venter for lenge med det, så blir det bare flyging opp og ut av sengen ved leggetid. Imens når de blir flyttet ut av sprinkelsengen tidligere er ikke dette problemet til stede. Da slipper man jo også å ha små kråker som klatrer og risikerer å falle over kanten!

Jeg har lenge gledet meg til å vise dere bilder av rommet til Lone-Leandra, ettersom hun har flyttet inn på nytt oppusset rom. Det står igjen noen detaljer, men viser det stolt frem allikevel. Jeg har lenge visst hvordan seng Lone skulle få når hun var klar for å bytte bort sprinkelsengen sin. Så på valg av seng var det ingen tvil! Stripene på veggen hentet jeg inspirasjon fra en interiør gruppe på Facebook. Det ble riktig så flott, og Lone er utrolig stolt av sitt eget prinsesserom. Ganske kult er det at hun allerede i en alder av ett år har begynt å smelle i døren sin, da hun stenger brødrene sine ute med klar beskjed "MIN"!

Vi skal jo legge huset vårt for salg nå snart, men jeg valgte å pusse opp rommet til et prinsesserom av den grunnen at jeg vil at Lone skal ha det riktig så flott rundt seg uansett om vi skal selge. Kanskje det til og med flytter inn en annen liten prinsesse etter oss. Lille hjertebarnet mitt er noe helt spesielt, noe egent og unikt. Gleden hun viste over å komme inn på det nye rommet sitt for første gang var ubeskrivelig. Nå skal hun vise det frem til en hver person som kommer hit, og hun setter seg opp i sengen og vinker som en liten prinsesse 💗

Har vi funnet drømmehuset?

  • 25.07.2016 - 21:53

Vi måtte spontant hive oss i bilen nå i kveld, for å se på et hus/småbruk som vi er veldig interessert i. Vi har sett på det en gang før, men trengte en liten titt til før vi eventuelt legger inn et bud :) denne letingen er så utrolig spennende, samtidig som den er så grusom. Jeg tror egentlig jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er en smule in love... Det gjenstår nå bare å gå igjennom mulighetene for å bygge to nye soverom, ettersom huset bare har tre soverom slik det er i dag. Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kan fortelle dere at vi har kjøpt et perfekt hjem til den lille store familien min :)

En dårlig forelder som lar barna skade seg.

  • 25.07.2016 - 11:52

Når barna mine er ute å leker bruker jeg å ta på dem hjelm, kne og albuebeskyttelse og ikke minst så er sandkassen og uteområdet her bygget på en stor myk madrass. Jeg er så redd de skal slå seg. Hysterisk forsøker jeg å være klonet slik at jeg rekker å stupe under dem alle, dersom de nærmer seg et uhell.

Dersom det under noen omstendigheter oppdages et eneste blåmerke på kroppen dems under kveldsstellet, så får jeg rett og slett et totalt sammenbrudd. Jeg setter meg ned gråtende og fortviler over hvilken dårlig mor jeg er. Hvordan i alle dager har mine barn klart å få skrubbsår, blåmerker, eller et sår som trengte en plasterlapp. Kommer et av mine barn hjem med blåmerker, bitemerker eller et sår i pannen, stiller jeg mannsterk opp med min advokat i barnehagen dagen etterpå. Har jeg virkelig for mange barn til å klare å passe på dem hele tiden? Kanskje om jeg hadde bare hatt ett barn, at jeg da hadde klart å passe på det med silkehansker til en hver tid.

Nei kom igjen! HVA hadde det blitt av puddingene mine dersom jeg skulle vært slik i holdningen min?

Barna mine får lov til å være barn. De skal få teste ut ting, så lenge det er innen for forsvarlige rammer. Å falle på sykkelen, snuble i en kvist, løpe og gå på tryne i grusen. Eller bare å falle ned fra sofaen. Bli kjent med sommerknær fordi de har herjet ute i naturen en dag. Viste dere at å velte med gåvognen kan gi stygge blåmerker? Ja sånt skjer faktisk når man har barn. Jeg passer på mine fem små så godt jeg kan, men jeg kan virkelig ikke nekte dem å være barn.

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er av den grunn at det dukket opp en stygg kommentar her om dagen. På bildet hvor Adriel sitter å holder lille Esthelle. Såret han har i pannen, er et sår han fikk i barnehagen. Men det såret kunne han like gjerne fått hjemme. Kommentaren traff meg, det gjorde den. Men kun i den forstand at jeg følte for å skrive betydelig her at jeg passer virkelig godt på barna mine, men jeg lar mine små barn få være barn. Så slike kommentarer er fullstendig unødvendig å prøve å krasje meg med.

VOKSE OPP MED STORESØSKEN - EN RISIKOSPORT!!

  • 24.07.2016 - 21:45

Når jeg ser på deg, tenker jeg at du er så liten og uskyldig. Du aner ikke noe om hva livet faktisk er. Men innerst inne vet jeg at om få måneder kommer du til å følge i dine fire søsken sine fotspor. Jeg vet ikke helt hvor uskyldig jeg kommer til å syntes du er dersom du for eksempel blir med på å tømme ut grønnsåpe, q-tips, fluor tabletter og tannkrem, etterfulgt av å reise håret ditt opp i sveis av pappa sin hårvoks midt på natten.

Eller hva om du blir med på et sprell som å stå opp midt på natten når mamma og pappa sover. Hvor de fire eldste skal lære deg å tømme kjøleskapet med inn på et av barnerommene, for å kose dere med litt nattmat. Du har en hel masse du skal lære deg her i livet. Du må for all del ikke bli med når de fire søskena dine får for seg at de skal leke med snø (merk: mel) på kjøkkengulvet, for så å male snøen med konditorfarge. Da må du hyle så høyt du kan etter en voksen..

Det er forresten ikke så helsesikkert å bli med brødrene dine i akebakken i trappen fra andre etasje. De kommer garantert til å sende deg utfor på en madrass først, slik de gjorde med storesøsteren din som også en gang var den yngste og uerfarne i flokken. Hun er nå en av de skarpeste..

Lille persille, jeg sier bare at du må vokse deg stor og sterk, så du blir klar for å håndtere storesøskene dine sine gale påfunn! Vi gleder oss til å ha deg i livene våre for alltid. -Og kanskje en dag er det du som skal veilede og dra med et småsøsken på sprell ;)

Forresten så har jeg begynt å amme toddelen igjen..

  • 24.07.2016 - 16:10

Når jeg nå ser tilbake på de 12 ukene som jeg har ammet, er det ikke bare at lille babyen min får dyrebar melk, stappet av næringsstoffer og antioksidanter. Jeg ser tilbake på en ettåring som (bank i bordet!) ikke har vært syk en dag etter Esthelle ble født. Fra den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, og daglig satt her å pumpet har vi erstattet flaskene som Lone har fått med nan, med min melk. Man skjønner jo bare her hvor viktig morsmelken faktisk er, og hvor utrolig fantastisk ammingen er. Jeg kunne nok ramset opp i lengder hva morsmelk er godt for. Bare det at vekten til Lone har begynt å gå mye bedre oppover, er for meg noe å juble for. Samtidig så er det utrolig godt at legen, helsesøsteren og ernæringsfysiologen rundt Lone heier frem at hun får morsmelk.

Vi har forresten begynt å amme igjen. Lone og jeg. Hun kommer ikke lengre med glasset og ber meg pumpe ut en skvett lengre, hun skal ammes slik som lillesøster.

Hun trappet ned ammingen selv ved seks måneders alder, på grunn av anstrengelsen det var for hjertet hennes å amme kontra hvor lettvint det var å suge fra flaske. De siste tre ukene har hun som lillesøsteren fått måltider av meg. Esthelle fullammer jo, men det fine er at jo mer man ammer, jo mer produserer kroppen. Hun hadde ikke helt teken til å begynne med, og det skal sies at det var både biting og røsking før hun kom på hvordan hun skulle gjøre det. Jeg er så takknemlig for at jeg får til ammingen, og ikke minst at jeg også får til å amme ettåringen min, som virkelig viser hvor godt hun har av morsmelken.

Ikke en dag ville jeg latt meg høre på anti-toddel meningene man kan høre bedrevitende snakke høyt om. Jeg personlig kommer til å amme mine barn, så lenge de har behov for det💗

Jeg ble rørt da de sa hva sparepengene dems skulle brukes til.

  • 24.07.2016 - 12:06

Jeg forsøker å lære mine små barn at penger ikke kommer rekenes på en fjøl her i livet. Normalt sett så gjør det i hvert fall ikke det. Vi er heldige som lever så godt som det vi gjør i Norge. Og er det noe jeg er opptatt av, så er det at jeg ikke skal sy puter under armene på mine unger. Det får de ikke igjen for den dagen de står på egne ben, og skal klare seg selv når de har flyttet ut og skaper sin egen familie. Jeg vil nå fortelle dere om noe som virkelig treffer et mammahjerte;

Det siste året har de blitt så store at de syntes det er gøy å gjøre småjobber her hjemme, for å få noen kroner i betaling.

Som regel så er det ting vi gjør sammen, som for eksempel tar ut av oppvaskmaskinen, henger opp en klesvask, rer opp sengene, setter skoene pent i gangen, bærer ut søppelet osv.

Guttene bruker å være like ivrige, men selvsagt får ikke Adriel på to år like oppgaver som Milian på fire og Noah på fem år. De får oppgaver som jeg vet de klarer, og som skaper selvfølelse for dem av å mestre oppgavene. De sparer pengene sammen i en skattekiste, og er veldig stolte over hvor mye de har klart å spare.

Da vi var på Kypros nå i juni sto det en innsamlingsboks på flyplassen. Etter mye spørsmål rundt denne boksen, forklarte vi hvorfor folk la penger i den, og ga han eksempler på hva slike innsamlede penger brukes til. Lille Noah på fem år sto lenge å kikket på den ene euroen han hadde fått til å bruke på en automat. Han funderte lenge over denne boksen, før han fikk oss til å gå tilbake for å kikke på den og sa; "Jeg kan nok ta den bamseautomaten en annen gang jeg pappa.." etterfulgt av å putte den blanke mynten på bøssen som var til de fattige barna i Afrika.

Som andre barn, så har ikke mine tre små gutter som mål å spare pengene sine for å reise i lekebutikken og kjøpe seg leker, eller i kiosken for å kjøpe rart.

Jeg ble direkte rørt da jeg fikk høre hva de sparte penger til, og ikke minst hvorfor de sparte pengene sine slik de gjør. De har jo sparekonto i banken som vi sparer til dem hver måned, men disse pengene som de jobber for skal nemlig gå til fattige barn i Afrika. Herlighet så stolt jeg blir av å ha skapt tre så reflekterte og fornuftige gutter, som virkelig vet å være omsorgsfulle. Ikke bare overfor hverandre, men også barn som ikke har det som dem.

An evening of reminiscing

  • 23.07.2016 - 22:02

Nok en travel dag er forbi, og vi har satt oss ned for resten av kvelden. Med tente stearinlys og lav musikk skal vi ha en mimre-kveld sammen. Det er så koselig å sitte sammen i sofaen, og dra frem minner fra de snart syv årene vi har sammen. Selvfølgelig har vi nedturer vi også, men mest av alt utrolig mange fine minner. Jeg tror faktisk jeg har et par festlige jeg skal minne han litt på. Kanskje litt for drøye å skrive her, så jeg velger å holde dem for meg selv.

Håper dere alle har hatt en fantastisk fin lørdag :) i morgen skal jeg dele bilder fra det nye rommet til Lone-Leandra! :)

Som ammende er HerrLjunga cider det nærmeste jeg kommer "godt" i glasset ;)

"Jeg tror på mirakel, så jeg tror på hjertet til den lille jenta mi"

  • 23.07.2016 - 17:20

Noen dager er rett og slett mer krevende enn andre. Jeg har en slik dag i dag, hvor jeg bekymrer meg for fremtiden. Selvom vi ikke merker stort til at Lone-Leandra er født med en sjelden og alvorlig hjertefeil, er det klart det påvirker meg som person. Som mamma.

I det lange løp så forsøker jeg å stå sterkt. Jeg fokuserer på å se det positive, som det at hun i dag har det veldig bra. Da vi var på Rikshospitalet for kontroll sist, sa hjertespesialisten at slik det er for Lone, så har vi veldig hell i uhellet. Hun har det egentlig veldig bra, og er en sprek og viljesterk liten jente. Jeg tror på mirakel, så jeg tror på hjertet til den lille jenta mi. Selvom kammerene i hjertet har byttet plass, og det er det svake kammeret som gjør den tyngste jobben som det egentlig ikke er laget for, så tror jeg på at min lille jente skal beseire dette.

Det gjelder bare å tro nok 💗

Slik ser det ut når pappaen kler på babyen!

  • 23.07.2016 - 10:50

"Hva gjør klærne i kommoden da, om de ikke kan brukes?" Spurte han meg da han oppdaget det spørrende blikket mitt, som også lyste litt oppgitt. Esthelle skjønte ingenting, hun kom fra badet med det største gliset om munnen. Hun hadde fått oljemassasje, og egentid med pappaen sin, etterfulgt av rene, gode og myke klær, som gjorde henne varm og god.

Klærne trenger ikke matche til en hver tid. Det er uansett ikke lenge til hun er gammel nok til å skulle bestemme selv hva hun vil gå med, og da vil det bli seende ut på kryss og tvers. Det ser jeg bare med Lone allerede. Hun kan fint bestemme seg for en rød topp og ett rosa skjørt med en navy farget tights under.

Heldigvis bruker jeg ikke være så fin på det. Barn er barn, og det viktigste er at de har på seg rene og hele klær. Selvsagt må jeg ta styringen av og til, men de barna mine bruker å få ha et ord med i laget.

Men imens jeg satt å ammet, og kikket med stivt blikk på klærne Esthelle i dag har fått på seg, kom jeg til slutt til en fornuftig tanke. Fy søren så heldig vi er som bor og lever slik vi gjør. Vi kan skifte klær så ofte vi vil. Vi kan bare slenge dem i vaskemaskinen, og gidder vi ikke vente på at det tørker på stativet, så slenger vi det i tørketrommelen. Og jeg som er så heldig som har en mann som stiller opp, og som gjør sitt beste for at vi skal ha det bra. Han deltar på ting, steller de små og kler på dem.

-Du gjør en god jobb Niklas, det er derfor vi elsker deg så høyt 💗-

Fem barn født på fem år, og i natt skjedde det!

  • 21.07.2016 - 08:10

OK, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte! Jeg har fem barn født på fem år. Det oser lite søvn, og mye tid til amming, stell osv. på natten.

Men i dag kan jeg også for aller første gang si; JEG HAR EN BABY SOM SOV HELE NATTEN. Og det uten amming! Jeg tror kroppen min er innstilt på lite søvn når baby er inne i bildet. Alle mine har ammet hyppig gjennom natten, men mest kanskje for kosen sin del.

(Hun sover alltid på ryggen, men får lov å ligge på siden/magen når jeg følger med henne)

Jeg la henne i vuggen tett inntil sengen min klokken 23 i går kveld. Og bråvåknet av at Adriel, Milian og Noah kom inn til oss klokken 05:29. Esthelle var fortsatt helt stille, så jeg fikk helt noia. Jeg kastet meg over henne og måtte se at hun pustet. Så klart gjorde hun det, og etter å ha blitt vekket av meg etter 6,5 time søvn er der klart hun var glupsk sulten!

Fy søren for en følelse. Hun har kolikk, så det blir normalt ekstremt lite søvn på meg. Kanskje ikke så rart jeg fikk litt småpanikk når hun ikke hadde holdt fortet i natt slik hun pleier. Jeg føler meg som et nytt menneske, og lurer faktisk nå på hvorfor noen av de som har baby som sover nettene gjennom, klager på babytiden....

For en overraskelse!

  • 20.07.2016 - 13:30

Hei på dere!

Vi er tilbake fra Gudbrandsdalen, men ting ble litt annerledes enn hva vi ventes oss. Vi satt pal og overvåket Lille My i seks døgn, før vi fikk en veterinær til å undersøke henne, noe som resulterte i svar at han mente hun er tom. Han mener altså at hun har et innbilt svangerskap. Vi ble alle egentlig veldig overrasket i og med at hun har flere tegn på drektighet, og ikke minst er melken kommet for fullt.

Dere kan tro femåringen vår fikk seg en ordentlig overraskelse da ponnien hans kom gående ut av hengeren i går. Han viste ingenting, og ble helt på gråten. Han har lengtet sånn etter henne, og var nærmest umulig å få med hjem i går kveld.

Vi bestemte oss for å ta henne med hjem til foreldrene mine i Larvik, slik at ungene kan få ha henne der ettersom savnet er stort.

I morgen får vi veterinær i Vestfold til å undersøke henne, da dette er veldig rart! Det er en ting vi har endelig slått oss til ro med nå; vi kommer til å kjøpe oss et småbruk nå! Enten vi må bygge nytt hus eller restaurere noe, så er vi helt sikre på at vi trives desidert best på et sted hvor vi kan ha hest!

Den første sommerferien

  • 17.07.2016 - 13:00

//sponset//

God søndag. Da vi bestemte oss brått for å reise oppover til Gudbrandsdalen på tirsdag, fikk jeg røsket med meg litt klær til Esthelle. Dette er faktisk hennes første sommerferie her i Norge. Jeg følte for å vise frem et skrytebilde av min lille tulle på 11 uker, i en kjole fra Name it.

I samarbeid med KNERTENOGKAROLINE.NO får jeg nå gi dere en rabattkode som gir 50% avslag på alle varer i Sommer-kurven dems. Bruk koden: Sommersalg50

I tillegg får dere 20% på hele nettbutikken ved bruk av koden: June20 

Rabattkodene er gyldig til og med onsdag 20.07.2016 -Dersom man ønsker å benytte seg av begge kodene, kan man legge inn to ordre, og sende e-post til nettbutikk@knertenogkaroline.no og si ifra at man har gjort det, så pakker de ordrene sammen og trekker fra den ene frakten.







 



 

Kanskje er hun veldig lik meg?

  • 16.07.2016 - 14:39

Vi venter fremdeles veldig i spenning etter det lille føllet. Lille My trasker rundt, og viser stadig nye tegn på at føllingen nærmer seg. Som tommelfinger regel så sies det at når melken er gått fra gulaktig råmelk til kritt hvit melk skjer føllingen innen 24 timer selvom noen få kan gå lengre. Vi er nå på 4 døgnet med hvit melk, så vi venter kan dere tro!

De tidligere gangene hvor hun har føllet har melken blitt hvit 4-5 timer før føllet har kommet, så dette er noe nytt. Kanskje hun er som sin eier, med stikk motsatt svangerskap og fødsler når hun bærer jenter? Hun har jo bare født hingster tidligere. Jeg har i hvertfall erfart at å gå gravid med tre gutter er annerledes enn de to gangene jeg gikk med jenter.

Jeg har bare fått enda sterkere følelse av at vi venter ei lita hoppe. I såfall har vi navnet klart, og hun vil få navnet Lille Sofia. Oppkalt etter den lille jenta som har My på for :)

Må dele dette bilde med dere. Begynner Esthelle å klage eller gråte i vognen, blir My helt forskrekket og går til vognen for å passe på. Jeg tror sannelig hun er like babysyk som meg også ;)

Ventetiden ble lengre enn vi ventet oss

  • 14.07.2016 - 18:30

Vi er fremdeles på farten, og venter på føll. Melken har nå vært hvit i over 48 timer, og noen andre tegn har begynt å melde seg. Vi venter så spent! Lille Esthelle storkoser seg, og det virker som at fjelluften er godt for henne. Hun sover mesteparten av tiden, og er ellers blid og fornøyd.

Det var riktig så godt å se igjen Lille My, hun har det absolutt veldig fint hos familien som har henne på for. Ettersom tiden drar ut, noe jeg var forberedt på at den kunne gjøre, så er jeg glad for at Noah ble hjemme hos pappaen og søskena sine.

Nå skal jeg prøve å sove litt imens mamma følger med Lille My. Vi sitter konstant å følger med henne, slik at hun blir passet godt på under føllingen :)

Roadtrip far away

  • 12.07.2016 - 21:18

Hei på dere! Er en raskt tur innom for å oppdatere dere. Moren min, Esthelle og jeg hev oss i bilen på vei opp til Gudbrandsdalen nå i ettermiddag. Vi skal opp til familien som passer på ponnien til Noah-Nathaniel. Hun skal nemlig følle nå innen nær tid, og en hver hesteeier kjenner seg nok igjen i mine sko akkurat nå. Så lenge vi kommer oss trygt frem, har ikke antall timer i bil noe å si..

Vi blogges senere, og jeg gleder meg til å vise frem bilde av en liten hoppe eller hingst. Noe i meg sier at det er ei lita hoppe ;)

Tenk om alle hadde vært like selvsikker

  • 12.07.2016 - 11:06

I det vi kommer inn i butikken og jeg ser hvor du setter kursen, kjenner jeg det strammer seg litt i magen min.
Jeg er jo veldig bevist på at mine barn skal få like og leke med hva de selv har interesse for, men så er det nå noe med det å gå i mot strømmen også.
Målet er klart, du har siktet inn stativet og hyllene der borte som bugner av Frost effekter og klær. Den lille kroppen på 108 cm speeder på, og rundt hjørnet forsvant den. Jeg kommer like etter og det første synet mitt treffer er deg stående med en Elsa hettegenser i hendene.

Du kikker opp på meg, med de to nydelige brune øyne dine. Jeg ser nøyaktig hva du tenker før ordene kommer så pent ut av munnen din: "Mamma, kan jeg vær så snill å få denne Elsa genseren?" du kikker meg i øynene med et håpefullt blikk før jeg svarer: "selvfølgelig gutten min. Er det den du vil ha, så skal du få den dersom vi finner den i din størrelse."

Du bærer den så stolt, vi nærmer oss snart kassen, og du legger den på disken i det du sier, "se på denne Elsa jakken da, syntes du den er fin?"
Damen bak kassen rekker ikke slå den inn engang før du høflig spør om du kan få din egen pose, siden du ønsker å bære jakken din selv.
Da vi er kommet hjem og brødrene dine kler på seg sine nye pysjer som kom rett ut av tørketrommelen, tar du tak i genseren din og sier at du ønsker å sove i den. Jeg vet godt hva denne genseren betyr for deg, så jeg nekter deg ikke, men gir deg et mer pysjamas lignende alternativ som du avslår med engang da du er bestemt på at du vil sove i din nyvasket genser. Ved kveldsmaten forteller du om hvor mye du gleder deg til å vise frem den nye genseren din i den nye barnehagen om noen uker..

Du sovnet utrolig fort i kveld gutten min. Jeg kom inn på soverommet ditt 10 minutter etter at du hadde lagt deg, og ble stående å se på deg, imens jeg kjenner morskjærligheten min stråler. Tenk at du, din lille bestemte og selvsikre gutt ligger så pent å sover i en genser som opprinnelig var laget for jenter.
Du eier en egenskap man nærmest bare kan drømme om. Du har en så sterk personlighet. Pappa og jeg ser det i søskenflokken. Du er den røffe, som er mest rund i kantene av de alle. Men vi ser det så tydelig på alle områder. Du er noe helt egent. En liten gutt som blomstrer, og som oser selvsikkerhet.
Jeg er så stolt av å se den du er blitt, og ikke minst så digger jeg at du lar deg ikke pille på nesen. Liker du prinsesse Elsa, ja så gjør du det uansett hva andre barn måtte si. Jeg elsker setningen du sa til broren din på badet i kveld.. "Du Noah, om ikke du liker Elsa så tror jeg det er fordi du er misunnelig på at jeg tør å like Elsa. For pappa sier at kule gutter også kan like prinsesser!"

0 prevensjon og ønske om sjettemann.

  • 11.07.2016 - 15:17

Ok, jeg føler for at jeg bare må fortelle dere om hva vi har kommet frem til den siste tiden. Nå som vi virkelig har fått prøvd ut hverdagen med fem små barn, og ser hvor utrolig fint det går har vi så smått begynt å snakke om ønske om en 2017 baby. Barnepleieren vi hadde under fødselen med Esthelle spøket rundt at da sees vi vel i 2017 også.

Jeg føler meg litt der at siden vi ønsker oss et barn til, så kan vi like gjerne få et barn til like tett som de andre. Nå er vi i småbarnsperioden, en tøff tid. Vi har fem små mennesker som virkelig trenger oss, så vi kan like gjerne kjøre på å bli ferdig med småbarnsperioden nå mens vi allerede er godt i gang. For min del så skal jeg gå hjemme i permisjon fra jobben frem til august det året Lone er 3,5 år, hvilket som betyr at det er perfekt å få et barn til. Da vil eventuelt sjettemann rekke å bli 1 år før h'n også skal begynne i barnehage.

Alt ligger til rette for at familien vår kan få et familiemedlem til. Vi har noen brikker som må på plass i puslespillet vårt. Spillet så kalt livet. Det er for oss oppturer og nedturer i hverdagen, slik det er for alle andre. Men at vi står sterkt sammen, og har forutsetninger til å bli en litt større familie enn det typiske A4 er det ingen tvil om. Barna har et utrolig godt liv, og vi er veldig bevist på at de skal få det like godt i oppveksten dems. Vi bryr oss egentlig ikke om hvordan andre løser sine situasjoner, men er veldig klar på hvordan vi vil ha det. Skal vi farte rundt på syv aktiviteter i uken, så skal vi det. Blir det cup og hva det enn måtte være i helgene, så er det slik vi ønsker å ha det. Travelt, ja? Vi ønsker oss dette. For oss er dette livet 💗

Jeg er ufattelig heldig som går i mine sko, og som har fem små barn som kaller akkurat meg for dems mamma. Jeg oppdrar fem utrolig flotte barn. Vi kommer nok ikke til å gå aktivt inn for det, men skjer det, så er mirakel nummer seks velkommen for vi ønsker oss en baby i 2017 💗

God morgen fra Eliana-Esthelle

  • 11.07.2016 - 09:17

Det finnes virkelig ikke noe mer herlig. I dag våknet jeg opp til at de fire eldste kom opp i sengen vår, og ved siden av meg lå Esthelle og var lys våken. Hun syntes det var aldeles festlig at søskena kom opp i sengen vår, så hun ble liggende som et eneste stort glis. Lone og gutta syntes det var veldig moro at lillesøster nå er med i gjengen, og kommuniserer med dem. Søskenkjærlighet 💗

DEN UTROLIGE REISEN, SOM HAR FÅTT MEG TIL Å SATSE!

  • 10.07.2016 - 21:20

God søndag kveld til dere alle!
Vi har for det meste brukt dagen hjemme i dag, og jeg har fått kommet langt på verandaen her.

Imens jeg drev på verandaen i dag, fikk jeg mye tid til å tenke. Jeg ble gående og tenke spesielt på denne utrolige reisen jeg har hatt med bloggen.
Jeg startet i all hovedsak bare for å skrive, og dele inntrykk, oppturer og nedturer i hverdagen som en ung fembarnsmor.
Målet mitt var å nå ut med at alder er ingen avgjørende faktor på om du enten kan være mamma til ett eller flere barn. Jeg har nå bevist mer enn godt nok at man kan være en ung mamma til fem små. Jeg mestrer det.
Jeg har alltid vært sikker på meg selv som mamma, men det at jeg faktisk velger å skryte av meg selv offentlig er et resultat av hva denne bloggen har gjort med meg.

Nå når det nærmer seg ett år siden mitt første innlegg, så er jeg kommet så langt. Jeg er ganske imponert over at det er så mange som ønsker å følge hverdagen vår. Jeg har om lag 20-30% som prøver og dra meg ned, men så har jeg de 70-80% som heier på meg. Jeg er så takknemlig.
At du som leser dette nå tar deg tid til å lese om meg og mitt liv som fembarnsmor setter jeg pris på.

Jeg har kommet så langt, men jeg har enda en lang vei igjen å nå. Hvor langt jeg ønsker å komme, det vet jeg ikke selv engang. Jeg har nå valgt å ta et steg videre, og har startet denne bloggen som selvstendig næringsdrivende, av den grunn at jeg virkelig elsker bloggen min. Den minste lille ting i hverdagen, så tenker jeg "Åh, dette må jeg dele på bloggen". Det er kanskje en grunn for at jeg valgte å dele svangerskapet med Esthelle, med dere fra jeg bare var fire uker på vei? Eller bare at jeg tok meg tid to timer etter fødselen, for å oppdatere dere?

Tusen takk til mine fantastiske lesere, jeg setter virkelig pris på en hver av dere! <3

Endelig bilder av soverommet vårt.

  • 10.07.2016 - 13:00

//Samarbeid//

Etter at vi foretok oss et kjøp hos Trendy Living fikk soverommet vårt virkelig et løft, og jeg har nå lyst til å vise det frem til dere!
Husker dere jeg skrev om den elendige sengen vi hev ut herfra i påsken? I hvertfall... vi var veldige usikre på hvilken type seng vi ønsket, de eneste kriteriene mine var at den var god, og den måtte se pen ut. Den måtte se ordentlig pen ut! Så da startet den uendelige jakten, frem til jeg fikk tips av min mor om at jeg måtte sjekke ut Trendy Living på facebook. En nettside som selger enormt lekre sengegavler og puffer.

Det gjorde jeg, og kan vel ikke skjule at jeg ble mer eller mindre betatt etter første klikk inn på sien dems!
Vi endte da opp med å kjøpe oss en kontinentalseng og kjøpte oss DENNE sengegavelen fra Trendy Living som nå har opp til 30 % avslag på alle sengegavler og puffer i en begrenset periode. Da Niklas var å hentet sengegavelen på lageret dems, kunne han ikke reise uten å få med seg tilhørende puff. Jeg ble utrolig overrasket, og ikke minst veldig fornøyd! Puffen er utrolig fin, og ikke minst praktisk.

I samarbeid med Trendy Living har jeg fått en rabattkode som gir fri frakt til mine lesere.
Bruk koden: JUNEMARIA
Tilbudet varer til og med 17.07.2016               








Vinner av konkurransen er trukket.

  • 10.07.2016 - 10:02

God søndags morgen til dere!

Det var ganske variert hva som ble gjettet, og vi selv hadde satt den første mai som mål, ettersom det da hadde vært veldig fint at vi hadde klart å komme oss til uke 35+0. I utgangspunktet var datoen for igangsettelse satt i uke 37+0 den 15. mai, men ettersom kroppen begynte å gi signaler på at noe ville skje før, åpnet de opp for rundt den 12.mai. Men dit kom vi ikke, for vår lille jente hadde det for travelt, og ville ut til sine fire storesøsken fem uker og tre dager før terminen.

Nå har jeg trukket vinneren av konkurransen jeg kjørte, om å gjette datoen jeg kom til å føde Eliana-Esthelle. Det har tatt litt tid, men nå har jeg sett igjennom alle kommentarene, og trukket Rebecca som vinner, og har sendt henne en Mail. Hun gjettet helt rett, vår lille prinsesse kom til verden 01.05.2016💗

Vår mest spontane og gale avgjørelse!

  • 08.07.2016 - 22:12

For omlag fem minutter siden sovnet de fire eldste, og jeg sitter i stuen med Esthelle sovende på brystet mitt. Denne ettermiddagen ble egentlig akkurat hva jeg forventet. Fylt med gråt.

Guttene hadde sin aller siste dag i Siljan barnehage i dag. Jeg må si at jeg måtte svelge minst ti ganger for å ikke ta til tårene da jeg hentet dem. Dette kjennes så feil, og overhodet ikke slik vi ønsker å ha det.

Jeg har i dag vært både sint og frustrert over meg selv. Hvordan kunne jeg sette barna mine i denne situasjonen? Jeg så ikke for meg at bytte av barnehage ville bli et problem for mine tre små gutter. Ordene "ny barnehage" får ligge på hyllen et godt stykke ut i ferien, for her er det nemlig tre gutter som er fast bestemt på at de vil tilbake til vennene sine og de ansatte i barnehagen i Siljan. Vi har allerede vært å besøkt den nye barnehagen, og vært en del ute å lekt der.

Når jeg ser 11 måneder tilbake, så skjønner jeg jo hvorfor vi valgte å kjøpe hus i Skien. Det er den mest forhastede avgjørelsen vi noen gang har foretatt oss. Vi var innlagt på sykehuset i Tønsberg med Lone, da det ble spekulert rundt en påbegynnende hjertesvikt. Vi var kjempe skremt, og handlet oss et hus som ligger en svipp tur unna sykehuset i Skien. Snakk om galskap!

Vi har lagt så mye jobb og tid i dette huset og det er blitt utrolig fint, men det eneste vi klarer å fokusere på er at vi ønsker oss tilbake til Siljan.

Bak en hver mann står det en handy kvinne!

  • 08.07.2016 - 16:03

Hei på dere! I dag har jeg virkelig en travel dag. Jeg har nemlig gått løs på prosjekt; bytte terrassegulv på den ene verandaen vår på 72 kvm! Bare rivingen av det gamle gulvet er en prøvelse, for nå får jeg virkelig tatt i bruk muskler som ikke har vært i bruk siden lenge før jeg gikk med Esthelle. Jeg syntes det er så moro å gjøre oppussing i huset, spesielt siden huset hadde så ufattelig dårlig stand da vi kjøpte det.

Jeg er utrolig stolt av å være datteren til en håndverker. At jeg faktisk har fått være med pappa på jobb i oppveksten, og fått se på å lære og bli nevenyttig. Det er egentlig ganske kult at oppussingen i huset er det jeg som står for, og ikke mannen. Det er jo som regel mannfolka som står for den biten. Men det er jo faktisk ikke slik at dersom mann er kvinne så passer man ikke til snekring, maling osv. Jeg tenkte jeg skal vise dere bilde av både rommet til Lone som er ferdig, og verandaen.

Nå skal vi opp å hente guttene i barnehagen. Håper dere har en fin fredag.

Kjære pappaen min, du er like viktig!

  • 07.07.2016 - 23:05

Kjære pappaen min. Vet du hvor heldig jeg er som har nettopp deg som pappa? Tenk at en blanding av akkurat deg og mamma skapte lille meg. Er ikke det fantastisk? Det var så fint å få se ansiktet ditt etter jeg kom ut av mamma sin mage. Da fikk jeg knyttet stemmen din til det fine ansiktet ditt. For meg er du en helt, for ingen er som akkurat pappaen min!

Du vet pappa, at selvom jeg er veldig avhengig av mammaen min den første tiden, så trenger jeg deg også. Jeg gleder meg sånn til å bli kjent med deg. Tenk så gøy vi skal ha det sammen, du og jeg pappaen min.

Jeg liker å høre den mørke stemmen din, som er annerledes enn mamma sin lyse stemme. Og dessuten så syntes jeg du har veldig trygge hender når du gjør alt du kan for å avlaste mamma når jeg gråter utrøstelig. Du pappa? Viste du at jeg lærer meg å føle med fingrene mine når jeg får ligge og krumse med håret på brystet ditt? Jeg blir veldig trygg når du legger meg tett inntil brystet ditt. Det kiler litt i nesen da, men det hjertet ditt banker like fint som mamma sitt.

Jeg hørte at du og mamma diskuterte noe som heter pappapermisjon. Du står vel på ditt, og velger å prioritere egentid med meg i ti fantastiske uker? For vet du, jeg er veldig mammadalt akkurat nå, men jeg trenger virkelig deg også pappa.

Tenk på alt det akkurat du kan lære meg i løpet av livet. Jeg håper du forstår at du er en av de viktigste personene i mitt liv, og jeg håper du alltid vil være der for meg, slik som jeg vil være her for deg pappaen min 💗

Følg oss gjerne på Facebook siden min HER og @Lykkenermange på Instagram.

La oss heller konkurrere om å se mest "mamma'te" ut

  • 06.07.2016 - 17:11

OK, her kommer et veldig personlig innlegg.

Jeg vil fortelle dere om en ting som plager meg enormt mye i disse dager. Vekten. Kiloene etter svangerskap, fødsel og amming. Hvorfor er jeg laget slik at jeg knapt går opp noen kilo i svangerskapet, imens når jeg ammer så skal kiloene komme som perler på en snor!? Jeg vet jo at vi er mange i samme båt, men allikevel så går jeg jo imot trenden.

Jeg syntes jeg støtt hører om disse som ammer så kiloene fyker av dem. Og kjempe fint er det. Men hvorfor er det egentlig sånn at så fort man har født, så skal man trenge å føle seg smashing, og ikke minst forvente at kiloene er borte så fort man er ferdig i barsel? -hvem startet denne trenden, og med hvilken hensikt?

Så klart ønsker jeg å komme i form igjen, men mest av alt nå fokuserer jeg på barna mine, amming og et sunt kosthold. Jeg triller tur, og har startet treningen igjen. Jeg vet jo at det selv er jeg som kan gjøre noe med hvordan jeg vil ha det. Jeg føler meg bare så dritt lei denne trenden om å få mammakroppen til å skulle se slankest ut, mest sporty og selve konkurransen om å se så fantastisk ut etter ni måneders svangerskap. Noe av den største naturlige forandringen menneskekroppen kan gå igjennom. Vi har båret frem et eller flere barn for pokker! Vær heller stolt sv det tenker jeg. Og la tiden komme til hjelp...

Siden det er 80% av oss mødre som føler det slik, så la oss heller konkurrere om å se mest "mamma'te" ut... ;)

Med lillesøster på sykehuset!

  • 06.07.2016 - 14:43

Nå er vi på vei hjem fra sykehuset. Lone-Leandra syntes det var veldig stas å få være med lillesøster på sykehuset i dag. Hun vugget på bilstolen Esthelle satt i, og trøstet henne. Eliana ble født med stramt tungebånd, så det ble i dag klippet. Det gikk veldig fint, men naturligvis gråt hun litt imens de holdt på henne. Fordelen med å klippe tungebåndet når de er små er jo fordi hun skal slippe å eventuelt få uklar tale når hun begynner å snakke. Ekstremt vondt i mammahjertet, selvom jeg vet at det er til det beste for henne. Lone skjønte virkelig at det var noe som foregikk rundt lillesøster i dag, så hun kysset og koset masse på lillesøsteren sin. 💗

Skal man la være å reise med barna?

  • 06.07.2016 - 09:40

Før vi reiste til Kypros i slutten av juni, var vi veldig usikre på om vi skulle reise eller ikke. Av den grunn at det foregår så mye rart her i verden. Helgen før vi skulle reise var det den tragiske skytingen i Orlando, og vi ringte faktisk svigermor og sa vi var usikre på å reise, ettersom vi er redd for å legge ut på reise med små barn.

Men så var det nå dette med å ikke la frykten overvinne. Jeg tenkte mye, og drøftet mye rundt "barna mine velger jo ikke reise, så om noe skjer dem er det pga. vårt ego. Det er jo vi voksne som arrangerer og planlegger en ferie. Klart barna har glede av det, men til syvende og sist er det vi voksne som tar med barna på reise.

Nei, disse tankene måtte jeg legge fra meg, jo før jo bedre! Ingenting skulle skje oss, nå måtte jeg slutte å fantasere om at det kom til å skje noe med oss.

(Foto: Se&Hør -Morten Eik)

Men det var jo nettopp det som skjedde. På restauranten ved siden av hotellet vi bodde på, ble det drept fire personer og to ble skadd. Alt i alt var det jo et mafia oppgjør, så det var ingen tilfeldige som ble skutt. Heldigvis. Men, hvor fort kunne ikke noe skjedd når det faktisk satt så mange turister der å spiste, og på gaten på utsiden krydde det av barn og voksne?

Jeg tror at man kan bli gal om man skal la være å gjøre ting fordi man er redd noe skal skje. Men man skal allikevel få kjenne på det, dersom man er redd for at noe skal skje..

Personlig merker jeg at etter jeg ble mamma skulle jeg byttet ut et av navnene mine med hysteria. For det er faktisk det som definerer meg. Jeg sikkerhetsvurderer absolutt alt.

Fødselskrise

  • 05.07.2016 - 19:59

Etter hver gang jeg har født har jeg kommet inn i en boble hvor jeg har trengt forandring. Jeg snakker av erfaring fra fem ganger! Jeg vet ikke om det kommer av at under svangerskapet blir man veldig begrenset med hva man kan både spise og gjøre. Når man har født så blir man jo på en måte begrenset pga. ammingen, men står litt mer fri.

Hvilket innfall var det jeg egentlig fikk da jeg først farget håret lyst, for så å klippe av meg det lange tykke håret mitt i fjor? jeg vil kalle det en fødselskrise, med et stort behov for en sprø forandring! det gror jo ut igjen, men kjære vene som jeg har angret på akkurat det, selvom det har grodd enormt mye siden jeg klippet det. Denne gangen får jeg tenke meg om et par ekstra ganger før jeg ;)

FIKK JEG MED MEG FEIL BABY HJEM?

  • 04.07.2016 - 20:08

Den siste uken har bært preg av en ting. En urolig baby, med magevondt og irritasjon. Å sette henne i bilstolen har vært hyl og skrik, så det har blitt minimalt med kjøring på oss i det siste. Det har vært helt forferdelig å se sin lille baby så stakkarslig, uten at noe av det vi har prøvd har hjulpet henne. Av erfaring har jeg veldig stor tro på refleksologi, så for oss ble det helt naturlig å booke en time på KLINIKKno13 hos Gry Colbiørnsen Bratlien. Vi fikk time der med en gang, og hun behandlet vår lille prinsesse i 30 minutter. Det var helt tydelig at hun fant noen punkter som ga utslag. Blant annet fikk hun "løsnet" opp en stiv fot.

Da jeg satte henne i bilstolen etter timen var det ingen gråt. Hun satt å kikket i om lag 10 minutter, før hun sovnet, og sov hele veien hjem til Skien. Hun fikk ny bleie og ble ammet, og hun gav meg noen ordentlig herlige smil før hun sovnet og sov i hele tre timer før jeg vekket henne!

Man skulle virkelig tro vi fikk med en ny baby hjem i dag. Jeg kan virkelig anbefale dere refleksologi, og spesielt vil jeg anbefale Gry Coøbiørnsen Bratlien i Sandefjord! Jeg er helt imponert over hva hun får til! Blant annet vet jeg hun har fått barnløse par til å få til å bli gravide, fått fjernet to cyster hos meg, og ikke minst fått kroppen min til å roe ned den truende premature fødselen jeg hadde med Esthelle.

Dette innlegget er ikke sponset, kun en helt ærlig anbefaling 💗

Skattejakt med bestemor.

  • 04.07.2016 - 17:50

Hei på dere!

Vi har hatt en fin mandag, hvor vi blant annet har vært et par ærend i Sandefjord. Nå i ettermiddag har barna vært på skattejakt med bestemoren sin, og selvom det er mandag så gjemte det seg godteposer i skattene som ble funnet.

Barna er virkelig i ekstase og storkoser seg med besøk.

JEG SELGER BARNEUTSTYR

  • 03.07.2016 - 22:22

Ettersom barna vokser i fra, og endrer interessen sin for hva de er fan av, velger jeg å selge unna det vi ikke har behov for lengre. Tingene må hentes i Skien, da jeg ikke har mulighet til å sende. Ved interesse send Mail til; junemaria-sr@hotmail.com -merk den gjerne med barneutstyr :)

Emmaljunga Deluxe i fargen pink symphony, 2015 model. Selges med sportsdel, bagdel, regntrekk og fottrekk for 7.000,-

Jake og sjørøverne bord med to stoler. Kjøpt nytt for 8 mnd. siden. Selges for 500,-

Et seks måneder gammelt togbord selges for 500,-

Emmaljunga stelleveske i fargen Espresso. Selges for 450,-

Jeg følte meg presset og ble satt i en vanskelig posisjon.

  • 03.07.2016 - 13:32

God søndag til dere alle :)

I dag kommer barna sin bestemor og tante fra Valdres for å besøke og være med oss noen dager. Jeg syntes det er oppriktig koselig, og barna gleder seg enormt!

I dag vil jeg fortelle dere om noe sårt og veldig trist. I ny og ned får jeg kommentarer som "Når er dere å få se på TV?", og det syntes jeg er veldig koselig. Men jeg må dessverre si at vi følte oss presset til å trekke oss før innspillingen med TV2 startet. Eller... jeg ble satt i en posisjon der jeg kom til et punkt som sa at jeg rett og slett ikke turte.

(Foto: Se&Hør -Morten Eik)

Etter jeg delte på bloggen om at vi skulle være med i en tv serie, haglet det på med kommentarer. Mange fine og støttende men også noen som fikk meg til å ville skjerme barna mine.

Kommentarene var blant annet "så fint at dere slipper et kamerateam hjem til dere, så blir det enklere for de pedofile mannfolka som sikler etter barna deres å få komme nærmere dere".

Jaha, tenkte jeg og ble egentlig ganske uvel. Et par dager senere dukket det opp fremmede personer i ulike anledninger, som sto på utsiden og tok bilder av huset vårt. I en av situasjonene kom pappaen min kjørende og fikk bedt vedkommende ha seg avgårde.

Jeg syntes det var en veldig stor overgang å gå fra og være en helt vanlig mamma, til nå å plutselig bli gjenkjent i flere anledninger. Jeg ser tilbake på alt og tenker nå at jeg virkelig angrer på at vi trakk oss. At jeg lot noe slikt skremme meg. Jeg har en av landes dyktigste advokater i ryggen nå som da, men allikevel så føler jeg at jeg har vokst enormt det siste halvåret. Til å begynne med leste jeg hver en kommentar jeg fikk, men nå leser jeg dem og kaster det negative bak meg. Det konstruktive tar jeg med meg videre på veien.

Uansett om jeg angrer eller ikke, så får jeg ikke omgjort valgene jeg tok. Alt jeg ville var bare å beskytte og verne om barna mine!💗

AMMING BLITT TABU!? ER DET BLITT EN SKAM Å AMME SIN BABY?

  • 03.07.2016 - 08:59

Ettersom dette med amming offentlig bare tar mer og mer av, føler jeg for nå å dele ett innlegg fra arkivet mitt. Dette innlegget var faktisk et av de aller første innleggene mine på bloggen.

Kom igjen folkens, hva i alle dager det som foregår med den nye trenden som er i ferd med å komme? Skal ikke vi kvinner få lov til å amme våre små barn i offentligheten? Dette er et tema som lenge har frustrert meg, så nå vil jeg si nøyaktig hva jeg mener om noe vi kvinner er skapt for, nemlig AMMING!

Tidligere hvor mannen min og jeg hadde med oss alle barna til Kypros, var det en selvfølge at jeg måtte amme på flyet, flyplassen og kanskje også til og med på gate!

På min venstre side på den andre siden av "gangen" på flyet satt det en dame som gikk helt i fistel når hun så at jeg skulle amme mitt barn. Hun ringte på flyverten og ba han om å be meg kutte ut amming om bord i flyet. Hvorfor spurte kabinansvarlig, før han fikk til svar at det var så lite passende som overhode mulig, at man satt med puppene på vift når man var om bord i et fly.. Kjære vene, man har da ikke puppene på vift når man må amme et helt uskyldig lite barn fordi det er livsnødvendig! Ja faktisk.

Man kan diskutere både for og i mot amming vs flaskemating av et barn, men vi vet da alle hva som er det beste gjør vi ikke? Det innebærer også at man da må få muligheten til å kunne amme når babyen trenger mat. Alle som har erfaringer med barn vet at en baby kan bli akutt sulten, og da bryr det seg ikke noe om hvor man er...

Daglig kan man lese om mødre som enten er kastet ut av en kafee fordi dem har ammet sitt barn, eller bare hva med hun som ble beskyldt for å være pedofil? Selv mener jeg at det er den personen som klarer å vinkle et bryst med et ammende barn til noe seksuelt som burde tatt en real oppvask med seg selv!

Jeg har vært heldig å fått til ammingen, og har allikevel full forståelse for de som må gi morsmelkerstatning av diverse årsaker, men jeg klarer ikke se hvorfor de mødrene skal få lov til å mate sitt barn i offentligheten og ikke vi som ammer!

Og vet dere? Jeg har ammet mine fire små uansett tid og sted, og kan definitivt si at jeg har bemerket meg at det kun er jenter/damer som kaster et stygt blikk, derimot mannfolkene kikker litt sjenert og gir som regel et lite glis. Så damer, jeg oppfordrer dere der ute som har i mot offentlig amming til å tenke at det er ikke for å sitte med puppene på vift vi ammer et barn, men mer det at vi er så heldige å få kunne tilby våre små morsmelk!

Sånn, da føler jeg at jeg har fått sagt litt hva jeg mener om dette temaet! Hva synes DU om amming i offentlighet? Ønsker å høre alles meninger i kommentarfeltet mitt!

@Lykkenermange på Instagram og følg oss gjerne på Facebook HER.

Flytte alene til Siljan med alle fem barna...

  • 02.07.2016 - 18:20

Dere vet vi sliter sånn med å bestemme oss i forhold til hus. Vi har vært i møte med arkitekter, takstmann osv. ettersom vi ønsker å flytte tilbake til Siljan.

Det å skulle finne et stort nok hus for oss der oppe viser deg å være mer utfordrende enn vi så for oss. Vi kan ikke bare kjøpe et hus der oppe, ettersom dette skal bli den siste gangen vi flytter så lenge barna er så små, og de er i en viktig periode i livet hvor de trenger stabilitet. Noah begynner jo på skolen neste høst, så vi vil at han skal gå siste året i barnehage med de han skal begynne på skole med.

For hver dag som går, så nærmer vi oss barna sin siste dag i barnehagen i Siljan. Dersom vi ikke finner oss et nytt hus der innen 1.august, starter guttene i barnehage i Skien i stedet. Vi må da altså sitte å håpe på at det er ledig plass i barnehagen til tre barn den dagen vi faktisk finner oss hus der oppe. Ikke er det veldig fristende å starte en byggeprosess der oppe, når vi ikke engang vet om vi får plass i barnehagen igjen.

Sånn det ser ut til pr. I dag, så må vi eventuelt leie en bolig i Siljan, så barna og jeg kan flytte dit i påvente av et eventuelt hus kommer for salg, eller at vi får bygget oss et stort hus! Huset her skal jo uansett legges ut for salg i løpet av sommeren, og vi ønsker ikke at et så stort hus skal stå ubebodd. Alt man er villig til å ofre for å få beholde plassene i en enormt god barnehage! (Er i sånne situasjoner jeg minner meg på at jeg bærer et stort ansvar i en ung kropp)

Ettersom vi faktisk ikke aner hva vi skal gjøre nå, så spiller vi med åpne kort. Vi har faktisk kikket på et stort hus i Larvik, samtidig som vi egentlig er åpne for å flytte tilbake til der hvor jeg selv hadde barndommen min. Sånn i forhold til jobb for Niklas så er det veldig aktuelt med både Telemark og Vestfold!

Det er kun to måneder siden jeg fødte, og jeg er fremdeles litt omtåket av den berømte ammetåken. Det er ikke bare enkelt å ta et valg uten å være sikker på hva vi ønsker. Vårt største nettverk er jo naturligvis i Vestfold, men så er det noe med Siljan som vi har forelsket oss helt i.

En av tingene jeg har lært meg om det voksne livet, er at hvert et valg man tar får konsekvenser. Jeg har nå fem barn jeg skal bane vei for, så de får en trygg og stabil oppvekst med en grobunn av kjærlighet.

Det er givende, men selvklart også krevende

  • 01.07.2016 - 14:33

God fredag til dere. Jeg beklager virkelig for fraværende blogginnlegg,. Jeg har sagt til meg selv at jeg skal bli flinkere. Utrolig nok så er det så hektisk om dagen. Jeg har jo mammapermisjon, men allikevel klarer jeg å fylle dagene med så hinsides mye, slik at alt ender opp med stress. Er enten ingenting, eller alt på en dag ;)

Tenk at i dag er det 2 måneder siden vår vakre Eliana-Esthelle ble født. Det har vært de to mest fantastiske månedene i mitt liv. Livet som fembarnsmor er veldig givende, men selvklart også krevende. Det går i barn fra jeg står opp, til jeg legger meg, og våkner igjen like etterpå. Med andre ord; døgnet rundt.

Denne lille skapningen har rukket å bli en ordentlig liten mammadalt. Det hender at pappaen er god nok, men best av alt er mamma. Sove gjør hun kun om hun får ligge tett inntil meg, blir bysset, vugget eller at vi kjører bil. Smilende kommer bare mer og mer, og det er alt en egen liten personlighet i henne. Det er så stas når se begynner å vise hvem de er, og ikke minst når de viser gleden av å gjenkjenne oss 💗

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no