June-Maria, 25 år & mamma til seks sjarmtroll

Jeg forsto plutselig hva det er jeg gjør

  • 29.06.2017 - 20:35

Da klokken var 11:00 i dag møtte jeg opp på sykehuset med en ekstremt blid og fornøyd Lone. Hun hadde nemlig fått ønske sitt oppfylt, med å kle seg i like klær som mammaen sin. Gjett om det var stas, ikke bare for henne men også for min del. Jeg ser det ganske ofte nå for tiden, at hun virkelig ser opp til meg og ønsker å gjøre de samme tingene som jeg gjør. Jeg må bare skyte inn her at hun er noen hakk mer feminin enn hva jeg er, som egentlig aldri har vært opptatt av smykker, hårpynt og negl-stæsj.

Uansett, vi reiste hjem like glade som vi gjorde da vi kom til kontroll av hjertet hennes, hun har det veldig bra og nå skal det faktisk gå seks måneder igjen til neste kontroll, noe som betyr at det ser meget bra ut nå. Ekstra stas er det når vi får så mye skryt av utviklingen og språket hennes.  Lille skjønne godjenta vår!

Her om dagen fikk jeg et spørsmål fra Milian, som jeg må si satte i gang tankene mine. Visste dere at min opprinnelige hårfarge er den samme som Lone og Milian har? Jeg er født ordentlig rødhåret, men valgte på ungdomsskolen å farge håret mitt brunt. På den tiden var det ofte sleng kommentarer som "rødt hår og fregner, tisser så det regner". Det var ikke kult å være rødhåret, så jeg lot meg rive litt med og farget da håret mitt. Det er noe jeg virkelig har angret på i mitt voksne liv.

Niklas hadde et eneste ønske til vi skulle gå til alters i 2011, og det var at han ville se meg komme opp kirkegulvet med min egen hårfarge. Det var neimen ikke et enkelt ønske å innfri, men jeg la en del innsats i det. Til og med ble jeg svidd i håret, og resultatet ble ikke hva jeg ønsket meg. Jeg har prøvd noen ganger, men ikke lykkes å få tilnærmet min egen hårfarge, slik at mitt eget kan få gro ut.

I hvert fall.. Milian og jeg sto på badet sammen, og han satt på vasken imens jeg ordnet håret mitt. Han kikket på meg med hodet litt på skakken før han utbrøt:
"Under det brune håret ditt mamma, har ikke du sånt hår som meg, Lone og Mathea?"
Jeg svarte relativt raskt på spørsmålet hans, og bekreftet det han allerede visste svaret på.

"Syntes ikke du at det er noe fint å ha sånn hår som oss?" spurte han før det ble helt stille i rommet. Jeg forsto plutselig hva det er jeg holder på med, ved å farge håret mitt. Jeg la umiddelbart fra meg både hårbørsten og rettetangen, slik at jeg kunne gi all min oppmerksomhet til spørsmålet jeg nettopp mottok med åpenbar undring fra min fem år gamle sønn. Jeg ønsker å være et godt forbilde for barna mine, men jeg skjuler og endrer en del av meg selv, som faktisk to av barna mine har arvet etter meg.

"Jo, jeg syntes hårfargen deres er helt fantastisk nydelig! Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne få ha samme farge som dere har, og jeg vil prøve å få tilbake den fine fargen så snart det lar seg gjøre." svarte jeg med full fokus på å gjøre han sikker på at jeg elsker fargen han og hans lillesøster Lone har på håret sitt.
Jeg forsøkte i beste evne å forklare han at jeg hadde først farget håret mitt når jeg var ungdom, og at det derfor var vanskelig å få tilbake min egen farge. Jeg fortalte han også at det var veldig mange som syntes han og Lone har en fantastisk hårfarge, og at han skulle føle seg litt ekstra heldig. Videre fortalte jeg han at jeg var så stolt som har fått to barn som har den samme fargen som jeg har.

Vi endte samtalen om en avtale om at jeg skal forsøke og få tilbake fargen min, for det er den fargen jeg syntes er aller finest.
Så til dere lesere, om det er noen av dere som har en virkelig god frisørsalong å anbefale meg, så la meg vite det, for jeg skal forsøke å bli en ginger igjen! :D
 

Oppdatering gravid uke 30

  • 27.06.2017 - 21:00

  Termin: 15. september 2017

 På vei: Nå er vi i gang med uke 30, altså 29+2 uker på vei!

♥ Igjen til termin: Egentlig har jeg 11 uker igjen til terminen, men vi vet at vi møter minstebror allerede i august!

 Kjønn:  Fremdeles en liten skjønn gutt!

♥ Navn:  Ikke endret på det, så vår prins heter Melion-Marchelius.

 Aktivitet innenfra:  Masse dult! I dag tidlig ble Niklas nesten to meter lang i fjeset da vi lå i sengen, og han kjente tydelig det lille kneet til Melion gli inni hånden sin! Det er ikke lengre den "spark" følelsen da plassen i livmoren er blitt mindre nå som han er blitt så stor!

♥  Vann i kroppen/hevelser: Nja, bittelitt vann i kroppen kjenner jeg at jeg har, men ikke noe særlig merkbart!

 Søvn: Sover som en sten om nettene, foruten de tre gangene jeg er våken for å tisse!

♥ Humør: Jeg kan vel egentlig si det er veldig bra, det er i hvert fall vanskelig å ikke være i godt humør når jeg har fem rampetroll rundt meg ;)

 Utstyr:  ALT er på plass! hehe

 Vektøkning: er -4 kilo nå fra hva startvekten min var, så den går oppover!

♥ Neste kontroll: allerede i morgen igjen.

♥ Melk i brystene: Mye verdifull råmelk!

♥ Plager: Har bekkenløsning, men overhodet ikke noe jeg skal klage over. Jeg syntes jeg er i uforskammet god form, og syntes det er helt rått hvor godt kroppen min som gravid fungerer med fem små barn i hverdagen. Jeg tror jeg er veldig heldig! :)

♥ Strekkmerker: Nei.

♥ Kynnere: Eh.. Ja! Veldig mye kynnere og nedpress de siste dagene. Heldigvis snudde han seg i seteleie igjen i dag, så jeg håper han kan sitte sånn i hvert fall et par uker til! Det er uten tvil økende nedpress når han ligger med hodet godt ned i bekkenet mitt, så han kan fint bare sitte her inne og momse seg større i vekt ;) Livmorhalsen var kortet seg noe på forrige kontroll, magen har sunket og slimproppen gikk i går, så det er uten tvil en pågående prosess.

♥ Barnerom: Han skal som de fem andre søskena sine, samsove med Niklas og meg. Han troner plassen i midten av sengen vår. Han har selvfølgelig egen dyne, og skal i tillegg sove i babynestet så sant han vil det! Mine erfaringer med babyene mine når de ammes er at de sover bedre ved brystet og lukten av mamma, enn alene i nestet.. Rart det der ;)

♥ Om fødselen: Jeg gleder meg enormt mye til fødselen. Klart det er vondt og en krevende prestasjon, men jeg kjenner kun positive tanker rundt fødselen som er nært stående.

♥ Sulten: Nei, heller mindre sulten nå, og føler det er dårlig plass til mat. Er flink til å spise små måltider samtidig som barna spiser, så da blir det påfyll lite og ofte på meg :)

♥ Dilla på: enormt glad i vannmelon, kylling stekt i sweet chili og kikoman(!), iskaffe mocca og wienerbrød. Sistnevnte fra Meny Saga kunne jeg vandret land og strand for, selv om jeg må jo naturligvis begrense inntaket! herlighet så gode!

♥ Høygravid:  Ikke enda, selv om jeg føler meg som det! Siden man er det 6 uker før termin, så kan jeg vel snart kalle meg for det?

♥ Utålmodig: Ikke direkte utålmodig for jeg vil ha han inne så lenge som mulig, men jeg begynner å kjenne meg mer og mer klar nå. Vi alle gleder oss jo veldig til han kommer!

♥ Hode festet: Nei, og det forventes ikke at hodet fester seg før jeg er i aktiv fødsel, siden jeg er fleregangs fødende! :)

 Sykehusbaggen: I helgen handlet jeg faktisk inn det jeg trenger, så den tenkte jeg å pakke ganske snart!

♥ Tungt: Nei, det er det ikke. Kjenner jo den store magen, og at det ikke er så lett å komme til i overskapene på kjøkkenet for eksempel, men direkte tungt er det ikke.

Familietid på Grorud

  • 27.06.2017 - 19:46

Da vi var klare for å levere guttene i barnehagen i dag var Milian uheldig og falt ute på fremsiden av huset her, og skrapet leggen sin på en kantsten og fikk dermed ikke lyst til å reise i barnehagen. Jeg kjenner at jeg er svak for å sende barna fra meg når vi har dager hvor vi ikke har noe planer og familietid heller er mer fristende. Som sagt, så gjort. Guttene fikk fri, og vi pakket piknik kurven, fiskesekken og alt som behøves for en tur til Siljan, eller nærmere bestemt Grorud.

(Lykken er å ha søsken! Vi ventet i bilen imens Nik var innom butikken)

Vi kjørte oppover med fem forventningsfulle livsnytere sikret i hver sin bilstol i baksetet, og vi var veldig klare for en dag sammen alle syv. Været har jo vært veldig fint her i dag, så det var egentlig en kjekk bonus. Kjølebagen var fylt med drikke, frukt og vannmelon, og piknikkurven var fylt med boller, pizzabaguetter og gryterett.

Både Noah og Milian syntes det var kjempe stas å fiske, imens Lone og Adriel syntes det var mer spennende å gå i vannkanten med en bolle i den ene hånden, og en hov i den andre. For det meste var det småstein og sand til fangst, men det tror jeg de var vel så fornøyde med! Esthelle sov litt i vognen sin, før hun krabbet og koset seg i sanden. Hun er blitt en ordentlig liten klatremus, og skal opp og frem overalt!

Da vi kom hjem i ettermiddag var barna enstemt om at vi må reise oppover på hytta i sommer, for der er det nemlig kjempe fint å fiske, og utfolde seg i naturen.

Vi har hatt nok en fin dag, og hadde det ikke vært for at morgendagen er fylt opp med avtaler, hadde vi tatt oss en ny tur ut i naturen 😊

Nå som barna er i seng skal jeg få laget en oppdatering fra svangerskapet, så følg med på bloggen i løpet av kvelden for å få siste nytt ;)

Redebyggingen er i gang

  • 26.06.2017 - 21:33

Endelig har jeg fått satt meg ned og klart å samle noen ord til et innlegg! Helgen vår var helt utrolig fin, Niklas og jeg koset oss veldig sammen som kjærester. På lørdagen var jeg med han på stand på Amfi i Kragerø, så det meste av dagen gikk til det. Jeg må bare si det, fy søren så forelsket jeg ble på nytt. Man er kanskje ikke flink nok til å se hverandre som kjærester når man praktisk talt ser hverandre som sin beste venn, samarbeidspartner og kjæreste på en og samme tid i hverdagen. Jeg syntes derfor det var veldig godt å ha Niklas litt for meg selv i helgen, få ladet opp batteriene til vi hentet hjem gullene våre som uten tvil hadde koset seg med bestemor og bestefar et par dager!

Vi har også fått vasket alt av babyklær, tepper, ammekluter osv. da jeg har gått aktivt inn i redebyggingen. Kjære vene så mye tøy og stæsj vi har handlet inn til lillebror. Det er nesten så jeg nå lurer på om vi kommer til å få brukt alt dette!

Det er nesten litt skummelt når jeg går i redebyggings-modus. For jeg vet jo av erfaring at når jeg kommer dit at jeg må få alt gjort, alt må være strøkent og klart, så er det ikke lenge igjen av graviditeten. Jeg håper selvsagt den lille prinsen vår holder seg inne noen uker til, slik at han får vokst seg stor og sterk!

Det har skjedd noen merkbare endringer allerede, så jeg skal prøve å få til en svangerskaps oppdatering i morgen.

Nå skal det handle om oss som kjærester

  • 23.06.2017 - 21:37

Hei på dere, og god fredagskveld! Jeg må si at jeg hat hatt en annerledes dag i dag, både på godt og vondt. Vondt som i en uvant og rar følelse. Da jeg reiste avgårde til et par møter i Larvik, reiste Niklas oppover til Valdres med alle fem barna. Jeg har derfor hatt hele dagen til å prioritere ting som "bare" kunne handle om meg. Jeg vurderte å reise til frisøren, fikse neglene osv. men endte opp et par timer rett ut på sofaen under et pledd, etter at jeg hadde vært på ultralyden i Larvik.

Det har seg nemlig slik at Niklas og jeg har kjæreste-helg, hvor det i helgen kun skal handle om oss som kjærester. Det er så sjeldent vi er bare oss to, så det trengs jo å pleie kjæresteforholdet litt av og til også. Vi er jo sammen i foreldreskapet hver eneste dag, men i ny og ned er det godt å se på hverandre som bare kjærester også. Antageligvis så blir dette siste gangen vi er alene som bare kjærester, før Melion blir født.

Alle våre skjønne fem var pakket og klare for en helg sammen med besteforeldrene sine. Jeg har kanskje ikke sagt det så ofte på bloggen, men jeg er utrolig glad for at vi har en så sterk og stabil side på Niklas sin side. De stiller virkelig opp når vi trenger det, men de gjør det ikke for at de føler at de må. Det er åpenbart at de ønsker tid med barna våre, og de er også veldig flinke til å spørre om å få besteforeldretid med barnebarna sine. Nik og jeg er jo veldig familiekjære begge to, så vi syntes det er viktig å ha barna våre selv, så mye som overhodet mulig. Vi føler at det å være til stede skaper trygge barn, og det er en viktig oppgave vi ser på i foreldrerollen. Vi har fått høre et par ganger at det er greit å la besteforeldrene også få litt tid med barna ;)

Nå har vi nettopp spist en deilig middag, og har satt oss godt til rette for å leie en film. Bordet er dekket med alle mine gravidefys, deriblant også Niklas sine gravidefys; sjokolade fra Saga Sjokoladefabrikk! Om dere i distriktet ikke har smakt sjokolade derfra, så kan jeg oppriktig anbefale dere det. Nam, nam!

Håper dere alle har en fin fredag :)

"Mamma, hvem av oss barna elsker du høyest?

  • 22.06.2017 - 11:30

I det jeg slo opp øynene mine i dag tidlig møtte jeg blikket til en ivrig og nysgjerrig seksåring som hadde et spørsmål til meg. Jeg vil si det var et lett spørsmål å svare på, men allikevel ga det meg litt undring i ettertid.
Jeg har funnet ut at det å ha et barn i seksårsalderen byr på en del nye utfordringer. Ikke bare har barna et enormt utviklingssprang i denne alderen, de går fra å være småbarn til et skolebarn, men de spør og lurer på så vanvittig mye forskjellig. Alt fra ting jeg kan svare på, til ting jeg sier at "dette har jeg ikke svaret på, men det ble jeg nysgjerrig på selv så la oss Google det, så kan vi lære oss det sammen". Det siste vi googlet var i går, hvor Noah ønsket og få svar på noe om slanger.

Spørsmålene jeg fikk på sengen i dag var åpenbart basert på følelser. Niklas og jeg forsøker å lære barna våre at vi kan ha forskjellige følelser, og det er lov til å kjenne på dem. Føler man seg veldig glad er det til og med vanlig å kunne få gledestårer, eller lykketårer som barna våre kaller det. Slår man seg eller trist og lei seg, så er det fullstendig lov til å gråte. Blir man sint og irritert så er det også lov å kjenne på de følelsene, men det er viktig å ikke la det gå utover andre. Vi bruker å fortelle barna at dersom de kjenner på engstelse eller savn så er det godt å snakke med noen om det. Ingen følelser skal trenge å holdes for seg selv, det er fint å kjenne på følelser, og det er fint å kunne snakke om det.
 

Spørsmålene jeg fikk på sengen i dag, fikk meg til å tenke litt på dette i ettertid, og ga meg lyst til å fortelle om det i et innlegg.

Noah-Nathaniel: "Du mamma, hvem elsker du høyest?"
Meg: "Hvem jeg elsker høyest? Tøysekoppen min, det sier jeg jo til dere hver eneste dag. Det er barna mine og pappaen din det."
Noah-Nathaniel: Ja, men mamma.. Hvem av oss barna elsker du liksom mest?" De brune øynene hans skinte en glede og de lange piasavakost-øyevippene blunket mot meg.
Meg: "Noah, vet du at siden jeg er mammaen deres, så klarer ikke jeg å skille på hvem av dere jeg elsker aller høyest. Alle seks barna mine betyr like mye for meg, og jeg har akkurat like mye kjærlighet overfor dere."
Noah-Nathaniel: Jeg viste egentlig det mamma, jeg bare følte at du er verdens beste mamma, for du passer så godt på oss barna, og du gir oss god mat og fine klær ogsånn. Også når jeg skal til bestemor så er du så snill som sprayer parfymen din på bamsen min, sånn at jeg kan lukte lukten av deg når jeg savner deg og pappa.

En barndom ingen barn skal ha.

  • 21.06.2017 - 21:01

«Hun Lykken-er-mange dama» hører jeg folk kalle meg for. Ikke bare hører jeg det, men jeg har også selv fått lese at jeg blir omtalt som Lykkenermange-dama. Jeg syntes jo i grunn at det er helt greit, men jeg føler jo på et vis at jeg er June-Maria også.

Er det noe jeg ikke har vært så flink til på bloggen min, så er det å la dere lesere bli kjent med meg som June-Maria. For hvem er jeg egentlig uten de som uten tvil har gitt mitt liv en mening. Hvem hadde jeg vært dersom jeg ikke hadde truffet Niklas, men til syvende og sist, hvem er jeg uten barna mine?

Ok, la meg begynne dette med å være dønn ærlig. Jeg går til psykolog med jevne mellomrom. Ikke fordi jeg er «gal, ustabil, eller psykisk syk», men jeg gjør det i bunn og grunn for barna mine. Jeg trenger å lære meg at denne verden er ikke så farlig som jeg har fått kjenne på kroppen at den er. Barna mine er det kjæreste jeg eier og har, og hadde jeg kunnet hadde jeg pakket dem inn i bomull, gjemt dem i et tårn og latt de få bo som prinsesse Rapunzel. Isolert fra den farlige verden. Nå tenker dere sikkert «farlige verden, hva er det hun mener nå egentlig?» og det skal jeg fortelle dere litt om nå. Jeg føler meg klar for å lette litt på lokket overfor dere lesere, men det er lite MEN med i bildet her. Jeg får ikke uttale meg for mye, da det siden desember har pågått en etterforskning som jeg håper kan vende på alle stener.

La meg ta dere tilbake til disse tankene mine, hvor jeg innerst inne bare vil overbeskytte barna mine, og sørge for at noen aldri noen gang kan skade dem, eller svikte dem.
På instagram @Lykkenermange har jeg delt noen bilder hvor jeg har skrevet litt om dette ansvaret jeg har som forelder. Jeg skal med min makt sørge for at mine barn aldri får oppleve noe av det jeg selv dessverre kan huske tilbake til som min barndom. Jeg tagget et bilde #det-er-ikke-alle-hemmeligheter-som-skal-holdes, og det har selvfølgelig skapt en del spekulasjoner, som jeg vil svare på nå.. Ja, jeg har blitt utsatt for seksuelle overgrep i min barndom.

Jeg klarte i mange år å holde dette for meg selv, før jeg sakte men sikkert etter å ha født mitt første barn fortalte både Niklas og svigermor om min barndom. Jeg har hatt en reise gjennom hele følelsesregisteret, hvor jeg først har vært redd, jeg har følt skam og skyld. Jeg har vært lei meg, sint og såret. Jeg tenkte at dersom jeg aldri sa dette til noen, så kom det ikke heller ut til noen. Der tok jeg grundig feil. Jeg ble mamma og jeg sprakk. Jeg kunne ikke klare å holde på dette lengre. Jeg er nå mamma til fire gutter, og to jenter. Jeg føler at jeg har en plikt som forelder til å beskytte dem, men også lære mine sønner hva som er greit og ikke greit. Døtrene mine skal også lære hvordan de skal bli behandlet. For meg som er utsatt for overgrep av nære relasjoner, vet hvor viktig det er å fortelle barna mine at det er ikke greit at noen rører kroppen dems, uansett om det er en fremmed, lærer, nabo eller en i familien. Ingen har lov til det, og det er straffbart! Det er også derfor jeg har hatt et stort fokus med åpenhet med mine barn når det gjelder dette temaet. Barna mine har fått lære at det er ikke en eneste hemmelighet som ikke kan fortelles til mamma, pappa eller bestemor.
 Jeg har en evig kamp med meg selv om å ikke overbeskytte barna mine. Jeg snakker med barna mine om hvor viktig det er at de har sin kropp i fred, og at overhodet ingen har lov til å røre dem. Dere har kanskje lest innleggene mine om det tidligere?

Dere skal vite at jeg er utrolig stolt over den jeg er blitt. Jeg har klart meg utrolig bra, og jeg har virkelig lært meg å leve med fortiden min som fortid, og fokusere på hvordan jeg vil leve mitt liv.
Jeg er en mamma til seks skjønne barn nå, og jeg er glad for at jeg turte å ta tak i min egen barndom, som overhodet ikke er en barndom et eneste barn skal ha. Det har virkelig vært tøft å ta tak i det, men når jeg ser på barna mine så er jeg hundre prosent sikker på at dette var det eneste riktige. Til tider føler jeg meg tapper, sveket og såret, men for meg holder det å se på barna mine som gir meg styrke til å kjempe denne kampen mot en urett som er begått mot meg og min kropp. Jeg vil være et godt forbilde for dem, og jeg skal med min makt sørge for at mine barn aldri får oppleve noe lignende.

Hjelp meg å snakk i hjel denne uretten, den skal ikke ties slik overgriperne vil at den skal.

Jeg kan nesten ikke tro dette

  • 20.06.2017 - 21:01

Ååå, jeg kan nesten ikke tro det! I dag er jeg i gang med svangerskapets uke 29, noe som vil si at jeg er 28+1 uker på vei, og jeg storkoser meg som gravid! Noe ubehagelig bekkenløsning, og ned en kilo er siste nytt fra denne uken, men det er virkelig helt overkommelig. Jeg fungerer i hverdagen min, og føler virkelig at jeg strekker til for alle fem barna, noe som er det som er det viktigste. Denne uken har vi en del små planer, før helgen som er spekket!

Vi fikk i dag hjem en gråtende Adriel fra barnehagen med vondt i øyet sitt, så jeg tok en tur på legevakten med han, noe jeg er glad for at jeg gjorde. Det viste seg at han trolig har øyebetennelse, så han har startet opp på medisiner for det! Det betyr selvfølgelig at han får en dag eller to fri fra barnehagen, slik at han verken er smittsom eller har noe ubehag på øyet sitt. Adriel syntes det var veldig kult at det var legen vi hadde i Siljan som var på vakt i dag, så da ble det plutselig mye artigere å ta øyedråper når det var fra den legen han kjente ;)

I dag hentet vi hjem denne splitter nye Stokke Trailz barnevognen til lillegutt i magen, og nå som barna er i seng kan jeg bare sitte og nyte synet av den. Jeg har til og med trillet litt over stuegulvene her, og øvet meg litt på og vugge vognen ;)

Jeg syntes ukene går så fort nå, og heldigvis er så og si absolutt alt klart. Vet dere at dersom han velger å komme i samme svangerskapsuke som Lone og Esthelle, så er det kun 6 uker igjen. Dersom han kommer i samme uke som Milian er det bare 7 uker igjen, men dersom han klarer å holde magehuset til den planlagte datoen er det bare 8 uker igjen!Aller helst ønsker jeg at han holder seg inne frem til datoen vi har fått for igangsettelse. Det er uten tvil det aller beste for det lille nurket vårt.

Ny bilstol er i hus, og til og med små ting som brystsalve, stell til navelen hans, bleier osv. er handlet inn. Vi er jo en garvet småbarnsfamilie så vi har jo allerede veldig mye av det nødvendige i hus. 💙

Nå skal jeg straks ta meg et etterlengtet bad før jeg skal legge meg for kvelden. I morgen skal jeg fortelle dere litt mer om våre planer for helgen :D

Jeg gleder meg til vår lille Melion-Marchelius kommer💙

DYREPARKEN 2017

  • 19.06.2017 - 18:07

God mandag til dere alle! Vet dere, helgen vår gikk så utrolig fort. Både barna, Niklas og jeg har hatt det utrolig bra.
Vi storkoset oss nemlig i Dyreparken i Kristiansand hele lørdagen, sammen med faren til Niklas, søsteren til Nik og hennes to skjønne små.
Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli å gå gravid med bekkenløsning en hel dag i parken. Jeg kjente til tider at det var ubehagelig, men når jeg så hvor utrolig mye barna koset seg og opplevde ting, glemte jeg rett og slett litt av mine egne svangerskapsplager.

Vi ankom parken når klokken var 11:00, og reiste ikke før klokken passerte 18:00. Barna syntes det var utrolig stas å se på dyrene, show, kardemomme by osv.
Det hele toppet seg for dem med en kjøretur med Den storte dame i Kaptein Sabeltanns verden. De fikk også hilse på langemann, Pelle og Pysa, samt at vi fikk med oss en liten opptreden fra selveste Kaptein Sabeltann. Både Esthelle og Lone syntes dette var minst like stas som Adriel, Noah og Milian. Det hadde vært interessant og visst hvor mange skritt disse små barneføttene tok i løpet av denne dagen!

Barnas bestefar tok med seg alle de små en tur innom skattkammeret til Sabeltann på slutten av dagen, hvor de fikk forskjellige leker. Til og med lillegutt i magen fikk en presang, som jeg tror spesielt guttene gleder seg til at han kan bruke. Hva er vel mer stas enn å kle minstebror i en body og bukse hvor det står "Verdens yngste sjørøver". Har dere sett bildet fra tømmer-renna Nilen, som jeg la ut på instagram @lykkenermange ?
Jeg er sikker på at vi alle hadde en utrolig flott dag, og innen vi var kommet til Arendal på vei hjem så sov Niklas og de alle fem små. Jeg fliret litt for meg selv når jeg kikket på dem i speilet i bilen, og kjente at denne dagen trengte vi alle sammen.
Gode opplevelser, gir gode minner for livet :)



Løveshow. Ivrige ropet de etter løven Aslan :)



Brødrene på oppdagelse :)



En liten pause før vi kom oss opp på Kutoppen :)





Eivind. Kjekkasen til tante og onkel:)

"Tenk å få ha sin kusine som sin beste venninne"







Barnas desidert største høydepunkt for dagen!







En noe sliten mamma, men en ivrig sjørøver Esthelle :)



Stolt Noah-Nathaniel som turte å ta Nilen sammen med pappaen sin.

Klare for hjemreise etter en lang dag med mye moro :)

Nye utfordringer som foreldre

  • 16.06.2017 - 20:09

I dag har vi hatt en ny dag med noen nye utfordringer. I hvert fall ble det en ny opplevelse for oss som foreldre. Esthelle skulle nemlig i narkose i dag tidlig, så vi var både veldig spente og nervøse før det hele skulle foregå. Jeg kan vel si at jeg var mer våken enn sovende i natt, kun fordi jeg gruet meg så utrolig mye! Vi har _heldigvis_ aldri hatt et barn i narkose før, så for vår del fikk vi kjenne på en del følelser i dag.

Dette morsinnstinktet og farsinnstinktet er søren meg imponerende på alle måter, er dere ikke enig? Bare hvordan vi som foreldre henter frem krefter vi ikke trodde vi hadde, vi strekker oss til det ytterste kun for at våre små skal ha det så godt som overhode mulig til en hver tid. Før man blir forelder er man vandt til å ta vare på en selv, mens når man får barn inn i livet sitt forandres hele fokuset over til at så lenge barna har det bra, så får man det bra selv også. Jeg kjenner i hvert fall på det at barna kommer først, uansett hva.

Alt gikk utrolig bra i dag, og vi er utrolig takknemlig for det. Barnas bestefar stilte opp i dag, slik at både Niklas og jeg var sammen med det lille gullet vårt på sykehuset. Nå ligger alle mine fem små og sover trygt og godt i sengene sine, og jeg skal pakke og gjøre klart til i morgen. Vi har nemlig noen veldig spennende og gøyale planer for dagen vår, som jeg tenker jeg skal fortelle dere om i morgen. Jeg skal også få testet ut noe nytt som jeg er veldig spent på resultatet av! :D

Håper dere alle har hatt en fin fredag.

Dato for igangsettelse er satt

  • 15.06.2017 - 20:40

I dag har vi hatt en skikkelig kose dag med fokus på Lone. Egentlig skulle vi reise til sykehuset for å planlegge igangsettelse av fødselen alene, men en liten mamma og pappadalt ville ikke la oss reise avgårde uten henne i dag tidlig, så hun fikk være med oss. Det føles så fantastisk i dag. Vi har faktisk fått vite dagen vi får møte lille Melion-Marchelius, så sant han holder seg i magehuset til den planlagte datoen. Det ble faktisk litt tidligere enn hva vi selv hadde trodd, men det føles veldig trygt. Det var veldig gøy å se reaksjonen til ungene når vi viste dem på kalenderen hvor kort tid det faktisk er igjen med venting. Heldigvis er sommerferien vår fylt med en del ferieplaner og artige gjøremål, slik at tiden går litt fortere for oss.

(Se på denne lille skjønningen vår da)

På vei hjem i dag fikk Lone viljen sin ved å kjøre innom lekebutikken. Vi var der ganske lenge siden det tok tid for frøkna å bestemme seg for hva hun ville kjøpe seg. Helt forståelig er det når hun er alene på shopping med mammaen og pappaen sin, og får bruke akkurat den tiden hun trengte til valgets kval. Hun var lenge bestemt på at hun ville kjøpe seg kaptein Sabeltann drakt med hatt, men stolt reiste vi hjem med en snakkende Sofia den første dukke, så hun var veldig fornøyd. Jeg ble så rørt i dag, når hun sa en hel setning som "mamma og pappa, vi kjøpe denne prinsessen, vær så snill?". -Det lille hjertebarnet vårt begynner å bli så stor, og vi er så utrolig stolte over den flotte jenta hun er, med en helt nydelig personlighet!❤

Helgen vår

  • 12.06.2017 - 13:33

Helgen vår gikk avgårde så det suste! Vi brukte for det meste av tiden på Herkules Cup, siden vår eldste skatt Noah-Nathaniel spilte kamper både lørdag og søndag. Vi var ikke heldige med været i går, men jeg (fotball-mammaen) hadde heldigvis pakket med et ekstra par tørre fotballsko, strømper og ulltøy, slik at spilleren vår ikke skulle gå kald og våt!

De fire andre yngste syntes også det er veldig gøy å få være med og se på storebror spille cup, så de var med på lørdagen. Siden været var så dårlig i går ble Niklas og de andre hjemme og koset seg med forskjellige aktiviteter. På spisestuen var det dekket og servert hjemmelaget pizza til vi kom hjem. Vi avsluttet helgen i går med badetid, og eventyret om Peter Pan hvor alle fem små satt med vidåpne ører og fulgte med. Et lite tips til andre foreldre er å lese mye bøker for barna. Her hjemme elsker de små at vi setter oss godt til rette med puter og pledd på gulvet. Både Niklas og jeg sitter sammen med dem i en sirkel slik at alle kan se bildene til hver side i boken. Ekte betydningsfull kvalitetstid for både liten og stor

(En meget stolt fotballspiller la seg til og sove med et smil om munnen etter en artig helg)

Vi venter på deg, lille Prins.

  • 10.06.2017 - 19:37

Nå må jeg bare si at jeg gleder meg bare mer og mer til Melion-Marchelius skal bli født. Barna gleder seg minst like mye som Niklas og meg, og det går ikke en dag uten at vi snakker om han. I går var jeg på ultralyd hos Ebbe Grønvold i Larvik, og fikk noen helt utrolig nydelige bilder av lillegutt i magen. Han vokser helt perfekt, og er prikk lik de fem eldste. Det er jo så spennende å se hvem han er, men det er også veldig skjønt å se at han er en tro kopi av søskena sine som for øvrig er veldig søskenlike.

I kveld skal Nik og jeg gjøre klar garderoben til Melion, og bruke litt tid på klargjøringen. Esthelle har fått ny garderobe i 2. etasje, så stellekommoden er klar til å fylles opp med alt dette nydelige babytøyet i størrelse 44-56. Jeg tenker meg at jeg kommer til å vente tre-fire uker til før jeg skal vaske alle klærne, sengetøy, pledd, ammekluter osv. Snart må jeg jo også begynne å tenke på at fødebagen må pakkes. Erfaringsmessig vet jeg jo at den må stå klar mange uker før termin.
Det er deilig å tenke på at nå er alt klart til babyen kommer, for det eneste som mangler nå er barnevognen som skal hentes så fort forhandleren mottar den!

Nå kan vår lille prins egentlig bare komme når han er klar, selv om vi håper han for sin egen del blir i magehuset noen uker til så han får vokse seg stor og sterk til å møte fem stolte storesøsken med foreldre, som alle er klare til å overøse han med kjærlighet.
Følg med på instagram @lykkenermange hvor jeg kommer til å legge ut en film i løpet av kvelden..

Vi gleder oss så ubeskrivelig mye til å møte deg, lille Melion-Marchelius.






Familietid og stolte foreldre

  • 09.06.2017 - 20:27

Hei på dere, og god fredag. Jeg rakk å si her om dagen at jeg skulle bli mer flink til å oppdatere, og det skal jeg absolutt være. Jeg ante bare lite om at iPhonen min hadde til plan å boikotte meg, og ikke gi meg mulighet til å redde 12 tusen bilder før den tok kvelden! Veldig kjedelig, selvom jeg heldigvis hadde noe lagret i ICloud.

Her hjemme går det strålende. Barna har hatt planleggingsdag i barnehagen denne uken, og ellers fått en veldig rolig og behagelig uke. Dessverre har Esthelle vært syk og i dårlig form, så det har vært en del nattevåk og en ekstra dose kosetid! Fascinerende det der, hvordan vi foreldre bare henter frem noen ekstra gir. Men hun er heldigvis i full fart igjen nå. I dag har vi tilbragt det aller meste av dagen inne med aktiviteter fra morgen til kveld.

Jeg må si at jeg tror vi satte ny rekord i bygging av togbane i dag, når vi til sammen var 7 ivrige arkitekter på gulvene i 2. etasje her. Adriel, Noah og Milian noe mer ivrig en Esthelle og Lone, som etterhvert heller ville leke med dukkehuset før de fant frem hårspenner og hårbøyler. Jeg og Niklas fant frem barnet i oss selv igjen, og hadde det riktig så gøy vi og!

Etter lunsj fant vi frem bøker, tegnesaker og perler. Jeg må bare få si at jeg er utrolig stolt av alle fem barna! Esthelle på 1 år har forstått blyantgrepet, og tegner til alle kunstens regler. Lone på 2 år er blitt veldig flink til å perle med småperler, og har allerede lært seg en del av fargene. Adriel på 3 år har blitt veldig flink til å fargelegge innenfor strekene, og har også begynt å skrive noen av bokstavene i navnet sitt. Milian på fem år skriver nå en rekke bokstaver, og har begynt å vise interesse for forskjellen på stor og liten bokstav. Noah på 6 år er kjempe flink til å skrive bokstaver, og en racer på å gjenkjenne tall og finne første bokstaven i ord.

-Jeg føler virkelig at barna får mye igjen av å være en stor søskenflokk, både fordi dem lærer seg dette med å gi og ta, men også at se lærer av hverandre. Vi passer jo naturligvis på at de ikke føler press fra hverandre, men vi ser også at de motiverer hverandre.

Jeg ser jo at jeg hverken har tid eller prioritering til å levere flere innlegg om dagen, med mindre jeg får gjort klart innleggene på forhånd. Nå ligger alle fem små i hver sin seng og sover søtt, og gleder seg til helgens planer! Legger ved litt bilder fra i dag❤

Svangerskapets uke 27

  • 07.06.2017 - 14:53

♡ - Termin: 15.september 2017

♡ - På vei:  26+3, altså i svangerskapets 27. uke

♡ - Kjønn: Nå har vi handlet inn alt til at det er en gutt, så da får vi håpe ultralydene har snakket sant.

♡ - Navn : Vår minstebror skal hete Melion-Marchelius.

♡  - Aktivitet innenfra:  Veldig mye spark og dult. Så fort jeg setter med ned så våkner han, imens han som regel sover når jeg er i aktivitet. Den lille luringen min har funnet ribbena mine også, så de får gjennomgå spesielt når jeg sitter rolig på kveldstid.


♡  - Babyens søvnmønster:  Han har sitt eget søvnmønster, og jeg vet når jeg kan forvente aktivitet i magen.

♡  - Vann i kroppen/Hevelser:  Litt, men ikke mye.

♡ - Leie: Hodeleie akkurat nå, men det endrer han jo hele tiden enda. Greit det så lenge han ligger med hode ned når vi går i fødsel.

♡ - Søvn: Sånn helt presis er jeg oppe to ganger om natten for å tisse.

♡ - Humør: Det varierer med hormonene, men som oftest positivt humør.

♡ - Utstyr: Har det meste på plass nå, vognen venter vi enda på siden det er leveringstid fra leverandøren. Søskenvogn har vi.

♡  - Utstyr som mangler: kun noe småting som vi skal handle inn sammen med barna som gleder seg veldig!

♡  - Neste kontroll: i morgen.

♡  - Plager:  Har egentlig veldig lite plager nå. Litt bekkenplager av og til ved mye aktivitet, men er i god form :)

♡  - Kynnere: Ja,det har jeg en del av.

♡ - Matlyst: Den er veldig variabel. Spiser lite og ofte.

♡  - Dilla på : Jordbær og iskaffe mocca. Sistnevnte drikker jeg med forsiktighet pga. koffein innholdet.

♡  - Klarer ikke lukten av:  stekt egg! Grøss, blir uvel bare av tanken på det.

♡ - Utålmodig : Ja, faktisk så begynner jeg å kjenne litt på det at jeg er utålmodig. Kanskje er det fordi vi alle her hjemme lengter etter han?

♡ - Tungt: Nei merker egentlig ikke stort til at jeg er gravid nå.

En minnerik dag

  • 06.06.2017 - 21:15

Hei på dere, og takk for tålmodigheten. Jeg har vært svært lite aktiv den siste uken, men håper at jeg kan være tilbake med oppdateringer nå! Jeg har jo så mye fint å blogge om egentlig, men det står mye på min energi nå om dagen. 

I hvert fall så kan jeg fortelle dere at vi har hatt en veldig fin pinse. Været har vært så som så, men heldigvis avsluttet vi pinsen i går med godt vær, og noen små kortvarige regnbyger. I går fikk både barna og vi en minnerik dag i Holmestrand, hvor vi ble invitert til min tante og onkel. Barna var helt i ekstase, og veldig imponert over utsikten hjemme hos tante og onkel. De ser nemlig utover båthavnen, havet og så lang øyet kan fryde seg! Spesielt Noah og Milian syntes det var veldig stas å få se i kikkert, og stilte onkel en haug med spørsmål.


Alle fem barna storkoset seg med leker i hagen imens Niklas og jeg senket skuldrene og koset oss riktig så mye. Etter en tur på stranden hvor barna fikk leke og vasse i vannkanten tok vi en spasertur på båthavnen før vi tok oss en is på veien opp igjen. Barna syntes det var så artig at vi kunne ta heis inne i fjellet, så det har de vel fortalt en rekke ganger i dag! Ungene er enda fascinert over at det går ann å bo så fint og nærme sjøen, og nærme så mye festligheter.

 

Jeg kan med andre ord beskrive det med at vi hadde en fantastisk dag i går! Gode tante og onkel vartet oss opp med både vafler, god grillmat og gode opplevelser som ga oss minner for livet. I går kveld la vi oss alle syv her hjemme med et smil om munnen, og ser første barna snakket om da de våknet i dag var tante Bjørg og onkel Vidar, før de ville se bilder fra gårsdagen.














 

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 6 små barn, fire gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015, 2016 & 2017! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no