June-Maria, 25 år & mamma til seks sjarmtroll

En dag med mye blandede følelser

  • 31.05.2017 - 19:11

I dag har jeg hatt en dag blandet av mange følelser. Jeg startet dagen med et langt møte i Sandefjord, som strakk seg over fem timer. Tikkende inn på Snapchat fikk jeg video og bilder av alle fem barna som storkoset seg hjemme i Skien sammen med Pappaen sin.

Jeg fikk en slik følelse da jeg kjørte hjem i dag, som minnet meg på hvor utrolig heldig jeg er. Jeg har nå lovet meg selv at uansett hvor tung fortiden min er, og konsekvensene den har gitt meg, så skal jeg leve livet mitt slik jeg vil ha det. Jeg har seks utrolig flotte barn som trenger meg like mye som jeg trenger dem. Vi koset oss sammen i et par timer i ettermiddag, før vi laget pannekaker til middag og spilte en runde yatzy. Det gir så vanvittig mye energi når jeg ser hvor lykkelig barna er. Det skinner i øynene dems, og de leker rundt her med et smil om munnen. Jeg kjenner på følelsen av at jeg er så glad for at vi ikke flyttet fra Skien, for nå begynner det å bli så fint her, og vi trives bare mer og mer.

I kveld ville jeg sette litt ekstra fokus på hver og en av dem, så jeg dusjet en og en, før vi pusset tennene og sang nattasang og snakket litt på sengen. Jeg blir så stolt når jeg ser hvor fine og gode barn vi oppdrar. Så mye kjærlighet og glede de gir, samtidig som de kan være noen ordentlige skjønne rampunger. I kveld blir det tidlig kvelden for oss, for i morgen tidlig blir det full fart igjen.

Slik unngår vi søskensjalusi

  • 31.05.2017 - 08:00

Jeg syntes det er helt vanvittig hvor fort disse svangerskapsukene går denne gangen. Jeg kan ikke huske at det gikk så fort da jeg gikk gravid med de fem første. Det er selvfølgelig veldig mye med denne graviditeten som er likt som de fem første gangene, men en ting som er annerledes er at vi nå er syv stykker som driver planlegging til minstebror kommer. De fire eldste har sammen blitt enige om hvem som skal være med på noen ulike ting vi må ordne før fødselen. Adriel skal være med å kjøpe barnevognen, Milian skal være med å kjøpe leketeppe og litt andre småsaker, Noah skal være med å handle inn til sykehusbagen hans, og både Lone og Esthelle har vært med på å kjøpe helsetepper, pledd, sengesett, håndklær osv.

Vi syntes det er veldig fint å inkludere barna i så mye som overhodet mulig. De er gjerne med på ultralyd for å se på babyen, og de er også gjerne med til jordmor eller lege. Vi føler at ved å la barna ta så mye del i denne prosessen før familien vår får et nytt medlem, gjør at vi unngår søskensjalusi. Vi sørger for at alle barna får være med på ting, planlegging og klargjøring. Jeg husker spesielt dagen før Esthelle ble født, så gjorde vi alle sammen klar både sengen og lekegrinden til femtemann skulle komme. Lite ante vi da om at hun kom til verden allerede dagen etterpå. Men denne opplevelsen ga barna et godt minne, som vi snakker om enda. Vi er også veldig opptatt av å gi hver og en av barna tid alene med oss foreldre, samtidig som vi også sørger for og la barna være med på slike ting som å skifte bleie, trille vognen, holde og bade babyen. Slikt har vi erfart at er med på og gjøre at de små heller legger mer glede og stas rundt det å bli storesøsken igjen.

(legger ved litt bilder av noen av innkjøpene til Melion-Marchelius)
Følg oss på instagram @Lykkenermange










Flere gode nyheter.

  • 30.05.2017 - 17:57

De siste to ukene har ting snudd en del for min del. Ny vogn til lillegutt i magen er bestilt, soverommet til Noah og Milian nærmer seg ferdig oppusset og jeg har fått flere gode nyheter. En av dem er at guttene endelig har fått plass i en barnehage som vi i godt over et år har stått på venteliste til, så det føltes som en stor lettelse å få vite. Eldste gutten vår har fått plass på privatskole, noe vi også er super fornøyd med!

Det er veldig godt å se at den tunge perioden jeg har vært i gjennom det siste halve året, er på vei til å snu. En etter en brikke faller på plass, og jeg føler at livet er helt fantastisk, og jeg har fått ladet opp en del positiv energi :)

Vår sønn er den første i Norge med dette navnet

  • 29.05.2017 - 20:30

Vi har lenge vurdert både frem og tilbake om vi skal dele navnet vi har funnet til vår lille prins som vokser i magen min, eller om vi skulle vente til etter fødselen med å dele navnet hans på bloggen. Navnet vi har funnet og forelsket oss helt i er et navn som aldri før er brukt i Norge. Det første navnet hans er et gammelt norskt navn fra 1800-tallet, og siden vi liker litt "unike" navn har vi funnet en kombinasjon vi har lagt en vanvittig elsk på!
Vi har sjekket ut med folkeregisteret om det er noen andre i Norge som har dette navnet, hvilket det ikke er. Vi syntes jo at det er utrolig fascinerende at vi nok en gang legger en elsk på et navn som ikke noen andre i vårt land heter.

Vi har funnet ut at det gjør ikke noe for oss om andre "tar" dette navnet vi har funnet på, da vi egentlig har forståelse for om noen andre ønsker å benytte seg av dette navnet til sitt barn. Vi kan med stolthet si at akkurat dette navnet vi har funnet kombinasjonen til, er det ingen andre i Norge som heter pr. dags dato, så vår sønn er den første som har fått det navnet. Selv om han ikke er født enda, så kan vi stolt si at vårt sjette barn har fått navnet Melion-Marchelius.
Det uttales Mel-ion Mar-chelius. Bare det å høre hvordan barna våre omtaler navnet hans er utrolig pent. -Vi har valgt et helt riktig navn for oss, og som vi vet vil passe perfekt inn i søskenflokken vår.

Bare å skrive navnet ned nå på bloggen gjør at jeg blir så stolt at gledes-tårene presser på! Jeg føler meg ufattelig heldig samtidig som jeg syntes det er en gave at lille Melion-Marchelius vokser trygt og godt i min kropp. Om ikke mange ukene skal han få komme ut til verden, og vi er mange som er spente på hvem han er, hvordan han ser ut, hvem han ligner på og ikke minst; HVEM er denne viltre lille minstebror som ikke kunne fått et annet navn en akkurat det unike og nydelige navnet mammaen og pappaen hans har funnet til han <3

Følg oss gjerne på instagram @lykkenermange og facebook-siden min HER.


Når seks barn skal følges opp med aktiviteter

  • 28.05.2017 - 20:38

Hei på dere, og god søndagskveld! Her har helgen nærmest flydd i fra oss, så det har blitt liten tid til blogging. I går og i dag har vi vært på Gumpen Auto Cup, hvor Noah-Nathaniel har deltatt på sin aller første fotball cup. Han har virkelig koset seg, og det har også vi gjort som tilskuere. I går var jo været kjempe fint, imens det i dag har vært helt OK. Litt regn og litt sol. Siden både Noah og Milian spiller fotball nå, blir det en del farting til trening, kampkvelder og cup, men vi syntes det er utrolig artig å følge opp barna. De har så stor glede av det, at det er en fryd å stille opp for dem.

Neste år vil Adriel også starte, så da blir det enda en fotballgutt i familien vår. Jeg gleder meg veldig til å se hva slags aktivitet jentene og babyen velger å drive med når de blir gamle nok til å begynne med noe de har interesse for. Spennende å se om det også blir fotball, eller om det blir en helt annen gren. Det eneste vi vet i dag er at vi med glede stiller opp, om det blir 2 faste dager i uken, eller 7! Alt lar seg løse om man har riktig innstilling og forutsetninger :)

Som en drøm

  • 24.05.2017 - 16:17

I dag startet jeg og Milian dagen med time hos fastlegen, etterfulgt av at vi tok med oss alle fem barna ned i parken i Skien. Vi har gitt barna en ekstra lang langhelg, noe de er overlykkelige for. Været har vært så fint i dag, og det er meldt så fint i dagene fremover, at vi skal bare nyte familielivet, og kose oss sammen. Barna får styre dagene, så da får vi se hva vi finner på :D

Imens Milian og jeg var hos legen, baket Niklas og de fire andre barna rundstykker og pakket kurven klar for piknik. På sånne dager som i dag føler jeg at jeg nesten bare drømmer. Barna storkoset seg sånn i dag, noe som selvfølgelig smitter over på Niklas og meg. ❤

Gravid uke 25; seks svangerskap på seks år!

  • 24.05.2017 - 13:13

Nå er vi allerede begynt på svangerskapets uke 25, og dette går virkelig unna!

På mandag var jeg til kontroll hos fødselsoverlegen i Larvik, og lillegutt har det veldig bra i magehuset sitt. Livmorhalsen er lang og lukket. For de av dere som ikke vet det, så kan man følge med på om den forkortes underveis, noe som kan tyde på at kynnerne påvirker livmorhalsen. I mitt tilfelle har jeg ikke svikt på den, og har heller aldri hatt det. Det eneste vi vet med min kropp er at jeg tilsynelatende bruker litt færre uker på å ferdigstille barna til fødsel, enn hva som er gjennomsnittet i Norge.

Det betyr at jeg fint kan gå helt uten forvarsel, før kroppen plutselig har bestemt seg for at nå skal den føde. Vil dere forresten ha fødselshistorien til Esthelle selv om det er over et år siden?

For å oppdatere litt detaljert kan jeg fortelle at jeg har lagt på meg to kilo, og er ekstremt glad i søtsaker for tiden. Som nevnt tidligere så er kanelsnurrer min store greie, på lik linje som jordbær og paprika som er skyldt i iskaldt vann! Jeg trøbler litt med isjiasnerven, og bekkenlåsning, men det er overkommelig.

Vet dere hva? For første gang på over et år så kan jeg nå se meg selv i speilet og tenke at jeg er søren meg veldig fin! Jeg føler at jeg er enormt heldig som får bære frem et barn, og jeg er oppriktig stolt over hva kroppen min har bevist at den kan. Seks svangerskap på seks år. Fantastisk!

Jeg håper virkelig alle gravide klarer å se seg selv i speilet og tenke at de er vanvittig heldig, enten man får strekkmerker eller legger på seg 5-30 kilo, så er man fin! Vi er superkvinner som får gi et eller flere mennesker livet!

Følg meg på Instagram @Lykkenermange

"Ikke ta de samme valgene som oss."

  • 22.05.2017 - 19:37

Vi har fått spørsmål om vi anbefaler andre å bli unge foreldre, og om vi anbefaler andre å stifte en stor familie. Svaret fra oss begge to er et soleklart; NEI.

Vi anbefaler ingen hverken det ene eller det andre, da vi mener at man selv gjøre hva som passer en selv, og ikke hva som passer andre. Jeg oppfordrer ingen til å bli ung mor, selv om jeg selv er det. Det ser kanskje veldig koselig ut å være ung mamma, men jeg lover at det ligger veldig mye ansvar bak foreldrerollen.

I helgen fikk Niklas og jeg god tid til å mimre tilbake til tiden før vi fikk barn. Riktignok hadde vi kun vært kjærester i et halvt år før jeg ble gravid med vår eldste, men allikevel hadde vi tid til å gjøre en del «egne» ting før han ble født. Vi var blant annet i Egypt, Thailand og på en del helgeturer. Det var kun oss to i hverdagen. Jeg gikk på skole på dagtid, og jobbet deltid på kveldstid flere dager i uken. Han var i full jobb, så vi var sammen alt vi kunne. Vi flyttet veldig tidlig sammen, noe vi egentlig aldri har angret på. For oss var det riktig. Niklas kom jo flyttende fra Valdres til Larvik tre måneder etter vi hadde blitt kjærester, så det ble naturlig at vi flyttet sammen.

Jeg flyttet sammen med Niklas som 17-åring, og ble mamma som 18-åring. Jeg har lært veldig mye i barndommen min som jeg har kunnet ta med meg i det voksne liv.

Jeg kan huske fra barndommen at mamma var veldig flink til å lære oss ting, alt fra matlaging, baking, klesvask osv. Og som jeg har skrevet før så har jeg vokst opp med en pappa som har lært oss veldig mye andre nyttige ting som oppussing og ting man fint kan fikse selv dersom man har lært det!

Reisen fra å være «bare» kjærester, til å nå være seksbarnsforeldre har vært enormt fin, men samtidig har vi hatt våre fjelltopper å bestige. Uansett om vi har hatt våre litt dårlige perioder, så har vi funnet ut at det er oss to. For min del som var veldig ung når jeg traff Niklas, har det vært en utrolig trygg ``reise`` i mitt liv.

Etter å ha mimret tilbake i tid kan vi vel begge to si at dersom vi hadde skrudd tiden tilbake nesten 8 år, hadde vi ikke tatt et eneste valg annerledes. Det med disse fjelltoppene jeg nevnte, ja de har kun gjort oss sterkere. De har latt oss bli kjent på en helt annen måte. De har styrket oss, og virkelig fått oss til å se hvor mye vi betyr for hverandre.

Når to mennesker finner hverandre, har man alltid med seg bagasje. Av og til kanskje ikke noe mer enn normalt, men andre ganger kanskje mer.

Jeg kan nok med hånden på hjertet si at jeg er et resultat av den bagasjen jeg hadde med meg da jeg traff Niklas. Men allikevel, han valgte meg. Vi valgte hverandre, og sammen har vi skapt en fantastisk familie. Jeg sitter nå med en følelse av at jeg er evig takknemlig for at vi sammen har kommet oss igjennom alt det vi har gjort. Nå er vi begge to voksne mennesker som har funnet hverandre, også på nytt i løpet av de snart åtte årene vi har sammen. Vi har lært hverandre å kjenne, og vi vet hva vi begge vil for fremtiden vår.

-Det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk for dere om jeg sier at vi har funnet ut at «Lykken Er mange?»

Det ble en annerledes helg..

  • 22.05.2017 - 07:55

Det finnes ingen tvil om at denne helgen har vært annerledes. Både for barna, Niklas og meg. På fredag kjørte vi nemlig de fire eldste barna opp til Valdres for at de skulle tilbringe helgen sammen med bestemoren sin, imens Niklas, Esthelle og jeg skulle sjekke inn på hotell i helgen.

Etter å ha levert barna bestemte vi oss heller for å reise hjem til Skien og heller bruke lang tid hjemover, så vi stoppet på Hønefoss og spiste middag, før vi kjørte til Skien. Vi har sovet hele netter, og bare latet oss. Vi var en tur på Herkules og spiste lunsj på lørdagen, noe som var veldig koselig.

Det er slik for oss at dersom vi "bare" har et barn hjemme, så er det nærmest som å ha barnefri. Avtalen var egentlig at Esthelle også skulle til besta, men jeg fikk et snev av seperasjonsangst i timene før vi skulle reise, så da bestemte vi oss like greit for å ha henne med oss i helgen og gi henne litt alenetid med oss. Det er jo faktisk veldig viktig, for om ikke mange ukene blir hun jo også storesøster.

HD bilde, og barna vil selv fortelle hva lillebror skal hete <3

  • 19.05.2017 - 17:22

Som jeg skrev på instagram @lykkenermange her om dagen, så vil jeg dele bilde fra HD-live ultralyden med dere. Jeg har jo også fortalt tidligere at vi har funnet et perfekt navn til babyen, og vi har delt det med noen få i full fortrolighet. Da det dukket opp en kommentar på bloggen min her om dagen, fra en anonym leser, forsto vi raskt at det var meget dumt av oss å fortelle noen om navnet vi har valgt. Veldig kjipt at en av de få som har fått vite navnet fra oss, ikke har klart å holde det for seg selv. Spesielt når vi sitter her med ekstremt stolte storesøsken som har gledet seg veldig til å fortelle om navnet til lillebror, til leserne på mamma sin blogg.

Det fikk oss til å tenke på et helt annet navn. Vi vurderer nå å bytte navn på gutten vår, slik at vi heller kan få fortelle det selv. Vi kjenner i hvert fall på den at vi deler en del her på bloggen, og har faktisk gledet oss til å dele navnet vi elsker, vi har bare ventet på riktig tidspunkt å publisere det på.

Vi er heldigvis så trygge på oss selv, at vi ikke lar oss få innflytelse av hva andre måtte mene om de navnene vi velger for våre barn. Jeg er glad for at vi kan vi våre barn de navnene vi selv ønsker og føler er rett for våre barn, på lik linje som at vi har full forståelse for at andre velger navn vi selv ikke kunne valgt til våre barn.

Vi har snakket en del om navn her hjemme de siste dagene, og vi har funnet enda et fint dobbeltnavn vi alle liker godt, så da får vi se hva vi gjør. Ungene vil være med på å fortelle dere lesere om navnet den lille skal få, så det gleder vi oss veldig til.

Her er et bilde av den nydelige gutten vår, som enten før navnet M-M eller E-E 💙 Han er aldeles vakker, og vanvittig lik på storesøskena sine.

Hipp hipp hurra!!

  • 17.05.2017 - 20:12

Har dere hatt en fin feiring i dag? Det har vi, og vi har koset oss fra morgen til kveld! Vi har feiret dagen sammen med barnas bestefar, med både god mat, tog, is, flagg og generelt alt som hører til! Vi gikk i Borgertoget i Skien i dag, og gikk med fotball klubben til Milian og Noah, noe som var veldig stas for guttene. Det ble litt Thaimat i byen, før vi avsluttet feiringen med en is!

Nå er alle fem barna i seng, og vi har roet oss for kvelden. Vi har bestilt oss pizza i kveld, og skal bare slappe av resten av kvelden. Jeg kjenner at noen timer under et pledd er hva som er perfekt for min gravide kropp akkurat nå. Dere skulle bare ant den stressfaktoren jeg kjente på her i dag! Jeg prøvde jo festdrakten min for et par uker siden, og da passet den bra. Derimot i dag, når alle barna var påkledd og jeg skulle hoppe i drakten, så passet den virkelig ikke. Det fantes ikke mulighet til å få den igjen over magen og puppene! Så jeg ble nødt til å finne noe i hu og hast her, men endte opp på altfor høye pensko. Fra en skala på 0-10 så har jeg vel utløst en bekkenløsning på rundt 9 i dag.

Men men.. Bekken får være bekkenløsning nå, for jeg kan legge meg med en godt smil om munnen i kveld. Jeg vet at jeg har fem små som har koset seg i dag, og det er det som betyr noe for meg!

Lykkelige barn, gir lykkelige foreldre❤ -Følg oss på Instagram @Lykkenermange

FOR en dag!!

  • 16.05.2017 - 20:54

Om ordet hektisk beskrev nok om hvordan min dag har vært i dag, så skulle jeg brukt det, men det klarer ikke å forklare nok hvor stressende dag jeg har hatt!

I dag tidlig var jeg oppe med barna i seks tiden, laget frokost og stelte oss alle. Forså var det tid for å finne frem alt av penklær, før Adriel og Milian ble levert i barnehagen. De var helt i hundre i dag da de skulle feire 17.mai med barnehagen. Videre stresset vi avgårde for HD-live ultralyd av M-M i magen, før Esthelle og jeg til slutt hadde time hos fastlegen vår i Re!

På vei hjem måtte vi innom for å handle inn til feiringen i morgen, før vi hentet i barnehagen. Deretter var det middag som sto på agendaen, før alle fem skulle dusjes og legges. Jeg måtte avgårde til byen for å få tak i det aller siste vi trengte til i morgen. Jeg kom sånn i siste liten på at jeg trenger ikke hold-in strømpebukse i morgen, men en som er laget for gravide! Lone trengte også nye pensko, da vi oppdaget i dag at hennes brått er blitt for små.

Nå skal jeg lage en kake før jeg skal stupe i seng. Håper dere har hatt en super dag, og er så godt som klare til i morgen. Vi gleder oss veldig :D

Helsestasjon og jentetid

  • 15.05.2017 - 14:56

Hei og hopp, har dere en fin mandag? Her har vi vært oppe siden klokken 05:30, da Lone sto tent som et lys ved siden av sengen vår og sang 17.mai sanger! I dag var det tid for kontroll på helsestasjonen med begge jentene våre, noe som gikk som vanlig; utrolig bra! Esthelle fikk vaksine, og Lone hadde sin månedlige vektkontroll.

Jentene syntes det er veldig artig på helsestasjonen, da det er så mye spennende leker der. Er det ikke rart? Selvom barna har haugevis av leker hjemme, så er det alltid spennende med lekene som finnes borte ;) Siden jentene og jeg har en rolig dag med jentetid, brukte vi litt ekstra tid på helsestasjonen før vi reiste hjem for og rydde og vaske huset før 17.mai. Nå skal vi gjøre klar middagen til guttene våre kommer hjem!

(Om dere måtte lure, så er det Lone som har kledd på seg selv helt alene i dag, noe som alltid resulterer i tyll skjørt.)

Når man er på date, og presterer å tisse på seg...

  • 14.05.2017 - 20:01

Haha, hva er mere pinlig enn å være på date, å prestere og klare tisse på seg?! Åjo, jeg gjorde det i går kveld! Niklas og jeg hadde film-date etter barna var i seng. Vi koset oss med god mat og jeg fikk servert min favoritt om dagen. Nemlig min største fys; pistasj is med melkesjokoladesaus på toppen!

Filmen var helt overkommelig, ikke noe bedre enn at jeg kunne løpt en tur til toalettet. Men så var det denne isen da.. Så farlig god, akkurat temperert nok til å smake helt himmelsk. Jeg kjente at jeg egentlig måtte tisse, men skulle bare skyndte meg å spise opp resten før jeg gikk til badet.

Kort oppsummert ble det et av de mest korttenkte valgene jeg har tatt på lang tid. Ja faktisk så var sist gangen da jeg tisset på meg på kjøpesenteret da jeg gikk gravid med Esthelle! Les om det HER.

Det viste seg nemlig at da jeg satt lent godt over Nik i sofaen, i undertøyet under et pledd, is-skålen sto lent på magen og blæren var full, så måtte et hekkanes nys sprenge på. Jeg fikk panikk da jeg forsto at det var for sent, jeg kom til å tisse på meg PÅ fanget til mannen min, imens vi hadde en romantisk kveld sammen.

Som tenkt, som fryktet som pesten, så skjedde det. Jeg klarte ikke holde igjen. Nyset kom, og det samme gjorde lekkasjen. Isen måtte jeg sette fra meg, og raskt kalkulert forsto jeg at det hadde vært mye raskere å bare fly på do enn å få en lekkasje for så å måtte skifte og styre!

Jaja, så skjedde det igjen.. Forhåpentligvis holder det med denne oppvekkeren. Uansett hvor trent man er, så skjer det uhell når man er gravid og glupsk etter søtsakene sine! Haha, Jeg tipper vi er mange gravide i samme båt?! ;)

Bevare felleskapet og våre Norske tradisjoner på 17.mai

  • 14.05.2017 - 10:00

Nå nærmer den store dagen seg med stormskritt. Om kun tre dager skal hele landets befolkning feire landet vårt. Norge har bursdag, og tusenvis av oss strømmer til gatene for å spille i korps, gå i tog, spise is og kose oss sammen. I år som i fjor og året før der igjen, så er kanskje kjolen for liten, eller dressen vokst fra, hvilket som skaper kaos på kjøpesenteret de fleste steder. På instagram florer det bilder med inspirasjon til bordpynt til den store dagen, noe som i bunn og grunn er skapt av kjøpmennene rundt om kring. Tivoliene er rigget klare, og inngangsbillettene har økt betraktelig i pris de siste årene. På nettet kan man lese om hvor mye folk bærer seg ille av hvor mye «utenlandskeflagg» ikke hører hjemme i 17.mai toget. Og dette undrer jeg veldig på hvorfor skal få så mye oppmerksomhet.

Har dere lagt merke til utviklingen vi har her i landet? Altså jeg er «bare» 24 år gammel, men jeg kan selv se hvor enormt mye en 17.mai feiring har forandret seg bare fra jeg selv var barn. Det var nærmest obligatorisk å møte opp i tog, det var nok engasjerte medlemmer til at de lokale korpsene kunne spille musikk i sin egen bygd eller kommune. Man kledde seg i fine klær, og holdt på med aktiviteter til sent om kvelden. Man smilte fra morgen til kveld, og man snakket sammen på skolen om hvem som hadde vunnet sekkeløpet, eller spist flest is denne dagen.

Derfor lurer jeg så vanvittig mye på hvorfor stadig færre og færre velger å feire denne dagen. Hvorfor skal det være om å gjøre og ha den dyreste bunaden, det flotteste dekkede bordet, de fineste klærne, og den generelt mest kostbare 17.mai feiringen? Hvor har det blitt av engasjementet som gjør at det i mange bygder og kommuner må leies inn korps fra Sverige for å spille vår egen nasjonalsang og mange flere sanger vi kun synger på 17.mai? Vet dere at det kom opp et så latterlig forslag her i Skien, om at is ikke skulle få være en del av feiringen i år? Jepp, dere leste riktig. -Det gjorde det nemlig, og jeg lurer på om de som kom med et så latterlig forslag i det hele tatt husker hvordan det var å være et barn. Nei pokker ta, det er ikke 17.mai uten is, rennende is og servietter. Finklærne kan vaskes så lenge de små har en minnerik og trivelig dag. Klissete barnehender er sjarmen!

Selv er jeg kristen, jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg elsker 17.mai, og for meg handler dagen om å feire dette flotte landet jeg er så heldig å få leve i. Mine barn får vokse opp her, og jeg føler på et vis at det er vår alles bursdag. Jeg er veldig for at man skal feire 17.mai og gå i toget med det norske flagget. Men jeg ser allikevel ikke ned på noen dersom de bærer et utenlandskflagg. Ei heller har jeg en bunad til 30.000 kroner, men en flott festdrakt til 1600 kroner som jeg kan bruke. Jeg kommer nok ikke til å ha det store fokuset på å dekke et aldeles nydelig bord, men jeg kommer til å ha fokus på glede, kjærlighet og samvær rundt spisebordet. Etter barna kanskje har satt sin personlige is-rekord,lekt og kost seg gjennom dagen og ettermiddagen, håper jeg at alle fem barna mine har skitnet til festdraktene sine så mye at jeg må bruke hele 18.mai på å få de rene, samtidig som jeg lar inntrykkene fra dagen før lande på minnebrikken i hodet mitt.

Det jeg prøver å si er at sammen er vi sterke. Sammen kan vi skape et felleskap og bevare våre norske tradisjoner. Flagg med det man har å flagge med, kle dere i det dere har å kle dere i, og pynt bordene deres med det dere har å pynte det med, så feirer vi sammen!! Hurra for Norge!

Et brev i posten som vi har ventet på!

  • 12.05.2017 - 14:54

God fredags ettermiddag til dere alle! Vet dere, i dag dukket det opp et brev i posten som vi har ventet på. Vi fikk telefon fra Skatteetaten når vi var på vei innover til riksen på onsdag, så vi visste om at vi hadde fått innvilget ønsket vårt, om å endre navnet til Lone-Leandra.

Vi ønsket sterkt at hun skulle få Miracle som et navn. Som dere vet så er hun et lite mirakel. Ikke bare et lite mirakel fra Gud, men det er faktisk et mirakel at hun overlevde skapelsen, og ikke ble spontanabortert. Det er et mirakel at hun lever, og at hun har et så godt liv som det hun har, enda hun er født med en sjelden hjertefeil.

Vi er så stolt av vår lille jente, og siden vi tror på mirakel fra himmelen, så tror vi på vår lille Lone-Leandra Miracle Ruud.💗

Om hun ønsker å ha dette navnet når hun blir eldre, får hun velge helt fritt selv. Vi skal i hvert fall fortelle henne hvorfor hun har fått det navnet hun har fått. Til mandag skal vi bestille nytt pass til henne, slik at hun har det til vi skal ut å reise!

Rikshospitalet med babyen i magen!

  • 10.05.2017 - 18:55

Ti fingre og ti tær. En frisk og sprek liten gutt, som åpenbart ville gjemme det nydelige fjeset sitt bak både to små hender, og to små føtter. Et hode perfekt, en leppe-linje så rett. Det er det skjønneste jeg har sett!

I dag har vi vært på den planlagte ultralyden på Rikshospitalet, nettopp for å sjekke babyen sitt hjerte. Vi fikk i dag se et hjerte utviklet på den "normale" måten, og som ikke er lignende storesøster sitt sjeldne hjerte. Ti kilo veltet av skuldrene våre. Niklas og jeg kikket på hverandre med tårer i øynene, og tenkte nok antageligvis det samme; YES! Han er hjertefrisk!!!

Når man blir gravid har man 1-2 prosent sjans til å få et barn med en hjertefeil. Dersom man har født et barn med hjertefeil, øker risikoen til 3-4 prosent. Medfødt hjertefeil er den vanligste misdannelsen hos barn, og faktisk så mange som 1 av 100 et født med en hjertefeil.

Det var derfor en utrolig lettelse for oss å få bekreftet det vi har håpet så inderlig på. Vi har erfart en gang allerede, at man skal ikke ta det som en selvfølge at skapelsen av et lite menneske går knirkefritt. Når man setter seg inn i alt som kan gå "galt", kan man jo nesten lure på hvordan i all verden det er mulig å få friske barn. Babyen i magen er tross alt vårt sjette barn, og vi er evig takknemlig for de seks små miraklene vi har. Også det hjertesyke barnet vårt, som bokstavelig talt ER et mirakel at vi har!

Tilbake til gleden vår; alt tyder på at lille M-M er en frisk liten kjekk kar, som vi bare gleder oss mer og mer til å møte. OK, jeg trenger vel ikke fortelle så ofte hvor mye vi gleder oss. Dere har sikkert fått det med dere nå. Haha!

Når det taes en slik ultralyd for å sjekke hjertet, sjekkes også hele babyen grundig. Alt fra nyrer, magesekk, navelstreng, morkake, øyelinse, leppe-linjen, hjernehalvdelene, forstillingen osv.

Vi er så takknemlig! Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange.

Gravid Uke 23

  • 08.05.2017 - 17:30

//Svangerskapsoppdatering - Uke 23//


Nå er det nok en gang tid for en ukentlig oppdatering. Jeg var i dag til kontroll hos fødselsoverlegen, hvor jeg fikk beskjed om at dette går så det suser! Kroppen min viser stor trivsel, og lillegutt vokser nøyaktig som forventet. En liten bestemt gutt, som overhodet ikke er interessert i og vise frem ansiktet sitt, så han gjemmer seg bak både to føtter og to hender!

Graviditetsuke: 23
Termin: 15.09.2017
Trimester: Det andre trimester, det som også bruker å være det beste for de aller fleste.
Dager til termin: Nå er det presis 128 dager igjen til termin.
Neste kontroll: Vi skal innover til Rikshospitalet denne uken. Jeg forteller mer om det litt senere.
Navn: M-M
Innkjøp siste uken: Litt nyheter er bestilt fra Knerten&Karoline.no
Mangler: Ny vogn, bilstol, babynest og litt klær.

Utålmodig: Nei, overhodet ikke. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å møte han, men jeg storkoser meg som gravid, så jeg er ikke begynt å bli utålmodig.
Strekkmerker: Noen bitte små på utsiden av lårene.
Søvn: Sover godt om nettene, men ofte trøtt om kveldene.
Gravidmage: Ja, den har vokst veldig de siste ukene. Det virker nesten som det går i litt rykk og napp.
Vektøkning: En kilo opp siden forrige kontroll hos jordmor.
Aktivitet: Veldig mye, men i hans mønster. Sover mye før han er en del aktiv og sovner igjen.
Cravings: Jordbær, og kanelsnurrene fra Meny Saga. Uslåelig gode, og tro meg når jeg sier det; jeg har virkelig testet ut alle kanelsnurrene som selges i både Porsgrunn, Larvik og Skien i den perioden jeg ammet Esthelle!
Svangerskapsplager: Jeg har faktisk aldri følt meg så bra noen gang, som det jeg gjør nå, og utrolig deilig er det, siden jeg ønsker å være 100% tilstede for barna.

Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange

La barna ta del i slike ting

  • 08.05.2017 - 12:21

I går kveld ønsket barna at jeg skulle lage risgrøt og saft til kveldsmat, så da gjorde jeg det imens de drev på med små aktiviteter her som perling, tegning og bygging av lego.

Lone-Leandra var som vanlig med på kjøkkenet, og spurte meg med sin nydelige stemme "mamma, jeg dække på bordet? (Dekke på). Jeg tenkte at vi skulle teste ut om hun ville klare denne oppgaven på egenhånd denne gangen, siden hun alltid før har gjort det med hjelp av storebrødrene og oss.

Jeg tok ned en og en asjett, ett og ett glass og en og en skje imens jeg sa til henne fra kjøkkenet hvem sin plass på spisestuen det skulle til. Et stolt, ansvarsfulle "J'A" kom i retur før hun i en fei hadde dekket hele bordet! Jeg ble mektig imponert over at hun tok denne oppgaven på egenhånd, og det vitner jo om hvor inkluderende hun føler seg, når hun som 2-åring dekker spisestuen før et måltid!

Jeg er absolutt veldig for å la barna være med på slike hverdagslige gjøremål. Det å være med å tilberede mat, dekke bordet, rydde opp etter et måltid, smøre skivene selv (så klart med litt hjelp av og til), bli med på å henge opp en klesvask og brette klær, henge opp jakken sin og sette skoene på plass er slike ting vi ser på som en selvfølge at barna kan ta del i. Ting som å rydde opp leker etter seg, og holde litt orden på soverommene er noe de automatisk gjør selv. Nå elsker barna våre å være med på så og si alt både Niklas og jeg gjør, og skygger oss om de har anledning til det. Jeg tenker ikke at man er hverken "streng", urimelig eller krevende som forelder om man lar barna ta del i slike ting som faktisk styrker dem, og gjør dem anstendige til senere i livet. Det er ganske så effektivt, kreativt og artig her skal dere vite, når vi er syv stykker med hver vår vaskeklut for å vaske overflater og tørke støv. Haha ;)

En mamma som er dum, teit og en dust.

  • 07.05.2017 - 13:15

Når det skal sies hvordan mammalivet egentlig er, så kan man gjerne bruke ordene fantastisk, herlig, givende, meningsfylt og mange andre ord som setter en beskrivelse på hvor skjønt det er. Men det skal heller ikke glemmes hvor krevende det også er. Når man har barn i rette alder, så får man jo ofte høre hvor "dum, teit og dust" man er som mamma, fordi man ikke tillater noe som ikke er greit, eller noe som faktisk kan være til skade for barnet selv, eller andre.

Jeg kjenner på det nærmest daglig. Både hvor fantastisk det er å få bære tittelen "mamma", men også hvor krevende det til tider kan være. Små ting som søskenkrangling, litt trass og mye sterk vilje er et par av utfordringene jeg møter. Det å være mamma til seks små barn, hvor de to eldste på 5 og 6 år er verdens mestere er for tiden det som gjør at jeg legger meg om kvelden og lurer på om jeg i det hele tatt har sagt noe annet enn "nei, det må du ikke gjøre, la oss gjøre det på denne måten i stedet!" Eller bare "nei, det der er ikke greit!".

Det er jo helt forståelig at når barna går fra å være et lite barn, til et barn som blir mer og mer selvstendig at de både prøver ut nye ting og trenger veiledning fra oss voksne. Jeg syntes at det er så viktig at vi ikke kommer inn i en "ond sirkel" hvor det blir mest fokus på det negative, men heller styrke det positive og være med på å dyrke selvfølelsen og tryggheten til barna på best mulig måte. I går var en slik dag. Jeg la meg om kvelden, og lurte på om de for eksempel forsto hvorfor det kan være farlig å løpe med en saks i hånden. Samtidig så landet jeg på at det kun er morsfølelsen min som slår inn for fullt. Om ikke jeg veileder dem i oppveksten uavhengig om det er ved å styrke dem, eller ved å være den litt "strenge" mammaen som sier nei, hvem skulle da hjulpet dem til å bli selvstendige, ansvarsfulle og kjærlige mennesker? Det hører liksom med morsrollen, noe jeg er sikker på at dere andre foreldre føler dere igjen i.

Tegningen på bildet er forresten min eldste sønn som har tegnet på veggen her, i frustrasjon etter å ha fått et soleklart "Nei". Når jeg spurte han hva som var tegnet fikk jeg til svar "Det ser du vel selv? Du bestemmer jo alt, så da bestemte jeg at det skulle være deg når du er sint og bare sier nei. Og dessuten så tegnet jeg deg litt tjukk siden du har M-M i magen!". Så da tenkte jeg at denne illustrasjonen av meg var noe jeg ville dele med dere lesere ;)

Vi har ingen baby lengre..

  • 06.05.2017 - 12:30

Det er ganske trist å tenke på det, samtidig som det føles helt greit. Tanken på at vi ikke lengre har en liten baby er veldig rart. Det sies jo at når babyen fyller 1 år, så er det gått fra spedbarn til småbarn. Nå har jeg hatt baby i seks år, og får jo allerede en ny liten baby om tre måneder, noe som er helt fantastisk. Men hvor har liksom dette året med Esthelle tatt veien? Det føles som det var for et par uker siden jeg fikk møte den nydelige frøkna som utseendemessig er snytt ut av nesen på sin far, samtidig så har vi jo opplevd enormt mye sammen med henne dette året. Siden Lone støtt og stadig skaper sine egne utalelser på ord så har lillesøster fått kallenavnet Ellie, noe som har resultert i at vi alle kaller Eliana-Esthelle for Ellie. Hehe, skjønt!

(Måtte legge ved denne selfien jeg tok med Esthelle når vi danset i går! Hun stråler lykke)

Utviklingsmessig så er Ellie som andre barn på sin alder. Hun sier allerede en del ord, men går ikke enda. Hun er jo født seks uker prematur, så vi har heller ikke forventet oss at hun skulle løpe rundt på ettårsdagen sin. Veldig spennende er det å se om hun kan gå når hun blir storesøster til lille M-M om tre måneder💗 Lone begynte jo smått å gå dagene før jeg fødte Ellie, så når jeg kom hjem fra sykehuset sprang hun rundt. Dette mammalivet er fantastisk altså. Hver eneste alder har sin sjarm, og man blir jo bare mer og mer stolt etter som barna vokser til, og man til stadighet får oppleve noe nytt.

Endelig!

  • 06.05.2017 - 07:00

God lørdagsmorgen! Jeg er egentlig bare en rask tur innom for å fortelle dere at jeg endelig er tilbake, og fremover kan dere vente oppdateringer her inne igjen.

Alt er bare bra med oss, selvom jeg har tatt meg en ukes pause. Mest fordi været har vært så fint, vi har fartet en del, og av og til så finner jeg ikke tid, sted eller innhold til et innlegg. Det sier seg kanskje selv at som mamma til en på 1 år, 2 år, 3,5 år, 5 år og 6 år så er det travelt, og prioriteringene havner naturligvis på de skjønne små. Det hadde vært rart om jeg til en hver tid klarte oppdateringer hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Hadde det ikke? ;)

Vi hadde en kjempe koselig feiring av Eliana-Esthelle den 01.05.17. Det ble også årets første grilling den dagen, så det føltes virkelig som at det går mot sommer. Jeg er tilbake litt senere i dag for å fortelle dere noe :D

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 6 små barn, fire gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015, 2016 & 2017! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no