24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

En lykkelig latter fra kjøkkenet..

  • 29.04.2016 - 19:03

Her er været så ufattelig dårlig, at den planlagte turen til Porsgrunn ble avlyst. Barna fikk bestemme middag i dag, og enige ble de til slutt.. Lasagne, salat og hvitløks baguetter ble disket opp.

Etter middagen gikk jeg for å sette på en klesvask, og da jeg kom ut igjen fikk jeg høre tidenes lykkeligste latter fra kjøkkenet. Barna hadde overtalt pappaen til å lage frukt/bær smoothie. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne funnet en bedre mann og pappa for våre fem små barn. Nå skal vi hive oss rundt, alle fire skal bades før det er lesetid og natta for de små. Mannen og jeg skal kose oss sammen i kveld. Kjærestetid etter barna er i seng er virkelig gull verdt :)

Nå er jeg klar for fødselen!

  • 29.04.2016 - 15:56

For aller første gang har jeg sagt til Niklas dette svangerskapet; Nå er jeg klar for fødselen. Tenk at jeg sier det med egne ord. Jeg er virkelig klar, OG jeg gleder meg. Alt er klart her hjemme, og vi går bare å venter på vår lille Eliana-Esthelle. Guttene er i ekstase om dagen, og hver eneste morgen krysser vi av en mindre dag til vi VET at vi får møte lillesøster som gjemmer seg i mamma sin mage.

Vi har ikke fortalt guttene at kroppen min har begynt å klargjøre seg, og egentlig kan føde når som helst. Vi vil ikke at de skal gå med unødvendig spenning dersom det viser seg at hun faktisk blir i magen min frem til datoen som er bestemt for å ta vannet mitt. (Alt ligger til rette i forholdt til modning og åpning, så den dagen jeg settes i gang er planen at de bare knepper vannet mitt og babyen får komme!)

Fra jeg ble gravid med henne så har vi vist om risikoen for prematur fødsel, og hver eneste lege/jordmor vi har snakket med har sagt at vi kan regne med å få nok et prematurt barn. Men så har det jo seg slik at jeg selv ikke har vært overbevist om en altfor tidlig fødsel, før jeg sitter med henne i armene. En ting jeg har lært meg; det er lov å være optimistisk så fremt det motsatte blir bevist. Til terminen kommer vi ikke, men kommer vi til datoen vår så skal jeg juble! Høyt!

Det er ganske spennende dager nå, for å se om vi faktisk klarer å nå datoen. Eliana-Esthelle og jeg.💗

"Faktisk har jeg kun armene fri når jeg har ting jeg MÅ gjøre"...

  • 29.04.2016 - 11:36

God fredags formiddag! Jeg har allerede vært oppe en stund, og er kommet meg på vei til Tønsberg. Guttene er levert i barnehagen, og Lone-Leandra er hjemme sammen med den ene tanten sin. I dag har jeg time til akupunktur, mest for å slappe av og forhåpentligvis få litt bedre søvn.

Kjenner det begynner å bli tyngre nå, men det er trossalt ikke så rart når jeg begynner på uke 35 i morgen allerede! Tenk at jeg er kommet så langt! Det er egentlig veldig rart å reise avgårde uten barna i bilen, ettersom jeg som regel alltid har de med meg uansett hvor jeg skal. Faktisk har jeg kun armene fri når jeg har ting jeg MÅ gjøre, eller avtaler som det forventes at jeg møter på. Det er absolutt et resultat av min egen vilje og prioriteringer. Tid med barna går jo fremfor alt annet. Men kanskje jeg skal prøve å ta meg en dag barnefri nå før babyen melder sin ankomst? :)

Overrasket med babyshower 💗

  • 28.04.2016 - 18:37

Etter jeg hadde dusjet og stelt barna i går, hoppet jeg i pysjamasen, og la jeg meg rett ut på sofaen. Etter litt plinget det på døren her, og siden mannen var å pusset tennene på de små, så ble det jeg som måtte avgjøre om jeg skulle åpne døren. Jeg visste at vi ikke ventet besøk, så bestemte meg for at siden jeg endelig hadde fått langt meg ned, så fikk det jeg trodde var en selger eller noe traske videre!

Det ga seg ikke, og plinget nok en gang på døren. Ettersom jeg følte meg så sliten og gåen, gikk jeg på badet og overtok ungene slik at Niklas fikk åpne. Han kom tilbake og sa at det var en dame som spurte etter meg, så jeg måtte gå ut.

Der sto det 10 herlige damer som overrasket meg enormt. Jeg måtte skyndte meg og hoppe i klærne og bli med dem, for de hadde ordnet til med babyshower for meg, med middag på Big Horn i Skien. Ordentlig koselig, og veldig overraskende! Lille frøken i magen fikk også utrolig mye fint. 💗

Bagen til babyen er pakket og klar!

  • 27.04.2016 - 08:30

Nå er bagen pakket og klar til lille frøken Eliana-Esthelle. Som dere kan se på bildet så har jeg pakket med en del mer en nødvendig for et normalt opphold på barsel. Men siden jeg nå står i fare for å føde veldig snart, så syntes jeg det er nødvendig å pakke med meg litt ekstra med tøy ettersom vi må belage oss på noen dager på sykehuset.

Jeg har med blant annet en del pysjamaser i str. 44,48 og 50. Ettersom vi ikke vet riktig når det braker løs, så er det umulig å vite sånn ca. hvor stor hun vil være. Og som mødre flest, så pakker man alltid med en haug for mye. Gjør alltid det når jeg skal pakke til barna mine. Altfor mye klær og mat med oss hver gang. Er vel bedre det er den veien, med for mye enn for lite ;) Hehe!

Har også tatt med tre-fire sett, ammekluter og eget pledd. Kosekluten hennes har jeg sovet med noen dager nå, slik at den lukter mamma ;)

Ønsker dere en fin onsdag :)

Her er navnet til lillesøster, den aller første i Norge med dette navnet!

  • 25.04.2016 - 14:55

I dag har jeg faktisk booket tid i kirken til dåp for vår lille prinsesse. Det nærmer seg sommer, hvilket som også er ferietid for de aller fleste i familien vår. I og med at vi ønsker å døpe henne innen det er gått seks uker, så valgte vi å undersøke mulighetene i kirken vi skal døpe henne i. Så nå er også datoen for dåp bestemt! Nå føler jeg meg faktisk klar for å dele navnet hennes med dere. Egentlig har jeg vært det en stund, men vi syntes det er så ekstremt fint at det har vært veldig fint å holde det for oss selv.

Dessuten er det ikke bare lett for tre stolte storebrødre og ikke avsløre navnet hennes til folk, da de er ekstremt stolte og spente på den lille søsteren dems som snart kommer ut av mamma sin mage.

Vår vakre lille jente blir Norges første borger med navnet, hvilket vi syntes er veldig spesielt og utrolig flott! Det er i dag ingen som har dette navnet i norsk folkeregister. Det samme var det når vi fikk Adriel-Amadeus og Lone-Leandra. Unike, fine navn!Jeg gleder meg utrolig mye til å vise dere min egne lille Eliana-Esthelle 💗

Følg meg gjerne på facebooksiden min HER. Og Lykkenermange på Instagram og Snapchat.

(Se den utrolig fine kosekluten lillesøster har fått av en venninne av meg. Favoritt som må med i fødebagen!)

Vognen er klar💗

Nedpress og blødning -oppdatering fra vurderingen på føden!

  • 25.04.2016 - 11:49

God formiddag til dere alle. Vet dere hva jeg opplevde sent i går kveld? Først av alt et ordentlig hormonelt utbrudd. Jeg var så ufattelig sliten, og frustrert på en og samme tid. Dermed tok jeg meg plassen godt til rette sammen med mannen i sofaen, og rett og slett tok til tårene. Like etter skulle jeg pusse tennene på badet, i det jeg kjente at noe skjedde i magen. Et ordentlig tak som minnet meg om en kraftig kynner, etterfulgt av at det kjentes ut som babyen kjørte hodet sitt ned i bekkenet mitt.

Da jeg kom for vurdering på føden i dag, fikk jeg bekreftet at det jeg kjente i går kveld stemte; babyen har funnet veien langt og godt ned i bekkenet med hodet, og står nå å presser. Siden jeg er fleregangsfødene så vil nok ikke hodet feste seg ordentlig slik det gjorde første svangerskapet mitt, men det er så godt som festet. Dette resulterte i tegningsblødning for meg, og et heftig nedpress. Så nå går jeg med et nedpress jeg ikke har hatt tidligere i svangerskapet. Når det øker på, og jeg blir usikker, har jeg fått klar beskjed om å komme meg til sykehuset for sjekk. Det kan gå timer, det kan gå dager. Vi vet ikke med meg! Men det er en ting vi vet, og det er at når hun bestemmer seg for å møte to spente foreldre og fire storesøsken, så kommer hun til å komme fort! For øvrig har vi datoen for igangsettelse som mål, men det er vel ingen som tror jeg kommer dit. Dette er så spennende! Når vil jeg gå i fødsel tro?💗

Barnedåp og store avgjørelser

  • 24.04.2016 - 19:56

I dag har vi feiret dåpsdagen til mitt tantebarn, Lucas-Alexsander. Vi har hatt en kjempe fin dag med familie, god mat og godt humør. Jeg fikk også testet ut det å sitte i godt over en time, rett opp og ned på en trebenk med et hode i ribbena. Ikke veldig behagelig, så det blir ikke flere turer i kirken det svangerskapet her for å si det slik. Ellers er det ikke stort nytt herfra. Niklas og jeg står ovenfor noen store avgjørelser, på både godt og vondt. Mer rundt det vil jeg dele med dere når ting roer seg, og vi selv får litt oversikt.

Jeg går enda like gravid, og har vel egentlig bestemt meg for at vi skal klare å komme til datoen for igangsettelse. Det gir meg i hvertfall god motivasjon til å tro det går! Jeg føler meg veldig tappet om dagen. Tappet for energi og mot. Det tar veldig på å gå under truende prematur fødsel, usikkerheten rundt det, og i tillegg da med en baby som overhodet ikke vil ligge i hodeleie.

Nå har jeg altså gitt opp, og lar henne styre dette selv. Det blir ikke et eneste forsøk til på å snu henne, da hun viser at hun trives best med å sitte her inne. Så da skal hun få sitte slik om så er, frem til hun melder sin ankomst. I morgen skal vi på føden for vurdering, kjenner det er veldig spennende! Nå fikk jeg en følelse av at dette ble et litt negativt innlegg, men også det må jeg få lov til å dele med dere ;)

Offisielt høygravid

  • 23.04.2016 - 09:58

God lørdags morgen. I dag våknet jeg til et helt stille hus klokken 09:00.. Niklas og barna drev nede med tegnesaker og koset seg med pappatid. Jeg har nå kommet inn i min 35 svangerskapsuke (34+0) og inn i uken hvor man regnes som høygravid. Det regnes fra dagen man har igjen 40 dager til termin, hvilket jeg har om tre dager! Da jeg gikk med Lone rakk jeg aldri å bli høygravid selvom jeg følte meg som det de siste dagene. Vi har det meste klart her hjemme nå, så jeg tenkte og muligens få delt litt bilder med dere i morgen :)

Da jeg var hos jordmor i går var det veldig vanskelig å finne ut av leie til babyen. Enten så er det hodet eller rumpen hun presser godt oppunder mine høyre ribben. Ja du vet du bare er gravid når du må sitte/ligge på siden for å klare og spise. For ikke snakke om at å slå seg ned i sofaen enten må gjøres i full liggestilling eller å sitte ytterst på sofakanten, og skreve så magen henger fremover med tyngdekraften. (Joda, jeg har poket magen noen ganger og spurt om hun ikke vil legge seg riktig....)

En liten oppdatering fra oss..

  • 22.04.2016 - 07:40

Hei på dere!

Nå syntes jeg det virkelig ble på tide med en liten oppdatering fra oss. Det har vært på mange måter veldig godt å ta tre dager fri. Fri fra alt, og kun leve i min egen lykkelige boble. Barna har det bare bra, nå har faktisk alle mine fire små skatter vært igjennom omgangssyken og er erklært friske igjen! Jeg selv er i min egen verden om dagen. Stort fokus på det som nærmer seg med stormskritt. Det er trolig ikke lenge igjen til jeg møter mitt femte barn for aller første gang. Vi gleder oss enormt!

Jeg føler det blir mest snakk om baby, venting og kontroller nå om dagen. Det er vanskelig å finne inspirasjon til å skrive om noe annet enn slik hverdagen vår er. Så det blir mye baby fremover, hvilket som også kommer til å merkes her på bloggen. Moro at så mange har deltatt i konkurransen og gjettet på hvilken dato dere tror E-Esthelle blir født. Nå gjenstår det kun å se når prinsessen vår ønsker og komme ut å hilse på den store familien sin, hvor vi alle venter spente på og få møte vår nye minstemann💗

1 år & 2 mnd. -ordene på løpende bånd-

  • 18.04.2016 - 18:45

De siste ukene har det løsnet en kode for lille frøken som i dag allerede er 1 år og 2 måneder gammel. Hvor blir tiden av? Hun blir om kort tid storesøster og ikke lengre den yngste i søskenflokken på fem. Det er ganske fascinerende å se den lille kroppen skravle så mange ord. Som andre små barn bruker hun ikke ordet "pus" for katt. Hun kaller katten i huset for "Katta".

Noen av ordene vi daglig hører er ord som: mamma, pappa, None(Lone), min, se, lys, hade, hei, tante, melk, voff voff, nei, Mhm, bade, takk.

Hun ble satt litt tilbake med gåingen etter hun ble syk forrige uke. Men jeg regner med at det ikke er lenge til hun trasker rundt her igjen, for hun er veldig ivrig på å komme seg opp og frem :)

Hva om dette er siste gangen?

  • 18.04.2016 - 13:56

Det er helt stille i huset her. Lone-Leandra ligger rett på utsiden av døren på verandaen og sover luren sin, imens Noah ligger på sofaen og ser en film på tv. De to andre guttene er i barnehagen.. Jeg spiser på en japp sjokolade og nyter disse små sparkene som har forflyttet seg opp i ribbena mine. -Ja, hun har faktisk snudd seg med hodet godt ned i bekkenet mitt. Jeg sverger til opp-ned metoden over sofakanten!
Faktisk så fikk jeg for meg i natt at jeg må virkelig nyte de siste ukene, dagene eller "you name it" hvor lenge jeg har igjen til fødselen.

Følelsen av å bære på en liten skatt, en egen liten vidunderlig jente som mannen min og jeg har laget sammen er helt egen og helt spesiell. Foreløpig er det "bare" jeg som har henne, og kjenner henne. Brødrene og pappaen er ivrige etter å kjenne spark og dult fra henne, men de kjenner henne ikke på samme måte som meg.

Hva om dette er siste gangen jeg faktisk har muligheten til å gå gravid? hva om mannen og jeg føler oss "komplette" etter denne babyen er kommet til familien. Og at dette faktisk er siste gangen jeg går gravid enten vi ikke ønsker oss flere, eller at vi rett og slett ikke kan få flere?
I natt ble jeg liggende et par timer og bekymre meg over ting som jeg egentlig ikke trenger å bekymre meg for. Men allikevel så har jeg et topplokk som ofte tar meg med på reiser hvor bekymringer er en del av tankegangen. Denne evnen har bare blitt forsterket etter jeg fikk Lone. Det er kanskje det som bekrefter at jeg er en mamma. Vi mødre eier jo bekymringer ingen andre egentlig skjønner at vi kan få. 

Jeg møtte en dame på sykehuset her for litt siden, som viste sin begeistring for Lone, og den voksende magen min. Hun fortalte meg at hun og mannen hadde prøvd å bli gravide i hele 14 år. -Da slo det meg slik det aldri har gjort før.
Fy søren så ufattelig heldig jeg er som nå gjør dette for femte gang. Det er jo ingen selvfølge, det vet jeg jo. Selv om vi føler at vi ønsker oss mange barn, så er det ingen selvfølge at vi får dem. Er det en ting jeg vet sikkert, så er det at dette virkelig er meg. Jeg elsker å gå gravid. Jeg elsker å se barna mine vokse opp. Hver eneste dag med barna mine er en gave, den minste lille rampestreken som får meg til å rive meg i håret fester seg som et minne. Verdifulle minner jeg kan ta med meg resten av livet, kun fordi jeg er en mamma.




 

"Tusen takk for at du hørte min sønns ord!"

  • 18.04.2016 - 09:31

Jeg må virkelig takke damen som møtte Noah, Milian og meg i køen til brødmaskinen på Meny i Skien. At du overhørte min sønns ord, for så å bry deg gjorde meg oppriktig glad.

Milian hadde på seg Elsa skoene sine for aller første gang. Av erfaringer om kommentarer som "gutter liker vel ikke prinsesser" så var han naturligvis spent på om noen ville like skoene han hadde ønsket seg en stund, og som endelig hadde kommet i hans størrelse.

Han spurte meg med det jeg vil definere som en meget forventningsfull stemme, da jeg måtte bøye meg ned mot hans høyde for å høre den lave stemmen hans: "Du mamma? tror du noen ser at jeg har på Elsa skoene mine?" Jeg svarte at jeg trodde nok mange så at han hadde fått så fine sko. Jeg får av en eller annen grunnen form for en klump i magen da han trenger min bekreftelse på at han faktisk kan få bruke det han selv aller helst ønsker å bruke.

Damen i køen ved siden av oss overhørte oss, før hun noen sekunder senere satte seg ned på huk, kikket på Milian og sa "Hei. Vet du at jeg syntes du har så fine turkise sko, er de nye eller?"

-Disse ordene, de betydde mer enn jeg kan sette ord for. Ordene du tok deg tid til å si, ble det som fikk han til å reise i barnehagen med de nye skoene sine dagen etterpå, forså å springe inn og ville vise de frem til alle på avdelingen sin. Tusen hjertelig takk!-

"Ja, de er helt nye, også kan de blinke, Ja bare se nå, også kan man få is-kraft av dem!!" Svarte en overlykkelig Milian som virkelig lyste opp. Resten av handleturen gikk han og kikket ned på skoene sine, med et ordentlig herlig smil om munnen sin. Det var forresten ikke et smil engang, det var et glis! Hadde det ikke vært for ørene hans så tror jeg virkelig at det hadde gått rundt ;)

Man trenger ikke være født i feil kropp, eller "homofil" fordi man liker en figur fra en tegnefilm. Så langt der ifra. Jeg vet at det er mange flere gutter her ute som virkelig elsker prinsesse Elsa, men spørsmålet er om man aksepterer det, og lar barnet få lov til å vise at de faktisk kun er et barn...?

Har aldri følt meg så desperat noen gang!

  • 15.04.2016 - 13:38

Hei og god fredag til dere! Både Adriel og Lone er heldigvis på bedringens vei. Adriel er i god form igjen, men jeg holder han hjemme fra barnehagen til jeg er 100% sikker på at han har holdt seg frisk lenge nok. Og ikke bare det, men det må bære godt å få noen rolige dager til å hente seg inn igjen etter en sånn turning han har hatt de siste dagene! Lone er i dag feberfri, og endelig fått tilbake matlysten hun også!

I dag har jeg googlet nettet, og fant til slutt ut at jeg må prøve alt som prøves kan for å få E-Esthelle til å snu seg i hodeleie igjen! Så til uken skal jeg forsøke akupunktur for å få henne til å vende seg. Det skader virkelig ikke å prøve ut litt forskjellig! Jeg tror ikke jeg kan skrive med ord hvor redd jeg er for å ende opp med et keisersnitt fordi frøken er for liten til å komme i seteleie! Så jeg kan trygt kalle meg meget desperat nå om dagen! ;)

Svangerskapets siste jordmortime er overstått!

  • 14.04.2016 - 19:30

Dagen her har for det meste forløpet seg veldig rolig hjemme. Lone og Adriel er fremdeles syke, hvilket som bringer oss en tur til legen i morgen tidlig.

Jeg hadde i dag time hos jordmor, hvilket som også trolig blir den siste timen hos jordmor dette svangerskapet. Hun kikket på vesle frøken med ultralyd i dag, og kan igjen si at hun sitter nå i et rent seteleie. Igjen så blir jeg så frustrert over tanken på at hun MÅ snart snu seg. I hvertfall før hun bestemmer seg for å komme til verden, da jeg har et enormt stort ønske om å få føde henne også vaginalt slik jeg har født de fire første!

Jeg føler det er veldig rolig rundt oss om dagen, egentlig nøyaktig hva jeg trenger nå. Ganske rart at fjorten dager før jeg fødte både Adriel og Lone, så fikk vi omgangssyken i hus. Mulig det er slik at familien skal igjennom en slik turning før vi får en forøkelse. Forøvrig er det jo veldig godt å bli ferdig med det før babyen kommer.. Jeg ble å fortelle det til jordmor i dag, at det ser ut som jeg har et slik mønster når det begynner å nærmer seg fødsel. Redebygging, energi og at de små blir ferdig med omgangssyken ;)

DATOEN FOR IGANGSETTELSE AV FØDSELEN!

  • 13.04.2016 - 20:18

Siden det legges igjen en god del kommentarer på at det er ekstremt dårlig gjort fra min side å skrive om datoen vi VET at vi får møte lille E-Esthelle, så tenkte jeg å skrive litt om dette nå. Det oppleves ikke akkurat veldig riktig at jeg blir beskyldt for å "skylde leserne mine såpass". Jeg skylder ingen å skrive offentlig på en blogg som leses av flere tusen personer hver dag, hverken når jeg skal føde eller navnet på babyen før jeg selv er klar for å dele det.

Jeg tenker som så, at jeg deler utrolig mye av livet mitt her på bloggen. Jeg skriver om alt fra hverdag til fødsel, men har tidligere valgt å ikke si nøyaktig hvem dag vi har fått for igangsettelse av fødselen. Dette har jeg valgt å holde for meg selv, mye fordi jeg ikke ønsker å bli maset på. Av erfaringer vet jeg at om jeg deler datoen osv. så vil naturligvis folk bli nysgjerrige og føle at de har rett til å spamme meg med spørsmålene "er hun født? Skjer det noe? Hva skjer? Osv....." - Dette ønsker jeg å unngå.

For all del, forstå meg riktig her nå. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har så mange som heier på oss, og som gleder seg til å se vår lille femtemann. Men jeg ønsker å få lov til og ha akkurat datoen for meg selv. Går alt som jeg håper på, så kommer jeg til å oppdatere bloggen ganske radig etter fødselen er overstått, samtidig som jeg kommer til å legge ut bilde på Instagram og Snapchat.

Følg meg gjerne der; Lykkenermange og på facebooksiden min HER.

Det ble for mye å be om..

  • 13.04.2016 - 10:35

Det å håpe at hjertebarnet i familien skulle slippe unna omgangssyke var litt for mye å be om. Adriel har nå ligget siden lørdag, men er på bedringens vei. Jeg brå våknet til noen lyder i natt, spratt opp og fant lille Lone liggende på magen full av oppkast. Morsinnstinktet er søren meg sterkt altså! Dessverre så er hun smittet, og i ordentlig dårlig form. Når hun blir syk, så blir hun veldig syk.

Dagen blir nå kun brukt til å slappe av hjemme med barna, og som nå når de ligger på ladning så har jeg tid til å "koble" litt av fra vakt. Adriel ligger rett ut på sofaen, og Lone i vognen ved siden av meg. Pappaen min skulle egentlig komme hit i dag for å hjelpe meg litt, men jeg måtte be han om å droppe det, da vi alle skal være friske til neste helg da mitt lille tantebarn Lucas, skal døpes.

Om noen av dere har noen gode tips å komme med i forhold til hva som er lettere for de små å holde på i form av mat/drikke så mottas det med stor takk! Jeg tror vi egentlig har prøvd alt mulig, men alltid noen kloke kjerringråd man kan prøve ut! :D

Det blir ikke slik jeg ønsker om fødselen starter nå...

  • 12.04.2016 - 20:14

I dag var det nok en gang tid for ultralyd og sjekk av livmorhalsen. Som jeg tidligere har skrevet her, så har vi hyppige kontroller nå mot slutten av svangerskapet. Vi fikk i dag se en sterk, sta og bestemt frøken som nå har satt seg i rent seteleie med haken opp. Det er enda håp for at hun kan snu seg, men da må hun gjøre det snart. Jeg har nå

hengt meg over sofakanten to ganger med vellykket resultat, men det hjelper jo pokker meg ikke når frøken bestemte lille E-Esthelle har bestemt seg for at hun S K A L sitte.... Starter fødselen før uke 36 og hun er under 2500 gram så blir det ikke aktuelt med setefødsel engang, og keisersnitt blir eneste alternativ. Hvilket jeg absolutt ikke ønsker!! Så lille får virkelig snu seg med hodet ned, slik at jeg får født henne på den naturlige måten ;)

Kommentaren jeg fikk av fødselsoverlegen i dag, gjorde meg egentlig ganske kry. "Ja du går her enda, mot alle ods!" -Og ja, det gjør jeg. Først var målet å komme til uke 32. I dag er jeg 32+4, og har satt målet mot uke 34! Om vi klarer det, er det overhodet ingen som kan si. Årsaken til at jeg akutt går i fødsel er det ingen som vet. Jeg har ingen tegn til svikt på livmorhalsen, den var forresten 3.7 cm lang i dag. Men det hjelper jo ikke at den er lang og fin, når jeg fire ganger har bevist at jeg ikke mister lengden på den før jeg har 6-7 cm med åpning. ERGO, når min lille baby kommer til verden er det ingen som kan si meg. Det eneste vi vet er en dato hvor de skal ta vannet mitt, for å ha kontroll på fødselen min. (Ja, alt ligger allerede til rette for å kunne ta vannet med tanke på modning og åpning, vi må bare klare å ruge frem til den datoen.)

Hvorfor blir ikke guttene drit lei den plagsomme lillesøsteren sin?

  • 12.04.2016 - 12:43

Hvordan er det egentlig å være minst i en søskenflokk? Dette er jo noe vi alle med eldre søsken har vært en gang, enten vi husker det eller ikke.. Hvor utrolig urettferdig er det ikke at de eldre brødrene får lov til ting som minste frøken overhodet ikke kan være med på? Hvor frustrerende er det ikke når man har så innmari lyst til å være med på ting, men allikevel ikke kjenne at man har begrensninger? Det kan umulig være noe kult å komme traskende 2 minutter etter brødrene, bare fordi de små føttene ikke klarer å ta i vei raskere.. Hvorfor kan ikke foreldrene bare forstå at lørdagssnopet er noe minsten også har lyst på? Et oppskåret eple er da langt ifra like godt...

Å få lov til å sitte sammen med brødrene når de ser på Ipadene sine er jo riktig så kult, men som regel ender det med gråt ettersom brødrene ikke ønsker at lillesøster skal trykke vilt på skjermene. Det er faktisk ganske urettferdig å ikke få lov til og være sjefskokken på lekekjøkkenet bare fordi man ikke har ordentlig språk, eller er like tålmodig.

Som mamma så spør jeg meg selv mange ganger, hvorfor blir ikke guttene mine drit lei av den "plagsomme" lillesøsteren som tar seg frem over alt, som skal ta på absolutt alt, rive togskinnene fra hverandre og klatre opp på taket på parkeringshuset til småbilene? Hvorfor blir de ikke sprø av at hun alltid skal hyle til seg viljen sin? Jeg husker selv da jeg var liten, hvor irriterende småsøskena mine kunne være.
Skal jeg ta henne vekk fra situasjonene der JEG ser at hun er innpåsliten i brødrene sin lek, eller skal jeg faktisk innfinne meg i at de liker å ha henne med?
Det er vel kanskje en grunn for at de kan krangle om hvem som skal få ha med lillesøster, hvem som skal få trille henne i gåvognen hennes, hvem som skal få være med å løfte henne ut av sprinkelsengen hver morgen. Eller bare hvem som skal få lov til å være med å skifte skitt bleiene hennes..

Jeg har vel kommet frem til at jeg tror guttene er minst like avhengig av lillesøsteren sin, slik som hun er av dem. Hun er til tider kanskje veldig plagsom, men allikevel så er hun en viktig brikke i familien.



 

Nå er fødebagen pakket og klar!

  • 12.04.2016 - 09:00

Det er femte gangen jeg gjør meg klar for å reise til sykehuset for å føde et barn. Ganske utrolig å tenke på egentlig..
Jeg har funnet ut hva akkurat jeg trenger, og hva jeg absolutt ikke trenger under fødselen og tiden på barsel. Jeg bruker å kjøpe inn alt nytt til hver gang, samt fylle en toalettmappe med alt jeg trenger, slik at jeg slipper å tenke på og få med meg toalettmappen når det braker løs.
Til en forandring denne gangen har jeg pakket med meg en ekstra stor blå og hvit stripete skjorte som jeg har tenkt til å bruke under selve fødselen.
Mye fordi jeg ikke er ekstremt begeistret for sykehusskjortene, og fordi det var en av tingene jeg husker jeg savnet sist gang.
Av erfaringer så syntes jeg det er like greit å pakke det jeg skal ha til fødselen og rett etter i samme bag som den jeg har på barsel. Nå har jeg jo jeg ekstremt raske fødsler, så jeg er på fødestuen minimalt med tid, noe jeg håper at jeg skal denne gangen også. Jeg kommer til å pakke en egen liten bag med ting til lille frøken E-Esthelle.

I bagen min har jeg tatt med meg følgende:

- 3 stk. gode bukser i mykt stoff
- 2 stk. myke og løse gensere
- 1 stk. kosedress
- 1 stk. pysj shorts & t-shirt - Denne bruker jeg å hoppe inn i etter jeg har dusjet rett etter fødsel
- 6 par ankelsokker
- 3 amme-singeletter
- 2 stk. amme BH
- Store ammeinnlegg i ull -alltid ull nærmest kroppen, og engangs innleggene ytterst.
- Toalettsaker & hårbørste
- Shampoo & hårkur
- Håmdkrem
- Drikkeflaske & lipsyl
- Liberesse Good night.
- Sandaler til å bruke på barsel
- Slippers til å dusje med
- Mobil lader
- Kamera






Noe av det mest provoserende! Er dette greit?!!

  • 11.04.2016 - 15:28

Kjære vene, jeg blir direkte satt ut og heftig provosert. Man kan se bloggere som fronter innleggene sine på Facebook, hvor de stiller lettkledde i en stringtruse og holder hendene foran puppene sine. Og dette er greit....

I dag skrev jeg et innlegg på bloggen om morsmelksgivning, og om hvor viktig det er! JA, jeg la ved et bilde av at babyen min ammet, men man ser ikke noe annet enn ET DIENDE BARN.

Jeg syntes dette er et så ekstremt viktig budskap at jeg ønsket å fremme innlegget mitt om morsmelksgivning via Lykkenermange sin Facebook side. Jeg fik da beskjed fra Facecook om at det ikke ble akseptert da de mente at innlegget mitt ikke fulgte Facebook sine retningslinjer da mitt innlegg reklamerte for produkter eller tjenester for voksne, herunder sexleketøy, sexvideoer, eller produkter som forbedrer den seksuelle ytelsen.

Så nå spør jeg; Når i helsikken ble morsmelksgivning fremstilt som seksuelt?!

Oppfordring til alle mødre i landet! -Dere kan bidra med noe enormt viktig.

  • 11.04.2016 - 12:00

Først av alt så føler jeg det er høyt nødvendig, og ikke minst veldig viktig for meg å få takket de mødrene som ga morsmelk til melkebanken både på Skien sykehus, og Rikshospitalet da vår lille jente ble født prematur i februar i fjor. Tusen takk til dere morsmelkgivere som tok dere bryet til å pumpe ut de ekstra dråpene, som betydde ekstremt mye for Lone-Leandra og oss som foreldre. Jeg er veldig glad dere gav melk slik at vår lille kunne få ordentlig næringsrik morsmelk de to første døgnene frem til min melk kom ordentlig i gang. Til gjengjeld testet jeg meg for å kunne bli morsmelkgiver, hvilket jeg kunne. Da jeg reiste hjem etterlot jeg meg mange liter på nyfødt intensiv, samt at jeg var giver i ammeperioden min.

Denne gangen også ser jeg på det som en selvfølge å donere den ekstra melken min. Nå har jeg vært så veldig å ha ekstremt mye melk med alle fire, så jeg regner meg at kua i meg trår til etter fødselen denne gangen også. Da jeg gikk på nyfødt intensiv både da Lone var nyfødt, og tiden hun ble så syk da hun var en mnd. gammel. Jeg så hvor utrolig skjøre små som ligger på avdelingen der, og som sårt trenger de edle dråpene.

For å bli morsmelkgiver så må man ta en blodprøve og en samtale med en lege. Man får låne både pumpe og utstyr av sykehuset, og man får beger til å fryse melken ned i.

Jeg oppfordrer alle mødre her i landet, som har anledning; til å gi en liter eller mange til sykehusene der dere hører til. Det ligger bittesmå premature barn, som veldig sårt trenger de edle dråpene morsmelk som betyr ekstremt mye. Legger ved en artikkel fra MAMMANETT om hvordan man kan bli morsmelksgiver og kontaktinfo til de forskjellige sykehusene her i landet.

Del gjerne innlegget videre, slik at så mange potensielle givere som mulig kan få kunnskap om dette :)

Navnet er bestemt, lillesøster skal hete..

  • 10.04.2016 - 18:50

Hvordan er det egentlig mulig at et lite menneske kan være så ufattelig høyt elsket, uten at vi har fått se henne enda? Jeg mener, nå er guttene våre så store, Adriel er en veldig kveik gutt til å "bare" være 2 år og 7 mnd. Språket er på plass, og med egne ord sier han ofte hvor mye han gleder seg til å bli storebror. Han har nemlig bestemt seg for at han skal hjelpe meg med å skifte bleier og gi lillesøster smokken når hun blir lei seg. Milian skal ta seg av å vugge vognen så lillesøster kan sovne, og Noah har med stil sagt at han skal ligge på sofaen med henne på brystet og se på TV, slik han brukte å gjøre da Lone var baby. Det er ganske vanvittig, men da Lone var rundt 6-8 uker hadde hun jo økedøgn, hun gråt og klaget på dagtid, og så fort brødrene kom hjem fra barnehagen, så fikk hun ligge på brystet til Noah, og hun sovnet så godt! En storebror sitt bryst er trygt og godt altså!

Jeg føler at dette er så riktig som det går ann å få det. Det er så komplett, så rikt og så vanvittig fantastisk. Barna er født tett i alder ja, men fy søren for en enorm glede de har av hverandre. Det er ikke bare Niklas og jeg som elsker denne store familien vi har skapt sammen, men definitivt gjør barna det også! Vi prøver å inkludere barna med så mye som overhodet mulig hele tiden, nettopp av dette skapes det ikke sjalusi blant gjengen vår. I dag he Noah, Milian og jeg begynt å gjøre vuggen til lillesøster klar, og vet dere hva? -De er utrolig stolte og har begynt å telle ned til datoen vi vet at lillesøster kommer, dersom hun ikke dukker opp som en overraskelse.

Nå har hele gjengen begynt å vende oss til det nye navnet lillesøster skal hete. Guttene syntes navnet til lillesøster er så fint, og er enige i at babyen i magen er en liten E-Esthelle. Det er så bankers nå, at mannen skal tatovere det allerede til uken. Vi vet ikke riktig om vi kommer til å bare kalle henne Esthelle, eller om vi kommer til å bruke begge navnene da det første navnet er minst like vakkert som Esthelle. Jeg tror jeg bærer på en riktig skjønnhet altså ;) Hehe! Vi har igjen å fortelle hva hun skal hete til noen få i familien til både mannen og meg, og så fort de nærmeste har fått vite det, skal vi dele det med dere også! 💗

Når stuen forvandles til sykestue...

  • 10.04.2016 - 10:54

Det vi ikke har tid til nå, men allikevel må regne med med små barn har inntruffet oss. Vi rakk ikke mer enn å snakke om det ved middagsbordet i går, at nå har vi alle holdt oss i form helt siden vi kom fra Thailand. I går kveld fikk Adriel en real omgang med oppkast og feber. Vi bruker å gjøre det slik at en av oss sover i stuen når barna er syke, slik at de passes godt på. Formen er stigende i dag, men fremdeles ikke helt på topp. Niklas har tatt seg av Adriel i natt og i dag, ettersom vi aller helst skal unngå at jeg blir smittet nå. Så nå får vi virkelig håpe at vi andre slipper unna, så god håndhygiene og antibak er høyt prioritert for oss alle nå.

Jeg og de tre andre barna har funnet på en del artige ting sammen i dag, blant annet ble det vafler til lunsj. Nå skal vi snart kjøre oss en tur for å kjøpe soft is, og besøke foreldrene mine i Larvik. Greit å komme seg ut og finne på litt slik at det blir rolig i huset for lille gutten som dessverre ikke er i form.

Dersom fødselen skjer hjemme eller i bilen har mannen fått kurs...

  • 09.04.2016 - 15:25

Nå har vi det aller meste klart til lille frøken melder sin ankomst. Vuggen er montert men mangler litt innredning, stellekommoden er på plass på badet, og alt av babytøy er vasket. I morgen har jeg tenkt til å pakke fødebagen, og bagen med tøy til lille. Jeg kommer til å lage et innlegg om hva jeg syntes er nødvendig å ta med seg på sykehuset, både til fødselen og barsel. Ettersom kynnerne jobber heftig om dagen har jeg bestemt meg for å lage en liten liste over ting som står igjen, og når det må gjøres. Nemlig viktig å ta det litt i mellom slagene her, slik at jeg ikke blir utmattet.

Niklas har fått en oppfriskning av hva han skal gjøre dersom fødselen skjer hjemme eller i bilen. Som jordmoren på føden sa; kanskje mannen en dag ender opp som jordfar ;) Vi har også fått beskjed om å pakke en liten bag til og ha i bilen dersom fødselen smeller løs før vi rekker å komme oss på sykehus. Denne skal inneholde noen håndklær, helseteppe, lue, tre-fire fleece pledd og et ekstra skift til meg. Denne bagen må nok også pakkes i morgen tenker jeg. Vi fikk med oss kladd fra sykehuset, som de mente var lurt å ha i setet på bilen også. Så fremover får jeg sitte på slike! Haha

Dette hadde ingen forventet!

  • 09.04.2016 - 10:57
God lørdags morgen til dere :) for et utrolig flott vær det er i dag. Vi skal sørge for å bruke mye tid ute i dag, og kose oss med barna. Adriel blir henter litt senere i dag, av naboen vi hadde i Siljan. Hun skal ha han med seg i barnebursdag, noe han gleder seg veldig til :)Som overskriften, så har det hendt noe her som absolutt ingen hadde forventet. Lone-Leandra har tatt bena fatt, og trasker sine små føtter over gulvene her. Det er riktignok ikke så stødig at jeg ber henne bære porselens service med meg, da det ofte blir noen knall og fall. ;) Det er vanvittig imponerende. Hun er trossalt født 6 uker for tidlig, og i tillegg har hun en medfødt hjertefeil. Ingen har forventet at hun skal klare dette så tidlig.

Hvor fort har ikke dette gått? Fra å ligge på magen og kave den 18.januar, til nå å traske rundt allerede. Krabbingen knakk hun koden på da vi var i Thailand, og allerede nå stabber hun rundt. Fantastisk! Perfekte lille mirakelet vårt!! 💗 jeg tenkte å legge ut en liten filmsnutt på Instagram nå snart; Lykkenermange

Syntes dette året har gått så vanvittig fort, samtidig som mye har hendt. På bildet her var hun helt fersk, og før de fant ut at hun har en medfødt sjelden hjertefeil.

I dag skeiet vi skikkelig ut.

  • 08.04.2016 - 18:46

Den perfekte ettermiddagen har vi hatt her hjemme i dag. Søsteren min passet Lone hjemme imens Niklas og jeg hentet i barnehagen sammen. Av og til så er det ganske greit å skeie litt ut på rutinene syntes jeg, så først av alt tok vi oss et stopp på bensinstasjonen på vei hjem fra barnehagen i dag, for å kjøpe is! "Skal vi få IS før middag?!" kom spørsmålet fra baksetet. ;)

Når vi kom hjem fikk eldstebror lov til å sitte en halvtime med nettbrettet sitt og se på film på netflix. (Vi bruker normalt å være veldig strenge på bruk av nettbrett!).De tre minste har stor koset seg med det nye lekekjøkkenet sitt som er bestilt fra MIMMIS.no

Nå nærmer fødselen seg! + konkurranse.

  • 08.04.2016 - 14:04

Dette er en ganske ekkel periode kjenner jeg. Med de andre svangerskapene så har jeg ikke hatt noen tegn på at fødselen nærmet seg, annet enn at jeg går inn i føde moduset de siste to ukene før fødsel. DER er jeg kommet nå. Jeg vil aller helst slappe av, og hente meg inn. Spise sunt og godt...og ofte!

Redebyggingen er i gang for fullt, og alt som må være klart har jeg nå delvis oversikt over. Enten er det på stell alt, ellers så har jeg en tidsplan og oversikt over hva og når ting skal gjøres.Det er ganske uvirkelig å tenke på det, om veldig kort tid er jeg fembarnsmor til mine tre prinser og to prinsesser. Fem vakre barn. Legger ved bilde fra HD-live ultralyden her om dagen. Hun var ikke akkurat veldig samarbeidsvillig til å gi skikkelige bilder, da hun gjemte seg mer og mer bak hendene sine.

Jeg tenkte jeg skulle kjøre igang en konkurranse hvor jeg spør dere lesere: NÅR tror dere lillesøster melder sin ankomst? Terminen er 7.juni. -dette blir altså ren gjetting, men artig allikevel :) Legg igjen datoen dere tror hun blir født, samt e-post adresse slik at jeg kan kontakte den som gjetter riktig, eller nærmeste dato, så mottar personen en premie til en verdi av 500 kr. Er det flere som gjetter den riktige datoen blir det trekning :)

Barnas klesrom

  • 07.04.2016 - 13:21

Jeg bruker som oftes å finne frem klær til barna kvelden før, slik at det er gjort klart til dagen etter. Om morgenen får vi alle fire små inn til oss, før vi sammen står opp.

Nå har jeg sånn nesten fått ferdig barnas klesrom, det mangler kun et par hengestativ for jentenes kjoler, som jeg håper kommer i posten i løpet av et par dager! :) i dag har vi en ordentlig "hjemmedag" hvor jeg tenkte å få strøket babytøyet til lille E-Esthelle imens Lone sover.

"Lar du virkelig datteren din leke med en NEGER dukke?!"

  • 06.04.2016 - 17:34

Ok, jeg har nå tenkt på veldig mye på et par kommentarer jeg har fått den siste tiden. Faktisk den siste måneden. Da Lone fylte ett år, så fikk hun en babyborn dukke som hun viste begeistring for.

Gleden ble enda større den dagen barna sin bestemor kom med en babyborn dukke som var mørk i huden. Lone virkelig viste sin begeistring, og det er denne lille dukken som har fått navnet "Nelli" som også ble hennes absolutte favoritt. Hvorfor, nei det kan jeg ikke svare på, ei heller forvente et svar om fra en ett år gammel jente. Denne dukken er med over alt, og passes veldig godt på. Hun får også faktisk menneskemat og er med i badekaret 😉

Vi lever i 2016, vi bor i et flerkulturelt samfunn, hvor vi er forskjellige alt fra både hvor vi kommer fra og hvilken hudfarge vi har. Mine verdier som mor sier meg at jeg gjør fullstendig riktig i å lære mine barn i å respektere alle uavhengig av bakgrunn, hudfarge og kultur.

Jeg må virkelig si at det gjør meg ufattelig trist å få en kommentar som "Lar du virkelig datteren din leke med en neger dukke, sånn seriøst?". Kom denne kommentaren for å prøve å si at jeg gjør feil som mor, eller kom den fordi personen selv ønsket å brase ut sitt hat på en enormt feig måte?

Faktisk provoserer det meg noe så vanvittig mye at jeg føler et sinne over at noen faktisk kan ha en slik holdning til andre mennesker basert på hudfarge. For når man tenker seg om, har man i det hele tatt rettighet til å dømme andre basert på utseende, eller legge meninger i barns sinn? Mine barn er like begeistret for personer enten de er mørke eller lyse i huden. De har aldri opplevd noe vondt eller har noen grunn til å mislike verken det ene eller det andre. Skal JEG som mamma da legge ord eller meninger for mine barn? Barn er rettferdige dem.

Skal jeg som forelder nekte mine barn i å enten leke med barn eller leker med annen hudfarge fordi andre mennesker er fulle av fordommer? Igjen så spør jeg meg, hvilke oppgave er det vi som forelder faktisk har? For å grave dypere, hvor er det disse fordommene kommer fra, og skal man blindt høre på hva andre sier? Skulle jeg liksom føle meg som en rævva mor fordi jeg lar min datter være en stolt og lykkelig eier av en babyborn dukke med mørk hudfarge?!

Følg meg gjerne på Instagram & Snapchat: Lykkenermange

Og facebook siden min Lykkenermange

Føden og HD-live ultralyd

  • 06.04.2016 - 11:44

Tidenes tidligste start på dagen! I dag leverte vi for aller første gang guttene i barnehagen til åpningstiden, 07:00 ettersom vi hadde en time på føden i Tønsberg for samtale om fødselen og planlegging av den.

Jeg kjenner nå at jeg begynner å bli klar for fødsel, og har faktisk for første gang i svangerskapet sagt at jeg nå kun gleder meg. Etter samtalen med en suveren jordmor i dag, så vet jeg hvor rå min egen kropp er. Jeg vet at å føde barn kan jeg, men at den traumatiske opplevelsen jeg fikk etter fødselen med Lone, ikke hadde hendt med en annen jordmor til stedet. Jeg var rett og slett uheldig!

Nå sitter vi klare for en ny HD-live ultralyd av lille gullet vårt, hvilket jeg gleder meg ekstremt mye til. Det er veldig spesielt å se henne utvikle seg i magen, og jeg er meget stolt over den lille frøkna mi som legene tror vi veldig snart får møte :)

Som gravid småbarnsmamma til fire små..

  • 05.04.2016 - 12:30

De siste dagene har jeg vært mer enn ordentlig lat på blogg fronten. Ettersom jeg gikk ned for telling et par dager, så måtte jeg prioritere å hente meg selv inn. Det tar på å gå gravid når man er en småbarnsmor til fire, og formen i tillegg blir dårlig.

Hva det er som styrer i kroppen er veldig vanskelig å si, men ettersom jeg har hatt en så intens hodepine de siste døgnene var det tid for å sjekke opp dette hos Jordmor som ikke fant noe galt. Heldigvis.

På søndag kveld måtte jeg kontakte refleksologen jeg går til i Sandefjord, og be henne om hjelp. Jeg fikk heldigvis time i går, og fikk behandling som allerede har vist effekt. Kroppen min responderer så vanvittig bra på den type behandlinger, så det er gull verdt! Hun hjalp meg nå med å roe ned stress, bekymringer og forhåpentligvis utsette en for tidlig fødsel ved å roe aktiviteten i livmoren min, da jeg har veldig mye med kynnere. Det kjennes så godt når kvelden kommer, etter behandlingen. Jeg sovner som et lite barn på sofaen, og har sovet som en sten i hele natt. Hodepinen er (bank i bordet!) også borte!! :D

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere refleksolog Gry Colbiørnsen på Klinikk No.13 i Sandefjord! Ikke bare har hun fjernet to store cyster jeg har hatt på eggstokkene tidligere, men hun har også hjulpet meg mye de siste to årene med svangerskapsplager og stress! Dette er en ren og ærlig anbefaling, og ikke noe sponset innlegg! :)

"Heng deg over sofakanten"... -Noe av det rareste jeg har kjent!

  • 03.04.2016 - 19:32

Det er faktisk helt utrolig. Med de fire første barna har de snudd seg og lagt seg godt ned med hodet i bekkenet i uke 30, og ligget slik til fødselen. Imens denne lille luringen her inne nå, la seg godt ned i bekkenet med hodet og vi trodde hun kom til å bli liggende slik frem til fødselen, men det hadde hun ikke tenkt til. Siden jeg er fleregangsfødene så er det ikke nødvendigvis slik at hun fester hodet i bekkenet før fødsel. Da jeg gikk med Lone lå hun veldig langt ned på slutten, men de to siste ukene la hun seg høyt opp, men fremdeles med hodet ned.

Nå har jeg altså forespurt meg om hvordan jeg kan få babyen til å snu seg igjen, ettersom jeg rent sagt har P A N I K K for at fødselen skal starte når hun sitter og det da blir keisersnitt om hun ikke klarer å holde seg inne til uke 35. Ikke kan de forsøke å vende henne ved utvendig vending når fødselen er i gang, fordi jeg har morkaken på fremveggen.

Jeg fikk på fredag beskjed om å "henge" meg over sofakanten for å se om tyngdekraften får henne til å turne rundt, og tror dere ikke hele jentungen veltet seg rundt?! I panikk for da å ligge i hodeleie med tyngdekraften kavet hun seg rundt, slik at ettersom jeg hang med tyngdekraften ned mot mitt bryst så satt hun seg "opp-ned". Det virker ikke som hun har tenkt å snu seg i seteleie igjen nå, for hun har nemlig prøvd noen forsøk her, uten å lykkes! Det var veldig ekkelt å kjenne at hun veltet seg rundt inne i magen min. Det var på en måte en kvalmende følelse, samtidig som at jeg ble ufattelig glad da jeg skjønte at det fungerte! Ganske artig om hun nå ligger i hodeleie frem til fødselen, selvom det ikke er noen garanti for det så klart. Men lov å håpe. Lille luringen vår som får holde seg inne noen uker til 💗

(Jeg vil forøvrig nevne at det ikke er slik at jeg anbefaler andre gravide å gjøre hva jeg gjorde. Hør med deres overlege/jordmor før dere prøver ut det jeg ble anbefalt. Vi alle er forskjellige!)

"Mamma, se! Se! Se!!"

  • 03.04.2016 - 13:14

God søndag til dere :) I dag har jeg virkelig trengt å hente meg inn, etter en natt med konstante kynnere og hodepine. Niklas er veldig snill som lar meg sove lenge, heldigvis.

I dag har Lone-Leandra lært seg noe nytt. Hun har begynt å reise seg opp på egenhånd, står og svinger seg litt og roper "mamma, se! Se!" Før hun klapper i hendene sine. SÅ stolt over hva hun får til.

Følg meg gjerne på Instagram; Lykkenermange og facebooksiden min HER.

Jeg er faktisk en rik 23-åring.

  • 02.04.2016 - 10:15

Det er til stadighet veldig ofte at jeg får spørsmål om det å ha mange barn. Og dette rundt hvor mye penger vi bruker på mat osv. Det som jeg har sagt tidligere, og som jeg fremdeles står ved, er at økonomien vår er Niklas og min sin sak, og ikke noe jeg trenger å skrive om her på bloggen. Eneste jeg kan si er at vi er to voksne med to inntekter. Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt av å lese kommentarer som at "Ja, du må jo blogge for å forsørge fem barn"....

Vet dere hva? Jeg tjener så og si ingenting på denne bloggen, ettersom jeg har permisjonspenger som jeg har opparbeidet meg rett til å få utbetalt. Slik som alle andre mødre med permisjonsgrunnlag har! Jeg blogger overhodet ikke for å tjene noe ekstra kroner i måneden. Langt i fra!

Årsaken til at jeg blogger er fordi jeg har lyst til å vise frem at det fint går ann å være en ung mor til mange barn. Jeg vet at mange av mine følgere ønsker å få innsyn i hvordan det er med mange barn.

Vi lever utrolig godt, og har opparbeidet oss det vi har i dag. Niklas og jeg valgte som førstegangs kjøpere av hus, å kjøpe et oppussingsprosjekt, for så å selge det med fortjeneste. Dette har vi gjort et par ganger, hvilket som har resultert i det vi sitter på i dag.

Mange ønsker å flytte inn i noe fiks ferdig, og slå seg til ro på et sted. Niklas og jeg valgte å satse, være villige til å kunne flytte litt så lenge barna har vært så små. Nå er vi kommet dit hvor vi hele tiden har drømt oss. Vi har opparbeidet oss, jobbet og stått på for å være her vi sammen er i dag. Nå kan vi slå oss til ro der vi ønsker, og la barna våre vokse opp på et sted, i et trygt og godt hjem med en grobunn av kjærlighet.

Jeg syntes det alltid er viktig å huske på at det er ikke "pengene" det står på om man er rik. Jeg syntes det er altfor mye mas og jag etter penger, karriere og lykken. Selvfølgelig er økonomi viktig når man har mange barn. Det må være på stell spør man meg. Men hva gjør man egentlig til lykkelig? Hva er det som gjør man rik? Må det å være rik, dreie seg om penger?

Jeg vil definitivt kalle meg en rik ung mamma. Rik på kjærlighet, og på den gaven jeg har fått ved å få fem små barn i livet mitt som jeg kan forsørge og gi all den kjærligheten de fortjener. Jeg er heldig, jeg!

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no