24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Nå har vi startet planleggingen og handlingen til babyen for fullt!

  • 29.02.2016 - 20:29

Akkurat i kveld! Nå, ikveld er det på tide å starte planleggingen av alt som skal ordnes med før Eleah-Esthelle melder sin ankomst. Ettersom vi ikke aner når hun har tenkt seg å komme ut til oss, så fikk jeg i dag et drag over meg til å begynne å handle inn og gjøre klart! Det verste av alt er at mannen kanskje er hakket mer stresset enn meg, men det er kanskje fordi han vet at dersom vi ikke har alt på stell, og fødselen putselig starter så er det han sitt ansvar å gjør det siste klart til vi jentene kommer hjem fra barsel. Så jeg kan jo egentlig skjønne at han begynte å stresse litt i dag ;)
Nå er altså alle våre fire små sjarmtroll i seng, og vi har funnet sofaen sammen og begynt på listen vår. Selvom vi har fire fra før, så er det mye som skal ordnes med før enda et lite mirakel inntar familien. Vi har også denne gangen tenkt til å kjøpe en gave til barna, slik at når de kommer på sykehuset for å besøke meg og babyen så skal vi overraske dem med hver sin gave. Klart det er viktig å gi søskena litt oppmerksomhet også!

Minner dere på at jeg har vært så heldig å få dele ut en rabattkode som gir hele 20% på ALLE bilstoler hos MIMMIS.NO  -Det gjelder også på bilstoler som allerede er på tilbud! Så hvis dere ønsker å benytte dere av koden, gjelder tilbudet til og med 02.03.16 og for å få rabatten må dere bruke koden: JM975833uM


Jeg må nok forberede meg på å føde prematurt.

  • 29.02.2016 - 17:07

For en dag!! I dag tidlig var Lone og jeg våkne halv syv, og ordnet klart med klær og frokost til guttene sto opp en halv time senere. Deretter leverte vi guttene i barnehagen før vi reiste til sykehuset for samtale om den kommende fødselen, før vi tok turen til fødselsoverlegen for å måle lengden på livmorhalsen. Det ble i dag på nytt sagt at de venter lille Esthelle prematurt, noe som gir meg blandede følelser. Jeg er jo selvfølgelig klar over risikoen for nok en prematur fødsel, men samtidig så skulle jeg så ønske vi kan gå til i hvertfall uke 37. Vi skal klare det, Esthelle og jeg ;)

Nå har vi nettopp vært på helsestasjonen så Lone har fått RS-vaksinene sine, og fått hentet guttene i barnehagen. Mannen er på kjøkkenet og lager middag sammen med alle fire barna, og jeg skal ta en rask powernap på sofaen.

For første gang har jeg bedt om hjelp..

  • 28.02.2016 - 19:38

God søndagskveld til dere! Her er jeg fullstendig utslått med influensa, og en enormt dårlig form. Jeg tror ikke jeg lyger når jeg sier at jeg aldri har vært så forkjølet og tett noen gang. Et mirakel er det at vår lille prinsesse så langt har kommet seg unna. Ett klapp for god håndhygiene ;)

Søsteren min Andrea er her, og jeg måtte pent be henne om hjelp til klesbrettingen som sto for tur i dag. Utrolig godt å få hjelp med den uendelig store haugen som på et mystisk vis aldri krymper!!

Den dagen vi sto med alt ansvaret alene.

  • 27.02.2016 - 10:30

Det er så kjekt å se tilbake på bildene som dukker opp på facebook som minner. I går var det ett år siden vi fikk reise hjem fra sykehuset med en liten jente på 2100 gram, og hjemme ventet det tre ekstremt spente og stolte storebrødre. Et nytt kapittel starter for oss.

Vi hadde jo gjort dette tre ganger før, det å reise hjem med en liten baby. Men denne gangen føltes det veldig skummelt ettersom vi følte at alt ansvaret lå i våre hender. Nå var det ingen maskiner som var tilkoblet for å passe på hjerterytme, puls og oksygen i blodet lengre. Vi var veldig skremte etter den traumatiske starten vi fikk som firebarns foreldre. Nå skulle vi ta oss av vårt lille hjertebarn helt på egenhånd.

Den første natten var vi faktisk så hysteriske, at vi byttet på å sove litt. Når jeg ammet og var våken med henne så sov Niklas, og når hun var mett og god da hvilte jeg meg. Vi ble veldig fort trygge i situasjonen vår, selvom jeg kan innrømme at vi er litt over normalen hysteriske for henne den dag i dag.

Nå er jo Lone-Leandra veldig heldig, og lever godt selvom hun har en feil med hjertet sitt. Siden kammerene i hjertet har byttet plass, slik at det i dag er den svake hjertedelen som gjør den tyngste jobben, så fungerer den foreløpig utmerket bra. Det eneste vi merker til hennes hjertefeil i hverdagen er at hun blir fortere syk, hun blir raskere sliten enn andre barn på sin alder, sover mye og spiser lite og ofte. En liten perfekt jente som vi er veldig stolte foreldre og søsken til ❤

Følelsen av å være utbrent, men allikevel føle for å måtte levere..

  • 26.02.2016 - 21:51

God fredags kveld! Først av alt må jeg virkelig innrømme at jeg er ekstremt sløv med oppdateringer her inne. Mye fordi jeg har gått ned for telling, og ligger syk!

Det er liksom begrenset hva jeg tenker på å dele her på bloggen, samtidig som de øyeblikkene jeg har hvor jeg føler meg litt bedre bruker jeg på å gi barna tiden min.

Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne slå av en bryter og kun tenke på meg selv. Dager som den i dag, hvor jeg ikke har vært i stand til å ta meg av noen andre enn meg selv og ruge på magen, er virkelig utfordrende for meg. Jeg vil så gjerne være "online" for barna mine til en hver tid, men i dag har jeg måtte innrømme at jeg er utbrent og klin gåen!

En ting er å gå gravid, men det blir straks noe annet når man skal gå gravid og være syk på en og samme tid.

Jeg har aldri vært syk i mine fire tidligere svangerskap, så dette er nytt for meg. Nå har mannen nettopp laget en kopp tea med honning til meg, og jeg skal veldig snart finne sengen.

Håper dere har hatt en fin fredag :)

Kontrollen på Rikshospitalet overstått..

  • 25.02.2016 - 17:28

I dag har vi vært til kontroll på Rikshospitalet for at en spesialist skal se på den lille jenta jeg har i magen. Natten til i dag var mildt sagt et mareritt. Vi ble liggende våken en stund i går kveld, for så at jeg våknet da Milian kom inn til oss i tre tiden.. Etter det var det bokstavelig talt umulig å få sove igjen. Jeg gruet meg sånn over ultralyden vi hadde fremfor oss.

Det vi fikk se klokken 12:30 i dag var en aldeles vakker liten pike, som ser ut til å ligne veldig mye på sin storebror Adriel-Amadeus.

Alt ser veldig bra ut, og vi kan senke skuldrene noen hakk ;)

Fremover blir det veldig spennende å se hvor lenge Eleah-Esthelle har tenkt til å bli i magehuset sitt. Håper hun blir der i en god del uker til! :)

(Hun har egentlig navelstrengen foran ansiktet sitt, noe som forstyrrer bildet litt. Hun har ikke hareskår slik det kanskje kan se ut til på bildet her!)

Borte bra.. Men hjemme best.

  • 24.02.2016 - 19:01

Vi kom oss hjem etter noen timer i dag. Det var helt ubegripelig godt å se igjen Lone, Adriel og Noah i dag. Tre dager avgårde fra dem var langt, langt mer enn nok. Lone var kjempeglad for å se oss i dag, og gliste nærmest fra øre til øre. Veldig moro å bli møtt på den måten når man kommer inn døren.

Guttene hoppet inn i armene mine, og ga magen min en stor klem. De hadde savnet mammaen sin utrolig masse.

Nå er barna i seng for kvelden, og jeg skal rydde ut litt av handelen og bagene våre :)

Det gikk ikke helt etter planen for oss..

  • 24.02.2016 - 10:23

God morgen :) Vi var relativt tidlig våkne i dag, da Milian kom krypende opp og la seg mellom oss i sengen. Det har vært veldig godt å gi all vår oppmerksomhet på et av barna nå i noen dager. Både vi og barna kjenner på det at litt kvalitetstid med hver og en av dem er gull verdt.

Planen vår var egentlig å sjekke inn på et hotel i Oslo og sove der til i morgen, ettersom vi skal på Rikshospitalet i morgen. Men faktisk så må jeg bare innrømme og si det som det er; savnet overfor de tre små barna vi har hjemme er for stort til at vi klarer en natt til på hotell. Det går virkelig ikke. I går kveld var det helt forferdelig vanskelig å sovne, det eneste jeg tenkte på var de tre små som venter på oss, og ikke er det noe bedre å snakke på FaceTime med dem når de gråter etter oss. Jeg vet at de har det utrolig bra hjemme, men allikevel så er det noe med morsinstinktet som sier at nå vil jeg hjem. Så da vender vi nesen hjemover allerede nå om et par timer :)

Det gikk plutselig opp for meg; Jeg skal snart føde!!

  • 23.02.2016 - 19:20

Kall en spade for en spade, og siden jeg er såpass langt på vei som det jeg er nå, så burde det gått opp for meg at jeg snart skal føde mitt femte barn.

Men både og vil jeg si, det er hendt så mye rundt meg og ikke minst har vi hatt så mye å henge fingrene i det siste halvåret. I dag gikk vi en tur ute på bryggen her i nærheten. Niklas, Milian og jeg. Plutselig så fikk jeg et kav av stress over meg, det er så mye som skal ordnes før Esthelle kommer ut og beriker familien vår. Prinsessefløyen til Lone må gjøres klar, slik at hun kan vende seg til å sove der inne (rom på innsiden av vårt soverom), klær må vaskes, strykes og brettes. Stellekommode, seng og en del annet må i hus, og ikke minst må vi alliere oss med venner og familie, slik at vi har noen til å stille opp til pass av barna dersom vi må haste avgårde til sykehuset.

Jeg merker utrolig godt hvor stor forskjell det er fra første barnet, til det femte barnet. Det kalles logistikk. Alt må planlegges, taes hensyn til osv.

Da det bare var Niklas og meg var det ikke noe annet å forholde oss til, enn å komme oss på sykehuset i tide.

Jeg merker at svangerskpet begynner å kjennes på kroppen nå. Virkelig.

Bekkenløsning har blitt min nærmeste venn, men allikevel bitreste fiende.

Kymnerne som tidvis tar pusten av meg, og for å ikke glemme utinblæren min som MÅ ha minsket kapasitet de siste ukene. Ubegripelig!

Nå har vi nettopp badet sammen med Milian, og vi tenkte å alle tre krype opp i sengen og sette på en film på tv!

Minner dere om at jeg har fått gleden av å dele ut en rabatt kode som gir hele 50% rabatt på alt av ulltøy fra HUST&CLAIRE hos Knerten&Karoline.no

De har nå fylt på flere varer av det som det var lite igjen av. Absolutt verdt å ta en titt, og bruk gjerne koden; ULL50 om dere vil sikre dere et populært ulltøy til barn :D

Hello Facetime! Jeg har gjort noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre....

  • 22.02.2016 - 21:02

Jeg må virkelig bare skryte av meg selv her nå. Jeg har faktisk aldri hatt barnepass til Lone over natten før, hun har kun vært noen få timer alene sammen med pappaen sin eller tanten sin. Men nå når det nærmer seg fødsel, så tenkte vi det var veldig lurt å trene på et par-tre netter borte fra hverandre. Mest for å se hvordan det går, både for Lone sin del, og min del.

At jeg har turt å reise fra henne, og overlate henne til noen andre er et så enormt stort skritt for meg å ta. Hun passes godt og trygt på av den ene tanten sin, som kjenner henne og hennes behov veldig godt! Hun er også sammen med to av brødrene sine, Noah og Adriel.

I kveld snakket jeg med henne på FaceTime, og hun var så blid og fornøyd når hun fikk se og høre mammaen sin. Litt trist ble hun etterhvert når vi skulle si hade, men det er jo helt normalt tenker jeg.

Det å klare å meste separasjons angsten jeg har for henne er helt enormt deilig. Jeg har vel kanskje ringt hjem litt for ofte, og maser litt vel overhysterisk på søsteren min nå om det går bra osv. Innerst inne vet jeg at hun er i verdens tryggeste hender, og at jeg kan slappe av. Det er bare litt vanskelig å senke skuldrene overfor hjertebarnet mitt.

Se hva jeg ble overrasket med!!

  • 22.02.2016 - 18:30

Siden det har vært umulig å få tak i lik vogn som Lone-Leandra har, må keg virkelig si at vi har hatt store problemer med å finne en annen vogn enn hva vi har ønsket oss. En Emmaljunga Deluxe pink symphony. Lone er jo bare åring da hun blir storesøster, og hun trenger jo sin egen vogn til å sove i på dagen osv. så vi har lenge letet etter et perfekt alternativ ettersom vi hadde belaget oss på at en rosa vogn til Esthelle ikke var å få tak i ettersom den ikke produseres lengre. Men så.. Min godeste mann klarte å finne ut at Emmaljunga hadde igjen en deluxe pink symphony i Sverige, derfor la vi oss på hjul i dag, noen timer i bil og vips så fikk vi tak i drømmevognen til lillesøster i magen også! Veldig stas at jentene har lik vogn! En stor takk til mannen min som har gjort en innsats for å få tak i drømmevognen.

En stolt Milian filk lov å trille vognen ut av butikken, og passet på å fortelle damene på utsiden at denne vognen skulle lillesøsteren hans med navnet Esthelle ha når hun kom ut av magen til mammaen hans ;)

Vi trasket noen timer rundt på noen kjøpesenter her i nærheten i dag, og vi benyttet derfor anledningen til å kjøpe inn litt nytt tøy til prinsessene våre.

Hotellfrokost og dagens planer.

  • 22.02.2016 - 09:59

Hei på dere! Håper dere alle har en fin start på mandagen. Her våknet vi uthvilte i dag klokken 08:00. Som dere vet ble jeg overrasket på morsdagen med en reise. I utgangspunktet var faktisk planen å reise til Stockholm med Lone og Niklas, men ettersom Lone har ørebetennelse og det ikke da egner seg godt for henne å fly, valgte vi å gjøre om på planene for reisen. Forteller mer om det senere. Vi har vært nede og spist en god frokost og nå må jeg skyndte meg å få gjort meg klar. Niklas har nemlig ordnet i stand noe jeg virkelig har ønsket meg, så å suse med tiden blir det ikke tid til akkurat nå. Gleder meg til å vise dere bilder senere i dag!! :)

Denne datoen blir jeg fembarnsmor..

  • 20.02.2016 - 10:00

Som jeg tidligere har skrevet her inne så er det vel egentlig ikke så mye som tilsier at jeg kommer til å gå til terminen denne gangen heller. Jeg føder ekstremt fort, og uten å kjenne noe særlig til riene mine. (Har aldri brukt smertestillende under mine fødsler.) kroppen min føder ikke etter bøkene for å si det enkelt ;)

Planen er derfor å sette igang fødselen under kontrollerte forhold. Det vil si at vi har fått en dato hvor vi skal få hilse på vår lille jente.

Målet er å klare å holde henne inne til den bestemte datoen som allerede er satt tidlig i mai! Terminen min er 8.juni. Det er veldig spesielt å tenke på at jeg skal feire 17.mai som fembarnsmor til tre små prinser, og to prinsesser.

HIPP HURRA!! Morgenen i bilder.

  • 18.02.2016 - 11:09

Vår lille skjønne prinsesse har bursdag i dag! Helt utrolig å tenke på at det allerede er gått 1 år siden hun kom til verden i styrt fart.

Vi startet dagen med muffin med lys, for senere å åpne litt pakker! Av brødrene fikk hun dukkevogn, giraff bamse, telt med lekeballer og en snakkende dukke. Av Niklas og meg får hun penger på sparekonto, ettersom hun har alt hun trenger ellers! Vi fortsetter å feire gullet vårt i dag. Håper dere får en fin torsdag :D

I morgen har vi ettåring i hus!

  • 17.02.2016 - 17:26

Tiden er inne for å klargjøre ettårsdagen til den lille jenta vår. Det er ingen tvil om at jeg gleder meg til å feire en prinsesse!

Vi har jo alltid hatt typiske "blå" bursdager til guttene våre, så det blir velsig stas for første gang å skulle feire en "rosa" prinsesse også! :)

Selve selskapet hennes skal holdes neste helg, hvor vi skal feire Milian sin 4-årsdag og tanten dems sin 19-års dag sammen. En ordentlig feiring!

Gleder meg til å oppdatere dere med litt bilder fra prinsessen sin første bursdag.

KNIP IGJEN DA FOR FAEN!! |..Tisset jeg virkelig på meg på kjøpesenteret!!?..|

  • 17.02.2016 - 14:02

Det er onsdag morgen. Jeg befinner meg på et kjøpesenter som myldrer av mennesker. Jeg er trøtt og sliten, bekkenet krangler og jeg vil egentlig bare komme meg hjem igjen fortest mulig! Jeg kjenner at jeg egentlig må tisse. En liten, vilter tulle har snart turnet til seg en medalje. Rundt og rundt, dunk, dunk. Urinblæra mi tar støyten.

Jeg vet at for å komme meg til doen så må jeg gakke denne gravide kroppen gjennom hele senteret. Jeg tar en rask og enkel beslutning: Det får vente, jeg tar toalettbesøket på vei ut av senteret. Det tar ikke lang tid før jeg forstår at dette er en av de dummeste beslutningene jeg har tatt på lenge! Selvfølgelig skal det skje, midt i køen! Et hersens nys trenger seg på, bygger seg oppover. Jeg klyper igjen neseborene for å holde nyset igjen, kjemper en stille og innbitt kamp mot meg selv. Jeg tør ikke å se mot lyset, livende redd for at nyset skal komme.

Jeg rykker stadig framover i køen, nærmere og nærmere kassadamen, og dermed også nærmere toalettet. Men nå, nå kommer tanken: Ikke la forkjølelsen seire, ikke nys! Det eneste jeg må fokusere på er: SE TIL Å KNIPE IGJEN FOR FAEN, ELLERS TISSER DU PÅ DEG! Her i køen kommer det til å skje, foran så mange mennesker!

Det er så naivt, så utrolig mye lettere tenkt enn gjort ... Jeg må legge fra meg varene ved disken da det er min tur, jeg beklager meg til kassadamen og haster av sted. Toalettet, skriker det inni meg. Kom deg fram til toalettet før det er for sent!

Jeg regner med at hver eneste gravide kvinne og hver eneste kvinne som noen gang har vært gravid kan kjenne seg igjen i denne lille solskinnshistorien. Kanskje ikke vært like uheldig som jeg var på senteret, men allikevel...

Noen ganger er det også slik at du ikke vet at det kommer. Du regner med et uskyldig lite nys, men ender opp med en flau lekkasje og et nys. Men hallo! Hvorfor skal det være tabu å innrømme at man tisser på seg rett som det er når man går gravid? Ikke fordi det er så jækla kult å lekke når man nyser eller hoster altså, for det kan jeg love at det ikke er. Men hvorfor skjer det? Jo, fordi man går rundt og bærer på noe som tynger mot urinblæra, fordi man bærer på et menneske som rett som det er skal ta medalje i både turning, stafett og hopp!

Men det er nettopp disse medaljene som gjør at mor og barn kommer nærmere hverandre, overlev litt lekkasje sånn som alle andre gravide også gjør! Så hvorfor ikke: Stå på jenta mi, jeg heier på deg! Voks deg stor og sterk her inne, jeg skal nok tåle noen lekkasjer! Vi får oss i hvert fall noe å le av når du blir eldre. Noen ganger er det bare ubegripelig fort gjort å glemme å knipe igjen når man må nyse. Midt i køen på kjøpesenteret for eksempel!

"JEG SÅ AT DU VAR VOLDELIG MOT DATTEREN DIN"

  • 16.02.2016 - 18:01

Jeg har bestemt meg for å ta opp et tema som kan være vanskelig for mange. Man ser og hører hvordan barn oppfører seg elendig overfor andre mennesker og overfor sine egne foreldre: Inkludert mine egne barn kan ha utagerende oppførsel, og det stikker jeg ikke under en stol i håp om at jeg liksom skal fremstå perfekt. hvordan skal man selv stille seg overfor en slik situasjonen? Har man rett til å si ifra? Hva skal man gjøre hvis man ser at et barn slår etter moren sin i en butikk hvor barnet ikke får det h*n ønsker seg? Moren gjør ingenting med situasjonen, noe som fører til en enda verre oppførsel, flere slag og høylytte protester fra barnet. Det er mange som finner denne situasjonen veldig vanskelig, inkludert meg selv. Jeg føler at det er min rett til å si ifra, ettersom det handler om generell folkeskikk. Men samtidig føler jeg på at jeg blander meg opp i andres barneoppdragelse; det er nettopp dette som er vanskelig. Har man egentlig rett til det? Burde man si ifra, eller burde man bare trekke seg unna?

Niklas og jeg har også opplevd et par episoder hvor foreldre har slått etter sine egne barn. Vi har vært nødt til å gripe inn, og også dette er en vanskelig situasjon. Vi befant oss på flyplassen i Rhodos, bare Niklas og jeg. Vi hadde hatt en fantastisk kjærestetur og gledet oss til å komme hjem til barna våre. Det vi ble vitne til var hjerteskjærende. Vi satt sammen med mange andre mennesker for å vente til vi kunne gå til gaten. Plutselig la vi merke til et par i 30-årene med to barn, ei jente og en gutt. Vi anslo barna til å være et sted mellom fem og syv år. De var fra Sverige, og skulle reise med samme reiseselskap som oss. Moren følger sønnen på toalettet og faren blir sittende igjen med dattera. Sistnevnte er utålmodig og maser etter å få låne Ipaden, noe som er veldig forståelig ettersom vi har sittet og ventet en stund. Faren overser henne fullstendig og er totalt opphengt i noe på Ipaden. Jenta fortsetter å spørre etter Ipaden, og faren begynner å bli irritert. Han sier nei gjentatte ganger og fortsetter selv å nistirre på duppedingsen sin. Dette holder på en stund før han plutselig dytter håndflaten mot brystkassen hennes så hun faller hardt mot stolryggen.

Niklas og jeg tar oss selv i å stirre. Jeg kjenner at jeg har vondt i magen. Faren til barnet løfter Ipaden og kyler den inn i magen til barnet. Den lille jenta begynner å hylskrike og faren begynte å kjefte på henne for nettopp dette. Jeg ser at det er mange andre som har observert hendelsen, men ingen får seg til å gå direkte på mannen. Det han gjorde var ikke riktig og jeg må si at jeg angrer på at jeg ikke grep direkte inn, men det var det heller ingen andre som gjorde. Men det var ikke sånn at vi reiste fra flyplassen uten å gjøre noe, for vi tok direkte kontakt med reiseselskapet, som kontaktet barnevernet slik de er pliktet til å gjøre. Det var en god følelse å vite at vi hadde gjort vår del, men samtidig angrer vi på at vi ikke grep inn og tok mannen fatt. Moren til barnet kom tilbake med sønnen, og jenta søkte umiddelbart trygghet hos henne. Hun fortalte om hendelsen, men da hysjet faren hennes på henne og sa at hun løy. Jeg tok meg selv i å tenke: Hvis han får seg selv til å gjøre noe sånt foran så mange mennesker, hva foregår innenfor husets fire vegger?

Jeg vil også nevne et tilfelle med min eldste sønn, Noah. I Thailand fikk guttene mye oppmerksomhet. Vaskedamene på hotellet og servitrisene på restaurantene gikk stadig rundt og løftet på barna, klappet dem lattermildt på rumpa og tøyset med dem. Barna begynte å gjenspeile dette, noe thaidamene syntes var stas. Noah har hatt en lei uvane med å klappe folk på rumpa siden, selv om Niklas og jeg har vært strenge på at slikt gjør man ikke. Det er rett og slett ikke vanlig i vår kultur og det er ikke noe som vil bli godt mottatt hjemme i vårt land. Jeg sier ikke at det å klappe folk på rumpa er en del av kulturen i Thailand, men de eldre kvinnene der nede tok lettere på det når Noah klappet dem på rumpa, enn kvinnen vi møtte i Norge.

Vi var på flyplassen da Noah plutselig sprang bort og slo en av damene i skranken på rumpa. Denne damen snudde seg rundt og sa: Neimen, sånt kan du ikke gjøre! Slikt gjør man ikke! Jeg har alltid hatt et sterkt morsinstinkt og beskytter barna mine med nebb og klør, men tanken som slo meg var: Takk for at du sa ifra til han! Takk for at du, en fremmed kvinne som vet forskjellen på rett og galt tok fatt i Noahs lille uvane. Takk for at du viser at du bryr deg om ikke bare deg selv, men også om min sønns oppførsel. Hadde du snudd deg unna og latet som om du ikke merket det, ville han tatt det som et grønt lys, et bevis på at det han gjør er greit. Damen kom også bort til meg og sa «Sønnen din slo meg nettopp på rumpa.» Jeg beklaget hans oppførsel på det sterkeste og takket henne for at hun hadde sagt ifra til han. Jeg kan skrive under på at det hjalp! Noah har lagt fra seg den uvanen, og har sluttet å klappe folk på rumpa.

Jeg må jo si at hele prosessen var litt vanskelig, ettersom det hele var en forvirring fra Noahs side. Hvordan skal en femåring forstå at det er greit å gjøre noe i Thailand, mens det ikke er greit i Norge? Han var vant til latter og lek hver gang han klappet de eldre kvinnene på rumpa i Thailand, så han var nok litt forvirret da vi ba han om å slutte med det.

Mitt synspunkt: Det er din rett å si ifra. Ikke trekk deg unna, men si ifra når noe inni deg sier at det som skjer foran øynene dine er feil. Vi mennesker vet forskjellen på rett og galt, vi vet hva som strider imot vår «natur» og vi vet hva som er naturlig/riktig. Vi har rett til å reagere når noe strider fullstendig imot folkeskikken. Hvorfor skal ikke medmennesket i butikken få si ifra at h*n ikke liker oppførselen til barnet som skriker og slår i butikken, når barnehagetantene får si nettopp dette? Skal barnet kunne si: jeg bare slår og skriker, så får jeg det som jeg vil? Henvend deg direkte til moren som lar barnet slå og skrike! Hvis ikke barnet har hørt om folkeskikk, så burde i hvert fall det voksne mennesket vite det!

DETTE GJØR MEG KLIN GAL!! |..Oppfordring til alle foreldre der ute!..|

  • 15.02.2016 - 20:12

Er det en ting som irriterer meg noe helt enormt mye, så er det foreldre som ikke vet å ta hensyn til andre.

Dette innlegget skrives rett fra levra, åpent og ærlig.

Sett deg inn i en situasjon her nå. Du er forelder til et barn med lavere immunforsvar enn hva friske barn normalt har. Det er lørdag, noe som betyr familietid. Du sier til barnet ditt at akkurat i dag så skal barnet få velge hva dere skal finne på. Etter noen minutter tenking, hvor du kan se på barnet ditt at det går på høyt gir i hjernen, blikket fester seg på en ting i rommet, for så bort på noe annet. Det blir helt stille, for så å utbryte med den søte stemmen sin "ehh.. Hmm... Ehh...LEKELAND!!"

Det er nå det starter. Du må skuffe barnet ditt. Uansett hvor mye du skulle ønske at lekeland var et sted dere gjerne kunne brukt noen timer i dag, faktisk kunne du selv vært med på leken og vært litt barn selv også. Uansett, du må skuffe barnet ditt.

Du møter blikket til to håpefulle øyne som egentlig allerede har begynt å glede seg. NÅ må du finne på en unnskyldning til hvorfor ikke lekeland er stedet å reise. Ikke kan du si at "hei du, du er så svak som en pudding, du kommer til å bli drit syk om vi drar dit og har det litt moro.".. Nei du kan ikke si det.

Du finner på noe lurt å svare, og barnet ditt innfrir seg med et bedre alternativ fra din side.

Dere kjører forbi lekeland og barnet roper fra baksetet, "SE! det er dit jeg egentlig ville for Adam i barnehagen sa at det er så moro der.."

Du fortsetter å kjøre videre og sitter egentlig med følelsen av sinne. Ikke sint på noen rundt deg, og for all del ikke sint på barnet i baksetet som aldri får oppfylle drømmen sin om lekeland. Kun fordi andre foreldre ikke klarer å ta hensyn til andre medmennesker.

Du vet foreldre som har syke barn med både omgangssyke, feber, halsbetennelse, forkjølelse osv. tar fra ditt barn og utrolig mange andre barn med lavere immunforsvar muligheten til å reise på et så festlig sted som lekeland.

Svelg en kamel, og fortsett å skuffe barnet ditt. Det ser ikke ut til at de diverse lekeland her i landet kommer til å innføre noe krav om at barn må være sykdomsfrie osv. for det vil bli for avansert for dem å sjekke det.

Og så lenge andre foreldre ikke lærer seg at det kan være svært skadelig for medmennesker at de drasser rundt på sine syke barn, så må dere pent vike unna festlighetene.

.... Dette er noe som irriterer meg noe ekstremt mye! Hvorfor i all verden reise rundt når barna deres er syke? Liker dere selv å farte rundt når dere er syke?

Trenger man diplom for rakettforskning for å forstå at dersom barnet ens er sykt så har det ingenting ute å gjøre, hverken i barnehagen, svømmehallen, lekeland osv.

Man vet aldri hvem man møter på, og hvor alvorlig konsekvensene kan bli for vedkommende dersom man selv er så egoistisk å trosse sykdom.

Jeg hadde faktisk en episode her hjemme her om dagen. Vi fikk en service mann hjem her som skulle installere noe i huset vårt. Han kom inn og etter litt begynte han å hoste så lungene nærmest vrengte seg.

Deretter beklaget han seg for hostekulen sin, og sa at i jobben hans reiste man på jobb selvom man var syke.

"Unnskyld meg, sa du nettopp at du reiser rundt til kunder når du er syk?" Spurte jeg, før jeg hev han på dør. Uansett hvor trofast man er mot arbeidsplassen sin, så kan man faktisk komme hjem til personer som kan få alvorlig konsekvenser av smitte!

Dessverre så er vi en av disse familiene som må passe oss for smitte. Og jeg er en av disse foreldrene som sitter med klump i magen fordi jeg må frata et av barna mine mange muligheter, fordi andre mennesker ikke velger å ta hensyn til medmenneskene sine.

Vær så snill, ser du eller vet at barnet ditt er sykt og mulig smittebærer, så hold det hjemme til det har vært friskt lenge nok til å ikke smitte andre barn.

- Mamma til et hjertesykt barn.

Oppfordrer dere alle til å dele dette budskapet videre. Det vil spare utrolig mange "litt svakere" barn for alvorlige konsekvenser.

10 ting som forandrer seg når man inntar tittelen som forelder..

  • 15.02.2016 - 18:00

1. Man kan ikke tenke på seg selv først, det er alltid barna sitt beste som skal prioriteres.

2. Har man ikke kjent ordentlig på bekymringer, så får man definitivt erfare hva bekymringer er etter at man har blitt foreldre.

3. Samvittighet, ja alle eier nok det til en viss grad, men ordet samvittighet får en annen definisjon etter man får barn. Selv kan jeg få dårlig samvittighet om jeg lager en lettvint middag en dag. Eller for eksempel lurer på om jeg var for streng tidligere på dagen.

4. Man kan bli gående ordentlig drit sliten før man tar seg tid til å hente seg inn. Ordet sliten får en annen betydning etter at man får ansvaret for et eller flere barn. Man er ikke like flink til å innrømme at man føler seg sliten, i hvertfall skal det mye til før jeg selv gjør det!

5. Man kan for eksempel ikke sitte like lenge på do eller stå like lenge i dusjen som man kunne gjort om man ikke har barn.

6. Det tar ikke kun 2 minutter å hive seg i bilen for ut å kjøre. Det tar nærmere 10 minutter.

7. Man kan ikke bare ta seg en spontan tur på f.eks. kino eller finne på andre ting uten å måtte planlegge barnevakt.

8. Uansett hvor trett man er i trynet så må man komme seg opp når de levende vekkeklokkene er selv-innstilt om morgenen.

9. Man bruker som regel ikke røske med seg en grandis, cola, potetgull og dipp til en fredags middag. Med barn planlegger man middagene...

10. Man blir eksperter i å gripe sjansene til å ha sex!

(Bildet er hentet fra nettet)

Kjedelig start på dagen |..Lege og sykehus..|

  • 15.02.2016 - 12:52

Hei på dere :)

Vi startet dagen med to små som ikke er i bedre form, noe som resulterte i legetime og en tur på sykehuset.

Noah gullet vårt har fått kikhoste, og lille prinsessen vår må undersøkes av barnelege på sykehuset. Nå ligger Lone å sover i armene til pappaen sin, imens Noah har funnet frem noen filmer på youtube.. Det blir alltid litt venting når man er på sykehus.

Oppdaterer dere senere når vi vet noe mer.

Ha en fin mandag videre :)

"Nå må vi tenke over hva vi har gjort"

  • 14.02.2016 - 18:40

De to eldste guttene vet å holde liv i hjemmet. Virkelig! Jeg drev med å legge sammen noen klær nede i stuen sammen med Adriel og Lone, da jeg fikk høre en litt streng pappa fra badet som hadde fersket de to eldste guttene i å gjøre sprell på badet. De hadde blandt annet tatt en boks med hårvoks i hvert sitt hodet ++....

Guttene måtte sitte på rommet til Noah imens pappaen vasket opp etter dem på badet. Plutselig hører vi den råeste latteren fra soverommet. "Milian, vi må tenke over hva vi har gjort!"

- "ja Noah, tenke tenke! Neste gang lager vi hanekam med pappa sin voks!"...

Skal man virkelig klare å la være å le?!

Jeg merker de begynner å bli store nå. De har begynt å teste ut ting de aldri har interessert seg for. På mange måter så føler jeg at de også må få lov, jeg kan ikke henge over dem til en hver tid selvom jeg skulle ønske jeg var til stedet akkurst i det de små hjernene fikk ideen om disse påfunnene!

En natt med krangling..|Hadde jeg klart meg som alenemor til fire?|

  • 14.02.2016 - 15:15

I dag er en slik dag hvor jeg er evig takknemmelig for at jeg har en mann og dele hverdagen sammen med. Hadde jeg sittet her som alenemor til fire små akkurat i dag tror jeg at jeg hadde revet av meg håret. Jeg hadde vel klart det, men er veldig glad for at jeg har en mann som hjelper til både med barna og i hjemmet.

Natten til i dag var rett og slett helt grusom. Jeg kan ikke i noen av mine fire tidligere svangerskap huske at bekkenet mitt har vært så vondt som det har vært det siste døgnet.

Bare det å ligge rett ut var et mareritt, å prøve å forflytte meg fra side til side kunne jeg bare glemme. Og det mest irriterende av alt må være at det føles som at blæren er på størrelse med en liten drue, for nærmest innen jeg har fått lagt meg ned etter å ha vært på do, så må jeg tilbake, noe som er like kavende hver gang pga. dette bekkenet. Irriterende som bare det!

Nå har jeg som mål å få sortert noen klær og prøve å få vasket litt her hjemme.

Om en uke pakker vi koffertene igjen... |Morsdags og valentine gave|

  • 14.02.2016 - 09:00

I dag våknet jeg til tidenes overraskelse fra mannen min og barna våre, samt en stor rosebukett! Morsdag og valentine på en og samme dag er søren meg kjekt altså! Allerede om under en uke er det tid for å pakke koffertene igjen, for vi skal nemlig ut å reise. Jeg vet faktisk ikke HVOR turen går, det eneste jeg vet er at det er en reise over flere dager. Jeg får heller ikke vite det før vi skal sjekke inn, så dette kjenner jeg at jeg er veldig spent på! :)

Har dere andre hatt en fin start på dagen?

"Æsj Pappa, hvorfor smører du mamma på rævva?!"

  • 13.02.2016 - 17:30

I dag tok jeg med meg mine tre små gutter ut på tur sammen med søsteren min, ei venninne og hennes sønn. Det var veldig deilig å ha litt tid alene med guttene, imens Lone var hjemme sammen med pappaen sin.

Det som var helt forferdelig er at dette hekkanes bekkenet mitt skal krangle uansett hva jeg gjør. Når vi kom hjem la jeg meg på sofaen og Niklas kom raskt med en dispenser med coconut olje som han ville massere bekkenet/korsryggen min med. Det innebærer så klart et lite stykke ned på rompa. Noah kikket på oss med det blikket som at vi var helt på jordet, før han smalt ut "Æsj pappa! Hvorfor smører du på rævva til mamma?!" Dette fant han seg ikke i, for HALO! Man smører ikke rumper med olje, man bæsjer med rumper!!

Jeg kan ikke annet enn å le av disse småtrollene mine altså. De får virkelig sagt det ;)

10 typiske ting jeg gjør når jeg går gravid..

  • 13.02.2016 - 09:00

Det er typiske ting jeg gjør og får for meg når jeg går gravid. Det kan være alt fra helt normale ting, til ting som selv mannen kikker rart på meg for.. Listen er langt lengre, her kommer 10 av dem!

- Står opp midt på natten for å spise.

- Irriterer meg grønn over at mannen har satt maten på feil plass i kjøleskapet.

- Ekstremt stort behov for å koke små kluter, for så å dyppe dem i kaldt vann før jeg blir sittende å sutte på dem.. Ja akkurat her får jeg de rareste blikkene fra Niklas....

- Av og til tar med meg niste på sengen, for så å gå ned for å pusse tennene.

- MÅ ha grønnsaker til absolutt alt jeg spiser.

- plutselig begynner å hylgråte fordi mannen satt seg ned i sofaen ved siden av, og ikke i samme sofa som jeg selv sitter i.

- Snuse på klærne før de henges opp/puttes i tørketrommelen. Alt av såpe lukter, skyllemiddel osv. Lukter usedvanlig godt!

- må drikke melk av tynne glass, imens brus og juice må drikkes av litt tykkere glass.

- Ombestemme meg for hva jeg vil ha til middag i det jeg alt har begynt å lage noe annet.

- Fyser på å diskutere med mannen... Ikke alltid så hyggelig men.

Det er så ufattelig frustrerende..

  • 12.02.2016 - 18:15

God fredags kveld til dere :)

I dag har vi ikke gjort annet enn å farte frem og tilbake. Først hadde jeg legetime, deretter hadde Niklas legetime, for så måtte jeg haste videre til et viktig møte! Jeg har så mye fint å glede meg over i livet mitt, og er så heldig med alle mulighetene jeg har fått spesielt nå den siste tiden.

Forresten, jeg tror jeg faktisk må nevne for dere hvor ufattelig frustrerende det er når mannen er syk. Han er ikke vanlig syk som andre blir, men sånn ordentlig stakkars meg syk. Den sutrete stemmen, og de mjukeste stakkars meg øynene gjør meg grøssen!! Jeg tror jeg heller kunne bedt 4-5 tantebarn over på besøk for en uke altså, i stedet for å holde ut med en sytekopp! Flere som kjenner seg igjen...?

Går ut ifra at det ikke bare er meg som har en mann som liksom blir døden nær pga. influensa ;)

Men når jeg tenker ordentlig etter så får jeg vel bite tennene sammen, og ta meg av hus og hjem alene til han blir frisk. Han overlever jo tross alt med hormonelle meg ;)

Jeg måtte be mannen ta med seg busken sin en annen plass....

  • 12.02.2016 - 12:15

Da vi reise på ferie til Thailand glemte vi helt å ordne med noen til å komme innom huset vårt for å vanne blomstene osv.

Jeg fikk meg en ordentlig latterkule i går da mannen oppdaget at rosebusken med hvite roser var blitt

brun og drøsset bladene fra seg. Denne busken var faktisk den første blomsten jeg noen gang har kjøpt til han, så han har vært veldig engasjert for å holde den vedlike.

Glup som han var støvsuget han like greit hele busken, for så å vanne den i håp om at den skal spire....

Jeg måtte pent be han ta med seg busken sin en annen plass, så den står nå i kjellerstuen i håp om å blomstre!

I dag er vi på jakt etter en erstatter til denne slappe busken hans..

20 svar fra Niklas på spørsmålene!

  • 11.02.2016 - 20:45

Her får dere svar på 20 av spørsmålene Niklas fikk. Han fikk veldig mange, så ham plukket ut noen :)

Hadde du noen gang sett for deg at du skulle få mange barn? Hvor mange barn ønsker du deg?

- Aldri sett for meg mange barn før jeg fant kjærligheten i livet mitt, og en person jeg virkelig ønsket å få barn med. Det er veldig vanskelig å svare på hvor mange barn jeg ønsker meg, men jeg tror June og jeg kommer til å føle sammen når vi er en komplett familie.

Hvordan håndterer du det med å ha jobb, oppussing, barn og familie på en gang når dere er så mange? (jeg selv synes ting er hektisk nok).

- Det håndterer jeg veldig godt, vi har gode rutiner og trives veldig godt med mange barn.

Hva synes du om at kona di blogger og legger ut ting om familien deres på nett?

- Jeg syntes det er greit, og er det noe hun er usikker på å dele så spør hun meg alltid først. Jeg syntes June er utrolig flink på så mange måter, så jeg syntes det er en fin måte å formidle omverden om at man kan være en suveren kone og mamma selvom man er ung.

Hvordan var det for deg å komme inn i en stor familie da du traff kona di?

- Med en gang så var det så klart litt uvant, men jeg ble tatt godt i mot av hele gjengen, og når jeg får se hvilken glede de har av å være så mange så kjenner jeg at det absolutt er noe jeg kan tenke meg å gi våre barn.

Hvor gammel er du?

- Jeg blir 30 år til sommeren.

Hva hadde du gjort viss du hadde en fri dag uten barn, kjæreste eller noen forpliktelser?

- Jeg vet ikke? Savnet kona og barna mine. Satt meg ned og tenkt at det var utrolig stille og kanskje fått litt små panikk.

Har du eller kunne du noen gang tenkt deg å hoppe i fallskjerm?

- Aldri.

Liker du blåmuggost?

- Nei, det tror jeg ikke.

Hva liker du best med June utenom at hun er god mor osv?

- Det jeg liker er at hun er den hun er, hun er alltid der for meg. Faktisk er hun min beste venn. June har lært meg mye om familielivet, hva som er rett og galt. Jeg føler at hun har gjort meg til et bedre menneske.

Hvem bestemmer mest hjemme over barna?

- Det gjør vi begge to.

Deler dere likt på husarbeid?

- Ja vi deler på det meste, men June går hjemme i mammapermisjon og jeg jobber, så da gjør nok hun nok litt mer enn meg.

Er det du eller June som er mest med barna?

-June er i permisjon så det er automatisk hun som er mest med barna. Men foruten om jobb for min del, så er jeg alltid med barna.

Hvordan reagerte du når June fortalte hun var gravid? Var det glede med alle 5?

- Jeg har vært til stede alle fem gangene vi har testet posititvt. De har vært planlagt, så noe vi har ønsket oss. Selvfølgelig har det vært glede med alle fem.

Hvem har bestemt navnene til barna?

- Det har selvfølgelig June og jeg blitt enige om :)

Har dere tenkt på navn til nestemann? Hadde vært gøy om dere hadde nevnt noen dere har tenkt på :) (Har lest dere ønsker dere 8 barn)

- Ja. Lille jenta vår skal hete Eleah-Esthelle.

Hvordan er det å være pappa til så mange?

- det kunne ikke vært bedre. Det er kjempe koselig. Jeg ville ikke vært foruten noen av våre fem.

Føler du at du får like mye tid til alle barna?

-Ja det gjør jeg. De får den tiden de trenger, pluss veldig mye familietid.

Hva synes din familie om at du har valgt å få en stor familie? Har de støttet deg i det?

- Moren min og bestemoren min har vært veldig takknemlig for at jeg fant June, og for den familien vi har skapt sammen. Nå har jeg generelt veldig liten familie, men har fått den støtten jeg trenger. :)

Hadde du klart deg som alenepappa i en uke? (Hvis feks June skulle på husmorferie alene)

- Ja selvfølgelig. Jeg hadde aldri ønsket meg så mange barn om jeg ikke hadde klart å ta meg av dem alene også.

Skal du gjøre noe for dama på søndag?

- Ja det skal jeg, men hva kan jeg ikke skrive her :)

Alle foreldre sitt flaueste mareritt...

  • 11.02.2016 - 18:31

Mitt desidert flaueste øyeblikk fremfor barna noen gang!

Jeg må le, for jeg kan ikke gjøre annet enn å le.. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at dette må være alle foreldre sitt mareritt?... Vi har aldri blitt tatt på sengen, eller fersket under voksenstunden, så dette ble en ordentlig pinlig opplevelse.

Vi hadde spist frokost og ungene drev og lekte nede her når Niklas og jeg stresset inn og ut av badet for å gjøre oss klare. De to eldste guttene løp opp i 2 etg. Imens Lone og Adriel ble værende igjen nede i stuen.

Etter litt hørte jeg det fniste og hviskes i trappen, og bestemte meg for å ta en titt. Erfaringsmessig; blir det mistenkelig stille + fnise lyder er det bare å få undersøkt hva de små driver med!

Joda i trappen sto de to eldste med hver sin gummihanske på hendene, og han ene med vibratoren min i den andre hånden! De fortalte lillebroren på 2,5 år at vibratoren var et fly som hadde turbulens og ristet, og hanskene som opprinnelig var to kondomer var detektiv hansker som de trengte for å være spiderman!

Jeg og Niklas kikket på hverandre, rødmet og ble helt stille før vi begynte å le. HVA skulle vi si, og jeg tenkte faktisk umiddelbart på om dette var noe de kom til å fortelle tanta dems.

Det gikk ikke lengre enn 10 min, så ble tanta dems fortalt om disse ballongene som de kunne ha til hansker og det flyet som ristet. De hadde funnet dem i nattbordet til mamma!!

Jeg skjønte fort at hun forsto hva de kunne ha funnet, da hun kikket på meg og fikk en real latterkrampe.

Det hele toppet seg da vi var innom Meny med barna for å handle i ettermiddag hvor det er rimelig mye folk i butikken, og Milian peker på en pakke med kondomer og roper til storebroren "Noah se, der er sånne ballonger som mamma har! Pappa kan vi kjøpe sånne blå ballonger?" ;)

Årsaken til at vi har mange barn er fordi vi er ekstremt glad i å lage dem..

  • 11.02.2016 - 14:15

Da Niklas og jeg sto ved siden av hverandre på flyplassen og holdt rundt hverandre, med alle våre fire små rundt oss, og babymagen mellom oss så kom det et eldre par gående bort til oss for å fortelle at de var så fascinert. De hadde holdt et øye med oss ganske lenge, og observert logistikk og samspill mellom oss alle seks. Jaha tenkte jeg, og fremsto veldig hyggelig. Slik jeg bruker å være mot fremmede.

Mannen i dette eldre paret lurte veldig på hvordan vi klarte det da, det å ha så mange barn. Han spurte videre om vi var glad i mange barn og stor familie, eller om vi bare var veldig glad i å elske.

Jeg kunne ikke annet enn å le der jeg sto, og svarte med en ganske festlig tone;

Nei vet du, jeg er egentlig ikke så begeistret for fire små barn som plager meg døgnet rundt, som krever oppmerksomhet, som ønsker å holde oss våkne på natten, som trenger tilsyn og kjærlighet. Det er egentlig en saftig bot å betale for å være ekstremt glad i å elske.

Både Niklas og jeg ble begge ganske overrasket over hvor vågal man som person egentlig er når man buser frem til et yngre par som har valgt å få mange barn, for så å spørre om vi er glad i mange barn eller om vi bare er ekstremt glad i å elske. Hva tror man?!

Først som sist så kan jeg fortelle dere at jeg nå er herdet. Jeg er herdet fra kommentarer her på bloggen, forum og egentlig fra der det er mulig å kommentere meg og mitt valg om å få mange barn.

Jeg har selv valgt hvordan jeg vil ha det i mitt liv. Det er kun jeg og Niklas som står ansvarlig for våre liv, og vi vet og elske. Vi vet å elske hverandre, og ikke minst... Vi vet å elske å lage barna våre ;)

Starter dagen med time på sykehuset!

  • 11.02.2016 - 08:05

Som vanlig var vi våkne ganske tidlig her i dag. Guttene var overlykkelige og sprang ned i kjellerstuen for å vekke tanten dems som er på besøk.

Nå skal guttene leveres i barnehagen, og vi skal videre til time på sykehuset med Lone-Leandra. Hun følges av fysioterapaut på barneavdelingen, ettersom hun er hjertesyk og prematur.

I løpet av dagen håper jeg å få Niklas til og svare på spørsmålene som han fikk på spørsmålsrunden. Disse svarene skulle dere egentlig få på mandag kveld, men ettersom vi var på vei hjem hele mandagen så ble det ikke tid for han til å svare ;)

Ikke kjent liv, vonde kynnere; kontroll hos fødselsoverlegen!

  • 10.02.2016 - 17:06

I dag har jeg hengt veldig etter kjenner jeg. På mange måter tenker jeg at det er mandag, ettersom ferien var over i går, og enda kjenner jeg at jeg er maksimalt forskyvet av tidsforskjellen etter vi var i Thailand. Jeg har siden søndag kveld ikke kjent det eneste livstegn fra lille jenta i magen min. Jo mer jeg kjente etter, jo mer engstelig ble jeg. Det eneste jeg har kjent de siste dagene er haugevis av kynnere i livmoren.

Som jeg har nevnt før så følges jeg veldig godt opp hos fødselsoverlegen som har fulgt meg i alle mine svangerskap.

Jeg fikk heldigvis time der i dag, for å få undersøkt hvorfor frøkna har vært så rolig, samt målt lengden på livmorhalsen. For dere som ikke vet det, så kan man følge med på lengden på livmorhalsen, om den påvirkes av mye kynnere. Det viste seg at det har den absolutt ikke blitt påvirket av. Rugekassen er tett, og god som gull. Lille frøken har det veldig godt og vokser som hun skal. Årsaken til at jeg ikke har kjent henne siden søndag kveld var pga. kynnerene.

Det er slik at om man blir gående med veldig vondt i magen som følge av kynnere, så kan man kjenne mindre med liv.

Guttene fikk være noen timer i barnehagen i dag. Jeg vil at de skal ha en gradvis opptrapping igjen etter tre uker ferie. Det er ingen tvil om at tidsforskjell og reising også tar på små kropper. Nå hiver jeg meg rundt og skal lage middag med barna, før huset skal vaskes. Ønsker meg selv og mitt skrantne bekken lykke til med det!!

Håper dere alle har en fin onsdag :)

Hjemreisen vår...

  • 09.02.2016 - 16:44

God tirsdag til dere! Nå ble jeg plutselig så usikker på om det faktisk var tirsdag i dag så jeg måtte sjekke kalenderen.

Sent på søndag kveld (thai tid) ble det bestemt at vi kunne reise hjem. Vi fikk komme oss hjem allerede dagen etter, om vi hev oss på et fly til Gøteborg, og videre med fly fra Gøteborg til Oslo tidlig i dag.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg virkelig har gledet meg til å komme hjem nå. Mest av alt fordi jeg skal på kontroll av babyen i magen, og jeg trenger å være i trygge omgivelser nå. Så dårlig som jeg var de dagene der nede, kan jeg faktisk ikke huske at jeg har vært. Enda verre var det da to av guttene også begynte med det samme, men de kvittet seg heldigvis med det før gravide meg!

Flyreisen i går var ekstremt overraskende god! Jeg lyger ikke når jeg sier at våre barn satt 12,5 time på flyet uten noe som helst tull. Kabinpersonalet var så overrasket over hvor flinke barn vi har, og ikke minst over oss som foreldre også, som begir oss ut på en så lang reise med fire barn når jeg er så langt på vei med femtemann.

Noah fikk være med kabinpersonalet og servere, ordne og styre! Gjett om vi har en liten luring her, som virkelig fikk en opplevelse for livet.

Kommer vi gjennom dette sammen så står vi sterkere enn noen gang.

  • 07.02.2016 - 12:04

Som dere faste lesere helt sikkert vet så er det en stund siden jeg har sagt noe rundt forholdet til Niklas og meg.

Har dere alltid hatt det så bra som kjærester som det virker ut som på bloggen? Dette er noe mange spør oss om både på bloggen og i hverdagen. Svaret er nei.

At jeg skal sitte her å skrive at vi aldri har krangler, diskusjoner eller aldri har fått kjenne på følelsen av å være drit lei blir bare å skrive ren skjær løgn. Men å nevne at vi aldri krangler foran barna syntes jeg er viktig og ta med. Vi kan diskutere litt, men aldri våre par-krangler foran ungene våre.

Nå kan jeg kun skrive slik det er fra min side. Jeg elsker Niklas og hans tilstedeværelse i mitt liv. Han er pappen til barna mine, min aller beste venn, og ikke minst en person jeg trenger i livet mitt. Men allikevel så er jeg langt i fra avhengig av han. Jeg ville aldri tillat at jeg selv hadde vært avhengig av en person. Derimot er dette en person jeg virkelig vil ha i livet mitt. Ikke som venn, eks kjæreste eller noe annet enn som min ektemann.

Det finnes aldri noen garanti. Ikke for oss eller noen andre par.

Jeg skal være så ærlig her, at det var en periode for lenge siden hvor vi hadde det mer tøft enn noen gang. Jeg var så nært å gå i fra Niklas kun fordi jeg var forvirret. Jeg trengte tid til å innse at det var overhodet ikke det jeg ønsket, mer at jeg var forvirret for det hadde hendt så mye i livet mitt på kort tid, og jeg trengte å kjenne litt på hva jeg faktisk har.

Vi har "vokst" med hverandre opp gjennom årene. Vi begge har vokst på hver vår måte, men sammen har vi også lært å kjenne og hva som er rett og galt for oss. Ting vi gjorde og sa i starten av vårt forhold hadde vi aldri gjort i dag. Vi er så nært hverandre nå, at det er ingen tilfeldighet at vi venter vårt femte barn sammen. Vi er mer sammensveiset nå i dag, enn vi noen gang har vært. Vi er to voksne mennesker, som vet hvilken verdier vi har i livene våre sammen.

Dette tror jeg er noe alle par kan innrømme og si de har vært igjennom. Om ikke så møter man det nok med tiden. Tøffe perioder som man trenger å mestre sammen for å lære hverandre å kjenne, og ikke minst seire for å kjenne at "kommer vi gjennom dette sammen så står vi sterkere enn noen gang".

NIKLAS SVARER PÅ SPØRSMÅL |Snart pappa til vårt femte barn|

  • 07.02.2016 - 08:00

Håper dere alle har en fin start på søndagen deres! Vi har allerede vært oppe en stund, og formen min er nå så godt som utmerket god.

Vi tenkte det var på tide å kjøre i gang en spørsmålsrunde, hvor dere kan stille spørsmål direkte til Niklas. Lurer dere på hvordan det er for han å ha fire små barn i hverdagen sin, snart bli fembarnsfar? Spør i vei, så skal han bruke tid i morgen kveld på å svare på spørsmål! :)

Svangerskaps oppdatering |23 år & gravid med mitt femte barn|

  • 06.02.2016 - 15:33

God ettermiddag til dere gode lesere.

Nå tenkte jeg det var på tide med en liten oppdatering fra svangerskapet mitt. Jeg er i dag i min 24 svangerskaps uke, hvilket som betyr at det nå er i hvertfall 10 uker til som vår lille jente MÅ ligge i magen. Vi er fullstendig klar over at hun kan komme prematurt og det er vel egentlig det som ventes også.

Men målet er å holde henne inne til i hvertfall uke 34 (det er grensen de har for når hun kan få lov til å komme), og alt jeg går lengre enn 34 er knall bra! Milian kom i uke 35, og Lone kom i uke 34, så det foreligger en risiko for at jeg føder prematurt igjen.

Nå ser man tydelig aktivitet utenpå magen min. Ungene elsker å kjenne på lillesøster. Etter jeg reiste til Thailand og til dagen før jeg ble syk har jeg rast ned ytterligere 3 kilo. Det forundrer meg overhode ikke at jeg har gått ned enda mer nå disse dagene jeg har vært så syk.

Jeg vil virkelig nevne for dere at dette er mot all min vilje! Jeg hverken slanker meg, eller tenker over kostholdet annet enn at jeg spiser jo sunt til vanlig, men koser meg også som gravid. Det er slik kroppen min var da jeg gikk med Lone også, og den følger samme mønsteret i dette jente svangerskapet. Med guttene var det stikk motsatt. Generelt når jeg er i varmen så spiser jeg mindre, men drikker masse. Så for meg er det aller siste gang jeg reiser til et eksotisk land igjen når jeg er gravid når jeg får se hva det gjør med vekten min.

Legger ved et bilde fra vi kom til Thailand, og til i dag. Man ser tydelig forandring på kroppen min.

Slik ser suiten vi bor på i Thailand ut |veldig fornøyde|

  • 06.02.2016 - 12:21

Det er veldig mange som har spurt om ikke jeg kan dele bilder av suiten vi bor på her på Phuket. Og det tenkte jeg at jeg skulle gjøre nå. Suiten har et stort bad med boblebad, et stort soverom, stue med kjøkkenkrok, og veranda med direkte adgang til bassenget. Jeg tenkte å fortelle mer om selve hotellet litt senere. Guttene har hatt et par timer i kids club i dag også, så Niklas og jeg styrtet under lakenet for å hente inn et par timers søvn når Lone skulle ta luren sin.

Utenom det har vi ikke gjort noe annet i dag, enn å slappe av. Formen min er stigende, og jeg gleder meg bare mer og mer til å komme hjem. Vært lenge avgårde på reise nå syntes jeg. Er inne i den tredje uken her i Thailand :)

10 TING DERE IKKE VISTE OM JUNE-MARIA

  • 06.02.2016 - 08:32

1) Det beste jeg vet er når Niklas gidder å sitte på badet imens jeg sitter på do eller dusjer. Spesielt? Ja kanskje...

2) Den perfekte morgenen starter med frokost og God morgen Norge og nyhetskanalen på TV. Jeg MÅ se nyhetene etter jeg ble mamma!

3) Jeg trives ikke i høye lyder og smell. Faktisk er jeg redd for raketter og torden.

4) Jeg har opprinnelig ordentlig kobber rødt hår, og en lys hudtype.

5) Jeg må dusje 2 ganger om dagen.

6) Jeg har aldri vært i Danmark.

7) Jeg er sjenert.

8) Når jeg var barn/ungdom mislikte jeg virkelig å gå på skole. Etter jeg traff Niklas ble jeg veldig skoleflink!

9) En av mine nærmeste venninner er lillesøsteren min på snart 18 år.

10) Jeg takler ikke å ta buss eller tog.

Desidert tidenes gullkorn fra barnemunnen!

  • 05.02.2016 - 17:00

Jeg hadde ikke mer enn fått lagt meg ned på sofaen etter å ha tatt meg en kald dusj, og Milian kom gående fra soverommet. Han fikk ikke sove, for han var så spent. Så spent at han måtte spørre oss om noe... "Dere, mamma og pappa! Når kommer Esthelle ut av tissen?!"

Jeg kunne ikke annet enn å le. Han kikket rart på meg og sa "JA! Hvis jeg roper inn i navlen din nå mamma, så kan hun krype ut av tissen din! Ja, god ide!"

Joda, barna vet hvordan babyen kommer ut, men heldigvis skjønner de ikke enda hvordan den kom inn.

Dette tror jeg er tidenes gullkorn hos oss. Så uskyldig, men allikvel så ærlig! :)

VI MÅTTE KJØPE OSS LITT FRI I DAG!

  • 05.02.2016 - 14:24

Ettersom de siste dagene har blitt brukt inne på hotellet, og guttene begynner å bli ordentlig lei, valgte vi å la dem være i Kids Club i et par timer i dag. Vi betalte altså for to timer barnepass til de tre guttene våre.

Jeg har aldri noen gang før turt å la de være med på sånne ting på hotellet, uten at vi har vært med dem. Men nå skjønte jeg at det var tid for å la de komme litt ut også! Det er veldig trygt her på hotellet. De ansatte er veldig flinke med barn, og ikke minst er det verdt å nevne at vi har15-20 meter fra suiten og bort til Kids club, så vi kan følge med dem om vi vil.

De hadde stor koset seg, og blandt annet malt porselens figurer sammen med den ansatte som hadde ansvaret for våre tre små. Det er egentlig veldig artig å se ungene i utlandet, de siste dagene har de blitt så flinke til å snakke engelske setninger, og i dag hadde de lært seg noen ord på thai.

(Bildet er tatt en av de første dagene etter at vi kom hit)

(Utsikten fra verandaen vår bort til Kids club som er i det gule lille huset)

INNLEGGELSE PÅ SYKEHUS PÅ PHUKET

  • 05.02.2016 - 10:11

God morgen til dere! Her er det et lite stykke ut på dagen allerede. I dag da jeg våknet følte jeg meg helt mørbanket. Ordentlig tung i kroppen og det kjennes ut som musklene mine er blitt til gele!

Niklas fikk ordnet slik at jeg fikk vannmelon og ananas på sengen, ettersom det var det eneste jeg hadde lyst til å prøve og spise. Det har vært en liten fremgang i forhold til mat etter jeg begynte på væske erstatnings tabeletter. I går fikk jeg i meg noen få gaffler med kokt ris med salt på, og etter en samtale med min egen jordmor i Norge har jeg fått til anbefaling å prøve meg på cola og chips nå frem til jeg får i gang matlysten igjen.

Da jeg besøkte legen her nede i går hadde jeg omlag vært dårlig i kun ett døgn. Legen ville ha meg sendt for en innleggelse på sykehuset på Phuket for noen dager, men dette er noe jeg satte ned foten for og totalt nektet. Jeg er gravid ja, og syk nok til å bli nektet å fly hjem, men kroppen må få lov til å prøve å ordne opp selv. Som gravid skal man unngå innleggelse på sykehus i utlandet, mest pga. all smittefaren det er å bli behandlet i utlandet. Både min egen lege, jordmor og legen i forsikringsselskapet vårt var strengt enig i at jeg skal holde meg langt unna sykehuset så sant jeg ikke blir så dårlig at jeg blir slappere og slappere, og ikke er meg selv lengre.

I Norge får vi gravide lov til å være syke, og kan fint klare en omgangssyke uten å måtte på sykehus. Ironisk må jeg si; vil heller tro det var forsikringsbeviset mitt som så ut til å trenge en innleggelse her noen dager....

Jeg kommer meg sakte men sikkert, og nå har jeg bedt til høyere makter om å bli frisk på et blunk!

Opptimistisk som jeg bruker å være så har jeg et håp om å rekke timen vår på Rikshospitalet på mandag!! :D

Du gir meg blikket, og jeg gir deg hakeslep!

  • 04.02.2016 - 16:30

Jeg flirer litt for meg selv når jeg tenkte over at du gav meg blikket, og jeg strøk meg på magen og gav deg hakeslep..

Vi har hatt vår natt, alle tre guttene har sovet og lille jenta har som vanlig holdt liv i leiren rundt 5-6 ganger. Det gjør oss ingenting, for vi er så vandt med det. Og koselig er det også, når det eneste som får henne til å sove er å få ligge mellom oss. Vi står opp om morgenen, helt avhengig av når barna velger å starte dagen. Jeg kan vel ikke huske en eneste gang vi har stått opp før ungene. Vi steller oss, og går for å spise frokost. Allerede her begynner det.

Vi finner et bord. Ikke et bord som er til "vanlige" familier, men et bord som de ansatte ordner til oss, for vi er jo så mange. Vi er jo kjempe mange. Men vi er bare oss seks, og den lille viltre i magen som enda ikke er synlig, foruten kulen hun har gitt meg på magen.

Jeg kjenner det nå, men prøver å ignorere det. Videre koser vi oss, barna har mye å fortelle og tøyse med. Faktisk så tar vi opp noen viktige temaer, blandt annet at det ikke er nødvendig å sløse med maten. Barna trenger å lære at det er ikke alle som er like heldig som dem, som får mat på bordet hver eneste dag.

Der igjen så får jeg det. Fordi jeg velger å lære mine små barn ting tenker jeg og prøver å ignorere det på nytt.

Vel mette og fornøyde forlater vi restauranten, og vender snuten tilbake til rommet. Vi har vår måte å gjøre det på. Først smører vi kroppene med solkrem før vi må la kremen trekke så finner vi frem badetøy. Det skal organiseres og planlegges. Blide og fornøyde lukker vi døren til suiten, og har innstilt kursen mot stranden.

Vi rekker ikke komme lengre enn å levere nøkkelen i resepsjonen før det skjer igjen. Litt i det stille, men allikevel så synlig. Hev hodet, smil og vis at du er stolt! Den setningen er kopiert fra nøyaktig hva jeg tenker i det jeg forlater hotell området.

Vel fremme på stranden rigger vi oss til. Ikke bare med en parasoll, men med to. Vi alle seks trenger en plass i skyggen når vi ønsker det. Armeringer skal på, og det samme med UV-tøyet. Lykkelig springer jeg ut i havet sammen med alle tre sønnene mine, og når jeg kaster blikket over skulderen bak meg ser jeg en stolt pappa som har satt seg til rette på sanden i skyggen, sammen med datteren vår.

Nå skjer det igjen. Skal jeg overse det, eller skal jeg dra alle tre barna til meg og gå opp igjen?

Nei hvorfor i all verden skal jeg det tenker jeg, og koser meg. Faktisk blir jeg rundt 8-9 år i hodet igjen når jeg herjer med barna i vannet.

"Se der oppe kommer is selgeren gående" roper ungene før vi alle fire setter marsjen opp til pappa og Lone. Ungene peker ut hver sin is, og selvklart gjør vi foreldrene det også. Nå koser vi oss skikkelig, vi sitter sammen. Alle vi seks, under to parasoller. Lillesøster sutrer til seg å få smake av brødrene sin is.

Men nå skjer det igjen. Enda en gang så får jeg følelsen. Stolt smiler jeg til barna mine og til mannen min og minner dem på hvor høyt jeg elsker dem. "Vi elsker deg også mamma". De fineste verdifulle ordene.

Vi koser oss i tre fire timer før vi kommer oss på badet på suiten. Nå skal alle seks dusjes og stelles for kvelden. 1-2-3-4 barn er stelt og det samme er pappaen. Endelig fikk jeg tid til å bruke 20 min egentid i dusjen og til å sminke meg imens mannen leker med barna.

Igjen står rutinene våre for tur. Vesken skal pakkes med bleier, våtservietter, babymat, flaske og nan. Så skal myggmiddel på, og vi endelig er klare for å gå ut til middag.

Noah holder vognen til Adriel som pappa triller, og Milian holder vognen til Lone som jeg triller. Vi har hatt en nøye og alvorlig samtale om hvor viktig det er å holde vognen, og alltid gå på innsiden av den i gatene her pga. trafikken kan være voldsom her på Phuket. Ungene bytter side å gå på av seg selv nå, så rutinerte er de blitt. Etter å ha lett litt i gatene her finner vi en restaurant vi alle vil inn å spise på. På nytt så skjer det. Og det er voldsomt.

Er det mulig tenker jeg, er det så uvirkelig?!

På nytt ordnes det til et stort nok bord for oss, med to babystoler.

de tre guttene våre har lært en del engelsk på denne ferien, så de bestiller selv maten og drikka si.

Det går ikke et øyekast uten at jeg får det med meg. Kanskje jeg bare skal sette et skall rundt bordet vårt, og kun se min egen familie på seks.

Når vi alle er forsynt med middagen forlater vi restauranten etter at ungene har takket for maten, og ønsket de ansatte "bye bye."

Vel på plass i suiten, ungene sover og vi setter oss ned. Igjen så må jeg tenke over det. Hva er det som egentlig gjør det? Er det så unormalt?

For oss så er jo livet sånn, nettopp fordi vi har valgt det og elsker det.

Ikke en dag går det uten at noen skandinaviske personer kommer til oss, henvender seg bare for å fortelle at vi har så skjønne barn. Og så veloppdragne. Det er helt utrolig.

Men så er det alle disse som glaner til øynene nesten faller ut, som snur seg og peker, som tar seg friheten til å løfte kameraet mot oss. Ja faktisk så jaget jeg en gjeng fra Kina her om dagen. Å ta seg friheten til å fotografere andre sine barn i lek på stranden er overhodet langt i fra det jeg vil kalle folkeskikk.

Hele årsaken til at jeg skriver dette, er for å formidle budskapet om at vi alle er forskjellige. Noen har ett eller to barn, andre har flere. Jeg har snart fem, men trenger ikke hele tiden oppleve at jeg møter blikkene fordi jeg er en fembarnsmor.

Vi fikk ikke reise med flyet hjem i dag!

  • 04.02.2016 - 12:06

Hei på dere! I dag skulle vi egentlig vende snuten hjemover til Norge, men ettersom jeg er i ubrukelig form så fikk vi ikke gå ombord på flyet.

Som jeg skrev i går, så virket det som det er ganske strengt når det gjelder å fly. Og for ordensskyld tenkte jeg å nevne at det har jeg full forståelse for, og på mange måter er jeg veldig glad for at det er sånn, med tanke på at vi selv har et hjertesykt barn, og veldig takknemlig for at andre mennesker ikke setter seg ombord syke da det kan gi vårt lille barn alvorlig konsekvenser.

Det føles bare så utrolig kjipt akkurat nå. Jeg hadde gledet meg slik til å komme hjem, og ikke minst til ultralyden vi skulle ha på Rikshospitalet til mandag. Dette er en ultralyd for å finne ut om lille frøken i magen har noen synlige hjertefeil. Jeg har lenge både gruet og gledet meg til denne timen.

I dag har jeg vært en tur hos doktoren her nede, og ellers kun ligget rett ut på hotellet. Mannen min fortjener så ektremt mye skryt. Fy søren han har virkelig stilt opp for meg nå, og tar seg av ungene til den store gullmedaljen. Du vet du er hjemmekjær, når det eneste du fokuserer på nå er å komme seg hjem! Hadde vært fem ganger bedre å ligge syk hjemme i sin egen seng!

Lik gjerne facebook siden min på www.facebook.no/lykkenermange

(Godt med litt kos av ungene. Mamma er jeg uansett hvordan formen er..)

BLIR VI VÆRENDE PÅ PHUKET...?

  • 03.02.2016 - 15:46

Det nærmer seg hjemreise, men siden jeg er blitt hva jeg definerer som ordentlig syk, så står det nå spørsmål til legene. Hvor fort klarer jeg å komme meg, og vil det holde så vi kommer oss på det planlagte flyet? Det virker som det er ganske strengt når det gjelder å få reise med fly når man er så syk!

Jeg våknet en rekke ganger i natt, og kjente meg mer og mer uggen. Da vi sto opp like etter klokken syv i dag har jeg dessverre ikke gjort annet enn å kaste opp! I og med at vi må holde rommet pga. Lone så var jeg jo innstilt på å miste enda en dag, men jeg er så takknemlig for at den gode Niklas'n min er så flink med barna! Da Lone skulle sove luren sin i dag tok han med seg alle tre guttene på stranden, så de har fått kose seg. Kjedelig var det at vi ikke fikk spist middag sammen i dag, men sånn må det bare bli når formen er elendig.

Oppdaterer når vi vet noe mer, nå stuper jeg tilbake i seng!

Vet dere hva?! -Hun klarer det!

  • 02.02.2016 - 21:12

Nok en natt står vår lille sjef i sengen sin og beordrer oss til å våkne. Slik høres det ut "Mamma? Mammaaa? Mamma!! Mamma!! Papp, papp, pappaaaa?"

Joda, hun vil ha oppmerksomhet midt på natten, og ikke bare det men hun skal ligge midt mellom oss i sengen. Først da er det greit å sove!

Denne Thailand turen har utviklet henne så ufattelig masse. Hun har lært seg helt plutselig å sette seg opp, reise seg i sengen og etter ting, og nå har hun også lært seg å krabbe!! Så stolt er jeg at jeg følte at jeg bare måtte fortelle det til dere, selv midt på natten ! :D

Legger ved en liten natt-selfie fra oss!

Lille menneske, du forandret kroppen min

  • 02.02.2016 - 17:35

Som alle andre så kjenner jeg på forandringene graviditetene har gjort med meg. Ikke bare i topplokket men også fassongen, formene og selvbildet.

Jeg bærer nå frem vidunder nummer fem. Hele fire ganger har jeg vært igjennom dette, og har selv valgt å begi meg ut på det for femte gang. Hvordan kan jeg? Og så tett i tid som jeg har gjort?

Jo, det har jeg tenkt mye på de siste dagene hvor jeg har vandret rundt i kun en bikini. Jeg gjorde det for barna mine. Jeg gav dem livet. Jeg gjør det for det lille mennenske jeg verner så trygt om i magen min nå. Faktisk så ligger hun i dette øyeblikk og dulter det som kjennes ut som føtter, albuer, hender og knærne i takt her. Forandringene jeg har valgt å gå igjennom er store, men det betyr ikke at jeg aldri kan bli slik jeg var før jeg ble gravid første gangen, for det kan jeg. Bare at jeg vil for alltid bære preg av å ha blitt en kvinne som har gitt et barn eller flere livet.

Jeg nevnte innledningsvis her at det har forandret selvbildet mitt, og det har det.

Det har gitt meg et mer verdig syn på kroppen, og hva den faktisk er skapt for.

Jeg er utrolig takknemlig for å kunne kalle meg for en mamma. En mamma til fem små skatter.

@Mammablomsten på instagram.

|Legevisitt| Speedboat til PhiPhi Island

  • 02.02.2016 - 12:47

I går sto Lone og jeg opp kl. 07:15 ettersom vi skulle til legeundersøkelse klokken 08:00! Etter at vi kom til Thailand har Lone fått et ekstremt varmeutslett, som har artet seg til blemmmer. Og i frykt for at blemmene skal sprekke og bakterier krype inn, fikk vi en krem som skal lindre kløen. Note; reis aldri til eksotisk reisemål med hjertesyk baby som normalt svetter en del hjemme i kalde Norge, uten å ta med hvit vask middel. -Som jeg bruker å si, vi lærer så lenge vi lever!

Da vi kom ned hit valgte vi å booke en stor privat speedbåt som tok vår lille store familie til Phi Phi Island i går. Vi var blandt annet en tur innom Maya Bay hvor filmen The beach er innspilt. Vi var også en drøy time på Monkey beach og matet apene.

Årsaken til at vi heller valgte å leie en stor speedbåt alene med to guider var fordi jeg er gravid og ikke kan kjøre like fort som de båtene på utfluktene gjør. Det kan være fødselsfremskyndene å sitte ombord i en speedbåt som slår på bølgene. Jeg makter heller ikke tanken på å sitte som sild i ei tønne med en hel haug fremmede mennesker i badetøy, og hele tiden passe på at ungene ikke snakker for mye, høyt og tuller litt. Det verste som finnes på reise er eldre turister, som har glemt at de selv var små en gang!!

Det var veldig godt å styre sin egen dag selv, og etter ungene sine behov. Kjøre dit vi vil, stoppe hvor vi vil, bade fra båten, fiske, mate fisker og ja, rett og slett følge ungene sine faser i løpet av dagen. Vi ble enige med lege at det kunne være greit å prøve oss på båttur, ettersom det er brukt mye tid på rommet denne ferien! Lone hadde det godt på båttur da det var luftig og godt for henne i skyggen, men så fort hun blir varm og svett så blusser utslettet enda mer opp.

Resten av dagene av ferien blir vi jentene på hotellet, og guttene skal finne på ting med pappaen sin.

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 5 små barn, tre gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no