June-Maria, 25 år & mamma til seks sjarmtroll

Bli med inn i den nyoppusset spisestuen

  • 30.01.2017 - 19:25

I mens Milian og Noah var en liten tur i barnehagen i dag, fikk jeg stått på og malet siste strøket i spisestuen. Adriel har vært syk i helgen, så han hadde en hjemmedag til å hente seg inn.

Jeg ble så fornøyd med stuen at jeg fikk lyst til å pusse opp mer her hjemme! Men siden hele huset er nyoppusset, så trengs det vel så og si ikke. Men det er vel noe med oss damer, som ikke rekker å bli helt fornøyd før vi vil ha litt endringer? I hvert fall veldig fascinerende å se nok en gang hvor mye et rom løftes av en tidsrik delikat farge. Jeg syntes rommet ble mer lunt og hjemmekoselig. Spørs om jeg ikke må se på mulighetene i dagligstuen også :D

For fem år siden fødte jeg en prins

  • 30.01.2017 - 16:06

Hei på dere! Vi startet dagen vår med en blid og fornøyd liten gutt som i dag er 5 år gammel! Tidlig i dag sto vi opp, og koset oss med kake og masse presanger. Tenk at i dag klokken 13:54 har det gått fem år siden vår lille prins, Milian-Mattheus kom til verden som et lyn. En av mine desidert beste fødsler. Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk han på brystet for første gang. Han overrasket alle med å være så ufattelig sterk til å være født i uke 35. Han hadde sugeteknikk fra første stund, og på fire dagers kontrollen hadde han ikke gått ned i vekt slik som er normalt, men den lille skjønningen vår hadde lagt på seg hele 30 gram. Årene har gått fort, og jeg er minst like stolt nå som for fem år siden.

Det er et lite menneske så viljesterk og klok. En gutt full av omsorgsfull at alle trives i hans nærvær. Omgitt av masse venner, og mest av alt blir man så imponert over hans styrke til å våge å ikke være så A4. Han har tydelig bevist at gutter også kan like prinsesse Elsa, og vet dere hva han aller mest ønsket seg til bursdagen i dag? Et dukkehus med møbler og små dukker.

Hipp hurra for vakringen vår. Vi elsker deg, Milian-Mattheus <3

(2 timer etter fødsel var vi klare for hjemmereise)

"Fly se hjerten min"

  • 29.01.2017 - 19:42

Her har det gått virkelig travelt for seg i ettermiddag. Niklas tok ansvaret og underholdt alle fem barna, imens jeg svingte meg rundt med penselen!

Plutselig er et strøk i spisestuen malet, og i morgen skal jeg få tatt et strøk til. Jeg kjenner at det er viktig å benytte disse ukene på riktig måte. Joda, jeg er kvalm og veldig trett, men jeg er drillet på dette nå. Ved å holde blodsukkeret stabilt og drikke nok vann, klarer jeg sånn nogenlunde å holde kvalmen i sjakk.

Jeg skal skrive et eget innlegg om mine tips mot kvalmen i morgen. Uansett, jeg har friskt i minne dette berømte bekkenet som kan krangle når som helst. Man skulle kanskje tro at bekkenet ble verre og verre for hver graviditet, men for meg har jeg erfart at de tre første svangerskapene var de tyngste, og de to siste har jeg vært i mye bedre form.

Lone-Leandra har fulgt meg som en skygge i dag. Hun kom stadig bort til meg for å snakke litt, og for å hjelpe meg med malingen. Vi snakker mye nå om det som nærmer seg, nemlig turen til England hvor vi har fått ordnet slik at hun skal få en vurdering fra en av verdens dyktigste på nettopp hennes sjeldne hjertefeil. Hun sier det så pent selv når hun sitter å leker med fly og helikopter "fly se hjerten min" jeg tror det er viktig å snakke mye med henne, og forklare hva vi skal, og hvorfor vi skal avgårde bare Lone, pappa og mamma.

Jeg håper dere har hatt en fin søndag, det har vi. I morgen gleder jeg meg til å vise frem spisestuen.

Organdonasjon - En egoist?

  • 26.01.2017 - 20:00

Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. "Er dere og ungene deres organdonor?" Spør hun ene. "Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!"

Motparten ble stille. Jeg kunne ikke annet enn å løfte blikket mitt. Der møtte jeg den andre venninnen sitt blikk. Vi så på hverandre, litt sjokkert og litt satt ut begge to. Automatisk ble min oppmerksomhet fullstendig klar over hva jeg nettopp hørte. Som mamma til et hjertebarn, er dette er helt jævlig tema. Jeg vil brekke meg bare av ordene. Samtidig som jeg priser tilbudet vi har her i landet.

Jeg vet at dersom mitt barn en dag trenger et nytt hjerte, så må et annet barn dø. Skal vi kunne juble ved en sykeseng, så sitter det en annen knust familie i sorg. Det føles så trist, urettferdig, så fjernt og så forferdelig.

Jeg var nært til å si noe i samtalen jeg i dag overhørte i Larvik. Jeg ville spørre denne moren som sa at aldri skulle noen få deres barn sine organer, om hun var villig til å ta i mot organer til sine egne barn, dersom de skulle trenge det i fremtiden. Nå får vi virkelig ikke håpe det! Men det er selvfølgelig en ting å tenke over. Er det riktig at man skal få være så egoistisk, og faktisk si ja til å kunne ta i mot, men nei til å gi? Burde vi ikke hatt det som en gyllen regel undres jeg.

Jeg har tidligere også skrevet om dette temaet, og det er like sårt å gjøre denne gangen. Jeg er evig takknemlig for at vi har tilbudet om organdonasjon, men oppfordrer flere til å sette seg inn i det, og si JA! Si deres mening til deres nærmeste, naboen, legen osv. Hjelp deres nærmeste til å ta et valg, dersom det blir behov for det en gang i tiden.

Personlig så håper jeg jo selvfølgelig at jeg får et langt liv her på jorden, men samtidig så syntes jeg det har vært så viktig og snakke med Niklas og de nærmeste mine, om at skulle jeg komme utfor en ulykke, så vær så snill å si JA for meg. Kan jeg redde opp til syv liv, syv familier, syv barn, altså Halo!! Selvfølgelig vil jeg det da! Mye heller redde liv, fremfor å være en egoist. -For jeg hadde faktisk blitt lykkelig takknemlig om jeg kunne fått et organ dersom jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

I kveld overrasker jeg Niklas

  • 24.01.2017 - 19:05

Jeg tar en liten sjans, og håper på at Niklas ikke leser dette før han kommer hjem. Vi har nemlig en avtale på at vi ikke skal drive med mobilen når vi kjører bil!

Niklas blir sent hjemme fra jobb i dag, så jeg har tatt meg av huset og barna. Jeg følte plutselig for tidligere i dag, at i kveld skal jeg skjemme bort mannen min når jeg får han hjem fra jobb. Han kommer hjem til at barna er i seng, strøkent hus, en bedre middag (biff, fløtegratinerte poteter og tilbehør), og et gavekort på tallerken sin. Han skal få velge mellom 1 time med oljemassasje på sengen, eller fotpleie i kveld.

Jeg syntes det er så fint å kunne overraske han med litt tid avsatt til fokus på bare han. Det har seg nemlig slik her i huset, at er det noen som til stadighet blir skjemt bort, så er det meg. Jeg har det så fantastisk godt sammen med Niklas, og han vet virkelig å ta godt vare på meg. Spesielt når jeg er gravid, og krever litt ekstra. Så i kveld er det min tur, til å skjemme bort kjæresten min :)

Niklas om sin reaksjon på graviditeten

  • 24.01.2017 - 13:01

Hei på dere. Siden June har delt hvordan det var for henne å få vite at vi venter vårt sjette barn, tenkte jeg at det kunne være fint å fortelle dere om min reaksjon. For hvordan var det egentlig for en pappa, å få vite at Kona er gravid med vårt sjette barn?

Jeg er nok det menneske som kjenner June aller best, så når hun forandrer seg merker jeg det med en gang. Det er ganske humoristisk, for det er faktisk jeg som har bedt henne teste tre av seks svangerskap, nettopp fordi jeg har fått inntrykk av at hun har vært gravid.

Uansett, som vanlig var jeg sent ute med julegavehandelen i år, men fikk i år som i fjor, ordnet det før julen ble ringt inn. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle fortelle henne at jeg allerede hadde merket forandringene på henne, på en god måte. June går i gjennom utrolig mye om dagen, så jeg var litt usikker på om jeg skulle brase ut med "ey, piss på pinnen, for jeg tror du er gravid", eller om jeg skulle tolke det som at forandringene skyldes den tøffe perioden hun er i gjennom.

Jeg tenkte til slutt det at vi er så trygge på hverandre, og vi bruker jo ingen form for prevensjon. Vi ønsket oss jo å bli gravide, men vi var liksom ikke "aktivt prøvende".

Jeg pakket inn en graviditetstest jeg kjøpte på apoteket, og skrev så pent "til innovertissen, fra utovertissen" og la den under hodeputen til June på julaften. Det er litt sånn humor vi har sammen, så vi lo godt når June oppdaget den sent på julekvelden.

Allikevel ble det til at vi glemte litt av testen. Vi hadde besøk her i julen, og når vi oppdaget kviseutbrudd hos June, pluss at jeg fikk meg en ordentlig lekse etter et hormonelt utbrudd, ble vi enige om at en test nå var på tide. Selvfølgelig, testen vi hadde på lager var nå forsvunnet. Det viste seg at en av barna hadde tatt den fra nattbordskuffen og gjemt den mellom sengen vår og veggen!

Vi bestilte da tester på nettet, og fikk de allerede dagen etter. Jeg var ikke klar over at June kom til å tisse på pinnen samme dagen, for jeg har jo alltid fått høre av damen på apoteket når jeg har kjøpt test for June, at den skal taes på morgenen. Jeg sto å laget middag, i det June ba meg bli med på badet.

Hun hadde det samme lure, lykkelige og nydelige smilet. Jeg skjønte det med en gang. June rakte ut hånden sin og ba meg se på testen hun stolt strakte meg. Jeg kikket ned på to sterke streker, før jeg dro til meg armen og sa "Yes!!".

Jeg husker det enda, som om det skjedde i sakte film. Jeg kikket rett inn i øynene på June, som glitret som man ser på tegnefilm. Vi gliste til hverandre, og jeg husker at jeg tenkte at jeg er verdens heldigste. Halo, vi skal bli foreldre igjen!! Jeg var veldig spent på hvor langt på vei vi var, og det første jeg sa til June når det hadde gått opp for oss begge, var at det er en liten jente ut fra hvordan hun hadde forandret seg. Dere må forstå oss riktig når vi gjetter på et kjønn, vi blir uansett takknemlig enten det er gutt eller jente. Vi ønsker oss like mye begge deler.

Litt kort oppsummert, så kan jeg kalle meg for verdens heldigste mann. Ikke bare for at jeg har funnet den beste moren til mine barn, men fordi at jeg er så heldig å få oppleve dette enda en gang sammen med min June. Jeg har lyst til å fortelle dere mer i et annet innlegg litt senere.

-Niklas

Kjønnet på babyen i magen

  • 23.01.2017 - 12:02

Vi var sent hjemme i går, etter en fantastisk helg i Helsinki. Det er ganske rart, men vi klarte faktisk og forsove oss fra frokosten som stengte klokken 11 i går formiddag. Vi har ordentlig utnyttet helgen til det fulle, og det har for det meste gått i søvn, kos og shopping!

Jeg var våken allerede i fem tiden i dag, og gomlet på noen salte kjeks! Sånn omlag 10 minutter etter kom de også i retur. Fy søren, jeg må bare si det. Jeg vet hvilket kjønn babyen har, for dette svangerskapet kan jeg sammenligne fra tidligere svangerskap. Når jeg har gått med guttene har det vært veldig annerledes enn da jeg har gått med jentene. Vet dere, jeg har rast ned 7 kilo i vekt de to siste ukene, og det på grunn av kvalme fra en annen verden.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Egentlig aller helst så ville jeg lagt meg i sengen og blitt der til disse ekstreme ukene er over. Men jeg ønsker jo heller ikke det da jeg vil mye heller være til stede og sammen med barna. Og det fungere heller ikke i hverdagen om jeg hadde gått ned for telling. Dessuten vet jeg at kvalmen ikke gir seg dersom vi har gjettet riktig kjønn. Jeg får gjøre som jeg alltid gjør når jeg går gravid; tenke på det lille mirakelet som skapes, og tenke at dette er så absolutt verdt det, selvom det er lov å si at det er litt tungt i perioder. Det er overhodet ingen mat som frister, og så og si absolutt alt jeg spiser kommer opp igjen.

Jeg kan med symptomene være veldig sikker på at babyen i magen er en liten jente. Niklas sa det allerede noen dager etter vi fikk vite at jeg er gravid, at i magen må det være en liten jente siden jeg forandret meg sånn, og er veldig lik som da jeg gikk med både Lone og Esthelle. Vi måtte naturligvis kjøpe en liten kjole i Helsinki, så blir det veldig spennende å se om vi kjenner mine symptomer så godt at vi kan gjette riktig kjønn på babyen.

Vi har også handlet klær til sjettemann i magen

  • 22.01.2017 - 11:48

/samarbeid/

Nå har Knerten&Karoline fylt på med nye varer i januarsalget, hvor man ved bruk av koden: Januar50 får 50% avslag på alle varer. Se kurven HER.

I tillegg får man 20% avslag på hele nettbutikken ved bruk av koden Junejanuar20.

Selv har jeg sikret meg en del plagg til mine seks små. Viste dere forresten at man som gravid kan bli medlem av Knerten&Karoline sitt gravidtilbud og få 35% avslag på alle babyklær? Les mer om det HER.

BARE IKKE GJØR MEG TIL EN DRAPSMANN

  • 21.01.2017 - 14:05

Det er en ting som frustrerer meg så til de grader, at jeg vil sette ord på det, i håp om at det kan gjøre at folk blir litt mer bevisst.

I går skjedde det nok en gang. Vi kom kjørende i mørket, hvor det var en del motgående trafikk. Når jeg kjører er jeg veldig observant både mot møtende trafikk, biler som kaster seg ut i kryss, barn, syklister, og dyr i veikanten. Ja også selvfølgelig de jeg så vidt ikke har sjans til å oppdage. De voksne menneskene som går ute i mørket uten refleks. Jeg må bare si det, at skal man få lov til å ha ansvar for barn, så skal man faen meg ha vett nok i hodet til å gjøre seg selv og barna synlig i mørket.

Jeg forstår det virkelig ikke. I Porsgrunn i går ettermiddag, kom det gående et foreldrepar med barnevogn og et lite barn leiende i hånden. Det var tilfeldigvis noe refleks på vognen, som gjorde at jeg klarte å oppdage dem i tide. I det øyeblikket hvor jeg kunne kjørt på en familie, blitt skyldig i at noen ble skadet, gikk det faktisk voksne mennesker med et ansvar de ga totalt faen i. Jeg har hovedansvaret som bilist, men allikevel så hadde det ikke hjulpet å sagt etterpå at de hadde jo ikke refleks. Jeg hadde kunnet blitt en drapsmann, noe jeg aldri er kapabel til å bli. Jeg måtte levd med ansvaret for at jeg kjørte på noen, og jeg hadde alltid hatt det grusomme uheldige minnet med meg for resten av mitt liv.

Så dere, Vær så snill og gjør dere selv og barna synlige i trafikken. Jeg driter i om du ikke føler deg fin med refleksvest og det som må til. Det handler ikke om man "bare" skal over gaten, eller kun til butikken. Sett standarden for deres barn, ved å lære dem at vi har et dyrebart liv, som det er verd å ta vare på. Bruk refleks!!

Take off!!

  • 20.01.2017 - 21:20

Nå prøver jeg meg på noe nytt, nemlig en liten oppdatering fra luften. Niklas og jeg har nemlig reist avgårde for en helg alene. Det var ekstremt vondt å reise fra barna i dag, og jeg hadde veldig blandede følelser. Noe i meg sa flere ganger at vi skulle bli hjemme, imens noe i meg sa at denne helgen fortjener vi, som kjærester.

Vi har de aller beste til å passe barna våre, så de har det veldig trygt og godt. Klokken blir nok veldig mye innen vi er fremme, så jeg oppdaterer mer i morgen.

Ps. Fy søren så rart det var å reise alene, og ikke reise med alle barna våre!!

Besøk av Se&Hør

  • 20.01.2017 - 14:22

En litt sen oppdatering herfra i dag, men det har sine grunner. Først av alt i dag tidlig var jeg oppe før resten av gjengen her. Jeg hadde nemlig tid hos flinkeste Anna på Karma Thai i Skien. Jeg fikk freshet opp håret, og gjort meg klar for dagen. Vi startet med at Se og Hør kom på besøk, hvilket spesielt guttene og Lone syntes var veldig artig. Vi har jo vært med på dette noen ganger før, så det var ikke tvil om at de var blitt varme i trøyene sine. Det er alltid like koselig å få besøk, slik at vi får vist frem den fine familien vår.

Litt senere på formiddagen ble guttene levert i barnehagen, og jeg har styret med noe relatert til bloggen. Jeg må bare si at det varmer mammahjertet når jeg hører barna si de gleder seg til å reise i barnehagen. Det sier meg noe om at de trives, og er trygge der. Håper dere har en fin fredag så langt, så oppdaterer jeg litt senere i dag! :)

Jeg er ferdig med å flykte

  • 19.01.2017 - 20:19

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Men allikevel så føler jeg at det er noe jeg vil fortelle dere, da det er en stor del av livet mitt. Eller, jeg kan nå si at det har vært en del av livet mitt.

For aller første gang i mitt liv føler jeg meg som hjemme. Det er her i Skien. Vi har funnet en god barnehage til barna, som de trives i. De har fått venner og nettverk her nå. Vi er så heldige å få gå til helsesøsteren vi også hadde i Siljan. Lone sin Kardiolog som er ekstremt dyktig og trygg, holder til på sykehuset i Skien. Skien er en fin kommune å bo i!

Jeg har funnet roen, og har endelig senket skuldrene. De siste årene har vi kjøpt hus, pusset opp, solgt og flyttet. Det var sånn vi har kommet oss så sterkt inn på bolig markedet. Vi hadde ingenting da vi ble kjærester. Vi måtte stille med kausjonist for å få kjøpe vår aller første bolig. Vi var unge og ferske på boligmarkedet. Vi har bygget oss opp, og jobbet for det!

Det er flere faktorer som har gjort at jeg på et vis har følt meg på "flukt". Jeg kan ikke skrive ordrett hva dette innebærer nå, men jeg kan si på dette tidspunktet at jeg har hatt problemer med å slå meg til ro og finne den lykken jeg har fortjent i livet mitt.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Når jeg sier lykken, så mener jeg ikke barna mine. Jeg kan ikke se for meg selv lykkelig uten de, men jeg mener mer lykkelig på livskvalitet.

Jeg er ferdig meg å flykte. Jeg har sagt stopp nå. Jeg har funnet ut at mitt liv er akkurat like "viktig" som alle andre sitt. Jeg er en mamma nå. Jeg har mange små nydelige mennesker som ser opp til meg. Seks liv som ser på meg som et forbilde. Seks liv som jeg skal veilede og oppdra til hva som er rett og galt. Jeg skal lære dem til å sette grenser, være kritiske, elske, nyte livet, si stopp, ta i mott og gi kjærlighet, og jeg har som mål at jeg vil forme dem til seks gode, omsorgsfulle mennesker.

Uansett til hvilket tidspunkt av døgnet jeg kikker meg over skulderen, så er ansvaret mitt. Det er faktisk bare 24 år siden jeg selv kom til verden. Allikevel så føler jeg meg så stødig. Jeg klarer ikke sette akkurat riktig ord på hvordan jeg vil beskrive hva Niklas og barna har gjort med meg. Det eneste jeg klarer å si nå, er at jeg har sagt stopp. Jeg er ferdig med å flykte, og jeg har endelig slått meg til ro. Jeg har innsett at det er kun meg selv som skal bestemme hvordan jeg ønsker å leve akkurat mitt liv. Jeg vil være den June-Maria som jeg er blitt, og den stødige, trygge mammaen jeg er.

June-Maria @lykkenermange på Instagram, og facebooksiden min HER.

Noe å stole på

  • 19.01.2017 - 14:00

Hei på dere, og god torsdags formiddag. Jentene og jeg har en hjemmedag hvor vi koser oss sammen. Som jeg har sagt før så er Lone så småspist og vanskelig og motivere til å spise nok mengde mat i løpet av et døgn. MEN, nå har vi funnet en ting som gir henne motivasjon til å spise litt, og det er om hun får lov til å være litt stor jente, og får låne stolen til eldste gutten vår Noah. Hvordan er det mulig egentlig, en stol kan gi motivasjon? Jaja, godt storebror syntes det er greit å låne bort stolen sin.

/reklame/
Har dere forresten hørt om den nye barnestolen som er kommet på markedet? Jeg er slik at når jeg bestiller noe, så vil jeg at det jeg bestiller lever opp til forventingene mine som kjøper, og at jeg kan stole på produktet og forhandleren. Jeg skal være dønn ærlig når jeg skal si min mening her nå. Fy søren for en stol, og endelig en stol som ikke er klassisk kjedelig, men faktisk en tids-rik og GOD stol for barna!! Vi fant den på www.Froc.no til lanseringspris; 1199,- og til og med Niklas sier at det er verdens smarteste barnestol. Den kan brukes helt fra de små lærer seg og sitte, og helt opp til 10-års alderen. Den er sikker og delikat. Den kan justeres i riktig høyde for hvert barn, og den er konstruert til at den ikke kan velte, slik at barna kan sitte avslappet og i god høyde i forhold til bordet. Det er veldig viktig at de små sitter godt og riktig, enten de spiser, tegner eller gjør lekser. Alle våre små digger stolen, og det er daglig krangling om hvem som skal få sitte på den, slik at vi har den gående på tur. Så vi må definitivt gå til innkjøp av flere! Besøk gjerne facebook-siden deres, hvor de nå har konkurranse hvor akkurat DU kan vinne en Froc stol :) 

Jeg er livredd for krybbedød

  • 18.01.2017 - 19:20

I går kveld testet vi ut å legge Esthelle alene oppe på soverommet vårt en halvtime etter de eldste var i seng. Jeg må si det; fy søren så ekkelt, uvant og annerledes. Selvom vi har baby call opp, så føler jeg at jeg har null kontroll. Jeg syntes det er helt greit å fortelle dere at jeg som veldig mange andre er livredd for krybbedød. Jeg ble det etter jeg fikk Lone som har en sjelden hjertefeil. Jeg har alltid vært redd for det så klart, men etter å kjenne på frykten av å miste sitt eget barn, har det trigget noe i meg. Jeg vet at veldig mange kjenner på denne redselen, og jeg tror det prates litt for lite om. Det er vel helt normalt å være redd for det?

Jeg var oppe sånn omlag 34 ganger fra hun la seg, og til vi gikk opp for kvelden. Jeg må se til de andre også et par ganger om kvelden, men det er jo noe rart med den lille babyen min. Plutselig er hun så stor, og skal få egne leggerutiner. Vi er jo vandt med at hun er våken litt med oss og sovner i vognen sin i stuen. Når jeg la henne i kveld sovnet hun med en gang, og sover så godt. Det var nok riktig for henne at hun skulle legges i egen seng nå.

Flere som kjenner seg igjen i at det er rart når de små begynner å sove i egen seng, og legges til et fast klokkeslett?

Tid for ultralyd

  • 18.01.2017 - 10:07

Hei på dere! I dag koser jeg meg riktig så mye med jentene som har revet utover X-antall leker på stuegulvene her. Jeg skal også få gjort unna er par bloggrelaterte saker, før vi skal avgårde på ultralyd litt senere i dag. Det er så spennende, og jeg gleder meg enormt! Nik var veldig lei seg for at han ikke får blitt med i dag, men sånn er det når man er på jobb!

Forhåpentligvis får vi med et bilde av den lille, slik at pappaen og storesøskena også kan få se. Vi snakket om det ved frokosten i dag, og ungene forsto hva jeg skulle når jeg sa ultralyd. "Ja du skal til Ebbe og da tar han sånn gelé på den greia også på magen din, og da kan han se at babyen vokser og har det bra!" -dette har de vært med på noen ganger :)

Oppdaterer dere litt senere :)

Dette svangerskapet blir nok annerledes

  • 17.01.2017 - 19:50

Det finnes ikke tvil om at barna forstår at det vokser et lite menneske i magen til mamma nå. Helt siden de fikk vite om det, har de vært veldig interessert i å få kjenne om babyen sparker, lytte på magen og gi magen nattakos hver kveld. Til og med når de reiser i barnehagen om morgenen, så kysser de magen min.

Det er egentlig litt rart, for selvom det bare er 9 måneder siden Esthelle lå i magen min, så har de forandret seg så mye. Denne gangen er det akkurat som de forstår mer, og tar med seg tidligere erfaringer. De interesserer seg, og gleder seg veldig til babyen skal komme. Lone poker meg plutselig ut av det blå på magen og sier "Halo baby" inn til magen min. Antageligvis forstår hun nok noe, ettersom hun har blitt storesøster en gang før!

For hver uke fremover så skal vi vise barna en gjenstand som er akkurat like stor som babyen i mamma sin mage. Vi har allerede funnet ut når vi skal på ultralyd for å få vite babyen sitt kjønn, så nå teller barna ned her skal jeg fortelle dere. Alle små her hjemme er fast bestemt på at det er en liten jente denne gangen også. Det blir utrolig spennende! Det blir nok er annerledes svangerskap denne gangen, ettersom barna forstår dette på en helt annen måte denne gangen.

Jeg kommer til å legge ut en video på Instagram @lykkenermange om litt, så kan dere høre hva barna sa kvelden etter de hadde fått vite at vi skal få en baby.

Reaksjonen da jeg fant ut at jeg var gravid med barn nr.6

  • 16.01.2017 - 14:00

/inneholder reklame/
Det er alltid noe helt spesielt den gangen man finner ut at man er gravid. Jeg syntes det var like spennende og herlig denne gangen, som det var den aller første gangen. Allikevel braste jeg sammen i gråt et par dager etterpå.

Det hele startet med at jeg fikk et hormonelt utbrudd. Senere på kvelden når Niklas og jeg sto og pusset tennene oppdaget jeg plutselig fire-fem kviser på brystet og følte meg annerledes helt nederst i magen. Niklas spøkte med at jeg var gravid, og ba meg ta en test.
På det tidspunktet skjønte jeg det egentlig selv, den kom til å bli positiv! Hormonelt utbrudd, etterfulgt av kviser på brystet er noe jeg aldri har, foruten når jeg er gravid!


Jeg klikket meg inn på Tostreker.no for å bestille graviditetstester, ettersom jeg viste at de har lynrask levering og trygge tester. Jeg har aldri erfart noe skyggestreker eller annet tull med testene derfra. Fordelen også var at testene kommer i diskret innpakning.
Som da jeg bestilte
eggløsningstester derfra, kom også bestillingen min denne gangen allerede dagen etter. Jeg var så sikker på at jeg var gravid at jeg bestilte meg en pakke folinsyre i tillegg. Denne siden kan jeg anbefale på det sterkeste.

Vi hadde besøk av min gode venninne Lene og hennes sønn, så det var på dette tidspunktet veldig spennende hva testen skulle vise. Allerede imens jeg tisset på testen ble den positiv.
Jeg ble så sjokkert og glad på samme tid at jeg ba Niklas komme inn på badet litt. Hvordan hans reaksjon ble, skal han få lov til å fortelle dere i et helt eget innlegg litt senere.


Plutselig på et tidspunkt ble jeg stresset. Jeg ringte til gynekologen/fødselslegen jeg går til i Larvik, og ba pent om en time. Jeg fikk time allerede samme dag, og braste sammen i gråt på kontoret hans. Ikke fordi jeg ikke ville ha babyen, eller er redd for at vi ikke skal klare det.
Jeg er bare så sliten over en ting som foregår rundt meg at jeg trengte en prat med en person som kjenner meg, og som jeg stoler 100 prosent på.
Når man allerede stadig får stygge kommentarer flere dager i uken, om at man overbefolker verden, stakkars barn som antageligvis ikke får nok oppmerksomhet osv. går med bekymringer om nestemann har økt risiko for hjertefeil, og på toppen av det hele er fullstappet av hormoner i en kropp som gjør alt den kan for å fostre opp et nytt vakkert liv, så var jeg på dette tidspunktet kun et menneske jeg også. Jeg følte meg plutselig sårbar, selv om jeg er ufattelig sterk. Nevnte jeg hormoner? I så fall kan jeg meddele at jeg gråter nå bare av å skulle fortelle dere om det.


Med andre ord trengte jeg en ultralyd og en prat med den eneste personen som klarer å betrygge meg når jeg går gravid. Jeg vet hva jeg vil for livet mitt, og jeg vet at jeg er verdens beste mamma for mine fem barn, og at barn nummer seks kommer til å bli like høyt elsket og få akkurat like mye kjærlighet og oppfølging.  Nå går jeg kun og gleder meg til denne uken, for da skal jeg tilbake på ultralyd for å se på den lille spiren vår, som jeg allerede elsker og kjenner et morsinstinkt for.

Du vet du er småbarnsmamma når...

  • 16.01.2017 - 09:27

Jeg har skrevet ned 10 ting i hvert fall jeg kjenner meg godt igjen i som mamma. Hverdagen med små barn er travel men veldig fin. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde flere armer enn to. Eller skal vi si nærmest alltid? Den som sier at det å gå hjemme med små barn er som å ha fri, kan ta seg en bolle. Jeg vet at hadde jeg ansatt en person som ikke har barn selv, til å gjøre den jobben jeg og andre småbarnsmødre gjør 24 timer i døgnet, hadde vedkommende mest sannsynligvis revet seg i håret og pent gått tilbake til sin 08-16 jobb. Ja for det er faktisk de uten barn som slenger med leppa..

1. Det er klin umulig å få gå på do i fred! Er der ikke rart? At plutselig alle skal på badet de få gangene akkurat du skal på toalettet. Det er bare å innfinne seg med tilskuere først som sist.

2. Lukk aldri døren til badet, da tror barna at du har reist til Afrika i tre måneder.

3. Når man må henge opp en klesvask samtidig som man strekker ut benet for og vugge barnevognen.

4. Når man gjerne kjører en omvei til butikken, bare for å få litt ekstra alenetid!

5. Man verdsetter en dusj lengre enn fire minutter!

6. Man må tåle noen gullkorn, som for eksempel under julefrokosten, når barna forteller høyt om at mamma ikke er voksen for hun har ikke hår på tissen...

7. Man blir en racer på spontan og kjapp sex!

8. Børst av deg om du får høre at du "bare" er hjemmeværende i permisjon. Å ta seg av hus og barn er krevende, og en jobb i seg selv. Bare at når man er mamma jobber man ikke 08-16 men 24 timer i døgnet.

9. Glem ikke å spørre barna hva de vil ha til pålegg på brødskivene. Smører man noe uten å spørre, skal barna garantert ha noe helt annet. Bare for at du skal smøre en ny skive.

10. Husk å sett pris på det øyeblikket skittentøyskurven er helt tom. Om et par timer er den fylt igjen ;)

24 år & nå gravid med vårt 6. barn!

  • 15.01.2017 - 11:04

 

Som jeg har skrevet et par ganger nå, så har det sine grunner for mitt fravær. Jeg har knasket vitaminer, styrtet tran, hengt over do, sovet som Tornerose, vært våken 4 ganger om natten for å tisse, og jeg gråter av den minste ting. Men jeg lover dere, det jeg går igjennom nå er så verdt det at plagene blir en ussel liten bagatell. Det er faktisk utrolig at jeg har klart å holde dette skjult så lenge, for jeg er så stolt at jeg vil fortelle det til alle!  Det ble et stort sjokk, for vi ventet ikke dette akkurat nå!

Jeg kan ikke klare å sette ord på hvor lykkelig, forelsket, takknemlig og elsket jeg føler meg. Jeg har en mann som elsker meg når jeg er på mitt verste, men også på mitt beste. Jeg har en gutt født i 2011, en gutt født 2012, en gutt født i 2013, en jente født i 2015, en jente født i 2016, og en nydelig liten baby i magen. Et lite mirakel som er forventet sin ankomst på sensommeren 2017. HALLO dere!! Jeg skal bli SEKSBARNSMOR i en alder av 24 år!!!

(Fotograf: Jimmy Karlsen, Porsgrunn)


Så dere.. Se på det nydelige fotballaget mitt. Det er en ære å få kalle meg selv for mamma til denne gjengen, og jeg er 100% sikker på at vi tar dette på strak arm også. Er det noe Niklas og jeg kan sammen, så er det familien vår. Vi er fullstendig til stede for barna, og kommer til å være det i oppveksten deres også. Barna er helt i hundre over nyheten, og har både funnet frem plass ved spisestuen, navn og det som er. Tenk å få være så heldig som babyen i magen min, som allerede er høyt elsket og etterlengtet av 5 storesøsken og foreldre. Vi gleder oss!

Trykk LIKER-knappen dersom dere har lyst til å følge meg i svangerskapet med barn nummer seks.

-Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange og facebook-siden min HER.

 

Sengen er klar for ny liten prinsesse💗

  • 14.01.2017 - 18:31

Vi har hatt en veldig fin dag, og barna har koset seg.

Det er en liten stund siden jeg har fortalt dere om hvordan det går med vår lille Sofia. Det går utrolig bra med henne, og Lone er veldig tålmodig og flink med henne. Hun er med på å gi både vann og mat, og tar seg veldig godt av henne.

Lone var egentlig veldig(!) sint for at Sofia ikke fikk sove oppe i slottet på hennes rom, så bli ble pent nødt til å kjøpe et egen lite slott til Sofia.

Hun er oppkalt etter Prinsesse Sofia den første, ettersom det er den prinsessen Lone er fan av nå for tiden. Det ble med andre ord en veldig stolt liten frøken her, når sengen til Sofia endelig kom på plass.

Så nå har vi fått en ny liten prinsesse her hjemme :)

Sommerfugler i magen, for dette er SÅ bra!!

  • 14.01.2017 - 10:09

Hei på dere!

Herlighet, jeg skal bli så mye mer flink til å oppdatere dere, men akkurat nå foregår det mega mye for oss. Jeg har masse å fortelle, men alt må komme til sin tid, og ettersom jeg etterhvert får lov til å fortelle om det! Jeg føler meg så ekstremt lur i dag, eller egentlig den siste perioden. Dere aner ikke!!

I dag har vi giret opp, og er av gårde med alle barna, på noe vi har gledet oss veldig til. Dessverre kan jeg ikke skive hva vi skal akkurat nå, men kanskje allerede i morgen! Jeg var hos flinke Karma Thai i Skien klokken 08:30 i dag, og fikk freshet opp håret mitt litt.

Håper dere får en fin dag, jeg er super spent på vår!! :D

Jeg overgår meg selv nok en gang!

  • 11.01.2017 - 14:36

Ok, jeg er litt nervøs nå, samtidig som jeg er veldig spent. Det foreligger en faktor her hjemme, som gjorde at Niklas og jeg bestemte oss for at vi neste helg har fått barnepass til være fem skjønne små, slik at vi kan koble fullstendig ut. Vi skal nemlig på reisefot! Jeg overgår meg selv nok en gang, for jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle reise bort en helg når Esthelle kun er 8 måneder. Guttene og Lone gleder seg veldig, for det er faktisk også stas for dem med litt oppmerksomhet og kjærlighet et par dager fra noen andre også.

Jeg vet jo utmerket godt med meg selv at jeg aldri hadde reist fra barna om de ikke var i 100 prosent trygge hender. Jeg føler jeg heller ikke hadde kunne reist fra barna om jeg følte jeg trengte å skrive noen huskelapper til de som skal ta vare på det kjæreste jeg har. For skal de få ta ansvar for barna mine, er det utrolig viktig for meg først og fremst at barna er trygge, og at de som skal ha ansvaret kjenner til våre rutiner og våre barns behov. Sånn er det for oss! :)

Det kribler litt i magen i dag, for det kjennes rart samtidig som jeg gleder meg veldig til en helg sammen med Niklas, et sted vi aldri har vært før.

Intens dag + shopping til barna

  • 10.01.2017 - 20:24

I dag startet vi alle dagen veldig tidlig. Jeg har skjønt det slik at veldig tidlig er når vi voksne står opp før barna! Det skjer sånn typ 2 ganger i året eller noe..

Jeg har hatt en intens dag, og avsluttet dagen med shopping i butikken til Knerten&Karoline. Barna trenger stadig noe nytt, så da er det stas å fylle på med noe nytt i garderobene! Nå står det ren avslapping for tur, før vi finner sengen tidlig i kveld. Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag 💗

(Legger ved litt bilder av dagens innkjøp)

Våre barn får ikke si at de ikke liker mat!

  • 09.01.2017 - 20:57

Er det noe av det verste jeg som mamma vet, så er det når gjengen min rotter seg sammen, og bestemmer seg for at maten er æsj.
Vi har innført en regel her hjemme, hvor man ikke får lov til å si at man ikke liker maten, med mindre man har smakt det 10 ganger og DA kan si at man ikke er så glad i det.
Jeg leste en forskning når Noah var baby, hvor det sies at om et barn får smake en ting 10 ganger i 10 ulike anledninger, så lærer dem seg å like det. Og vet dere? Det er så sant at det er helt fantastisk!

Det er jo ikke til å legge skjul på at "Jeg liker ikke" er en smittende kommentar, i hvert fall om det er Milian og Noah som setter i gang, så henger Lone og Adriel seg garantert på.
"Ja, men hva skal vi gjøre da, dersom de slår seg sammen og sier de ikke liker middagen for eksempel?" -Dette var en av utfordringene jeg og Niklas måtte bli enige om. Hvordan skulle vi på best mulig måte hindre det og avverge det, og heller få barna til å ville smake og like forskjellige ting?
Vi ble nødt til å bli enige, og fant ut at for våre barn så er det alltid to alternativer, av og til flere. Men når det gjelder mat, så er det noe med det at man også skal lære seg folkeskikk, og spise det som blir servert, med mindre man er allergisk eller av andre årsaker ikke kan spise det.
Når det gjelder måltidene her hjemme, så vet barna at enten så får de spise middagen som er laget og servert, ellers så får de gå sultne frem til kveldsmaten.
Det er faktisk for meg merkverdig når jeg hører barn si for eksempel "jeg liker ikke fisk eller grønnsaker!" -Neivel. Har de fått smake det flere ganger undres jeg, eller er det bare en lett ting å si om ungen sier at de ikke liker, og da er det ikke vits å motivere eller utfordringen med å lære barn og smake på ting. Spør barnet, så får man sannelig som oftes til svar "Ja, jeg smakte det en gang når vi var på hytta!"

Jeg syntes faktisk ikke det er å være urimelig i det hele tatt. Jeg ser mine barn, de spiser absolutt alt mulig. De elsker smaker, og når vi er ute på reise i verden, så elsker de å smake  på nye ting. Jo mer smak, jo bedre!  Å ja, vi har vært igjennom alle faser fra 0-6 års alderen, hvor for eksempel det sies at brokkoli, rosenkål, tomat og paprika smaker bæsj. Men det er nettopp her vi syntes det er viktig å motivere barna, og få dem til å tørre å smake og forstå at det er ikke smaken, men faktisk konsistensen som er fremmed, fremfor å tro at "Nei da liker de det ikke!"..

Et tips jeg har erfart på veien, og som jeg kan dele, er at man må inkludere barna. Både med matlagingen, skrelling av poteter og grønnsaker, og steking, koking og røring. Plutselig blir det mer stas rundt et måltid når barna har fått ta del i kokkeleringen.

En annen ting jeg bruker å gjøre dersom det er en rett eller en ting barna rynker litt på nesen av (les: som regel de to eldste), så pleier jeg å ta en helgedag, og invitere barna med på en kveld med mamma og pappa. Jeg skriver da et kort med for eksempel følgende tekst:
Kjære Noah og Milian. På lørdagkveld inviterer mamma og pappa dere med på matlaging og stigespillet. Vi skal lage fiskesuppe, så vi trenger hjelp til å skjære opp matvarene, og røring i suppen. Sett ring rundt smilet om dere vil være med, eller ring rundt "sur fjeset" om dere ikke vil bli med.


Utrolig nok, så gjør en slik situasjon mat til noe moro, og barna får en helt annen innstilling. Simsala-bim! og barna liker maten. Også de neste gangene det blir servert ;)

Nok oppmerksomhet til alle barna?

  • 09.01.2017 - 11:50

God formiddag til dere! Jeg må bare fortelle dere at vi har hatt en magisk start på dagen, til tross for at Esthelle enda ikke er i form. Jeg ble nødt til å avlyse et møte i formiddag, siden det ikke lar seg gjøre å ta med et sykt barn ut ;)

Jentene og jeg har fyret i peisen, spist en lang og god frokost, og generelt bare koset oss i dag. Når Esthelle bruker å sove den første luren sin på formiddagen pleier jeg å gi all min oppmerksomhet til bare Lone. Da finner vi frem hårspenner, smykker, neglelakk og alt jentestæsjet hennes. Bare det å sette strikk i håret, og bytte litt spenner er super stas, og jeg føler at vi knytter et mor-datter bånd, som jeg aldri har hatt til noen andre før. Og når Lone sover den første luren sin, bruker Esthelle og jeg å kose oss på lekematten sammen. Det er så artig å se utviklingen hennes, hun blir jo nærmest sprekere dag for dag! Deretter får jeg gjort en del husarbeid imens jentene sover den andre luren sin samtidig litt senere på dagen :)

Nå er jo jeg så heldig å ha permisjon fra jobb, så jeg har masse fin tid til barna mine. Jeg syntes det er veldig viktig å være bevisst på at alle barna får litt egentid med meg, og at de får like mye oppmerksomhet. Guttene er jo som dere vet i barnehagen, så imens de er der har jeg full fokus på jentene, imens når guttene kommer hjem legger jeg mer fokus over på guttene. For oss er det blitt veldig naturlig, og viner veldig flinke til å inkludere alle, og la alle fem føle seg like høyt elsket. 💗

Man kan bare le av slike rampestreker

  • 08.01.2017 - 19:01

I dag startet vi dagen med 10 tusen små perler som gikk i gulvet, og farget stuegulvene i alle mulige farger. Dette syntes jo Lone var skikkelig kult, så når nesten alt var plukket opp og på plass på bordet igjen, måtte hun selvfølgelig også prøve seg på å skuffe boksene på utsiden, slik at det ble mange tusen perler å plukke opp for andre gang.
Jeg ser så godt i gjengen her nå, at nå er det Noah og Milian som holder sammen, og Adriel og Lone. Esthelle åler seg rundt på gulvene her, og er overlykkelig når søskena sitter fremfor henne å leker. Kanskje er hun da så heldig å få låne en leke eller to ;)

Det har seg jo nemlig slik at når man er så heldig å få vokse opp med tre brødre, så må man gå i heftig lære. Rampestreker en ettåring ikke har evnen til å tenke ut, er sprell Lone har gjort allerede i lang tid. Hun får med andre ord ekstremt masse gratis av å ha storesøsken.
Jeg kan vel egentlig ikke annet enn å le av det, selv om jeg av og til blir en smule oppgitt. Det å kjefte på barn hjelper jo overhode ingenting, så det er bortkastet tid både for meg selv og barna.
Jeg håper dere har hatt en super søndag, det har nemlig vi :)
(Sjekk blikkene. Tydelig rampestreker på gang!)




 

Jeg blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen

  • 08.01.2017 - 12:27

Det er noe jeg har lyst til å fortelle dere litt om, som jeg faktisk mener burde bli snakket litt mer rundt.

Jeg sto med alle mine fem barn rundt meg og ventet på heisen, i det et annet par sto ved siden av oss. De skulle ta heisen til fertilitetsklinikken, og vi skulle opp på en annen avdeling. Jeg liker som dere vet å skrive, men jeg sliter litt når jeg skal sette ord på følelsene som stakk meg hardt i det øyeblikket jeg sto og blæret med mine FEM barn som kaller meg for mamma, side om side med et par som faktisk sliter med å få barn.

Jeg vet jo at det er veldig mange som trenger hjelp til å få kjenne den lykken jeg har fått kjenne så utrolig mange ganger, jeg skulle bare så ønske det var like lett for dem som for meg. Som Niklas og meg.

Et annet eksempel jeg kan nevne er når jeg sto med Esthelle i bæresjalet på gaten på Kypros, begynte en dame å smile og tøyse litt med Esthelle. Hun sa at hun og mannen hadde vært prøvere i 9 år, men hadde gitt opp drømmen om barn. Hun spurte videre om jeg ville ha flere enn bare en, og det satt langt inne å meddele at jeg har ikke bare en, men jeg har fem. Jeg så bare blikket hennes, og det holdt. Jeg forsto at det var sårt for henne å få smurt over såret at andre liksom bare får fem, og dem ingen.

Jeg er fullstendig ærlig når jeg sier at det gjør også vondt for meg som blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen, når jeg vet at det er mange som prøver lenge, og som dessverre er ufrivillig barnløse. Jeg har ofte fått tilbakemeldinger på at jeg blir så lett gravid, og det er jo sant det. Men allikevel så betyr ikke det at jeg føler meg noe bedre eller noe annerledes enn de som strever etter et kjærlighetsbarn. Jeg kjenner på følelsen av hvordan det har vært for meg å miste et svangerskap, og tør egentlig ikke forestille meg hvordan de som ikke får det til har det, og hvilket håp og savn de står overfor.

Så om det er en trøst at jeg med mange barn sier det, så gjør det også vondt for oss med flere barn at andre strever etter lykken. Jeg kjenner det stikker godt i meg når jeg må stå fremfor ufrivillig barnløse eller par som sliter, og si at jeg har vært så heldig å få mange barn.

I kveld skal det handle om oss

  • 07.01.2017 - 19:03

Siden de siste fjorten dagene er brukt til full fokus på barna, bestemte Niklas og jeg at vi skal tilbringe denne lørdagskvelden sammen. Helt alene.
Det forutsetter selvfølgelig at minste frøken innfinner seg å legge seg til og sove når klokken nærmer seg 19:30.

Når Niklas og jeg skal bruke tid på hverandre slik vi skal i kveld, bruker vi å legge bort alt av mobiler, nett og ting som gir kommunikasjon med omverden. Tv er avslått, belysningen dempet, stearinlysene tent, god mat (i kveld blir det biff, fløtegratinerte poteter og salat), fyr i peisen og lav musikk i bakgrunn. Bare det å sitte sammen, skravle og le sammen er så godt.
Jeg merker at det er så vanvittig viktig å sette av tid til oss. Til Niklas og meg.

Det finnes ikke under noen omstendigheter tvil på om hva vi prioriterer i livet vårt. For oss begge er barna våre det desidert viktigste.
Da jeg kikket meg over skulderen i dag, og fikk se fire ivrige byggere leke med politistasjoner, brannbase, fly og tårn i lego, etterfulgt av en liten jente som lå på magen og lekte et par meter unna, ga det meg sommerfugler i magen. Dette har jeg fordi jeg får leve med mannen jeg elsker.
For et liv!! <3

 

Det er heller ingen annen toppblogger som har fem barn!

  • 07.01.2017 - 14:24

Endelig er jeg tilbake med ny oppdatering her! Jeg har hatt en nedetid, som jeg håper dere har forståelse for. Jeg må bare si at jeg syntes det er ekstremt lite menneskelig å spamme kommentarfeltet mitt med syt og klaging fordi jeg ikke har oppdatert bloggen. Jeg driter egentlig fint mye i om jeg ikke har like mange innlegg som de andre toppbloggerne, og det at jeg ikke forteller om alt til en hver tid. Det skal bemerkes at det heller ikke er en eneste annen toppblogger i dette landet som er mamma til fem barn heller.

Det er seg selv et spørsmål om hvordan jeg i det hele tatt har tid til å blogge, og oppdatere mine gode lesere om hverdagen vår. Jeg tenker over det, etter jeg får spørsmålene "hvordan har du tid til å drive en så stor blogg når du har så mange barn?

-Dere vet.. Jeg bruker å kalle det prioriteringer. Og nettopp derfor har jeg vært lite aktiv de siste dagene, ettersom vi har hatt noen ordentlig tøffe dager med fem syke barn, og meg med tretthet fra en annen verden.

Så til dere som etterlyser innlegg; Jeg syntes det er hyggelig at dere vil ha oppdateringer, men jeg må få lov til å ville være 110% tilstede for barna mine. Også når de har RS, og er i dårlig form.

Sånn ellers foregår det som jeg skrev i forrige innlegg, en god del ting for meg nå. Jeg vil egentlig bare krype under dynen og bli der noen dager, for neste uke blir mildt sagt hektisk.

Jeg har en del avtaler, og som dere vet så er avtalene gjerne plassert tett i tett, hvilket som resulterer i litt unødvendig stress. Men jeg skal vel egentlig ikke klage, så lenge barna har det bra og er friske, huset er pent og ryddig, vi har mat på bordet og jeg får tid til å ta vitaminene mine!

Fra nå av er jeg ordentlig tilbake!! ;)

9 ekstreme dager!

  • 05.01.2017 - 17:55

Først må jeg si at vi har hatt en fantastisk jul og nyttårsfeiring med familie vi setter stor pris på. Julehøytiden er tiden av året man får kjenne på hvor godt livet er, og ikke minst får man masse tid med menneskene som betyr aller mest.

De siste 9 dagene her hjemme har vært ekstreme. Alle fem barna har byttet på med forkjølelse og feber, noe som har gjort at vi har måtte tilbringe mye tid inne. Lone har fått påvist RS-viruset, så hun har vært helt utslått. Nå holder Esthelle på, og det eneste som er behagelig for henne er å sove på brystet mitt om natten, så jeg sitter våken og passer på henne om nettene. Det er helt forferdelig når de små barna ikke er i form.

Jeg har vært mamma med stor M. Alle foreldre vet hvordan det er når de små er syke. Det blir ikke tid til noe egentid eller annet enn full fokus på de små. På toppen av det hele har jeg selv vært i dårlig form noen dager, men det positive med alt er at det går snart over!

Sånn ellers skjer det en del rundt oss som jeg ikke kan fortelle dere om riktig enda. Jeg gleder meg masse til jeg kan det, og vil definitivt gjøre det så fort jeg kan fortelle om det. Håper dere har en fin torsdag💗

For seks år siden ble jeg mamma før første gang

  • 03.01.2017 - 10:11

I dag er det nøyaktig seks år siden jeg ble mamma for aller første gang. Vi var så heldig å få en nydelig liten gutt, som ga oss en lykke vi aldri hadde kjent før. Etter en fødsel på 1 time og 49 minutter kom Noah-Nathaniel til verden den 03.januar 2011.

Jeg tar meg selv i å tenke over hvilket lite mirakel han er, og hvor heldig jeg er som får kalle meg selv for mammaen hans. Ord blir simple når jeg skal fortelle hvor ufattelig mye han betyr for meg, og familien vår. Den klokeste og flinke eldste skatten vår. En storebror som virkelig vet å stille opp for søskena sine. (Og jada, skjønne rampegutten vår vet hvordan han erter på deg småsøskena også)

Hipp hurra for den skjønne gutten vår. Vi elsker deg

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 6 små barn, fire gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015, 2016 & 2017! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no