June-Maria, 25 år & mamma til seks sjarmtroll

Unike rabattkoder + tilbud til alle gravide

  • 19.11.2017 - 08:50

/samarbeid/

I dag har jeg lyst til å tipse alle gravide om at Knerten&Karoline har et helt eget GRAVIDTILBUD.

Ved å melde seg på, mottar man gratis en rabattkode som gir 30 prosent avslag på alle klær i størrelse 50-74. Tilbudet gjelder i 6 måneder fra termindato. Man må sende navnet sitt og termindato på en e-post til gravid@knertenogkaroline.no

I tillegg til å tipse om gravidtilbudet har jeg fått gleden av å kjøre et kjempe kupp sammen med Knerten&Karoline ved å gi alle dere 30% rabatt på alt babytøy t.o.m. onsdag 22.11.17 bruk koden: Baby30

For å få 20% på resten av nettbutikken bruk kode: Junenovember20

Dersom man ønsker å bruke flere av rabattkodene kan man gjøre dette ved å legge inn separate bestillinger, send Mail til nettbutikk@knertenogkaroline.no -oppgi ordrenummer og man blir kun belastet for frakt på den ene bestillingen.

Bodyen Melion har på seg finner dere Her. Og buksa Her.

Jeg trenger deres hjelp!

  • 17.11.2017 - 23:01

God fredagskveld til dere! Nå som jeg er tilbake i jobb og funnet en rutine som fungerer utmerket for oss, har jeg bestemt meg for at jeg vil tilbake med regelmessige innlegg her på bloggen, så derfor ønsker jeg deres hjelp. Jeg føler ofte at det blir litt mye «dette gjorde vi, og dette skal vi». Haha! Jeg har en kalender med masse planer på agendaen, og datoer for når jeg kan publisere det ene etter det andre så mye spennende kommer til å skje i tiden fremover, det kan jeg love dere! Det er nettopp DERE jeg skriver til og for, kun for å fortelle dere om livet mitt. Litt unormalt til å være en tjuefemåring vel og merke :)

Hva vil dere lese mer om? Pappa-post? Legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet på facebooksiden min HER. -Jeg tar imot tips og ønsker med stor takk <3

Jeg er ikke ferdig som rugekasse

  • 17.11.2017 - 19:44

Jeg er fremdeles helt sjokkert over hvor fort babytiden flyr fra oss hver gang. Minstebror er blitt tre måneder, og langt ifra den lille babyen vi kom hjem fra sykehuset med. Nå vet jeg riktignok ikke hvor mye han veier nå, men det skal vi få vite til uken. Da er det også tid for den første vaksinen. Det eneste jeg vet er at han fullammes og viser klare tegn til trivsel og han vokser ut av klærne sine. Utrolig rart å pakke ned størrelse 44 og 50, da blir det faktisk virkelig at han vokser ut av nyfødtklærne sine. Jeg gråt mine tårer når jeg la de pent ned i plastkassen sin, og jeg fikk nok en gang kjenne på følelsen av at jeg overhodet ikke er ferdig som rugekasse!

Det er så herlig å se hvordan han allerede kjenner igjen personene rundt seg, og så fort han ser Nik, søskena sine eller meg så smiler han fra øret til øret. Flere ganger om dagen har vi lange og viktige samtaler. Han rekker tunge når vi gjør det, lager de samme lydene vi gjør, og hermer etter oss ved å smatte når vi gjør det. De siste tre ukene har vi også mer og mer fått høre verdens skjønneste latter. Jeg smelter, og er så forelsket!! Dere mødre kjenner dere helt sikkert igjen i hva jeg mener? ;)

Sekten vi hører til i, og baby nummer 7

  • 17.11.2017 - 14:53

Det er et par ting jeg til stadighet får spørsmål om, som jeg har lyst til å svare på. Det første er om vi er medlem av en sekt, og om vi skal ha flere barn. Hør her, nå skal jeg fortelle dere noe ganske artig og kanskje litt overraskende?

Niklas og jeg er medlem av en sekt. Ikke noen sekt dere kan knytte opp til noe vel og merke. Eller jo, det kan knyttes opp mot resultat av kjærlighet. Vi har lov til å bruke prevensjon, og tro det eller ei så har vi til og med gjort det i perioder. Vi kan kle oss som vi vil, vi kan tørre og leve litt utenfor A4, vi kan spise hva vi vil og vi kan gjøre nøyaktig som vi innenfor norske lover har lov til å gjøre. Dere kan gjerne Google sekten jeg snakker om ved å skrive inn: LykkenErMange i søkefeltet. Der vil dere få opp masse om en familie med to voksne hvor mye kjærlighet har resultert i seks barn. Og vet dere hva? en dag kan dere også kanskje lese om at det ventes enda et nytt barn i familien også. For det er helt sant, vi ønsker oss et barn til i fremtiden❤

*Our happiness is many children. It’s just because two people fell in love*

De to eldste skattene

  • 14.11.2017 - 18:32

Nå har vi tilbakelagt oss enda en korøvelse, og jeg sprekker av stolthet. For ja, jo og absolutt! At det virkelig er mulig å kunne være så stolt over barna sine! De dagene det er øvelse er det satt av til «mamma og de store gutta tid». Noah, Milian og jeg har en god time sammen, og det er veldig givende både for dem og meg. De skal synge i Skien kirke nærmere jul, men jeg skal fortelle mer om det senere, slik at dere kan komme og høre de synge. ;)

5 ting som irriterer meg

  • 13.11.2017 - 20:08

1. Jeg kan ikke begripe at mennesker i trafikken krysser sperrelinjen. Uforståelig men Ok for meg at andre gjør det, men vær så snill å ikke ligg på tuta bak meg fordi jeg ikke krysser hverken en enkel eller en dobbel sperrelinje.

2. Er det seriøst ikke mulig for røykere å trekke seg litt vekk fra inngangene på f.eks. kjøpesentre? Eller bare utenfor hovedinngangen på Tønsberg sykehus. For meg er det greit at andre røyker, men vær så snill å gå unna med den dritten slik at vi som ønsker kan få slippe og bli utsatt for passiv røyking!!

3. Jeg får fnatt av ansatte i en butikk som står å snakker seg i mellom om hva de fant på av sprell i helgen. Kjempe flott at minner ble skapt, men spar kundene for slikt. Jeg er i hvert fall ikke interessert å stå og vente på hjelp fordi de ansatte snakker seg i mellom!

4. Hvorfor må apotek-ansatte snakke så høyt?! Jeg mener det er fantastisk at de snakker tydelig og oppgir rett informasjon til pasientene, men vær vennlig å ikke rop ut «denne testen gir best resultat på morgenurinen». Jeg vet det, og trenger ikke at alle snur seg og forstår at jeg mistenker en graviditet.

5. At vi i 2017 kan kjøre langs veien og se mennesker uten refleks. Halo, livet er dyrebart og har man ansvar for barn burde man alltid ha sikkerhet i tankene!

Dåpsdag 12.11.2017

  • 13.11.2017 - 13:55

I går hadde vi en kjempe koselig dåp og feiring av vår lille minstemann. Jeg er så stolt at det er helt ubeskrivelig. Alle seks barna var pyntet for anledningen, og vi foreldre storkoset oss.

Til en litt ny forandring ble det dåp i Skien denne gangen, og ikke i Siljan. Selskapet hadde vi ombord på Fjordline med tur/retur Sandefjord-Strømstad. Vi hadde et eget selskapslokalet ombord, med middagsbuffet på vei over til Sverige, og med Kaffe og kake på vei hjem. Tusen takk til alle som var med på å feire Melion-Marchelius 💙

Flere bilder kommer senere :)

June-Maria «må ha»

  • 07.11.2017 - 09:00

/innholder annonse/

Den siste tiden har jeg funnet mer ut hvem jeg er som June, og ikke «bare» en mamma. Jeg har begynt å jobbe igjen, og er til stadighet på farten. Ikke at jeg ikke er det som mamma altså ;) For første gang har jeg funnet meg en nyhet som har blitt et must for meg.

Faktisk kjenner jeg at det er blitt en «må ha» i hverdagen min. Har dere kanskje smakt CHIA HUMARA? Et perfekt mellommåltid uansett om man er på jobb, skole eller på farten. Jeg kan fint kose meg med en slik på kvelden, og jeg har lagt min elsk på mango og pasjonsfrukt imens Niklas liker den med Jordbær og granateple best! Deilig med noe helt naturlig, kun fruktjuice og chia. Sunt og med få kalorier. Mettende, og ekstremt godt! De kan kjøpes på Deli de Luca (også ESSO stasjonene med Deli). Jeg anbefaler dere virkelig å teste de ut. Jeg sa til Niklas litt tidligere her at det er synd jeg ikke smakte de når jeg gikk gravid med Melion, for det hadde vært perfekt å være fysen på noe så sunt og godt.

Hvor jobber jeg?

  • 06.11.2017 - 19:47

God mandag til dere, jeg ble dessverre offline i løpet av helgen da jeg har vært veldig travel. De siste dagene har jeg vært i opplæring i ny jobb, og jeg kjenner at det er både veldig givende men også krevende i form av at jeg har en liten baby og en ettåring hjemme. De fire andre er jo i barnehage og på skolen. Jeg har fått kjenne på hvorfor jeg valgte å studere salg, service og sikkerhet og hvorfor jeg nå i «voksen» alder har begynt på studiet «ledelse i varehandel». Jeg trives med andre ord veldig godt på Narvesen på PP-senteret i Porsgrunn, og jeg håper at nettopp DERE kommer en tur innom for å hilse på meg. Hos oss får dere kjøpe rykende ferske bakervarer samt masse annet digg! Vi sees på Narvesen PP-senteret;)

Jeg har begynt i ny jobb

  • 02.11.2017 - 19:25

God kveld til dere, jeg glimter til med en liten oppdatering nå i kveld, selvom jeg i utgangspunktet så for meg at det ikke ble rom for en oppdatering på denne dagen som har vært travel og spennende på en og samme tid. Jeg har begynt i ny jobb, i tillegg til at jeg har denne bloggen. Jeg kommer til å fortelle dere masse mer om det snart. Som jeg skrev i går så betyr det også at jeg må være litt avgårde fra babyen min, men denne dagen har gått over all forventing og det må jeg bare skryte av for Niklas er utrolig flink!

Jeg må også fortelle dere at noe av det nydeligste jeg har sett på lenge, er når jeg så Melion og Esthelle når jeg kom hjem i dag. Når de begge fikk se meg smilte så gliset hadde gått rundt om de ikke hadde hatt ører ;)

Jeg håper dere har hatt en fin torsdag, det har jeg! :D Følg Facebook siden min HER og @ Lykkenermange på Instagram.

Derfor gruer jeg meg til i morgen

  • 01.11.2017 - 20:32

God onsdagskveld, barna er nå i seng så jeg har endelig fått satt meg ned for kvelden.
Jeg har lyst til å fortelle dere litt om det jeg skrev i det forrige innlegget mitt litt tidligere i dag. Jeg fikk i dag en veldig stor nyhet som vil forandre en del på vår hverdag. Ikke bare for min del, men også en del for Melion og Esthelle. De to som ikke har barnehageplass må i tiden fremover tilbringe mer tid sammen med pappaen sin alene uten meg da jeg skal begi meg ut på noe nytt og spennende. Det innebærer at i tiden fremover blir det en del pumping på meg ettersom nurket selvfølgelig kun skal få det beste. Jeg kjenner det godt i magen i kveld, ettersom jeg allerede i morgen tidlig kommer til å reise. Jeg er hundre prosent sikker på at Nik kommer til å storkose seg litt i min rolle. Det blir naturligvis mindre tid for Niklas og meg til å pleie forholdet vårt, men akkurat nå er det min tur til å satse.
Forresten dere, jeg vil bare si til dere at jeg nå er tilbake i bloggverden, og gleder meg til å ta dere med på en spennende reise hvor mye vil skje i tiden fremover.



 

En fantastisk nyhet

  • 01.11.2017 - 14:29

Jeg er bare en super rask tur innom for å gi et livstegn fra meg. I går hadde vi en vanvittig travel dag, men herlighet som jeg koset meg. Og vet dere hva? Både Milian og Noah har begynt i kor, og jeg er så stolt! I dag har jeg fått nok en stor nyhet, men jeg må vente litt med å fortelle dere om den.

Jeg kommer tilbake litt senere i dag, så følg med!!

Følg gjerne Facebooksiden min HER

Uken vår + bilder av spisestuen

  • 29.10.2017 - 17:28

Jeg syntes de siste ukene flyr i fra oss, noe jeg igrunn ser veldig godt på Melion-Marchelius. Han gliser fra øret til øret og har begynt å fortelle en hel masse. Riktig nok på babyspråk, men ikke vanskelig å forstå at han ønsker kommunikasjon. Her en kveld var jeg helt gåen etter en lang ekstremt travel dag, så i det jeg traff puten var jeg overmoden for søvn. Det var derimot ikke det lille sjarmtrollet vårt som så ut som et eneste stort glis. Man kan umulig bare slukke lyset og si god natt da. Jeg klarer i hvert fall ikke det ;)

Barna har begynt på en ny aktivitet som jeg tenker å fortelle litt mer om senere. Jeg for min egen del forsøker i beste evne å legge opp tre til fire treningsøkter i løpet av uka. Rart det der når man er mamma altså.. man må faktisk rydde plass i agendaen for å sette av tid til seg selv! ;)

Denne helgen har vært mildt sagt perfekt på alle områder. Jeg har ryddet med stor R, vasket ytterklær og skiftet litt om på garderobene til oss alle åtte. Ut med sommertøyet, og inn med ull og vintertøy. I går kveld hadde vi super koselig middagsbesøk av Therese og Jan-Erik, og vi gleder oss til vi får besøk av Kristin og Ole i kveld. Jeg er så takknemlig for at vi har så gode venner❤

Jeg håper dere har hatt en fin uke, og vil takke for tålmodigheten deres. Dere lesere er gull verdt

8 år

  • 22.10.2017 - 20:33

(Bildet er fra vi var i Thailand når Noah var 2 mnd.)

Denne helgen ser jeg tilbake på med et stort glis. Jeg har koblet fra absolutt alt, og koset meg sammen med de som betyr aller mest for meg. I går «feiret» vi 8 års kjærestedag med først en fantastisk koselig frokost med barna, hvor Niklas og jeg fortalte om hvordan mamma og pappa traff hverandre, og litt om disse åtte årene. Rundt spisebordet satt det mange små med vidåpne ører og et stort glis om munnen imens vi fortalte og viste bilder. Vi avsluttet kvelden med god middag og en koselig skravling sammen med Kristin, svigermor og svigerinnen min.

I dag har vi hatt en helt alminnelig søndag her hjemme, hvor familietid har vært fokuset. Nå i kveld har jeg sammen med Kristin vært på en lang trilletur med kolikk-babyen min. Nå skal jeg faktisk på badet sammen med Nik, imens Kristin passer på Melion og de andre små som ligger og sover. Jeg kan ikke huske sist Nik og jeg kunne gå på badet sammen ;)

Håper dere har hatt en fin søndag❤

(En søt liten gave jeg fikk av Niklas i går)

Jeg skulle kanskje ikke gjort det

  • 14.10.2017 - 10:00

At jeg, Esthelle og Melion ble liggende lengre enn resten av gjengen her i dag skal jeg ærlig innrømme. I helgene er det spesielt godt å få ligge en time eller to lengre, siden Nik står opp med de fire eldste. De dagene Esthelle ikke blir vekket så sover hun gjerne til halv 10 om hun kan. Ved nærmere ettertanke skulle jeg kanskje ikke sovet lengre..

Jeg derimot våknet halv åtte i dag til at dyna ble revet av meg, og rullegardinen dratt opp. Litt etterpå ble håret mitt flettet (les:lugget i alle retninger før en strikk ble knytt i håret!) jeg ble sparket i ryggen, poket i fjeset før jeg til slutt fikk en ordentlig lekse om at jeg var en sovegris. «Pell deg opp, du skal itte sove nå. Det er itte greit, vi skal samarbeide mamma! Du er en sovegris. Det er dagen, ser du det mamma?! Halo hører du meg snakke til deg?!»

På dette tidspunktet våknet Melion, og Niklas kom opp og hentet både lillegull OG vekkerklokken min med navn Lone. Jepp, vi har en bestemt jente på to år. Til tider en litt for streng toåring. Haha! Jeg ser absolutt at hun er en liten mini-mamma som liker å holde litt kontroll både over brødrene sine, søsteren sin og gjerne oss voksne også. Hun liker i hvert fall å tro at det er hun som bestemmer her hjemme ;)

Må slenge med disse bildene av henne. Hun hadde valgt ut klær og kledd på seg selv, siden hun skulle til «Caroline min» som er ernæringsfysiologen hennes. Ikke noe er bedre enn å se at hun gleder seg til timene for oppfølging av hjertefeilen sin💗

«Ikke hør på de mamma»

  • 13.10.2017 - 13:18

Kjære mammaen min. Da jeg lå trygt i magen din og du bar rundt på meg hele tiden hadde jeg det så varmt og godt. Jeg visste ikke hva klær var, jeg hadde heller ingen begrep på hva det vil si å bli lagt alene i en seng. Så ikke hør på de mamma...

Storesøsken er en for et barn en rikdom, så tusen takk mamma. Jeg er så heldig som har fem storesøsken som kysser på meg, synger for meg, ber for meg og bryr seg om lille meg. Jeg syntes både pappa og bestemor har veldig fin stemme og flinke til å holde meg de også altså, men de er ikke i nærheten av deg mamma. Du har den aller fineste stemmen, og de tryggeste armene. Selvom jeg skjønner at du stresser etter å freshe deg opp litt, så gjør det ikke noe at du tar på deg litt parfyme, for jeg kjenner igjen lukten av deg uansett mamma. Ingen lukter så godt som deg. Så mamma, ikke hør på dem. Du gjør meg ikke bortskjemt av å gi meg kjærlighet og nærhet mamma. Jeg er liten, hjelpesløs og svak. Jeg trenger akkurat deg og din tid mamma 💗

Kan det bli bedre?

  • 12.10.2017 - 17:30

Da Adriel, Milian og Lone var levert i barnehagen i dag, og Niklas hadde reist avgårde på jobb sammen med Noah, pakket jeg stellebagen med litt yoghurt til Esthelle og tok med meg de to minste ut på en lang treningsøkt. Vi trillet i 2,5 time før vi gikk innom Montér på Kjørbekk for å kjøpe et spann med maling, bort på Meny saga og handlet lunsj før vi gikk hjemmover og innom travbanen hvor vi møtte Niklas og Noah for å se løpene. Jeg må jo bare si at denne dagen har gitt terapi for både kropp og sinn. Trim og travløp, kan det bli bedre? ;)

(Bildet er fra turen vår til Åletjern på søndag!)

Det var ganske moro å se på skrittelleren når vi kom hjem, 18780 skritt. Jeg syntes det er så deilig å ha litt alenetid med Esthelle og Melion nå, for jeg merker at Esthelle syntes det er litt kjedelig å dele mammaen sin også med en liten lillebror med kolikk.

Takket være Kristin, en god venninne vi har til nabo har motivert meg, så de siste tre ukene har jeg fått vært ordentlig aktiv både ute i naturen og inne på elipsemaskinen. Det er veldig deilig å kjenne at jeg kommer meg mer og mer i form etter svangerskap og fødsel, spesielt siden jeg alltid legger PÅ meg etter jeg har født. Håpløst! Haha

Jeg håper dere har hatt en fin torsdag, jeg kan si vi har hatt en veldig fin dag i finværet..

En tøff periode

  • 12.10.2017 - 08:37

God torsdagsmorgen, og jeg får bare starte med å beklage fraværet. Alt er bra med oss alle, det er kun jeg som har hatt en form for en skrivesperre. Beklager det, dere er gode som har ventet på meg. Som jeg har fortalt dere om tidligere så er jeg i en tøff periode, noe dere kan lese om HER.

Jeg vil nå forsøke og være mer aktiv igjen, men vil ikke love noe. Jeg har egentlig så masse jeg vil fortelle dere om, alt fra hvordan jeg har det, om baby-kolikk og til barnedåp. Dere vet jeg sa jeg skulle male spisestuen og mellomstuen her? Det prosjektet gikk rett i vasken for min del, så Niklas har malt spisestuen. Følg med litt senere i dag, så skal jeg fortelle dere om noe svært personlig ;)

Kjære dagbok...

  • 29.09.2017 - 00:08

Kjære dagbok. I dag har jeg hatt en helt fantastisk dag, som mange andre dager i året. Denne dagen startet tidlig med levering på både skole og barnehage. Adriel fikk fri bra barnehagen i dag, kun med årsak av mitt eget ego. Jeg trengte nemlig litt ekstra tid med den skjønne, sprudlende fireåringen min.

Jeg er rimelig sikker på at han syntes det var prima med en dag hjemme sammen med Esthelle, Melion og meg.

(Bildet har jeg fått av barnehagen. Ingen tvil om at han koser seg!)

Vi var også en tur på helsestasjonen, da det var tid for seksukers kontroll for Melion, og fireårs kontroll for Adriel. Det er så spesielt å være med på en fireårskontroll, selvom jeg har vært med på det to ganger før. Det er noe helt eget med hvert av barna, og jeg reiste hjem fra helsestasjon med "lykketårer" i øynene, og en god dose skryt i stellevesken ;)

Niklas har vært avgårde på jobb i ettermiddag/kveld, så jeg har hatt kvalitetstid med de seks små rampetrollene mine. De fikk seg en lang og god dusj, før jeg masserte de en etter en med fuktighetskrem. Jeg merker så godt at høsten er her og at det går mot vinter nå. Ulltøyet er allerede funnet frem her i hjemmet! :) Jeg håper dere har hatt en fin torsdag.

June-Maria❤

Fun-facts om familien Ruud

  • 26.09.2017 - 19:25

Siden den forrige spørsmålsrunden gikk i vasken på grunn av fødselen, skal jeg komme med noen fun-facts til dere, da jeg tenker at det kan la dere bli bedre kjent med oss som familie!

- I huset vårt bor det åtte mennesker, og hos oss er alle følelser er tillatt.

- Vi drukner i kjærlighet, men har også en haug søskenkrangling.

- Vi spiser et helt brød i løpet av en dag, og en liter biola går med til frokost.

- Guttene i familien har allerede spurt om vi kan be til Gud, slik at vi kan ønske oss en lillesøster til....
June-Maria Dagsdatter Svendsen (24) fra Skien ? nå med bare Ruud til etternavn er Norges yngste seksbarnsmor. Hun er gift med Niklas Svendsen-Ruud (31). Sammen har de barn Noah Nathaniel (6), Milian-Mattheus (5), Adriel Amadeus (4), Lone-Leandra Miracle (2). Eøoama-Estelle (1) og nyfødte Melion-Marchelius (Født 12. august) Hun driver bloggen «lykken er mange» FOTO : SVEND AAGE MADSEN / SE OG HØR / NORGE
(Foto: Svend Aage Madsen)
- Ved middagsbordet forteller vi alle om hvordan dagen vår har vært og om hva vi har gjort i løpet av dagen. Perfekt måte for oss alle å vise at vi bryr oss om hverandre sine aktiviteter og hverdag.

- Niklas og jeg dater to ganger i måneden. Den 3. hver måned for da har vi "månedsdag" for bryllupet vårt, og den 21. hver måned siden vi da har "månedsdag" som kjærester. Absolutt en fin anledning til å sette pris på hverandre som kjærester også i en travel hverdag som foreldre til seks!

- Hver tredje uke kjøper vi tannkremer, tannbørster og flux til 480 kroner.

- Vi kjører vaskemaskin to runder hver dag, og oppvaskmaskin går også gjerne et par ganger i døgnet.

- Niklas og jeg har ikke fått den "komplette" følelsen enda, så det er ikke umulig at vi ønsker oss et barn til i fremtiden.

Datoen er satt

  • 25.09.2017 - 21:50

Nå foregår det planlegging på høyt nivå her hjemme! Dere fikk kanskje med dere videoen jeg la ut på Instagram @Lykkenermange ? Nå er dato for dåp satt, og jeg er i full gang med planleggingen. Barna gleder seg ufattelig mye, og vi har allerede funnet ut hvem av barna som skal ta av Melion luen, hvem som skal tørke hodet hans og hvem som skal renne dåpslyset.

Det finnes ingen tvil om at barna engasjerer seg, og er stolte av den fine lille babyen vår 💙

Mitt fravær har sine grunner

  • 22.09.2017 - 13:45

At det har gått en uke siden forrige oppdatering skal jeg fortelle dere at har sine mange grunner. Alle grunner i at jeg har vært en M A M M A.

Melion har hatt noen behandlinger hos kiropraktor og har blitt mye bedre! Jeg kan virkelig anbefale Torp i Porsgrunn! I natt sov lille gullet hele natten, og var kun våken to ganger for amming. Vi har den siste uken kun gjort fokusert på det vi bruker å legge all vår tid på, nemlig barna våre. De har hatt med seg venner hjem fra både skole og barnahagen, vært på kino og konsert. Jeg må bare si det at hverdagen med seks små barn er både innholdsrik og fantastisk!

(Foto: Svend Aage Madsen)

Eldste gutten vår hadde et ønske om at jeg skulle lage hjemmelaget pizza og komme med det til klassen hans til lunsj i dag, så jeg har vært kokk i dag! Nå skal jeg gå løs på spisestuen og mellomstuen her hjemme, for den skal nemlig males og forandres på. Jada, jeg vet at jeg lider av en oppussings-diagnose! Haha. Det skal tydeligvis ikke være helt enkelt å finne sin stil.

Gleder meg til å vise dere hvordan spisestuen og mellomstuen blir :D

Termindatoen

  • 15.09.2017 - 08:32

I dag den 15.september 2017 er datoen som har stått i mine papirer fra den første ultralyden som ble tatt. Dagen hvor jeg hadde termin!

Jeg er veldig fornøyd med å komme så langt som det jeg gjorde. Til å være født i uke 35 var vår lille skatt en ordentlig sterk liten kar. Han hadde behov for noen timer i lys ettersom han fikk litt gulsot, men ellers gikk alt strålende. Jeg kan vel egentlig si at denne gangen ble det som en normal barseltid. Gulsot kan jo selv barn født til termin få ;)

Det er litt uvirkelig at vi har hatt denne lille babyen hos oss i 5 uker allerede. For det første skjønner jeg ikke hvor ukene er blitt av, men det er jo sånn det er å være mamma. Tiden flyr i fra i takt med at barna til stadighet utvikler seg!

Men for det andre så føler jeg at vi overhodet ikke kunne hatt et liv uten Melion. Fra første sekund vi kom hjem med han, så har det føltes så naturlig og det har gått langt over all forventning. Nå hadde jeg ikke forventet noe annet enn at dette kom til p gå veldig bra altså, men man forbereder seg jo naturligvis på at det kan oppstå søskensjalusi osv. Men det føler jeg vi seiler igjennom, uten noen store bølger.

Vi fokuserer på å se hver og en av barna, og vi gir dem også alenetid med oss. Selvom vi er igjennom noen våkenetter og jeg til tider kjenner meg mer sliten, så må jeg bare si at dette er en fryd.

Vi ser allerede mer og mer til samspillet mellom søskena og han. De prater så søtt til han, og er tålmodige slik at det lille nurket får festet blikket mot dem, og får startet kommunikasjonen. Det er så fascinerende å se hvordan han allerede søker kontakt, og det nydelige smilet hans er jeg sikker på at kan smelte fjell! ❤

Norges yngste seksbarnsmor

  • 12.09.2017 - 12:02

Hei på dere, og god tirsdag! Jeg er en rask tur innom for å fortelle dere at i dagens utgave av Se&Hør kan dere lese om meg og mine seks sjarmtroll.

Dagen vår er travel, og jeg har en del småting som skal ordnes. I kveld står foreldremøte for tur! Den siste uken har det vært oppstart i barnehage, to foreldresamtaler og to foreldremøter. Mye man skal delta på, men herlighet så stas det er å følge opp. Jeg kommer innom litt senere i dag for å fortelle dere om helgen vår :D

Jeg må faktisk innrømme at jeg syntes det er litt kult å lese at jeg er Norges yngste seksbarnsmor. SÅ stolt som jeg er av barna mine. Jeg har jo overhodet ikke hatt det som noen hensikt å sette noe form for "rekord" ved å få så mange barn. Dette er som jeg kaller det, en ren lykke. Noen er lykkelige med en til to, for meg; Lykken Er Mange

Dårlig samvittighet

  • 09.09.2017 - 17:15

Nå skal jeg fortelle dere noe litt artig. Visste dere at det går helt fint å ha seks barn, hvor alle de fem eldste vil drive med sitt samtidig som minstemann har økedøgn, og skal henge konstant til brystet? Utrolig hvor "effektiv" man blir som person når man har nok å henge fingrene sine i. Jeg satt meg ned i går kveld, og tenkte over hvor aktiv jeg er i løpet av en dag. Alt fra hvor mange måltider jeg tilbereder, alle lekene jeg rydder opp, hvor mye klær jeg vasker og bretter samtidig som jeg tar meg av barna til en hver tid. Jeg er jo overhodet ikke arbeidsledig, men det har dere nok skjønt. Allikevel hvor bevisst jeg er på hva det er jeg ønsker å vie all min tid til nå, så kjenner jeg på dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å levere innlegg her hver dag.

Jeg vil si takk for tålmodigheten dere lesere har. Jeg lovet dere tidligere at jeg skulle bli flinkere, men jeg innså jo at det ikke er noe jeg kan love når jeg gang på gang fikk erfare at jeg ikke holdt det. Prioriteringene er enkle for meg, barna først. Jeg skulle ønske jeg leverte to innlegg for dagen, men jeg skal være dønn ærlig og si at jeg finner ikke alltid tid til det, og når jeg har tid så har jeg en form for en begrenset formidlingsevne. Det er faktisk noen ganger jeg begynner og skrive, men så stopper jeg opp fordi det kun blir om barna, nyfødt baby og amming. Hvorfor? Jo fordi hverdagen min i aller høyeste grad dreier seg om mine seks små som jeg er så inderlig stolt av ❤

En ny baby?

  • 07.09.2017 - 20:45

Dagen min i dag har mildt sagt vært en ren farte-dag som jeg bruker å kalle det. Først skulle jeg møtt til time hos fastlegen vår i Re sammen med Melion, men etter en natt med gråt, amming, kosing, byssing og enda mer gråt sov vi ut litt på morgenen. Når vi endelig var stelt begge to, og på vei måtte vi snu når vi var kommet oss nærmere Larvik. Jeg hadde da stoppet for å ta han ut av sete sitt fire ganger, gitt han smokken sin og forsøkt og amme han et par ganger. Jeg ble nødt til å snu, og komme oss hjem. Jeg klarte ikke å fortsette kjøreturen når babyen min åpenbart ga meg signaler om at han ikke hadde det noe bra i bilsetet sitt.

På sykehuset ved utskrivning etter fødsel ble vi av en barne-overlege anbefalt å ta Melion med til en kiropraktor som er veldig dyktig med barn, dersom han viste tegn til smerter lignende kolikksmerter. Melion kom veldig raskt til verden, og har trolig derfor fått en påkjenning på kroppen. Jeg har gradvis merket at han har favorisert og ligge med hodet på bare den ene siden, og han har vist økende uro når jeg har lagt han i fra meg.

Det var derfor en stor lettelse når kiropraktoren i dag enkelt og raskt fant hva som har plaget han, og fikk gitt det lille gullet vårt behandlingen han trengte. En stor låsning mellom skulderbladene var det som har gjort at Melion tydelig viste tegn på at han ikke var tilpass.

Som dere vet, jeg setter himmel og jord i bevegelse for at barna mine skal ha det så godt som overhode mulig. Det var derfor ikke et spørsmål for meg om det var riktig å oppsøke en kiropraktor i dag, selvom jeg syntes det hørtes skremmende ut. Det må jo være bra når en overlege anbefaler det, og det fikk vi virkelig erfare i dag. I vognen ligger nå en vakker liten skatt som har sovet snart i fire timer sammenhengende, noe han aldri har gjort før!

Nå skal jeg til å merke en del nye klær til Lone, så vi blogges ❤

Hjertefeilen min

  • 06.09.2017 - 19:04

Da klokken ble 10:00 i dag formiddag møtte vi til time på sykehuset sammen med Lone-Leandra. Hun var veldig klar på hvorfor hun skulle på sykehuset i dag, og vi har de siste tre dagene snakket en del med henne om hva som skal foregå fra i dag til i morgen. Hun har nemlig blitt koblet på en 24-timers overvåkning av hjertet sitt, nettopp for å se hvordan hjertet hennes har det til alle døgnets tider.

Jeg var faktisk litt i tvil på om jeg ville legge ut bilde av henne i dag eller ikke, men det er dette med åpenhet rundt hennes sjeldne hjertefeil jeg ønsker å formidle. Det at hun har en hjertefeil gjør ikke at jeg som mamma ikke stolt kan vise frem bilder av henne. Tvert i mot! Jeg skal sørge for at hun i sin oppvekst vet at hun er bittelitt annerledes enn andre ja, men hun er en helt fantastisk jente. Hun har noen begrensninger ja, men jeg vil styrke hun i alt hun kan.

Da guttene kom hjem fra barnehagen i dag møtte Lone de stolt i inngangsdøren. Hun ville fortelle brødrene sine at hun hadde vært på sykehuset, og at pappaen hennes var snill som hadde holdt henne i hånden. Videre fortalte hun at hun hadde på seg hjertemåleren fordi hun har hjertefeil, og at hun hadde fått et armbånd siden hun var så flink jente. "Hjertefeilen min" som hun med sin vakre lyse stemme uttaler det.

Jeg er spent på om hun vil fortelle om dette når hun kommer i barnehagen i morgen. Nå som hun har sovnet trygt og godt i sengen sin, tok jeg meg rett og slett lov til og sette meg ned for å slippe løs noen tårer jeg har holdt skjult for hun i dag. Alt den lille jenta har vært med på pågrunn av sin hjertefeil. Alt hun i fremtiden må følges opp for. Vil hun noen gang føle seg redd fordi hun er født med en så sjelden hjertefeil? Hun er faktisk den modigste jeg vet om. Så sterk, og unik på sin helt egne måte. Hun er så livsglad og sjarmerende. De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege.

Jeg måtte reise fra babyen min

  • 04.09.2017 - 19:50

I dag fikk jeg virkelig testet ut noe nytt. Denne morsfølelsen er noe av det mest fantastiske jeg vet om, men fy søren så tussete man blir av den også. I dag ble jeg nødt til å reise fra Melion hjemme. Eller, jeg hadde jo ikke trengt det om det ikke var ekstremt viktig for meg å være med Lone på sin første dag i barnehagen.

(Fantastisk å få en snap hjemmefra med bevis på at alt går bra.)

Det var derfor utrolig snilt av min søster Andrea når hun sa ja til å være hjemme her et par timer med Melion og Esthelle, slik at både Niklas og jeg fikk fulgt det lille hjertebarnet vårt i barnehagen. Jeg pumpet meg, og hadde alt klart til tante skulle passe på han. Vet dere, jeg har aldri reist fra en så liten baby før så i dag fikk jeg prøvd det også! Generelt er jeg veldig i mot å reise fra barna mine når de er babyer, og gjør det kun dersom det er høyest nødvendig. Jeg tar meg med andre ord aldri barnefri så lenge babyen ammes. Men, i dag ble det slik.

Jeg var veldig spent, men allikevel var jeg fullstendig avslappet. Det er ikke hvem som helst som hadde fått ha ansvaret for barna våre, og jeg kan vel si at det er vel ingen andre enn Tante Andrea som hadde fått passe Melion nå som han bare er tre uker gammel. Takk for at vi har deg Andrea. Du betyr kjempe mye for oss!

På reisefot alene med alle seks barna ❤

  • 03.09.2017 - 13:24

Kalenderen viste Lørdag 02.09, nøyaktig tre uker siden fødsel. Da Niklas var reist avgårde på jobb, ble alle seks barna og jeg sittende og spise en lang og god frokost sammen. Noah og Milian sørget for at stearinlys på bordet ble rigget klart slik at jeg fikk tent lys for det må man nemlig ha når man koset seg! Adriel hjalp til og dekke på imens Lone satte pålegg og brød på bordet. Esthelle satt opptatt med dupplo på kjøkkengulvet og Melion lå i bæreselen på meg.

Vi hadde ingen planer da vi startet dagen i går. Jeg ba barna komme med forslag til hva vi kunne finne på, og det var et av de første forslagene som kom frem så ble avgjørende til hvordan vi skulle tilbringe lørdagen vår sammen. Milian foreslo at vi skulle spise ferdig, stelle oss, pakke en sekk med drikkeflasker og litt niste og reise oppover til Valdres kun for å overraske barnas oldefar som de kaller for Bebbe. De mente at det var på tide at de skulle få vise frem den nye lille minstebroren sin.

Som dere vet, jeg er svak når barna kommer med slike omsorgsfulle påfunn. Sekken ble pakket, seks barn ble stelt, og vi la ut på en nesten fire timers kjøretur hver vei. Noen stopp på veien hadde vi både opp og ned, mat-pauser og tissepauser ble også nødvendig.

Etter å ha gledet en overrasket oldefar tok vi turen til barnas bestemor (moren til Nik) som hadde fyrt opp grillen og lagd deilig ostekake til vi kom på besøk. Jeg valgte å kjøre nedover på tidlig kvelden, nemlig for at barna kunne sove en del på veien hjemover.

Det første de fortalte Niklas om da de våknet i dag var hvor overrasket Bebbe var blitt, og de viste frem bilder fra i går.

Selv kjente jeg i går kveld at jeg er i veldig god form. Reisen og generelt det å ha alle seks barna alene bare tre uker etter fødsel er ingen problem. Jeg satt nærmest og smilte hele veien hjem i går. Tenk at noe så lite som det vi gjorde i går, kan glede et annet menneske så mye. Og selvfølgelig var det stad for oss alle at Melion fikk sitt første møte med oldefar.

Jeg har blitt så modig!

  • 31.08.2017 - 19:31

HVA i alle dager er det vi har gjort? Hva har vi begitt oss ut på nå? Kommer dette til å gå bra? Hva med hjertet? Får hun hvilt nok? Får hun i seg nok mat?

......... Tankene er mangfoldige her i dag. Vi har nemlig søkt barnehageplass til Lone-Leandra Miracle, og hun har fått plass i samme barnehage som Adriel og Milian. Først av alt spør jeg meg selv om hvor tiden er blitt av, så spør jeg meg om igjen og om igjen om jeg er klar for dette. Jeg vet jo at Lone er det, men er jeg klar for å sende ansvaret over henne fra meg op dagtid? Jeg lander på at sammen med en barnehage som oser kvalitet og gode verdier, så skal jeg lære meg dette. For hjertebarnet mitt så skal jeg fortsette å styrke henne for alt hun kan, og glemme litt det hun ikke kan. For det er ikke viktig. Det viktigste er å la henne få et godt liv, og fokusere på alt det positive!

Ikke trenger jeg lengre å sende avgårde guttene til barnehagen, hvor jeg blir stående igjen hjemme sammen med en bestemt liten frøken med tårer på kinnene. Hun har en stund vært klar for å reise i barnehagen sammen med brødrene sine, men vi har holdt igjen. Vi har beskyttet henne mot bakterier, og vi har gjort alt etter hva som faktisk har vært hennes eget beste. For oss så er det forståelig, men for en liten jente på 2,5 år som ønsker å være med de andre barna så har det ikke vært lett å forstå.

Tidligere har det vært fullstendig uaktuelt å ha henne i barnehagen. Selvom det nå blir korte dager, og vi kan styre selv i forhold til fri osv. så føles det faktisk riktig å la henne få utfordre seg med andre barn. Det kan hende det går over all forventning, men det kan også hende vi ender opp med å måtte ta henne ut av barnehagen igjen. Det kan fort bli annerledes når høst/vinter kommer, og sykdommene også kommer på løpende bånd. Jeg og Niklas vet med hundre prosent sikkerhet at vi har funnet en perfekt barnehage, og det er nok det som gjorde at vi turte å søke plass til henne nå. Vi er utrolig takknemlig for at de klarte å tilby oss en plass for det skjøre lille hjertebarnet vårt, for noe annen barnehage hadde vi ikke vurdert engang.

Nå er de fem eldste i drømmeland, og Melion ligger på magen og trener nakken sin på pleddet sammen med Niklas. Jeg skal bestille en del nye klær, ulltøy osv. til den nye BARNEHAGE-jenta vår. Man trenger jo dobbelt opp av en del når man går i barnehage.

Tenk at vi har blitt så modige. Lille skjøre hjertebarnet vårt!❤

Utfordringer i foreldreskapet

  • 30.08.2017 - 20:22

God onsdagskveld, her hjemme flyr dagene bare i fra meg. Jeg gjør ikke annet enn å være mamma, stelle hus, og lage mat.

Vet dere at noe av det beste ved å være mamma er at det er ikke en dag som er lik andre dager? Hver dag skjer det noe nytt, enten barna har lært seg noe nytt eller en ny prøvelse står for tur. Nytt for oss nå er jo også at eldstemann kommer hjem fra skolen med lekser, og både Nik og jeg er like engasjerte og tar del i leksetiden. Det sier seg jo selv at med seks barn så kan overhode ingen dag bli lik andre dager.

Det siste døgnet har Niklas og jeg fått kjenne på noen nye følelser som vi aldri har kjent på før. For jo, vi sendte nemlig husets eldstemann avgårde på overnattingstur med klassen sin fra i går til i dag. Og jeg skal spørre dere; HALO, skal man virkelig alltid vært SÅ ufattelig redd for at noe skal skje barna, eller kommer vi til å lære oss å senke skuldrene, om ikke helt men i hvert fall litt???

Jeg syntes jo vi har blitt veldig flinke bare den siste måneden, men det skal nevnes at det har mye å si at vi er så fornøyde og tillitsfulle til både den nye barnehagen til Adriel og Milian og skolen Noah har begynt på!

Jaja, jeg var jo våken noen ganger i natt for å amme Melion, og naturligvis ble jeg liggende våken og tenke på hvor tøff Noah har blitt som ville være med på overnatting ute i naturen. Vi ble liggende lenge i går kveld og snakke om hvor stolt vi er av eldstemann som faktisk er med på å utvikle oss som foreldre også. Den første vaksinen, den første tannlegetimen, den første skoledagen osv.

Nik og jeg var så hysteriske her i går at vi hadde noia for at "hva om han går i søvne" osv. Ok, vi er nok bare som andre foreldre. E K S T R E M T redd for at noe skal skje med et av barna våre. De er jo trossalt det kjæreste vi har

Niklas og jeg har tatt et stort valg

  • 30.08.2017 - 10:21

Det har vært noe for meg som har vært helt uaktuelt gjennom hele svangerskapet. Så fort tema ble bragt på banen fornektet jeg og ble opptatt med noe annet, kun fordi at det var noe jeg ikke ville ta en beslutning ved på daværende tidspunkt.

Det endret seg brått den dagen Niklas hentet hjem Melion og meg fra barsel. Personlig for meg så har dette vært et stort valg å ta, for andre hadde det kanskje vært annerledes

Jeg innså at vi ble nødt til å selge vår gode VW Sharan, som jeg faktisk føler jeg har et forhold til. Vi kjøpte den ny, og den er så trygg og solid for oss å kjøre rundt med barna i. Noe mer trygg bil får man faktisk ikke. Alle fem setene baki har ISO-fix og bilen er konstruert på den måten at man sitter like trygt uansett hvor i bilen man sitter.

Brått bestemte vi oss for at vi beholder Touranen med syv seter, og har bestemt oss for å selge vår Sharan siden vi må kjøpe en litt større bil slik at vi alle åtte kommer oss avgårde sammen i en bil. Vi har kikket på den nye multivan, men jeg kvier meg litt for å kjøre en så stor bil kjenner jeg!

Det er mye mulig jeg var litt påvirket av barselstiden, men tårene mine rant da vi kjørte til Autobudget i Porsgrunn for å levere den. Vi ble anbefalt å la et seriøst firma ta seg av salget for oss, så vi selv slipper å styre med bilsalg.

Klikk HER for å se annonsen og flere bilder av bilen vår. Tips gjerne venner og bekjente dersom dere vet om noen som er på utkikk etter en trygg og god bil!

Det har skjedd noe spesielt

  • 28.08.2017 - 19:13

Den siste uken føler jeg det har skjedd noe helt spesielt. Ikke bare festet Melion blikket mot mitt allerede da han var to dager gammel, men nå kommuniserer vi. Rekker jeg ut tungen så gjør han det samme. Smiler jeg og snakker til han kommer det nydeligste lille smilet frem. Jeg føler at dette er like spesielt som det har vært med hver og en av de fem eldste barna, og det er like betydningsfullt for både Melion og meg.

Det er ganske artig å tenke tilbake til da jeg "bare" hadde et barn. Da jeg gikk gravid med andremann husker jeg at jeg spurte både Niklas og svigermor om jeg kunne få like mye kjærlighet til enda et barn. Jeg elsket jo det lille mennesket i magen også men kunne det liksom gå an å elske flere så høyt som jeg elsker Noah?

Jeg fikk svaret på det umiddelbart i det øyeblikket jeg fikk Milian på brystet. Og slik har det vært for hvert av barna jeg har født. Morskjærligheten er så stor, sterk, solid, og den bare vokser. Jeg føler meg velsignet som får lov til å kalle meg for mamma til seks barn, og jeg er veldig takknemlig for all den kjærligheten som gjør meg så lykkelig.

En hyggelig Babyshower

  • 27.08.2017 - 20:24

I dag har jeg hatt en veldig fin og avslappende søndag hvor jeg har fått sovet lenge etter en ordentlig "amme-natt", jeg fikk frokost på sengen, koset meg med barna, og vært i babyshower før jeg nå skal avslutte kvelden med Rosenborg kamp på TV.

Det var dags for å overraske Therese med en hyggelig babyshower i Larvik i dag, noe som var riktig så koselig. I tillegg til foreldrene selv, så er vi mange som venter spent på den lille prinsen som kommer i oktober💙

De fem eldste har lagt seg for kvelden, og kveldsroen har funnet plass i heimen her. I morgen starter en ny uke, med både barnehage og skole. Jeg har i tillegg en del planer denne uken, så jeg ser for meg at det blir en delvis travel uke. Nå har jeg fått satt meg godt til rette i sofaen, med en trett liten minstebror på brystet.💙

Uka vår med besøk av Se&Hør

  • 26.08.2017 - 14:04

Jeg er ikke noe flink til å prioritere oppdateringer her om dagen, men jeg vil bli flinkere. Når jeg sier vil, så betyr det at jeg ikke kan garantere at jeg får det til, men vil gjøre et forsøk. Når jeg nå har blitt mamma for sjette gang, så betyr det også at jeg har travle dager. Jeg stor koser meg, og er helt oppslukt i barna. Den gleden de stråler, søskenkjærligheten og samholdet er vanskelig å sette ord på, man må liksom oppleve det.

Denne uken har vært betydningsfull, minnerik og generelt en veldig fin uke for oss alle åtte. Vi hadde også besøk av Se&Hør her en dag, så dere må gjerne lese artikkelen om oss når den kommer ut, så får dere se resultatet av hvordan det var å slippe fotograf og journalist inn i huset vårt klokken 08:00 om morgenen ;) Barna syntes det var kjempe gøy, for de har jo vært med på dette noen ganger nå.

I går kveld hadde vi super koselig middagsbesøk av godeste Therese og Jan Erik. Niklas vartet opp god mat og vi hadde en hyggelig kveld. Nå står det litt rydding og trilletur på agendaen, før vi får nytt besøk i kveld. Jeg håper dere alle har hatt en fin uke, og får en fin lørdag :D

(Club sandwich med kylling)

Skolestart og dåpsplanlegging

  • 23.08.2017 - 19:06

God kveld til dere, og god onsdag! Dagene fyker avgårde raskere enn raskest, så nå er det bare å holde tungen rett i munn.

På mandag hadde vi skolestart, og det går jo utmerket. Jeg må pent innrømme at en god dæsj barselhormoner og stolt-mamma følelsen er en ufattelig dårlig kombinasjon. Spesielt når ens eget barn er gått fra barnehagebarn til skolebarn. Jeg sto med tårer i øynene, og måtte bite meg selv i leppa for å ikke la tårene renne. For jo, det var nok så trykk at hadde jeg latt barseltårene preget av morsfølelsen ta overhånd hadde det vært som på tegnefilm; tårene hadde nok stått i stråler!!

Uansett, vi kom oss i gang med skolestart og stas er det. I dag har jeg søkt om dato for dåp, og startet planleggingen for fullt. Nei, her i huset har vi ikke tid til å ligge på latsiden. Tradisjonens tro, barnet skal døpes innen det er tre måneder. De fem eldste er døpt tidlig, og det samme skal Minstebror.

Jeg merker jo at det er mye som skal planlegges og organiseres, spesielt når jeg legger så mye i det. Jeg har sommerfugler i magen når jeg sitter med planleggingen, og gleder meg veldig til en perfekt dag for oss. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle hva slags planer som er i boks, og ikke minst når minstebror skal bli døpt i den kristne tro❤

24 år - livet som seksbarnsmor

  • 21.08.2017 - 13:25

Nå har det gått hele ni dager siden fødsel, og jeg stolt kan kalle meg seksbarnsmor. Jeg tenkte at jeg nå vil bruke litt tid på å fortelle dere hvordan jeg har det etter fødselen.

Ammingen går så det suser og hverdagen vår er i gang for fullt. Denne uken starter fotballtrening opp igjen for guttene mine også, så stas er det! Dere vet at det fort kan bli litt klisje, det kan bli litt "sveve på en rosa sky" og lignende? Jeg må bare kaste inn håndkle og innse at det nok en gang må bli en slik oppdatering når jeg skal beskrive livet mitt.

For FY SØREN for er liv jeg har!! Jeg er så stolt over hvem jeg er blitt, hva jeg har fått til, den mannen jeg deler livet mitt med, og ikke minst hva vi sammen har skapt. Det å bli mamma for sjette gang er helt fantastisk. Det innebærer selvfølgelig også en del våken-tid om natten, i form av amming og bleieskift. Dette føles så naturlig, nydelig og meg. Rett og slett føles det som meg, June-Maria! Jeg er så trygg, lykkelig og stolt i rollen som mamma til Milian, Lone, Adriel, Noah, Melion og Esthelle.❤

Håper dere har en fin mandag, følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange

Jeg avslutter dette innlegget med å dele bilde av vår aldeles nydelige minstebror, Melion-Marchelius.💙

Fødselen

  • 17.08.2017 - 20:37

Dette har vært litt av en torsdag. Vi kom hjem fra sykehuset i ettermiddag, og jeg har slukt inntrykk og glede. Jeg måtte faktisk klype meg selv i armen, for det føltes som en drøm. I ettermiddag spiste vi middag sammen alle åtte. Esthelle, Adriel, Noah, Milian, Lone, Melion, Niklas og jeg. Barna og Niklas hadde ordnet med sjokoladekake for å feire at vi kom hjem fra sykehuset.

(Klare for fødsel!!)

Jeg føler at jeg vil skryte litt til dere. Vi har hatt en fantastisk opplevelse på føde-barsel på sykehuset i Tønsberg. Det er ikke uten grunn for at vi reiser over en time for å føde, enda vi har sykehus her i byen.

Niklas og jeg sitter med en stor, verdifull og nydelig opplevelse friskt i minne. Av alle mine seks fødsler, kan jeg definitivt si at dette var den beste av de alle. Jeg fikk oppleve at ingen fødsler starter likt, men det skal jeg fortelle dere om senere ;)

Søsteren min Andrea stilte opp og var med oss på fødselen, og vi var så heldige å få en utrolig flink jordmor med navn Marianne. Ei ordentlig solstråle som virkelig fikk meg til å føle meg trygg under igangsettelsen og forløsningen. Det hele toppet seg med at lille Melion holdt magehuset frem til barnepleieren med navn Aina, som jeg virkelig ønsket til stede under fødselen, hadde kommet på vakt. Vi har vært så heldige å ha henne med under fødselen til Adriel og Esthelle også, så det var virkelig en bonus for oss.

-Tusen takk til føde-barsel på Tønsberg sykehus, dere er virkelig helt rå! En gjeng sprudlende, trygge og dyktige damer. Dere har nok en gang vært med på å gi oss et uforglemmelig minne for livet.

Mirakelet jeg har båret frem

  • 17.08.2017 - 09:36

Nå sitter jeg i skrivende stund med Melion sovende på brystet mitt. Nå har jeg vel nærmest sittet meg stiv i ryggen de siste dagene. Jeg kjenner absolutt at jeg ikke er vandt med å være så rolig som det jeg har vært de siste dagene. Formen min er absolutt på topp, og jeg kan faktisk ikke kjenne at jeg har født, foruten magen som har krympet betraktelig.

Jeg tripper etter å reise hjem til de fem eldste barna. Savnet etter dem er vanvittig stort, og jeg begynner å gråte bare av tanken på de. Om få dager begynner Noah på skolen også, så det blir stas. Herlighet som tiden flyr.

Se på dette lille mirakelet som jeg har båret frem. 45 cm lang og 2550 gram ekte kjærlighet. Jeg er så stolt som har klart dette for sjette gang!! Vakre lille Melion-Marchelius 💙

Barsel-varsel

  • 15.08.2017 - 17:02

God ettermiddag til dere, her kommer en liten barsel-varsel! Vi storkoser oss på barsel, og nyter tiden sammen med lille Melion-Marchelius. Niklas og jeg er utrolig heldige som får være her sammen, takket være faren til Niklas som passer trygt på de fem eldste barna våre. Jeg er veldig glad for at jeg har så gode svigerforeldre som det jeg har❤ Det er ikke mange bestefedre som stiller opp slik som våre barns bestefar gjør ved å passe på fem små barn og hjemmet vårt i flere dager. Det er faktisk imponerende.

Tiden her går med til å studere Melion, amme, kose, stelle, amme, kose enda mer, studere og være skikkelig forelsket! Jeg kan egentlig ikke finne ord som kan beskrive nok om hvor enormt takknemlig jeg er for livet jeg har. Seks perfekte skjønne små barn sammen med en helt fantastisk kjæreste, bestevenn og lagkamerat. Jeg er vel pent sagt bortskjemt ;)

Når det gjelder de første bildene av Melion har vi bestemt oss for å vente litt med å dele, nettopp på grunn av at vi vil at søskena skal lære seg å kjenne han litt først. Han har jo allerede forandret litt på utseende sitt, i forhold til da søskena var her å besøkte en relativt fersk nyfødt minstebror.

Følg med på Instagram @Lykkenermange, hvor jeg også deler litt bilder :)

Hvem ligner minstebror på?

  • 13.08.2017 - 18:25

Hei på dere!

I dag har vi hatt besøk av de fire eldste storesøskena, imens Esthelle har vært hjemme med bestefar. Mye av grunnen til at vi valgte å gjøre det slik er at de fire eldste forstår mer av hva det vil si å dele mamma og pappa med et nytt lite menneske nå, imens minstemor ikke helt forstår det enda. Det er derfor viktig for meg at når hun skal få møte lillebror for første gang så vil jeg ha full fokus på bare henne nettopp for å forhindre noe skapelse av søskensjalusi.

Adriel, Noah, Lone og Milian var ufattelig stolte her i dag, og de alle fire var enstemt om at minstebror er en skikkelig nydelig men bitteliten gutt. Lone sa gjentatte ganger "ååå, så søt Melion-Marchelius". Det er veldig spesielt den første gangen barna får møte et nytt søsken, så nå etter at de har reist har jeg sittet og sett på bilder og gleder meg vanvittig mye til vi skal hjem og starte livet som en familie på åtte.

Dere lurer nok på hvem Melion ligner på, og det skal jeg fortelle dere nå. Eller, jeg skal i hvert fall prøve. Ordentlig mørkt hår, og mørke øyne. Så liten, vakker og perfekt.

Når jeg så på han rett etter han kom opp på brystet mitt i går så var han prikk lik Niklas. Så ble han bare mer og mer lik Lone og Milian. I natt endret han litt utseende og lignet veldig på Noah. Niklas og jeg ble enige om at dette var nok en mini-Noah. Men nå utover dagen er han skremmende lik Niklas, Esthelle og Adriel, men allikevel har han trekkene til Noah, Milian og Lone. Noe meg selv ser jeg overhode ikke, selvom jeg er 100 prosent sikker på at det er jeg som fødte han ;)

Jeg har blitt seksbarnsmor❤

  • 12.08.2017 - 19:23

God kveld til dere lesere!

Jeg er bare en rask tur innom for å dele nyheten om at jeg i dag er blitt en utrolig stolt seksbarnsmor. Vår vakre lille Melion-Marchelius kom til verden i en rakettfart 12.august klokken 16:01. Han ble født i svangerskapsuke 35+4, og er vanvittig pen. En sterk gutt som tok brystet med en gang!

Niklas og jeg er ufattelig stolte, og gleder oss maksimalt til at de fem storesøskena skal møte minstebror for aller første gang. Vi ringte med FaceTime fra fødestua, til en stolt søskenflokk som koser seg sammen med bestefaren sin. 💙

@Lykkenermange på Instagram.

Et nytt stort kapittel

  • 09.08.2017 - 17:48

Nå er vi allerede tre dager inn i denne uken, noe som betyr at innkjøringen i ny barnehage er godt i gang. Adriel og Milian hadde sin første dag forrige fredag, og har nå vært i barnehagen i fire dager. Dette er et nytt kapittel i livet vårt, og en ny spennende reise.

Jeg kjenner veldig på følelsen av at vi har tatt et ekstremt viktig, riktig og godt valg for våre to skjønne gutter i barnehagealder. Vi har jo stått på venteliste til denne barnehagen i over et år, så selvom et barnehagebytte egentlig ikke nødvendigvis er optimalt, så skal jeg virkelig si at det er det beste valget vi har tatt! Vi leverer to forventningsfulle, glade og spente gutter som uten den minste tvil storkoser seg i den nye barnehagen. Vi som foreldre merker helt vanvittig stor forskjell, men det kjennes så sabla godt. De to siste kveldene har jeg sittet på sengen med guttene mine, og vi har snakket om den nye barnehagen, de nye vennene, de snille ansatte og ikke minst alle de artige lekene og uteområdet.

Jeg føler endelig at vi er kommet inn i en god barnehage her i Skien, og jeg gleder meg til de tre minste etterhvert skal begynne der. Selvom det er en lang stund til, så er det i hvert fall veldig godt å vite at barnehagen oser kvalitet, trygghet og et sted barna trives. Vi leverer jo tross alt ansvaret over det kjæreste vi eier fra oss, og dere andre foreldre kjenner dere nok veldig godt igjen i hva jeg mener med at man skal kunne stole på at barna har det godt! Og det er som jeg skrev her om dagen, at det føles veldig riktig å la en barnehage med gode verdier være med på å forme våre skjønne små :)

I ettermiddag har jeg badet alle fem barna i mens Niklas laget tomatsuppe, egg og makaroni til middag. Det er vel i grunn en av favorittene til barna, så de er veldig happy når det serveres ;)

Disse navnene vurderte vi

  • 09.08.2017 - 11:44

Jeg har sammen med Niklas satt oss ned i tre ulike anledninger og begynt å svare på en del av spørsmålene vi fikk under spørsmålsrunden, men like herlig har vi blitt avbrutt og opptatt med noe annet. Så forhåpentligvis skal vi få svart på resten i løpet av dagen. Vi har tatt ut en del av spørsmålene, men kan ikke svare på alle da det har blitt utrolig mange spørsmål. Jeg åpnet som sagt kommentarfeltet igjen i forbindelse med spørsmålsrunden, og har nå valgt å stenge det igjen. Er det noen av leserne som ønsker å komme i kontakt med meg kan dere sende meg melding på facebooksiden min HER.

Det er et spørsmål jeg får ofte på melding, og til og med når jeg treffer på noen av de gode leserne mine. Senest her om dagen ble jeg på kjøpesenteret i Skien, fortalt av en leser at vi hadde valgt et så nydelig navn til babyen i magen. I tillegg ble jeg spurt om vi kunne dele på bloggen om det var noen andre navn vi har vurdert. Og det har det selvsagt også vært. Når jeg skriver om navn her inne, så vekker det storm i vannglasset for nettrollene, nettopp fordi jeg er en dame som tør å like navn som ikke alle andre bruker til sine barn. Hverken Niklas eller jeg er spesielt opptatt av hva andre liker og hva andre kaller sine barn, for vi vet at vi har valgt perfekte navn til alle våre barn. Når vi valgte navnet Melion-Marchelius vet jeg meget godt at det skapte, og det er jo egentlig bare fint syntes jeg. Jo flere som skriver navnet hans, jo bedre kjent blir det. Jo flere som snakker hans navn, jo mindre fremmed blir det. Visste dere at Melion er et nydelig gammelt norskt navn fra 1800-tallet? Åå, det er så vakkert!! 💙

Vi var innom guttenavnene Cedrik, Emrik, Elliot, Marek, Severin, og Mike. Jentenavnet vi ville ha er det overhodet ingen som vet, og det har vi lyst til å holde for oss selv, i tilfelle det dukker opp en attpå-klatt om 10-12 år ;)

Derfor valgte vi privatskole for våre seks barn

  • 06.08.2017 - 10:36

Jeg syntes denne handlingen og klargjøringen til skolestart for vårt eldste barn er så spesiell. Vi begynte litt tidlig med å handle inn alt han trenger til høsten, nettopp fordi at vi ikke vet når jeg går i fødsel. Jeg er nok like spent som skolegutten selv, for dette er jo nye nytt for meg også.

Vi hat valgt at vår gutt ikke skal gå på SFO, av den grunnen at jeg ønsker mest mulig tid sammen med Noah selv, nå når vi faktisk har muligheten til det. Jeg skal jo ha mammapermisjon med Melion, og har begge jentene hjemme et år til. Lone fordi hun er hjertesyk, og Esthelle fordi hun kun er 1 år gammel. Med andre ord setter vi stor pris på at vi har muligheten til å velge bort SFO nå.

(Fant igjen dette bilde fra høsten 2015, se så små guttene mine var da!)

Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi har valgt at våre barn skal gå på privatskole, og om ikke det koster en del? Svaret er enkelt og greit det at Niklas og jeg er opptatt av at våre barn skal få det beste. Vi respekterer at andre velger noe annet enn hva vi selv har valgt, men jeg kan allikevel kun svare på vårt valg. Vi ser at på en privat skole så får barna en roligere hverdag. De får en mye tettere oppfølging, og skolen vi har valgt står for gode verdier vi syntes er viktig. Å ha barn på privatskole koster av egen lomme, men vi syntes det er verdt det.

Vi var på besøk på skolen til Noah en gang, og magefølelsen vår sa at dette var riktig for oss, her måtte vi søke og få plass, noe vi også gjorde. Det virker trygt, og det ga oss som foreldre en god følelse av at denne skolen kan være med på å forme våre barn. For det er faktisk slik at selv hvor mye vi som foreldre stiller opp, så er barnehage og skole et sted barna tilbringer mye tid i en normal hverdag. Det blir litt på samme måte som at vi valgte å bytte barnehage for Adriel og Milian dette året, kun fordi vi ikke klarte å roe oss med at barnehagen barna gikk i er bra nok.

Nå skal Noah og jeg sette oss ned sammen, og bestille litt nye klær på nettet. Han er trossalt blitt seks år gammel og tydelig viser hva slags klær han syntes er kult og ikke ;)

Oppdatering uke 35

  • 05.08.2017 - 15:36

Om ikke jeg er i en boble om dagen, så vet jeg ikke hva det skal kalles. Nå har fokuset stått på å holde lille Melion inne i magen så lenge som overhode mulig. Jeg har allerede vært innlagt tre ganger hvor vi har vært sikre på at det har vært noe på gang, men vi har reist hjem igjen med babyen trygt i magen. Vi har hele veien hatt 1.august som mål, at den dagen vi passerte den dagen begynte jeg å gråte av glede. I dag sitter jeg med en liten vakker luring i magen, og er faktisk påbegynt uke 35, ved å ha kommet til 34+5! Det hadde jeg selv ikke trodd ut i fra hvordan dette svangerskapet har vært fylt med påkjenninger man som menneske egentlig ikke skal ha.

Men igjen, hver dag har vært som en seier og jeg er vanvittig stolt over hvor enormt godt kroppen min går gravid. Jeg har på dette tidspunktet ingen plager, annet enn at jeg er våken flere ganger om natten for å tisse. Selvom det har begynt å åpne seg og lillegutt har festet hodet godt ned i bekkeninngangen kan jeg etter boken egentlig leve som "normalt" igjen. Det vil si at siden jeg er kommet så langt som dette, så fikk jeg beskjed om at jeg nå kan gjøre ting jeg normalt kunne gjort. Det første jeg tenkte var at "Yes, jeg kan vaske, rydde opp i boden osv." Med andre ord så fikk jeg på en og samme tid lyst til å gjøre alt! Til og med streifet tanken meg om at jeg skulle male soverommet vårt før Melion blir født. Men, tør jeg gjøre alt dette? Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

Jeg har fått gjort ferdig vuggen til Melion da, og puslet med litt av sakene hans. Utrolig rart å legge på sengene for ÅTTE personer i den fine familien vår❤ Noe i meg sier at jeg vil ikke gjøre noe som helst som kan trigge han til å komme tidligere, og vil nå holde han til datoen for igangsettelse. TENK om jeg kommer til den dagen da, fy søren!! Dere skal se jeg gjør det, og jeg gjør det jo allerede, men da skal jeg le ekstra høyt av alle de nettrollene som de siste dagene har invadert kommentarfeltet mitt med kommentarer om at det ene og alene er min egen skyld i at jeg føder prematurt, siden jeg har valgt å få så tette barn ;)

I dag har vi hatt en veldig fin dag, og jeg fortsetter å sette ekstra fokus på de fem eldste som snart skal få en liten etterlengtet lillebror. Milian og Noah har vært ute i store deler av dagen og lekt sammen med en nabogutt. Vi skal også bake litt i løpet av helgen, og gjøre klart for en fin feiring av Niklas som blir 31 år på mandag ❤

En drøm er gått i oppfyllelse

  • 03.08.2017 - 12:10

God torsdags formiddag til dere alle, ønsker jeg dere fra Trondheim. Eller nærmere bestemt fra Scandic Lerkendal.

I går fikk eldste gutten vår en av sine drømmer oppfylt, ved å få være maskot under kampen på Lerkendal, Rosenborg mot Celtic. Både Noah og vi var så spente at vi trippet hele ettermiddagen! Som dere vet kan jeg føde når som helst nå, så det var faktisk veldig modig av meg å legge ut på denne lange reisen oppover til Trondheim, men hva gjør man ikke for sine små? Niklas og jeg syntes absolutt det er verdt 18 timer i bil for en slik opplevelse som Noah-Nathaniel nå har fått! ;)

Vi sjekket inn her på Scandic Lerkendal i går, og har hatt et utrolig fint opphold med fokus på Noah-Nathaniel. Både Niklas og jeg er imponert over hvor fin utsikt det er her, og ikke minst hvor rent og delikat rommet vårt er! God mat har vi spist, og jeg tror at jeg har fått ladet batteriene frem mot fødselen ved å få en god natt med dyp søvn. Faktisk kan jeg ikke huske at jeg har sovet så godt i dette svangerskapet!

Nå har vi nettopp spist en lang og deilig frokost, og vært en tur i utsikten som er øverst i hotellet. Noah syntes det var ganske stas at hotellet har egen barnebuffet, så i dag ble det pannekaker til frokost for han. Nå skal vi sjekke ut aktivitetene på hotellet, som er tilpasset barn. Det er ikke spøk når jeg sier at vi har en trollunge i ekstase her, han er HELT i hundre. Han sier selv at dette er drømmen, og har allerede spurt om vi kan bli værende her noen dager til, siden RBK spiller kamp igjen på Lerkendal om et par dager.

Senere i dag blir det laksefiske siden Noah spurte om det hele veien oppover i går, og denne reisen trossalt handler om han, og hans interesser. -En stor takk til Rosenborg ballklubben som ga sønnen vår en opplevelse for livet, og en takk til Scandic Lerkendal som ga oss et flott opphold i Trondheim!

Sjekk ut film fra i går på @Lykkenermange på Instagram ⚽

En perfekt familie-søndag

  • 30.07.2017 - 20:04

I dag har vi hatt en perfekt søndag, og akkurat en slik søndag skal være. Rolig og avslappende med masse tid til hverandre. Været har vært så som så, men litt utelek og masse innelek har det blitt. Milian, Lone og jeg ble sittende en stund med tegnesakene, imens vi nynnet og sang. Lone har lært seg flere sanger nå, noe som er veldig bra til å være en toåring! Milian er blitt en racer på bokstaver, og jeg blir rett og slett satt ut over hvor raskt han plukker til seg lærdom.

Niklas bygde lego med Adriel og Noah så det var lego utover begge stuegulvene her. De liker å bygge når Esthelle sover, for da har de massevis av plass, og slipper at minstemor krabber over og inn i bebyggelsen dems.

Til lunsj laget Milian, Lone, Niklas og jeg deilig wrap fylt med grønnsaker og svinekjøtt, imens Adriel og Noah dekket bordet. Milian var med å skjærte grønnsaker med meg, imens Lone og Niklas stekte kjøttet. Det er så artig å se barna ta til seg mat nå, for de har begynt å lære "kostsirkelen". Vi sier det ofte til dem at grønnsaker er en ekstremt viktig ting for kroppen, og det å lage mye variert mat med ulike smaker er noe vi ser som gjør at barna blir glad i grønnsaker. Så et lite tips til foreldre som har barn som ikke er så begeistret for grønnsaker, er å la barna ta del i tilberedningen og lag variert og spennende mat så barna syntes det er artig, noe som oftes fører til at de lærer seg å like :)

To år med oppturer og nedturer

  • 30.07.2017 - 11:53

Siden jeg har fått meldinger av noen av leserne mine, tenkte jeg at jeg skal komme med en oppdatering fra de siste dagene. Vi har vært en tur innom føden, for denne lille prinsen vår er en liten luring. Det startet på torsdag med blødninger og murringer i korsryggen, samt en del regelmessige tak i magen. Han har nå festet hodet godt i bekkeninngangen, og nå har det begynt å gi mer signaler på at det antageligvis ikke er lenge før det braker løs. Allerede på et døgn hadde det skjedd disse endringene, så nå er det ekstra spennende å se hvor lenge kroppen skal jobbe litt for seg selv, før vi bikker over i aktiv fødsel. Erfaringsmessig vet jeg at når vi kommer til det stadiet, går det veldig fort!

Uansett! vet dere at det i går var nøyaktig to år siden mitt aller første blogginnlegg? Det er helt utrolig hvor fort disse to årene har gått. For min del som blogger har det vært en lang reise med både oppturer og nedturer. Det har vært perioder hvor nettrollene har jobbet mer effektivt enn i andre perioder. På det verste ble det plukket ut noe negativt fra hvert eneste innlegg jeg delte, selvom det overhodet ikke var noe negativt å hente. Kommentarfeltet har blitt fylt med mye svada, men mest av alt har det blitt fylt av oppriktig gode kommentarer.

Det å være 24 år og mamma til snart seks barn er i seg selv helt fantastisk. Jeg føler at jeg står veldig sterkt og trygt i morsrollen, og jeg oppdrar sammen med Niklas noen trygge og livsglade barn.

Det å kunne ha denne muligheten til å dele vår hverdag er givende for meg. Som jeg skrev her om dagen, så er jeg vanvittig stolt over hva vi har skapt, og hvordan vi lever vårt liv som en litt større familie. Selvom det siste halvåret for min del har vært tøft, så har jeg min egen familie som min trygge, stabile klippe. En familie med småbarns trass, glede, søskenkrangling, en rikdom av kjærlighet og mye liv og røre. I tiden fremover har vi mye vi kan glede oss over, og jeg har en del spennende ting å se frem til.❤

Babyklær selges

  • 28.07.2017 - 19:46

Jeg må først beklage for at jeg ikke har gitt lyd fra meg til dere alle som er interessert å kjøpe babytøy etter jentene våre. Det har vært litt travelt den siste perioden, så jeg fant ut at jeg må gjøre det på enklest mulig måte for meg selv ettersom fødselen er nærtstående.

Jeg tenker derfor at jeg heller kjører i gang posesalg her hjemme på søndag, hvor man heller kan komme hit å velge ut i fra størrelsene. Det er alt mulig i størrelse 50-80, så her får man gjort noen gode kupp til en rimelig penge da jeg selger det unna billig. Send meg melding på facebooksiden til Lykkenermange, så avtaler vi tidspunkt! 🌸

SHIT, vet dere egentlig hva?!

  • 26.07.2017 - 17:14

Shit, vet dere hva?!

I dag har jeg hatt en dag helt alene, noe som har vært enormt rart. Det føles så stille her hjemme at jeg har TV stående på i stua, og musikk på kjøkkenet! Niklas og alle fem små reiste oppover til Valdres i dag tidlig, for de tre minste skal ha noen dager sammen med besteforeldrene sine der oppe, og vi skal skjemme bort de to eldste litt ekstra. Milian og Noah hadde veldig lyst til å bli med på kjøretur med Nik, for så at de to skulle ha guttetid sammen med pappaen sin etterpå. Jeg har fått en haug med Snapchat tilsendt, og kan se at de er helt i hundre og storkoser seg på Hønefoss hvor de blant annet har vært ute å spist.

Jeg merker at jeg er elendig dårlig på å være alene hjemme, og på best mulig måte utnytte litt alenetid som "bare June". Som regel har jeg jo noen små rundt meg som jeg aktiviserer og tar meg av. Jeg har bare lyst til å vaske huset, ordne med klær osv. men det får jeg jo ikke lov til å styre med nå, så jeg har så og si bare slappet av etter jeg kom hjem fra sykehuset. Ok, jeg har skiftet på alle sengene her da ;)

Fødebagen har jeg pakket om allerede to ganger i dag, og fylt på med enda mer klær til lillegutt. Nå tenkte jeg at jeg skal ordne litt med albumene til barna, også skal jeg gjøre klar en bedre middag til Noah, Milian og Niklas kommer hjem litt senere :)

@Lykkenermange på Instagram 🌸

Sykehuset og en seier

  • 26.07.2017 - 12:01

God formiddag til dere, jeg har en annerledes dag! Jeg reiste avgårde ganske tidlig i dag, da jeg hadde time på sykehuset for kontroll. Det er i dag ingen endring siden forrige uke, noe jeg er veldig fornøyd med! Jeg føler at hver eneste dag jeg får gå med lillegutt i magen min er som en seier. For en uke siden lå jeg med premature rier og var helt sikker på at vi skulle møte Melion. Overlegen som hadde meg i dag sa at vi skal være veldig(!) fornøyd med at vi er kommet så langt som det vi har nå, og at det blir spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde han inne.

Vi er veldig nærme 1.august, som er den magiske datoen vi har satt som mål. 💙

Siste jordmortime + oppdatering uke 34

  • 25.07.2017 - 19:41

God tirsdagskveld. Her hjemme har dagen reist i fra oss, og vi har nok en gang begynt på en ny svangerskapsuke. Nå går vi inn i uke 34 ved at jeg er 33+1. Adriel og jeg tok oss i dag litt velfortjent alenetid hvor han først ble med meg til jordmor i Sandefjord, etterfulgt av at vi reiste for å handle og koset oss med en is på veien hjem.

Det er så godt for barna og meg at vi av og til har litt alenetid sammen, og det er noe jeg legger ekstra fokus på nå før lillebror kommer.

Det er rimelig spennende å se nå om dette ble den siste timen hos jordmor, eller om vi klarer å komme på neste time som er satt opp. Naturligvis håper jeg på det, men samtidig føler jeg meg veldig usikker. Ok, så har det kanskje blitt litt mye prat om baby og svangerskap her de siste ukene, men det er kanskje ikke så rart? Jeg er inne i en enormt spennende tid, og jeg syntes det er veldig artig at det er så mange som følger oss, og som heier på oss!

Dagens kontroll gikk supert, og det finnes overhodet ingen tvil om at Melion og jeg har det veldig bra. Jeg har ikke lagt på meg noe siden sist kontroll, men det har prinsen i magen. Han ble i dag estimert til å være ca. 2100 gram, noe som tilsier at han vokser perfekt. Jeg har fått en ro over meg, og har det egentlig veldig bra om dagen. Jeg har koblet helt fra stress og nyter nå dagene som gravid.

Hva er greit, og hva er ikke greit?

  • 25.07.2017 - 15:42

Jeg tar meg selv ofte i å fremelske våre barn. Jeg er som alle andre foreldre ekstremt stolt av barna mine, og føler jeg vil vise de frem til hele verden. Ikke at jeg hadde gjort det da, men dere forstår nok hva jeg mener ;) Selvom jeg har valgt å ha en toppblogg, betyr ikke det at jeg ønsker å utlevere barna i det fulle. Jeg er veldig reservert for hva jeg deler av barna våre her på bloggen, og det er noe Niklas og jeg har snakket en del om fra da jeg publiserte det aller første innlegget. Hva er greit og dele, og hva er ikke greit.

Nå når eldste barnet vårt er i skolealder, snart lærer seg å lese og etterhvert kan lese her på bloggen ønsker jeg at det kun står ting her som er innafor for barna våre å lese. Det er årsaken til at jeg har valgt å ha et stengt kommentarfelt. Jeg som voksen kan lese mye, men barna mine skal ikke trenge å lese alt det rare som ofte kommer frem i kommentarfelt på nettet. Når det gjelder bilder av barna så er jeg for eksempel nøye på å ikke legge ut bilder av barna uten nok klær, og jeg legger heller ikke ut bilder som de om 10 år vil spørre hvorfor i all verden jeg la ut for flere tusen mennesker.

En ting jeg vet at mine barn om mange år kommer til å vite, er at jeg virkelig har fremelsket de og at jeg er oppriktig stolt over hver og en av dem. En av oppgavene mine som mor er å løfte de frem, og fortelle de hvor stolt jeg er av dem, og hvor verdifulle de er❤

Spørsmålsrunde; Niklas og June🌸

  • 25.07.2017 - 08:48

Nå er det veldig lenge siden vi har hatt spørsmålsrunde på bloggen, så det tenkte vi at vi kunne ha nå, med et lite forbehold om at det ikke blir fødsel en av de nærmeste dagene. Jeg holder kommentarfeltet åpent et par dager til, så er det noe dere vil spørre enten Niklas eller meg om så legg igjen spørsmålet i kommentarfeltet og vi svarer så godt det lar seg gjøre :D

Datoen for igangsettelse av fødselen

  • 24.07.2017 - 19:53

Vi har diskutert det litt frem og tilbake her hjemme, om vi skal dele datoen som er satt for igangsettelse av fødselen. Vi fant ut at siden jeg har så utrolig mange gode lesere som heier på meg 365 dager i året, så skal jeg la dere få vite datoen som er satt.

Det vi foreløpig vet er at dersom han holder seg inne så lenge som vi ønsker, er planen at jeg skal settes i gang tjuefemte august. Jeg har altså da kommet meg rett inn i uke 37, noe som da regnes som innenfor termin.💙

(Digger dette bilde hvor linselusa i bakgrunn er veldig fornøyd med å vite at lillebror kommer til verden innen den dagen)

Derfor føder jeg for tidlig

  • 23.07.2017 - 19:40

God søndagskveld til dere lesere, jeg sitter i skrivende stund ute på verandaen og nyter litt sol og den nydelige utsikten over Skien by. Niklas står og griller noen spyd, imens potetene steker i ovnen. Barna sovnet raskt i dag, noe som er et tegn på at de har fått herjet relativt bra fra seg i godværet!

Jeg får av og til spørsmål av noen av mine lesere, om det er en grunn for at jeg aldri har gått til termin før. Det er ingen "årsak" eller påvist svikt i livmorhalsen min som tilsier at jeg føder prematurt. Det eneste vi vet er at i svangerskapet med Milian som kom i uke 35, hadde jeg GBS infeksjon. Trolig kan det ha vært årsaken til at han kom for tidlig. Legene mener at årsaken til at Lone kom i styrtfart i uke 34 er fordi hun har en hjertefeil og kroppen min signaliserte med å få henne trygt ut i tide. Med Esthelle hadde jeg på nytt fått påvist GBS infeksjon, så da det forekom premature rier i uke 34, ble jeg satt i gang ved at de først ga meg antibiotika for så å kneppe vannet mitt. Hun kom da til verden i en voldsom rakettfart.

Denne gangen er det ikke påvist noe infeksjon eller noe annet som skal forklare hvorfor jeg allerede har vært innlagt med premature rier. Det eneste vi vet er at stress kan fremskynde en fødsel, så nå har jeg bare koblet av fra absolutt alt, i håp om å få gå gravid lengre.

En annen ting som er snakket litt om er at min kropp muligens ikke "trenger" å gå til termin, altså til uke 37+ da jeg har født sterke, ernæringsdyktige premature barn. Kanskje bruker min kropp bare litt kortere tid på å ferdigstille barna mine. Det er nødvendigvis ikke noe fasit svar på hvorfor noen går på overtid, og hvorfor noen føder litt for tidlig.

En annen ting jeg kan svare litt på til de som lurer, er årsaken til at jeg har fått en dato for igangsettelse. Denne gangen har jeg som de to siste svangerskapene fått en dato for igangsettelse av fødselen av den årsak at jeg føder styggfort. Jeg kjenner ikke åpningsriene mine, og merker ikke særlig tegn til at fødselen er på gang før sånn rett før babyen skal presses ut. Da blir jeg kastet rett inn i det, og da kommer barnet på det stedet jeg er på den tiden. Om det hadde vært på butikken, hjemme, i bilen eller uansett hvor, så hadde det vært veldig ukontrollert for både babyen og meg. Det er derfor satt en dato for tidlig igangsettelse, med bakgrunn av hva som skal være det tryggeste for babyen og meg. Det er derfor veldig betryggende å vite at sykehuset nå kjenner min journal og er veldig på vakt. Jeg følges veldig tett opp i håp om å kunne oppdage noe tegn på endring, men det er ikke mye tegn kroppen min gir før jeg sitter med et ferskt lite nurk i armene mine.

Konkurranse; hvilken dato kommer minstebror til verden?

  • 23.07.2017 - 16:45

I dag har vi vært ute hele dagen, og utnyttet det fine været til det fulle, og imens guttene og jeg satt i "hytta" til guttene i skogkanten her fant vi ut at vi skal kjøre en konkurranse på bloggen til mamma. Vi trekker en vinner, som får tilsendt en gave fra oss til en verdi av 500 kr.

Vi hadde en lignende konkurranse i forbindelse med fødselen til Esthelle også, og siden det var så mange som syntes det var artig og gjette på hvilken dag hun kom til verden, så kjører vi igang en konkurranse også denne gangen. Vi vet jo at vi har han ute innen en viss dato, men den har vi valgt å holde for oss selv. Selv har jeg gjettet at June føder 3.august, selvom jeg selvfølgelig håper hun går gravid med gutten vår lengre.

Terminen vår med minstebror er 15.september, så når tipper dere han kommer ut og beriker familien vår? Til litt informasjon så ble Noah født i uke 38, Milian i uke 35, Adriel i uke 38, Lone i uke 34 og Esthelle i uke 34 :)

Legg igjen navn og E-post adresse i kommentarfeltet, sammen med datoen dere tror Melion-Marchelius blir født :D

Gjesteinnlegg: Niklas om papparollen

  • 23.07.2017 - 11:41

God søndag til dere alle. Niklas her, og jeg har tatt litt styring over bloggen i dag. June sier ofte til meg at jeg står fritt til å dele litt tanker og erfaringer fra farsrollen, så nå tenkte jeg at jeg vil fortelle dere litt om hvordan det er å være pappa til mange barn.

Fra den dagen man får vite at man skal bli far så forandrer mye seg, og man får et helt annet fokus. Plutselig kom det et og til og med flere mennesker til verden, som jeg har fått være med på å skape. Jeg har alltid tenkt over hvordan pappa jeg ønsker å være for mine barn, og hvordan jeg ikke ønsker å være.

Mine verdier som far sier at en grobunn av kjærlighet er noe av det viktigste jeg kan være med på å gi mine barn. Det at guttene og jentene mine alltid kan regne med meg, og at de aldri skal føle at de ikke kan komme til meg med hva som helst er noe jeg vil ha fokus på i deres oppvekst. Jeg vil være en som lytter, veileder og gir råd på veien. Kanskje må jeg også være den litt "kjipe og strenge" pappaen også, men det er vel noe vi alle foreldre til tider må være? Man tenker alltid som forelder at man ønsker å verne barna sine og beskytte de mot alt vondt her i verden, og det har June og jeg snakket en del sammen om. Vi er kanskje litt i overkant hysteriske for våre barn, men det er jo kun fordi vi har et stort ønske om at de ikke skal rammes av noe. Uansett hvor inderlig mye vi ønsker, så vil det jo skje at vi ikke alltid kan klare det. Ingen foreldre kan det, så våre forventninger til oss selv på dette temaet er noe vi har reflektert over.

Nærmest hver eneste dag hvor vi er på badet og steller oss sammen, så får jeg det samme spørsmålet fra de tre guttene mine, "Ey pappa, kan vi få sånn sveis som deg?" eller "pappa, kan jeg også ha på meg en sånn skjorte med vest, sånn som du har?"

-De setningene, de ordene, de nydelige stemmene til de små kroppene som ser på MEG som et forbilde, de er helt fantastiske. Det er faktisk en følelse som er litt ubeskrivelig. Jeg har ikke bare et barn, men jeg har mange. Jeg har flere som ser opp til meg og de små tingene jeg gjør i hverdagen. Det finnes jo ikke tvil om at jeg føler meg både stolt og lykkelig, men jeg føler samtidig et stort ansvar. Den jeg er, og det jeg gjør er med på å forme våre barn.

Lone har den siste tiden bestemt seg helt for at det er jeg som skal ordne håret hennes, men siden jeg ikke er dreven på det området enda så har vi funnet ut at en strikk på toppen, og en spenne foran er noe som er godkjent nå. Jeg sa det til June senest i går kveld, at jeg får lære meg å flette hår, slik at jeg har noe å bidra med for jentene mine også, og ikke bare guttene som krever en klase voks i sveisen.

Sammen har June og jeg funnet ut at jobben vi gjør i foreldreskapet vårt, ved å naturlig gi barna våre en grobunn av kjærlighet, elske dem, og gi dem en oppvekst med rutiner og trygge rammer, er årsaken til at våre barn er noen fine, trygge og livsglade barn. Hver kveld bruker vi en typ 15-20 minutter på sengen, hvor vi snakker om dagen vår. Kanskje har vi hatt noen utfordringer, og vi blir enige om hvordan vi skal løse det og det, eller kanskje ligger vi å mimrer med smil om munnen, etter alle dagens gullkorn. Vi trenger liksom å avslutte kvelden sammen med å snakke sammen om dette vi begge føler at vårt liv dreier seg om nå, nemlig barna våre.

Som vi av og til sier før vi gir hverandre et nattakyss og sovner inntil hverandre; Lykken Er Mange <3

Lone-Leandra Miracle: "Pappa MIN, jeg elsker deg"

En omsorg jeg aldri har følt

  • 22.07.2017 - 21:31

Nå som alle mine fem skjønne ligger og sover i hver sin seng, vil jeg bruke noen minutter på å skrive ned noen ord til dere lesere. Dette blir kanskje litt lignende en dagbok for meg selv, men jeg har lyst til å dele dette med dere.

Ved siden av meg i skrivende stund sitter Niklas helt oppslukt i Lone sitt stæsj. Hun spurte nemlig om Niklas kunne lage FIRE armbånd til hun våkner i morgen. Tre rosa og et lilla.

Som avtalt, så jobber han på her for å innfri prinsessen vår sitt ønske. Ok, nå kom det litt tårer bare av å skrive om det. Jeg føler at jeg er så vanvittig heldig som har Niklas ved min side nå. Han har virkelig stilt opp for meg på en helt spesiell måte de siste månedene, kun for at jeg har trengt han litt ekstra. Han er helt unik med barna våre. Tålmodig, rettferdig og kjærlig. Jeg ser det så godt på barna, at de virkelig elsker pappaen sin like mye som jeg elsker han.

De siste dagene nå når det har vært så viktig at jeg ikke løfter på barna, eller gjør ting som kan fremskynde kynnere, så har han vært vanvittig omsorgsfull. Han er der til en hver tid, og er veldig flink til å spørre meg om det er noe jeg trenger eller ønsker hjelp til. Selv ikke det å henge opp en klesvask eller støvsuge er noe jeg får lov til å gjøre her hjemme nå. En annen ting jeg er ufattelig bortskjemt med, er at han masserer meg i søvne hver eneste kveld. Kun for at jeg skal sovne godt om kvelden, og for at jeg skal være avslappet og ha det bra. Jeg har aldri følt at noen har hatt slik omsorg for meg, slik som jeg føler at Niklas har for meg. Han får meg virkelig til å føle meg som en prinsesse.🌸

Fødebagen er pakket og klar

  • 22.07.2017 - 15:00

Nå har jeg endelig fått tatt meg tid til å pakke fødebagen. Etter litt motivasjon fra Niklas, som hadde et snev av panikk for å ikke ha fått med seg alt jeg ønsket da vi hastet inn på føden her om dagen.

Jeg har denne gangen også pakket en del ekstra, men det syntes jeg er veldig praktisk med tanke på at jeg vet at jeg fort kan belage meg for noen dager ekstra på sykehuset, siden det er truende prematur fødsel. Det er egentlig litt kjedelig å tenke at han kommer prematurt, og pakke der etter.

I baggen min har jeg med behagelige klær som kortbukse, trøye, nattkjole, cardigan, sokker, pysjbukse, shorts, sandaler til å gå inne med, og et par sandaler til å dusje med. Såper er pakket ned, og toalettsakene mine tar vi med oss når vi reiser hjemmefra. Har med meg gode truser, og naturligvis godt med ammebh'er. Har også med ullinnlegg og brystsalve. Jeg er avhengig av lipsyl og håndkrem på barsel, siden luften er så tørr på sykehus. Drikkeflaske til fødselen og dagene på barsel er også gull verdt! Siden brystpumpene på sykehuset ikke fungerer på meg, har jeg denne gangen også tatt med meg min egne elektriske som fungerer effektivt. Nå er det jo ikke sikkert jeg trenger den, men om han kommer prematurt så kan det fort hende at han ikke er så sterk ernæringsmessig med en gang, så det blir nødvendig med pumpe for å få igang en ordentlig produksjon.

Når jeg ser over klærne er det akkurat som det er noe kjekt jeg har glemt, men klarer ikke plassere hva det er. Jeg har også med noe til alle de fem eldste barna, men det skal jeg fortelle om i eget innlegg.

Til lillegutt har jeg med en del klær i størrelse 44-50, og en del ull klær. Har også med et pledd og et par ammekluter. Luen han skal ha på seg rett etter han kommer ut av magen er også pakket og klar! Jeg har nok i overkant mye med, men det er litt slik jeg er som mamma. Mye heller alt for mye, enn for lite. Smokkene hans kokte jeg i går kveld, så de er sterile og ligger innpakket og klare.

Jeg får så sommerfugler i magen av dette, for nå kan vi vente han når som helst 💙

Forandring i planene

  • 20.07.2017 - 21:09

I ettermiddag har vi koset oss maksimalt, og vi tok oss en tur bort på en strand her i nærheten, hvilket som barna syntes var helt topp! Jeg har holdt meg veldig i ro i dag, og Niklas har virkelig passet på at jeg ikke har tatt noe løft, og unødvendige belastninger. Vi skulle jo egentlig reist avgårde på sommerferie i dag, før barna skal litt på sommerferie hos besteforeldrene i Valdres neste uke. Det er ingen tvil om at de gleder seg til det, og utrolig nok hadde barna forståelse for at vi ikke kan reise avgårde når det er så usikkert i forbindelse med minstebror i mammas mage. Ikke verst at de syntes det var helt greit å droppe en ferie. Vi har blitt enige om at vi skal finne på litt artige ting i helgen, og bruke masse tid sammen. Foreldrene til Niklas har tatt seg ferie slik at det passer seg at vi har noen på vakt og klare til å stille opp når fødselen braker løs.

Selvom det blir en rolig sommerferie i år, så er barna fornøyde så lenge de har oss voksne så tett rundt seg, og besteforeldrene skal være så mye sammen med oss. Det blir jo naturligvis litt farting, men da i nærheten :) Snart skal vi ha tilvenning i ny barnehage, noe Adriel og Milian gleder seg veldig til. Noah skal begynne på skolen, noe som også er veldig spennende. August blir med andre ord en spennende måned for familien vår❤

Vi fikk masse herlige blinkskudd av barna i dag, men med tanke på deres personvern vil jeg ikke legge ut mangt av bilder av dem i badetøy ;)

En oppdatering fra føden

  • 20.07.2017 - 18:32

Hei på dere, og takk for alle lykke ønskningene jeg har fått etter at jeg la ut en liten video på Instagram @Lykkenermange, fra føden i natt!

Plutselig etter jeg hadde oppdatert bloggen i går kveld, var det i full fart inn på føden. Jeg kjente et lite snev av panikk, for selvom vi har alt klart, så er ikke JEG klar for å føde helt enda! Haha. Blir man egentlig det før det braker løs? Det så ut til at fødselen var ordentlig i gang, med premature rier og spørsmål om vannavgang. Dose to med lungemodning fikk jeg i natt, så det føles veldig betryggende at han nå har begge dosene, og at de har snart full effekt!

Alt ser ut til å ha stoppet helt opp foreløpig, noe Niklas og jeg er veldig takknemlig for. Nå skal vi kose oss veldig med barna, og jeg føler at jeg aller helst vil tilbringe all min tid med de fem eldste, og fokusere det lille ekstra på dem nå, før jeg skal føde. Kommer han prematurt så blir det jo naturligvis noen dager på sykehuset, noe som også betyr at for barna så blir mamma borte fra dem. Selvom vi lengter etter å møte den lille skatten vår nå, så er det veldig tidlig om han kommer nå i uke 32, og med en estimert vekt på 1850 gram så har han det uten tvil best i min mage. Nå har det vært sånn med de siste fødselene mine, at jeg får et lite varsko-tegn før det virkelig braker løs. Blir det sånn denne gangen også?

Vi kniper igjen, og håper at han holder magehuset enda noen uker til. For hver dag som går, så hjelper det lillegutt til å bli en sterk liten gutt 💙

Nå er fødselen like rundt hjørnet

  • 19.07.2017 - 19:31

God kveld til dere!

Fy søren, i dag har vi hatt en ordentlig koselig dag med riktig godt vær. Det aller meste av dagen er tilbragt ute, og barna storkoser seg. Jeg har også vært en tur på sykehuset i dag, og siden jeg har tre premature fødsler i journalen min, jeg føder så vanvittig fort og jeg har allerede begynt med en del tegn på at kroppen forbereder seg til fødsel, ble det i dag bestemt at jeg ble sendt opp på føden for at den første dose med lungemodning skulle bli satt. Jeg skal tilbake i morgen for dose nummer 2. Dersom det er økt risiko for at barnet fødes før uke 33+6 er det viktig at lungene til fosteret modnes ved hjelp av denne sprøyten.

I dag er det 12 dager til jeg er i uke 34+0, og vi har hatt som mål å komme til 1.august, dagen jeg altså er inne i den påbegynte uke 35. Hver eneste dag jeg klarer å holde han inne ser vi på som en ordentlig bonus. Det har nå virkelig gått opp for meg at fødselen er like rundt hjørnet.

Jeg er av typen som kunne gått på overtid tror jeg, for jeg elsker å gå gravid. Samtidig så er det jo noe med denne prosessen jeg er inne i, med erfaringene om hvor fort kroppen går i fødsel, så må jeg jo forberede meg på å kunne få prinsen vår for tidlig. Det er egentlig helt surrealistisk å tenke på, for normalt går man og gleder seg til termin og man vet liksom sånn ca. når man kan vente babyen. Jeg følges så godt opp, og alle forbereder meg på at aller høyest sannsynlig så møter vi gutten vår prematurt. Selvom vi har en tidlig dato for igangsettelse, så er jeg klar over at jeg denne gangen heller ikke kommer til den dagen. Både Lone og Esthelle skulle settes i gang i overgangen av uke 36/37, men dit kom vi ikke!

Jeg begynner å glede meg til møte med han, men går samtidig med et håp om å komme lengst mulig. Jeg håper at vi kommer så langt at Melion er så sterk at han kan ammes med en gang, og at vi får en tidlig hjemreise. Selvom vi har et livlig hjem med fem små barn, er det for meg veldig godt å komme hjem til Niklas og alle de andre barna mine. Jeg skal skrive et eget innlegg om hvordan det første møte barna skal få ha med lillebror er planlagt, og hvordan vi syntes det er best å gjøre det når de får sitt første møte med babyen vår. Jeg kjenner at det kribler i magen bare av å skrive om det, for jeg gleder meg sånn til at de skal få møte det lille menneske vi venter så enormt mye etter nå❤

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook siden min HER.

Oppdatering gravid uke 33

  • 19.07.2017 - 10:50

♦TERMIN

15.september 2017

♦UKE

Nå er 79,5% av svangerskapet fullført, og vi er i gang med uke 33 da jeg er 32+2.

♦IGJEN TIL TERMIN

57 dager.

♦KJØNN

Gutt

♦NAVN

Melion-Marchelius♥

♦ TRIMESTER

Tredje og det siste trimesteret

♦NESTE KONTROLL

I dag, 19.juli

♦VEKTØKNING

Nå er jeg på -2 kilo i fra startvekten min. Forventer opp et par kilo til før fødsel!

♦AKTIVITET

Vanvittig mye. Lille gutt sover en del nå, og vugges i søvn når jeg er aktiv. Så fort jeg setter meg ned våkner han. Når Niklas snakker til magen blir han spinnvill, og har virkelig bevist at han kommuniserer med pappaen sin. De leker en type «poke» lek på magen min 😊

♦PLAGER

Hmm.. Veldig lite plager. Kroppen forbereder seg til fødsel, det er det ingen tvil om. Modningsrier og nedpress de siste dagene.

♦HUMØR

Jeg tror jeg vil si at jeg opptrer som en liten Gladlaks om dagen. Det er vel ikke noe som er bedre enn det?

♦CRAVINGS

Jepp, på den lilla Go’morgen Yoghurten, og puffet havre i melk med sukker på.

♦HODE NED

Nå har han faktisk ligget ned med hodet noen dager, men jeg er fullstendig klar over at han turner rundt til både seteleie og hodeleie om han vil det.

♦MELK I BRYSTENE

Masse verdifull råmelk er på plass.

♦SYKEHUSBAGGEN

Ja det var den da.. Har handlet inn det som skal med i den, og fant frem litt i dag. I morgen skal jeg pakke den klar!

♦FØDSELSFORVENTNINGER

For å være helt ærlig har jeg ikke noe andre forventninger enn at jeg vet at det kommer til å gjøre vanvittig vondt. Jeg gleder meg veldig til øyeblikket vi får den lille gutten vår ut, og til at søskena skal få møte han for første gang.

♦HØYGRAVID

Nei, men jeg føler meg som det. haha

Enda et steg nærmere fødsel

  • 17.07.2017 - 16:07

I dag har vi vært relativt effektive her hjemme. Barna og jeg har sammen gjort klar lekegrinden til minstebror, og fått vasket en maskin med bare ulltøy til han. Niklas har montert den nye vuggen hans, og fått gjort slike ting som er litt tyngre for meg! Nå er alt av klær nyvasket, strøket, brettet og lagt på plass. Jeg fikk for meg at fødebagen må pakkes nå, så det skal jeg få prioritert før vi reiser avgårde på ferie igjen. Jeg skal også komme med en oppdatering fra svangerskapet, så følg med om dere vil få med dere det :)

I dag har vi også ryddet opp i alle lekene i kjellerstuen vår, og Gud bedre jeg må fortelle dere!

Jeg visste jo av erfaring at om lekene til barna begynte å bli litt "kjedelige" så har det bare vært å pakke de ned, forså å ta de opp igjen ved en senere anledning. Vi fant frem så mye leker av diverse interesse her i dag, og Lone har nå fått bli oppgradert fra å være kaptein Sabeltann's byssegutt Pinky, til å få egen sabeltann kostyme. Ivrige har de nå lekt sjørøvere i langt over en time, utkledd som tre sabeltann, en langemann og minstefrøkna Esthelle har fått innta byssegutt kostymet! Kjekt å være bare et år gammel, utkledd som byssegutt, men på toppen av det hele fire storesøsken som aktiviserer og drar henne med i leken. Er det rart barna er tidlig ute i utviklingen når de hver eneste dag stimuleres av oss voksne og i tillegg hverandre? Absolutt en fordel med å være mange søsken!! ❤

Våre utfordringer med mange barn

  • 16.07.2017 - 10:15

Niklas og jeg får av og til spørsmål om vi har noen utfordringer ved det å ha "mange" barn. Vi lot dette bli et tema for oss, og reflekterte litt rundt nettopp dette, siden vi klør oss litt i hodet når vi får spørsmålet. Hva ser vi på som utfordringer ved å ha mange barn? -Det skal vi svare på nå.

For oss så er jo hverdagen vår lagt opp til _Livet med seks barn_ Ja vi sier seks barn nå, siden alt er klappet og klart til minstebror melder sin ankomst. Vi har to biler, hvilket som gjør det enkelt for oss ved kjøring og henting. Alle har sine egne klær, leker og ting, og vi voksne har til og med et "eget" sted i stuen hvor vi bruker å sitte når vi har viktige samtaler, eller som barna sier "voksen-stolene som mamma og pappa bruker når de diskuterer og planlegger hva vi skal gjøre ogsånn". Absolutt kjekt å ha et sted man kan sette seg ned for å planlegge litt i mens de fem livsglade holder liv i leiren i husets resterende areal. Det kreves forståelig nok en del planlegging og organisering til når man har mange barn ;)

Så med andre ord er det ikke noe vi ser på i hverdagen som noe utfordring ved å ha "mange" barn. For oss er dette naturlig, og det føles faktisk utrolig rart om bare et av barna ikke er hjemme. Vi er liksom en stor gjeng, og vi alle trives så godt med det!

Sånn sett fra en annen vinkel, så er det en ting vi har opplevd har vært utfordring ved å være en litt større familie enn hva som betegnes som "normalen".

Det er nemlig når vi bestiller en sydenferie. Dere har kanskje sett at de aller fleste charterselskap har maks seks reisende på sine sider? -jepp, det har hendt at vi har lagt inn to bestillinger, hvor vi etterpå har måtte ringe inn til selskapet og knytte bestillingene våres sammen. Dette har vært om vi for eksempel har bestilt reise utenfor åpningstidene, for som regel ringer vi inn og de fikser det for oss helt uten problemer.

En annen ting er å få familierom/leilighet som har plass til alle sammen. Vi syntes jo det er veldig praktisk og koselig å være alle sammen i en leilighet siden barna er så små og vi reiser som EN familie, så vi har faktisk noen utvalgte hotell og steder vi foretrekker mer enn andre, nettopp fordi de har leiligheter som er store og gode nok for oss.

Gjesteinnlegg: Noah om mamma og pappa

  • 15.07.2017 - 19:20

Hei bloggen til mamma. Nå vil jeg fortelle dere som leser bloggen til mamma at vi er på hytta i Valdres. Pappa, mamma, Milian, Adriel, Esthelle, Lone og meg. Og lillebror i mamma sin mage da.

Hytta er veldig fin og den er like ved elven så vi kan bade og fiske. I går skrev pappa om mammaen min, så jeg spurte mamma om jeg også kan fortelle dere noen ting om min og de andre sin mamma og pappa som heter June-Maria og Niklas.

-Mamma og pappa er veldig snille, de jobber og tjener penger for at vi skal ha det godt, og få god og sunn mat.

- De er kjempe snill som lar meg være litt lengre våken enn de andre søskena mine, siden jeg er eldst og er seks år.

- De er ganske ålreigt, kul og greie, selvom de av og til er litt strenge da.

- Jeg syntes det er veldig hyggelig at mamma og pappa er kjærester og at vi er en så fin familie.

- Når jeg begynner på skolen til høsten så skal mamma og pappa hjelpe meg med leksene mine. Og mamma, Esthelle, Lone og Melion skal levere og hente meg på skolen hver dag.

- Mamma har malet rommet til meg og Milian, og pappa har hengt opp hyllene våre sånn at vi har kult gutterom.

- Når jeg sover hos bestemor og bestefar, så sprayer pappa og mamma parfymene sine på løveungen min, sånn at jeg kan kjenne lukten av dem når jeg savner de.

Nå har jeg tatt ut alle spørsmålene av hjernen min, så siden mamma ikke vil hjelpe meg å finne på noe mer vi kan skrive så er jeg ferdig :)

Noah-Nathaniel, 6 år.

Gjesteinnlegg av Niklas; fem ting om June-Maria

  • 14.07.2017 - 15:10

Hei på dere, Niklas her. Jeg har fått overta bloggen litt, og jeg tenkte at jeg nå skal fortelle dere fem ting dere ikke visste om June-Maria.

1. Jeg bor sammen med en sniffer. June er definitivt en kles-sniffer. Hun elsker å vaske klær, og hun lager egne kombinasjoner av vaskemidler og skyllemidler for å få en enormt god lukt i tøyet. For ikke å glemme at hun har egne rutiner for hva som skal tromles, og hva som skal henges opp på stativ for så ut og tørkes i frisk luft. ;)

2. Når vi er på kjøretur, så er det som regel alltid June som kjører, men når vi skal på kontroll av svangerskapet setter hun seg som regel alltid i passasjersetet. Hvorfor? Nei det vet jeg ikke sikkert egentlig. Jeg tror det må være fordi hun er glad i å kjøre bil.

3. June har innebygd temperaturmåler i øynene og hendene sine. Hun ser umiddelbart på ungene om de begynner å bli syke, og kan måle temperaturen med hånden sin, ved å legge den på pannen til barna. Det mest fascinerende er at hun søren meg alltid antar riktig grad, noe vi får bekreftet ved å måle feberen med et ordentlig termometer. Sier hun at barnet for eksempel har 39,2 i feber, så viser måleren det også ;)

4. Har June betalt for mye for en vare så skal det mye til for at hun sier i fra om det. Jeg får for eksempel ofte til svar at "jaja, herlighet det er snakk om 25 kroner, det gidder jeg ikke si noe på!"

5. June er en veldig rolig person, som alltid prøver å fokusere på det som er positivt. Hun er en godtroende, reflekterende og sjenert person. Folk som møter henne for første gang kan fint kommentere at hun er så rolig og behagelig å være rundt, noe jeg selv kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg blir både veldig glad og avslappet av å ha henne i nærheten av meg.

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook HER

Jeg vil bare beskytte dem

  • 14.07.2017 - 13:30

Nærmest hver eneste dag så får jeg den samme følelsen om å ville beskytte barna mine. Hver eneste dag skjer det ulike ting som kommer opp på både radio og tv. Kall meg gjerne hysterisk, men det vet jeg at jeg isåfall ikke er alene om å være.

For hva er vel mer urovekkende enn innslag på innslag på nyhetene om drap, terror og elendigheter? Nå som vi har reist på sommerferie på hytta, betyr det jo en del timer i bil noe som igjen gjør at jeg skrur av radioen når det er tid for nyhetssending. Er vi uoppmerksom og ved en feil lar TV stå på nyhetskanalen, og en av ungene får med seg noe av sendingen, så er vi garantert spørsmål. En rekke spørsmål som som oftes får en liten innpakning og skjult sannhet til svar. Selv hvor mye jeg ønsker å være ærlig med barna om alt, så føler jeg her at de skal få sannheten ja, men tilpasset et barns sinn. En ting jeg spør Niklas om av og til er om det alltid har vært like mye dritt, men at det er de siste årene vi hører mer om det fordi media meddeler alt nå, eller blir verden mer og mer gal?

Som dere vet så var vi jo på Kypros i fjor sommer, hvor det var skytedrama på en restaurant og fire mennesker ble drept. Vi har prøvd å betrygge vår lille seksåring som var med ned dit på ferie, om at det mest sannsynlig ikke vil skje igjen. Når vi snakker om det nå over et år etterpå, så sier vi at disse skurkene sitter i fengsel og kommer ikke ut derfra. Det holder, han føler seg trygg. Frem til en nyhetssending på radioen forteller om skyting på et utested i Oslo, og et drap i Skien. Dessverre rakk jeg ikke trykke på off knappen på radioen raskt nok. Spørsmålene er mange, de er direkte og de krever svar.

-Ja, det kan skje skyting her hjemme i Norge også, men nå er han som gjorde det i fengsel.

-Ja, dessverre har det skjedd noe trist i vår hjemby.

Enda hvor mye jeg ønsker å beskytte barna, så er det jo faktisk en realitet at kriminalitet, krig og elendighet er noe vi dessverre hører om på nyhetene og radioen og leser om i aviser hver eneste dag. Det er selvfølgelig forståelig at barn stiller mer spørsmål når de får høre om ting som skjer i sin by. Jeg forstår godt at det er skremmende å høre om, og skulle så gjerne nok en gang beskyttet barna mine for å høre om slike ting. Men som forelder så vet jeg at uansett hvor uendelig mye jeg forsøker å beskytte barna mine mot alt, så vil jeg ikke alltid lykkes.

Det er bare dette morsinnstinktet...

Gjesteinnlegg av Niklas; Vi ler oss skakke av dette nå

  • 10.07.2017 - 11:46

Hei dere!

Niklas her, og jeg kom en tur innom for å gi dere en liten oppdatering. Vi koser oss veldig på hytta, og nyter tiden sammen med våre fem små. Det er litt utrolig å tenke på at når vi skal opp hit i høstferien, så har vi med oss lille Melion-Marchelius også. Det tror jeg blir veldig stas, og egentlig helt naturlig for oss. Vi har jo med fem små nå, så en til tror jeg kommer til å gå veldig bra!

Vet dere hva? I går kveld satt jeg og June sammen etter at alle fem var lagt for kvelden. Vi lagde oss spontant pizza til kvelds og fant frem det tradisjonelle hyttespillet; scrabble. Vi kom inn på noen ord som gjorde at vi holdt på å le oss skakke her, så det skal jeg fortelle dere om nå.

Dere vet da vi reiste til Birmingham Children hospital i England for å få undersøkt og vite mer om hjertefeilen til Lone?

Det er kanskje en grunn for at dere ikke har fått høre dette før, men nå skal jeg fortelle. Jeg skal nå fortelle dere om et klassisk eksempel på hvor susete man kan bli i småbarnslivet komplette kaos. Jo, for selv hva man har studert og jobber med eller som, så er dette et godt eksempel på at vi også er mennesker. Dere foreldre kjenner dere sikkert igjen i både "ammetåke og barselsurr"? Jeg føler jeg kan gå inn under denne kategorien, og det skal dere få høre om nå ;)

Da vi skulle reise over til England på egen lomme, altså ved at vi betalte reisen, hotellet og selve undersøkelsen på sykehuset med vår egen økonomi så tenkte vi at vi skulle være litt fornuftige siden vi snakker om en reise på 30.000 kroner totalt. Vi har egentlig tilstrekkelig hjelp i Norge, siden hjertebarnet vårt har det så bra på dette tidspunktet, så da er ikke det en reise som blir dekket av staten. Vi som foreldre trengte svar, og noen holdepunkter for barnet vårt, så for oss var det verdt hver en krone.

Vi fant ikke direktefly fra Oslo til Birmingham, og siden vi ikke var veldig giret på å ta tog/taxi fra Heathrow til Birmingham, så bestemte vi oss for at vi kunne jo fint mellomlande i et annet land.

Tiden ble litt knapp for oss, for spesialisten i England ville se Lone raskere enn vi egentlig hadde sett for oss, så vi klikket oss inn på nettet og la inn i søkefeltet "raskeste reisetid", klikket oss inn og betalte.

På billetten sto det at vi skal mellomlande i Frankfurt og jeg spør June litt usikker om hvor dette er. Hun var overbevist om at hun hadde sett at et fly på vei hjem fra Thailand i fjor måtte mellomlande i Frankrike, så hun var ganske sikker på at det var i Frankrike. Selv hadde jeg null aning men tenkte jo liksom at "Frankfurt, Ok det er et sted i Frankrike".

Jeg tenkte for meg selv noen ganger at June var blitt modig den siste tiden. Hun som risikovurderer så og si alt vi skal begi oss ut på med barna våre. Hun har sagt klart i fra at til Frankrike skal vi ikke, siden det har vært en del terror der.

Noe av det første vi bemerket oss når vi ankom Frankfurt var at sikkerheten var så vanvittig god på flyplassen der. Vi sa til hverandre at det var jo ikke rart det, når landet var utsatt for så mye uroligheter.

Vi hadde samme rute på hjemreisen som på utreisen. Når vi ankom Frankfurt om kvelden på vei hjem var vi litt småsulten, og valgte å kjøpe oss noen nysmurte baguetter. Flyplassen var så vanvittig stor, og det var folk fra hele verdens befolkning. Det ble snakket alle mulige språk, og vi ble forstått med vår engelsk. Jeg var så mektig imponert over maten vi spiste på flyplassen, og skrøt til og med etter hjemkomst, av de ordentlige gode baguettene vi hadde spist fra det Franske bakeriet på flyplassen i Frankrike.

En kveld senere i tid, altså godt ut i mars, satt vi hjemme sammen med mamma og skulle vise henne på kartet hvor vanvittig stor flyplassen der nede var. Vi var imponert over å ha rukket fra den ene siden av flyplassen og over til den andre, inkludert to tissepauser for June, og en for Lone.

Så til dere som er litt skarpere på Europa geografi og har litt oversikt over de ulike flyplassene, så har dere nok skjønt allerede at vi har jo overhodet ikke vært i Frankrike, men faktisk på en flyplass i Tyskland. Vi burde jo forstått det når June hadde stålkontroll på at vi reiste med et tysk flyselskap, og alt av skilter der nede var merket med Lufthansa!

Jaja, vi fikk ny kunnskap og har en reiserute til vi skal tilbake om tre år. Vi er enige om at vi hadde en riktig fin tur over til England sammen med hjertebarnet vårt, vi fikk svar på en del legene i Norge ikke har kunnet svare oss på, og vi vet litt mer om denne sjeldne hjertefeilen. Til tross for at vi har vært i Tyskland og ikke Frankrike. 😂

Her er vi! :D

  • 08.07.2017 - 13:54

Nå har vi tatt oss en liten kjøretur slik at jeg skal få oppdatert blogg, Instagram @Lykkenermange og mailen min, noe som ikke er så lett oppe på hytta i Valdres. Jeg merker at jeg kan ikke være uten internett som blogger, det gir meg nærmest feber! Samtidig så skal jeg jo si at det er utrolig deilig å være litt "koblet av" fra sosiale medier også ;)

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå ved leggetid i går siden vi har tre soverom, hvilket som betyr at Noah, Adriel og Milian sover på et rom, Esthelle og Lone ligger på et, imens Nik og jeg ligger på det siste. Det gikk over all forventning, og vi våknet ikke før klokken 08 i dag, hvor det var Nik og jeg som sto opp først.

Ingen tvil om at barna storkoser seg, noe som er helt forståelig. Været er ikke veldig mye å skryte av i dag, men vi hadde heldigvis med oss en del forskjellig spill, tegnesaker, leker og aktiviteter til å drive med innendørs. En tur ut ikledd regntøy har vi også vært, på jakt etter troll ;)

En liten mageboer som sparker masse til pappaen sin. Kjærestetid når barna er i seng er aldri feil❤

Nå tar vi sommerferie :D

  • 07.07.2017 - 16:04

Hei på dere, og god fredag! :)

I dag har vi pakket bilen og vendt nesen oppover til hytta. I baksete sitter den en ivrig gjeng som gleder seg veldig. Masse nye leker er handlet inn, og vi ser frem til å koble helt ut noen dager.

I går var vi på kontroll for å se at alt er bra med lillegutt i magen, og jeg fikk sett at det er trygt å reise en dem timer hjemmefra. Nå gleder vi oss veldig til og bare nyte dagene sammen. ☀

Stuen er nok en gang pusset opp

  • 06.07.2017 - 15:37

Jeg skal først og fremst starte dette innlegget med å si at redebyggingen i svangerskapet kan være både positivt og negativt!

Jeg har lenge gått her hjemme og følt at det ikke har vært helt "oss" i stuene her. Siden vi skulle selge huset før jul valgte vi lyse, nøytrale farger, og før både fotografering og visning var det ikke et bilde til stede på veggene her. Alt ble ryddet bort, og har ligget nedpakket siden. Som jeg har delt tidligere i år, så pusset vi jo opp spisestuen i fargen deco blue, for å få det mer lunt og hjemmekoselig. Dette angrer jeg ikke et sekund på at vi gjorde.

Jeg merker nå som det går mot slutten av svangerskapet at jeg ønsker noen forandringer her hjemme før babyen kommer, siden vi ikke kommer til å prioritere noe oppussing med nyfødt baby, og innkjøring i en ny hverdag med skolebarn, barn i ny barnehage og familielivet generelt med et nytt lite menneske i gjengen vår. Jeg har en liten liste over ting som "skal gjøres" og en over noe som jeg "vil at skal gjøres".

Som at jeg ikke egentlig har nok å henge fingrene i om dagen, kjørte jeg til byen og plukket ut en farge til TV-stuen. Jeg kjenner litt det at det faktisk er litt slik når jeg er mamma, at når jeg skal ha litt "egentid" eller så kalt "June-tid", så legger jeg fokuset mitt uansett i barna våre eller hjemmet vårt. Enten om det er å pusse opp et barnerom, ta meg en handletur hvor 98% av handelen er til barna, eller bare som jeg gjorde i går ettermiddag ved å trosse litt kynnere så tok jeg nok en gang malerkosten fatt imens Niklas tok en tur på lekeplassen sammen med barna, etterfulgt av en tur til byen hvor de spiste ute :)

Halv tolv i går kveld satt jeg meg ned i sofaen i stuen med et smil om munnen, og følte at det virkelig var verdt innsatsen! Nå er jeg litt i tvil på om jeg skal dekorere med SAN Marco Metallic maling oppå de mørke flatene, slik at det blir en type glitter-glans preg på veggene. Men siden jeg aldri har vært borti den type maling før, så tror jeg sannelig at jeg skal prøve meg frem på en veggplate først, slik at jeg ser om resultatet er noe jeg vil ha på de store veggene. Og ja, fargen jeg valgte heter dempet sort og den ser kanskje noe mørk ut, men i virkeligheten og i dagslys er den kjempe fin. Den fikk frem interiøret på en helt annen måte. Nytt sofabord og TV-bord er bestilt, så det håper jeg kommer i løpet av juli. Jeg syntes i hvert fall at fargen kan bli elegant med litt nytt interiør!

Noen som har erfaring med san Marco? -tips meg isåfall ;)

"Minstebror, nå er det klart!"

  • 04.07.2017 - 19:46

Nå er vi kommet oss inn i uke 31, noe som betyr at vi er enda en uke nærmere fødsel, og til vi får vår lillebror. Nå skal jeg fortelle dere noe jeg selv ble både sjokkert og ufattelig stolt over i dag! Det er alle de små tingene i hverdagen som gjør foreldreskapet så fantastisk.

Ved lunsjtider satt vi alle rundt spisestuen, og som vanlig kan det være litt diskusjon mellom Lone og Adriel, for de begge vil sitte ved siden av Niklas når vi spiser, så vi har bare måtte bestemme oss for at vi må ha faste plasser. Som alt annet her i hjemmet, så må vi ha en plan og rutine, slik at barna har noe fast og forholde seg til. For all del, vi skeier ut fra rutinene av og til vi også, men godt for både liten og stor er det med litt "faste" ting i hverdagen.

På emne kom vi nok en gang inn på dette om hvor lillebror skal ha plassen sin ved spisebordet, så det fikk vi avklart ordentlig i dag. Adriel mente at det beste er at han som er så liten skal sitte mellom mamma og pappa ;)

Noah derimot hadde tenkt på en ting som hverken Niklas og jeg har tenkt noe på. Det har liksom ikke vært nødvendig å tenke over enda, så jeg skal si at jeg ble stolt når jeg ser hvor løsningsorientert gutt vi har!

"Ja, men dere! Hvor skal Melion-Marchelius ha knagg til håndkle sitt hen da? Og hva med tannglass til han?" Undret seksåringen vår!

Vi ble så engasjert i at han faktisk tenker ut slike ting, og gleder seg så mye over det at vi skal få et familiemedlem til. Vi hev oss alle rundt her og fartet en tur til byen, hvor vi fikk kjøpt et tannglass og fant frem en knagg til badet oppe, hvor vi tar badestellet.

En stolt Noah-Nathaniel fikk både finne tannglass i butikken, og fikk kontanter til å betale i kassen. Når vi kom hjem var det rett opp på badet for å gjøre klart, og jeg sto bare full av beundring. Fy søren altså, jeg blir så stolt at det er vanskelig å holde "lykke-tårene" tilbake! -Nok en gang tror jeg at det å inkludere barna i klargjøring, gjør at man unngår en del søskensjalusi når huset får en ny dagligleder ;)

Bitte lille minstebror. Nå er alt klart, og vi venter på deg💙

Mye har forandret seg

  • 03.07.2017 - 21:28

Jeg har vært på farten i hele dag, og har i hele dag planlagt at jeg skal sette av tid til et innlegg i kveld, så her kommer det!

Milian ville plutselig til bestemor noen dager, så jeg og Noah kjørte han oppover til Valdres i dag, imens Niklas var hjemme med Adriel, Lone og Esthelle. De fire hadde gått til barnehagen for å hente klær og diverse, og tatt farvel. Milian og Adriel starter jo som dere vet i en ny barnehage til høsten, noe vi tror vil bli veldig bra! Vi er jo veldig opptatt av at det skal være stabilt for barna våre, og har alltid barnas beste i prioriteringene.

Vi har kun gått i barnehage i Skien i et år, og foretar et bytte fordi vi har stått på venteliste til denne barnehagen i over et år. Det er godt for oss å tenke at Milian som har igjen bare et år i barnehagen, også får bli kjent med noen han skal begynne på skole med til høsten. Siden vi har valgt privatskole for barna våre, så kjenner dessverre ikke Noah noen han skal i klasse med til høsten, men heldigvis får barn seg utrolig fort venner. Vi har i hvert fall en sønn som er utrolig spent på skolestart, og det skal jeg si dere at både Niklas og jeg er også! Vi har hatt en del besøksdager på skolen slik at Noah har fått bli litt kjent med læreren og rektoren han skal ha, og ikke minst fått se hvordan det er på skolen!

(Sjekk dette nydelige gliset jeg fikk av Noah når han var en uke gammel!)

Noah og jeg har hatt en ordentlig herlig dag sammen i dag. Vi har fliret oss skakke sammen, og virkelig hatt det artig. Det er så deilig at selvom jeg har et stort ansvar som mamma, så kan jeg faktisk også finne frem barnet i meg og leke med ungene.

På bilturen opp og ned fra Valdres lekte vi "mitt skip er lastet med", og jeg er ordentlig imponert over hvor flinke både Noah og Milian er med bokstaver. Fem og seks år gamle, og finner masse ord på de ulike bokstavene. På vei hjem tror jeg vi stoppet fire-fem ganger på veien, for vi måtte Google ting som "hvordan kan romvesen drikke i verdensrommet", "hvor dypt må man borre for å finne vann". Det er helt utrolig hvor mye de små barna spør om, i håp om at jeg er en vandrende kunnskapsbok ;)

Jeg må si at jeg syntes det har vært veldig godt for både Noah og meg at vi allerede har hatt en lang sommerferie, og fått tilbringe masse dyrebar tid sammen. Jeg kjenner tårene presser på, for jeg er så stolt av den fine og gode gutten vi har! For ikke lenge siden var han den lille gutten min, men nå har han blitt den lille store gutten min. En skolegutt! Om få uker må jeg sende han avgårde hver morgen, og følge skolens plan. Det er rart det der, med overgangen fra barnehage til skolen. I barnehagen kan jeg ha barna hjemme når jeg vil, imens når de er skolebarn er det viktig at de er på skolen hver eneste dag.

Vi får bare nyte de siste ukene før vi har en skolegutt, som vi er utrolig stolt av 💙

Nå skjer det igjen

  • 02.07.2017 - 19:45

Har dere hatt en fin søndag? i alle fall kan jeg skryte av at vi har hatt en innholdsrik søndag, hvor jeg i aller høyeste grad kan si at jeg har vært effektiv!
Ikke bare har jeg skiftet på alle syv sengene i huset, vasket og hengt opp klær, brettet og sortert en hel haug med klær og sokker (og ja, det er mye klær jeg må holde orden på når vi er syv stykker), men jeg har også funnet frem vanvittige mengder med klær etter Lone og Esthelle. Altså vi snakker klær for flere tusen kroner, og jeg kan ikke begripe at vi har hatt tid til å få brukt alt en gang! Det er nok en grunn for at en del enda har lappene på. haha! 

Som dere da skjønner har jeg brukt en del tid på å gå igjennom alt, sortert ut de plaggene som er spesielle for oss, og resten har jeg gjort klar i egne kasser!
Dersom det er noen av mine lesere som er interessert i og kjøpe jenteklær i størrelse 50-74, så kan dere sende meg en melding på facebooksiden til Lykkenermange HER. -Eventuelt send meg en mail, men merk da mailen med Barneklær, slik at jeg ser det ;) Junemaria-sr@hotmail.com
Det er alt fra strømpebukser, ull, helsetepper, sengetøy, bodyer, bukser, kjoler, sparkebukser, luer osv. Det aller meste er i merkene Name it, Hust&claire, Disney, wok, Joha og Newbie.
 Niklas og alle fem barna har i store deler av dagen herjet og lekt ute i hagen her, inkludert at de har tatt seg en liten dukkert i bassenget før det begynte å blåse sånn her. Etter jeg tok meg en liten Power-nap i ettermiddag, satt jeg av litt tid på å se igjennom bilder fra fødselen med Esthelle, og jeg kan nesten ikke tro at det nå skal skje igjen. Faktisk å kjenner jeg kun gode følelser rundt neste fødsel, så nå gleder jeg meg til det braker løs.

Siden dette blir min siste fødsel, håper jeg at jeg får en fin opplevelse også denne gangen! Det er også derfor ganske vemodig å beslutte at jeg nå skal selge alt av klær som er for smått for jentene mine. Jeg vet at den lille gutten jeg har i magen nå er vårt siste barn, så da ser jeg ikke hensikten med at så mye utrolig flott og lite brukt tøy skal ligge pakket ned! Vi har jo før sagt at vi er åpne for at vi eventuelt kan få et barn eller to om 10-12 år, men det er jo ikke noe vi tar stilling til nå. Fokuset vårt nå er at alle våre seks barn skal følges opp 100% og det gjelder jo ikke bare nå mens de er barn, men også i ungdomsårene og når de er voksne. Som vi bruker å si, vi er nå foreldre så lenge vi lever!

Små barn, store hjerter

  • 01.07.2017 - 20:41

De to siste dagene har for vår del flydd i fra oss. I går startet vi dagen med kontroll på helsestasjonen, hvor begge jentene ble målt vekt og lengde, og Esthelle fikk 15-måneders vaksinen. Videre var det av sted for å handle, før vi rakk en liten tur hjem med matvarene før vi vendte snuten ned til sykehuset hvor Lone hadde time hos ernæringsfysiologen. Hun syntes det var ganske artig i går, og heldigvis syntes hun det er gøy med oppfølging på sykehuset. Jeg syntes vi er så heldige som har et så godt team rundt det lille hjertebarnet vårt. Guttene syntes det er veldig stas å få være med Lone på kontroller, og jeg tror på at det gjør at de får mer forståelse for at hun har en hjertefeil.

I dag har dagen flydd av sted. Noah og jeg hadde litt alenetid til byen på morgenen i dag, hvor vi først kjøpte noen nye leker, og et stort basseng og avsluttet byturen med en tur innom matbutikken. Resten av dagen har vi stort sett vært ute i hagen og lekt og koset oss. I ettermiddag grillet vi, før vi gikk inn for kvelden. Ved middagen i dag fant vi ut at vi skal bruke litt tid på å rydde opp i lekekassene her i morgen, og guttene har et ønske for lekene sine. Det er nemlig at barn som ikke er så heldige som de er, skal få lekene de ikke bruker lengre. Forslagene var mange her. Alt fra om vi enten kan pakke de i en eske og sende de til et fattig land, reise med lekene ned til barnehjemmet på Phuket i Thailand, eller levere de inn et sted i Skien. Jeg syntes det er veldig givende som forelder å se at barna våre har så gode verdier i livet sitt, at de faktisk vil gi bort noen av (de hundrevis!) lekene sine. De er jo egentlig veldig små, men har uten tvil noen store hjerter av gull!  Vi snakker av og til om det, at vi er utrolig heldig som har det så godt som det vi har det, og at det derfor er veldig fint å kunne gi til de som ikke er så heldige som oss. Gode omtenksomme barna våre  <3

Jeg forsto plutselig hva det er jeg gjør

  • 29.06.2017 - 20:35

Da klokken var 11:00 i dag møtte jeg opp på sykehuset med en ekstremt blid og fornøyd Lone. Hun hadde nemlig fått ønske sitt oppfylt, med å kle seg i like klær som mammaen sin. Gjett om det var stas, ikke bare for henne men også for min del. Jeg ser det ganske ofte nå for tiden, at hun virkelig ser opp til meg og ønsker å gjøre de samme tingene som jeg gjør. Jeg må bare skyte inn her at hun er noen hakk mer feminin enn hva jeg er, som egentlig aldri har vært opptatt av smykker, hårpynt og negl-stæsj.

Uansett, vi reiste hjem like glade som vi gjorde da vi kom til kontroll av hjertet hennes, hun har det veldig bra og nå skal det faktisk gå seks måneder igjen til neste kontroll, noe som betyr at det ser meget bra ut nå. Ekstra stas er det når vi får så mye skryt av utviklingen og språket hennes.  Lille skjønne godjenta vår!

Her om dagen fikk jeg et spørsmål fra Milian, som jeg må si satte i gang tankene mine. Visste dere at min opprinnelige hårfarge er den samme som Lone og Milian har? Jeg er født ordentlig rødhåret, men valgte på ungdomsskolen å farge håret mitt brunt. På den tiden var det ofte sleng kommentarer som "rødt hår og fregner, tisser så det regner". Det var ikke kult å være rødhåret, så jeg lot meg rive litt med og farget da håret mitt. Det er noe jeg virkelig har angret på i mitt voksne liv.

Niklas hadde et eneste ønske til vi skulle gå til alters i 2011, og det var at han ville se meg komme opp kirkegulvet med min egen hårfarge. Det var neimen ikke et enkelt ønske å innfri, men jeg la en del innsats i det. Til og med ble jeg svidd i håret, og resultatet ble ikke hva jeg ønsket meg. Jeg har prøvd noen ganger, men ikke lykkes å få tilnærmet min egen hårfarge, slik at mitt eget kan få gro ut.

I hvert fall.. Milian og jeg sto på badet sammen, og han satt på vasken imens jeg ordnet håret mitt. Han kikket på meg med hodet litt på skakken før han utbrøt:
"Under det brune håret ditt mamma, har ikke du sånt hår som meg, Lone og Mathea?"
Jeg svarte relativt raskt på spørsmålet hans, og bekreftet det han allerede visste svaret på.

"Syntes ikke du at det er noe fint å ha sånn hår som oss?" spurte han før det ble helt stille i rommet. Jeg forsto plutselig hva det er jeg holder på med, ved å farge håret mitt. Jeg la umiddelbart fra meg både hårbørsten og rettetangen, slik at jeg kunne gi all min oppmerksomhet til spørsmålet jeg nettopp mottok med åpenbar undring fra min fem år gamle sønn. Jeg ønsker å være et godt forbilde for barna mine, men jeg skjuler og endrer en del av meg selv, som faktisk to av barna mine har arvet etter meg.

"Jo, jeg syntes hårfargen deres er helt fantastisk nydelig! Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne få ha samme farge som dere har, og jeg vil prøve å få tilbake den fine fargen så snart det lar seg gjøre." svarte jeg med full fokus på å gjøre han sikker på at jeg elsker fargen han og hans lillesøster Lone har på håret sitt.
Jeg forsøkte i beste evne å forklare han at jeg hadde først farget håret mitt når jeg var ungdom, og at det derfor var vanskelig å få tilbake min egen farge. Jeg fortalte han også at det var veldig mange som syntes han og Lone har en fantastisk hårfarge, og at han skulle føle seg litt ekstra heldig. Videre fortalte jeg han at jeg var så stolt som har fått to barn som har den samme fargen som jeg har.

Vi endte samtalen om en avtale om at jeg skal forsøke og få tilbake fargen min, for det er den fargen jeg syntes er aller finest.
Så til dere lesere, om det er noen av dere som har en virkelig god frisørsalong å anbefale meg, så la meg vite det, for jeg skal forsøke å bli en ginger igjen! :D
 

Oppdatering gravid uke 30

  • 27.06.2017 - 21:00

  Termin: 15. september 2017

 På vei: Nå er vi i gang med uke 30, altså 29+2 uker på vei!

♥ Igjen til termin: Egentlig har jeg 11 uker igjen til terminen, men vi vet at vi møter minstebror allerede i august!

 Kjønn:  Fremdeles en liten skjønn gutt!

♥ Navn:  Ikke endret på det, så vår prins heter Melion-Marchelius.

 Aktivitet innenfra:  Masse dult! I dag tidlig ble Niklas nesten to meter lang i fjeset da vi lå i sengen, og han kjente tydelig det lille kneet til Melion gli inni hånden sin! Det er ikke lengre den "spark" følelsen da plassen i livmoren er blitt mindre nå som han er blitt så stor!

♥  Vann i kroppen/hevelser: Nja, bittelitt vann i kroppen kjenner jeg at jeg har, men ikke noe særlig merkbart!

 Søvn: Sover som en sten om nettene, foruten de tre gangene jeg er våken for å tisse!

♥ Humør: Jeg kan vel egentlig si det er veldig bra, det er i hvert fall vanskelig å ikke være i godt humør når jeg har fem rampetroll rundt meg ;)

 Utstyr:  ALT er på plass! hehe

 Vektøkning: er -4 kilo nå fra hva startvekten min var, så den går oppover!

♥ Neste kontroll: allerede i morgen igjen.

♥ Melk i brystene: Mye verdifull råmelk!

♥ Plager: Har bekkenløsning, men overhodet ikke noe jeg skal klage over. Jeg syntes jeg er i uforskammet god form, og syntes det er helt rått hvor godt kroppen min som gravid fungerer med fem små barn i hverdagen. Jeg tror jeg er veldig heldig! :)

♥ Strekkmerker: Nei.

♥ Kynnere: Eh.. Ja! Veldig mye kynnere og nedpress de siste dagene. Heldigvis snudde han seg i seteleie igjen i dag, så jeg håper han kan sitte sånn i hvert fall et par uker til! Det er uten tvil økende nedpress når han ligger med hodet godt ned i bekkenet mitt, så han kan fint bare sitte her inne og momse seg større i vekt ;) Livmorhalsen var kortet seg noe på forrige kontroll, magen har sunket og slimproppen gikk i går, så det er uten tvil en pågående prosess.

♥ Barnerom: Han skal som de fem andre søskena sine, samsove med Niklas og meg. Han troner plassen i midten av sengen vår. Han har selvfølgelig egen dyne, og skal i tillegg sove i babynestet så sant han vil det! Mine erfaringer med babyene mine når de ammes er at de sover bedre ved brystet og lukten av mamma, enn alene i nestet.. Rart det der ;)

♥ Om fødselen: Jeg gleder meg enormt mye til fødselen. Klart det er vondt og en krevende prestasjon, men jeg kjenner kun positive tanker rundt fødselen som er nært stående.

♥ Sulten: Nei, heller mindre sulten nå, og føler det er dårlig plass til mat. Er flink til å spise små måltider samtidig som barna spiser, så da blir det påfyll lite og ofte på meg :)

♥ Dilla på: enormt glad i vannmelon, kylling stekt i sweet chili og kikoman(!), iskaffe mocca og wienerbrød. Sistnevnte fra Meny Saga kunne jeg vandret land og strand for, selv om jeg må jo naturligvis begrense inntaket! herlighet så gode!

♥ Høygravid:  Ikke enda, selv om jeg føler meg som det! Siden man er det 6 uker før termin, så kan jeg vel snart kalle meg for det?

♥ Utålmodig: Ikke direkte utålmodig for jeg vil ha han inne så lenge som mulig, men jeg begynner å kjenne meg mer og mer klar nå. Vi alle gleder oss jo veldig til han kommer!

♥ Hode festet: Nei, og det forventes ikke at hodet fester seg før jeg er i aktiv fødsel, siden jeg er fleregangs fødende! :)

 Sykehusbaggen: I helgen handlet jeg faktisk inn det jeg trenger, så den tenkte jeg å pakke ganske snart!

♥ Tungt: Nei, det er det ikke. Kjenner jo den store magen, og at det ikke er så lett å komme til i overskapene på kjøkkenet for eksempel, men direkte tungt er det ikke.

Familietid på Grorud

  • 27.06.2017 - 19:46

Da vi var klare for å levere guttene i barnehagen i dag var Milian uheldig og falt ute på fremsiden av huset her, og skrapet leggen sin på en kantsten og fikk dermed ikke lyst til å reise i barnehagen. Jeg kjenner at jeg er svak for å sende barna fra meg når vi har dager hvor vi ikke har noe planer og familietid heller er mer fristende. Som sagt, så gjort. Guttene fikk fri, og vi pakket piknik kurven, fiskesekken og alt som behøves for en tur til Siljan, eller nærmere bestemt Grorud.

(Lykken er å ha søsken! Vi ventet i bilen imens Nik var innom butikken)

Vi kjørte oppover med fem forventningsfulle livsnytere sikret i hver sin bilstol i baksetet, og vi var veldig klare for en dag sammen alle syv. Været har jo vært veldig fint her i dag, så det var egentlig en kjekk bonus. Kjølebagen var fylt med drikke, frukt og vannmelon, og piknikkurven var fylt med boller, pizzabaguetter og gryterett.

Både Noah og Milian syntes det var kjempe stas å fiske, imens Lone og Adriel syntes det var mer spennende å gå i vannkanten med en bolle i den ene hånden, og en hov i den andre. For det meste var det småstein og sand til fangst, men det tror jeg de var vel så fornøyde med! Esthelle sov litt i vognen sin, før hun krabbet og koset seg i sanden. Hun er blitt en ordentlig liten klatremus, og skal opp og frem overalt!

Da vi kom hjem i ettermiddag var barna enstemt om at vi må reise oppover på hytta i sommer, for der er det nemlig kjempe fint å fiske, og utfolde seg i naturen.

Vi har hatt nok en fin dag, og hadde det ikke vært for at morgendagen er fylt opp med avtaler, hadde vi tatt oss en ny tur ut i naturen 😊

Nå som barna er i seng skal jeg få laget en oppdatering fra svangerskapet, så følg med på bloggen i løpet av kvelden for å få siste nytt ;)

Redebyggingen er i gang

  • 26.06.2017 - 21:33

Endelig har jeg fått satt meg ned og klart å samle noen ord til et innlegg! Helgen vår var helt utrolig fin, Niklas og jeg koset oss veldig sammen som kjærester. På lørdagen var jeg med han på stand på Amfi i Kragerø, så det meste av dagen gikk til det. Jeg må bare si det, fy søren så forelsket jeg ble på nytt. Man er kanskje ikke flink nok til å se hverandre som kjærester når man praktisk talt ser hverandre som sin beste venn, samarbeidspartner og kjæreste på en og samme tid i hverdagen. Jeg syntes derfor det var veldig godt å ha Niklas litt for meg selv i helgen, få ladet opp batteriene til vi hentet hjem gullene våre som uten tvil hadde koset seg med bestemor og bestefar et par dager!

Vi har også fått vasket alt av babyklær, tepper, ammekluter osv. da jeg har gått aktivt inn i redebyggingen. Kjære vene så mye tøy og stæsj vi har handlet inn til lillebror. Det er nesten så jeg nå lurer på om vi kommer til å få brukt alt dette!

Det er nesten litt skummelt når jeg går i redebyggings-modus. For jeg vet jo av erfaring at når jeg kommer dit at jeg må få alt gjort, alt må være strøkent og klart, så er det ikke lenge igjen av graviditeten. Jeg håper selvsagt den lille prinsen vår holder seg inne noen uker til, slik at han får vokst seg stor og sterk!

Det har skjedd noen merkbare endringer allerede, så jeg skal prøve å få til en svangerskaps oppdatering i morgen.

Nå skal det handle om oss som kjærester

  • 23.06.2017 - 21:37

Hei på dere, og god fredagskveld! Jeg må si at jeg hat hatt en annerledes dag i dag, både på godt og vondt. Vondt som i en uvant og rar følelse. Da jeg reiste avgårde til et par møter i Larvik, reiste Niklas oppover til Valdres med alle fem barna. Jeg har derfor hatt hele dagen til å prioritere ting som "bare" kunne handle om meg. Jeg vurderte å reise til frisøren, fikse neglene osv. men endte opp et par timer rett ut på sofaen under et pledd, etter at jeg hadde vært på ultralyden i Larvik.

Det har seg nemlig slik at Niklas og jeg har kjæreste-helg, hvor det i helgen kun skal handle om oss som kjærester. Det er så sjeldent vi er bare oss to, så det trengs jo å pleie kjæresteforholdet litt av og til også. Vi er jo sammen i foreldreskapet hver eneste dag, men i ny og ned er det godt å se på hverandre som bare kjærester også. Antageligvis så blir dette siste gangen vi er alene som bare kjærester, før Melion blir født.

Alle våre skjønne fem var pakket og klare for en helg sammen med besteforeldrene sine. Jeg har kanskje ikke sagt det så ofte på bloggen, men jeg er utrolig glad for at vi har en så sterk og stabil side på Niklas sin side. De stiller virkelig opp når vi trenger det, men de gjør det ikke for at de føler at de må. Det er åpenbart at de ønsker tid med barna våre, og de er også veldig flinke til å spørre om å få besteforeldretid med barnebarna sine. Nik og jeg er jo veldig familiekjære begge to, så vi syntes det er viktig å ha barna våre selv, så mye som overhodet mulig. Vi føler at det å være til stede skaper trygge barn, og det er en viktig oppgave vi ser på i foreldrerollen. Vi har fått høre et par ganger at det er greit å la besteforeldrene også få litt tid med barna ;)

Nå har vi nettopp spist en deilig middag, og har satt oss godt til rette for å leie en film. Bordet er dekket med alle mine gravidefys, deriblant også Niklas sine gravidefys; sjokolade fra Saga Sjokoladefabrikk! Om dere i distriktet ikke har smakt sjokolade derfra, så kan jeg oppriktig anbefale dere det. Nam, nam!

Håper dere alle har en fin fredag :)

"Mamma, hvem av oss barna elsker du høyest?

  • 22.06.2017 - 11:30

I det jeg slo opp øynene mine i dag tidlig møtte jeg blikket til en ivrig og nysgjerrig seksåring som hadde et spørsmål til meg. Jeg vil si det var et lett spørsmål å svare på, men allikevel ga det meg litt undring i ettertid.
Jeg har funnet ut at det å ha et barn i seksårsalderen byr på en del nye utfordringer. Ikke bare har barna et enormt utviklingssprang i denne alderen, de går fra å være småbarn til et skolebarn, men de spør og lurer på så vanvittig mye forskjellig. Alt fra ting jeg kan svare på, til ting jeg sier at "dette har jeg ikke svaret på, men det ble jeg nysgjerrig på selv så la oss Google det, så kan vi lære oss det sammen". Det siste vi googlet var i går, hvor Noah ønsket og få svar på noe om slanger.

Spørsmålene jeg fikk på sengen i dag var åpenbart basert på følelser. Niklas og jeg forsøker å lære barna våre at vi kan ha forskjellige følelser, og det er lov til å kjenne på dem. Føler man seg veldig glad er det til og med vanlig å kunne få gledestårer, eller lykketårer som barna våre kaller det. Slår man seg eller trist og lei seg, så er det fullstendig lov til å gråte. Blir man sint og irritert så er det også lov å kjenne på de følelsene, men det er viktig å ikke la det gå utover andre. Vi bruker å fortelle barna at dersom de kjenner på engstelse eller savn så er det godt å snakke med noen om det. Ingen følelser skal trenge å holdes for seg selv, det er fint å kjenne på følelser, og det er fint å kunne snakke om det.
 

Spørsmålene jeg fikk på sengen i dag, fikk meg til å tenke litt på dette i ettertid, og ga meg lyst til å fortelle om det i et innlegg.

Noah-Nathaniel: "Du mamma, hvem elsker du høyest?"
Meg: "Hvem jeg elsker høyest? Tøysekoppen min, det sier jeg jo til dere hver eneste dag. Det er barna mine og pappaen din det."
Noah-Nathaniel: Ja, men mamma.. Hvem av oss barna elsker du liksom mest?" De brune øynene hans skinte en glede og de lange piasavakost-øyevippene blunket mot meg.
Meg: "Noah, vet du at siden jeg er mammaen deres, så klarer ikke jeg å skille på hvem av dere jeg elsker aller høyest. Alle seks barna mine betyr like mye for meg, og jeg har akkurat like mye kjærlighet overfor dere."
Noah-Nathaniel: Jeg viste egentlig det mamma, jeg bare følte at du er verdens beste mamma, for du passer så godt på oss barna, og du gir oss god mat og fine klær ogsånn. Også når jeg skal til bestemor så er du så snill som sprayer parfymen din på bamsen min, sånn at jeg kan lukte lukten av deg når jeg savner deg og pappa.

En barndom ingen barn skal ha.

  • 21.06.2017 - 21:01

«Hun Lykken-er-mange dama» hører jeg folk kalle meg for. Ikke bare hører jeg det, men jeg har også selv fått lese at jeg blir omtalt som Lykkenermange-dama. Jeg syntes jo i grunn at det er helt greit, men jeg føler jo på et vis at jeg er June-Maria også.

Er det noe jeg ikke har vært så flink til på bloggen min, så er det å la dere lesere bli kjent med meg som June-Maria. For hvem er jeg egentlig uten de som uten tvil har gitt mitt liv en mening. Hvem hadde jeg vært dersom jeg ikke hadde truffet Niklas, men til syvende og sist, hvem er jeg uten barna mine?

Ok, la meg begynne dette med å være dønn ærlig. Jeg går til psykolog med jevne mellomrom. Ikke fordi jeg er «gal, ustabil, eller psykisk syk», men jeg gjør det i bunn og grunn for barna mine. Jeg trenger å lære meg at denne verden er ikke så farlig som jeg har fått kjenne på kroppen at den er. Barna mine er det kjæreste jeg eier og har, og hadde jeg kunnet hadde jeg pakket dem inn i bomull, gjemt dem i et tårn og latt de få bo som prinsesse Rapunzel. Isolert fra den farlige verden. Nå tenker dere sikkert «farlige verden, hva er det hun mener nå egentlig?» og det skal jeg fortelle dere litt om nå. Jeg føler meg klar for å lette litt på lokket overfor dere lesere, men det er lite MEN med i bildet her. Jeg får ikke uttale meg for mye, da det siden desember har pågått en etterforskning som jeg håper kan vende på alle stener.

La meg ta dere tilbake til disse tankene mine, hvor jeg innerst inne bare vil overbeskytte barna mine, og sørge for at noen aldri noen gang kan skade dem, eller svikte dem.
På instagram @Lykkenermange har jeg delt noen bilder hvor jeg har skrevet litt om dette ansvaret jeg har som forelder. Jeg skal med min makt sørge for at mine barn aldri får oppleve noe av det jeg selv dessverre kan huske tilbake til som min barndom. Jeg tagget et bilde #det-er-ikke-alle-hemmeligheter-som-skal-holdes, og det har selvfølgelig skapt en del spekulasjoner, som jeg vil svare på nå.. Ja, jeg har blitt utsatt for seksuelle overgrep i min barndom.

Jeg klarte i mange år å holde dette for meg selv, før jeg sakte men sikkert etter å ha født mitt første barn fortalte både Niklas og svigermor om min barndom. Jeg har hatt en reise gjennom hele følelsesregisteret, hvor jeg først har vært redd, jeg har følt skam og skyld. Jeg har vært lei meg, sint og såret. Jeg tenkte at dersom jeg aldri sa dette til noen, så kom det ikke heller ut til noen. Der tok jeg grundig feil. Jeg ble mamma og jeg sprakk. Jeg kunne ikke klare å holde på dette lengre. Jeg er nå mamma til fire gutter, og to jenter. Jeg føler at jeg har en plikt som forelder til å beskytte dem, men også lære mine sønner hva som er greit og ikke greit. Døtrene mine skal også lære hvordan de skal bli behandlet. For meg som er utsatt for overgrep av nære relasjoner, vet hvor viktig det er å fortelle barna mine at det er ikke greit at noen rører kroppen dems, uansett om det er en fremmed, lærer, nabo eller en i familien. Ingen har lov til det, og det er straffbart! Det er også derfor jeg har hatt et stort fokus med åpenhet med mine barn når det gjelder dette temaet. Barna mine har fått lære at det er ikke en eneste hemmelighet som ikke kan fortelles til mamma, pappa eller bestemor.
 Jeg har en evig kamp med meg selv om å ikke overbeskytte barna mine. Jeg snakker med barna mine om hvor viktig det er at de har sin kropp i fred, og at overhodet ingen har lov til å røre dem. Dere har kanskje lest innleggene mine om det tidligere?

Dere skal vite at jeg er utrolig stolt over den jeg er blitt. Jeg har klart meg utrolig bra, og jeg har virkelig lært meg å leve med fortiden min som fortid, og fokusere på hvordan jeg vil leve mitt liv.
Jeg er en mamma til seks skjønne barn nå, og jeg er glad for at jeg turte å ta tak i min egen barndom, som overhodet ikke er en barndom et eneste barn skal ha. Det har virkelig vært tøft å ta tak i det, men når jeg ser på barna mine så er jeg hundre prosent sikker på at dette var det eneste riktige. Til tider føler jeg meg tapper, sveket og såret, men for meg holder det å se på barna mine som gir meg styrke til å kjempe denne kampen mot en urett som er begått mot meg og min kropp. Jeg vil være et godt forbilde for dem, og jeg skal med min makt sørge for at mine barn aldri får oppleve noe lignende.

Hjelp meg å snakk i hjel denne uretten, den skal ikke ties slik overgriperne vil at den skal.

Jeg kan nesten ikke tro dette

  • 20.06.2017 - 21:01

Ååå, jeg kan nesten ikke tro det! I dag er jeg i gang med svangerskapets uke 29, noe som vil si at jeg er 28+1 uker på vei, og jeg storkoser meg som gravid! Noe ubehagelig bekkenløsning, og ned en kilo er siste nytt fra denne uken, men det er virkelig helt overkommelig. Jeg fungerer i hverdagen min, og føler virkelig at jeg strekker til for alle fem barna, noe som er det som er det viktigste. Denne uken har vi en del små planer, før helgen som er spekket!

Vi fikk i dag hjem en gråtende Adriel fra barnehagen med vondt i øyet sitt, så jeg tok en tur på legevakten med han, noe jeg er glad for at jeg gjorde. Det viste seg at han trolig har øyebetennelse, så han har startet opp på medisiner for det! Det betyr selvfølgelig at han får en dag eller to fri fra barnehagen, slik at han verken er smittsom eller har noe ubehag på øyet sitt. Adriel syntes det var veldig kult at det var legen vi hadde i Siljan som var på vakt i dag, så da ble det plutselig mye artigere å ta øyedråper når det var fra den legen han kjente ;)

I dag hentet vi hjem denne splitter nye Stokke Trailz barnevognen til lillegutt i magen, og nå som barna er i seng kan jeg bare sitte og nyte synet av den. Jeg har til og med trillet litt over stuegulvene her, og øvet meg litt på og vugge vognen ;)

Jeg syntes ukene går så fort nå, og heldigvis er så og si absolutt alt klart. Vet dere at dersom han velger å komme i samme svangerskapsuke som Lone og Esthelle, så er det kun 6 uker igjen. Dersom han kommer i samme uke som Milian er det bare 7 uker igjen, men dersom han klarer å holde magehuset til den planlagte datoen er det bare 8 uker igjen!Aller helst ønsker jeg at han holder seg inne frem til datoen vi har fått for igangsettelse. Det er uten tvil det aller beste for det lille nurket vårt.

Ny bilstol er i hus, og til og med små ting som brystsalve, stell til navelen hans, bleier osv. er handlet inn. Vi er jo en garvet småbarnsfamilie så vi har jo allerede veldig mye av det nødvendige i hus. 💙

Nå skal jeg straks ta meg et etterlengtet bad før jeg skal legge meg for kvelden. I morgen skal jeg fortelle dere litt mer om våre planer for helgen :D

Jeg gleder meg til vår lille Melion-Marchelius kommer💙

DYREPARKEN 2017

  • 19.06.2017 - 18:07

God mandag til dere alle! Vet dere, helgen vår gikk så utrolig fort. Både barna, Niklas og jeg har hatt det utrolig bra.
Vi storkoset oss nemlig i Dyreparken i Kristiansand hele lørdagen, sammen med faren til Niklas, søsteren til Nik og hennes to skjønne små.
Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli å gå gravid med bekkenløsning en hel dag i parken. Jeg kjente til tider at det var ubehagelig, men når jeg så hvor utrolig mye barna koset seg og opplevde ting, glemte jeg rett og slett litt av mine egne svangerskapsplager.

Vi ankom parken når klokken var 11:00, og reiste ikke før klokken passerte 18:00. Barna syntes det var utrolig stas å se på dyrene, show, kardemomme by osv.
Det hele toppet seg for dem med en kjøretur med Den storte dame i Kaptein Sabeltanns verden. De fikk også hilse på langemann, Pelle og Pysa, samt at vi fikk med oss en liten opptreden fra selveste Kaptein Sabeltann. Både Esthelle og Lone syntes dette var minst like stas som Adriel, Noah og Milian. Det hadde vært interessant og visst hvor mange skritt disse små barneføttene tok i løpet av denne dagen!

Barnas bestefar tok med seg alle de små en tur innom skattkammeret til Sabeltann på slutten av dagen, hvor de fikk forskjellige leker. Til og med lillegutt i magen fikk en presang, som jeg tror spesielt guttene gleder seg til at han kan bruke. Hva er vel mer stas enn å kle minstebror i en body og bukse hvor det står "Verdens yngste sjørøver". Har dere sett bildet fra tømmer-renna Nilen, som jeg la ut på instagram @lykkenermange ?
Jeg er sikker på at vi alle hadde en utrolig flott dag, og innen vi var kommet til Arendal på vei hjem så sov Niklas og de alle fem små. Jeg fliret litt for meg selv når jeg kikket på dem i speilet i bilen, og kjente at denne dagen trengte vi alle sammen.
Gode opplevelser, gir gode minner for livet :)



Løveshow. Ivrige ropet de etter løven Aslan :)



Brødrene på oppdagelse :)



En liten pause før vi kom oss opp på Kutoppen :)





Eivind. Kjekkasen til tante og onkel:)

"Tenk å få ha sin kusine som sin beste venninne"







Barnas desidert største høydepunkt for dagen!







En noe sliten mamma, men en ivrig sjørøver Esthelle :)



Stolt Noah-Nathaniel som turte å ta Nilen sammen med pappaen sin.

Klare for hjemreise etter en lang dag med mye moro :)

Nye utfordringer som foreldre

  • 16.06.2017 - 20:09

I dag har vi hatt en ny dag med noen nye utfordringer. I hvert fall ble det en ny opplevelse for oss som foreldre. Esthelle skulle nemlig i narkose i dag tidlig, så vi var både veldig spente og nervøse før det hele skulle foregå. Jeg kan vel si at jeg var mer våken enn sovende i natt, kun fordi jeg gruet meg så utrolig mye! Vi har _heldigvis_ aldri hatt et barn i narkose før, så for vår del fikk vi kjenne på en del følelser i dag.

Dette morsinnstinktet og farsinnstinktet er søren meg imponerende på alle måter, er dere ikke enig? Bare hvordan vi som foreldre henter frem krefter vi ikke trodde vi hadde, vi strekker oss til det ytterste kun for at våre små skal ha det så godt som overhode mulig til en hver tid. Før man blir forelder er man vandt til å ta vare på en selv, mens når man får barn inn i livet sitt forandres hele fokuset over til at så lenge barna har det bra, så får man det bra selv også. Jeg kjenner i hvert fall på det at barna kommer først, uansett hva.

Alt gikk utrolig bra i dag, og vi er utrolig takknemlig for det. Barnas bestefar stilte opp i dag, slik at både Niklas og jeg var sammen med det lille gullet vårt på sykehuset. Nå ligger alle mine fem små og sover trygt og godt i sengene sine, og jeg skal pakke og gjøre klart til i morgen. Vi har nemlig noen veldig spennende og gøyale planer for dagen vår, som jeg tenker jeg skal fortelle dere om i morgen. Jeg skal også få testet ut noe nytt som jeg er veldig spent på resultatet av! :D

Håper dere alle har hatt en fin fredag.

Dato for igangsettelse er satt

  • 15.06.2017 - 20:40

I dag har vi hatt en skikkelig kose dag med fokus på Lone. Egentlig skulle vi reise til sykehuset for å planlegge igangsettelse av fødselen alene, men en liten mamma og pappadalt ville ikke la oss reise avgårde uten henne i dag tidlig, så hun fikk være med oss. Det føles så fantastisk i dag. Vi har faktisk fått vite dagen vi får møte lille Melion-Marchelius, så sant han holder seg i magehuset til den planlagte datoen. Det ble faktisk litt tidligere enn hva vi selv hadde trodd, men det føles veldig trygt. Det var veldig gøy å se reaksjonen til ungene når vi viste dem på kalenderen hvor kort tid det faktisk er igjen med venting. Heldigvis er sommerferien vår fylt med en del ferieplaner og artige gjøremål, slik at tiden går litt fortere for oss.

(Se på denne lille skjønningen vår da)

På vei hjem i dag fikk Lone viljen sin ved å kjøre innom lekebutikken. Vi var der ganske lenge siden det tok tid for frøkna å bestemme seg for hva hun ville kjøpe seg. Helt forståelig er det når hun er alene på shopping med mammaen og pappaen sin, og får bruke akkurat den tiden hun trengte til valgets kval. Hun var lenge bestemt på at hun ville kjøpe seg kaptein Sabeltann drakt med hatt, men stolt reiste vi hjem med en snakkende Sofia den første dukke, så hun var veldig fornøyd. Jeg ble så rørt i dag, når hun sa en hel setning som "mamma og pappa, vi kjøpe denne prinsessen, vær så snill?". -Det lille hjertebarnet vårt begynner å bli så stor, og vi er så utrolig stolte over den flotte jenta hun er, med en helt nydelig personlighet!❤

Helgen vår

  • 12.06.2017 - 13:33

Helgen vår gikk avgårde så det suste! Vi brukte for det meste av tiden på Herkules Cup, siden vår eldste skatt Noah-Nathaniel spilte kamper både lørdag og søndag. Vi var ikke heldige med været i går, men jeg (fotball-mammaen) hadde heldigvis pakket med et ekstra par tørre fotballsko, strømper og ulltøy, slik at spilleren vår ikke skulle gå kald og våt!

De fire andre yngste syntes også det er veldig gøy å få være med og se på storebror spille cup, så de var med på lørdagen. Siden været var så dårlig i går ble Niklas og de andre hjemme og koset seg med forskjellige aktiviteter. På spisestuen var det dekket og servert hjemmelaget pizza til vi kom hjem. Vi avsluttet helgen i går med badetid, og eventyret om Peter Pan hvor alle fem små satt med vidåpne ører og fulgte med. Et lite tips til andre foreldre er å lese mye bøker for barna. Her hjemme elsker de små at vi setter oss godt til rette med puter og pledd på gulvet. Både Niklas og jeg sitter sammen med dem i en sirkel slik at alle kan se bildene til hver side i boken. Ekte betydningsfull kvalitetstid for både liten og stor

(En meget stolt fotballspiller la seg til og sove med et smil om munnen etter en artig helg)

Vi venter på deg, lille Prins.

  • 10.06.2017 - 19:37

Nå må jeg bare si at jeg gleder meg bare mer og mer til Melion-Marchelius skal bli født. Barna gleder seg minst like mye som Niklas og meg, og det går ikke en dag uten at vi snakker om han. I går var jeg på ultralyd hos Ebbe Grønvold i Larvik, og fikk noen helt utrolig nydelige bilder av lillegutt i magen. Han vokser helt perfekt, og er prikk lik de fem eldste. Det er jo så spennende å se hvem han er, men det er også veldig skjønt å se at han er en tro kopi av søskena sine som for øvrig er veldig søskenlike.

I kveld skal Nik og jeg gjøre klar garderoben til Melion, og bruke litt tid på klargjøringen. Esthelle har fått ny garderobe i 2. etasje, så stellekommoden er klar til å fylles opp med alt dette nydelige babytøyet i størrelse 44-56. Jeg tenker meg at jeg kommer til å vente tre-fire uker til før jeg skal vaske alle klærne, sengetøy, pledd, ammekluter osv. Snart må jeg jo også begynne å tenke på at fødebagen må pakkes. Erfaringsmessig vet jeg jo at den må stå klar mange uker før termin.
Det er deilig å tenke på at nå er alt klart til babyen kommer, for det eneste som mangler nå er barnevognen som skal hentes så fort forhandleren mottar den!

Nå kan vår lille prins egentlig bare komme når han er klar, selv om vi håper han for sin egen del blir i magehuset noen uker til så han får vokse seg stor og sterk til å møte fem stolte storesøsken med foreldre, som alle er klare til å overøse han med kjærlighet.
Følg med på instagram @lykkenermange hvor jeg kommer til å legge ut en film i løpet av kvelden..

Vi gleder oss så ubeskrivelig mye til å møte deg, lille Melion-Marchelius.






Familietid og stolte foreldre

  • 09.06.2017 - 20:27

Hei på dere, og god fredag. Jeg rakk å si her om dagen at jeg skulle bli mer flink til å oppdatere, og det skal jeg absolutt være. Jeg ante bare lite om at iPhonen min hadde til plan å boikotte meg, og ikke gi meg mulighet til å redde 12 tusen bilder før den tok kvelden! Veldig kjedelig, selvom jeg heldigvis hadde noe lagret i ICloud.

Her hjemme går det strålende. Barna har hatt planleggingsdag i barnehagen denne uken, og ellers fått en veldig rolig og behagelig uke. Dessverre har Esthelle vært syk og i dårlig form, så det har vært en del nattevåk og en ekstra dose kosetid! Fascinerende det der, hvordan vi foreldre bare henter frem noen ekstra gir. Men hun er heldigvis i full fart igjen nå. I dag har vi tilbragt det aller meste av dagen inne med aktiviteter fra morgen til kveld.

Jeg må si at jeg tror vi satte ny rekord i bygging av togbane i dag, når vi til sammen var 7 ivrige arkitekter på gulvene i 2. etasje her. Adriel, Noah og Milian noe mer ivrig en Esthelle og Lone, som etterhvert heller ville leke med dukkehuset før de fant frem hårspenner og hårbøyler. Jeg og Niklas fant frem barnet i oss selv igjen, og hadde det riktig så gøy vi og!

Etter lunsj fant vi frem bøker, tegnesaker og perler. Jeg må bare få si at jeg er utrolig stolt av alle fem barna! Esthelle på 1 år har forstått blyantgrepet, og tegner til alle kunstens regler. Lone på 2 år er blitt veldig flink til å perle med småperler, og har allerede lært seg en del av fargene. Adriel på 3 år har blitt veldig flink til å fargelegge innenfor strekene, og har også begynt å skrive noen av bokstavene i navnet sitt. Milian på fem år skriver nå en rekke bokstaver, og har begynt å vise interesse for forskjellen på stor og liten bokstav. Noah på 6 år er kjempe flink til å skrive bokstaver, og en racer på å gjenkjenne tall og finne første bokstaven i ord.

-Jeg føler virkelig at barna får mye igjen av å være en stor søskenflokk, både fordi dem lærer seg dette med å gi og ta, men også at se lærer av hverandre. Vi passer jo naturligvis på at de ikke føler press fra hverandre, men vi ser også at de motiverer hverandre.

Jeg ser jo at jeg hverken har tid eller prioritering til å levere flere innlegg om dagen, med mindre jeg får gjort klart innleggene på forhånd. Nå ligger alle fem små i hver sin seng og sover søtt, og gleder seg til helgens planer! Legger ved litt bilder fra i dag❤

Svangerskapets uke 27

  • 07.06.2017 - 14:53

♡ - Termin: 15.september 2017

♡ - På vei:  26+3, altså i svangerskapets 27. uke

♡ - Kjønn: Nå har vi handlet inn alt til at det er en gutt, så da får vi håpe ultralydene har snakket sant.

♡ - Navn : Vår minstebror skal hete Melion-Marchelius.

♡  - Aktivitet innenfra:  Veldig mye spark og dult. Så fort jeg setter med ned så våkner han, imens han som regel sover når jeg er i aktivitet. Den lille luringen min har funnet ribbena mine også, så de får gjennomgå spesielt når jeg sitter rolig på kveldstid.


♡  - Babyens søvnmønster:  Han har sitt eget søvnmønster, og jeg vet når jeg kan forvente aktivitet i magen.

♡  - Vann i kroppen/Hevelser:  Litt, men ikke mye.

♡ - Leie: Hodeleie akkurat nå, men det endrer han jo hele tiden enda. Greit det så lenge han ligger med hode ned når vi går i fødsel.

♡ - Søvn: Sånn helt presis er jeg oppe to ganger om natten for å tisse.

♡ - Humør: Det varierer med hormonene, men som oftest positivt humør.

♡ - Utstyr: Har det meste på plass nå, vognen venter vi enda på siden det er leveringstid fra leverandøren. Søskenvogn har vi.

♡  - Utstyr som mangler: kun noe småting som vi skal handle inn sammen med barna som gleder seg veldig!

♡  - Neste kontroll: i morgen.

♡  - Plager:  Har egentlig veldig lite plager nå. Litt bekkenplager av og til ved mye aktivitet, men er i god form :)

♡  - Kynnere: Ja,det har jeg en del av.

♡ - Matlyst: Den er veldig variabel. Spiser lite og ofte.

♡  - Dilla på : Jordbær og iskaffe mocca. Sistnevnte drikker jeg med forsiktighet pga. koffein innholdet.

♡  - Klarer ikke lukten av:  stekt egg! Grøss, blir uvel bare av tanken på det.

♡ - Utålmodig : Ja, faktisk så begynner jeg å kjenne litt på det at jeg er utålmodig. Kanskje er det fordi vi alle her hjemme lengter etter han?

♡ - Tungt: Nei merker egentlig ikke stort til at jeg er gravid nå.

En minnerik dag

  • 06.06.2017 - 21:15

Hei på dere, og takk for tålmodigheten. Jeg har vært svært lite aktiv den siste uken, men håper at jeg kan være tilbake med oppdateringer nå! Jeg har jo så mye fint å blogge om egentlig, men det står mye på min energi nå om dagen. 

I hvert fall så kan jeg fortelle dere at vi har hatt en veldig fin pinse. Været har vært så som så, men heldigvis avsluttet vi pinsen i går med godt vær, og noen små kortvarige regnbyger. I går fikk både barna og vi en minnerik dag i Holmestrand, hvor vi ble invitert til min tante og onkel. Barna var helt i ekstase, og veldig imponert over utsikten hjemme hos tante og onkel. De ser nemlig utover båthavnen, havet og så lang øyet kan fryde seg! Spesielt Noah og Milian syntes det var veldig stas å få se i kikkert, og stilte onkel en haug med spørsmål.


Alle fem barna storkoset seg med leker i hagen imens Niklas og jeg senket skuldrene og koset oss riktig så mye. Etter en tur på stranden hvor barna fikk leke og vasse i vannkanten tok vi en spasertur på båthavnen før vi tok oss en is på veien opp igjen. Barna syntes det var så artig at vi kunne ta heis inne i fjellet, så det har de vel fortalt en rekke ganger i dag! Ungene er enda fascinert over at det går ann å bo så fint og nærme sjøen, og nærme så mye festligheter.

 

Jeg kan med andre ord beskrive det med at vi hadde en fantastisk dag i går! Gode tante og onkel vartet oss opp med både vafler, god grillmat og gode opplevelser som ga oss minner for livet. I går kveld la vi oss alle syv her hjemme med et smil om munnen, og ser første barna snakket om da de våknet i dag var tante Bjørg og onkel Vidar, før de ville se bilder fra gårsdagen.














 

En dag med mye blandede følelser

  • 31.05.2017 - 19:11

I dag har jeg hatt en dag blandet av mange følelser. Jeg startet dagen med et langt møte i Sandefjord, som strakk seg over fem timer. Tikkende inn på Snapchat fikk jeg video og bilder av alle fem barna som storkoset seg hjemme i Skien sammen med Pappaen sin.

Jeg fikk en slik følelse da jeg kjørte hjem i dag, som minnet meg på hvor utrolig heldig jeg er. Jeg har nå lovet meg selv at uansett hvor tung fortiden min er, og konsekvensene den har gitt meg, så skal jeg leve livet mitt slik jeg vil ha det. Jeg har seks utrolig flotte barn som trenger meg like mye som jeg trenger dem. Vi koset oss sammen i et par timer i ettermiddag, før vi laget pannekaker til middag og spilte en runde yatzy. Det gir så vanvittig mye energi når jeg ser hvor lykkelig barna er. Det skinner i øynene dems, og de leker rundt her med et smil om munnen. Jeg kjenner på følelsen av at jeg er så glad for at vi ikke flyttet fra Skien, for nå begynner det å bli så fint her, og vi trives bare mer og mer.

I kveld ville jeg sette litt ekstra fokus på hver og en av dem, så jeg dusjet en og en, før vi pusset tennene og sang nattasang og snakket litt på sengen. Jeg blir så stolt når jeg ser hvor fine og gode barn vi oppdrar. Så mye kjærlighet og glede de gir, samtidig som de kan være noen ordentlige skjønne rampunger. I kveld blir det tidlig kvelden for oss, for i morgen tidlig blir det full fart igjen.

Slik unngår vi søskensjalusi

  • 31.05.2017 - 08:00

Jeg syntes det er helt vanvittig hvor fort disse svangerskapsukene går denne gangen. Jeg kan ikke huske at det gikk så fort da jeg gikk gravid med de fem første. Det er selvfølgelig veldig mye med denne graviditeten som er likt som de fem første gangene, men en ting som er annerledes er at vi nå er syv stykker som driver planlegging til minstebror kommer. De fire eldste har sammen blitt enige om hvem som skal være med på noen ulike ting vi må ordne før fødselen. Adriel skal være med å kjøpe barnevognen, Milian skal være med å kjøpe leketeppe og litt andre småsaker, Noah skal være med å handle inn til sykehusbagen hans, og både Lone og Esthelle har vært med på å kjøpe helsetepper, pledd, sengesett, håndklær osv.

Vi syntes det er veldig fint å inkludere barna i så mye som overhodet mulig. De er gjerne med på ultralyd for å se på babyen, og de er også gjerne med til jordmor eller lege. Vi føler at ved å la barna ta så mye del i denne prosessen før familien vår får et nytt medlem, gjør at vi unngår søskensjalusi. Vi sørger for at alle barna får være med på ting, planlegging og klargjøring. Jeg husker spesielt dagen før Esthelle ble født, så gjorde vi alle sammen klar både sengen og lekegrinden til femtemann skulle komme. Lite ante vi da om at hun kom til verden allerede dagen etterpå. Men denne opplevelsen ga barna et godt minne, som vi snakker om enda. Vi er også veldig opptatt av å gi hver og en av barna tid alene med oss foreldre, samtidig som vi også sørger for og la barna være med på slike ting som å skifte bleie, trille vognen, holde og bade babyen. Slikt har vi erfart at er med på og gjøre at de små heller legger mer glede og stas rundt det å bli storesøsken igjen.

(legger ved litt bilder av noen av innkjøpene til Melion-Marchelius)
Følg oss på instagram @Lykkenermange










Flere gode nyheter.

  • 30.05.2017 - 17:57

De siste to ukene har ting snudd en del for min del. Ny vogn til lillegutt i magen er bestilt, soverommet til Noah og Milian nærmer seg ferdig oppusset og jeg har fått flere gode nyheter. En av dem er at guttene endelig har fått plass i en barnehage som vi i godt over et år har stått på venteliste til, så det føltes som en stor lettelse å få vite. Eldste gutten vår har fått plass på privatskole, noe vi også er super fornøyd med!

Det er veldig godt å se at den tunge perioden jeg har vært i gjennom det siste halve året, er på vei til å snu. En etter en brikke faller på plass, og jeg føler at livet er helt fantastisk, og jeg har fått ladet opp en del positiv energi :)

Vår sønn er den første i Norge med dette navnet

  • 29.05.2017 - 20:30

Vi har lenge vurdert både frem og tilbake om vi skal dele navnet vi har funnet til vår lille prins som vokser i magen min, eller om vi skulle vente til etter fødselen med å dele navnet hans på bloggen. Navnet vi har funnet og forelsket oss helt i er et navn som aldri før er brukt i Norge. Det første navnet hans er et gammelt norskt navn fra 1800-tallet, og siden vi liker litt "unike" navn har vi funnet en kombinasjon vi har lagt en vanvittig elsk på!
Vi har sjekket ut med folkeregisteret om det er noen andre i Norge som har dette navnet, hvilket det ikke er. Vi syntes jo at det er utrolig fascinerende at vi nok en gang legger en elsk på et navn som ikke noen andre i vårt land heter.

Vi har funnet ut at det gjør ikke noe for oss om andre "tar" dette navnet vi har funnet på, da vi egentlig har forståelse for om noen andre ønsker å benytte seg av dette navnet til sitt barn. Vi kan med stolthet si at akkurat dette navnet vi har funnet kombinasjonen til, er det ingen andre i Norge som heter pr. dags dato, så vår sønn er den første som har fått det navnet. Selv om han ikke er født enda, så kan vi stolt si at vårt sjette barn har fått navnet Melion-Marchelius.
Det uttales Mel-ion Mar-chelius. Bare det å høre hvordan barna våre omtaler navnet hans er utrolig pent. -Vi har valgt et helt riktig navn for oss, og som vi vet vil passe perfekt inn i søskenflokken vår.

Bare å skrive navnet ned nå på bloggen gjør at jeg blir så stolt at gledes-tårene presser på! Jeg føler meg ufattelig heldig samtidig som jeg syntes det er en gave at lille Melion-Marchelius vokser trygt og godt i min kropp. Om ikke mange ukene skal han få komme ut til verden, og vi er mange som er spente på hvem han er, hvordan han ser ut, hvem han ligner på og ikke minst; HVEM er denne viltre lille minstebror som ikke kunne fått et annet navn en akkurat det unike og nydelige navnet mammaen og pappaen hans har funnet til han <3

Følg oss gjerne på instagram @lykkenermange og facebook-siden min HER.


Når seks barn skal følges opp med aktiviteter

  • 28.05.2017 - 20:38

Hei på dere, og god søndagskveld! Her har helgen nærmest flydd i fra oss, så det har blitt liten tid til blogging. I går og i dag har vi vært på Gumpen Auto Cup, hvor Noah-Nathaniel har deltatt på sin aller første fotball cup. Han har virkelig koset seg, og det har også vi gjort som tilskuere. I går var jo været kjempe fint, imens det i dag har vært helt OK. Litt regn og litt sol. Siden både Noah og Milian spiller fotball nå, blir det en del farting til trening, kampkvelder og cup, men vi syntes det er utrolig artig å følge opp barna. De har så stor glede av det, at det er en fryd å stille opp for dem.

Neste år vil Adriel også starte, så da blir det enda en fotballgutt i familien vår. Jeg gleder meg veldig til å se hva slags aktivitet jentene og babyen velger å drive med når de blir gamle nok til å begynne med noe de har interesse for. Spennende å se om det også blir fotball, eller om det blir en helt annen gren. Det eneste vi vet i dag er at vi med glede stiller opp, om det blir 2 faste dager i uken, eller 7! Alt lar seg løse om man har riktig innstilling og forutsetninger :)

Som en drøm

  • 24.05.2017 - 16:17

I dag startet jeg og Milian dagen med time hos fastlegen, etterfulgt av at vi tok med oss alle fem barna ned i parken i Skien. Vi har gitt barna en ekstra lang langhelg, noe de er overlykkelige for. Været har vært så fint i dag, og det er meldt så fint i dagene fremover, at vi skal bare nyte familielivet, og kose oss sammen. Barna får styre dagene, så da får vi se hva vi finner på :D

Imens Milian og jeg var hos legen, baket Niklas og de fire andre barna rundstykker og pakket kurven klar for piknik. På sånne dager som i dag føler jeg at jeg nesten bare drømmer. Barna storkoset seg sånn i dag, noe som selvfølgelig smitter over på Niklas og meg. ❤

Gravid uke 25; seks svangerskap på seks år!

  • 24.05.2017 - 13:13

Nå er vi allerede begynt på svangerskapets uke 25, og dette går virkelig unna!

På mandag var jeg til kontroll hos fødselsoverlegen i Larvik, og lillegutt har det veldig bra i magehuset sitt. Livmorhalsen er lang og lukket. For de av dere som ikke vet det, så kan man følge med på om den forkortes underveis, noe som kan tyde på at kynnerne påvirker livmorhalsen. I mitt tilfelle har jeg ikke svikt på den, og har heller aldri hatt det. Det eneste vi vet med min kropp er at jeg tilsynelatende bruker litt færre uker på å ferdigstille barna til fødsel, enn hva som er gjennomsnittet i Norge.

Det betyr at jeg fint kan gå helt uten forvarsel, før kroppen plutselig har bestemt seg for at nå skal den føde. Vil dere forresten ha fødselshistorien til Esthelle selv om det er over et år siden?

For å oppdatere litt detaljert kan jeg fortelle at jeg har lagt på meg to kilo, og er ekstremt glad i søtsaker for tiden. Som nevnt tidligere så er kanelsnurrer min store greie, på lik linje som jordbær og paprika som er skyldt i iskaldt vann! Jeg trøbler litt med isjiasnerven, og bekkenlåsning, men det er overkommelig.

Vet dere hva? For første gang på over et år så kan jeg nå se meg selv i speilet og tenke at jeg er søren meg veldig fin! Jeg føler at jeg er enormt heldig som får bære frem et barn, og jeg er oppriktig stolt over hva kroppen min har bevist at den kan. Seks svangerskap på seks år. Fantastisk!

Jeg håper virkelig alle gravide klarer å se seg selv i speilet og tenke at de er vanvittig heldig, enten man får strekkmerker eller legger på seg 5-30 kilo, så er man fin! Vi er superkvinner som får gi et eller flere mennesker livet!

Følg meg på Instagram @Lykkenermange

"Ikke ta de samme valgene som oss."

  • 22.05.2017 - 19:37

Vi har fått spørsmål om vi anbefaler andre å bli unge foreldre, og om vi anbefaler andre å stifte en stor familie. Svaret fra oss begge to er et soleklart; NEI.

Vi anbefaler ingen hverken det ene eller det andre, da vi mener at man selv gjøre hva som passer en selv, og ikke hva som passer andre. Jeg oppfordrer ingen til å bli ung mor, selv om jeg selv er det. Det ser kanskje veldig koselig ut å være ung mamma, men jeg lover at det ligger veldig mye ansvar bak foreldrerollen.

I helgen fikk Niklas og jeg god tid til å mimre tilbake til tiden før vi fikk barn. Riktignok hadde vi kun vært kjærester i et halvt år før jeg ble gravid med vår eldste, men allikevel hadde vi tid til å gjøre en del «egne» ting før han ble født. Vi var blant annet i Egypt, Thailand og på en del helgeturer. Det var kun oss to i hverdagen. Jeg gikk på skole på dagtid, og jobbet deltid på kveldstid flere dager i uken. Han var i full jobb, så vi var sammen alt vi kunne. Vi flyttet veldig tidlig sammen, noe vi egentlig aldri har angret på. For oss var det riktig. Niklas kom jo flyttende fra Valdres til Larvik tre måneder etter vi hadde blitt kjærester, så det ble naturlig at vi flyttet sammen.

Jeg flyttet sammen med Niklas som 17-åring, og ble mamma som 18-åring. Jeg har lært veldig mye i barndommen min som jeg har kunnet ta med meg i det voksne liv.

Jeg kan huske fra barndommen at mamma var veldig flink til å lære oss ting, alt fra matlaging, baking, klesvask osv. Og som jeg har skrevet før så har jeg vokst opp med en pappa som har lært oss veldig mye andre nyttige ting som oppussing og ting man fint kan fikse selv dersom man har lært det!

Reisen fra å være «bare» kjærester, til å nå være seksbarnsforeldre har vært enormt fin, men samtidig har vi hatt våre fjelltopper å bestige. Uansett om vi har hatt våre litt dårlige perioder, så har vi funnet ut at det er oss to. For min del som var veldig ung når jeg traff Niklas, har det vært en utrolig trygg ``reise`` i mitt liv.

Etter å ha mimret tilbake i tid kan vi vel begge to si at dersom vi hadde skrudd tiden tilbake nesten 8 år, hadde vi ikke tatt et eneste valg annerledes. Det med disse fjelltoppene jeg nevnte, ja de har kun gjort oss sterkere. De har latt oss bli kjent på en helt annen måte. De har styrket oss, og virkelig fått oss til å se hvor mye vi betyr for hverandre.

Når to mennesker finner hverandre, har man alltid med seg bagasje. Av og til kanskje ikke noe mer enn normalt, men andre ganger kanskje mer.

Jeg kan nok med hånden på hjertet si at jeg er et resultat av den bagasjen jeg hadde med meg da jeg traff Niklas. Men allikevel, han valgte meg. Vi valgte hverandre, og sammen har vi skapt en fantastisk familie. Jeg sitter nå med en følelse av at jeg er evig takknemlig for at vi sammen har kommet oss igjennom alt det vi har gjort. Nå er vi begge to voksne mennesker som har funnet hverandre, også på nytt i løpet av de snart åtte årene vi har sammen. Vi har lært hverandre å kjenne, og vi vet hva vi begge vil for fremtiden vår.

-Det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk for dere om jeg sier at vi har funnet ut at «Lykken Er mange?»

Det ble en annerledes helg..

  • 22.05.2017 - 07:55

Det finnes ingen tvil om at denne helgen har vært annerledes. Både for barna, Niklas og meg. På fredag kjørte vi nemlig de fire eldste barna opp til Valdres for at de skulle tilbringe helgen sammen med bestemoren sin, imens Niklas, Esthelle og jeg skulle sjekke inn på hotell i helgen.

Etter å ha levert barna bestemte vi oss heller for å reise hjem til Skien og heller bruke lang tid hjemover, så vi stoppet på Hønefoss og spiste middag, før vi kjørte til Skien. Vi har sovet hele netter, og bare latet oss. Vi var en tur på Herkules og spiste lunsj på lørdagen, noe som var veldig koselig.

Det er slik for oss at dersom vi "bare" har et barn hjemme, så er det nærmest som å ha barnefri. Avtalen var egentlig at Esthelle også skulle til besta, men jeg fikk et snev av seperasjonsangst i timene før vi skulle reise, så da bestemte vi oss like greit for å ha henne med oss i helgen og gi henne litt alenetid med oss. Det er jo faktisk veldig viktig, for om ikke mange ukene blir hun jo også storesøster.

HD bilde, og barna vil selv fortelle hva lillebror skal hete <3

  • 19.05.2017 - 17:22

Som jeg skrev på instagram @lykkenermange her om dagen, så vil jeg dele bilde fra HD-live ultralyden med dere. Jeg har jo også fortalt tidligere at vi har funnet et perfekt navn til babyen, og vi har delt det med noen få i full fortrolighet. Da det dukket opp en kommentar på bloggen min her om dagen, fra en anonym leser, forsto vi raskt at det var meget dumt av oss å fortelle noen om navnet vi har valgt. Veldig kjipt at en av de få som har fått vite navnet fra oss, ikke har klart å holde det for seg selv. Spesielt når vi sitter her med ekstremt stolte storesøsken som har gledet seg veldig til å fortelle om navnet til lillebror, til leserne på mamma sin blogg.

Det fikk oss til å tenke på et helt annet navn. Vi vurderer nå å bytte navn på gutten vår, slik at vi heller kan få fortelle det selv. Vi kjenner i hvert fall på den at vi deler en del her på bloggen, og har faktisk gledet oss til å dele navnet vi elsker, vi har bare ventet på riktig tidspunkt å publisere det på.

Vi er heldigvis så trygge på oss selv, at vi ikke lar oss få innflytelse av hva andre måtte mene om de navnene vi velger for våre barn. Jeg er glad for at vi kan vi våre barn de navnene vi selv ønsker og føler er rett for våre barn, på lik linje som at vi har full forståelse for at andre velger navn vi selv ikke kunne valgt til våre barn.

Vi har snakket en del om navn her hjemme de siste dagene, og vi har funnet enda et fint dobbeltnavn vi alle liker godt, så da får vi se hva vi gjør. Ungene vil være med på å fortelle dere lesere om navnet den lille skal få, så det gleder vi oss veldig til.

Her er et bilde av den nydelige gutten vår, som enten før navnet M-M eller E-E 💙 Han er aldeles vakker, og vanvittig lik på storesøskena sine.

Hipp hipp hurra!!

  • 17.05.2017 - 20:12

Har dere hatt en fin feiring i dag? Det har vi, og vi har koset oss fra morgen til kveld! Vi har feiret dagen sammen med barnas bestefar, med både god mat, tog, is, flagg og generelt alt som hører til! Vi gikk i Borgertoget i Skien i dag, og gikk med fotball klubben til Milian og Noah, noe som var veldig stas for guttene. Det ble litt Thaimat i byen, før vi avsluttet feiringen med en is!

Nå er alle fem barna i seng, og vi har roet oss for kvelden. Vi har bestilt oss pizza i kveld, og skal bare slappe av resten av kvelden. Jeg kjenner at noen timer under et pledd er hva som er perfekt for min gravide kropp akkurat nå. Dere skulle bare ant den stressfaktoren jeg kjente på her i dag! Jeg prøvde jo festdrakten min for et par uker siden, og da passet den bra. Derimot i dag, når alle barna var påkledd og jeg skulle hoppe i drakten, så passet den virkelig ikke. Det fantes ikke mulighet til å få den igjen over magen og puppene! Så jeg ble nødt til å finne noe i hu og hast her, men endte opp på altfor høye pensko. Fra en skala på 0-10 så har jeg vel utløst en bekkenløsning på rundt 9 i dag.

Men men.. Bekken får være bekkenløsning nå, for jeg kan legge meg med en godt smil om munnen i kveld. Jeg vet at jeg har fem små som har koset seg i dag, og det er det som betyr noe for meg!

Lykkelige barn, gir lykkelige foreldre❤ -Følg oss på Instagram @Lykkenermange

FOR en dag!!

  • 16.05.2017 - 20:54

Om ordet hektisk beskrev nok om hvordan min dag har vært i dag, så skulle jeg brukt det, men det klarer ikke å forklare nok hvor stressende dag jeg har hatt!

I dag tidlig var jeg oppe med barna i seks tiden, laget frokost og stelte oss alle. Forså var det tid for å finne frem alt av penklær, før Adriel og Milian ble levert i barnehagen. De var helt i hundre i dag da de skulle feire 17.mai med barnehagen. Videre stresset vi avgårde for HD-live ultralyd av M-M i magen, før Esthelle og jeg til slutt hadde time hos fastlegen vår i Re!

På vei hjem måtte vi innom for å handle inn til feiringen i morgen, før vi hentet i barnehagen. Deretter var det middag som sto på agendaen, før alle fem skulle dusjes og legges. Jeg måtte avgårde til byen for å få tak i det aller siste vi trengte til i morgen. Jeg kom sånn i siste liten på at jeg trenger ikke hold-in strømpebukse i morgen, men en som er laget for gravide! Lone trengte også nye pensko, da vi oppdaget i dag at hennes brått er blitt for små.

Nå skal jeg lage en kake før jeg skal stupe i seng. Håper dere har hatt en super dag, og er så godt som klare til i morgen. Vi gleder oss veldig :D

Helsestasjon og jentetid

  • 15.05.2017 - 14:56

Hei og hopp, har dere en fin mandag? Her har vi vært oppe siden klokken 05:30, da Lone sto tent som et lys ved siden av sengen vår og sang 17.mai sanger! I dag var det tid for kontroll på helsestasjonen med begge jentene våre, noe som gikk som vanlig; utrolig bra! Esthelle fikk vaksine, og Lone hadde sin månedlige vektkontroll.

Jentene syntes det er veldig artig på helsestasjonen, da det er så mye spennende leker der. Er det ikke rart? Selvom barna har haugevis av leker hjemme, så er det alltid spennende med lekene som finnes borte ;) Siden jentene og jeg har en rolig dag med jentetid, brukte vi litt ekstra tid på helsestasjonen før vi reiste hjem for og rydde og vaske huset før 17.mai. Nå skal vi gjøre klar middagen til guttene våre kommer hjem!

(Om dere måtte lure, så er det Lone som har kledd på seg selv helt alene i dag, noe som alltid resulterer i tyll skjørt.)

Når man er på date, og presterer å tisse på seg...

  • 14.05.2017 - 20:01

Haha, hva er mere pinlig enn å være på date, å prestere og klare tisse på seg?! Åjo, jeg gjorde det i går kveld! Niklas og jeg hadde film-date etter barna var i seng. Vi koset oss med god mat og jeg fikk servert min favoritt om dagen. Nemlig min største fys; pistasj is med melkesjokoladesaus på toppen!

Filmen var helt overkommelig, ikke noe bedre enn at jeg kunne løpt en tur til toalettet. Men så var det denne isen da.. Så farlig god, akkurat temperert nok til å smake helt himmelsk. Jeg kjente at jeg egentlig måtte tisse, men skulle bare skyndte meg å spise opp resten før jeg gikk til badet.

Kort oppsummert ble det et av de mest korttenkte valgene jeg har tatt på lang tid. Ja faktisk så var sist gangen da jeg tisset på meg på kjøpesenteret da jeg gikk gravid med Esthelle! Les om det HER.

Det viste seg nemlig at da jeg satt lent godt over Nik i sofaen, i undertøyet under et pledd, is-skålen sto lent på magen og blæren var full, så måtte et hekkanes nys sprenge på. Jeg fikk panikk da jeg forsto at det var for sent, jeg kom til å tisse på meg PÅ fanget til mannen min, imens vi hadde en romantisk kveld sammen.

Som tenkt, som fryktet som pesten, så skjedde det. Jeg klarte ikke holde igjen. Nyset kom, og det samme gjorde lekkasjen. Isen måtte jeg sette fra meg, og raskt kalkulert forsto jeg at det hadde vært mye raskere å bare fly på do enn å få en lekkasje for så å måtte skifte og styre!

Jaja, så skjedde det igjen.. Forhåpentligvis holder det med denne oppvekkeren. Uansett hvor trent man er, så skjer det uhell når man er gravid og glupsk etter søtsakene sine! Haha, Jeg tipper vi er mange gravide i samme båt?! ;)

Bevare felleskapet og våre Norske tradisjoner på 17.mai

  • 14.05.2017 - 10:00

Nå nærmer den store dagen seg med stormskritt. Om kun tre dager skal hele landets befolkning feire landet vårt. Norge har bursdag, og tusenvis av oss strømmer til gatene for å spille i korps, gå i tog, spise is og kose oss sammen. I år som i fjor og året før der igjen, så er kanskje kjolen for liten, eller dressen vokst fra, hvilket som skaper kaos på kjøpesenteret de fleste steder. På instagram florer det bilder med inspirasjon til bordpynt til den store dagen, noe som i bunn og grunn er skapt av kjøpmennene rundt om kring. Tivoliene er rigget klare, og inngangsbillettene har økt betraktelig i pris de siste årene. På nettet kan man lese om hvor mye folk bærer seg ille av hvor mye «utenlandskeflagg» ikke hører hjemme i 17.mai toget. Og dette undrer jeg veldig på hvorfor skal få så mye oppmerksomhet.

Har dere lagt merke til utviklingen vi har her i landet? Altså jeg er «bare» 24 år gammel, men jeg kan selv se hvor enormt mye en 17.mai feiring har forandret seg bare fra jeg selv var barn. Det var nærmest obligatorisk å møte opp i tog, det var nok engasjerte medlemmer til at de lokale korpsene kunne spille musikk i sin egen bygd eller kommune. Man kledde seg i fine klær, og holdt på med aktiviteter til sent om kvelden. Man smilte fra morgen til kveld, og man snakket sammen på skolen om hvem som hadde vunnet sekkeløpet, eller spist flest is denne dagen.

Derfor lurer jeg så vanvittig mye på hvorfor stadig færre og færre velger å feire denne dagen. Hvorfor skal det være om å gjøre og ha den dyreste bunaden, det flotteste dekkede bordet, de fineste klærne, og den generelt mest kostbare 17.mai feiringen? Hvor har det blitt av engasjementet som gjør at det i mange bygder og kommuner må leies inn korps fra Sverige for å spille vår egen nasjonalsang og mange flere sanger vi kun synger på 17.mai? Vet dere at det kom opp et så latterlig forslag her i Skien, om at is ikke skulle få være en del av feiringen i år? Jepp, dere leste riktig. -Det gjorde det nemlig, og jeg lurer på om de som kom med et så latterlig forslag i det hele tatt husker hvordan det var å være et barn. Nei pokker ta, det er ikke 17.mai uten is, rennende is og servietter. Finklærne kan vaskes så lenge de små har en minnerik og trivelig dag. Klissete barnehender er sjarmen!

Selv er jeg kristen, jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg elsker 17.mai, og for meg handler dagen om å feire dette flotte landet jeg er så heldig å få leve i. Mine barn får vokse opp her, og jeg føler på et vis at det er vår alles bursdag. Jeg er veldig for at man skal feire 17.mai og gå i toget med det norske flagget. Men jeg ser allikevel ikke ned på noen dersom de bærer et utenlandskflagg. Ei heller har jeg en bunad til 30.000 kroner, men en flott festdrakt til 1600 kroner som jeg kan bruke. Jeg kommer nok ikke til å ha det store fokuset på å dekke et aldeles nydelig bord, men jeg kommer til å ha fokus på glede, kjærlighet og samvær rundt spisebordet. Etter barna kanskje har satt sin personlige is-rekord,lekt og kost seg gjennom dagen og ettermiddagen, håper jeg at alle fem barna mine har skitnet til festdraktene sine så mye at jeg må bruke hele 18.mai på å få de rene, samtidig som jeg lar inntrykkene fra dagen før lande på minnebrikken i hodet mitt.

Det jeg prøver å si er at sammen er vi sterke. Sammen kan vi skape et felleskap og bevare våre norske tradisjoner. Flagg med det man har å flagge med, kle dere i det dere har å kle dere i, og pynt bordene deres med det dere har å pynte det med, så feirer vi sammen!! Hurra for Norge!

Et brev i posten som vi har ventet på!

  • 12.05.2017 - 14:54

God fredags ettermiddag til dere alle! Vet dere, i dag dukket det opp et brev i posten som vi har ventet på. Vi fikk telefon fra Skatteetaten når vi var på vei innover til riksen på onsdag, så vi visste om at vi hadde fått innvilget ønsket vårt, om å endre navnet til Lone-Leandra.

Vi ønsket sterkt at hun skulle få Miracle som et navn. Som dere vet så er hun et lite mirakel. Ikke bare et lite mirakel fra Gud, men det er faktisk et mirakel at hun overlevde skapelsen, og ikke ble spontanabortert. Det er et mirakel at hun lever, og at hun har et så godt liv som det hun har, enda hun er født med en sjelden hjertefeil.

Vi er så stolt av vår lille jente, og siden vi tror på mirakel fra himmelen, så tror vi på vår lille Lone-Leandra Miracle Ruud.💗

Om hun ønsker å ha dette navnet når hun blir eldre, får hun velge helt fritt selv. Vi skal i hvert fall fortelle henne hvorfor hun har fått det navnet hun har fått. Til mandag skal vi bestille nytt pass til henne, slik at hun har det til vi skal ut å reise!

Rikshospitalet med babyen i magen!

  • 10.05.2017 - 18:55

Ti fingre og ti tær. En frisk og sprek liten gutt, som åpenbart ville gjemme det nydelige fjeset sitt bak både to små hender, og to små føtter. Et hode perfekt, en leppe-linje så rett. Det er det skjønneste jeg har sett!

I dag har vi vært på den planlagte ultralyden på Rikshospitalet, nettopp for å sjekke babyen sitt hjerte. Vi fikk i dag se et hjerte utviklet på den "normale" måten, og som ikke er lignende storesøster sitt sjeldne hjerte. Ti kilo veltet av skuldrene våre. Niklas og jeg kikket på hverandre med tårer i øynene, og tenkte nok antageligvis det samme; YES! Han er hjertefrisk!!!

Når man blir gravid har man 1-2 prosent sjans til å få et barn med en hjertefeil. Dersom man har født et barn med hjertefeil, øker risikoen til 3-4 prosent. Medfødt hjertefeil er den vanligste misdannelsen hos barn, og faktisk så mange som 1 av 100 et født med en hjertefeil.

Det var derfor en utrolig lettelse for oss å få bekreftet det vi har håpet så inderlig på. Vi har erfart en gang allerede, at man skal ikke ta det som en selvfølge at skapelsen av et lite menneske går knirkefritt. Når man setter seg inn i alt som kan gå "galt", kan man jo nesten lure på hvordan i all verden det er mulig å få friske barn. Babyen i magen er tross alt vårt sjette barn, og vi er evig takknemlig for de seks små miraklene vi har. Også det hjertesyke barnet vårt, som bokstavelig talt ER et mirakel at vi har!

Tilbake til gleden vår; alt tyder på at lille M-M er en frisk liten kjekk kar, som vi bare gleder oss mer og mer til å møte. OK, jeg trenger vel ikke fortelle så ofte hvor mye vi gleder oss. Dere har sikkert fått det med dere nå. Haha!

Når det taes en slik ultralyd for å sjekke hjertet, sjekkes også hele babyen grundig. Alt fra nyrer, magesekk, navelstreng, morkake, øyelinse, leppe-linjen, hjernehalvdelene, forstillingen osv.

Vi er så takknemlig! Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange.

Gravid Uke 23

  • 08.05.2017 - 17:30

//Svangerskapsoppdatering - Uke 23//


Nå er det nok en gang tid for en ukentlig oppdatering. Jeg var i dag til kontroll hos fødselsoverlegen, hvor jeg fikk beskjed om at dette går så det suser! Kroppen min viser stor trivsel, og lillegutt vokser nøyaktig som forventet. En liten bestemt gutt, som overhodet ikke er interessert i og vise frem ansiktet sitt, så han gjemmer seg bak både to føtter og to hender!

Graviditetsuke: 23
Termin: 15.09.2017
Trimester: Det andre trimester, det som også bruker å være det beste for de aller fleste.
Dager til termin: Nå er det presis 128 dager igjen til termin.
Neste kontroll: Vi skal innover til Rikshospitalet denne uken. Jeg forteller mer om det litt senere.
Navn: M-M
Innkjøp siste uken: Litt nyheter er bestilt fra Knerten&Karoline.no
Mangler: Ny vogn, bilstol, babynest og litt klær.

Utålmodig: Nei, overhodet ikke. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å møte han, men jeg storkoser meg som gravid, så jeg er ikke begynt å bli utålmodig.
Strekkmerker: Noen bitte små på utsiden av lårene.
Søvn: Sover godt om nettene, men ofte trøtt om kveldene.
Gravidmage: Ja, den har vokst veldig de siste ukene. Det virker nesten som det går i litt rykk og napp.
Vektøkning: En kilo opp siden forrige kontroll hos jordmor.
Aktivitet: Veldig mye, men i hans mønster. Sover mye før han er en del aktiv og sovner igjen.
Cravings: Jordbær, og kanelsnurrene fra Meny Saga. Uslåelig gode, og tro meg når jeg sier det; jeg har virkelig testet ut alle kanelsnurrene som selges i både Porsgrunn, Larvik og Skien i den perioden jeg ammet Esthelle!
Svangerskapsplager: Jeg har faktisk aldri følt meg så bra noen gang, som det jeg gjør nå, og utrolig deilig er det, siden jeg ønsker å være 100% tilstede for barna.

Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange

La barna ta del i slike ting

  • 08.05.2017 - 12:21

I går kveld ønsket barna at jeg skulle lage risgrøt og saft til kveldsmat, så da gjorde jeg det imens de drev på med små aktiviteter her som perling, tegning og bygging av lego.

Lone-Leandra var som vanlig med på kjøkkenet, og spurte meg med sin nydelige stemme "mamma, jeg dække på bordet? (Dekke på). Jeg tenkte at vi skulle teste ut om hun ville klare denne oppgaven på egenhånd denne gangen, siden hun alltid før har gjort det med hjelp av storebrødrene og oss.

Jeg tok ned en og en asjett, ett og ett glass og en og en skje imens jeg sa til henne fra kjøkkenet hvem sin plass på spisestuen det skulle til. Et stolt, ansvarsfulle "J'A" kom i retur før hun i en fei hadde dekket hele bordet! Jeg ble mektig imponert over at hun tok denne oppgaven på egenhånd, og det vitner jo om hvor inkluderende hun føler seg, når hun som 2-åring dekker spisestuen før et måltid!

Jeg er absolutt veldig for å la barna være med på slike hverdagslige gjøremål. Det å være med å tilberede mat, dekke bordet, rydde opp etter et måltid, smøre skivene selv (så klart med litt hjelp av og til), bli med på å henge opp en klesvask og brette klær, henge opp jakken sin og sette skoene på plass er slike ting vi ser på som en selvfølge at barna kan ta del i. Ting som å rydde opp leker etter seg, og holde litt orden på soverommene er noe de automatisk gjør selv. Nå elsker barna våre å være med på så og si alt både Niklas og jeg gjør, og skygger oss om de har anledning til det. Jeg tenker ikke at man er hverken "streng", urimelig eller krevende som forelder om man lar barna ta del i slike ting som faktisk styrker dem, og gjør dem anstendige til senere i livet. Det er ganske så effektivt, kreativt og artig her skal dere vite, når vi er syv stykker med hver vår vaskeklut for å vaske overflater og tørke støv. Haha ;)

En mamma som er dum, teit og en dust.

  • 07.05.2017 - 13:15

Når det skal sies hvordan mammalivet egentlig er, så kan man gjerne bruke ordene fantastisk, herlig, givende, meningsfylt og mange andre ord som setter en beskrivelse på hvor skjønt det er. Men det skal heller ikke glemmes hvor krevende det også er. Når man har barn i rette alder, så får man jo ofte høre hvor "dum, teit og dust" man er som mamma, fordi man ikke tillater noe som ikke er greit, eller noe som faktisk kan være til skade for barnet selv, eller andre.

Jeg kjenner på det nærmest daglig. Både hvor fantastisk det er å få bære tittelen "mamma", men også hvor krevende det til tider kan være. Små ting som søskenkrangling, litt trass og mye sterk vilje er et par av utfordringene jeg møter. Det å være mamma til seks små barn, hvor de to eldste på 5 og 6 år er verdens mestere er for tiden det som gjør at jeg legger meg om kvelden og lurer på om jeg i det hele tatt har sagt noe annet enn "nei, det må du ikke gjøre, la oss gjøre det på denne måten i stedet!" Eller bare "nei, det der er ikke greit!".

Det er jo helt forståelig at når barna går fra å være et lite barn, til et barn som blir mer og mer selvstendig at de både prøver ut nye ting og trenger veiledning fra oss voksne. Jeg syntes at det er så viktig at vi ikke kommer inn i en "ond sirkel" hvor det blir mest fokus på det negative, men heller styrke det positive og være med på å dyrke selvfølelsen og tryggheten til barna på best mulig måte. I går var en slik dag. Jeg la meg om kvelden, og lurte på om de for eksempel forsto hvorfor det kan være farlig å løpe med en saks i hånden. Samtidig så landet jeg på at det kun er morsfølelsen min som slår inn for fullt. Om ikke jeg veileder dem i oppveksten uavhengig om det er ved å styrke dem, eller ved å være den litt "strenge" mammaen som sier nei, hvem skulle da hjulpet dem til å bli selvstendige, ansvarsfulle og kjærlige mennesker? Det hører liksom med morsrollen, noe jeg er sikker på at dere andre foreldre føler dere igjen i.

Tegningen på bildet er forresten min eldste sønn som har tegnet på veggen her, i frustrasjon etter å ha fått et soleklart "Nei". Når jeg spurte han hva som var tegnet fikk jeg til svar "Det ser du vel selv? Du bestemmer jo alt, så da bestemte jeg at det skulle være deg når du er sint og bare sier nei. Og dessuten så tegnet jeg deg litt tjukk siden du har M-M i magen!". Så da tenkte jeg at denne illustrasjonen av meg var noe jeg ville dele med dere lesere ;)

Vi har ingen baby lengre..

  • 06.05.2017 - 12:30

Det er ganske trist å tenke på det, samtidig som det føles helt greit. Tanken på at vi ikke lengre har en liten baby er veldig rart. Det sies jo at når babyen fyller 1 år, så er det gått fra spedbarn til småbarn. Nå har jeg hatt baby i seks år, og får jo allerede en ny liten baby om tre måneder, noe som er helt fantastisk. Men hvor har liksom dette året med Esthelle tatt veien? Det føles som det var for et par uker siden jeg fikk møte den nydelige frøkna som utseendemessig er snytt ut av nesen på sin far, samtidig så har vi jo opplevd enormt mye sammen med henne dette året. Siden Lone støtt og stadig skaper sine egne utalelser på ord så har lillesøster fått kallenavnet Ellie, noe som har resultert i at vi alle kaller Eliana-Esthelle for Ellie. Hehe, skjønt!

(Måtte legge ved denne selfien jeg tok med Esthelle når vi danset i går! Hun stråler lykke)

Utviklingsmessig så er Ellie som andre barn på sin alder. Hun sier allerede en del ord, men går ikke enda. Hun er jo født seks uker prematur, så vi har heller ikke forventet oss at hun skulle løpe rundt på ettårsdagen sin. Veldig spennende er det å se om hun kan gå når hun blir storesøster til lille M-M om tre måneder💗 Lone begynte jo smått å gå dagene før jeg fødte Ellie, så når jeg kom hjem fra sykehuset sprang hun rundt. Dette mammalivet er fantastisk altså. Hver eneste alder har sin sjarm, og man blir jo bare mer og mer stolt etter som barna vokser til, og man til stadighet får oppleve noe nytt.

Endelig!

  • 06.05.2017 - 07:00

God lørdagsmorgen! Jeg er egentlig bare en rask tur innom for å fortelle dere at jeg endelig er tilbake, og fremover kan dere vente oppdateringer her inne igjen.

Alt er bare bra med oss, selvom jeg har tatt meg en ukes pause. Mest fordi været har vært så fint, vi har fartet en del, og av og til så finner jeg ikke tid, sted eller innhold til et innlegg. Det sier seg kanskje selv at som mamma til en på 1 år, 2 år, 3,5 år, 5 år og 6 år så er det travelt, og prioriteringene havner naturligvis på de skjønne små. Det hadde vært rart om jeg til en hver tid klarte oppdateringer hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Hadde det ikke? ;)

Vi hadde en kjempe koselig feiring av Eliana-Esthelle den 01.05.17. Det ble også årets første grilling den dagen, så det føltes virkelig som at det går mot sommer. Jeg er tilbake litt senere i dag for å fortelle dere noe :D

I morgen skal det feires!

  • 30.04.2017 - 20:15

Ååå, dere! Jeg er så spent på morgendagen at jeg snart går i spinn! I morgen, den 01.05.2017 er vår minste jente nemlig 1 år gammel, og vi gleder oss veldig til å feire dagen hennes. Dagen hennes skulle jo egentlig feires på Kypros, så jeg og Niklas måtte ta oss en handlerunde på fredag, imens svigerfar passet barna hjemme, slik at vi fikk handlet inn det som hører med til en ordentlig feiring.

Guttene og Lone er helt i hundre og gleder seg veldig til i morgen. De har kjøpt hver sin presang til lillesøster, og har i kveld før de la seg planlagt hvordan vi skal starte feiringen i morgen tidlig. Tradisjonen tro, selvfølgelig starter vi dagen med kake med lys! I kveld pynter Niklas og jeg kakene sammen, og mimrer tilbake på dette året hvor vi har fått ha den nydelige Eliana-Esthelle i livet vårt!

Selv hvor mange barn jeg har, så kribler det like mye i magen hver gang et av barna fyller år. De blir liksom et år eldre, og får sin egen dag. Jeg gleder meg til å oppdatere dere i morgen💗

Legger ved noen bilder av klargjøringen.

Jeg skal snakke ihjel denne uretten!!

  • 30.04.2017 - 18:45

Hei og hopp, god søndag til dere lesere! Nå vil jeg fortelle litt om graviditeten, siden vi har kommet til uke 21. Hvor blir ukene av? Snart har vi jo prinsen vår her!

Husker dere at jeg og Niklas var skråsikre på at babyen var en liten jente? Siden formen min var såå dårlig de første ukene, tenkte vi at det måtte være en jente, siden jeg langt i fra har vært så dårlig når jeg gikk gravid med guttene. Vi kjøpte til og med kjole til babyen når vi var i Helsinki, men tre uker etterpå reiste vi jo til Birmingham, og ting hadde allerede da endret seg så mye. Navnet til en gutt var spikret, og jeg shoppet i gutteavdelingen. Det var nærmest akkurat som at jeg ble dratt i den retningen, haha.

Det er ganske gøy å se hvor fort formen kan snu, fra dårlig til bra. Derimot i neste øyeblikk kan den være drit dårlig igjen. Jeg følges jo som dere vet veldig godt opp av både jordmor og fødselsoverlege, så jeg føler meg virkelig trygg på at jeg bli ivaretatt. Ganske kult er det å vite at det å bære frem barn er noe kroppen min elsker, og kroppen generelt viser ingen tegn på at den er sliten selvom jeg nå bærer frem det sjette barnet på det sjette året. Fascinerende, jeg må få si jeg er meget stolt over kroppen min!

Nok om det, og over til de premature riene som slo inn før helgen. Det er ikke noe som relateres til at jeg har hatt tette svangerskap, men mer av stress. Dere vil en dag få høre fra meg om hva jeg går igjennom nå om dagen, nettopp fordi jeg skal snakke ihjel en urett, jeg skal aldri mer tie den. Jeg vil først og fremst for min egen selv-verdighet sette ned foten, for jeg har seks mennesker jeg skal oppdra til hva som er rett og galt. For det andre håper jeg at jeg som blogger kan hjelpe andre i en lignende situasjon til å ta det valget som jeg selv etter flere år våget å ta. Siden det stormer om dagen, kan jeg dessverre ikke skrive direkte hva dette handler om på dette tidspunktet. Det er veldig rart at jeg for et år siden satt å tenkte at dette måtte jeg fortsette å holde for meg selv, det måtte aldri komme ut noe sted. Jeg har vokst, jeg fødte et barn til, og jeg har turte å løfte på lokket på kjelen min. Jeg er der i dag at jeg ser på mine barn og kjenner at jeg har tatt et riktig valg, og jeg er stolt av meg selv!

Nå er det nok!

  • 28.04.2017 - 13:58

I dag er det skikkelig møkkavær om jeg kan få kalle det for det. Det er alltid kjipt når været er dårlig, men spesielt for meg i dag som egentlig skulle vært på Kypros! Vi skulle etter planen reise i dag, men natt til i går våknet jeg med så magesmerter som jeg ikke i noen graviditet har kjent! Jeg satt i badekaret i 40 minutter og all smerte avtok før jeg sto opp, og det kom enda kraftigere tilbake. Jeg er egentlig veldig tilbakeholden med å ta Paracet når jeg er gravid, men to stykk svelget jeg nedpå i håp om at det skulle bli bedre. Jeg la meg med fire varmeflasker og sovnet heldigvis etter en stund. Klokken 07.00 i går morges reiste jeg hjemmefra, for jeg fikk komme inn på time hos fødselsoverlegen i Larvik.

Jeg har dessverre allerede veldig kraftige kynnere, og plages allerede med premature rier. Etter en vurdering ble det tryggeste for min lille baby som må holde magehuset i mange uker til, at turen til Kypros måtte avlyses for denne gang. Jeg tar også tabletter for å roe ned livmoren, noe som gir god effekt så langt. Det er ingen tvil om at påkjenningene jeg har rundt meg nå om dagen dessverre får påvirke svangerskapet mitt i negativ retning. Jeg bestemte meg i går for at det som er det eneste som betyr noe for meg nå, er at Lillegutt holder seg i magen i noen uker til, så jeg må ta det mer med ro og rett og slett tillate meg selv å koble litt av. Jeg vil ikke at det som har ødelagt mye av min livskvalitet, skal få ødelegge svangerskapet mitt, så noe kan skje med prinsen som vokser som han skal. Det er en grunn for at jeg har valgt å ta tak i ting som er langt fra greit, og siden jeg er sjef over mitt eget liv har jeg bestemt at nå er nok er nok.

Babyen blir den første i Norge med dette navnet <3

  • 25.04.2017 - 14:04

Jeg forsto tidlig i dette svangerskapet at babyen i magen måtte være en liten gutt. Tross ekstremt dårlig form de første ukene, så var guttenavnet det eneste vi var 100% sikre på. Navnet er aldeles nydelig, og faktisk blir vår sønn den første i Norge som får dette navnet, så sant det ikke er noen som gir sitt barn dette navnet. Jeg tviler egentlig på at noen i det hele tatt finner denne kombinasjonen, siden den er helt unik og egen.

Jeg kaller han til en hver tid det første navnet, og det er ordentlig vanskelig å ikke gjøre en "feil" når jeg publiserer et innlegg, da jeg fire ganger nå har måtte korrigere teksten, så jeg ikke har røpet navnet. Barna snakker hele tiden om lille M-M som vi venter på. Noah og Milian ga forresten politiet på Gardermoen en full oppdatering om at jeg har en gutt i magen, og at han skal hete M-M. Det er ikke lett for dem å skulle holde navnet hans "hemmelig" når de er oppriktig stolte og gleder seg veldig over lillebror i mammas mage.

Noe i meg vil holde på navnet enda litt til, så det tror jeg at jeg skal gjøre i hvert fall i noen dager til. Plutselig føler jeg meg klar til å dele dette unike og særdeles nydelige navnet med dere lesere ❤

Gravidoppdatering uke 20

  • 24.04.2017 - 10:40

God mandagsmorgen til dere lesere!

Her har helgen flydd i fra oss, men vi har storkoset oss sammen. Nå har vi kommet så langt som til uke 20, noe som betyr at vi er halvveis til et fullbåren svangerskap. For min del har vi vært over halvveis i mange dager nå, vi vet nemlig at vi får en dato for igangsettelse av fødselen i god tid før terminen. Målet er selvfølgelig å komme til denne dagen, men jeg er av den typen som føder litt prematurt. I hvert fall så har jeg gjort det 3 av 5 ganger så langt. Det foreligger ingen grunn til at jeg føder prematurt, det eneste vi vet er at kroppen min har bevist at sen bruker litt kortere tid på å ferdigstille sterke babyer litt tidligere enn hva som regnes som gjennomsnittet. Milian kom som et lyn fra klar himmel i uke 35, Lone kom med hjertefeil i 34 (noe som var kroppen min sin måte å varsle at det var noe med babyen), og Esthelle ble jeg satt i gang med i uke 34, da kroppen laget premature rier, og de oppdaget at jeg hadde en mild infeksjon. Siden jeg føder skrekkelig fort og uten mye tegn i forkant, så var det absolutt det tryggeste for både meg og babyen at jeg ble satt i gang på dette tidspunktet.

Formen min er veldig opp og ned, noe som er veldig slitsomt. Jeg stuper i seng tidlig om kveldene, og føler at jeg aldri blir uthvilt. Om noen har kjent hvordan det er å føle seg konstant sulten, så er det hva jeg gjør om dagen. Sulten i det ene øyeblikket og kvalm i det andre. Tissetrengt, svimmel og manko på søvn. Jeg trøbler en del med isjhasnerven som ligger i klem, noe som til tider gjør løft og bøying til et problem for meg. Det var derfor ekstremt godt å være på Gran Canaria i varmen, hvor jeg ikke kjente noe i hverken isjhas eller bekkenet. Så jeg får bare glede meg og håpe vi får en varm sommer i Norge! Men jeg skal virkelig ikke klage, jeg er enormt heldig som får bære frem denne lille skatten!

Dette er helt utrolig

  • 21.04.2017 - 19:10

I dag har vi hatt en effektiv og noe travel fredag. Vi startet dagen med at jentene sov unormalt lenge, og ble vekket når klokken nærmet seg 10:00.. Vi kom oss i tide til kontrollen på helsestasjonen, og alt var bare bra der. Videre måtte vi innom apoteket og noen butikker for noen ærend, før vi tok turen til fastlegen vår. Vi avsluttet dagen med å hente Milian og Adriel i barnehagen, før vi reiste hjem og laget hamburger til middag. Eller om rett skal sies, bestemte guttene middag for barna i dag. I kveld skal Niklas og jeg spise en bedre middag sammen, og feire 7,5 år som kjærester. Haha, alt som feires kan, skal feires her i huset!

Nå om dagen går det i racerfart over gulvene her hjemme. Lille Eliana-Esthelle som ikke er så liten lengre, nærmer seg åring, og vi har allerede planlagt en perfekt ettårsfeiring for minste jenta vår!

Det er veldig rart å tenke på hvor raskt dette året egentlig har gått. Så mye vi har opplevd, og gjort. Mange reiser og gode opplevelser. Fremover har vi minst like mange planer, og mye å glede oss til. Veldig herlig er det å tenke på at denne nydelige lille frøkna allerede skal bli storesøster om kort tid. Egentlig helt utrolig! Hun har begynt å si mange ord, og er en ekstremt blid jente. Familiens lille sjarmtroll! 💗

"Vanskelig å bli glad i et sykt barn"

  • 21.04.2017 - 08:06

De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege. Klokken 23:25 den 18.02.15 snudde livet mitt seg på hode. Helt uforberedt, uvitende og uerfaren ble jeg mamma til et lite hjertebarn. Jeg var ikke "bare" en mamma, jeg var også blitt mor til et barn født med en svært sjelden hjertefeil. Det sitter langt inne å skrive dette, så jeg gjør det med tårene trillende. Det var kaotisk de første timene. Vi ble flyttet til Rikshospitalet i full fart, og lite visste vi om fremtiden vår. Hele meg skrek innvendig, at den lille jenta mi ikke skulle dø. Det var ikke aktuelt, og jeg ville ikke høre eller tenke tanken engang.

De første timene tror jeg at jeg både satt og sto rundt datteren min i sjokk. Jeg var livredd. En sykepleier sa til meg at hun forsto om det var vanskelig å bli glad i et barn jeg ikke visste om jeg ville få beholde for alltid. "Hun var jo født med en hjertefeil." Ordene var noe av de mest idiotiske jeg har hørt noen gang. Selvfølgelig elsker jeg barnet mitt, jeg turte bare ikke ta så mye på henne de første timene. Jeg hadde aldri sett et så lite uskyldig barn noen gang. Hun var noe av det vakreste jeg har sett, og jeg var så redd for å ødelegge henne. Redd for om maskinene rundt henne skulle begynne å pipe, og redd for at noe skulle gå galt. Hun var den første jenta mi, jeg hadde jo "bare" tre gutter fra før, så hvordan jeg skulle vaske henne trengte jeg veiledning til. Jeg følte meg på et tidspunkt som en uerfaren og pysete mor.

Etter at jeg fikk henne på brystet den aller første gangen så skjedde det noe mellom Lone og meg. Ikke lengre hadde vi bare den kontakten vi hadde hatt i 34 uker i svangerskapet, men vi hadde nå noe helt uerstattelig, unikt og så sterkt sammen. Vi var blitt mamma og Lone, så sterke og tapre. Sammen har vi klart det helt utrolige. Jeg har lært meg å bli en hjertemamma, og hun er den tøffeste jeg kjenner. Et lite mirakel, så vakker at hun smelter fjell. Av og til litt rampete, bestemt og sta, men allikevel den gode lille jenta mi. Jeg får aldri beskyttet hverken hun eller de andre søskena mot alt her i livet, men jeg får som mamma styrket dem, og gitt dem gode verdier og grunnlag for livet. En oppvekst med en grobunn av kjærlighet.

Jeg får kanskje aldri engstet meg nok, og ei heller grått nok. Jeg vet jo at det er prisen man må betale for å være en mamma. Man får en hel masse kjærlighet og nydelige minner, men det hører også med å være bekymret.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil være en positiv hjertemamma, som skal fokusere på alt vi kan gjøre, i plassen for å tenke på hva vi kanskje går glipp av. Jeg klamrer meg fast til ordet mirakel. Jeg vet at jeg har et lite mirakel i livet mitt, og at jeg virkelig er heldig. Jeg tror på Gud, og jeg tror på mirakel. Men mest av alt, så tror jeg må den nydelige lille jenta mi, Lone-Leandra.

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:18

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Pappapost: Det er urettferdig

  • 08.04.2017 - 16:02

June skrev i innlegget i går at jeg hadde fortalt henne noe jeg ikke har satt ord på før nå. Natt til fredag.

Jeg fortalte June hvordan jeg som vordende far føler det spesielt rundt dette med tilknyting til babyen i magen.

Jeg syntes faktisk det er ganske urettferdig. Som pappa får jeg ikke oppleve noe annet enn å kjenne spark og bevegelse fra den lille, annet enn med hånden min, eller om jeg legger hodet inntil magen. June får jo knyttet et helt annet bånd til den lille, hun som går med han voksende i sin egen kropp. Forstå meg rett, jeg syntes jo hun gjør en fantastisk jobb, men jeg skulle gjerne ønske man som pappa kunne skapt et bånd til barnet tidligere.

Når babyen er født så er jo den fullstendig avhengig av mammaen sin. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så tror jeg de aller fleste skjønner hva jeg snakker om nå. Pappaene er absolutt like viktig for barnet, men vi blir liksom ikke helt det samme som mammaene den første tiden. I hvert fall så har alle våre barn vært mer avhengig av June enn av meg i nyfødt perioden. Lukten og lyden av June er jo det tryggeste som finnes for våre barn, og ikke minst må jeg nevne ammingen. For oss har det aldri vært et alternativ å erstatte morsmelk, så jeg har liksom ikke fått tatt del i matingen heller, med unntak av de gangene June har pumpet ut melk kun for at jeg stolt som en hane har fått gi babyen flaske. Jeg forsøker jo så godt jeg kan å ta del ved og sitte sammen med dem når den lille ammes, og tar mer enn gjerne over når babyen skal rape.

En annen ting jeg ikke har sagt så mye om er hvordan det er de første dagene etter fødsel. Kvinnen jeg elsker og deler livet med er fullstappet av morsinnstinkt, og er en veldig god mamma. De første dagene er hun som en superhelt med uendelig krefter. Selvom jeg tilbyr meg å skifte bleie eller bade den lille, så vil hun alltid være med. Hun slipper meg jo til og det handler ikke om at hun ikke stoler på jobben jeg gjør, men hun er slik som person at hun våker babyene sine som en hauk. Det er jo utrolig betryggende for meg å vite at hun passer så godt på barna våre når jeg er på jobb og ellers ikke er til stede. Jeg får nok bare smøre meg med tålmodighet og fortsette å glede meg til tøffingen vår kommer ut, så kan jeg også få knytte et bånd til han :)

Siste gangen jeg går gravid

  • 07.04.2017 - 14:09

Vi er vel hjemme i Norge etter en fantastisk ferie på Gran Canaria. Vi reiste direkte hjem til svigermor i Valdres, hvor Niklas, Adriel, Esthelle og Lone ventet på oss. Det var så deilig å se barna igjen, og vi har koset oss kjempe masse så langt i dag.

Jeg sa noe til Niklas som jeg aldri har sagt før. Jeg føler at dette svangerskapet er så fantastisk. Nik fikk for første gang i natt kjenne lillegutt i magen sparke. Han var utrolig fascinert og snakket mye om følelser han ikke har sagt til meg før. Han vil dele det i eget innlegg med dere i løpet av helgen. Jeg tror jeg nå kan si at dette er siste gangen jeg går gravid. I hvert fall så lenge jeg er i tjueårene. Jeg føler at vi er komplett med seks barn nå. Nik og jeg er enige om at vi kan tenke oss et par "att-på-klatter" om 10-12 år. Noe som antageligvis ikke er noe problem i og med at jeg da fremdeles er i fertil alder. Det må vi selvfølgelig se ann når den tiden kommer. Kanskje er vi ferdig med småbarnstiden, eller kanskje passer det seg å berike familien.

For meg er det ekstremt viktig at hver og en av mine barn skal følges opp 100 prosent. Hver og en av dem skal sees, de skal få like mye kjærlighet og oppmerksomhet. De skal få anledning til å bli flinke på skolen, og jeg vil så godt jeg kan være der for dem å støtte dem opp til en god utdannelse. Jeg kommer aldri til å fortelle barna mine hva de skal bli eller ikke bli, da jeg vil at alle seks skal være lykkelig og få oppfylt sine drømmer. De skal ved hjelp av Nik og meg etableres i boligmarkedet, og de skal ha gode forutsetninger til å få et godt liv. Jeg vil aldri sitte med følelsen av at jeg ikke klarte å stille opp nok for mine barn. Hvert og ett av våre barn er ønsket, og vi vet at vi vil klare å gi dem en god oppvekst og support i livene deres.

Lykken er mange-seks❤

Svangerskapsuke 18

  • 06.04.2017 - 14:00

En nydelig start på torsdagen ved at vi alle i leiligheten klarte å forsove oss! Siden mange har spurt om hvilket hotell vi har bodd på, så kan jeg fortelle at vi nok en gang har bodd på Las Villas De Amadores som ligger med havutsikt over Amadores beach. Vi er nok litt i overkant av kresne når det gjelder valg av hotell, og syntes standarden er viktig, og at det er et rent og pent hotell. Denne reisen var det tredje gangen vi bodde på Las Villas, og kommer garantert til å gjøre det igjen.

Jeg lovet å komme med en liten oppdatering om hvordan lillegutt har det i magen. Svangerskapet går så langt utrolig bra! Vi er nå kommet inn i uke 18, og magen vokser jo nærmest for hver dag virker det som. Kroppen min elsker og gå gravid, og jeg har veldig lite plager nå. Bekkenet mitt er strøkent, og kynnerne er rolige. Jeg kan vel nesten si at kroppen har jobbet mer og mer på lag for hvert svangerskap. Heldig er jeg! Her nede i varmen har jeg fått slappe helt av, og koblet ut.

Nå sitter jeg i skrivende stund og venter på guttene mine som shopper litt med bestemoren sin. I går kveld handlet Noah og Milian en nydelig mikke mus overall til lillebror i mammas mage. De har syntes det har vært veldig stas når jeg har badet med dem, slik at lillebror også har fått seg en dukkert i vannet. Jeg blir helt rørt over hvordan de allerede inkluderer han, og snakker om lille som vokser i magen min. Jeg er sikker på at han er veldig etterlengtet, og vil i stor grad skjemmes bort av oss alle. 💙

Uken som har vært + syden

  • 02.04.2017 - 10:30

Hei og god søndag til dere alle. Det har blitt noen dager siden forrige oppdatering, og det føles helt greit. Det har foregått veldig mye rundt oss, og vi har hatt behov for å ta oss ekstra godt av guttene våre som er i sorg. De to eldste guttene våre har mistet en nær venn i en ulykke, og en annen venn av dem ligger fremdeles på sykehuset. Det føles utrolig uvirkelig, og veldig urettferdig! Det er ikke lett for et lite barn og forstå når det kun føles utrolig sårt.

Uken som har vært har fylt seg opp med både sykdom og det som er. Ikke bare ble pusen vår barbert av Vetrinæren fordi han hadde noen floker vi ikke klarte å gre ut, men jeg ble helt slått ut av en heftig streptokokk halsbetennelse med høy feber, og var veldig redd for at det skulle gjøre slik at vi ikke kunne reise til syden som planlagt. Jeg tør ikke tenke på hvor skuffet guttene hadde blitt om vi måtte blitt hjemme. Jeg hadde så høy feber at kynnerne i magen levde sitt eget liv, og det ikke var sjans til å kjenne liv fra babyen i magen. Det var derfor utrolig godt at jeg hadde time til kontroll før vi skulle reise til syden. Lille i magen vokser som han skal, og viser kun tegn på at han trives og har det veldig bra!

Vi storkoser oss på Gran Canaria, de to eldste guttene og jeg. Vi reiser sammen med svigermor og lillesøsteren til Niklas. Reisen ned hit gikk veldig fint, selvom det var litt kjedelig å starte dagen grytidlig med politiet på Gardermoen. Men det var veldig godt å se at systemet i landet vårt fungerer, og at ens egen sikkerhet er god! Jeg forteller mer om dette senere ;)

Det er helt uvirkelig at jeg har reist fra en liten baby på 11 måneder. Jeg snakker med Esthelle på FaceTime flere ganger om dagen, og hun smiler, ler og sier mamma til meg. De første gangene begynte hun å gråte når hun hørte stemmen min, men nå virker det som hun bare koser seg sammen med pappaen, Lone og Adriel. Jeg trengte virkelig å koble litt av fra hverdagen nå, og guttene har også veldig godt av et lite avbrekk. Vi syntes det er veldig viktig å se hver og en av barna våre, og siden vi har muligheten til å reise en del, så er det veldig godt for barna å få reise litt alene med oss foreldrene samtidig som det er veldig godt for oss alle de gangene vi reiser på ferie hele gjengen. I fjor var vi hele gjengen i Thailand i tre uker, og i år skal vi til middelhavet. Jeg kommer tilbake litt senere i dag, med en gravidoppdatering, og jeg tror jeg kommer til å dele navnet til babyen snart, siden guttene stolt forteller det til de fleste vi møter! "Mamma har en liten gutt i magen som skal hete..." :D

Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange hvor jeg har anledning til å oppdatere oftere.

Jeg sovnet på lekeplassen med barna

  • 24.03.2017 - 19:55

Hei på dere.

Denne uken har nærmest flydd avgårde for oss, samtidig som vi har fått unna en hel masse. Jeg har fått vært på kontroll hos jordmor, hos politiet, gjennomført noen viktige møter som blant annet med advokaten vår, men viktigst av alt har jeg koset meg med mine fem skjønne og Niklas. Her om dagen la vi alt til side, og gikk oss en lang tur. Niklas, jentene og jeg. Vi kjøpte oss en god lunsj og satt oss på en benk her i nærheten. Til slutt avsluttet vi turen med et stopp på lekeplassen her i feltet. Fy søren for en innsats noen av de her i området gjør for at barna her skal ha en trygg og fin lekeplass å få leke ved. Vi har et veldig godt nabolag!

Det var så deilig å sitte i solen imens Esthelle slappet av i vognen, og Lone lekte i sanden. Å nei, her skal frøken leke og kose seg imens vi skal se på. -JEG klarer alt selv nå, og JEG skal ikke ha hjelp!- akkurat slik er det for vår lille bestemte toåring nå om dagen.

Jeg satt så godt inntil Niklas på benken at jeg sovnet et lite øyeblikk med solen i fjeset. Ting begynner å falle på plass i forhold til det jeg står i nå om dagen, og jeg føler endelig at jeg har gjort det fullstendig riktig. Jeg forteller meg selv ofte hvor viktig det er for samfunnet, men også hvorfor det er viktig for meg selv som mamma og som bare June.

Dette er det verdt å feire

  • 21.03.2017 - 19:50

Da jeg våknet i dag, krøp Niklas inntil meg og hvisket "gratulerer med dagen!". Ikke klarte jeg å huske hva det var han gratulerte meg for, for ikke har jeg bursdag, og ikke har jeg "fødedag"! Jeg jattet bare "takk, takk" før det gikk opp for meg hvilken dag det er. Det er jo 21.03.2017, nemlig 7 år siden Niklas gikk ned på kne på Freedom beach i Thailand.

Jeg ble selvsagt veldig glad og overrasket over at han hadde husket på denne dagen. For mange er det kanskje ikke noe å feire, men for oss småbarnsforeldre er det veldig fint å ha slike dager hvor vi er ordentlig kjærester og fokuserer på hverandre.

Siden Niklas har permisjon nå, er han hjemme med meg og jentene på dagtid. Vi reiste en tur til Herkules her i Skien, hvor vi shoppet litt før vi satte oss ned på Peppes pizza og spiste en god lunsj sammen med jentene. Like etter var det tid for time helsestasjonen, før vi tok turen til Larvik hvor jeg hadde time.

Nå i kveld skal vi lage en bedre middag, og kose oss i hverandre sitt selskap. Rett og slett feire kjærligheten, Jeg skal tenne stearinlys, finne frem klær til i morgen, rydde litt og henge opp en klesvask imens Niklas steker biff og klargjør middagen.

Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag ❤

Tiden går skremmende fort

  • 21.03.2017 - 17:22

Det skal sies at nå er vi inne i en ny periode, vi ikke har vært inne i noen gang. Vårt eldste barn er nå 6 år, og skolegutt til høsten. Å milde måne, skolegutt til høsten, sa jeg det?! Klyp meg i armen, dette går virkelig unna.

Forrige uke hadde Noah-Nathaniel besøksdag på skolen han skal begynne på, noe vi syntes var utrolig kjekt. Vi hadde avtalt på forhånd at Noah-N og jeg skulle komme på besøk, se skolen og få være litt med nåværende førsteklasse. Jeg møtte opp med en super spent liten gutt, som antageligvis var like spent som mammaen. Kanskje nesten, for jeg må ærlig innrømme å si at for meg så er dette veldig stort, det føles som en velsignelse, og jeg er så vanvittig stolt over den kjekke seksåringen jeg møtte opp med.

Dagen gikk kjempe fint, han ble litt kjent med noen barn og gleder seg allerede veldig til å bli skolegutt.

Nå har vi allerede startet jakten på den perfekte gode 1.klassesekken, og resten av utstyret han trenger til skolestart. Vi er kanskje litt tidlig ute, men hva er vel bedre enn å møte godt forberedt?

Hele familien på langtur

  • 18.03.2017 - 16:14

Fy søren for en utrolig nydelig dag! Jeg våknet kvart på 10 i dag, med en smørblid Esthelle. Niklas og de fire andre barna var nede og spiste frokost, og ventet på at vi to siste skulle komme ramlende. Vi hadde nemlig pakket i går, og var mer enn klare for og reise oppover til Valdres hvor vi skal være til i morgen.

Kjøreturen hver vei tar omlag 4 timer med et stopp midtveis. Barna elsker og kjøre bil, og de pleier å sove litt, synge og koser seg! I dag stoppet vi på Vik, hvor vi spiste boller og drakk sjokolademelk ;)

Esthelle og Lone syntes det er så kult å kjøre bil når guttene er med, for de to eldste sitter bakerst slik at jentene ser dem. Nydelige Adriel står for underholdningen dersom søstrene begynner å bli litt lei. Noen sanger og et eventyr så er stemningen tipp topp igjen. For oss finnes det ikke noe som er bedre enn å høre fem små som ler og koser seg sammen.

Vi har i dag på veien diskutert litt dette med bilbytte. Når babyen kommer i august, trenger vi jo egentlig en større bil, men jeg ser virkelig ikke for meg selv i en større bil enn de vi har nå! Vi har i dag to syvsetere, en Touran og en Sharan. Da jeg gikk gravid med Esthelle kjøpte vi en helt ny vw Sharan, hvor alle fem setene baki har ISO-fix feste, og det er god plass til tre seter i bredden på den midterste raden i bilen. Det er også god plass på de to bakerste setene. Det er forsåvidt plass til tre seter i bredden i Touranen som vi har også, men der er det ikke iso-fix i alle setene baki, og generelt mye dårligere plass enn i Sharan. Å få med seg barnevogn når alle syv setene er oppe i Touran er helt umulig. Jeg har virkelig lagt en elsk for sharanen min, så jeg tviler sterkt på at den blir byttet ut. Den er vanvittig sikker, firehjulstrekk og har så langt bringet familien vår trygt frem dit vi ønsker. Det får i såfall bli Touranen som blir byttet ut!

Fem ting dere ikke visste om June-Maria

  • 17.03.2017 - 07:03

God fredagsmorgen til dere. Siden det er en stund siden jeg laget en lignende liste, har jeg lyst til å gjøre det igjen i dag. Så her kommer det fem ting dere ikke visste om meg;

1. Jeg takler ikke å spise tørt brød, og naturligvis serverer jeg ikke barna mine det heller. Vi må ha et nytt brød for hver dag!

2. Jeg føler meg langt mer selvsikker som mamma, enn som "bare" June. Når jeg er med barna mine er jeg trygg, imens når jeg er alene føler jeg meg annerledes.

3. Jeg har vanvittig flyskrekk. De høye lydene og vibreringen gjør meg uvel, og for hvert barn jeg har født, desto mer og mer redd for å fly har jeg blitt!

4. Som barn ville jeg ikke reise til syden. Jeg husker kun at jeg var på Kreta som 8-åring, og Mallorca som 12-åring. Derimot i voksen alder elsker jeg å reise med mine egne barn, og la de få oppleve andre land. Jeg kunne lett bodd i syden et år, men på grunn av oppfølging av hjertebarnet vårt, skole og jobb så er det ikke aktuelt!

5. Da jeg var ferdig med videregående skulle jeg egentlig reise til Thailand, og jobbe som resepsjonist og reiseleder. Men jeg ble gravid med Noah-Nathaniel og hadde det altfor trygt og godt hjemme sammen med Niklas til at jeg ville reise fra han.

Bestefar Roger

  • 13.03.2017 - 19:12

Jeg har så lyst til å skryte litt av barnas bestemor og "bestefar Roger" i Valdres. De to er unike for oss, og stiller virkelig opp på alle mulige måter. Dagen før visning sto det igjen en del småting som skulle gjøres klart, og Roger stilte opp en hel dag og kveld hvor han hjalp oss! Siden eldstegutten vår trenger litt trening på å kunne være litt borte fra Niklas og meg, så foreslo de at Noah kunne få komme til dem noen dager alene. Vi møtte Roger i Sandvika på torsdag, slik at vi skulle slippe å kjøre hele veien opp.

De to første kveldene gråt gullet litt før leggetid, fordi han savnet oss her hjemme. De neste dagene nå har gått utrolig bra, og han virkelig koser seg! I mens bestemor er på jobb, får han kose seg hjemme med bestefar Roger. Jeg får daglig bilder av gullet vårt, og det er ikke tvil om at han har det bra! I dag fikk jeg tilsendt et bilde hvor han har laget en snømann.

Jeg merker mer og mer at det er ikke bare Noah som har godt av å trene på litt avstand. Både Niklas og jeg har godt av å lære oss og la barna være litt borte hos besteforeldrene sine, så det er godt for oss at vi har enestående besteforeldre i Valdres 💗

Jeg bestilte time til abort

  • 13.03.2017 - 15:09

Skal jeg fortelle dere en ting jeg ikke er stolt over i dag, og egentlig angrer ufattelig mye på? Et par dager etter jeg fikk vite at jeg var gravid igjen, ringte jeg til gynekologen/fødselsoverlegen som følger meg i mine svangerskap. Jeg var usikker på om jeg ville klare å fullføre dette svangerskapet sånn som ting er nå. Ikke fordi at jeg ikke skulle klare ansvaret og det å gå gravid, men jeg var redd for at noe kunne gå galt på grunn av stress, og at babyen kunne bli født ekstremt prematurt fordi jeg hadde det stressende. Jeg hadde en tøff julehøytid, og var veldig sliten da jeg den 03.januar 2017 sto med en knall positiv test i hånden.

Jeg fikk time allerede samme dag som jeg ringte, hvor jeg brøt sammen. Jeg fortalte om alt jeg går igjennom nå om dagen, og hvilket modig valg jeg har tatt for å få en rettferdighet i livet mitt. Svaret var klart; jeg ble frarådet på det sterkeste, det var absolutt ikke meg å kunne utføre en abort. Hverken jeg hadde hatt godt av det, barnet hadde ikke hatt godt av det, så hvem skulle det da vært godt for? Jeg fikk høre at om det er noen som klarte å bære frem et barn i denne situasjonen, så er det meg. Jeg er en utrolig sterk jente. Barnet i magen har vi ønsket oss, og alt ligger til rette for at familien vår kan bli større. Ultralyden ble tatt, og jeg var 100 prosent sikker med det samme. Selvfølgelig skal jeg ha babyen min, og det finnes ikke tvil om at jeg skal klare det. Det lille nydelig menneske som vokser i magen min, skal jeg kjempe for. Jeg skal oppfostre det, og gi barnet en oppvekst full av kjærlighet.

Allerede etter den timen kjente jeg det: Aldri i mitt liv om jeg kunne tatt abort. Både fastlegen og jordmoren min støtter meg fullt i det jeg står i nå, og det finnes ikke tvil om at jeg har tatt mange riktige valg. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange rundt meg som støtter meg, og som minner meg på hvor sterk jeg er. Jeg har allerede fått et så sterkt morsinnstinkt for det lille vesenet som spirer og gror i magen min, at det er vanskelig å sette ord på. Vi gleder oss enormt mye til å møte babyen, og den lille er så høyt elsket at jeg føler meg så velsignet. 💗

Hva Niklas tenkte og hvordan han reagerte da jeg nevnte stille og forsiktig ordet abort, har han lyst til å fortelle dere om i et eget innlegg, så det kommer snart.

Når jeg var på det såreste

  • 12.03.2017 - 18:22

Er det en ting jeg skulle ønske at jeg ble fortalt mer om før jeg fikk barn, så er det om disse barseltårene. For hvorfor forklarte ingen meg at de kommer helt uforberedt, og fullstendig uanmeldt kort tid etter fødsel? For hvert barn jeg har født så kan jeg vel si at det nærmest har blitt mer og mer intenst.

Jeg vil fortelle dere om hvordan jeg hadde det etter fødselen med femtemann som ble født 01.05.16 Det er ikke mange jeg har fortalt det til, for jeg har syntes det har vært så enormt sårt. Det har på et vis vært slik at jeg ikke har ønsket å snakke om det, derfor har jeg latt være. Fødselshistorien min har jeg heller ikke delt, noe jeg ikke helt forstår selv. Jeg hadde jo den desidert beste fødselen jeg kunne drømt om, under fullstendig kontrollerte forhold. Jeg hadde en vanvittig dyktig og rolig jordmor som jeg virkelig jobbet godt med. Vi var så heldig at vi fikk barnepleieren vi også hadde da jeg fødte Adriel i 2013. Men det er noe som gjør at jeg har holdt mye tilbake.

(Bildet er tatt når vi var på kontroll på sykehuset 9 dager etter fødselen med Esthelle)

Den 18.02.2015 fødte jeg fjerdemann. Lone kom til verden i uke 34, og med en sjelden hjertefeil. Jeg ble ikke trodd da jeg ankom føden på et annet sykehus. Det var første gang jeg skulle føde på dette sykehuset, så de kjente ikke til meg og mine styrtfødsler. Det som skal være den fineste opplevelsen i livet, ble snudd til et rent mareritt. Et helvete jeg ikke helt klarer å sette ord på.

Allikevel så gjorde denne opplevelsen noe med meg, som jeg har fått kjenne på daglig etter denne dagen. For første gang har jeg fått kjenne på en frykt for å miste et barn. Jeg ble fraskilt skatten jeg hadde båret på i mange måneder, frem til legene vise at hun var stabil. Jeg var på mitt såreste, samtidig som jeg var på mitt lykkeligste.

Da jeg skulle føde Esthelle hadde jeg allerede vært på sykehuset til samtale. Jeg ble fortalt av noen av mine nærmeste at jeg måtte bare ta meg sammen og skjerpe meg, for jeg hadde ingenting å være redd for. <<Det var bare noe forbanna tull.>>

Denne gangen ville jeg tilbake til Tønsberg, hvor de kjenner meg og jeg vet at jeg er trygg. Det er mye mulig jeg var dypt uheldig med opplevelsen jeg hadde i Skien, men når jeg sto med valget i egne hender, så var det enkelt for meg å vende tilbake til sykehuset hvor jeg hadde tre fantastiske fødsler bak meg.

Jeg ble garantert at alt skulle være under kontroll, og de skulle passe godt på fosteret mitt og meg under fødselen. For meg var det ekstremt viktig å kunne få babyen på brystet og ikke bli skilt fra barnet rett etter fødsel. Jeg har ikke telling på hvor mange netter jeg gråt før min femte fødsel. Ikke fordi at jeg gruet meg til å føde, men jeg var redd for alt som faktisk kan gå galt. Med fødselen til Lone friskt i minne, var jeg livredd for at noe skulle skje. Det viste seg at fødselen gikk strålende, og jeg fikk ha babyen hos meg en stund før hun måtte over på nyfødt intensiv, hvor hun trengte litt pustestøtte. For meg gikk dette veldig bra de første timene. Dagen etterpå snudde alt.

Legen hørte en bilyd på hjertet til Esthelle, og jeg følte at alt jeg hadde opplevd med Lone skulle komme om igjen. Jeg gråt og gråt, og var helt i fra meg. Jeg kunne ikke se på babyen min uten at jeg følte at jeg hadde feilet. Jeg hadde ikke klart å bære henne frem lenge nok til at hun slapp å ligge i en åpen kuvøse. Niklas kunne ikke stryke på meg uten at jeg brøt sammen i gråt. Jeg måtte spørre sykepleierne om lov til å holde barnet mitt, og jeg måtte legge henne fra meg i et annet rom når jeg skulle sove. Allikevel var det viktig for meg at jeg sto opp hver tredje time om natten, slik at jeg kunne ta stellene selv.

Heldigvis var det bare to døgn hun trengte å ligge med pustestøtte, men vi ble naturligvis værende på sykehuset en uke til sammen. Hun var utrolig sterk, noe som ga meg styrke underveis i oppholdet vårt. Heldigvis hadde vi tre av søstrene mine som virkelig stilte opp for oss, og hjalp oss med barna hjemme slik at Niklas kunne få være hos oss. Jordmoren som tok imot eldstemann kom innom rommet mitt for å snakke om fødselen min. Jeg kunne ikke mer enn si hei til henne før jeg brøt sammen. Jeg følte meg som en stor vandrende tåre. Jeg følte meg så sårbar, redd og stolt på en og samme tid. Plutselig kunne jeg smile og le igjen, før jeg følte meg alene og forlatt i det andre øyeblikket. Det høres jo helt tullete ut nå når jeg skal fortelle om det, men det er jo fullstendig normalt. Jeg skulle virkelig ønske at disse barseltårene var snakket mer om! I barseltiden sitter det mange mødre og gråter med ulike følelser i sving. Man føler seg så sårbar og unormal fordi man kanskje ikke er forespeilet om at det er helt normalt.

Jeg må fremover fokusere på at jeg har fire fantastiske fødsler bak meg, og en helt forferdelig fødsel bak meg. Jeg vet at jeg er i de tryggeste hender, og vi har allerede planlagt ukene mot slutten. Vi skal til enhver tid ha en i familien på besøk de siste ukene, slik at når det braker løs så er vi forberedt. Jeg gleder meg veldig!

Det kunne vært dramatisk verre

  • 12.03.2017 - 14:56

Siden alt ser ut til å være bra for Lone med sin hjertefeil, så hender gitt meg troen på at dette skal gå bra. Naturligvis vil vi kanskje møte på litt utfordringer i fremtiden, men vi har valgt som foreldre og tenke positivt, og styrke henne på alt hun er god til. Jeg er også medlem av en gruppe på Facebook hvor vi er foreldre fra hele verden som har barn med denne hjertefeilen. Jeg ser jo at det kunne vært dramatisk mye verre for vår lille jente.

Legene i England fortalte oss at hun er et lite mirakel som vi skal ha stor tro på at vil få et godt og verdig liv. For de av dere som lurer på hva hjertefeilen hennes egentlig betyr så kan jeg kort fortelle at det er kammerne i hjertet hennes som har byttet plass, slik at det i dag er den svakeste hjertedelen som gjør den tyngste jobben, og omvendt. Hun har heller ingen andre feil på hjertet sitt, noe som er svært uvanlig for denne hjertedefekten. Vi har på en måte hatt veldig hell i uhellet. Det er godt å vite at det finnes et par alternativer dersom hjertet hennes svikter, men vi skal fortsette å tro på et mirakel fra himmelen. Som dere vet så er vi en kristen familie, så for oss er det godt å ha et håp og noe å tro på. Vi er så takknemlige for at vi har det lille mennesket i vårt åsyn, så vi tar ingenting forgitt.

Utrolig nok så har jeg lært meg å være hjertemamma uten at det har tatt noe betydning i hverdagen vår som småbarnsforeldre. Selvfølgelig krever det litt ekstra når hun spiser lite og ofte, og trenger ofte hvile. Det skal planlegges i hverdagen, slik at hun til er hvert måltid får riktig mat for hennes behov. For tiden er det fokus på fet mat, slik at vi skal få opp vekten hennes. Til kontrast har vi fire søsken her som ikke skal ha all dette fettet og som ikke har det ekstra behovet for å oppmuntres til å ville spise.

Guttene her syntes det er utrolig gøy de dagene de klarer å få med Lone på sjørøverjakt under måltidet. Det vil si at guttene tar mat på sine asjetter, også skal Lone komme å røve litt av hver av dem. Det er like stor suksess hver gang, så det kan jeg anbefale andre foreldre med småspiste barn. Guttene gjør liksom et nummer ut av det, og syntes selv at det er skikkelig stas. Andre ganger bytter vi på slik at det er guttene som røver mat :)

Livstegn fra den lille?

  • 10.03.2017 - 19:05

Jeg har allerede i noen dager nå kjent liv fra den lille som vokser i et enormt tempo. Jeg trodde først jeg kjente feil for den første gangen var i søvne. Jeg våknet med et stort smil om munnen og skjønte fort at det var ikke noe jeg drømte eller innbilte meg, men det var faktisk den lille i magen som sparket.

Jeg fikk følelsen av at h'n forsøkte å signalisere at "Halo mamma, jeg lever og jeg har det veldig trygt og bra".

Jeg ble helt i hundre og dultet til Niklas. Hans svar var "ja i den sorte boken min står det at det var i uke 13 du har kjent spark med alle sammen." -Han og den sorte boken sin hvor han skriver ned høydepunkt og oppturer med barna. Det var ganske spesielt, for den dagen hadde Niklas og jeg et gift i fem og et halvt år, så det var en spesiell dag for oss.

Nå kjenner jeg liv enten jeg sitter eller ligger, og jeg elsker det. I stad når jeg satt i badekaret kjente jeg masse aktivitet, og jeg blir like stolt hver gang. Selvom jeg har opplevd dette fem ganger før, så er det like spesielt og stort hver gang. Det er en helt vanvittig følelse som jeg egentlig ikke klarer å beskrive hvordan føles. Det eneste jeg kan sammenligne det med på dette stadiet er som en liten fiskehale som spreller. Om noen uker får barna og pappaen også kjenne, noe de gleder seg veldig til. Sparkene endrer seg til mer kraftige før de mot slutten skal bli seige dult og romsteringer. Det eneste jeg syntes har vært direkte ubehagelig var de gangene Esthelle veltet seg rundt fra seteleie til hodeleie. Det var direkte ekkelt, og jeg ble fysisk uvel av det.

Nå skal jeg ligge på sofaen når alle barna er i seng, og håpe den lille vil vise litt livstegn fra seg ❤

Svangerskaps oppdatering: uke 14!

  • 09.03.2017 - 20:26

I dag satt Milian lenge og koset med magen min på pleddet foran peisen, og han spurte med sin vakre, skjønne stemme "du mamma? Kjenner h'n om jeg susser og stryker deg på magen?" Jeg forklarte han at nå er den lille så stor at h'n kjenner berøring fra utsiden av magen min. Jeg forklarte også at om babyen ligger i "feil" leie under ultralyden, så tar doktoren og dunker litt forsiktig på magen min med apparatet sitt, så flytter den lille på seg.

Han ble så fascinert og ville prøve å dulte forsiktig på magen min. I morgen skal jeg legge ut et klipp av Milian som synger nattasang for babyen i magen, så hvis dere vil få det med dere, så følg med på Instagram @Lykkenermange

Det har først gått opp for meg nå de siste dagene, hva vi faktisk venter oss. Jeg har jo vist i mange uker nå at jeg skal bli mamma igjen, men det er noe med det at når det går i hundre om dagene, formen har vært helt vanvittig bedriten, så har jeg svevd gjennom dagene. Jeg har så langt dette svangerskapet gått ned 8 kilo, og svelger fremdeles innpå med næringsdrikker fra apoteket.

Å ha hyperemesis er virkelig krevende, men jeg har lært meg hvordan jeg fungerer med det. Jeg syntes vanlig svangerskapskvalme var pyton, men de fire siste gangene har jeg hatt ekstrem kvalme, og virkelig fått kjenne det! Rundt klokken 02 og 05 hver eneste natt så sitter jeg på sengekanten og spiser et par knekkebrød med -KAVIAR med gulost oppå-! Oh Yes. Kaviar av alle ting! Høres nok ikke veldig fristende ut, men jeg har funnet ut at den kombinasjonen gjør susen for meg. Før i tiden så var jo kaviar et ordentlig godt tips mot sjøsyke, så derfor fant jeg ut det for noen svangerskap siden, at det er søren meg noe i det! Jeg spiser smått gjennom hele døgnet, og tro det eller ei, så fungerer det å bruke litt energi for å få litt energi. Frisk luft er gull! Vekkerklokke, lukter og stress er utløsende faktorer, som får meg til å henge over toalettet.

Uansett, vi er nå i svangerskapets 14 uke. Den lille vokser perfekt, og følger sine mål. Jeg får utrolig god oppfølging hos Ebbe Grønvold i Larvik, noe som er betryggende for meg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg hadde ikke gått gravid om jeg ikke viste at jeg kunne få ha oppfølging hos han.

Jeg var en gang et lite barn jeg også...

  • 08.03.2017 - 16:35

Siden Niklas er å henter i barnehagen og skal en tur til byen med alle fem barna, er jeg hjemme og gjør ferdig middagen. Jeg fikk lyst til å legge ut et innlegg her jeg sitter. Det er så deilig og få en god time helt alene, hvor det er helt stille i huset. Det eneste jeg hører er peisen som knitrer, og Sofia som tusler rundt på gulvene her. Det sneen daler ned ute, og inne lukter det stek. Endelig begynner jeg å se at det kaoset jeg står i, er verdt det. Jeg ble fortalt at det kommer til å bli tøft, men for meg har dette allerede vært tøft i lang tid. Det nye er at jeg tør å snakke om det, og jeg må rippe opp i ting jeg har forsøkt å fortrenge. Jeg ser på barna mine, og tenker at de fortjener at jeg står sterkt nå. Selv fortjener jeg en selvverdighet, og jeg vil gå frem som et eksempel. Jeg har tre sønner som skal lære hvordan man oppfører seg, og jeg vil lære mine døtre hvordan man skal bli behandlet. Jeg er en mamma, og noe av oppgaven min er å lære og veilede barna mine til hva som er rett og galt. Jeg lovet dem å ta ansvaret i det jeg fikk vite at de vokste i livmoren min. Det betyr at jeg skal beskytte dem, men kanskje alltid vil jeg ikke klare å beskytte dem mot alt. De skal i hvert fall aldri føle at jeg sviker dem, slik jeg selv er blitt sviket. Jeg vil aldri lengre feie noe under en stol, i håp om at det blir borte bare jeg holder kjeft. Spesielt vil jeg ikke holde kjeft lengre, fordi noen av de jeg er uendelig glad i ber meg om å holde munn. Hvor er dem, og hvor er egentlig deres evne til å beskytte meg? Jeg var en gang et lite barn jeg også.

Jeg sitter også på nettet, og kikker litt i airshoppen. Det har seg nemlig slik at jeg har utfordret meg så til de grader, og skal bli med på noe jeg egentlig ikke hadde trodd jeg selv skulle utfordre meg selv til. Plutselig om veldig kort tid så skal jeg ut å reise igjen, nemlig til syden! Jeg kjenner at jeg både gruer meg men samtidig gleder jeg meg vanvittig til sol, varme og god mat. Jeg skal sole meg, fokusere på meg selv og dere!! jeg skal faktisk ut å reise uten en liten på fanget, uten barnevogn og uten en koffert smekket med babymat, klær og det som hører med å reise med barn. Skjønner dere at jeg gruer meg litt samtidig som jeg gleder meg? Jeg har så smått funnet frem sommertøyet mitt, som jeg også brukte da vi var i Thailand da jeg gikk gravid med Esthelle. Litt nytt er bestilt, og så fant jeg ut i dag at jeg må ha ny bikini, da toppen på den ene jeg hadde når jeg ammet er altfor stor og den andre er altfor liten. Utrolig hva en graviditet gjør med puppene. Nå må jeg skyndte meg å lage saus og få kokt poteter og grønnsaker, slik at middagen står klar til mine kjære kommer hjem. Håper dere alle har hatt en fin onsdag. 


 

Niklas: -når fem barn skal gjøres klare om morgenen

  • 08.03.2017 - 14:33

I dag startet vi dagen utrolig nok ved hjelp av vekkerklokke klokken 06:30. Det er som regel slik her hjemme at dersom vi alle skal tidlig avgårde samtidig, så skal barna sove. Imens dagene hvor vi har god tid om morgenen så skal de sprette opp av sengene før det knapt er menneskelig å åpne øynene.

Vi hadde satt avreise med deadline klokken 07:15, men kom oss ikke avgårde før 07:27 presis. Gutta ble levert i barnehagen, i mens resten av oss reiste til sykehuset i Tønsberg, hvor Lone hadde time hos barnelege. For de som tror at det er en lek å vekke, stelle, mate og klargjøre nister til fem barn, så kan jeg bare si at det kreves rutiner. Som regel så går vi alle syv sammen på badet, og det går som en drøm. Vi hjelper hverandre med strømpebukser, knapper og glidelåser.

Når det kommer til pålegg til brødskivene er det gjerne på dette tidspunktet vi møter våre daglige utfordringer. Som alle andre hverdager er svaret nei til syltetøy, men allikevel så er odsen stor for at vi møter på spørsmålet. Den ene vil ha babypølse, en vil ha prim, en annen skal ha brunost, en leverpostei og den siste skal ha gulost. Alle fem får sin daglig porsjon av grønnsaker, som oppskåret paprika, agurk og tomat. Deretter er det klart for yttertøy, noe som en sjelden gang kan by på utfordringer ettersom en litt bestemt treåring og en kranglefant på to år, ikke skal ha på seg nok mengde tøy for temperaturene. Sånn generelt så er vi klare etter en time om morgenen!

Det gikk veldig fint på sykehuset, og vi reiste hjemover med et smil om munnen. Nå har jentene og jeg klargjort skinkesteken, og fått satt den i ovnen. June jaget jeg i seng like etter at vi kom hjem, for jeg kunne se på henne hele veien hjem fra Tønsberg at hun er sliten i dag. Gutta skal vi hente tidlig i dag, for jeg har lovet dem en "spill ettermiddag" hvor vi skal finne frem litt forskjellig brettspill og kose oss sammen. Til og med til en sjelden hverdag å være, så skal vi ha is til dessert! ;)

-Niklas

Nå overtar Niklas stafettpinnen

  • 07.03.2017 - 10:18

Siden jeg er i så varierende form nå, så går det dessverre ut over oppdateringene mine. Jeg har så mange ideer, og ting jeg har lyst til å oppdatere dere rundt, men så daler formen og jeg klarer ikke prestere slik jeg gjerne kunne tenkt meg.

Nå om dagen har Niklas pappapermisjon med Esthelle, noe som gjør at jeg har mer "avslappende" dager. Han står opp med barna, leverer guttene i barnehagen og tar seg av jentene på dagtid. Siden han nå har "overtatt" stafettpinnen litt, tenkte jeg å også overlate bloggen litt til han. Niklas skal derfor skrive pappa-poster og hjelpe meg med oppdateringer til dere!

Nå skal jeg sette meg litt i badekaret, og nyte litt alenetid i mens Niklas, Lone og Esthelle tilbereder middag til i ettermiddag.

-Frøken skal ikke- for første gang hos tannlegen

  • 07.03.2017 - 08:15

God tirsdags morgen. Nå hører jeg det flires og lekes nede fra første etasje, noe som er fantastisk å ligge og høre på. Jeg glemmer faktisk det jeg skal når jeg ligger lengre enn resten av gjengen, nemlig hente et par timer ekstra søvn.

I går var det tid for Lone-Leandra sin første tur til tannlegen. Hun ble henvist allerede nå som toåring siden hun har hjertefeil, og spiser lite men veldig ofte. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, da vi har en frøken som vet hva hun absolutt ikke vil. Hun pusset tennene før vi reiste og var i kjempe humør da vi kom frem. Hun har jo vært med brødrene sine, så hun vet godt hva tannlege er.

Når vi skulle melde i fra i skranken at vi var kommet, sa hun stolt navnet sitt selv, og sa selvfølgelig i fra at hun hadde med seg både mammaen, pappaen og Esthelle. Jeg må bare si det, timen gikk strålende, null hull, og hun fikk til og med med seg en premie etter timen, en liten ring som hun viser frem til alle. Det er så herlig, for det er liksom en tid for alt. Uansett når jeg har fem barn (snart seks), så er det like spesielt hver gang. Barna skal oppleve noe for første gang, og de alle får sine opplevelser. Jeg syntes det er veldig spesielt, og liker å være med på alle slike ting barna skal på. Bare om det er en tur til tannlegen eller en vektkontroll på helsestasjonen så syntes jeg det er stas å følge opp barna mine.

Love makes family

  • 03.03.2017 - 18:42

Hei på dere. Håper dere har hatt en like fin fredag som oss. Vi har storkoset oss med familien vår i Valdres, og tok turen til Åsemyren hvor vi tente bål, aket og koset oss i noen timer i nydelig vær.

Til barnas store glede er det jo masse snø her, i stor kontrast til hjemme hvor vi ikke hadde noe da vi reiste avgårde! Vi har siden i går blitt vartet opp hos svigermor, og skal nyte kvalitetstid. Jeg har ofte hørt og lest ordtaket "love makes family", men må sannelig si at "family makes real love" er vel så viktig.

Jeg kjenner veldig på akkurat dette nå om dagen, og er så ufattelig stolt for at jeg er den jeg er i dag, med så mange flotte barn. Jeg tør faktisk ikke tenke på hvordan mitt liv hadde vært om jeg ikke hadde truffet Niklas, og vi sammen hadde fått vår egne familie. Kort fortalt så er familie for meg, mennesker som lever sammen, elsker hverandre, og som beskytter hverandre mot det som er vondt. Man svikter hverandre ikke, og man ber ikke menneskene man er glad i holde kjeft om en sannhet, for å beskytte ulvene. -Ja dere forstår nok at dette har litt i sammenheng med forrige innlegg, og det kan jeg fortelle dere. Jeg er alvorlig sveket av menneskene som skulle beskytte meg og gi meg kjærlighet. Jeg har på den harde og brutalt urettferdige måten fått kjenne på hva jeg i hvert fall aldri kunne klart å gjøre mot de jeg elsker.

-Love makes family and family makes real love-

Dette helvete jeg står i nå, unner jeg ingen

  • 28.02.2017 - 20:41

Hei og hopp dere! Fra å starte dagen med hormonutbrudd, til å bli en nervøs mamma på sykehuset for å sjekke hjertet til Milian-Mattheus til nå å være verdens lykkeligste, har jeg det søren meg bra ;) Ultralyden av hjertet til Milian viste at vår skjønne femåring også er hjertefrisk, så nå er alle fem barna sjekket for hjertefeil, og vi kan nå si at søskena til det spesielle hjertebarnet vårt er erklært hjertefriske. Til dere som har sett innlegget mitt på Instagram @Lykkenermange i kveld, så lover jeg å komme med en oppdatering så snart jeg kan det. Det eneste jeg kan si nå er at jeg går i gjennom et helvete jeg ikke hadde unnet min verste fiende en gang. Jeg må fokusere på å være sterk nå, for å bevare meg selv i denne tunge perioden. Beklager at det blir litt "lukket" snakk, men jeg lover en oppdatering når tiden er inne.

I skrivende stund står Nik på kjøkkenet og lager kveldsmat. Hysj hysj, men min gravidefys bestilte taco for tredje gang siden fredag! Som det sies, når man har hyperemesis gravidarum, så er all mat god mat! Jeg kan vel pent si noe jeg aldri har sagt før, men jeg er avhengig av Niklas nå når formen er elendig, og ting er så opprivende og tøft som det er. Jeg er også veldig glad for å ha så gode venner rundt meg nå, og spesielt svigermor og søstrene til Niklas som alltid er her for oss!

OK, så ble det litt mye følelser i dette innlegget. Men det må jo være lov når jeg først av alt svinger fra å være super hormonell, til å få kjenne på hele følelsesregisteret om igjen og om igjen i løpet av en dag.

June-Maria

Konkurranse -Gjett kjønnet til babyen

  • 27.02.2017 - 21:22

Tittei kjære lesere. Se på den nydelige skapningen vår! Tror dere det er en liten gutt eller en liten jente jeg har i magen? Vi tenkte det kunne være litt artig og se hva dere lesere tror vi venter, så vi kjører i gang en konkurranse. Vinneren blir trukket når vi velger og gå ut offentlig med kjønnet, og vinneren får en personlig gave fra oss til en verdi av 500 kroner! -konkurransen er ikke sponset! :)

Legg igjen svaret i kommentarfeltet, så er dere med i trekningen. Husk e-post adresse, slik at jeg får kontaktet vinneren direkte. Jeg slipper så klart igjennom kommentarene på dette innlegget! :D

Vi har fått vite kjønnet i dag!

  • 27.02.2017 - 18:38

I dag har jeg hatt en veldig rar dag. Niklas sto opp med barna og jeg sov et par timer lengre en resten av gjengen. Når guttene var levert i barnehagen fikk jeg servert frokost/lunsj før jeg gikk for å stelle meg.

Vi har nemlig vært på ultralyd og sett på den lille i magen min, og jeg syntes det er så fascinerende at jeg har ikke ord! Den lille vinket til oss, og jeg ble så utrolig rørt. Jeg klarer ikke forså at jeg er så heldig for sjette gang. Et lite menneske som utvikles og som var dobbelt så stor i dag, som det var forrige gang. Jeg er så takknemlig for at jeg blir så godt fulgt opp, og passet på i graviditeten. I april skal vi også på Riksen for å sjekke den lille for hjertefeil, så vi gruer oss egentlig til det. Siden Lone er født med hjertefeil, så er det rutine å sjekke søsken også :)

Vi fikk også vite kjønnet på vår vakre lille skapning. Lone var med i dag, så hun gikk høre det, og snakket om det på vei hjem. Vi har fortalt guttene det, og de jublet! Hvilket kjønn den lille har vil vi holde for oss selv litt, men jeg forteller det plutselig! <3

Eliana-Esthelle's favoritt

  • 26.02.2017 - 19:49

I dag har jeg fått laget en stor blanding av Eliana-Esthelle sine favoritter. Den er perfekt som et mellommåltid, og kan spises både kalt og litt lunken. Jeg syntes det er så stor forskjell på babymat man kjøper i butikk, og hjemmelaget.

Jeg har en fruktgrøt jeg lager selv, som alle fem barna har elsket, og som virkelig har vært en stor suksess. Selv Lone liker å få det servert på dager hvor hun spiser mindre. Jeg pleier å lage en stor bolle som jeg porsjonerer og fryser ned.

(Esthelle syntes det er fantastisk å være med, det blir trossalt litt prøvesmaking underveis)

Dette har jeg i;

4 bananer

2 pærer

2 epler

1 mango

2 kiwi

2 kurver jordbær

1 boks blåbær

1 boks bringbær

2 porsjoner havregrøt kokt på bare vann.

Først koker jeg bærene sammen, slik at de farlige bakteriene som kan finnes, blir fjernet. Deretter koker jeg opp havregrøt. All frukt skrelles og skjæres opp i biter. Helt til slutt bruker jeg stavmikser for å oppnå akkurat den konsistensen jeg ønsker. Nå er Esthelle litt eldre og liker at det er litt bittesmå klumper.

Vi reiser til Thailand!

  • 26.02.2017 - 12:55

I dag koser vi oss ordentlig med barna, og som vanlig styrer de showet! Som jeg skrev tidligere så var egentlig planen vår å reise til Thailand i julen, men med tanke på en graviditet og Zika viruset, valgte vi å la være og reise. Barna hadde veldig lyst til å leke at vi skulle ut å reise litt, og som vanlig var de enstemt om at "vi reiser til Thailand!". Esthelle fikk en tutekopp med vann, i mens de fire eldste fikk lage seg en drink, også skjærte vi opp en del frukt, og mimret tilbake til reisen vi hadde i tre uker i Thailand i fjor. Barna har allerede lagt inn ønske om Thailand neste jul, så da blir det nok til at vi tar med alle seks små og feirer jul og nyttår der dette året, siden vi ikke fikk det til denne julen. De er jo minstemann allerede rukket å bli fire måneder, og kommer forhåpentligvis til å kun ha morsmelk som eneste næring!

Nå står det bollebaking for tur her, også skal vi ut på tur litt senere i ettermiddag! :)

"Æææsj! Mamma og pappa har SEXA!!!"

  • 26.02.2017 - 08:25

OK, hvor skal jeg begynne? Vi overlevde en meget innholdsrik frokost i dag, nemlig hvor eldstemann dro i gang en real lekse. Niklas og jeg har utallige ganger fått spørsmål om hvordan en baby bare kan komme inn i magen min, men like herlig hver gang har vi som mange andre foreldre, forsøkt å dikte opp noe litt annerledes enn sannheten. Jo, fordi jeg har ikke ønsket at mine små barn har ant hva sex er for noe.

Dette tok seg nemlig en annen retning ved frokosten i dag. Eldste gutten har lært av noen litt eldre venner, så Niklas og jeg ble egentlig litt uforberedt blåst av banene, da vi ikke helt hadde forberedt oss på at dette skulle komme. I hvert fall ikke så tidlig.

(Vanskelig å finne et passende bilde til dette innlegget, så jeg reposter bilde fra innlegget om foreldre sitt flaueste mareritt. Les det HER.)

Eldste har festet blikket strengt, vekslende på Niklas og meg før han konfronterer oss "Mamma og pappa? Har dere SEXA!!?? -For at om dere har gjort det, så er det suggete. Dere har sagt at voksne ikke får røre på rompa og tissen, også gjør dere det selv?"

Milian spør undrende, før Adriel henger seg på. "Hva er sexe???" Nik og jeg ble bokstavelig talt stumme og sparker hverandre i foten under bordet. Noah rekker å svare før jeg aner hva jeg i det hele tatt kan si "mamma og pappa løy når de sa at de ba til Gud også kom engelen og ga mamma en baby i magen, for det er ikke sånn det er faktisk. Pappa tok tissen sin inn på tissen til mamma, også kom et lite frø fra pappa inn til et lite frø i magen til mamma, også blandet de seg sammen og ble til en baby!"

Milian kikket med det mest sjokkerte, undrende, fortvilte blikket før han brøt ut "ææææææsj!!!!! Det er ikke lov! Voksne skal ikke røre rompa og tissen til barn, vet dere ikke det dere?!" Lone kastet seg på "æææsj, nei nei nei!!!" Imens Adriel fremdeles satt undrende med vidåpne ører, og fulgte med på hva brødrene snakket om.

Jeg var rask med å rette opp at det er ikke en voksen og et barn som kan sexe, det har de helt rett i at ikke er lov. Det er faktisk straffbart det, og gjør en voksen noe sånt så må den voksne i fengsel. Men at når man blir ordentlig voksen, og man har blitt ekte kjærester og skal gifte seg ogsånn, da kan man lage baby.

"Æææsj" sier Adriel, før de to eldste gutta ble enige om å si dette skulle de fortelle til de voksne i barnehagen, for mamma og pappa hadde løyet når de sa at det bare var å be til Gud så kom en engel med en liten baby i magen..

Åhei, denne alderen hvor alt må svares på! De gir seg jo ikke heller dersom de ikke får et godt nok svar på det de lurer på. Jeg ser jo selv her at her er det et felt jeg må lære meg å vite hva og hvordan man svarer. For ikke bare ble de oppgitt over at vi har løyet om skapelsen, men at Halo; vi hadde gjort noe så suggete som å sexe! Personlig syntes jeg dette tema er veldig vanskelig å snakke om, men for barna mine sin del, så skal jeg ta en liten prat med helsesøsteren vår.

Jeg får trøste meg med at det i hvert fall er en ting som er sikkert oppi dette da. Vi har gjort en god jobb med å lære dem at voksne mennesker ikke har lov til å røre hverken rompa eller tissen til barn, og at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes!

Navnet på babyen i magen

  • 25.02.2017 - 17:46

Etter middag i dag var det tid for litt familietid. Til en vri i dag, ble vi enige om å ta lørdagsgodtet rundt spisestuen, i mens vi jaktet etter navnet til babyen i magen. Barna kom med mange forslag, og den ene var mer ivrig enn den andre. Nå har det seg nemlig sånn at vi allerede har klart både jentenavn og guttenavn, så vi venter spente på og få vite kjønnet til den lille. Jeg tror egentlig ikke det er noen som kan gjette noen av navnene vi har på lur. Det har stått mellom flere unike og vakre navn, men vi føler at enten så er det en liten skjønnhet, eller en liten skjønn luring.

Jeg syntes det er så vanvittig herlig å få være mamma til mine seks små barn. Det er utrolig hvor høyt elsket babyen er allerede i fosterlivet, og det er kjempe stas at storesøskena tar sånn del i dette. De venter spent på ultralydbilde til mandag, og Adriel har snakket mye om at babyen allerede har lært seg å sutte på tommelen. Esthelle forstår ikke mye, annet enn at hun klapper og susser meg på magen. Lone er mer enn opptatt med å mate babyen inn via min navle, og banker på magen i mens hun sier "Halooo baby"! Milian er overbevist om at dersom jeg spiste lørdagsgodt i dag, så skulle babyen ha disco-fest. Noah derimot er veldig opptatt av om babyen kommer til å merke solen og havet nå når vi snart reiser avgårde til syden.

Gjesteinnlegg; Når June er gravid

  • 25.02.2017 - 13:25

Da jeg skrev om min reaksjon på denne graviditeten, sa jeg også at jeg ville fortelle dere mer senere. Det har jeg altså tenkt til nå. For hvordan er det egentlig når June er gravid? Hvordan opplever jeg det, og hvilken rolle har jeg, foruten å være pappaen til puddingen i magen hennes?

Normalt tenker ikke jeg veldig mye "blogg", men når June ringte meg her om dagen, fullstendig på gråten og helt oppskaket, forsto jeg at dette... Det må jeg fortelle dere om, det må på bloggen!

Jeg tror faktisk ikke June før har vært så fysen og kvalm på en og samme tid, slik som hun er i dette svangerskapet. Telefonsamtalen vår dreide seg om et pent spørsmål om jeg kunne skaffe vannmelon, og ta med hjem! Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er veldig enkelt å få tak i for tiden, men gjorde en iherdig innsats. Jeg ringte og var innom til sammen 7 forskjellige butikker, før jeg til slutt fant det som viste seg å skulle bli kveldens redning.

En annen ting jeg har funnet ut dersom June sovner sammen med Esthelle i 19-tiden, forså å stå opp litt senere på kvelden, ja da er det bare å stålsette seg med en gang jeg hører dragen er på vei ned. Jeg har to alternativer; enten så gjemmer jeg meg bak sofaen og sitter klar med guttas sverd og skjold, ellers så skyndter jeg meg med og spørre i det hun er på vei ned trappen, om det er noe hun vil ha på butikken. -For jo, det er såvidt jeg overlever blikket hennes. Selv ikke en trassen Lone slår det blikket. Aldri er hun noen gang så gretten når hun står opp, som når hun våkner etter en god powernap! Like herlig er det hver eneste gang, for det tar bare omlag fem-ti minutter til hun er verdens blideste, med det nydelige smilet sitt og hennes egne spesielle glimt i øye.

Siden det er det sjette svangerskapet vårt nå, har jeg ikke begrep på hvor mange svippturer jeg har tatt til butikken. Om det har vært halv åtte om morgenen, eller kvart på 11 om kvelden, så har jeg null styring. Det mest frustrerende av alt var vel når vi bodde i Siljan, og jeg utallige ganger kjørte ned til Skien sent om kvelden for å kjøpe kveldens fys, for så å komme hjem til ei som enten sov, eller som overhodet ikke lengre hadde lyst på fangsten. Jeg kan umulig være den eneste som er sendt på ørten bomturer på butikken når kona er gravid?! -Det verste er at jeg selv blir sympati gravid! Kvalme, bekkenløsning og fysing er det som går igjen.

Uansett, jeg kan nevne alt fra hormonelle utbrudd til fantastiske øyeblikk. Alt fra jeg får kjenne det første sparket, til fostervann som spruter over meg. Jeg husker så godt hvor stresset jeg var da fødselen til eldstemann startet, med meg bakfra i sengen. Oh yes, alle menns verste mareritt! Jeg har blitt fortalt at jeg løp rundt i sirkel i mens jeg forsøkte å ta på meg sokkene mine. Ikke trodde jeg at jeg klarte å kjøre til føden, hvilket jeg så klart fikset når det gjaldt.

Alle fem fødslene har vært helt spesielle på hver sin måte. Jeg får kjenne på følelsen av å være livredd for at noe skal skje med min kjære og den lille, samtidig som jeg er så spent og stolt på en og samme tid. -Nå vet jeg at innen 24 uker, så skal June og jeg få oppleve dette sammen for sjette gang. Jeg kan nesten ikke vente!

-Niklas

En overraskende start på dagen

  • 25.02.2017 - 09:34

I dag tikket det inn en melding på mobilen min, da vi hadde alle fem barna oppe i sengen vår! Jeg forsto ikke først hva det var, og tenkte det måtte være noe reklame. Men så skumleste jeg "Klem Lene" akkurat i det jeg skulle legge fra meg mobilen.

Barna var veldig spente på hva det var som lå i postkassen, og ble kjempe glad da de forsto hva vår gode Lene (mammaen-til-Skilpadde-Jørgen, som de kaller henne) hadde ordnet til for oss. Det var rundstykker i forskjellige slag, og croissant både med og uten sjokolade.

Vi dekket bordet, og laget kakao etter barnas ønske. Jeg tror jeg kan si at det er den lengste frokosten vi har spist sammen noen gang. Vi koste oss i halvannen time, med blant annet lesing om Jesus og Gud, noe barna har fått veldig stor interesse for den siste tiden. -En stor takk til Lene, som ga oss en overraskende og god start på dagen.❤

Test for å få vite kjønnet på babyen i magen

  • 17.02.2017 - 09:00

Herlighet, hvem starter dagen sin med å sprette opp for å tisse i en engangskopp med natronpulver i? - Jo, jeg gjorde det i dag. Kun for å få vite kjønnet på babyen i magen min!
Det er fult mulig at det kun er et kjerringråd, men ganske kult at det har stemt for oss 5 av 5 ganger så langt. Det samme med det kinesiske fødselskart.
Oppskriften er som følgende; Man må være lengre enn ni uker på vei, ta to teskjeer med natronpulver i en kopp, tiss i koppen og se hva som skjer. Bruser det er det en liten gutt i magen, og er reaksjonen helt rolig men med litt skum er det en liten jente. I dag viste det seg at reaksjonen var fullstendig rolig.

Det er jo ingenting annet enn ultralyd som kan bekrefte om dette stemmer eller ikke, men jeg tenker at det er så gøy å teste ut litt slike kjerringråd så lenge det overhodet ikke er noe farlig for verken fosteret eller meg. Nå ble det plutselig veldig mye snakk om kjønnet på denne skjønne huleboeren vår, men det er vel det som står i fokus nå om dagen. Følg meg gjerne på instagram, hvor jeg prøver å være så aktiv som mulig! @Lykkenermange

Har dere lesere noe annet kjerringråd så vil jeg gjerne vite om det i kommentarfeltet under her. Jeg kommer til å slippe igjennom kommentarene i dette innlegget, slik at andre gravide også kan få se :D




Worth the wait

  • 15.02.2017 - 19:44

De to siste ukene har symptomene mine endret seg noe, og det eneste navnet vi klarer å spikre som sikkert er et aldeles nydelig og vakkert guttenavn. I butikkene trekkes jeg til lyseblått og noe i meg sier at babyen i magen er en liten gutt. Det sikreste tegnet som har vært stikk i strid med hverandre ettersom hvilket kjønn jeg har hatt i magen er sexlysten. Når jeg fikk gravid med guttene var den absolutt til stede, imens når jeg gikk med jentene var det mer et ork. Det var vel slik jeg forsto at Esthelle var ei jente allerede ganske tidlig i svangerskapet.

Foruten den ekstreme kvalmen denne gangen så går det ekstremt bra. Det er en del som foregår rundt meg for tiden, men det kan jeg dessverre ikke fortelle dere om enda. Jeg får fremdeles i meg veldig lite mat, og er nå på minus åtte kilo så langt. Altså, jeg har jo en del å ta av siden jeg spiste meg greit opp i ammeperioden med Esthelle, men det er ufattelig energi krevende når jeg forbrenner langt mer enn hva jeg klarer å få i meg.

Jeg er jo som jeg har skrevet tidligere en sterk motstander av slanking under svangerskap, men tenker at i mitt tilfelle nå så er det kroppen sin måte å rydde opp og gjøre seg klar. Forresten, når jeg skriver nå, så kom jeg på at med guttene la jeg på meg i vekt, i mens med jentene gikk jeg ned i vekt. Kanskje det er ei jente allikevel? Å herlighet! Dette er så spennende!! Ikke er det bare jeg som venter spent, men mannen og søskena også.

Det eneste jeg vet nå er at hver eneste "plage" jeg går igjennom, er så absolutt verdt det. Det er verdt å vente i mange uker, når vi får en vakker liten premie. Vi kjøpte forresten litt gutteklær i Birmingham <3

En avsløring om graviditeten

  • 15.02.2017 - 16:12

Jeg tenkte at siden vi har holdt det lenge for oss selv nå, og vi har i mange uker allerede gledet oss over nyheten om babyen i magen, kan jeg fortelle dere at jeg har foreløpig termin 15-18.september. Det vil si at jeg er 11 uker på vei. Det betyr altså at vi gleder oss enormt mye til august, for da får vi møte det lille vakre menneske vi i mange uker fremover kan glede oss over imens vi venter spente. Målet vårt er å klare å komme langt nok, slik at fødselen kan settes i gang på en bestemt dato, under trygge forhold. Siden jeg føder fort, og uten forvarsel kjennes det veldig godt å ha en plan.

Jeg var på ultralyd igjen nå om mandagen, og jeg fikk se en liten aktiv bamsemums. Er det ikke ganske fascinerende hvor høyt man kan elske en liten skapning på 2,5 cm? Jeg kjenner allerede en tilknytning til fosteret, og nyter forandringene graviditeten gjør med kroppen min. Magen har allerede poppet, noe som ikke er så rart ettersom det er sjette gangen det fostres opp et lite barn i magen min. Barna var overlykkelig over bildene jeg fikk med meg hjem etter undersøkelsen.

Jeg tror at dette svangerskapet kommer til å gå veldig fort, og om allerede tre uker vet vi kjønnet på babyen! Det blir så spennende selvom vi er like stolte uansett hvilket kjønn det er!

Slik gikk det med oss i Birmingham

  • 14.02.2017 - 20:53

God tirsdags kveld!

Endelig skal jeg få oppdatert dere litt på hvordan det gikk med oss i Birmingham. Jeg ble som jeg skrev syk, og når formen allerede er dårlig var jeg kaputt. Det ble en krevende hjemreise, så vi ble nødt til å legge oss inn på hotell ved Gardermoen fra lørdag til søndag.

Lone reiste hele veien hjem feberfri, blid som ei sol og også uten bleie. Hun vet å sjarmere, og hvordan hun skal lokke frem et lite glis fra trette medpassasjerer.

Vi har fått vite en del mer om akkurat hennes hjertefeil, og fått vite at det finnes et par alternativer i fremtiden. Vi er noe klokere, og føler oss mer trygge på hva vi kan vente oss i fremtiden. Som foreldre føler vi et stort ansvar for å fokusere på fremtiden til den lille jenta vår, og vi vil heie på henne. Vi skal fokusere på alt hun kan og vil, i stedet for å trekke henne ned ved å fokusere på ting hun kanskje ikke vil klare. Å si at jeg ikke er redd lengre er løgn, så det vil jeg ikke si. Men jeg kan ærlig si at det å få en formening fra en av verdens dyktigste kardiolog, var utrolig betryggende. Siden vi måtte betale absolutt alt fra egen lomme, er Niklas og jeg enig i at det var verdt hver eneste tusenlapp! Vi returnerer til Birmingham om tre år igjen, så det er en betryggelse å få oppfølging derfra også.

Vi er utrolig heldige som har det lille mirakelet vårt, og hun er veldig heldig som er så høyt elsket av fire søsken og foreldrene sine. ❤

Febersyke og frokost på sengen

  • 10.02.2017 - 12:42

God formiddag, jeg håper dere har en bedre start på døgnet enn hva vi har her i Birmingham. I går kveld steg temperaturen til både Lone og meg, og Lone sin har holdt seg på over 40 grader i natt. Nå i dag har hun blitt dekket av et rødt utslett på kroppen, og i ansiktet. Vi får inderlig håpe det ikke er den femte barnesykdommen, ettersom det kan være farlig for fosteret når man er gravid. I natt har vi byttet på å passe på Lone. Vi får ikke til å hvile selv, når barna våre har feber, med mindre en av oss passer på hele tiden.

Vi fikk servert frokost på rommet i dag, noe som var innenfor kjente jeg. Nå er det lite lukt fra mat som skal til før jeg blir uvel, men jeg syntes ikke det gjør seg å stille opp i frokostsalen når man er syk. Hensyn til andre mennesker syntes jeg det er viktig å ta når man er i dårlig form, regel nummer en spør man meg. Nå ligger vi på rommet og venter på timen vår på sykehuset. Kardiologene som skal vurdere Lone, ble nødt til å operere et lite barn nå, slik at timen vår ble flyttet til litt senere i dag. Jeg blir trist ved tanken på at det er et lite barn som må opereres nå, og håper virkelig det går bra!

Dagen vår brukes kun til å hvile og komme oss i bedre form før vi skal på sykehuset litt senere i dag. Jeg håper så inderlig at jeg kan dele en positiv oppdatering her etter undersøkelsen. Jeg både gruer og gleder meg til å få vite mer, og få en vurdering av det lille hjertebarnet vårt.

Vi reiste fra noe i Norge med vilje...

  • 09.02.2017 - 20:45

Når vi pakket koffertene og var klare for reisen til Birmingham, valgte vi å legge igjen en ting Lone har brukt fra hun kom til verden. Etter fire dager helt bleiefri, så vi det som helt naturlig å reise hjemmefra uten bleier. Vi hadde med tre ekstra skift i reisesekken hennes, og en dose engasjement og initiativ. Vet dere hva? Vi har enda ikke hatt et eneste uhell, noe som er ganske fascinerende til å være en liten jente på under to år. Imponerende å tenke på at hun ikke skulle fylt to år før 1 april, men kom til verden 18. Februar. Alle tre guttene våre stoppet med bleie da de var 2 år og 1 måned gamle. Lone-Leandra sier ofte nå når hun sitter på do og smiler stolt av seg selv "Tor jete mamma!" som betyr at hun syntes hun har blitt stor jente.

Hun begynte plutselig selv med å ville tisse på do. Jeg tenkte at når hun var interessert selv, så skal ikke vi foreldre motstride henne. Vi gikk opp i garderoben og fant truse med det samme, og hun var stoltere enn noen gang. Et triks jeg har, som har fungert utmerket på de fire eldste mine er å la barna gå bukseløse hjemme i tre/fire dager. Vi setter opp temperaturen litt, og har kun på gode ullsokker, genser og en underbukse. Vi spør ofte (les: hvert kvarter/tyve minutter) om barnet må på do. Dersom de har uhell, kjenner de det selv med en gang. Det er da viktig og ta barnet med på toalettet, og fortelle at vi kan tisse på do i stedet.

Man må aldri bli oppgitt om de har uhell, for det er fullstendig normalt at de har uhell den første tiden. Når de får til å tisse eller bæsje på do, er det veldig viktig å skryte av barnet. Ikke rart Lone nailer do-treningen, hun som har to foreldre, og tre storebrødre som står og heier og klapper på henne imens vi forteller hvor flink hun er. En annen ting jeg har veldig stor troen på, er å stoppe med bleie om natten så snart man stopper med bleie på dagen. Tenk dere selv om hvor forvirret de små hjernene blir om de skal tisse på do om dagen, og bleie på natten.

Nå seks dager etter bleieslutt, så sier hun selv i fra når hun må på do. Går det litt tid mellom, så er vi flinke og spør om hun må på do. I dag shoppet hun seg stolt noen nye My Little pony underbukser.

England, hjemmelengsel og vondt i mammahjertet

  • 09.02.2017 - 16:22

Hei på dere! Dette blir er kanskje lignende dagbok innlegg. Jeg må bare fortelle dere det at jeg vet selv utrolig godt at jeg har vært sløv med oppdateringer, og det beklager jeg. Jeg fikk en Mail fra en leser her om dagen som lurte på om jeg kunne fortelle dere hvorfor jeg ikke oppdaterer så ofte lengre. Det er kun av den årsaken at jeg er utrolig dårlig i form, og prioriterer rett og slett kun det å være en god mamma nå som formen er som dårligst.

Uansett, vi er i England. Lone, Niklas og jeg reiste hit i går, og etter en lang reise kom vi oss frem til Birmingham. Vi måtte mellomlande i Frankrike på vei hit, noe som egentlig var midt i blinken for min del. Jeg hadde ikke håndtert et minutt lengre ombord på den første flyvningen. Jeg spøker ikke når jeg sier at jeg konstant føler meg en blanding av båtsyk og trett. Heldigvis sitter næringdrikkene nå, så det er en bedring i seg selv! Jeg får bare tenke at dette absolutt er verdt det.

Jeg er glad vi bor såpass sentralt som det vi gjør her i Birmingham. Selvom jeg ikke orker stort, så er jeg enormt spent på turen til sykehuset i morgen, hvor vi skal få svar om den sjeldne hjertefeilen til Lone-Leandra.

For Niklas og meg var det utrolig vanskelig å reise avgårde fra barna våre denne gangen. Niklas gråt og jeg gråt. Selvom de er hjemme hos bestemor, som de er enormt trygge med, så merket vi stor forandring på den eldste gutten vår bare fra da vi var i Helsinki og nå frem til vi reiste. Det kom frem at det vi opplevde på Kypros i fjord sommer, dessverre har satt spor på den lille gutten vår. Han har den siste perioden vært veldig annerledes i oppførselen sin fordi han har gruet seg til vi skulle reise fra han igjen. Dessverre er det ikke lett for en liten kropp på bare seks år å sette ord på alt, men vi som kjenner han aller best har merket forandring på oppførselen hans. Det er forferdelig vondt å vite at han forbinder skytingen vi opplevde på kypros, med at mamma og pappa reiser avgårde med fly. Det gjør så vondt i mammahjertet mitt å vite at gutten min er redd for at noe skal skje med mammaen og pappaen hans fordi vi reiser avgårde.

Vi var så nært å avbestille og utsette reisen vår kvelden før vi skulle reise, men vi valgte at så lenge Noah er så trygg og godt ivaretatt hjemme med bestemor, tante og de andre søskena sine, så gir det han også en positiv opplevelse at vi kommer trygt hjem igjen. Vi ringes med FaceTime tre ganger om dagen, noe som er godt for oss alle. Den ferskeste oppdateringen hjemmefra tilsier at alt er tipp topp med Esthelle, Adriel, Milian og Noah, og pannekaker til middag står på agendaen. Jeg syntes jeg både ser og hører de hjemme, at jeg begynner å gråte av tanken på det. Selvom hele hensikten med denne reisen til England er for å sjekke hjertet til Lone, så kan jeg vel innrømme at jeg gleder meg mer enn noen gang til å komme hjem til barna mine.

Nå ligger det lille hjertebarnet vårt mellom oss i sengen og sover, så jeg har tenkt å legge meg selv litt til ladning.

Det som ikke skulle skje, måtte skje

  • 04.02.2017 - 17:00

Ok, hvor skal jeg begynne? Fraværet mitt med oppdateringer skyldes helt og holdent en ting, nemlig formen min. Om det er lov å si, så vil jeg kalle den helt bedriten gravid! Kvalm, trett og hormonell. Jeg går om dagen under navnet hormonella.

Vet dere, det som ikke skal være mulig skjedde meg på onsdag. Jeg var så dårlig i form og ble nødt til å få en haste time hos fastlegen min. Som jeg har skrevet før, så føler jeg at avstand ikke har noe å si, så lenge man får ha en trygg og god lege, så vi har altså da fastlege i Re. En god time kjøring fra Skien.

Jeg gikk ut og startet bilen, før jeg gikk inn igjen for å hente begge jentene. Jeg fikk satt dem i bilen og kjørte avgårde. Vel fremme, med jentene i tvillingvognen oppdaget jeg at nøkkelen min var borte. Hvordan var det mulig? Jeg hadde da altså kjørt fra Skien til Re UTEN bilnøkkelen! Da Niklas kom hjem lå nøkkelen pent på skoskapet i gangen, så vi ble nødt til å få hjelp av søsteren min Mariell, til å kjøre nøkkelen til meg og jentene som ventet på senteret på Revetal. Altså, jeg tok til tårene og følte meg så oppgitt over meg selv! Heldigvis er det klesbutikker og matbutikk på Revetal, så jeg fikk kjøpt både bleier, våtservietter og en pysj til jentene. Spist middag fikk vi også gjort!

Jeg tror det ble første og siste gangen jeg glemmer bilnøkkelen!!

Bli med inn i den nyoppusset spisestuen

  • 30.01.2017 - 19:25

I mens Milian og Noah var en liten tur i barnehagen i dag, fikk jeg stått på og malet siste strøket i spisestuen. Adriel har vært syk i helgen, så han hadde en hjemmedag til å hente seg inn.

Jeg ble så fornøyd med stuen at jeg fikk lyst til å pusse opp mer her hjemme! Men siden hele huset er nyoppusset, så trengs det vel så og si ikke. Men det er vel noe med oss damer, som ikke rekker å bli helt fornøyd før vi vil ha litt endringer? I hvert fall veldig fascinerende å se nok en gang hvor mye et rom løftes av en tidsrik delikat farge. Jeg syntes rommet ble mer lunt og hjemmekoselig. Spørs om jeg ikke må se på mulighetene i dagligstuen også :D

For fem år siden fødte jeg en prins

  • 30.01.2017 - 16:06

Hei på dere! Vi startet dagen vår med en blid og fornøyd liten gutt som i dag er 5 år gammel! Tidlig i dag sto vi opp, og koset oss med kake og masse presanger. Tenk at i dag klokken 13:54 har det gått fem år siden vår lille prins, Milian-Mattheus kom til verden som et lyn. En av mine desidert beste fødsler. Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk han på brystet for første gang. Han overrasket alle med å være så ufattelig sterk til å være født i uke 35. Han hadde sugeteknikk fra første stund, og på fire dagers kontrollen hadde han ikke gått ned i vekt slik som er normalt, men den lille skjønningen vår hadde lagt på seg hele 30 gram. Årene har gått fort, og jeg er minst like stolt nå som for fem år siden.

Det er et lite menneske så viljesterk og klok. En gutt full av omsorgsfull at alle trives i hans nærvær. Omgitt av masse venner, og mest av alt blir man så imponert over hans styrke til å våge å ikke være så A4. Han har tydelig bevist at gutter også kan like prinsesse Elsa, og vet dere hva han aller mest ønsket seg til bursdagen i dag? Et dukkehus med møbler og små dukker.

Hipp hurra for vakringen vår. Vi elsker deg, Milian-Mattheus <3

(2 timer etter fødsel var vi klare for hjemmereise)

"Fly se hjerten min"

  • 29.01.2017 - 19:42

Her har det gått virkelig travelt for seg i ettermiddag. Niklas tok ansvaret og underholdt alle fem barna, imens jeg svingte meg rundt med penselen!

Plutselig er et strøk i spisestuen malet, og i morgen skal jeg få tatt et strøk til. Jeg kjenner at det er viktig å benytte disse ukene på riktig måte. Joda, jeg er kvalm og veldig trett, men jeg er drillet på dette nå. Ved å holde blodsukkeret stabilt og drikke nok vann, klarer jeg sånn nogenlunde å holde kvalmen i sjakk.

Jeg skal skrive et eget innlegg om mine tips mot kvalmen i morgen. Uansett, jeg har friskt i minne dette berømte bekkenet som kan krangle når som helst. Man skulle kanskje tro at bekkenet ble verre og verre for hver graviditet, men for meg har jeg erfart at de tre første svangerskapene var de tyngste, og de to siste har jeg vært i mye bedre form.

Lone-Leandra har fulgt meg som en skygge i dag. Hun kom stadig bort til meg for å snakke litt, og for å hjelpe meg med malingen. Vi snakker mye nå om det som nærmer seg, nemlig turen til England hvor vi har fått ordnet slik at hun skal få en vurdering fra en av verdens dyktigste på nettopp hennes sjeldne hjertefeil. Hun sier det så pent selv når hun sitter å leker med fly og helikopter "fly se hjerten min" jeg tror det er viktig å snakke mye med henne, og forklare hva vi skal, og hvorfor vi skal avgårde bare Lone, pappa og mamma.

Jeg håper dere har hatt en fin søndag, det har vi. I morgen gleder jeg meg til å vise frem spisestuen.

Organdonasjon - En egoist?

  • 26.01.2017 - 20:00

Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. "Er dere og ungene deres organdonor?" Spør hun ene. "Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!"

Motparten ble stille. Jeg kunne ikke annet enn å løfte blikket mitt. Der møtte jeg den andre venninnen sitt blikk. Vi så på hverandre, litt sjokkert og litt satt ut begge to. Automatisk ble min oppmerksomhet fullstendig klar over hva jeg nettopp hørte. Som mamma til et hjertebarn, er dette er helt jævlig tema. Jeg vil brekke meg bare av ordene. Samtidig som jeg priser tilbudet vi har her i landet.

Jeg vet at dersom mitt barn en dag trenger et nytt hjerte, så må et annet barn dø. Skal vi kunne juble ved en sykeseng, så sitter det en annen knust familie i sorg. Det føles så trist, urettferdig, så fjernt og så forferdelig.

Jeg var nært til å si noe i samtalen jeg i dag overhørte i Larvik. Jeg ville spørre denne moren som sa at aldri skulle noen få deres barn sine organer, om hun var villig til å ta i mot organer til sine egne barn, dersom de skulle trenge det i fremtiden. Nå får vi virkelig ikke håpe det! Men det er selvfølgelig en ting å tenke over. Er det riktig at man skal få være så egoistisk, og faktisk si ja til å kunne ta i mot, men nei til å gi? Burde vi ikke hatt det som en gyllen regel undres jeg.

Jeg har tidligere også skrevet om dette temaet, og det er like sårt å gjøre denne gangen. Jeg er evig takknemlig for at vi har tilbudet om organdonasjon, men oppfordrer flere til å sette seg inn i det, og si JA! Si deres mening til deres nærmeste, naboen, legen osv. Hjelp deres nærmeste til å ta et valg, dersom det blir behov for det en gang i tiden.

Personlig så håper jeg jo selvfølgelig at jeg får et langt liv her på jorden, men samtidig så syntes jeg det har vært så viktig og snakke med Niklas og de nærmeste mine, om at skulle jeg komme utfor en ulykke, så vær så snill å si JA for meg. Kan jeg redde opp til syv liv, syv familier, syv barn, altså Halo!! Selvfølgelig vil jeg det da! Mye heller redde liv, fremfor å være en egoist. -For jeg hadde faktisk blitt lykkelig takknemlig om jeg kunne fått et organ dersom jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

I kveld overrasker jeg Niklas

  • 24.01.2017 - 19:05

Jeg tar en liten sjans, og håper på at Niklas ikke leser dette før han kommer hjem. Vi har nemlig en avtale på at vi ikke skal drive med mobilen når vi kjører bil!

Niklas blir sent hjemme fra jobb i dag, så jeg har tatt meg av huset og barna. Jeg følte plutselig for tidligere i dag, at i kveld skal jeg skjemme bort mannen min når jeg får han hjem fra jobb. Han kommer hjem til at barna er i seng, strøkent hus, en bedre middag (biff, fløtegratinerte poteter og tilbehør), og et gavekort på tallerken sin. Han skal få velge mellom 1 time med oljemassasje på sengen, eller fotpleie i kveld.

Jeg syntes det er så fint å kunne overraske han med litt tid avsatt til fokus på bare han. Det har seg nemlig slik her i huset, at er det noen som til stadighet blir skjemt bort, så er det meg. Jeg har det så fantastisk godt sammen med Niklas, og han vet virkelig å ta godt vare på meg. Spesielt når jeg er gravid, og krever litt ekstra. Så i kveld er det min tur, til å skjemme bort kjæresten min :)

Niklas om sin reaksjon på graviditeten

  • 24.01.2017 - 13:01

Hei på dere. Siden June har delt hvordan det var for henne å få vite at vi venter vårt sjette barn, tenkte jeg at det kunne være fint å fortelle dere om min reaksjon. For hvordan var det egentlig for en pappa, å få vite at Kona er gravid med vårt sjette barn?

Jeg er nok det menneske som kjenner June aller best, så når hun forandrer seg merker jeg det med en gang. Det er ganske humoristisk, for det er faktisk jeg som har bedt henne teste tre av seks svangerskap, nettopp fordi jeg har fått inntrykk av at hun har vært gravid.

Uansett, som vanlig var jeg sent ute med julegavehandelen i år, men fikk i år som i fjor, ordnet det før julen ble ringt inn. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle fortelle henne at jeg allerede hadde merket forandringene på henne, på en god måte. June går i gjennom utrolig mye om dagen, så jeg var litt usikker på om jeg skulle brase ut med "ey, piss på pinnen, for jeg tror du er gravid", eller om jeg skulle tolke det som at forandringene skyldes den tøffe perioden hun er i gjennom.

Jeg tenkte til slutt det at vi er så trygge på hverandre, og vi bruker jo ingen form for prevensjon. Vi ønsket oss jo å bli gravide, men vi var liksom ikke "aktivt prøvende".

Jeg pakket inn en graviditetstest jeg kjøpte på apoteket, og skrev så pent "til innovertissen, fra utovertissen" og la den under hodeputen til June på julaften. Det er litt sånn humor vi har sammen, så vi lo godt når June oppdaget den sent på julekvelden.

Allikevel ble det til at vi glemte litt av testen. Vi hadde besøk her i julen, og når vi oppdaget kviseutbrudd hos June, pluss at jeg fikk meg en ordentlig lekse etter et hormonelt utbrudd, ble vi enige om at en test nå var på tide. Selvfølgelig, testen vi hadde på lager var nå forsvunnet. Det viste seg at en av barna hadde tatt den fra nattbordskuffen og gjemt den mellom sengen vår og veggen!

Vi bestilte da tester på nettet, og fikk de allerede dagen etter. Jeg var ikke klar over at June kom til å tisse på pinnen samme dagen, for jeg har jo alltid fått høre av damen på apoteket når jeg har kjøpt test for June, at den skal taes på morgenen. Jeg sto å laget middag, i det June ba meg bli med på badet.

Hun hadde det samme lure, lykkelige og nydelige smilet. Jeg skjønte det med en gang. June rakte ut hånden sin og ba meg se på testen hun stolt strakte meg. Jeg kikket ned på to sterke streker, før jeg dro til meg armen og sa "Yes!!".

Jeg husker det enda, som om det skjedde i sakte film. Jeg kikket rett inn i øynene på June, som glitret som man ser på tegnefilm. Vi gliste til hverandre, og jeg husker at jeg tenkte at jeg er verdens heldigste. Halo, vi skal bli foreldre igjen!! Jeg var veldig spent på hvor langt på vei vi var, og det første jeg sa til June når det hadde gått opp for oss begge, var at det er en liten jente ut fra hvordan hun hadde forandret seg. Dere må forstå oss riktig når vi gjetter på et kjønn, vi blir uansett takknemlig enten det er gutt eller jente. Vi ønsker oss like mye begge deler.

Litt kort oppsummert, så kan jeg kalle meg for verdens heldigste mann. Ikke bare for at jeg har funnet den beste moren til mine barn, men fordi at jeg er så heldig å få oppleve dette enda en gang sammen med min June. Jeg har lyst til å fortelle dere mer i et annet innlegg litt senere.

-Niklas

Kjønnet på babyen i magen

  • 23.01.2017 - 12:02

Vi var sent hjemme i går, etter en fantastisk helg i Helsinki. Det er ganske rart, men vi klarte faktisk og forsove oss fra frokosten som stengte klokken 11 i går formiddag. Vi har ordentlig utnyttet helgen til det fulle, og det har for det meste gått i søvn, kos og shopping!

Jeg var våken allerede i fem tiden i dag, og gomlet på noen salte kjeks! Sånn omlag 10 minutter etter kom de også i retur. Fy søren, jeg må bare si det. Jeg vet hvilket kjønn babyen har, for dette svangerskapet kan jeg sammenligne fra tidligere svangerskap. Når jeg har gått med guttene har det vært veldig annerledes enn da jeg har gått med jentene. Vet dere, jeg har rast ned 7 kilo i vekt de to siste ukene, og det på grunn av kvalme fra en annen verden.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Egentlig aller helst så ville jeg lagt meg i sengen og blitt der til disse ekstreme ukene er over. Men jeg ønsker jo heller ikke det da jeg vil mye heller være til stede og sammen med barna. Og det fungere heller ikke i hverdagen om jeg hadde gått ned for telling. Dessuten vet jeg at kvalmen ikke gir seg dersom vi har gjettet riktig kjønn. Jeg får gjøre som jeg alltid gjør når jeg går gravid; tenke på det lille mirakelet som skapes, og tenke at dette er så absolutt verdt det, selvom det er lov å si at det er litt tungt i perioder. Det er overhodet ingen mat som frister, og så og si absolutt alt jeg spiser kommer opp igjen.

Jeg kan med symptomene være veldig sikker på at babyen i magen er en liten jente. Niklas sa det allerede noen dager etter vi fikk vite at jeg er gravid, at i magen må det være en liten jente siden jeg forandret meg sånn, og er veldig lik som da jeg gikk med både Lone og Esthelle. Vi måtte naturligvis kjøpe en liten kjole i Helsinki, så blir det veldig spennende å se om vi kjenner mine symptomer så godt at vi kan gjette riktig kjønn på babyen.

Vi har også handlet klær til sjettemann i magen

  • 22.01.2017 - 11:48

/samarbeid/

Nå har Knerten&Karoline fylt på med nye varer i januarsalget, hvor man ved bruk av koden: Januar50 får 50% avslag på alle varer. Se kurven HER.

I tillegg får man 20% avslag på hele nettbutikken ved bruk av koden Junejanuar20.

Selv har jeg sikret meg en del plagg til mine seks små. Viste dere forresten at man som gravid kan bli medlem av Knerten&Karoline sitt gravidtilbud og få 35% avslag på alle babyklær? Les mer om det HER.

BARE IKKE GJØR MEG TIL EN DRAPSMANN

  • 21.01.2017 - 14:05

Det er en ting som frustrerer meg så til de grader, at jeg vil sette ord på det, i håp om at det kan gjøre at folk blir litt mer bevisst.

I går skjedde det nok en gang. Vi kom kjørende i mørket, hvor det var en del motgående trafikk. Når jeg kjører er jeg veldig observant både mot møtende trafikk, biler som kaster seg ut i kryss, barn, syklister, og dyr i veikanten. Ja også selvfølgelig de jeg så vidt ikke har sjans til å oppdage. De voksne menneskene som går ute i mørket uten refleks. Jeg må bare si det, at skal man få lov til å ha ansvar for barn, så skal man faen meg ha vett nok i hodet til å gjøre seg selv og barna synlig i mørket.

Jeg forstår det virkelig ikke. I Porsgrunn i går ettermiddag, kom det gående et foreldrepar med barnevogn og et lite barn leiende i hånden. Det var tilfeldigvis noe refleks på vognen, som gjorde at jeg klarte å oppdage dem i tide. I det øyeblikket hvor jeg kunne kjørt på en familie, blitt skyldig i at noen ble skadet, gikk det faktisk voksne mennesker med et ansvar de ga totalt faen i. Jeg har hovedansvaret som bilist, men allikevel så hadde det ikke hjulpet å sagt etterpå at de hadde jo ikke refleks. Jeg hadde kunnet blitt en drapsmann, noe jeg aldri er kapabel til å bli. Jeg måtte levd med ansvaret for at jeg kjørte på noen, og jeg hadde alltid hatt det grusomme uheldige minnet med meg for resten av mitt liv.

Så dere, Vær så snill og gjør dere selv og barna synlige i trafikken. Jeg driter i om du ikke føler deg fin med refleksvest og det som må til. Det handler ikke om man "bare" skal over gaten, eller kun til butikken. Sett standarden for deres barn, ved å lære dem at vi har et dyrebart liv, som det er verd å ta vare på. Bruk refleks!!

Take off!!

  • 20.01.2017 - 21:20

Nå prøver jeg meg på noe nytt, nemlig en liten oppdatering fra luften. Niklas og jeg har nemlig reist avgårde for en helg alene. Det var ekstremt vondt å reise fra barna i dag, og jeg hadde veldig blandede følelser. Noe i meg sa flere ganger at vi skulle bli hjemme, imens noe i meg sa at denne helgen fortjener vi, som kjærester.

Vi har de aller beste til å passe barna våre, så de har det veldig trygt og godt. Klokken blir nok veldig mye innen vi er fremme, så jeg oppdaterer mer i morgen.

Ps. Fy søren så rart det var å reise alene, og ikke reise med alle barna våre!!

Besøk av Se&Hør

  • 20.01.2017 - 14:22

En litt sen oppdatering herfra i dag, men det har sine grunner. Først av alt i dag tidlig var jeg oppe før resten av gjengen her. Jeg hadde nemlig tid hos flinkeste Anna på Karma Thai i Skien. Jeg fikk freshet opp håret, og gjort meg klar for dagen. Vi startet med at Se og Hør kom på besøk, hvilket spesielt guttene og Lone syntes var veldig artig. Vi har jo vært med på dette noen ganger før, så det var ikke tvil om at de var blitt varme i trøyene sine. Det er alltid like koselig å få besøk, slik at vi får vist frem den fine familien vår.

Litt senere på formiddagen ble guttene levert i barnehagen, og jeg har styret med noe relatert til bloggen. Jeg må bare si at det varmer mammahjertet når jeg hører barna si de gleder seg til å reise i barnehagen. Det sier meg noe om at de trives, og er trygge der. Håper dere har en fin fredag så langt, så oppdaterer jeg litt senere i dag! :)

Jeg er ferdig med å flykte

  • 19.01.2017 - 20:19

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Men allikevel så føler jeg at det er noe jeg vil fortelle dere, da det er en stor del av livet mitt. Eller, jeg kan nå si at det har vært en del av livet mitt.

For aller første gang i mitt liv føler jeg meg som hjemme. Det er her i Skien. Vi har funnet en god barnehage til barna, som de trives i. De har fått venner og nettverk her nå. Vi er så heldige å få gå til helsesøsteren vi også hadde i Siljan. Lone sin Kardiolog som er ekstremt dyktig og trygg, holder til på sykehuset i Skien. Skien er en fin kommune å bo i!

Jeg har funnet roen, og har endelig senket skuldrene. De siste årene har vi kjøpt hus, pusset opp, solgt og flyttet. Det var sånn vi har kommet oss så sterkt inn på bolig markedet. Vi hadde ingenting da vi ble kjærester. Vi måtte stille med kausjonist for å få kjøpe vår aller første bolig. Vi var unge og ferske på boligmarkedet. Vi har bygget oss opp, og jobbet for det!

Det er flere faktorer som har gjort at jeg på et vis har følt meg på "flukt". Jeg kan ikke skrive ordrett hva dette innebærer nå, men jeg kan si på dette tidspunktet at jeg har hatt problemer med å slå meg til ro og finne den lykken jeg har fortjent i livet mitt.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Når jeg sier lykken, så mener jeg ikke barna mine. Jeg kan ikke se for meg selv lykkelig uten de, men jeg mener mer lykkelig på livskvalitet.

Jeg er ferdig meg å flykte. Jeg har sagt stopp nå. Jeg har funnet ut at mitt liv er akkurat like "viktig" som alle andre sitt. Jeg er en mamma nå. Jeg har mange små nydelige mennesker som ser opp til meg. Seks liv som ser på meg som et forbilde. Seks liv som jeg skal veilede og oppdra til hva som er rett og galt. Jeg skal lære dem til å sette grenser, være kritiske, elske, nyte livet, si stopp, ta i mott og gi kjærlighet, og jeg har som mål at jeg vil forme dem til seks gode, omsorgsfulle mennesker.

Uansett til hvilket tidspunkt av døgnet jeg kikker meg over skulderen, så er ansvaret mitt. Det er faktisk bare 24 år siden jeg selv kom til verden. Allikevel så føler jeg meg så stødig. Jeg klarer ikke sette akkurat riktig ord på hvordan jeg vil beskrive hva Niklas og barna har gjort med meg. Det eneste jeg klarer å si nå, er at jeg har sagt stopp. Jeg er ferdig med å flykte, og jeg har endelig slått meg til ro. Jeg har innsett at det er kun meg selv som skal bestemme hvordan jeg ønsker å leve akkurat mitt liv. Jeg vil være den June-Maria som jeg er blitt, og den stødige, trygge mammaen jeg er.

June-Maria @lykkenermange på Instagram, og facebooksiden min HER.

Noe å stole på

  • 19.01.2017 - 14:00

Hei på dere, og god torsdags formiddag. Jentene og jeg har en hjemmedag hvor vi koser oss sammen. Som jeg har sagt før så er Lone så småspist og vanskelig og motivere til å spise nok mengde mat i løpet av et døgn. MEN, nå har vi funnet en ting som gir henne motivasjon til å spise litt, og det er om hun får lov til å være litt stor jente, og får låne stolen til eldste gutten vår Noah. Hvordan er det mulig egentlig, en stol kan gi motivasjon? Jaja, godt storebror syntes det er greit å låne bort stolen sin.

/reklame/
Har dere forresten hørt om den nye barnestolen som er kommet på markedet? Jeg er slik at når jeg bestiller noe, så vil jeg at det jeg bestiller lever opp til forventingene mine som kjøper, og at jeg kan stole på produktet og forhandleren. Jeg skal være dønn ærlig når jeg skal si min mening her nå. Fy søren for en stol, og endelig en stol som ikke er klassisk kjedelig, men faktisk en tids-rik og GOD stol for barna!! Vi fant den på www.Froc.no til lanseringspris; 1199,- og til og med Niklas sier at det er verdens smarteste barnestol. Den kan brukes helt fra de små lærer seg og sitte, og helt opp til 10-års alderen. Den er sikker og delikat. Den kan justeres i riktig høyde for hvert barn, og den er konstruert til at den ikke kan velte, slik at barna kan sitte avslappet og i god høyde i forhold til bordet. Det er veldig viktig at de små sitter godt og riktig, enten de spiser, tegner eller gjør lekser. Alle våre små digger stolen, og det er daglig krangling om hvem som skal få sitte på den, slik at vi har den gående på tur. Så vi må definitivt gå til innkjøp av flere! Besøk gjerne facebook-siden deres, hvor de nå har konkurranse hvor akkurat DU kan vinne en Froc stol :) 

Jeg er livredd for krybbedød

  • 18.01.2017 - 19:20

I går kveld testet vi ut å legge Esthelle alene oppe på soverommet vårt en halvtime etter de eldste var i seng. Jeg må si det; fy søren så ekkelt, uvant og annerledes. Selvom vi har baby call opp, så føler jeg at jeg har null kontroll. Jeg syntes det er helt greit å fortelle dere at jeg som veldig mange andre er livredd for krybbedød. Jeg ble det etter jeg fikk Lone som har en sjelden hjertefeil. Jeg har alltid vært redd for det så klart, men etter å kjenne på frykten av å miste sitt eget barn, har det trigget noe i meg. Jeg vet at veldig mange kjenner på denne redselen, og jeg tror det prates litt for lite om. Det er vel helt normalt å være redd for det?

Jeg var oppe sånn omlag 34 ganger fra hun la seg, og til vi gikk opp for kvelden. Jeg må se til de andre også et par ganger om kvelden, men det er jo noe rart med den lille babyen min. Plutselig er hun så stor, og skal få egne leggerutiner. Vi er jo vandt med at hun er våken litt med oss og sovner i vognen sin i stuen. Når jeg la henne i kveld sovnet hun med en gang, og sover så godt. Det var nok riktig for henne at hun skulle legges i egen seng nå.

Flere som kjenner seg igjen i at det er rart når de små begynner å sove i egen seng, og legges til et fast klokkeslett?

Tid for ultralyd

  • 18.01.2017 - 10:07

Hei på dere! I dag koser jeg meg riktig så mye med jentene som har revet utover X-antall leker på stuegulvene her. Jeg skal også få gjort unna er par bloggrelaterte saker, før vi skal avgårde på ultralyd litt senere i dag. Det er så spennende, og jeg gleder meg enormt! Nik var veldig lei seg for at han ikke får blitt med i dag, men sånn er det når man er på jobb!

Forhåpentligvis får vi med et bilde av den lille, slik at pappaen og storesøskena også kan få se. Vi snakket om det ved frokosten i dag, og ungene forsto hva jeg skulle når jeg sa ultralyd. "Ja du skal til Ebbe og da tar han sånn gelé på den greia også på magen din, og da kan han se at babyen vokser og har det bra!" -dette har de vært med på noen ganger :)

Oppdaterer dere litt senere :)

Dette svangerskapet blir nok annerledes

  • 17.01.2017 - 19:50

Det finnes ikke tvil om at barna forstår at det vokser et lite menneske i magen til mamma nå. Helt siden de fikk vite om det, har de vært veldig interessert i å få kjenne om babyen sparker, lytte på magen og gi magen nattakos hver kveld. Til og med når de reiser i barnehagen om morgenen, så kysser de magen min.

Det er egentlig litt rart, for selvom det bare er 9 måneder siden Esthelle lå i magen min, så har de forandret seg så mye. Denne gangen er det akkurat som de forstår mer, og tar med seg tidligere erfaringer. De interesserer seg, og gleder seg veldig til babyen skal komme. Lone poker meg plutselig ut av det blå på magen og sier "Halo baby" inn til magen min. Antageligvis forstår hun nok noe, ettersom hun har blitt storesøster en gang før!

For hver uke fremover så skal vi vise barna en gjenstand som er akkurat like stor som babyen i mamma sin mage. Vi har allerede funnet ut når vi skal på ultralyd for å få vite babyen sitt kjønn, så nå teller barna ned her skal jeg fortelle dere. Alle små her hjemme er fast bestemt på at det er en liten jente denne gangen også. Det blir utrolig spennende! Det blir nok er annerledes svangerskap denne gangen, ettersom barna forstår dette på en helt annen måte denne gangen.

Jeg kommer til å legge ut en video på Instagram @lykkenermange om litt, så kan dere høre hva barna sa kvelden etter de hadde fått vite at vi skal få en baby.

Reaksjonen da jeg fant ut at jeg var gravid med barn nr.6

  • 16.01.2017 - 14:00

/inneholder reklame/
Det er alltid noe helt spesielt den gangen man finner ut at man er gravid. Jeg syntes det var like spennende og herlig denne gangen, som det var den aller første gangen. Allikevel braste jeg sammen i gråt et par dager etterpå.

Det hele startet med at jeg fikk et hormonelt utbrudd. Senere på kvelden når Niklas og jeg sto og pusset tennene oppdaget jeg plutselig fire-fem kviser på brystet og følte meg annerledes helt nederst i magen. Niklas spøkte med at jeg var gravid, og ba meg ta en test.
På det tidspunktet skjønte jeg det egentlig selv, den kom til å bli positiv! Hormonelt utbrudd, etterfulgt av kviser på brystet er noe jeg aldri har, foruten når jeg er gravid!


Jeg klikket meg inn på Tostreker.no for å bestille graviditetstester, ettersom jeg viste at de har lynrask levering og trygge tester. Jeg har aldri erfart noe skyggestreker eller annet tull med testene derfra. Fordelen også var at testene kommer i diskret innpakning.
Som da jeg bestilte
eggløsningstester derfra, kom også bestillingen min denne gangen allerede dagen etter. Jeg var så sikker på at jeg var gravid at jeg bestilte meg en pakke folinsyre i tillegg. Denne siden kan jeg anbefale på det sterkeste.

Vi hadde besøk av min gode venninne Lene og hennes sønn, så det var på dette tidspunktet veldig spennende hva testen skulle vise. Allerede imens jeg tisset på testen ble den positiv.
Jeg ble så sjokkert og glad på samme tid at jeg ba Niklas komme inn på badet litt. Hvordan hans reaksjon ble, skal han få lov til å fortelle dere i et helt eget innlegg litt senere.


Plutselig på et tidspunkt ble jeg stresset. Jeg ringte til gynekologen/fødselslegen jeg går til i Larvik, og ba pent om en time. Jeg fikk time allerede samme dag, og braste sammen i gråt på kontoret hans. Ikke fordi jeg ikke ville ha babyen, eller er redd for at vi ikke skal klare det.
Jeg er bare så sliten over en ting som foregår rundt meg at jeg trengte en prat med en person som kjenner meg, og som jeg stoler 100 prosent på.
Når man allerede stadig får stygge kommentarer flere dager i uken, om at man overbefolker verden, stakkars barn som antageligvis ikke får nok oppmerksomhet osv. går med bekymringer om nestemann har økt risiko for hjertefeil, og på toppen av det hele er fullstappet av hormoner i en kropp som gjør alt den kan for å fostre opp et nytt vakkert liv, så var jeg på dette tidspunktet kun et menneske jeg også. Jeg følte meg plutselig sårbar, selv om jeg er ufattelig sterk. Nevnte jeg hormoner? I så fall kan jeg meddele at jeg gråter nå bare av å skulle fortelle dere om det.


Med andre ord trengte jeg en ultralyd og en prat med den eneste personen som klarer å betrygge meg når jeg går gravid. Jeg vet hva jeg vil for livet mitt, og jeg vet at jeg er verdens beste mamma for mine fem barn, og at barn nummer seks kommer til å bli like høyt elsket og få akkurat like mye kjærlighet og oppfølging.  Nå går jeg kun og gleder meg til denne uken, for da skal jeg tilbake på ultralyd for å se på den lille spiren vår, som jeg allerede elsker og kjenner et morsinstinkt for.

Du vet du er småbarnsmamma når...

  • 16.01.2017 - 09:27

Jeg har skrevet ned 10 ting i hvert fall jeg kjenner meg godt igjen i som mamma. Hverdagen med små barn er travel men veldig fin. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde flere armer enn to. Eller skal vi si nærmest alltid? Den som sier at det å gå hjemme med små barn er som å ha fri, kan ta seg en bolle. Jeg vet at hadde jeg ansatt en person som ikke har barn selv, til å gjøre den jobben jeg og andre småbarnsmødre gjør 24 timer i døgnet, hadde vedkommende mest sannsynligvis revet seg i håret og pent gått tilbake til sin 08-16 jobb. Ja for det er faktisk de uten barn som slenger med leppa..

1. Det er klin umulig å få gå på do i fred! Er der ikke rart? At plutselig alle skal på badet de få gangene akkurat du skal på toalettet. Det er bare å innfinne seg med tilskuere først som sist.

2. Lukk aldri døren til badet, da tror barna at du har reist til Afrika i tre måneder.

3. Når man må henge opp en klesvask samtidig som man strekker ut benet for og vugge barnevognen.

4. Når man gjerne kjører en omvei til butikken, bare for å få litt ekstra alenetid!

5. Man verdsetter en dusj lengre enn fire minutter!

6. Man må tåle noen gullkorn, som for eksempel under julefrokosten, når barna forteller høyt om at mamma ikke er voksen for hun har ikke hår på tissen...

7. Man blir en racer på spontan og kjapp sex!

8. Børst av deg om du får høre at du "bare" er hjemmeværende i permisjon. Å ta seg av hus og barn er krevende, og en jobb i seg selv. Bare at når man er mamma jobber man ikke 08-16 men 24 timer i døgnet.

9. Glem ikke å spørre barna hva de vil ha til pålegg på brødskivene. Smører man noe uten å spørre, skal barna garantert ha noe helt annet. Bare for at du skal smøre en ny skive.

10. Husk å sett pris på det øyeblikket skittentøyskurven er helt tom. Om et par timer er den fylt igjen ;)

24 år & nå gravid med vårt 6. barn!

  • 15.01.2017 - 11:04

 

Som jeg har skrevet et par ganger nå, så har det sine grunner for mitt fravær. Jeg har knasket vitaminer, styrtet tran, hengt over do, sovet som Tornerose, vært våken 4 ganger om natten for å tisse, og jeg gråter av den minste ting. Men jeg lover dere, det jeg går igjennom nå er så verdt det at plagene blir en ussel liten bagatell. Det er faktisk utrolig at jeg har klart å holde dette skjult så lenge, for jeg er så stolt at jeg vil fortelle det til alle!  Det ble et stort sjokk, for vi ventet ikke dette akkurat nå!

Jeg kan ikke klare å sette ord på hvor lykkelig, forelsket, takknemlig og elsket jeg føler meg. Jeg har en mann som elsker meg når jeg er på mitt verste, men også på mitt beste. Jeg har en gutt født i 2011, en gutt født 2012, en gutt født i 2013, en jente født i 2015, en jente født i 2016, og en nydelig liten baby i magen. Et lite mirakel som er forventet sin ankomst på sensommeren 2017. HALLO dere!! Jeg skal bli SEKSBARNSMOR i en alder av 24 år!!!

(Fotograf: Jimmy Karlsen, Porsgrunn)


Så dere.. Se på det nydelige fotballaget mitt. Det er en ære å få kalle meg selv for mamma til denne gjengen, og jeg er 100% sikker på at vi tar dette på strak arm også. Er det noe Niklas og jeg kan sammen, så er det familien vår. Vi er fullstendig til stede for barna, og kommer til å være det i oppveksten deres også. Barna er helt i hundre over nyheten, og har både funnet frem plass ved spisestuen, navn og det som er. Tenk å få være så heldig som babyen i magen min, som allerede er høyt elsket og etterlengtet av 5 storesøsken og foreldre. Vi gleder oss!

Trykk LIKER-knappen dersom dere har lyst til å følge meg i svangerskapet med barn nummer seks.

-Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange og facebook-siden min HER.

 

Sengen er klar for ny liten prinsesse💗

  • 14.01.2017 - 18:31

Vi har hatt en veldig fin dag, og barna har koset seg.

Det er en liten stund siden jeg har fortalt dere om hvordan det går med vår lille Sofia. Det går utrolig bra med henne, og Lone er veldig tålmodig og flink med henne. Hun er med på å gi både vann og mat, og tar seg veldig godt av henne.

Lone var egentlig veldig(!) sint for at Sofia ikke fikk sove oppe i slottet på hennes rom, så bli ble pent nødt til å kjøpe et egen lite slott til Sofia.

Hun er oppkalt etter Prinsesse Sofia den første, ettersom det er den prinsessen Lone er fan av nå for tiden. Det ble med andre ord en veldig stolt liten frøken her, når sengen til Sofia endelig kom på plass.

Så nå har vi fått en ny liten prinsesse her hjemme :)

Sommerfugler i magen, for dette er SÅ bra!!

  • 14.01.2017 - 10:09

Hei på dere!

Herlighet, jeg skal bli så mye mer flink til å oppdatere dere, men akkurat nå foregår det mega mye for oss. Jeg har masse å fortelle, men alt må komme til sin tid, og ettersom jeg etterhvert får lov til å fortelle om det! Jeg føler meg så ekstremt lur i dag, eller egentlig den siste perioden. Dere aner ikke!!

I dag har vi giret opp, og er av gårde med alle barna, på noe vi har gledet oss veldig til. Dessverre kan jeg ikke skive hva vi skal akkurat nå, men kanskje allerede i morgen! Jeg var hos flinke Karma Thai i Skien klokken 08:30 i dag, og fikk freshet opp håret mitt litt.

Håper dere får en fin dag, jeg er super spent på vår!! :D

Jeg overgår meg selv nok en gang!

  • 11.01.2017 - 14:36

Ok, jeg er litt nervøs nå, samtidig som jeg er veldig spent. Det foreligger en faktor her hjemme, som gjorde at Niklas og jeg bestemte oss for at vi neste helg har fått barnepass til være fem skjønne små, slik at vi kan koble fullstendig ut. Vi skal nemlig på reisefot! Jeg overgår meg selv nok en gang, for jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle reise bort en helg når Esthelle kun er 8 måneder. Guttene og Lone gleder seg veldig, for det er faktisk også stas for dem med litt oppmerksomhet og kjærlighet et par dager fra noen andre også.

Jeg vet jo utmerket godt med meg selv at jeg aldri hadde reist fra barna om de ikke var i 100 prosent trygge hender. Jeg føler jeg heller ikke hadde kunne reist fra barna om jeg følte jeg trengte å skrive noen huskelapper til de som skal ta vare på det kjæreste jeg har. For skal de få ta ansvar for barna mine, er det utrolig viktig for meg først og fremst at barna er trygge, og at de som skal ha ansvaret kjenner til våre rutiner og våre barns behov. Sånn er det for oss! :)

Det kribler litt i magen i dag, for det kjennes rart samtidig som jeg gleder meg veldig til en helg sammen med Niklas, et sted vi aldri har vært før.

Intens dag + shopping til barna

  • 10.01.2017 - 20:24

I dag startet vi alle dagen veldig tidlig. Jeg har skjønt det slik at veldig tidlig er når vi voksne står opp før barna! Det skjer sånn typ 2 ganger i året eller noe..

Jeg har hatt en intens dag, og avsluttet dagen med shopping i butikken til Knerten&Karoline. Barna trenger stadig noe nytt, så da er det stas å fylle på med noe nytt i garderobene! Nå står det ren avslapping for tur, før vi finner sengen tidlig i kveld. Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag 💗

(Legger ved litt bilder av dagens innkjøp)

Våre barn får ikke si at de ikke liker mat!

  • 09.01.2017 - 20:57

Er det noe av det verste jeg som mamma vet, så er det når gjengen min rotter seg sammen, og bestemmer seg for at maten er æsj.
Vi har innført en regel her hjemme, hvor man ikke får lov til å si at man ikke liker maten, med mindre man har smakt det 10 ganger og DA kan si at man ikke er så glad i det.
Jeg leste en forskning når Noah var baby, hvor det sies at om et barn får smake en ting 10 ganger i 10 ulike anledninger, så lærer dem seg å like det. Og vet dere? Det er så sant at det er helt fantastisk!

Det er jo ikke til å legge skjul på at "Jeg liker ikke" er en smittende kommentar, i hvert fall om det er Milian og Noah som setter i gang, så henger Lone og Adriel seg garantert på.
"Ja, men hva skal vi gjøre da, dersom de slår seg sammen og sier de ikke liker middagen for eksempel?" -Dette var en av utfordringene jeg og Niklas måtte bli enige om. Hvordan skulle vi på best mulig måte hindre det og avverge det, og heller få barna til å ville smake og like forskjellige ting?
Vi ble nødt til å bli enige, og fant ut at for våre barn så er det alltid to alternativer, av og til flere. Men når det gjelder mat, så er det noe med det at man også skal lære seg folkeskikk, og spise det som blir servert, med mindre man er allergisk eller av andre årsaker ikke kan spise det.
Når det gjelder måltidene her hjemme, så vet barna at enten så får de spise middagen som er laget og servert, ellers så får de gå sultne frem til kveldsmaten.
Det er faktisk for meg merkverdig når jeg hører barn si for eksempel "jeg liker ikke fisk eller grønnsaker!" -Neivel. Har de fått smake det flere ganger undres jeg, eller er det bare en lett ting å si om ungen sier at de ikke liker, og da er det ikke vits å motivere eller utfordringen med å lære barn og smake på ting. Spør barnet, så får man sannelig som oftes til svar "Ja, jeg smakte det en gang når vi var på hytta!"

Jeg syntes faktisk ikke det er å være urimelig i det hele tatt. Jeg ser mine barn, de spiser absolutt alt mulig. De elsker smaker, og når vi er ute på reise i verden, så elsker de å smake  på nye ting. Jo mer smak, jo bedre!  Å ja, vi har vært igjennom alle faser fra 0-6 års alderen, hvor for eksempel det sies at brokkoli, rosenkål, tomat og paprika smaker bæsj. Men det er nettopp her vi syntes det er viktig å motivere barna, og få dem til å tørre å smake og forstå at det er ikke smaken, men faktisk konsistensen som er fremmed, fremfor å tro at "Nei da liker de det ikke!"..

Et tips jeg har erfart på veien, og som jeg kan dele, er at man må inkludere barna. Både med matlagingen, skrelling av poteter og grønnsaker, og steking, koking og røring. Plutselig blir det mer stas rundt et måltid når barna har fått ta del i kokkeleringen.

En annen ting jeg bruker å gjøre dersom det er en rett eller en ting barna rynker litt på nesen av (les: som regel de to eldste), så pleier jeg å ta en helgedag, og invitere barna med på en kveld med mamma og pappa. Jeg skriver da et kort med for eksempel følgende tekst:
Kjære Noah og Milian. På lørdagkveld inviterer mamma og pappa dere med på matlaging og stigespillet. Vi skal lage fiskesuppe, så vi trenger hjelp til å skjære opp matvarene, og røring i suppen. Sett ring rundt smilet om dere vil være med, eller ring rundt "sur fjeset" om dere ikke vil bli med.


Utrolig nok, så gjør en slik situasjon mat til noe moro, og barna får en helt annen innstilling. Simsala-bim! og barna liker maten. Også de neste gangene det blir servert ;)

Nok oppmerksomhet til alle barna?

  • 09.01.2017 - 11:50

God formiddag til dere! Jeg må bare fortelle dere at vi har hatt en magisk start på dagen, til tross for at Esthelle enda ikke er i form. Jeg ble nødt til å avlyse et møte i formiddag, siden det ikke lar seg gjøre å ta med et sykt barn ut ;)

Jentene og jeg har fyret i peisen, spist en lang og god frokost, og generelt bare koset oss i dag. Når Esthelle bruker å sove den første luren sin på formiddagen pleier jeg å gi all min oppmerksomhet til bare Lone. Da finner vi frem hårspenner, smykker, neglelakk og alt jentestæsjet hennes. Bare det å sette strikk i håret, og bytte litt spenner er super stas, og jeg føler at vi knytter et mor-datter bånd, som jeg aldri har hatt til noen andre før. Og når Lone sover den første luren sin, bruker Esthelle og jeg å kose oss på lekematten sammen. Det er så artig å se utviklingen hennes, hun blir jo nærmest sprekere dag for dag! Deretter får jeg gjort en del husarbeid imens jentene sover den andre luren sin samtidig litt senere på dagen :)

Nå er jo jeg så heldig å ha permisjon fra jobb, så jeg har masse fin tid til barna mine. Jeg syntes det er veldig viktig å være bevisst på at alle barna får litt egentid med meg, og at de får like mye oppmerksomhet. Guttene er jo som dere vet i barnehagen, så imens de er der har jeg full fokus på jentene, imens når guttene kommer hjem legger jeg mer fokus over på guttene. For oss er det blitt veldig naturlig, og viner veldig flinke til å inkludere alle, og la alle fem føle seg like høyt elsket. 💗

Man kan bare le av slike rampestreker

  • 08.01.2017 - 19:01

I dag startet vi dagen med 10 tusen små perler som gikk i gulvet, og farget stuegulvene i alle mulige farger. Dette syntes jo Lone var skikkelig kult, så når nesten alt var plukket opp og på plass på bordet igjen, måtte hun selvfølgelig også prøve seg på å skuffe boksene på utsiden, slik at det ble mange tusen perler å plukke opp for andre gang.
Jeg ser så godt i gjengen her nå, at nå er det Noah og Milian som holder sammen, og Adriel og Lone. Esthelle åler seg rundt på gulvene her, og er overlykkelig når søskena sitter fremfor henne å leker. Kanskje er hun da så heldig å få låne en leke eller to ;)

Det har seg jo nemlig slik at når man er så heldig å få vokse opp med tre brødre, så må man gå i heftig lære. Rampestreker en ettåring ikke har evnen til å tenke ut, er sprell Lone har gjort allerede i lang tid. Hun får med andre ord ekstremt masse gratis av å ha storesøsken.
Jeg kan vel egentlig ikke annet enn å le av det, selv om jeg av og til blir en smule oppgitt. Det å kjefte på barn hjelper jo overhode ingenting, så det er bortkastet tid både for meg selv og barna.
Jeg håper dere har hatt en super søndag, det har nemlig vi :)
(Sjekk blikkene. Tydelig rampestreker på gang!)




 

Jeg blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen

  • 08.01.2017 - 12:27

Det er noe jeg har lyst til å fortelle dere litt om, som jeg faktisk mener burde bli snakket litt mer rundt.

Jeg sto med alle mine fem barn rundt meg og ventet på heisen, i det et annet par sto ved siden av oss. De skulle ta heisen til fertilitetsklinikken, og vi skulle opp på en annen avdeling. Jeg liker som dere vet å skrive, men jeg sliter litt når jeg skal sette ord på følelsene som stakk meg hardt i det øyeblikket jeg sto og blæret med mine FEM barn som kaller meg for mamma, side om side med et par som faktisk sliter med å få barn.

Jeg vet jo at det er veldig mange som trenger hjelp til å få kjenne den lykken jeg har fått kjenne så utrolig mange ganger, jeg skulle bare så ønske det var like lett for dem som for meg. Som Niklas og meg.

Et annet eksempel jeg kan nevne er når jeg sto med Esthelle i bæresjalet på gaten på Kypros, begynte en dame å smile og tøyse litt med Esthelle. Hun sa at hun og mannen hadde vært prøvere i 9 år, men hadde gitt opp drømmen om barn. Hun spurte videre om jeg ville ha flere enn bare en, og det satt langt inne å meddele at jeg har ikke bare en, men jeg har fem. Jeg så bare blikket hennes, og det holdt. Jeg forsto at det var sårt for henne å få smurt over såret at andre liksom bare får fem, og dem ingen.

Jeg er fullstendig ærlig når jeg sier at det gjør også vondt for meg som blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen, når jeg vet at det er mange som prøver lenge, og som dessverre er ufrivillig barnløse. Jeg har ofte fått tilbakemeldinger på at jeg blir så lett gravid, og det er jo sant det. Men allikevel så betyr ikke det at jeg føler meg noe bedre eller noe annerledes enn de som strever etter et kjærlighetsbarn. Jeg kjenner på følelsen av hvordan det har vært for meg å miste et svangerskap, og tør egentlig ikke forestille meg hvordan de som ikke får det til har det, og hvilket håp og savn de står overfor.

Så om det er en trøst at jeg med mange barn sier det, så gjør det også vondt for oss med flere barn at andre strever etter lykken. Jeg kjenner det stikker godt i meg når jeg må stå fremfor ufrivillig barnløse eller par som sliter, og si at jeg har vært så heldig å få mange barn.

I kveld skal det handle om oss

  • 07.01.2017 - 19:03

Siden de siste fjorten dagene er brukt til full fokus på barna, bestemte Niklas og jeg at vi skal tilbringe denne lørdagskvelden sammen. Helt alene.
Det forutsetter selvfølgelig at minste frøken innfinner seg å legge seg til og sove når klokken nærmer seg 19:30.

Når Niklas og jeg skal bruke tid på hverandre slik vi skal i kveld, bruker vi å legge bort alt av mobiler, nett og ting som gir kommunikasjon med omverden. Tv er avslått, belysningen dempet, stearinlysene tent, god mat (i kveld blir det biff, fløtegratinerte poteter og salat), fyr i peisen og lav musikk i bakgrunn. Bare det å sitte sammen, skravle og le sammen er så godt.
Jeg merker at det er så vanvittig viktig å sette av tid til oss. Til Niklas og meg.

Det finnes ikke under noen omstendigheter tvil på om hva vi prioriterer i livet vårt. For oss begge er barna våre det desidert viktigste.
Da jeg kikket meg over skulderen i dag, og fikk se fire ivrige byggere leke med politistasjoner, brannbase, fly og tårn i lego, etterfulgt av en liten jente som lå på magen og lekte et par meter unna, ga det meg sommerfugler i magen. Dette har jeg fordi jeg får leve med mannen jeg elsker.
For et liv!! <3

 

Det er heller ingen annen toppblogger som har fem barn!

  • 07.01.2017 - 14:24

Endelig er jeg tilbake med ny oppdatering her! Jeg har hatt en nedetid, som jeg håper dere har forståelse for. Jeg må bare si at jeg syntes det er ekstremt lite menneskelig å spamme kommentarfeltet mitt med syt og klaging fordi jeg ikke har oppdatert bloggen. Jeg driter egentlig fint mye i om jeg ikke har like mange innlegg som de andre toppbloggerne, og det at jeg ikke forteller om alt til en hver tid. Det skal bemerkes at det heller ikke er en eneste annen toppblogger i dette landet som er mamma til fem barn heller.

Det er seg selv et spørsmål om hvordan jeg i det hele tatt har tid til å blogge, og oppdatere mine gode lesere om hverdagen vår. Jeg tenker over det, etter jeg får spørsmålene "hvordan har du tid til å drive en så stor blogg når du har så mange barn?

-Dere vet.. Jeg bruker å kalle det prioriteringer. Og nettopp derfor har jeg vært lite aktiv de siste dagene, ettersom vi har hatt noen ordentlig tøffe dager med fem syke barn, og meg med tretthet fra en annen verden.

Så til dere som etterlyser innlegg; Jeg syntes det er hyggelig at dere vil ha oppdateringer, men jeg må få lov til å ville være 110% tilstede for barna mine. Også når de har RS, og er i dårlig form.

Sånn ellers foregår det som jeg skrev i forrige innlegg, en god del ting for meg nå. Jeg vil egentlig bare krype under dynen og bli der noen dager, for neste uke blir mildt sagt hektisk.

Jeg har en del avtaler, og som dere vet så er avtalene gjerne plassert tett i tett, hvilket som resulterer i litt unødvendig stress. Men jeg skal vel egentlig ikke klage, så lenge barna har det bra og er friske, huset er pent og ryddig, vi har mat på bordet og jeg får tid til å ta vitaminene mine!

Fra nå av er jeg ordentlig tilbake!! ;)

9 ekstreme dager!

  • 05.01.2017 - 17:55

Først må jeg si at vi har hatt en fantastisk jul og nyttårsfeiring med familie vi setter stor pris på. Julehøytiden er tiden av året man får kjenne på hvor godt livet er, og ikke minst får man masse tid med menneskene som betyr aller mest.

De siste 9 dagene her hjemme har vært ekstreme. Alle fem barna har byttet på med forkjølelse og feber, noe som har gjort at vi har måtte tilbringe mye tid inne. Lone har fått påvist RS-viruset, så hun har vært helt utslått. Nå holder Esthelle på, og det eneste som er behagelig for henne er å sove på brystet mitt om natten, så jeg sitter våken og passer på henne om nettene. Det er helt forferdelig når de små barna ikke er i form.

Jeg har vært mamma med stor M. Alle foreldre vet hvordan det er når de små er syke. Det blir ikke tid til noe egentid eller annet enn full fokus på de små. På toppen av det hele har jeg selv vært i dårlig form noen dager, men det positive med alt er at det går snart over!

Sånn ellers skjer det en del rundt oss som jeg ikke kan fortelle dere om riktig enda. Jeg gleder meg masse til jeg kan det, og vil definitivt gjøre det så fort jeg kan fortelle om det. Håper dere har en fin torsdag💗

For seks år siden ble jeg mamma før første gang

  • 03.01.2017 - 10:11

I dag er det nøyaktig seks år siden jeg ble mamma for aller første gang. Vi var så heldig å få en nydelig liten gutt, som ga oss en lykke vi aldri hadde kjent før. Etter en fødsel på 1 time og 49 minutter kom Noah-Nathaniel til verden den 03.januar 2011.

Jeg tar meg selv i å tenke over hvilket lite mirakel han er, og hvor heldig jeg er som får kalle meg selv for mammaen hans. Ord blir simple når jeg skal fortelle hvor ufattelig mye han betyr for meg, og familien vår. Den klokeste og flinke eldste skatten vår. En storebror som virkelig vet å stille opp for søskena sine. (Og jada, skjønne rampegutten vår vet hvordan han erter på deg småsøskena også)

Hipp hurra for den skjønne gutten vår. Vi elsker deg

June-Maria

Sammen med min ektemann Niklas, har jeg fått 6 små barn, fire gutter og to jenter som er født i 2011, 2012, 2013, 2015, 2016 & 2017! Jeg skriver om livet som ung mor til mange små. For spørsmål om reklame/sponsorinnlegg på bloggen kan dere kontakte meg på; junemaria-sr@hotmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no