24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Termindatoen

  • 15.09.2017 - 08:32

I dag den 15.september 2017 er datoen som har stått i mine papirer fra den første ultralyden som ble tatt. Dagen hvor jeg hadde termin!

Jeg er veldig fornøyd med å komme så langt som det jeg gjorde. Til å være født i uke 35 var vår lille skatt en ordentlig sterk liten kar. Han hadde behov for noen timer i lys ettersom han fikk litt gulsot, men ellers gikk alt strålende. Jeg kan vel egentlig si at denne gangen ble det som en normal barseltid. Gulsot kan jo selv barn født til termin få ;)

Det er litt uvirkelig at vi har hatt denne lille babyen hos oss i 5 uker allerede. For det første skjønner jeg ikke hvor ukene er blitt av, men det er jo sånn det er å være mamma. Tiden flyr i fra i takt med at barna til stadighet utvikler seg!

Men for det andre så føler jeg at vi overhodet ikke kunne hatt et liv uten Melion. Fra første sekund vi kom hjem med han, så har det føltes så naturlig og det har gått langt over all forventning. Nå hadde jeg ikke forventet noe annet enn at dette kom til p gå veldig bra altså, men man forbereder seg jo naturligvis på at det kan oppstå søskensjalusi osv. Men det føler jeg vi seiler igjennom, uten noen store bølger.

Vi fokuserer på å se hver og en av barna, og vi gir dem også alenetid med oss. Selvom vi er igjennom noen våkenetter og jeg til tider kjenner meg mer sliten, så må jeg bare si at dette er en fryd.

Vi ser allerede mer og mer til samspillet mellom søskena og han. De prater så søtt til han, og er tålmodige slik at det lille nurket får festet blikket mot dem, og får startet kommunikasjonen. Det er så fascinerende å se hvordan han allerede søker kontakt, og det nydelige smilet hans er jeg sikker på at kan smelte fjell! ❤

Norges yngste seksbarnsmor

  • 12.09.2017 - 12:02

Hei på dere, og god tirsdag! Jeg er en rask tur innom for å fortelle dere at i dagens utgave av Se&Hør kan dere lese om meg og mine seks sjarmtroll.

Dagen vår er travel, og jeg har en del småting som skal ordnes. I kveld står foreldremøte for tur! Den siste uken har det vært oppstart i barnehage, to foreldresamtaler og to foreldremøter. Mye man skal delta på, men herlighet så stas det er å følge opp. Jeg kommer innom litt senere i dag for å fortelle dere om helgen vår :D

Jeg må faktisk innrømme at jeg syntes det er litt kult å lese at jeg er Norges yngste seksbarnsmor. SÅ stolt som jeg er av barna mine. Jeg har jo overhodet ikke hatt det som noen hensikt å sette noe form for "rekord" ved å få så mange barn. Dette er som jeg kaller det, en ren lykke. Noen er lykkelige med en til to, for meg; Lykken Er Mange

Dårlig samvittighet

  • 09.09.2017 - 17:15

Nå skal jeg fortelle dere noe litt artig. Visste dere at det går helt fint å ha seks barn, hvor alle de fem eldste vil drive med sitt samtidig som minstemann har økedøgn, og skal henge konstant til brystet? Utrolig hvor "effektiv" man blir som person når man har nok å henge fingrene sine i. Jeg satt meg ned i går kveld, og tenkte over hvor aktiv jeg er i løpet av en dag. Alt fra hvor mange måltider jeg tilbereder, alle lekene jeg rydder opp, hvor mye klær jeg vasker og bretter samtidig som jeg tar meg av barna til en hver tid. Jeg er jo overhodet ikke arbeidsledig, men det har dere nok skjønt. Allikevel hvor bevisst jeg er på hva det er jeg ønsker å vie all min tid til nå, så kjenner jeg på dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å levere innlegg her hver dag.

Jeg vil si takk for tålmodigheten dere lesere har. Jeg lovet dere tidligere at jeg skulle bli flinkere, men jeg innså jo at det ikke er noe jeg kan love når jeg gang på gang fikk erfare at jeg ikke holdt det. Prioriteringene er enkle for meg, barna først. Jeg skulle ønske jeg leverte to innlegg for dagen, men jeg skal være dønn ærlig og si at jeg finner ikke alltid tid til det, og når jeg har tid så har jeg en form for en begrenset formidlingsevne. Det er faktisk noen ganger jeg begynner og skrive, men så stopper jeg opp fordi det kun blir om barna, nyfødt baby og amming. Hvorfor? Jo fordi hverdagen min i aller høyeste grad dreier seg om mine seks små som jeg er så inderlig stolt av ❤

En ny baby?

  • 07.09.2017 - 20:45

Dagen min i dag har mildt sagt vært en ren farte-dag som jeg bruker å kalle det. Først skulle jeg møtt til time hos fastlegen vår i Re sammen med Melion, men etter en natt med gråt, amming, kosing, byssing og enda mer gråt sov vi ut litt på morgenen. Når vi endelig var stelt begge to, og på vei måtte vi snu når vi var kommet oss nærmere Larvik. Jeg hadde da stoppet for å ta han ut av sete sitt fire ganger, gitt han smokken sin og forsøkt og amme han et par ganger. Jeg ble nødt til å snu, og komme oss hjem. Jeg klarte ikke å fortsette kjøreturen når babyen min åpenbart ga meg signaler om at han ikke hadde det noe bra i bilsetet sitt.

På sykehuset ved utskrivning etter fødsel ble vi av en barne-overlege anbefalt å ta Melion med til en kiropraktor som er veldig dyktig med barn, dersom han viste tegn til smerter lignende kolikksmerter. Melion kom veldig raskt til verden, og har trolig derfor fått en påkjenning på kroppen. Jeg har gradvis merket at han har favorisert og ligge med hodet på bare den ene siden, og han har vist økende uro når jeg har lagt han i fra meg.

Det var derfor en stor lettelse når kiropraktoren i dag enkelt og raskt fant hva som har plaget han, og fikk gitt det lille gullet vårt behandlingen han trengte. En stor låsning mellom skulderbladene var det som har gjort at Melion tydelig viste tegn på at han ikke var tilpass.

Som dere vet, jeg setter himmel og jord i bevegelse for at barna mine skal ha det så godt som overhode mulig. Det var derfor ikke et spørsmål for meg om det var riktig å oppsøke en kiropraktor i dag, selvom jeg syntes det hørtes skremmende ut. Det må jo være bra når en overlege anbefaler det, og det fikk vi virkelig erfare i dag. I vognen ligger nå en vakker liten skatt som har sovet snart i fire timer sammenhengende, noe han aldri har gjort før!

Nå skal jeg til å merke en del nye klær til Lone, så vi blogges ❤

Hjertefeilen min

  • 06.09.2017 - 19:04

Da klokken ble 10:00 i dag formiddag møtte vi til time på sykehuset sammen med Lone-Leandra. Hun var veldig klar på hvorfor hun skulle på sykehuset i dag, og vi har de siste tre dagene snakket en del med henne om hva som skal foregå fra i dag til i morgen. Hun har nemlig blitt koblet på en 24-timers overvåkning av hjertet sitt, nettopp for å se hvordan hjertet hennes har det til alle døgnets tider.

Jeg var faktisk litt i tvil på om jeg ville legge ut bilde av henne i dag eller ikke, men det er dette med åpenhet rundt hennes sjeldne hjertefeil jeg ønsker å formidle. Det at hun har en hjertefeil gjør ikke at jeg som mamma ikke stolt kan vise frem bilder av henne. Tvert i mot! Jeg skal sørge for at hun i sin oppvekst vet at hun er bittelitt annerledes enn andre ja, men hun er en helt fantastisk jente. Hun har noen begrensninger ja, men jeg vil styrke hun i alt hun kan.

Da guttene kom hjem fra barnehagen i dag møtte Lone de stolt i inngangsdøren. Hun ville fortelle brødrene sine at hun hadde vært på sykehuset, og at pappaen hennes var snill som hadde holdt henne i hånden. Videre fortalte hun at hun hadde på seg hjertemåleren fordi hun har hjertefeil, og at hun hadde fått et armbånd siden hun var så flink jente. "Hjertefeilen min" som hun med sin vakre lyse stemme uttaler det.

Jeg er spent på om hun vil fortelle om dette når hun kommer i barnehagen i morgen. Nå som hun har sovnet trygt og godt i sengen sin, tok jeg meg rett og slett lov til og sette meg ned for å slippe løs noen tårer jeg har holdt skjult for hun i dag. Alt den lille jenta har vært med på pågrunn av sin hjertefeil. Alt hun i fremtiden må følges opp for. Vil hun noen gang føle seg redd fordi hun er født med en så sjelden hjertefeil? Hun er faktisk den modigste jeg vet om. Så sterk, og unik på sin helt egne måte. Hun er så livsglad og sjarmerende. De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege.

Jeg måtte reise fra babyen min

  • 04.09.2017 - 19:50

I dag fikk jeg virkelig testet ut noe nytt. Denne morsfølelsen er noe av det mest fantastiske jeg vet om, men fy søren så tussete man blir av den også. I dag ble jeg nødt til å reise fra Melion hjemme. Eller, jeg hadde jo ikke trengt det om det ikke var ekstremt viktig for meg å være med Lone på sin første dag i barnehagen.

(Fantastisk å få en snap hjemmefra med bevis på at alt går bra.)

Det var derfor utrolig snilt av min søster Andrea når hun sa ja til å være hjemme her et par timer med Melion og Esthelle, slik at både Niklas og jeg fikk fulgt det lille hjertebarnet vårt i barnehagen. Jeg pumpet meg, og hadde alt klart til tante skulle passe på han. Vet dere, jeg har aldri reist fra en så liten baby før så i dag fikk jeg prøvd det også! Generelt er jeg veldig i mot å reise fra barna mine når de er babyer, og gjør det kun dersom det er høyest nødvendig. Jeg tar meg med andre ord aldri barnefri så lenge babyen ammes. Men, i dag ble det slik.

Jeg var veldig spent, men allikevel var jeg fullstendig avslappet. Det er ikke hvem som helst som hadde fått ha ansvaret for barna våre, og jeg kan vel si at det er vel ingen andre enn Tante Andrea som hadde fått passe Melion nå som han bare er tre uker gammel. Takk for at vi har deg Andrea. Du betyr kjempe mye for oss!

På reisefot alene med alle seks barna ❤

  • 03.09.2017 - 13:24

Kalenderen viste Lørdag 02.09, nøyaktig tre uker siden fødsel. Da Niklas var reist avgårde på jobb, ble alle seks barna og jeg sittende og spise en lang og god frokost sammen. Noah og Milian sørget for at stearinlys på bordet ble rigget klart slik at jeg fikk tent lys for det må man nemlig ha når man koset seg! Adriel hjalp til og dekke på imens Lone satte pålegg og brød på bordet. Esthelle satt opptatt med dupplo på kjøkkengulvet og Melion lå i bæreselen på meg.

Vi hadde ingen planer da vi startet dagen i går. Jeg ba barna komme med forslag til hva vi kunne finne på, og det var et av de første forslagene som kom frem så ble avgjørende til hvordan vi skulle tilbringe lørdagen vår sammen. Milian foreslo at vi skulle spise ferdig, stelle oss, pakke en sekk med drikkeflasker og litt niste og reise oppover til Valdres kun for å overraske barnas oldefar som de kaller for Bebbe. De mente at det var på tide at de skulle få vise frem den nye lille minstebroren sin.

Som dere vet, jeg er svak når barna kommer med slike omsorgsfulle påfunn. Sekken ble pakket, seks barn ble stelt, og vi la ut på en nesten fire timers kjøretur hver vei. Noen stopp på veien hadde vi både opp og ned, mat-pauser og tissepauser ble også nødvendig.

Etter å ha gledet en overrasket oldefar tok vi turen til barnas bestemor (moren til Nik) som hadde fyrt opp grillen og lagd deilig ostekake til vi kom på besøk. Jeg valgte å kjøre nedover på tidlig kvelden, nemlig for at barna kunne sove en del på veien hjemover.

Det første de fortalte Niklas om da de våknet i dag var hvor overrasket Bebbe var blitt, og de viste frem bilder fra i går.

Selv kjente jeg i går kveld at jeg er i veldig god form. Reisen og generelt det å ha alle seks barna alene bare tre uker etter fødsel er ingen problem. Jeg satt nærmest og smilte hele veien hjem i går. Tenk at noe så lite som det vi gjorde i går, kan glede et annet menneske så mye. Og selvfølgelig var det stad for oss alle at Melion fikk sitt første møte med oldefar.

Jeg har blitt så modig!

  • 31.08.2017 - 19:31

HVA i alle dager er det vi har gjort? Hva har vi begitt oss ut på nå? Kommer dette til å gå bra? Hva med hjertet? Får hun hvilt nok? Får hun i seg nok mat?

......... Tankene er mangfoldige her i dag. Vi har nemlig søkt barnehageplass til Lone-Leandra Miracle, og hun har fått plass i samme barnehage som Adriel og Milian. Først av alt spør jeg meg selv om hvor tiden er blitt av, så spør jeg meg om igjen og om igjen om jeg er klar for dette. Jeg vet jo at Lone er det, men er jeg klar for å sende ansvaret over henne fra meg op dagtid? Jeg lander på at sammen med en barnehage som oser kvalitet og gode verdier, så skal jeg lære meg dette. For hjertebarnet mitt så skal jeg fortsette å styrke henne for alt hun kan, og glemme litt det hun ikke kan. For det er ikke viktig. Det viktigste er å la henne få et godt liv, og fokusere på alt det positive!

Ikke trenger jeg lengre å sende avgårde guttene til barnehagen, hvor jeg blir stående igjen hjemme sammen med en bestemt liten frøken med tårer på kinnene. Hun har en stund vært klar for å reise i barnehagen sammen med brødrene sine, men vi har holdt igjen. Vi har beskyttet henne mot bakterier, og vi har gjort alt etter hva som faktisk har vært hennes eget beste. For oss så er det forståelig, men for en liten jente på 2,5 år som ønsker å være med de andre barna så har det ikke vært lett å forstå.

Tidligere har det vært fullstendig uaktuelt å ha henne i barnehagen. Selvom det nå blir korte dager, og vi kan styre selv i forhold til fri osv. så føles det faktisk riktig å la henne få utfordre seg med andre barn. Det kan hende det går over all forventning, men det kan også hende vi ender opp med å måtte ta henne ut av barnehagen igjen. Det kan fort bli annerledes når høst/vinter kommer, og sykdommene også kommer på løpende bånd. Jeg og Niklas vet med hundre prosent sikkerhet at vi har funnet en perfekt barnehage, og det er nok det som gjorde at vi turte å søke plass til henne nå. Vi er utrolig takknemlig for at de klarte å tilby oss en plass for det skjøre lille hjertebarnet vårt, for noe annen barnehage hadde vi ikke vurdert engang.

Nå er de fem eldste i drømmeland, og Melion ligger på magen og trener nakken sin på pleddet sammen med Niklas. Jeg skal bestille en del nye klær, ulltøy osv. til den nye BARNEHAGE-jenta vår. Man trenger jo dobbelt opp av en del når man går i barnehage.

Tenk at vi har blitt så modige. Lille skjøre hjertebarnet vårt!❤

Utfordringer i foreldreskapet

  • 30.08.2017 - 20:22

God onsdagskveld, her hjemme flyr dagene bare i fra meg. Jeg gjør ikke annet enn å være mamma, stelle hus, og lage mat.

Vet dere at noe av det beste ved å være mamma er at det er ikke en dag som er lik andre dager? Hver dag skjer det noe nytt, enten barna har lært seg noe nytt eller en ny prøvelse står for tur. Nytt for oss nå er jo også at eldstemann kommer hjem fra skolen med lekser, og både Nik og jeg er like engasjerte og tar del i leksetiden. Det sier seg jo selv at med seks barn så kan overhode ingen dag bli lik andre dager.

Det siste døgnet har Niklas og jeg fått kjenne på noen nye følelser som vi aldri har kjent på før. For jo, vi sendte nemlig husets eldstemann avgårde på overnattingstur med klassen sin fra i går til i dag. Og jeg skal spørre dere; HALO, skal man virkelig alltid vært SÅ ufattelig redd for at noe skal skje barna, eller kommer vi til å lære oss å senke skuldrene, om ikke helt men i hvert fall litt???

Jeg syntes jo vi har blitt veldig flinke bare den siste måneden, men det skal nevnes at det har mye å si at vi er så fornøyde og tillitsfulle til både den nye barnehagen til Adriel og Milian og skolen Noah har begynt på!

Jaja, jeg var jo våken noen ganger i natt for å amme Melion, og naturligvis ble jeg liggende våken og tenke på hvor tøff Noah har blitt som ville være med på overnatting ute i naturen. Vi ble liggende lenge i går kveld og snakke om hvor stolt vi er av eldstemann som faktisk er med på å utvikle oss som foreldre også. Den første vaksinen, den første tannlegetimen, den første skoledagen osv.

Nik og jeg var så hysteriske her i går at vi hadde noia for at "hva om han går i søvne" osv. Ok, vi er nok bare som andre foreldre. E K S T R E M T redd for at noe skal skje med et av barna våre. De er jo trossalt det kjæreste vi har

Niklas og jeg har tatt et stort valg

  • 30.08.2017 - 10:21

Det har vært noe for meg som har vært helt uaktuelt gjennom hele svangerskapet. Så fort tema ble bragt på banen fornektet jeg og ble opptatt med noe annet, kun fordi at det var noe jeg ikke ville ta en beslutning ved på daværende tidspunkt.

Det endret seg brått den dagen Niklas hentet hjem Melion og meg fra barsel. Personlig for meg så har dette vært et stort valg å ta, for andre hadde det kanskje vært annerledes

Jeg innså at vi ble nødt til å selge vår gode VW Sharan, som jeg faktisk føler jeg har et forhold til. Vi kjøpte den ny, og den er så trygg og solid for oss å kjøre rundt med barna i. Noe mer trygg bil får man faktisk ikke. Alle fem setene baki har ISO-fix og bilen er konstruert på den måten at man sitter like trygt uansett hvor i bilen man sitter.

Brått bestemte vi oss for at vi beholder Touranen med syv seter, og har bestemt oss for å selge vår Sharan siden vi må kjøpe en litt større bil slik at vi alle åtte kommer oss avgårde sammen i en bil. Vi har kikket på den nye multivan, men jeg kvier meg litt for å kjøre en så stor bil kjenner jeg!

Det er mye mulig jeg var litt påvirket av barselstiden, men tårene mine rant da vi kjørte til Autobudget i Porsgrunn for å levere den. Vi ble anbefalt å la et seriøst firma ta seg av salget for oss, så vi selv slipper å styre med bilsalg.

Klikk HER for å se annonsen og flere bilder av bilen vår. Tips gjerne venner og bekjente dersom dere vet om noen som er på utkikk etter en trygg og god bil!

Det har skjedd noe spesielt

  • 28.08.2017 - 19:13

Den siste uken føler jeg det har skjedd noe helt spesielt. Ikke bare festet Melion blikket mot mitt allerede da han var to dager gammel, men nå kommuniserer vi. Rekker jeg ut tungen så gjør han det samme. Smiler jeg og snakker til han kommer det nydeligste lille smilet frem. Jeg føler at dette er like spesielt som det har vært med hver og en av de fem eldste barna, og det er like betydningsfullt for både Melion og meg.

Det er ganske artig å tenke tilbake til da jeg "bare" hadde et barn. Da jeg gikk gravid med andremann husker jeg at jeg spurte både Niklas og svigermor om jeg kunne få like mye kjærlighet til enda et barn. Jeg elsket jo det lille mennesket i magen også men kunne det liksom gå an å elske flere så høyt som jeg elsker Noah?

Jeg fikk svaret på det umiddelbart i det øyeblikket jeg fikk Milian på brystet. Og slik har det vært for hvert av barna jeg har født. Morskjærligheten er så stor, sterk, solid, og den bare vokser. Jeg føler meg velsignet som får lov til å kalle meg for mamma til seks barn, og jeg er veldig takknemlig for all den kjærligheten som gjør meg så lykkelig.

En hyggelig Babyshower

  • 27.08.2017 - 20:24

I dag har jeg hatt en veldig fin og avslappende søndag hvor jeg har fått sovet lenge etter en ordentlig "amme-natt", jeg fikk frokost på sengen, koset meg med barna, og vært i babyshower før jeg nå skal avslutte kvelden med Rosenborg kamp på TV.

Det var dags for å overraske Therese med en hyggelig babyshower i Larvik i dag, noe som var riktig så koselig. I tillegg til foreldrene selv, så er vi mange som venter spent på den lille prinsen som kommer i oktober💙

De fem eldste har lagt seg for kvelden, og kveldsroen har funnet plass i heimen her. I morgen starter en ny uke, med både barnehage og skole. Jeg har i tillegg en del planer denne uken, så jeg ser for meg at det blir en delvis travel uke. Nå har jeg fått satt meg godt til rette i sofaen, med en trett liten minstebror på brystet.💙

Uka vår med besøk av Se&Hør

  • 26.08.2017 - 14:04

Jeg er ikke noe flink til å prioritere oppdateringer her om dagen, men jeg vil bli flinkere. Når jeg sier vil, så betyr det at jeg ikke kan garantere at jeg får det til, men vil gjøre et forsøk. Når jeg nå har blitt mamma for sjette gang, så betyr det også at jeg har travle dager. Jeg stor koser meg, og er helt oppslukt i barna. Den gleden de stråler, søskenkjærligheten og samholdet er vanskelig å sette ord på, man må liksom oppleve det.

Denne uken har vært betydningsfull, minnerik og generelt en veldig fin uke for oss alle åtte. Vi hadde også besøk av Se&Hør her en dag, så dere må gjerne lese artikkelen om oss når den kommer ut, så får dere se resultatet av hvordan det var å slippe fotograf og journalist inn i huset vårt klokken 08:00 om morgenen ;) Barna syntes det var kjempe gøy, for de har jo vært med på dette noen ganger nå.

I går kveld hadde vi super koselig middagsbesøk av godeste Therese og Jan Erik. Niklas vartet opp god mat og vi hadde en hyggelig kveld. Nå står det litt rydding og trilletur på agendaen, før vi får nytt besøk i kveld. Jeg håper dere alle har hatt en fin uke, og får en fin lørdag :D

(Club sandwich med kylling)

Skolestart og dåpsplanlegging

  • 23.08.2017 - 19:06

God kveld til dere, og god onsdag! Dagene fyker avgårde raskere enn raskest, så nå er det bare å holde tungen rett i munn.

På mandag hadde vi skolestart, og det går jo utmerket. Jeg må pent innrømme at en god dæsj barselhormoner og stolt-mamma følelsen er en ufattelig dårlig kombinasjon. Spesielt når ens eget barn er gått fra barnehagebarn til skolebarn. Jeg sto med tårer i øynene, og måtte bite meg selv i leppa for å ikke la tårene renne. For jo, det var nok så trykk at hadde jeg latt barseltårene preget av morsfølelsen ta overhånd hadde det vært som på tegnefilm; tårene hadde nok stått i stråler!!

Uansett, vi kom oss i gang med skolestart og stas er det. I dag har jeg søkt om dato for dåp, og startet planleggingen for fullt. Nei, her i huset har vi ikke tid til å ligge på latsiden. Tradisjonens tro, barnet skal døpes innen det er tre måneder. De fem eldste er døpt tidlig, og det samme skal Minstebror.

Jeg merker jo at det er mye som skal planlegges og organiseres, spesielt når jeg legger så mye i det. Jeg har sommerfugler i magen når jeg sitter med planleggingen, og gleder meg veldig til en perfekt dag for oss. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle hva slags planer som er i boks, og ikke minst når minstebror skal bli døpt i den kristne tro❤

24 år - livet som seksbarnsmor

  • 21.08.2017 - 13:25

Nå har det gått hele ni dager siden fødsel, og jeg stolt kan kalle meg seksbarnsmor. Jeg tenkte at jeg nå vil bruke litt tid på å fortelle dere hvordan jeg har det etter fødselen.

Ammingen går så det suser og hverdagen vår er i gang for fullt. Denne uken starter fotballtrening opp igjen for guttene mine også, så stas er det! Dere vet at det fort kan bli litt klisje, det kan bli litt "sveve på en rosa sky" og lignende? Jeg må bare kaste inn håndkle og innse at det nok en gang må bli en slik oppdatering når jeg skal beskrive livet mitt.

For FY SØREN for er liv jeg har!! Jeg er så stolt over hvem jeg er blitt, hva jeg har fått til, den mannen jeg deler livet mitt med, og ikke minst hva vi sammen har skapt. Det å bli mamma for sjette gang er helt fantastisk. Det innebærer selvfølgelig også en del våken-tid om natten, i form av amming og bleieskift. Dette føles så naturlig, nydelig og meg. Rett og slett føles det som meg, June-Maria! Jeg er så trygg, lykkelig og stolt i rollen som mamma til Milian, Lone, Adriel, Noah, Melion og Esthelle.❤

Håper dere har en fin mandag, følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange

Jeg avslutter dette innlegget med å dele bilde av vår aldeles nydelige minstebror, Melion-Marchelius.💙

Fødselen

  • 17.08.2017 - 20:37

Dette har vært litt av en torsdag. Vi kom hjem fra sykehuset i ettermiddag, og jeg har slukt inntrykk og glede. Jeg måtte faktisk klype meg selv i armen, for det føltes som en drøm. I ettermiddag spiste vi middag sammen alle åtte. Esthelle, Adriel, Noah, Milian, Lone, Melion, Niklas og jeg. Barna og Niklas hadde ordnet med sjokoladekake for å feire at vi kom hjem fra sykehuset.

(Klare for fødsel!!)

Jeg føler at jeg vil skryte litt til dere. Vi har hatt en fantastisk opplevelse på føde-barsel på sykehuset i Tønsberg. Det er ikke uten grunn for at vi reiser over en time for å føde, enda vi har sykehus her i byen.

Niklas og jeg sitter med en stor, verdifull og nydelig opplevelse friskt i minne. Av alle mine seks fødsler, kan jeg definitivt si at dette var den beste av de alle. Jeg fikk oppleve at ingen fødsler starter likt, men det skal jeg fortelle dere om senere ;)

Søsteren min Andrea stilte opp og var med oss på fødselen, og vi var så heldige å få en utrolig flink jordmor med navn Marianne. Ei ordentlig solstråle som virkelig fikk meg til å føle meg trygg under igangsettelsen og forløsningen. Det hele toppet seg med at lille Melion holdt magehuset frem til barnepleieren med navn Aina, som jeg virkelig ønsket til stede under fødselen, hadde kommet på vakt. Vi har vært så heldige å ha henne med under fødselen til Adriel og Esthelle også, så det var virkelig en bonus for oss.

-Tusen takk til føde-barsel på Tønsberg sykehus, dere er virkelig helt rå! En gjeng sprudlende, trygge og dyktige damer. Dere har nok en gang vært med på å gi oss et uforglemmelig minne for livet.

Mirakelet jeg har båret frem

  • 17.08.2017 - 09:36

Nå sitter jeg i skrivende stund med Melion sovende på brystet mitt. Nå har jeg vel nærmest sittet meg stiv i ryggen de siste dagene. Jeg kjenner absolutt at jeg ikke er vandt med å være så rolig som det jeg har vært de siste dagene. Formen min er absolutt på topp, og jeg kan faktisk ikke kjenne at jeg har født, foruten magen som har krympet betraktelig.

Jeg tripper etter å reise hjem til de fem eldste barna. Savnet etter dem er vanvittig stort, og jeg begynner å gråte bare av tanken på de. Om få dager begynner Noah på skolen også, så det blir stas. Herlighet som tiden flyr.

Se på dette lille mirakelet som jeg har båret frem. 45 cm lang og 2550 gram ekte kjærlighet. Jeg er så stolt som har klart dette for sjette gang!! Vakre lille Melion-Marchelius 💙

Barsel-varsel

  • 15.08.2017 - 17:02

God ettermiddag til dere, her kommer en liten barsel-varsel! Vi storkoser oss på barsel, og nyter tiden sammen med lille Melion-Marchelius. Niklas og jeg er utrolig heldige som får være her sammen, takket være faren til Niklas som passer trygt på de fem eldste barna våre. Jeg er veldig glad for at jeg har så gode svigerforeldre som det jeg har❤ Det er ikke mange bestefedre som stiller opp slik som våre barns bestefar gjør ved å passe på fem små barn og hjemmet vårt i flere dager. Det er faktisk imponerende.

Tiden her går med til å studere Melion, amme, kose, stelle, amme, kose enda mer, studere og være skikkelig forelsket! Jeg kan egentlig ikke finne ord som kan beskrive nok om hvor enormt takknemlig jeg er for livet jeg har. Seks perfekte skjønne små barn sammen med en helt fantastisk kjæreste, bestevenn og lagkamerat. Jeg er vel pent sagt bortskjemt ;)

Når det gjelder de første bildene av Melion har vi bestemt oss for å vente litt med å dele, nettopp på grunn av at vi vil at søskena skal lære seg å kjenne han litt først. Han har jo allerede forandret litt på utseende sitt, i forhold til da søskena var her å besøkte en relativt fersk nyfødt minstebror.

Følg med på Instagram @Lykkenermange, hvor jeg også deler litt bilder :)

Hvem ligner minstebror på?

  • 13.08.2017 - 18:25

Hei på dere!

I dag har vi hatt besøk av de fire eldste storesøskena, imens Esthelle har vært hjemme med bestefar. Mye av grunnen til at vi valgte å gjøre det slik er at de fire eldste forstår mer av hva det vil si å dele mamma og pappa med et nytt lite menneske nå, imens minstemor ikke helt forstår det enda. Det er derfor viktig for meg at når hun skal få møte lillebror for første gang så vil jeg ha full fokus på bare henne nettopp for å forhindre noe skapelse av søskensjalusi.

Adriel, Noah, Lone og Milian var ufattelig stolte her i dag, og de alle fire var enstemt om at minstebror er en skikkelig nydelig men bitteliten gutt. Lone sa gjentatte ganger "ååå, så søt Melion-Marchelius". Det er veldig spesielt den første gangen barna får møte et nytt søsken, så nå etter at de har reist har jeg sittet og sett på bilder og gleder meg vanvittig mye til vi skal hjem og starte livet som en familie på åtte.

Dere lurer nok på hvem Melion ligner på, og det skal jeg fortelle dere nå. Eller, jeg skal i hvert fall prøve. Ordentlig mørkt hår, og mørke øyne. Så liten, vakker og perfekt.

Når jeg så på han rett etter han kom opp på brystet mitt i går så var han prikk lik Niklas. Så ble han bare mer og mer lik Lone og Milian. I natt endret han litt utseende og lignet veldig på Noah. Niklas og jeg ble enige om at dette var nok en mini-Noah. Men nå utover dagen er han skremmende lik Niklas, Esthelle og Adriel, men allikevel har han trekkene til Noah, Milian og Lone. Noe meg selv ser jeg overhode ikke, selvom jeg er 100 prosent sikker på at det er jeg som fødte han ;)

Jeg har blitt seksbarnsmor❤

  • 12.08.2017 - 19:23

God kveld til dere lesere!

Jeg er bare en rask tur innom for å dele nyheten om at jeg i dag er blitt en utrolig stolt seksbarnsmor. Vår vakre lille Melion-Marchelius kom til verden i en rakettfart 12.august klokken 16:01. Han ble født i svangerskapsuke 35+4, og er vanvittig pen. En sterk gutt som tok brystet med en gang!

Niklas og jeg er ufattelig stolte, og gleder oss maksimalt til at de fem storesøskena skal møte minstebror for aller første gang. Vi ringte med FaceTime fra fødestua, til en stolt søskenflokk som koser seg sammen med bestefaren sin. 💙

@Lykkenermange på Instagram.

Et nytt stort kapittel

  • 09.08.2017 - 17:48

Nå er vi allerede tre dager inn i denne uken, noe som betyr at innkjøringen i ny barnehage er godt i gang. Adriel og Milian hadde sin første dag forrige fredag, og har nå vært i barnehagen i fire dager. Dette er et nytt kapittel i livet vårt, og en ny spennende reise.

Jeg kjenner veldig på følelsen av at vi har tatt et ekstremt viktig, riktig og godt valg for våre to skjønne gutter i barnehagealder. Vi har jo stått på venteliste til denne barnehagen i over et år, så selvom et barnehagebytte egentlig ikke nødvendigvis er optimalt, så skal jeg virkelig si at det er det beste valget vi har tatt! Vi leverer to forventningsfulle, glade og spente gutter som uten den minste tvil storkoser seg i den nye barnehagen. Vi som foreldre merker helt vanvittig stor forskjell, men det kjennes så sabla godt. De to siste kveldene har jeg sittet på sengen med guttene mine, og vi har snakket om den nye barnehagen, de nye vennene, de snille ansatte og ikke minst alle de artige lekene og uteområdet.

Jeg føler endelig at vi er kommet inn i en god barnehage her i Skien, og jeg gleder meg til de tre minste etterhvert skal begynne der. Selvom det er en lang stund til, så er det i hvert fall veldig godt å vite at barnehagen oser kvalitet, trygghet og et sted barna trives. Vi leverer jo tross alt ansvaret over det kjæreste vi eier fra oss, og dere andre foreldre kjenner dere nok veldig godt igjen i hva jeg mener med at man skal kunne stole på at barna har det godt! Og det er som jeg skrev her om dagen, at det føles veldig riktig å la en barnehage med gode verdier være med på å forme våre skjønne små :)

I ettermiddag har jeg badet alle fem barna i mens Niklas laget tomatsuppe, egg og makaroni til middag. Det er vel i grunn en av favorittene til barna, så de er veldig happy når det serveres ;)

Disse navnene vurderte vi

  • 09.08.2017 - 11:44

Jeg har sammen med Niklas satt oss ned i tre ulike anledninger og begynt å svare på en del av spørsmålene vi fikk under spørsmålsrunden, men like herlig har vi blitt avbrutt og opptatt med noe annet. Så forhåpentligvis skal vi få svart på resten i løpet av dagen. Vi har tatt ut en del av spørsmålene, men kan ikke svare på alle da det har blitt utrolig mange spørsmål. Jeg åpnet som sagt kommentarfeltet igjen i forbindelse med spørsmålsrunden, og har nå valgt å stenge det igjen. Er det noen av leserne som ønsker å komme i kontakt med meg kan dere sende meg melding på facebooksiden min HER.

Det er et spørsmål jeg får ofte på melding, og til og med når jeg treffer på noen av de gode leserne mine. Senest her om dagen ble jeg på kjøpesenteret i Skien, fortalt av en leser at vi hadde valgt et så nydelig navn til babyen i magen. I tillegg ble jeg spurt om vi kunne dele på bloggen om det var noen andre navn vi har vurdert. Og det har det selvsagt også vært. Når jeg skriver om navn her inne, så vekker det storm i vannglasset for nettrollene, nettopp fordi jeg er en dame som tør å like navn som ikke alle andre bruker til sine barn. Hverken Niklas eller jeg er spesielt opptatt av hva andre liker og hva andre kaller sine barn, for vi vet at vi har valgt perfekte navn til alle våre barn. Når vi valgte navnet Melion-Marchelius vet jeg meget godt at det skapte, og det er jo egentlig bare fint syntes jeg. Jo flere som skriver navnet hans, jo bedre kjent blir det. Jo flere som snakker hans navn, jo mindre fremmed blir det. Visste dere at Melion er et nydelig gammelt norskt navn fra 1800-tallet? Åå, det er så vakkert!! 💙

Vi var innom guttenavnene Cedrik, Emrik, Elliot, Marek, Severin, og Mike. Jentenavnet vi ville ha er det overhodet ingen som vet, og det har vi lyst til å holde for oss selv, i tilfelle det dukker opp en attpå-klatt om 10-12 år ;)

Derfor valgte vi privatskole for våre seks barn

  • 06.08.2017 - 10:36

Jeg syntes denne handlingen og klargjøringen til skolestart for vårt eldste barn er så spesiell. Vi begynte litt tidlig med å handle inn alt han trenger til høsten, nettopp fordi at vi ikke vet når jeg går i fødsel. Jeg er nok like spent som skolegutten selv, for dette er jo nye nytt for meg også.

Vi hat valgt at vår gutt ikke skal gå på SFO, av den grunnen at jeg ønsker mest mulig tid sammen med Noah selv, nå når vi faktisk har muligheten til det. Jeg skal jo ha mammapermisjon med Melion, og har begge jentene hjemme et år til. Lone fordi hun er hjertesyk, og Esthelle fordi hun kun er 1 år gammel. Med andre ord setter vi stor pris på at vi har muligheten til å velge bort SFO nå.

(Fant igjen dette bilde fra høsten 2015, se så små guttene mine var da!)

Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi har valgt at våre barn skal gå på privatskole, og om ikke det koster en del? Svaret er enkelt og greit det at Niklas og jeg er opptatt av at våre barn skal få det beste. Vi respekterer at andre velger noe annet enn hva vi selv har valgt, men jeg kan allikevel kun svare på vårt valg. Vi ser at på en privat skole så får barna en roligere hverdag. De får en mye tettere oppfølging, og skolen vi har valgt står for gode verdier vi syntes er viktig. Å ha barn på privatskole koster av egen lomme, men vi syntes det er verdt det.

Vi var på besøk på skolen til Noah en gang, og magefølelsen vår sa at dette var riktig for oss, her måtte vi søke og få plass, noe vi også gjorde. Det virker trygt, og det ga oss som foreldre en god følelse av at denne skolen kan være med på å forme våre barn. For det er faktisk slik at selv hvor mye vi som foreldre stiller opp, så er barnehage og skole et sted barna tilbringer mye tid i en normal hverdag. Det blir litt på samme måte som at vi valgte å bytte barnehage for Adriel og Milian dette året, kun fordi vi ikke klarte å roe oss med at barnehagen barna gikk i er bra nok.

Nå skal Noah og jeg sette oss ned sammen, og bestille litt nye klær på nettet. Han er trossalt blitt seks år gammel og tydelig viser hva slags klær han syntes er kult og ikke ;)

Oppdatering uke 35

  • 05.08.2017 - 15:36

Om ikke jeg er i en boble om dagen, så vet jeg ikke hva det skal kalles. Nå har fokuset stått på å holde lille Melion inne i magen så lenge som overhode mulig. Jeg har allerede vært innlagt tre ganger hvor vi har vært sikre på at det har vært noe på gang, men vi har reist hjem igjen med babyen trygt i magen. Vi har hele veien hatt 1.august som mål, at den dagen vi passerte den dagen begynte jeg å gråte av glede. I dag sitter jeg med en liten vakker luring i magen, og er faktisk påbegynt uke 35, ved å ha kommet til 34+5! Det hadde jeg selv ikke trodd ut i fra hvordan dette svangerskapet har vært fylt med påkjenninger man som menneske egentlig ikke skal ha.

Men igjen, hver dag har vært som en seier og jeg er vanvittig stolt over hvor enormt godt kroppen min går gravid. Jeg har på dette tidspunktet ingen plager, annet enn at jeg er våken flere ganger om natten for å tisse. Selvom det har begynt å åpne seg og lillegutt har festet hodet godt ned i bekkeninngangen kan jeg etter boken egentlig leve som "normalt" igjen. Det vil si at siden jeg er kommet så langt som dette, så fikk jeg beskjed om at jeg nå kan gjøre ting jeg normalt kunne gjort. Det første jeg tenkte var at "Yes, jeg kan vaske, rydde opp i boden osv." Med andre ord så fikk jeg på en og samme tid lyst til å gjøre alt! Til og med streifet tanken meg om at jeg skulle male soverommet vårt før Melion blir født. Men, tør jeg gjøre alt dette? Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

Jeg har fått gjort ferdig vuggen til Melion da, og puslet med litt av sakene hans. Utrolig rart å legge på sengene for ÅTTE personer i den fine familien vår❤ Noe i meg sier at jeg vil ikke gjøre noe som helst som kan trigge han til å komme tidligere, og vil nå holde han til datoen for igangsettelse. TENK om jeg kommer til den dagen da, fy søren!! Dere skal se jeg gjør det, og jeg gjør det jo allerede, men da skal jeg le ekstra høyt av alle de nettrollene som de siste dagene har invadert kommentarfeltet mitt med kommentarer om at det ene og alene er min egen skyld i at jeg føder prematurt, siden jeg har valgt å få så tette barn ;)

I dag har vi hatt en veldig fin dag, og jeg fortsetter å sette ekstra fokus på de fem eldste som snart skal få en liten etterlengtet lillebror. Milian og Noah har vært ute i store deler av dagen og lekt sammen med en nabogutt. Vi skal også bake litt i løpet av helgen, og gjøre klart for en fin feiring av Niklas som blir 31 år på mandag ❤

En drøm er gått i oppfyllelse

  • 03.08.2017 - 12:10

God torsdags formiddag til dere alle, ønsker jeg dere fra Trondheim. Eller nærmere bestemt fra Scandic Lerkendal.

I går fikk eldste gutten vår en av sine drømmer oppfylt, ved å få være maskot under kampen på Lerkendal, Rosenborg mot Celtic. Både Noah og vi var så spente at vi trippet hele ettermiddagen! Som dere vet kan jeg føde når som helst nå, så det var faktisk veldig modig av meg å legge ut på denne lange reisen oppover til Trondheim, men hva gjør man ikke for sine små? Niklas og jeg syntes absolutt det er verdt 18 timer i bil for en slik opplevelse som Noah-Nathaniel nå har fått! ;)

Vi sjekket inn her på Scandic Lerkendal i går, og har hatt et utrolig fint opphold med fokus på Noah-Nathaniel. Både Niklas og jeg er imponert over hvor fin utsikt det er her, og ikke minst hvor rent og delikat rommet vårt er! God mat har vi spist, og jeg tror at jeg har fått ladet batteriene frem mot fødselen ved å få en god natt med dyp søvn. Faktisk kan jeg ikke huske at jeg har sovet så godt i dette svangerskapet!

Nå har vi nettopp spist en lang og deilig frokost, og vært en tur i utsikten som er øverst i hotellet. Noah syntes det var ganske stas at hotellet har egen barnebuffet, så i dag ble det pannekaker til frokost for han. Nå skal vi sjekke ut aktivitetene på hotellet, som er tilpasset barn. Det er ikke spøk når jeg sier at vi har en trollunge i ekstase her, han er HELT i hundre. Han sier selv at dette er drømmen, og har allerede spurt om vi kan bli værende her noen dager til, siden RBK spiller kamp igjen på Lerkendal om et par dager.

Senere i dag blir det laksefiske siden Noah spurte om det hele veien oppover i går, og denne reisen trossalt handler om han, og hans interesser. -En stor takk til Rosenborg ballklubben som ga sønnen vår en opplevelse for livet, og en takk til Scandic Lerkendal som ga oss et flott opphold i Trondheim!

Sjekk ut film fra i går på @Lykkenermange på Instagram ⚽

En perfekt familie-søndag

  • 30.07.2017 - 20:04

I dag har vi hatt en perfekt søndag, og akkurat en slik søndag skal være. Rolig og avslappende med masse tid til hverandre. Været har vært så som så, men litt utelek og masse innelek har det blitt. Milian, Lone og jeg ble sittende en stund med tegnesakene, imens vi nynnet og sang. Lone har lært seg flere sanger nå, noe som er veldig bra til å være en toåring! Milian er blitt en racer på bokstaver, og jeg blir rett og slett satt ut over hvor raskt han plukker til seg lærdom.

Niklas bygde lego med Adriel og Noah så det var lego utover begge stuegulvene her. De liker å bygge når Esthelle sover, for da har de massevis av plass, og slipper at minstemor krabber over og inn i bebyggelsen dems.

Til lunsj laget Milian, Lone, Niklas og jeg deilig wrap fylt med grønnsaker og svinekjøtt, imens Adriel og Noah dekket bordet. Milian var med å skjærte grønnsaker med meg, imens Lone og Niklas stekte kjøttet. Det er så artig å se barna ta til seg mat nå, for de har begynt å lære "kostsirkelen". Vi sier det ofte til dem at grønnsaker er en ekstremt viktig ting for kroppen, og det å lage mye variert mat med ulike smaker er noe vi ser som gjør at barna blir glad i grønnsaker. Så et lite tips til foreldre som har barn som ikke er så begeistret for grønnsaker, er å la barna ta del i tilberedningen og lag variert og spennende mat så barna syntes det er artig, noe som oftes fører til at de lærer seg å like :)

To år med oppturer og nedturer

  • 30.07.2017 - 11:53

Siden jeg har fått meldinger av noen av leserne mine, tenkte jeg at jeg skal komme med en oppdatering fra de siste dagene. Vi har vært en tur innom føden, for denne lille prinsen vår er en liten luring. Det startet på torsdag med blødninger og murringer i korsryggen, samt en del regelmessige tak i magen. Han har nå festet hodet godt i bekkeninngangen, og nå har det begynt å gi mer signaler på at det antageligvis ikke er lenge før det braker løs. Allerede på et døgn hadde det skjedd disse endringene, så nå er det ekstra spennende å se hvor lenge kroppen skal jobbe litt for seg selv, før vi bikker over i aktiv fødsel. Erfaringsmessig vet jeg at når vi kommer til det stadiet, går det veldig fort!

Uansett! vet dere at det i går var nøyaktig to år siden mitt aller første blogginnlegg? Det er helt utrolig hvor fort disse to årene har gått. For min del som blogger har det vært en lang reise med både oppturer og nedturer. Det har vært perioder hvor nettrollene har jobbet mer effektivt enn i andre perioder. På det verste ble det plukket ut noe negativt fra hvert eneste innlegg jeg delte, selvom det overhodet ikke var noe negativt å hente. Kommentarfeltet har blitt fylt med mye svada, men mest av alt har det blitt fylt av oppriktig gode kommentarer.

Det å være 24 år og mamma til snart seks barn er i seg selv helt fantastisk. Jeg føler at jeg står veldig sterkt og trygt i morsrollen, og jeg oppdrar sammen med Niklas noen trygge og livsglade barn.

Det å kunne ha denne muligheten til å dele vår hverdag er givende for meg. Som jeg skrev her om dagen, så er jeg vanvittig stolt over hva vi har skapt, og hvordan vi lever vårt liv som en litt større familie. Selvom det siste halvåret for min del har vært tøft, så har jeg min egen familie som min trygge, stabile klippe. En familie med småbarns trass, glede, søskenkrangling, en rikdom av kjærlighet og mye liv og røre. I tiden fremover har vi mye vi kan glede oss over, og jeg har en del spennende ting å se frem til.❤

Babyklær selges

  • 28.07.2017 - 19:46

Jeg må først beklage for at jeg ikke har gitt lyd fra meg til dere alle som er interessert å kjøpe babytøy etter jentene våre. Det har vært litt travelt den siste perioden, så jeg fant ut at jeg må gjøre det på enklest mulig måte for meg selv ettersom fødselen er nærtstående.

Jeg tenker derfor at jeg heller kjører i gang posesalg her hjemme på søndag, hvor man heller kan komme hit å velge ut i fra størrelsene. Det er alt mulig i størrelse 50-80, så her får man gjort noen gode kupp til en rimelig penge da jeg selger det unna billig. Send meg melding på facebooksiden til Lykkenermange, så avtaler vi tidspunkt! 🌸

SHIT, vet dere egentlig hva?!

  • 26.07.2017 - 17:14

Shit, vet dere hva?!

I dag har jeg hatt en dag helt alene, noe som har vært enormt rart. Det føles så stille her hjemme at jeg har TV stående på i stua, og musikk på kjøkkenet! Niklas og alle fem små reiste oppover til Valdres i dag tidlig, for de tre minste skal ha noen dager sammen med besteforeldrene sine der oppe, og vi skal skjemme bort de to eldste litt ekstra. Milian og Noah hadde veldig lyst til å bli med på kjøretur med Nik, for så at de to skulle ha guttetid sammen med pappaen sin etterpå. Jeg har fått en haug med Snapchat tilsendt, og kan se at de er helt i hundre og storkoser seg på Hønefoss hvor de blant annet har vært ute å spist.

Jeg merker at jeg er elendig dårlig på å være alene hjemme, og på best mulig måte utnytte litt alenetid som "bare June". Som regel har jeg jo noen små rundt meg som jeg aktiviserer og tar meg av. Jeg har bare lyst til å vaske huset, ordne med klær osv. men det får jeg jo ikke lov til å styre med nå, så jeg har så og si bare slappet av etter jeg kom hjem fra sykehuset. Ok, jeg har skiftet på alle sengene her da ;)

Fødebagen har jeg pakket om allerede to ganger i dag, og fylt på med enda mer klær til lillegutt. Nå tenkte jeg at jeg skal ordne litt med albumene til barna, også skal jeg gjøre klar en bedre middag til Noah, Milian og Niklas kommer hjem litt senere :)

@Lykkenermange på Instagram 🌸

Sykehuset og en seier

  • 26.07.2017 - 12:01

God formiddag til dere, jeg har en annerledes dag! Jeg reiste avgårde ganske tidlig i dag, da jeg hadde time på sykehuset for kontroll. Det er i dag ingen endring siden forrige uke, noe jeg er veldig fornøyd med! Jeg føler at hver eneste dag jeg får gå med lillegutt i magen min er som en seier. For en uke siden lå jeg med premature rier og var helt sikker på at vi skulle møte Melion. Overlegen som hadde meg i dag sa at vi skal være veldig(!) fornøyd med at vi er kommet så langt som det vi har nå, og at det blir spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde han inne.

Vi er veldig nærme 1.august, som er den magiske datoen vi har satt som mål. 💙

Siste jordmortime + oppdatering uke 34

  • 25.07.2017 - 19:41

God tirsdagskveld. Her hjemme har dagen reist i fra oss, og vi har nok en gang begynt på en ny svangerskapsuke. Nå går vi inn i uke 34 ved at jeg er 33+1. Adriel og jeg tok oss i dag litt velfortjent alenetid hvor han først ble med meg til jordmor i Sandefjord, etterfulgt av at vi reiste for å handle og koset oss med en is på veien hjem.

Det er så godt for barna og meg at vi av og til har litt alenetid sammen, og det er noe jeg legger ekstra fokus på nå før lillebror kommer.

Det er rimelig spennende å se nå om dette ble den siste timen hos jordmor, eller om vi klarer å komme på neste time som er satt opp. Naturligvis håper jeg på det, men samtidig føler jeg meg veldig usikker. Ok, så har det kanskje blitt litt mye prat om baby og svangerskap her de siste ukene, men det er kanskje ikke så rart? Jeg er inne i en enormt spennende tid, og jeg syntes det er veldig artig at det er så mange som følger oss, og som heier på oss!

Dagens kontroll gikk supert, og det finnes overhodet ingen tvil om at Melion og jeg har det veldig bra. Jeg har ikke lagt på meg noe siden sist kontroll, men det har prinsen i magen. Han ble i dag estimert til å være ca. 2100 gram, noe som tilsier at han vokser perfekt. Jeg har fått en ro over meg, og har det egentlig veldig bra om dagen. Jeg har koblet helt fra stress og nyter nå dagene som gravid.

Hva er greit, og hva er ikke greit?

  • 25.07.2017 - 15:42

Jeg tar meg selv ofte i å fremelske våre barn. Jeg er som alle andre foreldre ekstremt stolt av barna mine, og føler jeg vil vise de frem til hele verden. Ikke at jeg hadde gjort det da, men dere forstår nok hva jeg mener ;) Selvom jeg har valgt å ha en toppblogg, betyr ikke det at jeg ønsker å utlevere barna i det fulle. Jeg er veldig reservert for hva jeg deler av barna våre her på bloggen, og det er noe Niklas og jeg har snakket en del om fra da jeg publiserte det aller første innlegget. Hva er greit og dele, og hva er ikke greit.

Nå når eldste barnet vårt er i skolealder, snart lærer seg å lese og etterhvert kan lese her på bloggen ønsker jeg at det kun står ting her som er innafor for barna våre å lese. Det er årsaken til at jeg har valgt å ha et stengt kommentarfelt. Jeg som voksen kan lese mye, men barna mine skal ikke trenge å lese alt det rare som ofte kommer frem i kommentarfelt på nettet. Når det gjelder bilder av barna så er jeg for eksempel nøye på å ikke legge ut bilder av barna uten nok klær, og jeg legger heller ikke ut bilder som de om 10 år vil spørre hvorfor i all verden jeg la ut for flere tusen mennesker.

En ting jeg vet at mine barn om mange år kommer til å vite, er at jeg virkelig har fremelsket de og at jeg er oppriktig stolt over hver og en av dem. En av oppgavene mine som mor er å løfte de frem, og fortelle de hvor stolt jeg er av dem, og hvor verdifulle de er❤

Spørsmålsrunde; Niklas og June🌸

  • 25.07.2017 - 08:48

Nå er det veldig lenge siden vi har hatt spørsmålsrunde på bloggen, så det tenkte vi at vi kunne ha nå, med et lite forbehold om at det ikke blir fødsel en av de nærmeste dagene. Jeg holder kommentarfeltet åpent et par dager til, så er det noe dere vil spørre enten Niklas eller meg om så legg igjen spørsmålet i kommentarfeltet og vi svarer så godt det lar seg gjøre :D

Datoen for igangsettelse av fødselen

  • 24.07.2017 - 19:53

Vi har diskutert det litt frem og tilbake her hjemme, om vi skal dele datoen som er satt for igangsettelse av fødselen. Vi fant ut at siden jeg har så utrolig mange gode lesere som heier på meg 365 dager i året, så skal jeg la dere få vite datoen som er satt.

Det vi foreløpig vet er at dersom han holder seg inne så lenge som vi ønsker, er planen at jeg skal settes i gang tjuefemte august. Jeg har altså da kommet meg rett inn i uke 37, noe som da regnes som innenfor termin.💙

(Digger dette bilde hvor linselusa i bakgrunn er veldig fornøyd med å vite at lillebror kommer til verden innen den dagen)

Derfor føder jeg for tidlig

  • 23.07.2017 - 19:40

God søndagskveld til dere lesere, jeg sitter i skrivende stund ute på verandaen og nyter litt sol og den nydelige utsikten over Skien by. Niklas står og griller noen spyd, imens potetene steker i ovnen. Barna sovnet raskt i dag, noe som er et tegn på at de har fått herjet relativt bra fra seg i godværet!

Jeg får av og til spørsmål av noen av mine lesere, om det er en grunn for at jeg aldri har gått til termin før. Det er ingen "årsak" eller påvist svikt i livmorhalsen min som tilsier at jeg føder prematurt. Det eneste vi vet er at i svangerskapet med Milian som kom i uke 35, hadde jeg GBS infeksjon. Trolig kan det ha vært årsaken til at han kom for tidlig. Legene mener at årsaken til at Lone kom i styrtfart i uke 34 er fordi hun har en hjertefeil og kroppen min signaliserte med å få henne trygt ut i tide. Med Esthelle hadde jeg på nytt fått påvist GBS infeksjon, så da det forekom premature rier i uke 34, ble jeg satt i gang ved at de først ga meg antibiotika for så å kneppe vannet mitt. Hun kom da til verden i en voldsom rakettfart.

Denne gangen er det ikke påvist noe infeksjon eller noe annet som skal forklare hvorfor jeg allerede har vært innlagt med premature rier. Det eneste vi vet er at stress kan fremskynde en fødsel, så nå har jeg bare koblet av fra absolutt alt, i håp om å få gå gravid lengre.

En annen ting som er snakket litt om er at min kropp muligens ikke "trenger" å gå til termin, altså til uke 37+ da jeg har født sterke, ernæringsdyktige premature barn. Kanskje bruker min kropp bare litt kortere tid på å ferdigstille barna mine. Det er nødvendigvis ikke noe fasit svar på hvorfor noen går på overtid, og hvorfor noen føder litt for tidlig.

En annen ting jeg kan svare litt på til de som lurer, er årsaken til at jeg har fått en dato for igangsettelse. Denne gangen har jeg som de to siste svangerskapene fått en dato for igangsettelse av fødselen av den årsak at jeg føder styggfort. Jeg kjenner ikke åpningsriene mine, og merker ikke særlig tegn til at fødselen er på gang før sånn rett før babyen skal presses ut. Da blir jeg kastet rett inn i det, og da kommer barnet på det stedet jeg er på den tiden. Om det hadde vært på butikken, hjemme, i bilen eller uansett hvor, så hadde det vært veldig ukontrollert for både babyen og meg. Det er derfor satt en dato for tidlig igangsettelse, med bakgrunn av hva som skal være det tryggeste for babyen og meg. Det er derfor veldig betryggende å vite at sykehuset nå kjenner min journal og er veldig på vakt. Jeg følges veldig tett opp i håp om å kunne oppdage noe tegn på endring, men det er ikke mye tegn kroppen min gir før jeg sitter med et ferskt lite nurk i armene mine.

Konkurranse; hvilken dato kommer minstebror til verden?

  • 23.07.2017 - 16:45

I dag har vi vært ute hele dagen, og utnyttet det fine været til det fulle, og imens guttene og jeg satt i "hytta" til guttene i skogkanten her fant vi ut at vi skal kjøre en konkurranse på bloggen til mamma. Vi trekker en vinner, som får tilsendt en gave fra oss til en verdi av 500 kr.

Vi hadde en lignende konkurranse i forbindelse med fødselen til Esthelle også, og siden det var så mange som syntes det var artig og gjette på hvilken dag hun kom til verden, så kjører vi igang en konkurranse også denne gangen. Vi vet jo at vi har han ute innen en viss dato, men den har vi valgt å holde for oss selv. Selv har jeg gjettet at June føder 3.august, selvom jeg selvfølgelig håper hun går gravid med gutten vår lengre.

Terminen vår med minstebror er 15.september, så når tipper dere han kommer ut og beriker familien vår? Til litt informasjon så ble Noah født i uke 38, Milian i uke 35, Adriel i uke 38, Lone i uke 34 og Esthelle i uke 34 :)

Legg igjen navn og E-post adresse i kommentarfeltet, sammen med datoen dere tror Melion-Marchelius blir født :D

Gjesteinnlegg: Niklas om papparollen

  • 23.07.2017 - 11:41

God søndag til dere alle. Niklas her, og jeg har tatt litt styring over bloggen i dag. June sier ofte til meg at jeg står fritt til å dele litt tanker og erfaringer fra farsrollen, så nå tenkte jeg at jeg vil fortelle dere litt om hvordan det er å være pappa til mange barn.

Fra den dagen man får vite at man skal bli far så forandrer mye seg, og man får et helt annet fokus. Plutselig kom det et og til og med flere mennesker til verden, som jeg har fått være med på å skape. Jeg har alltid tenkt over hvordan pappa jeg ønsker å være for mine barn, og hvordan jeg ikke ønsker å være.

Mine verdier som far sier at en grobunn av kjærlighet er noe av det viktigste jeg kan være med på å gi mine barn. Det at guttene og jentene mine alltid kan regne med meg, og at de aldri skal føle at de ikke kan komme til meg med hva som helst er noe jeg vil ha fokus på i deres oppvekst. Jeg vil være en som lytter, veileder og gir råd på veien. Kanskje må jeg også være den litt "kjipe og strenge" pappaen også, men det er vel noe vi alle foreldre til tider må være? Man tenker alltid som forelder at man ønsker å verne barna sine og beskytte de mot alt vondt her i verden, og det har June og jeg snakket en del sammen om. Vi er kanskje litt i overkant hysteriske for våre barn, men det er jo kun fordi vi har et stort ønske om at de ikke skal rammes av noe. Uansett hvor inderlig mye vi ønsker, så vil det jo skje at vi ikke alltid kan klare det. Ingen foreldre kan det, så våre forventninger til oss selv på dette temaet er noe vi har reflektert over.

Nærmest hver eneste dag hvor vi er på badet og steller oss sammen, så får jeg det samme spørsmålet fra de tre guttene mine, "Ey pappa, kan vi få sånn sveis som deg?" eller "pappa, kan jeg også ha på meg en sånn skjorte med vest, sånn som du har?"

-De setningene, de ordene, de nydelige stemmene til de små kroppene som ser på MEG som et forbilde, de er helt fantastiske. Det er faktisk en følelse som er litt ubeskrivelig. Jeg har ikke bare et barn, men jeg har mange. Jeg har flere som ser opp til meg og de små tingene jeg gjør i hverdagen. Det finnes jo ikke tvil om at jeg føler meg både stolt og lykkelig, men jeg føler samtidig et stort ansvar. Den jeg er, og det jeg gjør er med på å forme våre barn.

Lone har den siste tiden bestemt seg helt for at det er jeg som skal ordne håret hennes, men siden jeg ikke er dreven på det området enda så har vi funnet ut at en strikk på toppen, og en spenne foran er noe som er godkjent nå. Jeg sa det til June senest i går kveld, at jeg får lære meg å flette hår, slik at jeg har noe å bidra med for jentene mine også, og ikke bare guttene som krever en klase voks i sveisen.

Sammen har June og jeg funnet ut at jobben vi gjør i foreldreskapet vårt, ved å naturlig gi barna våre en grobunn av kjærlighet, elske dem, og gi dem en oppvekst med rutiner og trygge rammer, er årsaken til at våre barn er noen fine, trygge og livsglade barn. Hver kveld bruker vi en typ 15-20 minutter på sengen, hvor vi snakker om dagen vår. Kanskje har vi hatt noen utfordringer, og vi blir enige om hvordan vi skal løse det og det, eller kanskje ligger vi å mimrer med smil om munnen, etter alle dagens gullkorn. Vi trenger liksom å avslutte kvelden sammen med å snakke sammen om dette vi begge føler at vårt liv dreier seg om nå, nemlig barna våre.

Som vi av og til sier før vi gir hverandre et nattakyss og sovner inntil hverandre; Lykken Er Mange <3

Lone-Leandra Miracle: "Pappa MIN, jeg elsker deg"

En omsorg jeg aldri har følt

  • 22.07.2017 - 21:31

Nå som alle mine fem skjønne ligger og sover i hver sin seng, vil jeg bruke noen minutter på å skrive ned noen ord til dere lesere. Dette blir kanskje litt lignende en dagbok for meg selv, men jeg har lyst til å dele dette med dere.

Ved siden av meg i skrivende stund sitter Niklas helt oppslukt i Lone sitt stæsj. Hun spurte nemlig om Niklas kunne lage FIRE armbånd til hun våkner i morgen. Tre rosa og et lilla.

Som avtalt, så jobber han på her for å innfri prinsessen vår sitt ønske. Ok, nå kom det litt tårer bare av å skrive om det. Jeg føler at jeg er så vanvittig heldig som har Niklas ved min side nå. Han har virkelig stilt opp for meg på en helt spesiell måte de siste månedene, kun for at jeg har trengt han litt ekstra. Han er helt unik med barna våre. Tålmodig, rettferdig og kjærlig. Jeg ser det så godt på barna, at de virkelig elsker pappaen sin like mye som jeg elsker han.

De siste dagene nå når det har vært så viktig at jeg ikke løfter på barna, eller gjør ting som kan fremskynde kynnere, så har han vært vanvittig omsorgsfull. Han er der til en hver tid, og er veldig flink til å spørre meg om det er noe jeg trenger eller ønsker hjelp til. Selv ikke det å henge opp en klesvask eller støvsuge er noe jeg får lov til å gjøre her hjemme nå. En annen ting jeg er ufattelig bortskjemt med, er at han masserer meg i søvne hver eneste kveld. Kun for at jeg skal sovne godt om kvelden, og for at jeg skal være avslappet og ha det bra. Jeg har aldri følt at noen har hatt slik omsorg for meg, slik som jeg føler at Niklas har for meg. Han får meg virkelig til å føle meg som en prinsesse.🌸

Fødebagen er pakket og klar

  • 22.07.2017 - 15:00

Nå har jeg endelig fått tatt meg tid til å pakke fødebagen. Etter litt motivasjon fra Niklas, som hadde et snev av panikk for å ikke ha fått med seg alt jeg ønsket da vi hastet inn på føden her om dagen.

Jeg har denne gangen også pakket en del ekstra, men det syntes jeg er veldig praktisk med tanke på at jeg vet at jeg fort kan belage meg for noen dager ekstra på sykehuset, siden det er truende prematur fødsel. Det er egentlig litt kjedelig å tenke at han kommer prematurt, og pakke der etter.

I baggen min har jeg med behagelige klær som kortbukse, trøye, nattkjole, cardigan, sokker, pysjbukse, shorts, sandaler til å gå inne med, og et par sandaler til å dusje med. Såper er pakket ned, og toalettsakene mine tar vi med oss når vi reiser hjemmefra. Har med meg gode truser, og naturligvis godt med ammebh'er. Har også med ullinnlegg og brystsalve. Jeg er avhengig av lipsyl og håndkrem på barsel, siden luften er så tørr på sykehus. Drikkeflaske til fødselen og dagene på barsel er også gull verdt! Siden brystpumpene på sykehuset ikke fungerer på meg, har jeg denne gangen også tatt med meg min egne elektriske som fungerer effektivt. Nå er det jo ikke sikkert jeg trenger den, men om han kommer prematurt så kan det fort hende at han ikke er så sterk ernæringsmessig med en gang, så det blir nødvendig med pumpe for å få igang en ordentlig produksjon.

Når jeg ser over klærne er det akkurat som det er noe kjekt jeg har glemt, men klarer ikke plassere hva det er. Jeg har også med noe til alle de fem eldste barna, men det skal jeg fortelle om i eget innlegg.

Til lillegutt har jeg med en del klær i størrelse 44-50, og en del ull klær. Har også med et pledd og et par ammekluter. Luen han skal ha på seg rett etter han kommer ut av magen er også pakket og klar! Jeg har nok i overkant mye med, men det er litt slik jeg er som mamma. Mye heller alt for mye, enn for lite. Smokkene hans kokte jeg i går kveld, så de er sterile og ligger innpakket og klare.

Jeg får så sommerfugler i magen av dette, for nå kan vi vente han når som helst 💙

Forandring i planene

  • 20.07.2017 - 21:09

I ettermiddag har vi koset oss maksimalt, og vi tok oss en tur bort på en strand her i nærheten, hvilket som barna syntes var helt topp! Jeg har holdt meg veldig i ro i dag, og Niklas har virkelig passet på at jeg ikke har tatt noe løft, og unødvendige belastninger. Vi skulle jo egentlig reist avgårde på sommerferie i dag, før barna skal litt på sommerferie hos besteforeldrene i Valdres neste uke. Det er ingen tvil om at de gleder seg til det, og utrolig nok hadde barna forståelse for at vi ikke kan reise avgårde når det er så usikkert i forbindelse med minstebror i mammas mage. Ikke verst at de syntes det var helt greit å droppe en ferie. Vi har blitt enige om at vi skal finne på litt artige ting i helgen, og bruke masse tid sammen. Foreldrene til Niklas har tatt seg ferie slik at det passer seg at vi har noen på vakt og klare til å stille opp når fødselen braker løs.

Selvom det blir en rolig sommerferie i år, så er barna fornøyde så lenge de har oss voksne så tett rundt seg, og besteforeldrene skal være så mye sammen med oss. Det blir jo naturligvis litt farting, men da i nærheten :) Snart skal vi ha tilvenning i ny barnehage, noe Adriel og Milian gleder seg veldig til. Noah skal begynne på skolen, noe som også er veldig spennende. August blir med andre ord en spennende måned for familien vår❤

Vi fikk masse herlige blinkskudd av barna i dag, men med tanke på deres personvern vil jeg ikke legge ut mangt av bilder av dem i badetøy ;)

En oppdatering fra føden

  • 20.07.2017 - 18:32

Hei på dere, og takk for alle lykke ønskningene jeg har fått etter at jeg la ut en liten video på Instagram @Lykkenermange, fra føden i natt!

Plutselig etter jeg hadde oppdatert bloggen i går kveld, var det i full fart inn på føden. Jeg kjente et lite snev av panikk, for selvom vi har alt klart, så er ikke JEG klar for å føde helt enda! Haha. Blir man egentlig det før det braker løs? Det så ut til at fødselen var ordentlig i gang, med premature rier og spørsmål om vannavgang. Dose to med lungemodning fikk jeg i natt, så det føles veldig betryggende at han nå har begge dosene, og at de har snart full effekt!

Alt ser ut til å ha stoppet helt opp foreløpig, noe Niklas og jeg er veldig takknemlig for. Nå skal vi kose oss veldig med barna, og jeg føler at jeg aller helst vil tilbringe all min tid med de fem eldste, og fokusere det lille ekstra på dem nå, før jeg skal føde. Kommer han prematurt så blir det jo naturligvis noen dager på sykehuset, noe som også betyr at for barna så blir mamma borte fra dem. Selvom vi lengter etter å møte den lille skatten vår nå, så er det veldig tidlig om han kommer nå i uke 32, og med en estimert vekt på 1850 gram så har han det uten tvil best i min mage. Nå har det vært sånn med de siste fødselene mine, at jeg får et lite varsko-tegn før det virkelig braker løs. Blir det sånn denne gangen også?

Vi kniper igjen, og håper at han holder magehuset enda noen uker til. For hver dag som går, så hjelper det lillegutt til å bli en sterk liten gutt 💙

Nå er fødselen like rundt hjørnet

  • 19.07.2017 - 19:31

God kveld til dere!

Fy søren, i dag har vi hatt en ordentlig koselig dag med riktig godt vær. Det aller meste av dagen er tilbragt ute, og barna storkoser seg. Jeg har også vært en tur på sykehuset i dag, og siden jeg har tre premature fødsler i journalen min, jeg føder så vanvittig fort og jeg har allerede begynt med en del tegn på at kroppen forbereder seg til fødsel, ble det i dag bestemt at jeg ble sendt opp på føden for at den første dose med lungemodning skulle bli satt. Jeg skal tilbake i morgen for dose nummer 2. Dersom det er økt risiko for at barnet fødes før uke 33+6 er det viktig at lungene til fosteret modnes ved hjelp av denne sprøyten.

I dag er det 12 dager til jeg er i uke 34+0, og vi har hatt som mål å komme til 1.august, dagen jeg altså er inne i den påbegynte uke 35. Hver eneste dag jeg klarer å holde han inne ser vi på som en ordentlig bonus. Det har nå virkelig gått opp for meg at fødselen er like rundt hjørnet.

Jeg er av typen som kunne gått på overtid tror jeg, for jeg elsker å gå gravid. Samtidig så er det jo noe med denne prosessen jeg er inne i, med erfaringene om hvor fort kroppen går i fødsel, så må jeg jo forberede meg på å kunne få prinsen vår for tidlig. Det er egentlig helt surrealistisk å tenke på, for normalt går man og gleder seg til termin og man vet liksom sånn ca. når man kan vente babyen. Jeg følges så godt opp, og alle forbereder meg på at aller høyest sannsynlig så møter vi gutten vår prematurt. Selvom vi har en tidlig dato for igangsettelse, så er jeg klar over at jeg denne gangen heller ikke kommer til den dagen. Både Lone og Esthelle skulle settes i gang i overgangen av uke 36/37, men dit kom vi ikke!

Jeg begynner å glede meg til møte med han, men går samtidig med et håp om å komme lengst mulig. Jeg håper at vi kommer så langt at Melion er så sterk at han kan ammes med en gang, og at vi får en tidlig hjemreise. Selvom vi har et livlig hjem med fem små barn, er det for meg veldig godt å komme hjem til Niklas og alle de andre barna mine. Jeg skal skrive et eget innlegg om hvordan det første møte barna skal få ha med lillebror er planlagt, og hvordan vi syntes det er best å gjøre det når de får sitt første møte med babyen vår. Jeg kjenner at det kribler i magen bare av å skrive om det, for jeg gleder meg sånn til at de skal få møte det lille menneske vi venter så enormt mye etter nå❤

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook siden min HER.

Oppdatering gravid uke 33

  • 19.07.2017 - 10:50

♦TERMIN

15.september 2017

♦UKE

Nå er 79,5% av svangerskapet fullført, og vi er i gang med uke 33 da jeg er 32+2.

♦IGJEN TIL TERMIN

57 dager.

♦KJØNN

Gutt

♦NAVN

Melion-Marchelius♥

♦ TRIMESTER

Tredje og det siste trimesteret

♦NESTE KONTROLL

I dag, 19.juli

♦VEKTØKNING

Nå er jeg på -2 kilo i fra startvekten min. Forventer opp et par kilo til før fødsel!

♦AKTIVITET

Vanvittig mye. Lille gutt sover en del nå, og vugges i søvn når jeg er aktiv. Så fort jeg setter meg ned våkner han. Når Niklas snakker til magen blir han spinnvill, og har virkelig bevist at han kommuniserer med pappaen sin. De leker en type «poke» lek på magen min 😊

♦PLAGER

Hmm.. Veldig lite plager. Kroppen forbereder seg til fødsel, det er det ingen tvil om. Modningsrier og nedpress de siste dagene.

♦HUMØR

Jeg tror jeg vil si at jeg opptrer som en liten Gladlaks om dagen. Det er vel ikke noe som er bedre enn det?

♦CRAVINGS

Jepp, på den lilla Go’morgen Yoghurten, og puffet havre i melk med sukker på.

♦HODE NED

Nå har han faktisk ligget ned med hodet noen dager, men jeg er fullstendig klar over at han turner rundt til både seteleie og hodeleie om han vil det.

♦MELK I BRYSTENE

Masse verdifull råmelk er på plass.

♦SYKEHUSBAGGEN

Ja det var den da.. Har handlet inn det som skal med i den, og fant frem litt i dag. I morgen skal jeg pakke den klar!

♦FØDSELSFORVENTNINGER

For å være helt ærlig har jeg ikke noe andre forventninger enn at jeg vet at det kommer til å gjøre vanvittig vondt. Jeg gleder meg veldig til øyeblikket vi får den lille gutten vår ut, og til at søskena skal få møte han for første gang.

♦HØYGRAVID

Nei, men jeg føler meg som det. haha

Enda et steg nærmere fødsel

  • 17.07.2017 - 16:07

I dag har vi vært relativt effektive her hjemme. Barna og jeg har sammen gjort klar lekegrinden til minstebror, og fått vasket en maskin med bare ulltøy til han. Niklas har montert den nye vuggen hans, og fått gjort slike ting som er litt tyngre for meg! Nå er alt av klær nyvasket, strøket, brettet og lagt på plass. Jeg fikk for meg at fødebagen må pakkes nå, så det skal jeg få prioritert før vi reiser avgårde på ferie igjen. Jeg skal også komme med en oppdatering fra svangerskapet, så følg med om dere vil få med dere det :)

I dag har vi også ryddet opp i alle lekene i kjellerstuen vår, og Gud bedre jeg må fortelle dere!

Jeg visste jo av erfaring at om lekene til barna begynte å bli litt "kjedelige" så har det bare vært å pakke de ned, forså å ta de opp igjen ved en senere anledning. Vi fant frem så mye leker av diverse interesse her i dag, og Lone har nå fått bli oppgradert fra å være kaptein Sabeltann's byssegutt Pinky, til å få egen sabeltann kostyme. Ivrige har de nå lekt sjørøvere i langt over en time, utkledd som tre sabeltann, en langemann og minstefrøkna Esthelle har fått innta byssegutt kostymet! Kjekt å være bare et år gammel, utkledd som byssegutt, men på toppen av det hele fire storesøsken som aktiviserer og drar henne med i leken. Er det rart barna er tidlig ute i utviklingen når de hver eneste dag stimuleres av oss voksne og i tillegg hverandre? Absolutt en fordel med å være mange søsken!! ❤

Våre utfordringer med mange barn

  • 16.07.2017 - 10:15

Niklas og jeg får av og til spørsmål om vi har noen utfordringer ved det å ha "mange" barn. Vi lot dette bli et tema for oss, og reflekterte litt rundt nettopp dette, siden vi klør oss litt i hodet når vi får spørsmålet. Hva ser vi på som utfordringer ved å ha mange barn? -Det skal vi svare på nå.

For oss så er jo hverdagen vår lagt opp til _Livet med seks barn_ Ja vi sier seks barn nå, siden alt er klappet og klart til minstebror melder sin ankomst. Vi har to biler, hvilket som gjør det enkelt for oss ved kjøring og henting. Alle har sine egne klær, leker og ting, og vi voksne har til og med et "eget" sted i stuen hvor vi bruker å sitte når vi har viktige samtaler, eller som barna sier "voksen-stolene som mamma og pappa bruker når de diskuterer og planlegger hva vi skal gjøre ogsånn". Absolutt kjekt å ha et sted man kan sette seg ned for å planlegge litt i mens de fem livsglade holder liv i leiren i husets resterende areal. Det kreves forståelig nok en del planlegging og organisering til når man har mange barn ;)

Så med andre ord er det ikke noe vi ser på i hverdagen som noe utfordring ved å ha "mange" barn. For oss er dette naturlig, og det føles faktisk utrolig rart om bare et av barna ikke er hjemme. Vi er liksom en stor gjeng, og vi alle trives så godt med det!

Sånn sett fra en annen vinkel, så er det en ting vi har opplevd har vært utfordring ved å være en litt større familie enn hva som betegnes som "normalen".

Det er nemlig når vi bestiller en sydenferie. Dere har kanskje sett at de aller fleste charterselskap har maks seks reisende på sine sider? -jepp, det har hendt at vi har lagt inn to bestillinger, hvor vi etterpå har måtte ringe inn til selskapet og knytte bestillingene våres sammen. Dette har vært om vi for eksempel har bestilt reise utenfor åpningstidene, for som regel ringer vi inn og de fikser det for oss helt uten problemer.

En annen ting er å få familierom/leilighet som har plass til alle sammen. Vi syntes jo det er veldig praktisk og koselig å være alle sammen i en leilighet siden barna er så små og vi reiser som EN familie, så vi har faktisk noen utvalgte hotell og steder vi foretrekker mer enn andre, nettopp fordi de har leiligheter som er store og gode nok for oss.

Gjesteinnlegg: Noah om mamma og pappa

  • 15.07.2017 - 19:20

Hei bloggen til mamma. Nå vil jeg fortelle dere som leser bloggen til mamma at vi er på hytta i Valdres. Pappa, mamma, Milian, Adriel, Esthelle, Lone og meg. Og lillebror i mamma sin mage da.

Hytta er veldig fin og den er like ved elven så vi kan bade og fiske. I går skrev pappa om mammaen min, så jeg spurte mamma om jeg også kan fortelle dere noen ting om min og de andre sin mamma og pappa som heter June-Maria og Niklas.

-Mamma og pappa er veldig snille, de jobber og tjener penger for at vi skal ha det godt, og få god og sunn mat.

- De er kjempe snill som lar meg være litt lengre våken enn de andre søskena mine, siden jeg er eldst og er seks år.

- De er ganske ålreigt, kul og greie, selvom de av og til er litt strenge da.

- Jeg syntes det er veldig hyggelig at mamma og pappa er kjærester og at vi er en så fin familie.

- Når jeg begynner på skolen til høsten så skal mamma og pappa hjelpe meg med leksene mine. Og mamma, Esthelle, Lone og Melion skal levere og hente meg på skolen hver dag.

- Mamma har malet rommet til meg og Milian, og pappa har hengt opp hyllene våre sånn at vi har kult gutterom.

- Når jeg sover hos bestemor og bestefar, så sprayer pappa og mamma parfymene sine på løveungen min, sånn at jeg kan kjenne lukten av dem når jeg savner de.

Nå har jeg tatt ut alle spørsmålene av hjernen min, så siden mamma ikke vil hjelpe meg å finne på noe mer vi kan skrive så er jeg ferdig :)

Noah-Nathaniel, 6 år.

Gjesteinnlegg av Niklas; fem ting om June-Maria

  • 14.07.2017 - 15:10

Hei på dere, Niklas her. Jeg har fått overta bloggen litt, og jeg tenkte at jeg nå skal fortelle dere fem ting dere ikke visste om June-Maria.

1. Jeg bor sammen med en sniffer. June er definitivt en kles-sniffer. Hun elsker å vaske klær, og hun lager egne kombinasjoner av vaskemidler og skyllemidler for å få en enormt god lukt i tøyet. For ikke å glemme at hun har egne rutiner for hva som skal tromles, og hva som skal henges opp på stativ for så ut og tørkes i frisk luft. ;)

2. Når vi er på kjøretur, så er det som regel alltid June som kjører, men når vi skal på kontroll av svangerskapet setter hun seg som regel alltid i passasjersetet. Hvorfor? Nei det vet jeg ikke sikkert egentlig. Jeg tror det må være fordi hun er glad i å kjøre bil.

3. June har innebygd temperaturmåler i øynene og hendene sine. Hun ser umiddelbart på ungene om de begynner å bli syke, og kan måle temperaturen med hånden sin, ved å legge den på pannen til barna. Det mest fascinerende er at hun søren meg alltid antar riktig grad, noe vi får bekreftet ved å måle feberen med et ordentlig termometer. Sier hun at barnet for eksempel har 39,2 i feber, så viser måleren det også ;)

4. Har June betalt for mye for en vare så skal det mye til for at hun sier i fra om det. Jeg får for eksempel ofte til svar at "jaja, herlighet det er snakk om 25 kroner, det gidder jeg ikke si noe på!"

5. June er en veldig rolig person, som alltid prøver å fokusere på det som er positivt. Hun er en godtroende, reflekterende og sjenert person. Folk som møter henne for første gang kan fint kommentere at hun er så rolig og behagelig å være rundt, noe jeg selv kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg blir både veldig glad og avslappet av å ha henne i nærheten av meg.

@Lykkenermange på Instagram, og Facebook HER

Jeg vil bare beskytte dem

  • 14.07.2017 - 13:30

Nærmest hver eneste dag så får jeg den samme følelsen om å ville beskytte barna mine. Hver eneste dag skjer det ulike ting som kommer opp på både radio og tv. Kall meg gjerne hysterisk, men det vet jeg at jeg isåfall ikke er alene om å være.

For hva er vel mer urovekkende enn innslag på innslag på nyhetene om drap, terror og elendigheter? Nå som vi har reist på sommerferie på hytta, betyr det jo en del timer i bil noe som igjen gjør at jeg skrur av radioen når det er tid for nyhetssending. Er vi uoppmerksom og ved en feil lar TV stå på nyhetskanalen, og en av ungene får med seg noe av sendingen, så er vi garantert spørsmål. En rekke spørsmål som som oftes får en liten innpakning og skjult sannhet til svar. Selv hvor mye jeg ønsker å være ærlig med barna om alt, så føler jeg her at de skal få sannheten ja, men tilpasset et barns sinn. En ting jeg spør Niklas om av og til er om det alltid har vært like mye dritt, men at det er de siste årene vi hører mer om det fordi media meddeler alt nå, eller blir verden mer og mer gal?

Som dere vet så var vi jo på Kypros i fjor sommer, hvor det var skytedrama på en restaurant og fire mennesker ble drept. Vi har prøvd å betrygge vår lille seksåring som var med ned dit på ferie, om at det mest sannsynlig ikke vil skje igjen. Når vi snakker om det nå over et år etterpå, så sier vi at disse skurkene sitter i fengsel og kommer ikke ut derfra. Det holder, han føler seg trygg. Frem til en nyhetssending på radioen forteller om skyting på et utested i Oslo, og et drap i Skien. Dessverre rakk jeg ikke trykke på off knappen på radioen raskt nok. Spørsmålene er mange, de er direkte og de krever svar.

-Ja, det kan skje skyting her hjemme i Norge også, men nå er han som gjorde det i fengsel.

-Ja, dessverre har det skjedd noe trist i vår hjemby.

Enda hvor mye jeg ønsker å beskytte barna, så er det jo faktisk en realitet at kriminalitet, krig og elendighet er noe vi dessverre hører om på nyhetene og radioen og leser om i aviser hver eneste dag. Det er selvfølgelig forståelig at barn stiller mer spørsmål når de får høre om ting som skjer i sin by. Jeg forstår godt at det er skremmende å høre om, og skulle så gjerne nok en gang beskyttet barna mine for å høre om slike ting. Men som forelder så vet jeg at uansett hvor uendelig mye jeg forsøker å beskytte barna mine mot alt, så vil jeg ikke alltid lykkes.

Det er bare dette morsinnstinktet...

Gjesteinnlegg av Niklas; Vi ler oss skakke av dette nå

  • 10.07.2017 - 11:46

Hei dere!

Niklas her, og jeg kom en tur innom for å gi dere en liten oppdatering. Vi koser oss veldig på hytta, og nyter tiden sammen med våre fem små. Det er litt utrolig å tenke på at når vi skal opp hit i høstferien, så har vi med oss lille Melion-Marchelius også. Det tror jeg blir veldig stas, og egentlig helt naturlig for oss. Vi har jo med fem små nå, så en til tror jeg kommer til å gå veldig bra!

Vet dere hva? I går kveld satt jeg og June sammen etter at alle fem var lagt for kvelden. Vi lagde oss spontant pizza til kvelds og fant frem det tradisjonelle hyttespillet; scrabble. Vi kom inn på noen ord som gjorde at vi holdt på å le oss skakke her, så det skal jeg fortelle dere om nå.

Dere vet da vi reiste til Birmingham Children hospital i England for å få undersøkt og vite mer om hjertefeilen til Lone?

Det er kanskje en grunn for at dere ikke har fått høre dette før, men nå skal jeg fortelle. Jeg skal nå fortelle dere om et klassisk eksempel på hvor susete man kan bli i småbarnslivet komplette kaos. Jo, for selv hva man har studert og jobber med eller som, så er dette et godt eksempel på at vi også er mennesker. Dere foreldre kjenner dere sikkert igjen i både "ammetåke og barselsurr"? Jeg føler jeg kan gå inn under denne kategorien, og det skal dere få høre om nå ;)

Da vi skulle reise over til England på egen lomme, altså ved at vi betalte reisen, hotellet og selve undersøkelsen på sykehuset med vår egen økonomi så tenkte vi at vi skulle være litt fornuftige siden vi snakker om en reise på 30.000 kroner totalt. Vi har egentlig tilstrekkelig hjelp i Norge, siden hjertebarnet vårt har det så bra på dette tidspunktet, så da er ikke det en reise som blir dekket av staten. Vi som foreldre trengte svar, og noen holdepunkter for barnet vårt, så for oss var det verdt hver en krone.

Vi fant ikke direktefly fra Oslo til Birmingham, og siden vi ikke var veldig giret på å ta tog/taxi fra Heathrow til Birmingham, så bestemte vi oss for at vi kunne jo fint mellomlande i et annet land.

Tiden ble litt knapp for oss, for spesialisten i England ville se Lone raskere enn vi egentlig hadde sett for oss, så vi klikket oss inn på nettet og la inn i søkefeltet "raskeste reisetid", klikket oss inn og betalte.

På billetten sto det at vi skal mellomlande i Frankfurt og jeg spør June litt usikker om hvor dette er. Hun var overbevist om at hun hadde sett at et fly på vei hjem fra Thailand i fjor måtte mellomlande i Frankrike, så hun var ganske sikker på at det var i Frankrike. Selv hadde jeg null aning men tenkte jo liksom at "Frankfurt, Ok det er et sted i Frankrike".

Jeg tenkte for meg selv noen ganger at June var blitt modig den siste tiden. Hun som risikovurderer så og si alt vi skal begi oss ut på med barna våre. Hun har sagt klart i fra at til Frankrike skal vi ikke, siden det har vært en del terror der.

Noe av det første vi bemerket oss når vi ankom Frankfurt var at sikkerheten var så vanvittig god på flyplassen der. Vi sa til hverandre at det var jo ikke rart det, når landet var utsatt for så mye uroligheter.

Vi hadde samme rute på hjemreisen som på utreisen. Når vi ankom Frankfurt om kvelden på vei hjem var vi litt småsulten, og valgte å kjøpe oss noen nysmurte baguetter. Flyplassen var så vanvittig stor, og det var folk fra hele verdens befolkning. Det ble snakket alle mulige språk, og vi ble forstått med vår engelsk. Jeg var så mektig imponert over maten vi spiste på flyplassen, og skrøt til og med etter hjemkomst, av de ordentlige gode baguettene vi hadde spist fra det Franske bakeriet på flyplassen i Frankrike.

En kveld senere i tid, altså godt ut i mars, satt vi hjemme sammen med mamma og skulle vise henne på kartet hvor vanvittig stor flyplassen der nede var. Vi var imponert over å ha rukket fra den ene siden av flyplassen og over til den andre, inkludert to tissepauser for June, og en for Lone.

Så til dere som er litt skarpere på Europa geografi og har litt oversikt over de ulike flyplassene, så har dere nok skjønt allerede at vi har jo overhodet ikke vært i Frankrike, men faktisk på en flyplass i Tyskland. Vi burde jo forstått det når June hadde stålkontroll på at vi reiste med et tysk flyselskap, og alt av skilter der nede var merket med Lufthansa!

Jaja, vi fikk ny kunnskap og har en reiserute til vi skal tilbake om tre år. Vi er enige om at vi hadde en riktig fin tur over til England sammen med hjertebarnet vårt, vi fikk svar på en del legene i Norge ikke har kunnet svare oss på, og vi vet litt mer om denne sjeldne hjertefeilen. Til tross for at vi har vært i Tyskland og ikke Frankrike. 😂

Her er vi! :D

  • 08.07.2017 - 13:54

Nå har vi tatt oss en liten kjøretur slik at jeg skal få oppdatert blogg, Instagram @Lykkenermange og mailen min, noe som ikke er så lett oppe på hytta i Valdres. Jeg merker at jeg kan ikke være uten internett som blogger, det gir meg nærmest feber! Samtidig så skal jeg jo si at det er utrolig deilig å være litt "koblet av" fra sosiale medier også ;)

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå ved leggetid i går siden vi har tre soverom, hvilket som betyr at Noah, Adriel og Milian sover på et rom, Esthelle og Lone ligger på et, imens Nik og jeg ligger på det siste. Det gikk over all forventning, og vi våknet ikke før klokken 08 i dag, hvor det var Nik og jeg som sto opp først.

Ingen tvil om at barna storkoser seg, noe som er helt forståelig. Været er ikke veldig mye å skryte av i dag, men vi hadde heldigvis med oss en del forskjellig spill, tegnesaker, leker og aktiviteter til å drive med innendørs. En tur ut ikledd regntøy har vi også vært, på jakt etter troll ;)

En liten mageboer som sparker masse til pappaen sin. Kjærestetid når barna er i seng er aldri feil❤

Nå tar vi sommerferie :D

  • 07.07.2017 - 16:04

Hei på dere, og god fredag! :)

I dag har vi pakket bilen og vendt nesen oppover til hytta. I baksete sitter den en ivrig gjeng som gleder seg veldig. Masse nye leker er handlet inn, og vi ser frem til å koble helt ut noen dager.

I går var vi på kontroll for å se at alt er bra med lillegutt i magen, og jeg fikk sett at det er trygt å reise en dem timer hjemmefra. Nå gleder vi oss veldig til og bare nyte dagene sammen. ☀

Stuen er nok en gang pusset opp

  • 06.07.2017 - 15:37

Jeg skal først og fremst starte dette innlegget med å si at redebyggingen i svangerskapet kan være både positivt og negativt!

Jeg har lenge gått her hjemme og følt at det ikke har vært helt "oss" i stuene her. Siden vi skulle selge huset før jul valgte vi lyse, nøytrale farger, og før både fotografering og visning var det ikke et bilde til stede på veggene her. Alt ble ryddet bort, og har ligget nedpakket siden. Som jeg har delt tidligere i år, så pusset vi jo opp spisestuen i fargen deco blue, for å få det mer lunt og hjemmekoselig. Dette angrer jeg ikke et sekund på at vi gjorde.

Jeg merker nå som det går mot slutten av svangerskapet at jeg ønsker noen forandringer her hjemme før babyen kommer, siden vi ikke kommer til å prioritere noe oppussing med nyfødt baby, og innkjøring i en ny hverdag med skolebarn, barn i ny barnehage og familielivet generelt med et nytt lite menneske i gjengen vår. Jeg har en liten liste over ting som "skal gjøres" og en over noe som jeg "vil at skal gjøres".

Som at jeg ikke egentlig har nok å henge fingrene i om dagen, kjørte jeg til byen og plukket ut en farge til TV-stuen. Jeg kjenner litt det at det faktisk er litt slik når jeg er mamma, at når jeg skal ha litt "egentid" eller så kalt "June-tid", så legger jeg fokuset mitt uansett i barna våre eller hjemmet vårt. Enten om det er å pusse opp et barnerom, ta meg en handletur hvor 98% av handelen er til barna, eller bare som jeg gjorde i går ettermiddag ved å trosse litt kynnere så tok jeg nok en gang malerkosten fatt imens Niklas tok en tur på lekeplassen sammen med barna, etterfulgt av en tur til byen hvor de spiste ute :)

Halv tolv i går kveld satt jeg meg ned i sofaen i stuen med et smil om munnen, og følte at det virkelig var verdt innsatsen! Nå er jeg litt i tvil på om jeg skal dekorere med SAN Marco Metallic maling oppå de mørke flatene, slik at det blir en type glitter-glans preg på veggene. Men siden jeg aldri har vært borti den type maling før, så tror jeg sannelig at jeg skal prøve meg frem på en veggplate først, slik at jeg ser om resultatet er noe jeg vil ha på de store veggene. Og ja, fargen jeg valgte heter dempet sort og den ser kanskje noe mørk ut, men i virkeligheten og i dagslys er den kjempe fin. Den fikk frem interiøret på en helt annen måte. Nytt sofabord og TV-bord er bestilt, så det håper jeg kommer i løpet av juli. Jeg syntes i hvert fall at fargen kan bli elegant med litt nytt interiør!

Noen som har erfaring med san Marco? -tips meg isåfall ;)

"Minstebror, nå er det klart!"

  • 04.07.2017 - 19:46

Nå er vi kommet oss inn i uke 31, noe som betyr at vi er enda en uke nærmere fødsel, og til vi får vår lillebror. Nå skal jeg fortelle dere noe jeg selv ble både sjokkert og ufattelig stolt over i dag! Det er alle de små tingene i hverdagen som gjør foreldreskapet så fantastisk.

Ved lunsjtider satt vi alle rundt spisestuen, og som vanlig kan det være litt diskusjon mellom Lone og Adriel, for de begge vil sitte ved siden av Niklas når vi spiser, så vi har bare måtte bestemme oss for at vi må ha faste plasser. Som alt annet her i hjemmet, så må vi ha en plan og rutine, slik at barna har noe fast og forholde seg til. For all del, vi skeier ut fra rutinene av og til vi også, men godt for både liten og stor er det med litt "faste" ting i hverdagen.

På emne kom vi nok en gang inn på dette om hvor lillebror skal ha plassen sin ved spisebordet, så det fikk vi avklart ordentlig i dag. Adriel mente at det beste er at han som er så liten skal sitte mellom mamma og pappa ;)

Noah derimot hadde tenkt på en ting som hverken Niklas og jeg har tenkt noe på. Det har liksom ikke vært nødvendig å tenke over enda, så jeg skal si at jeg ble stolt når jeg ser hvor løsningsorientert gutt vi har!

"Ja, men dere! Hvor skal Melion-Marchelius ha knagg til håndkle sitt hen da? Og hva med tannglass til han?" Undret seksåringen vår!

Vi ble så engasjert i at han faktisk tenker ut slike ting, og gleder seg så mye over det at vi skal få et familiemedlem til. Vi hev oss alle rundt her og fartet en tur til byen, hvor vi fikk kjøpt et tannglass og fant frem en knagg til badet oppe, hvor vi tar badestellet.

En stolt Noah-Nathaniel fikk både finne tannglass i butikken, og fikk kontanter til å betale i kassen. Når vi kom hjem var det rett opp på badet for å gjøre klart, og jeg sto bare full av beundring. Fy søren altså, jeg blir så stolt at det er vanskelig å holde "lykke-tårene" tilbake! -Nok en gang tror jeg at det å inkludere barna i klargjøring, gjør at man unngår en del søskensjalusi når huset får en ny dagligleder ;)

Bitte lille minstebror. Nå er alt klart, og vi venter på deg💙

Mye har forandret seg

  • 03.07.2017 - 21:28

Jeg har vært på farten i hele dag, og har i hele dag planlagt at jeg skal sette av tid til et innlegg i kveld, så her kommer det!

Milian ville plutselig til bestemor noen dager, så jeg og Noah kjørte han oppover til Valdres i dag, imens Niklas var hjemme med Adriel, Lone og Esthelle. De fire hadde gått til barnehagen for å hente klær og diverse, og tatt farvel. Milian og Adriel starter jo som dere vet i en ny barnehage til høsten, noe vi tror vil bli veldig bra! Vi er jo veldig opptatt av at det skal være stabilt for barna våre, og har alltid barnas beste i prioriteringene.

Vi har kun gått i barnehage i Skien i et år, og foretar et bytte fordi vi har stått på venteliste til denne barnehagen i over et år. Det er godt for oss å tenke at Milian som har igjen bare et år i barnehagen, også får bli kjent med noen han skal begynne på skole med til høsten. Siden vi har valgt privatskole for barna våre, så kjenner dessverre ikke Noah noen han skal i klasse med til høsten, men heldigvis får barn seg utrolig fort venner. Vi har i hvert fall en sønn som er utrolig spent på skolestart, og det skal jeg si dere at både Niklas og jeg er også! Vi har hatt en del besøksdager på skolen slik at Noah har fått bli litt kjent med læreren og rektoren han skal ha, og ikke minst fått se hvordan det er på skolen!

(Sjekk dette nydelige gliset jeg fikk av Noah når han var en uke gammel!)

Noah og jeg har hatt en ordentlig herlig dag sammen i dag. Vi har fliret oss skakke sammen, og virkelig hatt det artig. Det er så deilig at selvom jeg har et stort ansvar som mamma, så kan jeg faktisk også finne frem barnet i meg og leke med ungene.

På bilturen opp og ned fra Valdres lekte vi "mitt skip er lastet med", og jeg er ordentlig imponert over hvor flinke både Noah og Milian er med bokstaver. Fem og seks år gamle, og finner masse ord på de ulike bokstavene. På vei hjem tror jeg vi stoppet fire-fem ganger på veien, for vi måtte Google ting som "hvordan kan romvesen drikke i verdensrommet", "hvor dypt må man borre for å finne vann". Det er helt utrolig hvor mye de små barna spør om, i håp om at jeg er en vandrende kunnskapsbok ;)

Jeg må si at jeg syntes det har vært veldig godt for både Noah og meg at vi allerede har hatt en lang sommerferie, og fått tilbringe masse dyrebar tid sammen. Jeg kjenner tårene presser på, for jeg er så stolt av den fine og gode gutten vi har! For ikke lenge siden var han den lille gutten min, men nå har han blitt den lille store gutten min. En skolegutt! Om få uker må jeg sende han avgårde hver morgen, og følge skolens plan. Det er rart det der, med overgangen fra barnehage til skolen. I barnehagen kan jeg ha barna hjemme når jeg vil, imens når de er skolebarn er det viktig at de er på skolen hver eneste dag.

Vi får bare nyte de siste ukene før vi har en skolegutt, som vi er utrolig stolt av 💙

Nå skjer det igjen

  • 02.07.2017 - 19:45

Har dere hatt en fin søndag? i alle fall kan jeg skryte av at vi har hatt en innholdsrik søndag, hvor jeg i aller høyeste grad kan si at jeg har vært effektiv!
Ikke bare har jeg skiftet på alle syv sengene i huset, vasket og hengt opp klær, brettet og sortert en hel haug med klær og sokker (og ja, det er mye klær jeg må holde orden på når vi er syv stykker), men jeg har også funnet frem vanvittige mengder med klær etter Lone og Esthelle. Altså vi snakker klær for flere tusen kroner, og jeg kan ikke begripe at vi har hatt tid til å få brukt alt en gang! Det er nok en grunn for at en del enda har lappene på. haha! 

Som dere da skjønner har jeg brukt en del tid på å gå igjennom alt, sortert ut de plaggene som er spesielle for oss, og resten har jeg gjort klar i egne kasser!
Dersom det er noen av mine lesere som er interessert i og kjøpe jenteklær i størrelse 50-74, så kan dere sende meg en melding på facebooksiden til Lykkenermange HER. -Eventuelt send meg en mail, men merk da mailen med Barneklær, slik at jeg ser det ;) Junemaria-sr@hotmail.com
Det er alt fra strømpebukser, ull, helsetepper, sengetøy, bodyer, bukser, kjoler, sparkebukser, luer osv. Det aller meste er i merkene Name it, Hust&claire, Disney, wok, Joha og Newbie.
 Niklas og alle fem barna har i store deler av dagen herjet og lekt ute i hagen her, inkludert at de har tatt seg en liten dukkert i bassenget før det begynte å blåse sånn her. Etter jeg tok meg en liten Power-nap i ettermiddag, satt jeg av litt tid på å se igjennom bilder fra fødselen med Esthelle, og jeg kan nesten ikke tro at det nå skal skje igjen. Faktisk å kjenner jeg kun gode følelser rundt neste fødsel, så nå gleder jeg meg til det braker løs.

Siden dette blir min siste fødsel, håper jeg at jeg får en fin opplevelse også denne gangen! Det er også derfor ganske vemodig å beslutte at jeg nå skal selge alt av klær som er for smått for jentene mine. Jeg vet at den lille gutten jeg har i magen nå er vårt siste barn, så da ser jeg ikke hensikten med at så mye utrolig flott og lite brukt tøy skal ligge pakket ned! Vi har jo før sagt at vi er åpne for at vi eventuelt kan få et barn eller to om 10-12 år, men det er jo ikke noe vi tar stilling til nå. Fokuset vårt nå er at alle våre seks barn skal følges opp 100% og det gjelder jo ikke bare nå mens de er barn, men også i ungdomsårene og når de er voksne. Som vi bruker å si, vi er nå foreldre så lenge vi lever!

Små barn, store hjerter

  • 01.07.2017 - 20:41

De to siste dagene har for vår del flydd i fra oss. I går startet vi dagen med kontroll på helsestasjonen, hvor begge jentene ble målt vekt og lengde, og Esthelle fikk 15-måneders vaksinen. Videre var det av sted for å handle, før vi rakk en liten tur hjem med matvarene før vi vendte snuten ned til sykehuset hvor Lone hadde time hos ernæringsfysiologen. Hun syntes det var ganske artig i går, og heldigvis syntes hun det er gøy med oppfølging på sykehuset. Jeg syntes vi er så heldige som har et så godt team rundt det lille hjertebarnet vårt. Guttene syntes det er veldig stas å få være med Lone på kontroller, og jeg tror på at det gjør at de får mer forståelse for at hun har en hjertefeil.

I dag har dagen flydd av sted. Noah og jeg hadde litt alenetid til byen på morgenen i dag, hvor vi først kjøpte noen nye leker, og et stort basseng og avsluttet byturen med en tur innom matbutikken. Resten av dagen har vi stort sett vært ute i hagen og lekt og koset oss. I ettermiddag grillet vi, før vi gikk inn for kvelden. Ved middagen i dag fant vi ut at vi skal bruke litt tid på å rydde opp i lekekassene her i morgen, og guttene har et ønske for lekene sine. Det er nemlig at barn som ikke er så heldige som de er, skal få lekene de ikke bruker lengre. Forslagene var mange her. Alt fra om vi enten kan pakke de i en eske og sende de til et fattig land, reise med lekene ned til barnehjemmet på Phuket i Thailand, eller levere de inn et sted i Skien. Jeg syntes det er veldig givende som forelder å se at barna våre har så gode verdier i livet sitt, at de faktisk vil gi bort noen av (de hundrevis!) lekene sine. De er jo egentlig veldig små, men har uten tvil noen store hjerter av gull!  Vi snakker av og til om det, at vi er utrolig heldig som har det så godt som det vi har det, og at det derfor er veldig fint å kunne gi til de som ikke er så heldige som oss. Gode omtenksomme barna våre  <3

Jeg forsto plutselig hva det er jeg gjør

  • 29.06.2017 - 20:35

Da klokken var 11:00 i dag møtte jeg opp på sykehuset med en ekstremt blid og fornøyd Lone. Hun hadde nemlig fått ønske sitt oppfylt, med å kle seg i like klær som mammaen sin. Gjett om det var stas, ikke bare for henne men også for min del. Jeg ser det ganske ofte nå for tiden, at hun virkelig ser opp til meg og ønsker å gjøre de samme tingene som jeg gjør. Jeg må bare skyte inn her at hun er noen hakk mer feminin enn hva jeg er, som egentlig aldri har vært opptatt av smykker, hårpynt og negl-stæsj.

Uansett, vi reiste hjem like glade som vi gjorde da vi kom til kontroll av hjertet hennes, hun har det veldig bra og nå skal det faktisk gå seks måneder igjen til neste kontroll, noe som betyr at det ser meget bra ut nå. Ekstra stas er det når vi får så mye skryt av utviklingen og språket hennes.  Lille skjønne godjenta vår!

Her om dagen fikk jeg et spørsmål fra Milian, som jeg må si satte i gang tankene mine. Visste dere at min opprinnelige hårfarge er den samme som Lone og Milian har? Jeg er født ordentlig rødhåret, men valgte på ungdomsskolen å farge håret mitt brunt. På den tiden var det ofte sleng kommentarer som "rødt hår og fregner, tisser så det regner". Det var ikke kult å være rødhåret, så jeg lot meg rive litt med og farget da håret mitt. Det er noe jeg virkelig har angret på i mitt voksne liv.

Niklas hadde et eneste ønske til vi skulle gå til alters i 2011, og det var at han ville se meg komme opp kirkegulvet med min egen hårfarge. Det var neimen ikke et enkelt ønske å innfri, men jeg la en del innsats i det. Til og med ble jeg svidd i håret, og resultatet ble ikke hva jeg ønsket meg. Jeg har prøvd noen ganger, men ikke lykkes å få tilnærmet min egen hårfarge, slik at mitt eget kan få gro ut.

I hvert fall.. Milian og jeg sto på badet sammen, og han satt på vasken imens jeg ordnet håret mitt. Han kikket på meg med hodet litt på skakken før han utbrøt:
"Under det brune håret ditt mamma, har ikke du sånt hår som meg, Lone og Mathea?"
Jeg svarte relativt raskt på spørsmålet hans, og bekreftet det han allerede visste svaret på.

"Syntes ikke du at det er noe fint å ha sånn hår som oss?" spurte han før det ble helt stille i rommet. Jeg forsto plutselig hva det er jeg holder på med, ved å farge håret mitt. Jeg la umiddelbart fra meg både hårbørsten og rettetangen, slik at jeg kunne gi all min oppmerksomhet til spørsmålet jeg nettopp mottok med åpenbar undring fra min fem år gamle sønn. Jeg ønsker å være et godt forbilde for barna mine, men jeg skjuler og endrer en del av meg selv, som faktisk to av barna mine har arvet etter meg.

"Jo, jeg syntes hårfargen deres er helt fantastisk nydelig! Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne få ha samme farge som dere har, og jeg vil prøve å få tilbake den fine fargen så snart det lar seg gjøre." svarte jeg med full fokus på å gjøre han sikker på at jeg elsker fargen han og hans lillesøster Lone har på håret sitt.
Jeg forsøkte i beste evne å forklare han at jeg hadde først farget håret mitt når jeg var ungdom, og at det derfor var vanskelig å få tilbake min egen farge. Jeg fortalte han også at det var veldig mange som syntes han og Lone har en fantastisk hårfarge, og at han skulle føle seg litt ekstra heldig. Videre fortalte jeg han at jeg var så stolt som har fått to barn som har den samme fargen som jeg har.

Vi endte samtalen om en avtale om at jeg skal forsøke og få tilbake fargen min, for det er den fargen jeg syntes er aller finest.
Så til dere lesere, om det er noen av dere som har en virkelig god frisørsalong å anbefale meg, så la meg vite det, for jeg skal forsøke å bli en ginger igjen! :D
 

Oppdatering gravid uke 30

  • 27.06.2017 - 21:00

  Termin: 15. september 2017

 På vei: Nå er vi i gang med uke 30, altså 29+2 uker på vei!

♥ Igjen til termin: Egentlig har jeg 11 uker igjen til terminen, men vi vet at vi møter minstebror allerede i august!

 Kjønn:  Fremdeles en liten skjønn gutt!

♥ Navn:  Ikke endret på det, så vår prins heter Melion-Marchelius.

 Aktivitet innenfra:  Masse dult! I dag tidlig ble Niklas nesten to meter lang i fjeset da vi lå i sengen, og han kjente tydelig det lille kneet til Melion gli inni hånden sin! Det er ikke lengre den "spark" følelsen da plassen i livmoren er blitt mindre nå som han er blitt så stor!

♥  Vann i kroppen/hevelser: Nja, bittelitt vann i kroppen kjenner jeg at jeg har, men ikke noe særlig merkbart!

 Søvn: Sover som en sten om nettene, foruten de tre gangene jeg er våken for å tisse!

♥ Humør: Jeg kan vel egentlig si det er veldig bra, det er i hvert fall vanskelig å ikke være i godt humør når jeg har fem rampetroll rundt meg ;)

 Utstyr:  ALT er på plass! hehe

 Vektøkning: er -4 kilo nå fra hva startvekten min var, så den går oppover!

♥ Neste kontroll: allerede i morgen igjen.

♥ Melk i brystene: Mye verdifull råmelk!

♥ Plager: Har bekkenløsning, men overhodet ikke noe jeg skal klage over. Jeg syntes jeg er i uforskammet god form, og syntes det er helt rått hvor godt kroppen min som gravid fungerer med fem små barn i hverdagen. Jeg tror jeg er veldig heldig! :)

♥ Strekkmerker: Nei.

♥ Kynnere: Eh.. Ja! Veldig mye kynnere og nedpress de siste dagene. Heldigvis snudde han seg i seteleie igjen i dag, så jeg håper han kan sitte sånn i hvert fall et par uker til! Det er uten tvil økende nedpress når han ligger med hodet godt ned i bekkenet mitt, så han kan fint bare sitte her inne og momse seg større i vekt ;) Livmorhalsen var kortet seg noe på forrige kontroll, magen har sunket og slimproppen gikk i går, så det er uten tvil en pågående prosess.

♥ Barnerom: Han skal som de fem andre søskena sine, samsove med Niklas og meg. Han troner plassen i midten av sengen vår. Han har selvfølgelig egen dyne, og skal i tillegg sove i babynestet så sant han vil det! Mine erfaringer med babyene mine når de ammes er at de sover bedre ved brystet og lukten av mamma, enn alene i nestet.. Rart det der ;)

♥ Om fødselen: Jeg gleder meg enormt mye til fødselen. Klart det er vondt og en krevende prestasjon, men jeg kjenner kun positive tanker rundt fødselen som er nært stående.

♥ Sulten: Nei, heller mindre sulten nå, og føler det er dårlig plass til mat. Er flink til å spise små måltider samtidig som barna spiser, så da blir det påfyll lite og ofte på meg :)

♥ Dilla på: enormt glad i vannmelon, kylling stekt i sweet chili og kikoman(!), iskaffe mocca og wienerbrød. Sistnevnte fra Meny Saga kunne jeg vandret land og strand for, selv om jeg må jo naturligvis begrense inntaket! herlighet så gode!

♥ Høygravid:  Ikke enda, selv om jeg føler meg som det! Siden man er det 6 uker før termin, så kan jeg vel snart kalle meg for det?

♥ Utålmodig: Ikke direkte utålmodig for jeg vil ha han inne så lenge som mulig, men jeg begynner å kjenne meg mer og mer klar nå. Vi alle gleder oss jo veldig til han kommer!

♥ Hode festet: Nei, og det forventes ikke at hodet fester seg før jeg er i aktiv fødsel, siden jeg er fleregangs fødende! :)

 Sykehusbaggen: I helgen handlet jeg faktisk inn det jeg trenger, så den tenkte jeg å pakke ganske snart!

♥ Tungt: Nei, det er det ikke. Kjenner jo den store magen, og at det ikke er så lett å komme til i overskapene på kjøkkenet for eksempel, men direkte tungt er det ikke.

Familietid på Grorud

  • 27.06.2017 - 19:46

Da vi var klare for å levere guttene i barnehagen i dag var Milian uheldig og falt ute på fremsiden av huset her, og skrapet leggen sin på en kantsten og fikk dermed ikke lyst til å reise i barnehagen. Jeg kjenner at jeg er svak for å sende barna fra meg når vi har dager hvor vi ikke har noe planer og familietid heller er mer fristende. Som sagt, så gjort. Guttene fikk fri, og vi pakket piknik kurven, fiskesekken og alt som behøves for en tur til Siljan, eller nærmere bestemt Grorud.

(Lykken er å ha søsken! Vi ventet i bilen imens Nik var innom butikken)

Vi kjørte oppover med fem forventningsfulle livsnytere sikret i hver sin bilstol i baksetet, og vi var veldig klare for en dag sammen alle syv. Været har jo vært veldig fint her i dag, så det var egentlig en kjekk bonus. Kjølebagen var fylt med drikke, frukt og vannmelon, og piknikkurven var fylt med boller, pizzabaguetter og gryterett.

Både Noah og Milian syntes det var kjempe stas å fiske, imens Lone og Adriel syntes det var mer spennende å gå i vannkanten med en bolle i den ene hånden, og en hov i den andre. For det meste var det småstein og sand til fangst, men det tror jeg de var vel så fornøyde med! Esthelle sov litt i vognen sin, før hun krabbet og koset seg i sanden. Hun er blitt en ordentlig liten klatremus, og skal opp og frem overalt!

Da vi kom hjem i ettermiddag var barna enstemt om at vi må reise oppover på hytta i sommer, for der er det nemlig kjempe fint å fiske, og utfolde seg i naturen.

Vi har hatt nok en fin dag, og hadde det ikke vært for at morgendagen er fylt opp med avtaler, hadde vi tatt oss en ny tur ut i naturen 😊

Nå som barna er i seng skal jeg få laget en oppdatering fra svangerskapet, så følg med på bloggen i løpet av kvelden for å få siste nytt ;)

Redebyggingen er i gang

  • 26.06.2017 - 21:33

Endelig har jeg fått satt meg ned og klart å samle noen ord til et innlegg! Helgen vår var helt utrolig fin, Niklas og jeg koset oss veldig sammen som kjærester. På lørdagen var jeg med han på stand på Amfi i Kragerø, så det meste av dagen gikk til det. Jeg må bare si det, fy søren så forelsket jeg ble på nytt. Man er kanskje ikke flink nok til å se hverandre som kjærester når man praktisk talt ser hverandre som sin beste venn, samarbeidspartner og kjæreste på en og samme tid i hverdagen. Jeg syntes derfor det var veldig godt å ha Niklas litt for meg selv i helgen, få ladet opp batteriene til vi hentet hjem gullene våre som uten tvil hadde koset seg med bestemor og bestefar et par dager!

Vi har også fått vasket alt av babyklær, tepper, ammekluter osv. da jeg har gått aktivt inn i redebyggingen. Kjære vene så mye tøy og stæsj vi har handlet inn til lillebror. Det er nesten så jeg nå lurer på om vi kommer til å få brukt alt dette!

Det er nesten litt skummelt når jeg går i redebyggings-modus. For jeg vet jo av erfaring at når jeg kommer dit at jeg må få alt gjort, alt må være strøkent og klart, så er det ikke lenge igjen av graviditeten. Jeg håper selvsagt den lille prinsen vår holder seg inne noen uker til, slik at han får vokst seg stor og sterk!

Det har skjedd noen merkbare endringer allerede, så jeg skal prøve å få til en svangerskaps oppdatering i morgen.

Nå skal det handle om oss som kjærester

  • 23.06.2017 - 21:37

Hei på dere, og god fredagskveld! Jeg må si at jeg hat hatt en annerledes dag i dag, både på godt og vondt. Vondt som i en uvant og rar følelse. Da jeg reiste avgårde til et par møter i Larvik, reiste Niklas oppover til Valdres med alle fem barna. Jeg har derfor hatt hele dagen til å prioritere ting som "bare" kunne handle om meg. Jeg vurderte å reise til frisøren, fikse neglene osv. men endte opp et par timer rett ut på sofaen under et pledd, etter at jeg hadde vært på ultralyden i Larvik.

Det har seg nemlig slik at Niklas og jeg har kjæreste-helg, hvor det i helgen kun skal handle om oss som kjærester. Det er så sjeldent vi er bare oss to, så det trengs jo å pleie kjæresteforholdet litt av og til også. Vi er jo sammen i foreldreskapet hver eneste dag, men i ny og ned er det godt å se på hverandre som bare kjærester også. Antageligvis så blir dette siste gangen vi er alene som bare kjærester, før Melion blir født.

Alle våre skjønne fem var pakket og klare for en helg sammen med besteforeldrene sine. Jeg har kanskje ikke sagt det så ofte på bloggen, men jeg er utrolig glad for at vi har en så sterk og stabil side på Niklas sin side. De stiller virkelig opp når vi trenger det, men de gjør det ikke for at de føler at de må. Det er åpenbart at de ønsker tid med barna våre, og de er også veldig flinke til å spørre om å få besteforeldretid med barnebarna sine. Nik og jeg er jo veldig familiekjære begge to, så vi syntes det er viktig å ha barna våre selv, så mye som overhodet mulig. Vi føler at det å være til stede skaper trygge barn, og det er en viktig oppgave vi ser på i foreldrerollen. Vi har fått høre et par ganger at det er greit å la besteforeldrene også få litt tid med barna ;)

Nå har vi nettopp spist en deilig middag, og har satt oss godt til rette for å leie en film. Bordet er dekket med alle mine gravidefys, deriblant også Niklas sine gravidefys; sjokolade fra Saga Sjokoladefabrikk! Om dere i distriktet ikke har smakt sjokolade derfra, så kan jeg oppriktig anbefale dere det. Nam, nam!

Håper dere alle har en fin fredag :)

"Mamma, hvem av oss barna elsker du høyest?

  • 22.06.2017 - 11:30

I det jeg slo opp øynene mine i dag tidlig møtte jeg blikket til en ivrig og nysgjerrig seksåring som hadde et spørsmål til meg. Jeg vil si det var et lett spørsmål å svare på, men allikevel ga det meg litt undring i ettertid.
Jeg har funnet ut at det å ha et barn i seksårsalderen byr på en del nye utfordringer. Ikke bare har barna et enormt utviklingssprang i denne alderen, de går fra å være småbarn til et skolebarn, men de spør og lurer på så vanvittig mye forskjellig. Alt fra ting jeg kan svare på, til ting jeg sier at "dette har jeg ikke svaret på, men det ble jeg nysgjerrig på selv så la oss Google det, så kan vi lære oss det sammen". Det siste vi googlet var i går, hvor Noah ønsket og få svar på noe om slanger.

Spørsmålene jeg fikk på sengen i dag var åpenbart basert på følelser. Niklas og jeg forsøker å lære barna våre at vi kan ha forskjellige følelser, og det er lov til å kjenne på dem. Føler man seg veldig glad er det til og med vanlig å kunne få gledestårer, eller lykketårer som barna våre kaller det. Slår man seg eller trist og lei seg, så er det fullstendig lov til å gråte. Blir man sint og irritert så er det også lov å kjenne på de følelsene, men det er viktig å ikke la det gå utover andre. Vi bruker å fortelle barna at dersom de kjenner på engstelse eller savn så er det godt å snakke med noen om det. Ingen følelser skal trenge å holdes for seg selv, det er fint å kjenne på følelser, og det er fint å kunne snakke om det.
 

Spørsmålene jeg fikk på sengen i dag, fikk meg til å tenke litt på dette i ettertid, og ga meg lyst til å fortelle om det i et innlegg.

Noah-Nathaniel: "Du mamma, hvem elsker du høyest?"
Meg: "Hvem jeg elsker høyest? Tøysekoppen min, det sier jeg jo til dere hver eneste dag. Det er barna mine og pappaen din det."
Noah-Nathaniel: Ja, men mamma.. Hvem av oss barna elsker du liksom mest?" De brune øynene hans skinte en glede og de lange piasavakost-øyevippene blunket mot meg.
Meg: "Noah, vet du at siden jeg er mammaen deres, så klarer ikke jeg å skille på hvem av dere jeg elsker aller høyest. Alle seks barna mine betyr like mye for meg, og jeg har akkurat like mye kjærlighet overfor dere."
Noah-Nathaniel: Jeg viste egentlig det mamma, jeg bare følte at du er verdens beste mamma, for du passer så godt på oss barna, og du gir oss god mat og fine klær ogsånn. Også når jeg skal til bestemor så er du så snill som sprayer parfymen din på bamsen min, sånn at jeg kan lukte lukten av deg når jeg savner deg og pappa.

En barndom ingen barn skal ha.

  • 21.06.2017 - 21:01

«Hun Lykken-er-mange dama» hører jeg folk kalle meg for. Ikke bare hører jeg det, men jeg har også selv fått lese at jeg blir omtalt som Lykkenermange-dama. Jeg syntes jo i grunn at det er helt greit, men jeg føler jo på et vis at jeg er June-Maria også.

Er det noe jeg ikke har vært så flink til på bloggen min, så er det å la dere lesere bli kjent med meg som June-Maria. For hvem er jeg egentlig uten de som uten tvil har gitt mitt liv en mening. Hvem hadde jeg vært dersom jeg ikke hadde truffet Niklas, men til syvende og sist, hvem er jeg uten barna mine?

Ok, la meg begynne dette med å være dønn ærlig. Jeg går til psykolog med jevne mellomrom. Ikke fordi jeg er «gal, ustabil, eller psykisk syk», men jeg gjør det i bunn og grunn for barna mine. Jeg trenger å lære meg at denne verden er ikke så farlig som jeg har fått kjenne på kroppen at den er. Barna mine er det kjæreste jeg eier og har, og hadde jeg kunnet hadde jeg pakket dem inn i bomull, gjemt dem i et tårn og latt de få bo som prinsesse Rapunzel. Isolert fra den farlige verden. Nå tenker dere sikkert «farlige verden, hva er det hun mener nå egentlig?» og det skal jeg fortelle dere litt om nå. Jeg føler meg klar for å lette litt på lokket overfor dere lesere, men det er lite MEN med i bildet her. Jeg får ikke uttale meg for mye, da det siden desember har pågått en etterforskning som jeg håper kan vende på alle stener.

La meg ta dere tilbake til disse tankene mine, hvor jeg innerst inne bare vil overbeskytte barna mine, og sørge for at noen aldri noen gang kan skade dem, eller svikte dem.
På instagram @Lykkenermange har jeg delt noen bilder hvor jeg har skrevet litt om dette ansvaret jeg har som forelder. Jeg skal med min makt sørge for at mine barn aldri får oppleve noe av det jeg selv dessverre kan huske tilbake til som min barndom. Jeg tagget et bilde #det-er-ikke-alle-hemmeligheter-som-skal-holdes, og det har selvfølgelig skapt en del spekulasjoner, som jeg vil svare på nå.. Ja, jeg har blitt utsatt for seksuelle overgrep i min barndom.

Jeg klarte i mange år å holde dette for meg selv, før jeg sakte men sikkert etter å ha født mitt første barn fortalte både Niklas og svigermor om min barndom. Jeg har hatt en reise gjennom hele følelsesregisteret, hvor jeg først har vært redd, jeg har følt skam og skyld. Jeg har vært lei meg, sint og såret. Jeg tenkte at dersom jeg aldri sa dette til noen, så kom det ikke heller ut til noen. Der tok jeg grundig feil. Jeg ble mamma og jeg sprakk. Jeg kunne ikke klare å holde på dette lengre. Jeg er nå mamma til fire gutter, og to jenter. Jeg føler at jeg har en plikt som forelder til å beskytte dem, men også lære mine sønner hva som er greit og ikke greit. Døtrene mine skal også lære hvordan de skal bli behandlet. For meg som er utsatt for overgrep av nære relasjoner, vet hvor viktig det er å fortelle barna mine at det er ikke greit at noen rører kroppen dems, uansett om det er en fremmed, lærer, nabo eller en i familien. Ingen har lov til det, og det er straffbart! Det er også derfor jeg har hatt et stort fokus med åpenhet med mine barn når det gjelder dette temaet. Barna mine har fått lære at det er ikke en eneste hemmelighet som ikke kan fortelles til mamma, pappa eller bestemor.
 Jeg har en evig kamp med meg selv om å ikke overbeskytte barna mine. Jeg snakker med barna mine om hvor viktig det er at de har sin kropp i fred, og at overhodet ingen har lov til å røre dem. Dere har kanskje lest innleggene mine om det tidligere?

Dere skal vite at jeg er utrolig stolt over den jeg er blitt. Jeg har klart meg utrolig bra, og jeg har virkelig lært meg å leve med fortiden min som fortid, og fokusere på hvordan jeg vil leve mitt liv.
Jeg er en mamma til seks skjønne barn nå, og jeg er glad for at jeg turte å ta tak i min egen barndom, som overhodet ikke er en barndom et eneste barn skal ha. Det har virkelig vært tøft å ta tak i det, men når jeg ser på barna mine så er jeg hundre prosent sikker på at dette var det eneste riktige. Til tider føler jeg meg tapper, sveket og såret, men for meg holder det å se på barna mine som gir meg styrke til å kjempe denne kampen mot en urett som er begått mot meg og min kropp. Jeg vil være et godt forbilde for dem, og jeg skal med min makt sørge for at mine barn aldri får oppleve noe lignende.

Hjelp meg å snakk i hjel denne uretten, den skal ikke ties slik overgriperne vil at den skal.

Jeg kan nesten ikke tro dette

  • 20.06.2017 - 21:01

Ååå, jeg kan nesten ikke tro det! I dag er jeg i gang med svangerskapets uke 29, noe som vil si at jeg er 28+1 uker på vei, og jeg storkoser meg som gravid! Noe ubehagelig bekkenløsning, og ned en kilo er siste nytt fra denne uken, men det er virkelig helt overkommelig. Jeg fungerer i hverdagen min, og føler virkelig at jeg strekker til for alle fem barna, noe som er det som er det viktigste. Denne uken har vi en del små planer, før helgen som er spekket!

Vi fikk i dag hjem en gråtende Adriel fra barnehagen med vondt i øyet sitt, så jeg tok en tur på legevakten med han, noe jeg er glad for at jeg gjorde. Det viste seg at han trolig har øyebetennelse, så han har startet opp på medisiner for det! Det betyr selvfølgelig at han får en dag eller to fri fra barnehagen, slik at han verken er smittsom eller har noe ubehag på øyet sitt. Adriel syntes det var veldig kult at det var legen vi hadde i Siljan som var på vakt i dag, så da ble det plutselig mye artigere å ta øyedråper når det var fra den legen han kjente ;)

I dag hentet vi hjem denne splitter nye Stokke Trailz barnevognen til lillegutt i magen, og nå som barna er i seng kan jeg bare sitte og nyte synet av den. Jeg har til og med trillet litt over stuegulvene her, og øvet meg litt på og vugge vognen ;)

Jeg syntes ukene går så fort nå, og heldigvis er så og si absolutt alt klart. Vet dere at dersom han velger å komme i samme svangerskapsuke som Lone og Esthelle, så er det kun 6 uker igjen. Dersom han kommer i samme uke som Milian er det bare 7 uker igjen, men dersom han klarer å holde magehuset til den planlagte datoen er det bare 8 uker igjen!Aller helst ønsker jeg at han holder seg inne frem til datoen vi har fått for igangsettelse. Det er uten tvil det aller beste for det lille nurket vårt.

Ny bilstol er i hus, og til og med små ting som brystsalve, stell til navelen hans, bleier osv. er handlet inn. Vi er jo en garvet småbarnsfamilie så vi har jo allerede veldig mye av det nødvendige i hus. 💙

Nå skal jeg straks ta meg et etterlengtet bad før jeg skal legge meg for kvelden. I morgen skal jeg fortelle dere litt mer om våre planer for helgen :D

Jeg gleder meg til vår lille Melion-Marchelius kommer💙

Slik ble vi vekket i dag

  • 20.06.2017 - 10:06

"God morgen, stå opp. Hei hei pappa min og mamma min" var setningen vi våknet til kvart over seks i dag tidlig. Lone har hatt en god natt søvn og hadde bestemt seg for at dagen skulle starte. Hun lå litt sammen med oss i sengen vår før hun tuslet inn på rommet til Adriel hvor hun vekket han også. "Storebror hallo. Stå opp. God morgen" utbrøt hun med den nydelige lyse stemmen sin. Når husets snart fireåring blir vekket er det som å vippe på en lysbryter, det tar neimen ikke lang tid før han sitter tent som et lys i sengen sin.

Sammen gikk de inn til Esthelle, med meg og Niklas luskende bak seg. De hadde bestemt kurs mot sprinkelsengen for å vekke lillesøster som lå og sov. Esthelle blir bestandig overlykkelig når hun våkner, så før verken Lone eller Adriel rakk å si et eneste ord satt hun oppreist i sengen sin og sa "Hei Hei" med en gigantisk smil om munnen, så de to skjønne hvite tennene hennes var umulig å ikke se. De to største guttene våre hadde allerede våknet av lyden fra 2.etg så de kom opp på rommet til jentene.
Jeg har sagt det før, og må bare si det igjen. Jeg er så ufattelig glad for å se den søskenkjærligheten og omsorgen barna viser overfor hverandre. Vi spiste en lang og god frokost ute på verandaen, og har allerede avtalt middagsplaner i finværet!

Men dere! Eldste gutten vår ytret ønske om at jeg skal skryte litt av et av innkjøpene til Melion-Marchelius. Til både Noah og min sin store glede fikk vi i går nemlig babynestet og smokkesnoren fra flinkeste Henriette i Napnest.no -Siden det åvelge ut og bestille babynest var noe Noah-Nathaniel skulle ta del i syntes han det var veldig stas at noe av det han har kjøpt til lillebror er kommet i hus. Vi fikk det sydd akkurat slik vi ønsket det, og vi gleder oss vanvittig mye til lillebror skal ta det i bruk. Eldstebror er nemlig så stolt at han allerede har planlagt at han skal være med å ta nestet i bruk når vi kommer hjem fra sykehuset med Melion.

Jeg har jo en del erfaring med det å ha nyfødt baby, og kan vel si at et nest er en av de tingene jeg har brukt aller mest i babytiden fordi at babyene liker å ligge lunt, trygt og godt. Vi har et nest liggende i sengen vår siden vi går for trygg samsoving, pluss at vi har et nest liggende i lekegrinden i stuen. Jeg bruker lekegrinden en del til soving for den lille den første tiden, siden jeg har andre små barn og ta meg av også. Det er genialt for den lille å ligge trygt i et nest imens jeg for eksempel leker med søskena, bretter klær, lager middag, steller søskena osv.




DYREPARKEN 2017

  • 19.06.2017 - 18:07

God mandag til dere alle! Vet dere, helgen vår gikk så utrolig fort. Både barna, Niklas og jeg har hatt det utrolig bra.
Vi storkoset oss nemlig i Dyreparken i Kristiansand hele lørdagen, sammen med faren til Niklas, søsteren til Nik og hennes to skjønne små.
Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli å gå gravid med bekkenløsning en hel dag i parken. Jeg kjente til tider at det var ubehagelig, men når jeg så hvor utrolig mye barna koset seg og opplevde ting, glemte jeg rett og slett litt av mine egne svangerskapsplager.

Vi ankom parken når klokken var 11:00, og reiste ikke før klokken passerte 18:00. Barna syntes det var utrolig stas å se på dyrene, show, kardemomme by osv.
Det hele toppet seg for dem med en kjøretur med Den storte dame i Kaptein Sabeltanns verden. De fikk også hilse på langemann, Pelle og Pysa, samt at vi fikk med oss en liten opptreden fra selveste Kaptein Sabeltann. Både Esthelle og Lone syntes dette var minst like stas som Adriel, Noah og Milian. Det hadde vært interessant og visst hvor mange skritt disse små barneføttene tok i løpet av denne dagen!

Barnas bestefar tok med seg alle de små en tur innom skattkammeret til Sabeltann på slutten av dagen, hvor de fikk forskjellige leker. Til og med lillegutt i magen fikk en presang, som jeg tror spesielt guttene gleder seg til at han kan bruke. Hva er vel mer stas enn å kle minstebror i en body og bukse hvor det står "Verdens yngste sjørøver". Har dere sett bildet fra tømmer-renna Nilen, som jeg la ut på instagram @lykkenermange ?
Jeg er sikker på at vi alle hadde en utrolig flott dag, og innen vi var kommet til Arendal på vei hjem så sov Niklas og de alle fem små. Jeg fliret litt for meg selv når jeg kikket på dem i speilet i bilen, og kjente at denne dagen trengte vi alle sammen.
Gode opplevelser, gir gode minner for livet :)



Løveshow. Ivrige ropet de etter løven Aslan :)



Brødrene på oppdagelse :)



En liten pause før vi kom oss opp på Kutoppen :)





Eivind. Kjekkasen til tante og onkel:)

"Tenk å få ha sin kusine som sin beste venninne"







Barnas desidert største høydepunkt for dagen!







En noe sliten mamma, men en ivrig sjørøver Esthelle :)



Stolt Noah-Nathaniel som turte å ta Nilen sammen med pappaen sin.

Klare for hjemreise etter en lang dag med mye moro :)

Nye utfordringer som foreldre

  • 16.06.2017 - 20:09

I dag har vi hatt en ny dag med noen nye utfordringer. I hvert fall ble det en ny opplevelse for oss som foreldre. Esthelle skulle nemlig i narkose i dag tidlig, så vi var både veldig spente og nervøse før det hele skulle foregå. Jeg kan vel si at jeg var mer våken enn sovende i natt, kun fordi jeg gruet meg så utrolig mye! Vi har _heldigvis_ aldri hatt et barn i narkose før, så for vår del fikk vi kjenne på en del følelser i dag.

Dette morsinnstinktet og farsinnstinktet er søren meg imponerende på alle måter, er dere ikke enig? Bare hvordan vi som foreldre henter frem krefter vi ikke trodde vi hadde, vi strekker oss til det ytterste kun for at våre små skal ha det så godt som overhode mulig til en hver tid. Før man blir forelder er man vandt til å ta vare på en selv, mens når man får barn inn i livet sitt forandres hele fokuset over til at så lenge barna har det bra, så får man det bra selv også. Jeg kjenner i hvert fall på det at barna kommer først, uansett hva.

Alt gikk utrolig bra i dag, og vi er utrolig takknemlig for det. Barnas bestefar stilte opp i dag, slik at både Niklas og jeg var sammen med det lille gullet vårt på sykehuset. Nå ligger alle mine fem små og sover trygt og godt i sengene sine, og jeg skal pakke og gjøre klart til i morgen. Vi har nemlig noen veldig spennende og gøyale planer for dagen vår, som jeg tenker jeg skal fortelle dere om i morgen. Jeg skal også få testet ut noe nytt som jeg er veldig spent på resultatet av! :D

Håper dere alle har hatt en fin fredag.

Dato for igangsettelse er satt

  • 15.06.2017 - 20:40

I dag har vi hatt en skikkelig kose dag med fokus på Lone. Egentlig skulle vi reise til sykehuset for å planlegge igangsettelse av fødselen alene, men en liten mamma og pappadalt ville ikke la oss reise avgårde uten henne i dag tidlig, så hun fikk være med oss. Det føles så fantastisk i dag. Vi har faktisk fått vite dagen vi får møte lille Melion-Marchelius, så sant han holder seg i magehuset til den planlagte datoen. Det ble faktisk litt tidligere enn hva vi selv hadde trodd, men det føles veldig trygt. Det var veldig gøy å se reaksjonen til ungene når vi viste dem på kalenderen hvor kort tid det faktisk er igjen med venting. Heldigvis er sommerferien vår fylt med en del ferieplaner og artige gjøremål, slik at tiden går litt fortere for oss.

(Se på denne lille skjønningen vår da)

På vei hjem i dag fikk Lone viljen sin ved å kjøre innom lekebutikken. Vi var der ganske lenge siden det tok tid for frøkna å bestemme seg for hva hun ville kjøpe seg. Helt forståelig er det når hun er alene på shopping med mammaen og pappaen sin, og får bruke akkurat den tiden hun trengte til valgets kval. Hun var lenge bestemt på at hun ville kjøpe seg kaptein Sabeltann drakt med hatt, men stolt reiste vi hjem med en snakkende Sofia den første dukke, så hun var veldig fornøyd. Jeg ble så rørt i dag, når hun sa en hel setning som "mamma og pappa, vi kjøpe denne prinsessen, vær så snill?". -Det lille hjertebarnet vårt begynner å bli så stor, og vi er så utrolig stolte over den flotte jenta hun er, med en helt nydelig personlighet!❤

Helgen vår

  • 12.06.2017 - 13:33

Helgen vår gikk avgårde så det suste! Vi brukte for det meste av tiden på Herkules Cup, siden vår eldste skatt Noah-Nathaniel spilte kamper både lørdag og søndag. Vi var ikke heldige med været i går, men jeg (fotball-mammaen) hadde heldigvis pakket med et ekstra par tørre fotballsko, strømper og ulltøy, slik at spilleren vår ikke skulle gå kald og våt!

De fire andre yngste syntes også det er veldig gøy å få være med og se på storebror spille cup, så de var med på lørdagen. Siden været var så dårlig i går ble Niklas og de andre hjemme og koset seg med forskjellige aktiviteter. På spisestuen var det dekket og servert hjemmelaget pizza til vi kom hjem. Vi avsluttet helgen i går med badetid, og eventyret om Peter Pan hvor alle fem små satt med vidåpne ører og fulgte med. Et lite tips til andre foreldre er å lese mye bøker for barna. Her hjemme elsker de små at vi setter oss godt til rette med puter og pledd på gulvet. Både Niklas og jeg sitter sammen med dem i en sirkel slik at alle kan se bildene til hver side i boken. Ekte betydningsfull kvalitetstid for både liten og stor

(En meget stolt fotballspiller la seg til og sove med et smil om munnen etter en artig helg)

Vi venter på deg, lille Prins.

  • 10.06.2017 - 19:37

Nå må jeg bare si at jeg gleder meg bare mer og mer til Melion-Marchelius skal bli født. Barna gleder seg minst like mye som Niklas og meg, og det går ikke en dag uten at vi snakker om han. I går var jeg på ultralyd hos Ebbe Grønvold i Larvik, og fikk noen helt utrolig nydelige bilder av lillegutt i magen. Han vokser helt perfekt, og er prikk lik de fem eldste. Det er jo så spennende å se hvem han er, men det er også veldig skjønt å se at han er en tro kopi av søskena sine som for øvrig er veldig søskenlike.

I kveld skal Nik og jeg gjøre klar garderoben til Melion, og bruke litt tid på klargjøringen. Esthelle har fått ny garderobe i 2. etasje, så stellekommoden er klar til å fylles opp med alt dette nydelige babytøyet i størrelse 44-56. Jeg tenker meg at jeg kommer til å vente tre-fire uker til før jeg skal vaske alle klærne, sengetøy, pledd, ammekluter osv. Snart må jeg jo også begynne å tenke på at fødebagen må pakkes. Erfaringsmessig vet jeg jo at den må stå klar mange uker før termin.
Det er deilig å tenke på at nå er alt klart til babyen kommer, for det eneste som mangler nå er barnevognen som skal hentes så fort forhandleren mottar den!

Nå kan vår lille prins egentlig bare komme når han er klar, selv om vi håper han for sin egen del blir i magehuset noen uker til så han får vokse seg stor og sterk til å møte fem stolte storesøsken med foreldre, som alle er klare til å overøse han med kjærlighet.
Følg med på instagram @lykkenermange hvor jeg kommer til å legge ut en film i løpet av kvelden..

Vi gleder oss så ubeskrivelig mye til å møte deg, lille Melion-Marchelius.






Familietid og stolte foreldre

  • 09.06.2017 - 20:27

Hei på dere, og god fredag. Jeg rakk å si her om dagen at jeg skulle bli mer flink til å oppdatere, og det skal jeg absolutt være. Jeg ante bare lite om at iPhonen min hadde til plan å boikotte meg, og ikke gi meg mulighet til å redde 12 tusen bilder før den tok kvelden! Veldig kjedelig, selvom jeg heldigvis hadde noe lagret i ICloud.

Her hjemme går det strålende. Barna har hatt planleggingsdag i barnehagen denne uken, og ellers fått en veldig rolig og behagelig uke. Dessverre har Esthelle vært syk og i dårlig form, så det har vært en del nattevåk og en ekstra dose kosetid! Fascinerende det der, hvordan vi foreldre bare henter frem noen ekstra gir. Men hun er heldigvis i full fart igjen nå. I dag har vi tilbragt det aller meste av dagen inne med aktiviteter fra morgen til kveld.

Jeg må si at jeg tror vi satte ny rekord i bygging av togbane i dag, når vi til sammen var 7 ivrige arkitekter på gulvene i 2. etasje her. Adriel, Noah og Milian noe mer ivrig en Esthelle og Lone, som etterhvert heller ville leke med dukkehuset før de fant frem hårspenner og hårbøyler. Jeg og Niklas fant frem barnet i oss selv igjen, og hadde det riktig så gøy vi og!

Etter lunsj fant vi frem bøker, tegnesaker og perler. Jeg må bare få si at jeg er utrolig stolt av alle fem barna! Esthelle på 1 år har forstått blyantgrepet, og tegner til alle kunstens regler. Lone på 2 år er blitt veldig flink til å perle med småperler, og har allerede lært seg en del av fargene. Adriel på 3 år har blitt veldig flink til å fargelegge innenfor strekene, og har også begynt å skrive noen av bokstavene i navnet sitt. Milian på fem år skriver nå en rekke bokstaver, og har begynt å vise interesse for forskjellen på stor og liten bokstav. Noah på 6 år er kjempe flink til å skrive bokstaver, og en racer på å gjenkjenne tall og finne første bokstaven i ord.

-Jeg føler virkelig at barna får mye igjen av å være en stor søskenflokk, både fordi dem lærer seg dette med å gi og ta, men også at se lærer av hverandre. Vi passer jo naturligvis på at de ikke føler press fra hverandre, men vi ser også at de motiverer hverandre.

Jeg ser jo at jeg hverken har tid eller prioritering til å levere flere innlegg om dagen, med mindre jeg får gjort klart innleggene på forhånd. Nå ligger alle fem små i hver sin seng og sover søtt, og gleder seg til helgens planer! Legger ved litt bilder fra i dag❤

Svangerskapets uke 27

  • 07.06.2017 - 14:53

♡ - Termin: 15.september 2017

♡ - På vei:  26+3, altså i svangerskapets 27. uke

♡ - Kjønn: Nå har vi handlet inn alt til at det er en gutt, så da får vi håpe ultralydene har snakket sant.

♡ - Navn : Vår minstebror skal hete Melion-Marchelius.

♡  - Aktivitet innenfra:  Veldig mye spark og dult. Så fort jeg setter med ned så våkner han, imens han som regel sover når jeg er i aktivitet. Den lille luringen min har funnet ribbena mine også, så de får gjennomgå spesielt når jeg sitter rolig på kveldstid.


♡  - Babyens søvnmønster:  Han har sitt eget søvnmønster, og jeg vet når jeg kan forvente aktivitet i magen.

♡  - Vann i kroppen/Hevelser:  Litt, men ikke mye.

♡ - Leie: Hodeleie akkurat nå, men det endrer han jo hele tiden enda. Greit det så lenge han ligger med hode ned når vi går i fødsel.

♡ - Søvn: Sånn helt presis er jeg oppe to ganger om natten for å tisse.

♡ - Humør: Det varierer med hormonene, men som oftest positivt humør.

♡ - Utstyr: Har det meste på plass nå, vognen venter vi enda på siden det er leveringstid fra leverandøren. Søskenvogn har vi.

♡  - Utstyr som mangler: kun noe småting som vi skal handle inn sammen med barna som gleder seg veldig!

♡  - Neste kontroll: i morgen.

♡  - Plager:  Har egentlig veldig lite plager nå. Litt bekkenplager av og til ved mye aktivitet, men er i god form :)

♡  - Kynnere: Ja,det har jeg en del av.

♡ - Matlyst: Den er veldig variabel. Spiser lite og ofte.

♡  - Dilla på : Jordbær og iskaffe mocca. Sistnevnte drikker jeg med forsiktighet pga. koffein innholdet.

♡  - Klarer ikke lukten av:  stekt egg! Grøss, blir uvel bare av tanken på det.

♡ - Utålmodig : Ja, faktisk så begynner jeg å kjenne litt på det at jeg er utålmodig. Kanskje er det fordi vi alle her hjemme lengter etter han?

♡ - Tungt: Nei merker egentlig ikke stort til at jeg er gravid nå.

En minnerik dag

  • 06.06.2017 - 21:15

Hei på dere, og takk for tålmodigheten. Jeg har vært svært lite aktiv den siste uken, men håper at jeg kan være tilbake med oppdateringer nå! Jeg har jo så mye fint å blogge om egentlig, men det står mye på min energi nå om dagen. 

I hvert fall så kan jeg fortelle dere at vi har hatt en veldig fin pinse. Været har vært så som så, men heldigvis avsluttet vi pinsen i går med godt vær, og noen små kortvarige regnbyger. I går fikk både barna og vi en minnerik dag i Holmestrand, hvor vi ble invitert til min tante og onkel. Barna var helt i ekstase, og veldig imponert over utsikten hjemme hos tante og onkel. De ser nemlig utover båthavnen, havet og så lang øyet kan fryde seg! Spesielt Noah og Milian syntes det var veldig stas å få se i kikkert, og stilte onkel en haug med spørsmål.


Alle fem barna storkoset seg med leker i hagen imens Niklas og jeg senket skuldrene og koset oss riktig så mye. Etter en tur på stranden hvor barna fikk leke og vasse i vannkanten tok vi en spasertur på båthavnen før vi tok oss en is på veien opp igjen. Barna syntes det var så artig at vi kunne ta heis inne i fjellet, så det har de vel fortalt en rekke ganger i dag! Ungene er enda fascinert over at det går ann å bo så fint og nærme sjøen, og nærme så mye festligheter.

 

Jeg kan med andre ord beskrive det med at vi hadde en fantastisk dag i går! Gode tante og onkel vartet oss opp med både vafler, god grillmat og gode opplevelser som ga oss minner for livet. I går kveld la vi oss alle syv her hjemme med et smil om munnen, og ser første barna snakket om da de våknet i dag var tante Bjørg og onkel Vidar, før de ville se bilder fra gårsdagen.














 

En dag med mye blandede følelser

  • 31.05.2017 - 19:11

I dag har jeg hatt en dag blandet av mange følelser. Jeg startet dagen med et langt møte i Sandefjord, som strakk seg over fem timer. Tikkende inn på Snapchat fikk jeg video og bilder av alle fem barna som storkoset seg hjemme i Skien sammen med Pappaen sin.

Jeg fikk en slik følelse da jeg kjørte hjem i dag, som minnet meg på hvor utrolig heldig jeg er. Jeg har nå lovet meg selv at uansett hvor tung fortiden min er, og konsekvensene den har gitt meg, så skal jeg leve livet mitt slik jeg vil ha det. Jeg har seks utrolig flotte barn som trenger meg like mye som jeg trenger dem. Vi koset oss sammen i et par timer i ettermiddag, før vi laget pannekaker til middag og spilte en runde yatzy. Det gir så vanvittig mye energi når jeg ser hvor lykkelig barna er. Det skinner i øynene dems, og de leker rundt her med et smil om munnen. Jeg kjenner på følelsen av at jeg er så glad for at vi ikke flyttet fra Skien, for nå begynner det å bli så fint her, og vi trives bare mer og mer.

I kveld ville jeg sette litt ekstra fokus på hver og en av dem, så jeg dusjet en og en, før vi pusset tennene og sang nattasang og snakket litt på sengen. Jeg blir så stolt når jeg ser hvor fine og gode barn vi oppdrar. Så mye kjærlighet og glede de gir, samtidig som de kan være noen ordentlige skjønne rampunger. I kveld blir det tidlig kvelden for oss, for i morgen tidlig blir det full fart igjen.

Slik unngår vi søskensjalusi

  • 31.05.2017 - 08:00

Jeg syntes det er helt vanvittig hvor fort disse svangerskapsukene går denne gangen. Jeg kan ikke huske at det gikk så fort da jeg gikk gravid med de fem første. Det er selvfølgelig veldig mye med denne graviditeten som er likt som de fem første gangene, men en ting som er annerledes er at vi nå er syv stykker som driver planlegging til minstebror kommer. De fire eldste har sammen blitt enige om hvem som skal være med på noen ulike ting vi må ordne før fødselen. Adriel skal være med å kjøpe barnevognen, Milian skal være med å kjøpe leketeppe og litt andre småsaker, Noah skal være med å handle inn til sykehusbagen hans, og både Lone og Esthelle har vært med på å kjøpe helsetepper, pledd, sengesett, håndklær osv.

Vi syntes det er veldig fint å inkludere barna i så mye som overhodet mulig. De er gjerne med på ultralyd for å se på babyen, og de er også gjerne med til jordmor eller lege. Vi føler at ved å la barna ta så mye del i denne prosessen før familien vår får et nytt medlem, gjør at vi unngår søskensjalusi. Vi sørger for at alle barna får være med på ting, planlegging og klargjøring. Jeg husker spesielt dagen før Esthelle ble født, så gjorde vi alle sammen klar både sengen og lekegrinden til femtemann skulle komme. Lite ante vi da om at hun kom til verden allerede dagen etterpå. Men denne opplevelsen ga barna et godt minne, som vi snakker om enda. Vi er også veldig opptatt av å gi hver og en av barna tid alene med oss foreldre, samtidig som vi også sørger for og la barna være med på slike ting som å skifte bleie, trille vognen, holde og bade babyen. Slikt har vi erfart at er med på og gjøre at de små heller legger mer glede og stas rundt det å bli storesøsken igjen.

(legger ved litt bilder av noen av innkjøpene til Melion-Marchelius)
Følg oss på instagram @Lykkenermange










Flere gode nyheter.

  • 30.05.2017 - 17:57

De siste to ukene har ting snudd en del for min del. Ny vogn til lillegutt i magen er bestilt, soverommet til Noah og Milian nærmer seg ferdig oppusset og jeg har fått flere gode nyheter. En av dem er at guttene endelig har fått plass i en barnehage som vi i godt over et år har stått på venteliste til, så det føltes som en stor lettelse å få vite. Eldste gutten vår har fått plass på privatskole, noe vi også er super fornøyd med!

Det er veldig godt å se at den tunge perioden jeg har vært i gjennom det siste halve året, er på vei til å snu. En etter en brikke faller på plass, og jeg føler at livet er helt fantastisk, og jeg har fått ladet opp en del positiv energi :)

Vår sønn er den første i Norge med dette navnet

  • 29.05.2017 - 20:30

Vi har lenge vurdert både frem og tilbake om vi skal dele navnet vi har funnet til vår lille prins som vokser i magen min, eller om vi skulle vente til etter fødselen med å dele navnet hans på bloggen. Navnet vi har funnet og forelsket oss helt i er et navn som aldri før er brukt i Norge. Det første navnet hans er et gammelt norskt navn fra 1800-tallet, og siden vi liker litt "unike" navn har vi funnet en kombinasjon vi har lagt en vanvittig elsk på!
Vi har sjekket ut med folkeregisteret om det er noen andre i Norge som har dette navnet, hvilket det ikke er. Vi syntes jo at det er utrolig fascinerende at vi nok en gang legger en elsk på et navn som ikke noen andre i vårt land heter.

Vi har funnet ut at det gjør ikke noe for oss om andre "tar" dette navnet vi har funnet på, da vi egentlig har forståelse for om noen andre ønsker å benytte seg av dette navnet til sitt barn. Vi kan med stolthet si at akkurat dette navnet vi har funnet kombinasjonen til, er det ingen andre i Norge som heter pr. dags dato, så vår sønn er den første som har fått det navnet. Selv om han ikke er født enda, så kan vi stolt si at vårt sjette barn har fått navnet Melion-Marchelius.
Det uttales Mel-ion Mar-chelius. Bare det å høre hvordan barna våre omtaler navnet hans er utrolig pent. -Vi har valgt et helt riktig navn for oss, og som vi vet vil passe perfekt inn i søskenflokken vår.

Bare å skrive navnet ned nå på bloggen gjør at jeg blir så stolt at gledes-tårene presser på! Jeg føler meg ufattelig heldig samtidig som jeg syntes det er en gave at lille Melion-Marchelius vokser trygt og godt i min kropp. Om ikke mange ukene skal han få komme ut til verden, og vi er mange som er spente på hvem han er, hvordan han ser ut, hvem han ligner på og ikke minst; HVEM er denne viltre lille minstebror som ikke kunne fått et annet navn en akkurat det unike og nydelige navnet mammaen og pappaen hans har funnet til han <3

Følg oss gjerne på instagram @lykkenermange og facebook-siden min HER.


Når seks barn skal følges opp med aktiviteter

  • 28.05.2017 - 20:38

Hei på dere, og god søndagskveld! Her har helgen nærmest flydd i fra oss, så det har blitt liten tid til blogging. I går og i dag har vi vært på Gumpen Auto Cup, hvor Noah-Nathaniel har deltatt på sin aller første fotball cup. Han har virkelig koset seg, og det har også vi gjort som tilskuere. I går var jo været kjempe fint, imens det i dag har vært helt OK. Litt regn og litt sol. Siden både Noah og Milian spiller fotball nå, blir det en del farting til trening, kampkvelder og cup, men vi syntes det er utrolig artig å følge opp barna. De har så stor glede av det, at det er en fryd å stille opp for dem.

Neste år vil Adriel også starte, så da blir det enda en fotballgutt i familien vår. Jeg gleder meg veldig til å se hva slags aktivitet jentene og babyen velger å drive med når de blir gamle nok til å begynne med noe de har interesse for. Spennende å se om det også blir fotball, eller om det blir en helt annen gren. Det eneste vi vet i dag er at vi med glede stiller opp, om det blir 2 faste dager i uken, eller 7! Alt lar seg løse om man har riktig innstilling og forutsetninger :)

Som en drøm

  • 24.05.2017 - 16:17

I dag startet jeg og Milian dagen med time hos fastlegen, etterfulgt av at vi tok med oss alle fem barna ned i parken i Skien. Vi har gitt barna en ekstra lang langhelg, noe de er overlykkelige for. Været har vært så fint i dag, og det er meldt så fint i dagene fremover, at vi skal bare nyte familielivet, og kose oss sammen. Barna får styre dagene, så da får vi se hva vi finner på :D

Imens Milian og jeg var hos legen, baket Niklas og de fire andre barna rundstykker og pakket kurven klar for piknik. På sånne dager som i dag føler jeg at jeg nesten bare drømmer. Barna storkoset seg sånn i dag, noe som selvfølgelig smitter over på Niklas og meg. ❤

Gravid uke 25; seks svangerskap på seks år!

  • 24.05.2017 - 13:13

Nå er vi allerede begynt på svangerskapets uke 25, og dette går virkelig unna!

På mandag var jeg til kontroll hos fødselsoverlegen i Larvik, og lillegutt har det veldig bra i magehuset sitt. Livmorhalsen er lang og lukket. For de av dere som ikke vet det, så kan man følge med på om den forkortes underveis, noe som kan tyde på at kynnerne påvirker livmorhalsen. I mitt tilfelle har jeg ikke svikt på den, og har heller aldri hatt det. Det eneste vi vet med min kropp er at jeg tilsynelatende bruker litt færre uker på å ferdigstille barna til fødsel, enn hva som er gjennomsnittet i Norge.

Det betyr at jeg fint kan gå helt uten forvarsel, før kroppen plutselig har bestemt seg for at nå skal den føde. Vil dere forresten ha fødselshistorien til Esthelle selv om det er over et år siden?

For å oppdatere litt detaljert kan jeg fortelle at jeg har lagt på meg to kilo, og er ekstremt glad i søtsaker for tiden. Som nevnt tidligere så er kanelsnurrer min store greie, på lik linje som jordbær og paprika som er skyldt i iskaldt vann! Jeg trøbler litt med isjiasnerven, og bekkenlåsning, men det er overkommelig.

Vet dere hva? For første gang på over et år så kan jeg nå se meg selv i speilet og tenke at jeg er søren meg veldig fin! Jeg føler at jeg er enormt heldig som får bære frem et barn, og jeg er oppriktig stolt over hva kroppen min har bevist at den kan. Seks svangerskap på seks år. Fantastisk!

Jeg håper virkelig alle gravide klarer å se seg selv i speilet og tenke at de er vanvittig heldig, enten man får strekkmerker eller legger på seg 5-30 kilo, så er man fin! Vi er superkvinner som får gi et eller flere mennesker livet!

Følg meg på Instagram @Lykkenermange

"Ikke ta de samme valgene som oss."

  • 22.05.2017 - 19:37

Vi har fått spørsmål om vi anbefaler andre å bli unge foreldre, og om vi anbefaler andre å stifte en stor familie. Svaret fra oss begge to er et soleklart; NEI.

Vi anbefaler ingen hverken det ene eller det andre, da vi mener at man selv gjøre hva som passer en selv, og ikke hva som passer andre. Jeg oppfordrer ingen til å bli ung mor, selv om jeg selv er det. Det ser kanskje veldig koselig ut å være ung mamma, men jeg lover at det ligger veldig mye ansvar bak foreldrerollen.

I helgen fikk Niklas og jeg god tid til å mimre tilbake til tiden før vi fikk barn. Riktignok hadde vi kun vært kjærester i et halvt år før jeg ble gravid med vår eldste, men allikevel hadde vi tid til å gjøre en del «egne» ting før han ble født. Vi var blant annet i Egypt, Thailand og på en del helgeturer. Det var kun oss to i hverdagen. Jeg gikk på skole på dagtid, og jobbet deltid på kveldstid flere dager i uken. Han var i full jobb, så vi var sammen alt vi kunne. Vi flyttet veldig tidlig sammen, noe vi egentlig aldri har angret på. For oss var det riktig. Niklas kom jo flyttende fra Valdres til Larvik tre måneder etter vi hadde blitt kjærester, så det ble naturlig at vi flyttet sammen.

Jeg flyttet sammen med Niklas som 17-åring, og ble mamma som 18-åring. Jeg har lært veldig mye i barndommen min som jeg har kunnet ta med meg i det voksne liv.

Jeg kan huske fra barndommen at mamma var veldig flink til å lære oss ting, alt fra matlaging, baking, klesvask osv. Og som jeg har skrevet før så har jeg vokst opp med en pappa som har lært oss veldig mye andre nyttige ting som oppussing og ting man fint kan fikse selv dersom man har lært det!

Reisen fra å være «bare» kjærester, til å nå være seksbarnsforeldre har vært enormt fin, men samtidig har vi hatt våre fjelltopper å bestige. Uansett om vi har hatt våre litt dårlige perioder, så har vi funnet ut at det er oss to. For min del som var veldig ung når jeg traff Niklas, har det vært en utrolig trygg ``reise`` i mitt liv.

Etter å ha mimret tilbake i tid kan vi vel begge to si at dersom vi hadde skrudd tiden tilbake nesten 8 år, hadde vi ikke tatt et eneste valg annerledes. Det med disse fjelltoppene jeg nevnte, ja de har kun gjort oss sterkere. De har latt oss bli kjent på en helt annen måte. De har styrket oss, og virkelig fått oss til å se hvor mye vi betyr for hverandre.

Når to mennesker finner hverandre, har man alltid med seg bagasje. Av og til kanskje ikke noe mer enn normalt, men andre ganger kanskje mer.

Jeg kan nok med hånden på hjertet si at jeg er et resultat av den bagasjen jeg hadde med meg da jeg traff Niklas. Men allikevel, han valgte meg. Vi valgte hverandre, og sammen har vi skapt en fantastisk familie. Jeg sitter nå med en følelse av at jeg er evig takknemlig for at vi sammen har kommet oss igjennom alt det vi har gjort. Nå er vi begge to voksne mennesker som har funnet hverandre, også på nytt i løpet av de snart åtte årene vi har sammen. Vi har lært hverandre å kjenne, og vi vet hva vi begge vil for fremtiden vår.

-Det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk for dere om jeg sier at vi har funnet ut at «Lykken Er mange?»

Det ble en annerledes helg..

  • 22.05.2017 - 07:55

Det finnes ingen tvil om at denne helgen har vært annerledes. Både for barna, Niklas og meg. På fredag kjørte vi nemlig de fire eldste barna opp til Valdres for at de skulle tilbringe helgen sammen med bestemoren sin, imens Niklas, Esthelle og jeg skulle sjekke inn på hotell i helgen.

Etter å ha levert barna bestemte vi oss heller for å reise hjem til Skien og heller bruke lang tid hjemover, så vi stoppet på Hønefoss og spiste middag, før vi kjørte til Skien. Vi har sovet hele netter, og bare latet oss. Vi var en tur på Herkules og spiste lunsj på lørdagen, noe som var veldig koselig.

Det er slik for oss at dersom vi "bare" har et barn hjemme, så er det nærmest som å ha barnefri. Avtalen var egentlig at Esthelle også skulle til besta, men jeg fikk et snev av seperasjonsangst i timene før vi skulle reise, så da bestemte vi oss like greit for å ha henne med oss i helgen og gi henne litt alenetid med oss. Det er jo faktisk veldig viktig, for om ikke mange ukene blir hun jo også storesøster.

HD bilde, og barna vil selv fortelle hva lillebror skal hete <3

  • 19.05.2017 - 17:22

Som jeg skrev på instagram @lykkenermange her om dagen, så vil jeg dele bilde fra HD-live ultralyden med dere. Jeg har jo også fortalt tidligere at vi har funnet et perfekt navn til babyen, og vi har delt det med noen få i full fortrolighet. Da det dukket opp en kommentar på bloggen min her om dagen, fra en anonym leser, forsto vi raskt at det var meget dumt av oss å fortelle noen om navnet vi har valgt. Veldig kjipt at en av de få som har fått vite navnet fra oss, ikke har klart å holde det for seg selv. Spesielt når vi sitter her med ekstremt stolte storesøsken som har gledet seg veldig til å fortelle om navnet til lillebror, til leserne på mamma sin blogg.

Det fikk oss til å tenke på et helt annet navn. Vi vurderer nå å bytte navn på gutten vår, slik at vi heller kan få fortelle det selv. Vi kjenner i hvert fall på den at vi deler en del her på bloggen, og har faktisk gledet oss til å dele navnet vi elsker, vi har bare ventet på riktig tidspunkt å publisere det på.

Vi er heldigvis så trygge på oss selv, at vi ikke lar oss få innflytelse av hva andre måtte mene om de navnene vi velger for våre barn. Jeg er glad for at vi kan vi våre barn de navnene vi selv ønsker og føler er rett for våre barn, på lik linje som at vi har full forståelse for at andre velger navn vi selv ikke kunne valgt til våre barn.

Vi har snakket en del om navn her hjemme de siste dagene, og vi har funnet enda et fint dobbeltnavn vi alle liker godt, så da får vi se hva vi gjør. Ungene vil være med på å fortelle dere lesere om navnet den lille skal få, så det gleder vi oss veldig til.

Her er et bilde av den nydelige gutten vår, som enten før navnet M-M eller E-E 💙 Han er aldeles vakker, og vanvittig lik på storesøskena sine.

Hipp hipp hurra!!

  • 17.05.2017 - 20:12

Har dere hatt en fin feiring i dag? Det har vi, og vi har koset oss fra morgen til kveld! Vi har feiret dagen sammen med barnas bestefar, med både god mat, tog, is, flagg og generelt alt som hører til! Vi gikk i Borgertoget i Skien i dag, og gikk med fotball klubben til Milian og Noah, noe som var veldig stas for guttene. Det ble litt Thaimat i byen, før vi avsluttet feiringen med en is!

Nå er alle fem barna i seng, og vi har roet oss for kvelden. Vi har bestilt oss pizza i kveld, og skal bare slappe av resten av kvelden. Jeg kjenner at noen timer under et pledd er hva som er perfekt for min gravide kropp akkurat nå. Dere skulle bare ant den stressfaktoren jeg kjente på her i dag! Jeg prøvde jo festdrakten min for et par uker siden, og da passet den bra. Derimot i dag, når alle barna var påkledd og jeg skulle hoppe i drakten, så passet den virkelig ikke. Det fantes ikke mulighet til å få den igjen over magen og puppene! Så jeg ble nødt til å finne noe i hu og hast her, men endte opp på altfor høye pensko. Fra en skala på 0-10 så har jeg vel utløst en bekkenløsning på rundt 9 i dag.

Men men.. Bekken får være bekkenløsning nå, for jeg kan legge meg med en godt smil om munnen i kveld. Jeg vet at jeg har fem små som har koset seg i dag, og det er det som betyr noe for meg!

Lykkelige barn, gir lykkelige foreldre❤ -Følg oss på Instagram @Lykkenermange

FOR en dag!!

  • 16.05.2017 - 20:54

Om ordet hektisk beskrev nok om hvordan min dag har vært i dag, så skulle jeg brukt det, men det klarer ikke å forklare nok hvor stressende dag jeg har hatt!

I dag tidlig var jeg oppe med barna i seks tiden, laget frokost og stelte oss alle. Forså var det tid for å finne frem alt av penklær, før Adriel og Milian ble levert i barnehagen. De var helt i hundre i dag da de skulle feire 17.mai med barnehagen. Videre stresset vi avgårde for HD-live ultralyd av M-M i magen, før Esthelle og jeg til slutt hadde time hos fastlegen vår i Re!

På vei hjem måtte vi innom for å handle inn til feiringen i morgen, før vi hentet i barnehagen. Deretter var det middag som sto på agendaen, før alle fem skulle dusjes og legges. Jeg måtte avgårde til byen for å få tak i det aller siste vi trengte til i morgen. Jeg kom sånn i siste liten på at jeg trenger ikke hold-in strømpebukse i morgen, men en som er laget for gravide! Lone trengte også nye pensko, da vi oppdaget i dag at hennes brått er blitt for små.

Nå skal jeg lage en kake før jeg skal stupe i seng. Håper dere har hatt en super dag, og er så godt som klare til i morgen. Vi gleder oss veldig :D

Helsestasjon og jentetid

  • 15.05.2017 - 14:56

Hei og hopp, har dere en fin mandag? Her har vi vært oppe siden klokken 05:30, da Lone sto tent som et lys ved siden av sengen vår og sang 17.mai sanger! I dag var det tid for kontroll på helsestasjonen med begge jentene våre, noe som gikk som vanlig; utrolig bra! Esthelle fikk vaksine, og Lone hadde sin månedlige vektkontroll.

Jentene syntes det er veldig artig på helsestasjonen, da det er så mye spennende leker der. Er det ikke rart? Selvom barna har haugevis av leker hjemme, så er det alltid spennende med lekene som finnes borte ;) Siden jentene og jeg har en rolig dag med jentetid, brukte vi litt ekstra tid på helsestasjonen før vi reiste hjem for og rydde og vaske huset før 17.mai. Nå skal vi gjøre klar middagen til guttene våre kommer hjem!

(Om dere måtte lure, så er det Lone som har kledd på seg selv helt alene i dag, noe som alltid resulterer i tyll skjørt.)

Når man er på date, og presterer å tisse på seg...

  • 14.05.2017 - 20:01

Haha, hva er mere pinlig enn å være på date, å prestere og klare tisse på seg?! Åjo, jeg gjorde det i går kveld! Niklas og jeg hadde film-date etter barna var i seng. Vi koset oss med god mat og jeg fikk servert min favoritt om dagen. Nemlig min største fys; pistasj is med melkesjokoladesaus på toppen!

Filmen var helt overkommelig, ikke noe bedre enn at jeg kunne løpt en tur til toalettet. Men så var det denne isen da.. Så farlig god, akkurat temperert nok til å smake helt himmelsk. Jeg kjente at jeg egentlig måtte tisse, men skulle bare skyndte meg å spise opp resten før jeg gikk til badet.

Kort oppsummert ble det et av de mest korttenkte valgene jeg har tatt på lang tid. Ja faktisk så var sist gangen da jeg tisset på meg på kjøpesenteret da jeg gikk gravid med Esthelle! Les om det HER.

Det viste seg nemlig at da jeg satt lent godt over Nik i sofaen, i undertøyet under et pledd, is-skålen sto lent på magen og blæren var full, så måtte et hekkanes nys sprenge på. Jeg fikk panikk da jeg forsto at det var for sent, jeg kom til å tisse på meg PÅ fanget til mannen min, imens vi hadde en romantisk kveld sammen.

Som tenkt, som fryktet som pesten, så skjedde det. Jeg klarte ikke holde igjen. Nyset kom, og det samme gjorde lekkasjen. Isen måtte jeg sette fra meg, og raskt kalkulert forsto jeg at det hadde vært mye raskere å bare fly på do enn å få en lekkasje for så å måtte skifte og styre!

Jaja, så skjedde det igjen.. Forhåpentligvis holder det med denne oppvekkeren. Uansett hvor trent man er, så skjer det uhell når man er gravid og glupsk etter søtsakene sine! Haha, Jeg tipper vi er mange gravide i samme båt?! ;)

Bevare felleskapet og våre Norske tradisjoner på 17.mai

  • 14.05.2017 - 10:00

Nå nærmer den store dagen seg med stormskritt. Om kun tre dager skal hele landets befolkning feire landet vårt. Norge har bursdag, og tusenvis av oss strømmer til gatene for å spille i korps, gå i tog, spise is og kose oss sammen. I år som i fjor og året før der igjen, så er kanskje kjolen for liten, eller dressen vokst fra, hvilket som skaper kaos på kjøpesenteret de fleste steder. På instagram florer det bilder med inspirasjon til bordpynt til den store dagen, noe som i bunn og grunn er skapt av kjøpmennene rundt om kring. Tivoliene er rigget klare, og inngangsbillettene har økt betraktelig i pris de siste årene. På nettet kan man lese om hvor mye folk bærer seg ille av hvor mye «utenlandskeflagg» ikke hører hjemme i 17.mai toget. Og dette undrer jeg veldig på hvorfor skal få så mye oppmerksomhet.

Har dere lagt merke til utviklingen vi har her i landet? Altså jeg er «bare» 24 år gammel, men jeg kan selv se hvor enormt mye en 17.mai feiring har forandret seg bare fra jeg selv var barn. Det var nærmest obligatorisk å møte opp i tog, det var nok engasjerte medlemmer til at de lokale korpsene kunne spille musikk i sin egen bygd eller kommune. Man kledde seg i fine klær, og holdt på med aktiviteter til sent om kvelden. Man smilte fra morgen til kveld, og man snakket sammen på skolen om hvem som hadde vunnet sekkeløpet, eller spist flest is denne dagen.

Derfor lurer jeg så vanvittig mye på hvorfor stadig færre og færre velger å feire denne dagen. Hvorfor skal det være om å gjøre og ha den dyreste bunaden, det flotteste dekkede bordet, de fineste klærne, og den generelt mest kostbare 17.mai feiringen? Hvor har det blitt av engasjementet som gjør at det i mange bygder og kommuner må leies inn korps fra Sverige for å spille vår egen nasjonalsang og mange flere sanger vi kun synger på 17.mai? Vet dere at det kom opp et så latterlig forslag her i Skien, om at is ikke skulle få være en del av feiringen i år? Jepp, dere leste riktig. -Det gjorde det nemlig, og jeg lurer på om de som kom med et så latterlig forslag i det hele tatt husker hvordan det var å være et barn. Nei pokker ta, det er ikke 17.mai uten is, rennende is og servietter. Finklærne kan vaskes så lenge de små har en minnerik og trivelig dag. Klissete barnehender er sjarmen!

Selv er jeg kristen, jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg elsker 17.mai, og for meg handler dagen om å feire dette flotte landet jeg er så heldig å få leve i. Mine barn får vokse opp her, og jeg føler på et vis at det er vår alles bursdag. Jeg er veldig for at man skal feire 17.mai og gå i toget med det norske flagget. Men jeg ser allikevel ikke ned på noen dersom de bærer et utenlandskflagg. Ei heller har jeg en bunad til 30.000 kroner, men en flott festdrakt til 1600 kroner som jeg kan bruke. Jeg kommer nok ikke til å ha det store fokuset på å dekke et aldeles nydelig bord, men jeg kommer til å ha fokus på glede, kjærlighet og samvær rundt spisebordet. Etter barna kanskje har satt sin personlige is-rekord,lekt og kost seg gjennom dagen og ettermiddagen, håper jeg at alle fem barna mine har skitnet til festdraktene sine så mye at jeg må bruke hele 18.mai på å få de rene, samtidig som jeg lar inntrykkene fra dagen før lande på minnebrikken i hodet mitt.

Det jeg prøver å si er at sammen er vi sterke. Sammen kan vi skape et felleskap og bevare våre norske tradisjoner. Flagg med det man har å flagge med, kle dere i det dere har å kle dere i, og pynt bordene deres med det dere har å pynte det med, så feirer vi sammen!! Hurra for Norge!

Et brev i posten som vi har ventet på!

  • 12.05.2017 - 14:54

God fredags ettermiddag til dere alle! Vet dere, i dag dukket det opp et brev i posten som vi har ventet på. Vi fikk telefon fra Skatteetaten når vi var på vei innover til riksen på onsdag, så vi visste om at vi hadde fått innvilget ønsket vårt, om å endre navnet til Lone-Leandra.

Vi ønsket sterkt at hun skulle få Miracle som et navn. Som dere vet så er hun et lite mirakel. Ikke bare et lite mirakel fra Gud, men det er faktisk et mirakel at hun overlevde skapelsen, og ikke ble spontanabortert. Det er et mirakel at hun lever, og at hun har et så godt liv som det hun har, enda hun er født med en sjelden hjertefeil.

Vi er så stolt av vår lille jente, og siden vi tror på mirakel fra himmelen, så tror vi på vår lille Lone-Leandra Miracle Ruud.💗

Om hun ønsker å ha dette navnet når hun blir eldre, får hun velge helt fritt selv. Vi skal i hvert fall fortelle henne hvorfor hun har fått det navnet hun har fått. Til mandag skal vi bestille nytt pass til henne, slik at hun har det til vi skal ut å reise!

Rikshospitalet med babyen i magen!

  • 10.05.2017 - 18:55

Ti fingre og ti tær. En frisk og sprek liten gutt, som åpenbart ville gjemme det nydelige fjeset sitt bak både to små hender, og to små føtter. Et hode perfekt, en leppe-linje så rett. Det er det skjønneste jeg har sett!

I dag har vi vært på den planlagte ultralyden på Rikshospitalet, nettopp for å sjekke babyen sitt hjerte. Vi fikk i dag se et hjerte utviklet på den "normale" måten, og som ikke er lignende storesøster sitt sjeldne hjerte. Ti kilo veltet av skuldrene våre. Niklas og jeg kikket på hverandre med tårer i øynene, og tenkte nok antageligvis det samme; YES! Han er hjertefrisk!!!

Når man blir gravid har man 1-2 prosent sjans til å få et barn med en hjertefeil. Dersom man har født et barn med hjertefeil, øker risikoen til 3-4 prosent. Medfødt hjertefeil er den vanligste misdannelsen hos barn, og faktisk så mange som 1 av 100 et født med en hjertefeil.

Det var derfor en utrolig lettelse for oss å få bekreftet det vi har håpet så inderlig på. Vi har erfart en gang allerede, at man skal ikke ta det som en selvfølge at skapelsen av et lite menneske går knirkefritt. Når man setter seg inn i alt som kan gå "galt", kan man jo nesten lure på hvordan i all verden det er mulig å få friske barn. Babyen i magen er tross alt vårt sjette barn, og vi er evig takknemlig for de seks små miraklene vi har. Også det hjertesyke barnet vårt, som bokstavelig talt ER et mirakel at vi har!

Tilbake til gleden vår; alt tyder på at lille M-M er en frisk liten kjekk kar, som vi bare gleder oss mer og mer til å møte. OK, jeg trenger vel ikke fortelle så ofte hvor mye vi gleder oss. Dere har sikkert fått det med dere nå. Haha!

Når det taes en slik ultralyd for å sjekke hjertet, sjekkes også hele babyen grundig. Alt fra nyrer, magesekk, navelstreng, morkake, øyelinse, leppe-linjen, hjernehalvdelene, forstillingen osv.

Vi er så takknemlig! Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange.

Gravid Uke 23

  • 08.05.2017 - 17:30

//Svangerskapsoppdatering - Uke 23//


Nå er det nok en gang tid for en ukentlig oppdatering. Jeg var i dag til kontroll hos fødselsoverlegen, hvor jeg fikk beskjed om at dette går så det suser! Kroppen min viser stor trivsel, og lillegutt vokser nøyaktig som forventet. En liten bestemt gutt, som overhodet ikke er interessert i og vise frem ansiktet sitt, så han gjemmer seg bak både to føtter og to hender!

Graviditetsuke: 23
Termin: 15.09.2017
Trimester: Det andre trimester, det som også bruker å være det beste for de aller fleste.
Dager til termin: Nå er det presis 128 dager igjen til termin.
Neste kontroll: Vi skal innover til Rikshospitalet denne uken. Jeg forteller mer om det litt senere.
Navn: M-M
Innkjøp siste uken: Litt nyheter er bestilt fra Knerten&Karoline.no
Mangler: Ny vogn, bilstol, babynest og litt klær.

Utålmodig: Nei, overhodet ikke. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å møte han, men jeg storkoser meg som gravid, så jeg er ikke begynt å bli utålmodig.
Strekkmerker: Noen bitte små på utsiden av lårene.
Søvn: Sover godt om nettene, men ofte trøtt om kveldene.
Gravidmage: Ja, den har vokst veldig de siste ukene. Det virker nesten som det går i litt rykk og napp.
Vektøkning: En kilo opp siden forrige kontroll hos jordmor.
Aktivitet: Veldig mye, men i hans mønster. Sover mye før han er en del aktiv og sovner igjen.
Cravings: Jordbær, og kanelsnurrene fra Meny Saga. Uslåelig gode, og tro meg når jeg sier det; jeg har virkelig testet ut alle kanelsnurrene som selges i både Porsgrunn, Larvik og Skien i den perioden jeg ammet Esthelle!
Svangerskapsplager: Jeg har faktisk aldri følt meg så bra noen gang, som det jeg gjør nå, og utrolig deilig er det, siden jeg ønsker å være 100% tilstede for barna.

Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange

La barna ta del i slike ting

  • 08.05.2017 - 12:21

I går kveld ønsket barna at jeg skulle lage risgrøt og saft til kveldsmat, så da gjorde jeg det imens de drev på med små aktiviteter her som perling, tegning og bygging av lego.

Lone-Leandra var som vanlig med på kjøkkenet, og spurte meg med sin nydelige stemme "mamma, jeg dække på bordet? (Dekke på). Jeg tenkte at vi skulle teste ut om hun ville klare denne oppgaven på egenhånd denne gangen, siden hun alltid før har gjort det med hjelp av storebrødrene og oss.

Jeg tok ned en og en asjett, ett og ett glass og en og en skje imens jeg sa til henne fra kjøkkenet hvem sin plass på spisestuen det skulle til. Et stolt, ansvarsfulle "J'A" kom i retur før hun i en fei hadde dekket hele bordet! Jeg ble mektig imponert over at hun tok denne oppgaven på egenhånd, og det vitner jo om hvor inkluderende hun føler seg, når hun som 2-åring dekker spisestuen før et måltid!

Jeg er absolutt veldig for å la barna være med på slike hverdagslige gjøremål. Det å være med å tilberede mat, dekke bordet, rydde opp etter et måltid, smøre skivene selv (så klart med litt hjelp av og til), bli med på å henge opp en klesvask og brette klær, henge opp jakken sin og sette skoene på plass er slike ting vi ser på som en selvfølge at barna kan ta del i. Ting som å rydde opp leker etter seg, og holde litt orden på soverommene er noe de automatisk gjør selv. Nå elsker barna våre å være med på så og si alt både Niklas og jeg gjør, og skygger oss om de har anledning til det. Jeg tenker ikke at man er hverken "streng", urimelig eller krevende som forelder om man lar barna ta del i slike ting som faktisk styrker dem, og gjør dem anstendige til senere i livet. Det er ganske så effektivt, kreativt og artig her skal dere vite, når vi er syv stykker med hver vår vaskeklut for å vaske overflater og tørke støv. Haha ;)

En mamma som er dum, teit og en dust.

  • 07.05.2017 - 13:15

Når det skal sies hvordan mammalivet egentlig er, så kan man gjerne bruke ordene fantastisk, herlig, givende, meningsfylt og mange andre ord som setter en beskrivelse på hvor skjønt det er. Men det skal heller ikke glemmes hvor krevende det også er. Når man har barn i rette alder, så får man jo ofte høre hvor "dum, teit og dust" man er som mamma, fordi man ikke tillater noe som ikke er greit, eller noe som faktisk kan være til skade for barnet selv, eller andre.

Jeg kjenner på det nærmest daglig. Både hvor fantastisk det er å få bære tittelen "mamma", men også hvor krevende det til tider kan være. Små ting som søskenkrangling, litt trass og mye sterk vilje er et par av utfordringene jeg møter. Det å være mamma til seks små barn, hvor de to eldste på 5 og 6 år er verdens mestere er for tiden det som gjør at jeg legger meg om kvelden og lurer på om jeg i det hele tatt har sagt noe annet enn "nei, det må du ikke gjøre, la oss gjøre det på denne måten i stedet!" Eller bare "nei, det der er ikke greit!".

Det er jo helt forståelig at når barna går fra å være et lite barn, til et barn som blir mer og mer selvstendig at de både prøver ut nye ting og trenger veiledning fra oss voksne. Jeg syntes at det er så viktig at vi ikke kommer inn i en "ond sirkel" hvor det blir mest fokus på det negative, men heller styrke det positive og være med på å dyrke selvfølelsen og tryggheten til barna på best mulig måte. I går var en slik dag. Jeg la meg om kvelden, og lurte på om de for eksempel forsto hvorfor det kan være farlig å løpe med en saks i hånden. Samtidig så landet jeg på at det kun er morsfølelsen min som slår inn for fullt. Om ikke jeg veileder dem i oppveksten uavhengig om det er ved å styrke dem, eller ved å være den litt "strenge" mammaen som sier nei, hvem skulle da hjulpet dem til å bli selvstendige, ansvarsfulle og kjærlige mennesker? Det hører liksom med morsrollen, noe jeg er sikker på at dere andre foreldre føler dere igjen i.

Tegningen på bildet er forresten min eldste sønn som har tegnet på veggen her, i frustrasjon etter å ha fått et soleklart "Nei". Når jeg spurte han hva som var tegnet fikk jeg til svar "Det ser du vel selv? Du bestemmer jo alt, så da bestemte jeg at det skulle være deg når du er sint og bare sier nei. Og dessuten så tegnet jeg deg litt tjukk siden du har M-M i magen!". Så da tenkte jeg at denne illustrasjonen av meg var noe jeg ville dele med dere lesere ;)

Vi har ingen baby lengre..

  • 06.05.2017 - 12:30

Det er ganske trist å tenke på det, samtidig som det føles helt greit. Tanken på at vi ikke lengre har en liten baby er veldig rart. Det sies jo at når babyen fyller 1 år, så er det gått fra spedbarn til småbarn. Nå har jeg hatt baby i seks år, og får jo allerede en ny liten baby om tre måneder, noe som er helt fantastisk. Men hvor har liksom dette året med Esthelle tatt veien? Det føles som det var for et par uker siden jeg fikk møte den nydelige frøkna som utseendemessig er snytt ut av nesen på sin far, samtidig så har vi jo opplevd enormt mye sammen med henne dette året. Siden Lone støtt og stadig skaper sine egne utalelser på ord så har lillesøster fått kallenavnet Ellie, noe som har resultert i at vi alle kaller Eliana-Esthelle for Ellie. Hehe, skjønt!

(Måtte legge ved denne selfien jeg tok med Esthelle når vi danset i går! Hun stråler lykke)

Utviklingsmessig så er Ellie som andre barn på sin alder. Hun sier allerede en del ord, men går ikke enda. Hun er jo født seks uker prematur, så vi har heller ikke forventet oss at hun skulle løpe rundt på ettårsdagen sin. Veldig spennende er det å se om hun kan gå når hun blir storesøster til lille M-M om tre måneder💗 Lone begynte jo smått å gå dagene før jeg fødte Ellie, så når jeg kom hjem fra sykehuset sprang hun rundt. Dette mammalivet er fantastisk altså. Hver eneste alder har sin sjarm, og man blir jo bare mer og mer stolt etter som barna vokser til, og man til stadighet får oppleve noe nytt.

Endelig!

  • 06.05.2017 - 07:00

God lørdagsmorgen! Jeg er egentlig bare en rask tur innom for å fortelle dere at jeg endelig er tilbake, og fremover kan dere vente oppdateringer her inne igjen.

Alt er bare bra med oss, selvom jeg har tatt meg en ukes pause. Mest fordi været har vært så fint, vi har fartet en del, og av og til så finner jeg ikke tid, sted eller innhold til et innlegg. Det sier seg kanskje selv at som mamma til en på 1 år, 2 år, 3,5 år, 5 år og 6 år så er det travelt, og prioriteringene havner naturligvis på de skjønne små. Det hadde vært rart om jeg til en hver tid klarte oppdateringer hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Hadde det ikke? ;)

Vi hadde en kjempe koselig feiring av Eliana-Esthelle den 01.05.17. Det ble også årets første grilling den dagen, så det føltes virkelig som at det går mot sommer. Jeg er tilbake litt senere i dag for å fortelle dere noe :D

I morgen skal det feires!

  • 30.04.2017 - 20:15

Ååå, dere! Jeg er så spent på morgendagen at jeg snart går i spinn! I morgen, den 01.05.2017 er vår minste jente nemlig 1 år gammel, og vi gleder oss veldig til å feire dagen hennes. Dagen hennes skulle jo egentlig feires på Kypros, så jeg og Niklas måtte ta oss en handlerunde på fredag, imens svigerfar passet barna hjemme, slik at vi fikk handlet inn det som hører med til en ordentlig feiring.

Guttene og Lone er helt i hundre og gleder seg veldig til i morgen. De har kjøpt hver sin presang til lillesøster, og har i kveld før de la seg planlagt hvordan vi skal starte feiringen i morgen tidlig. Tradisjonen tro, selvfølgelig starter vi dagen med kake med lys! I kveld pynter Niklas og jeg kakene sammen, og mimrer tilbake på dette året hvor vi har fått ha den nydelige Eliana-Esthelle i livet vårt!

Selv hvor mange barn jeg har, så kribler det like mye i magen hver gang et av barna fyller år. De blir liksom et år eldre, og får sin egen dag. Jeg gleder meg til å oppdatere dere i morgen💗

Legger ved noen bilder av klargjøringen.

Jeg skal snakke ihjel denne uretten!!

  • 30.04.2017 - 18:45

Hei og hopp, god søndag til dere lesere! Nå vil jeg fortelle litt om graviditeten, siden vi har kommet til uke 21. Hvor blir ukene av? Snart har vi jo prinsen vår her!

Husker dere at jeg og Niklas var skråsikre på at babyen var en liten jente? Siden formen min var såå dårlig de første ukene, tenkte vi at det måtte være en jente, siden jeg langt i fra har vært så dårlig når jeg gikk gravid med guttene. Vi kjøpte til og med kjole til babyen når vi var i Helsinki, men tre uker etterpå reiste vi jo til Birmingham, og ting hadde allerede da endret seg så mye. Navnet til en gutt var spikret, og jeg shoppet i gutteavdelingen. Det var nærmest akkurat som at jeg ble dratt i den retningen, haha.

Det er ganske gøy å se hvor fort formen kan snu, fra dårlig til bra. Derimot i neste øyeblikk kan den være drit dårlig igjen. Jeg følges jo som dere vet veldig godt opp av både jordmor og fødselsoverlege, så jeg føler meg virkelig trygg på at jeg bli ivaretatt. Ganske kult er det å vite at det å bære frem barn er noe kroppen min elsker, og kroppen generelt viser ingen tegn på at den er sliten selvom jeg nå bærer frem det sjette barnet på det sjette året. Fascinerende, jeg må få si jeg er meget stolt over kroppen min!

Nok om det, og over til de premature riene som slo inn før helgen. Det er ikke noe som relateres til at jeg har hatt tette svangerskap, men mer av stress. Dere vil en dag få høre fra meg om hva jeg går igjennom nå om dagen, nettopp fordi jeg skal snakke ihjel en urett, jeg skal aldri mer tie den. Jeg vil først og fremst for min egen selv-verdighet sette ned foten, for jeg har seks mennesker jeg skal oppdra til hva som er rett og galt. For det andre håper jeg at jeg som blogger kan hjelpe andre i en lignende situasjon til å ta det valget som jeg selv etter flere år våget å ta. Siden det stormer om dagen, kan jeg dessverre ikke skrive direkte hva dette handler om på dette tidspunktet. Det er veldig rart at jeg for et år siden satt å tenkte at dette måtte jeg fortsette å holde for meg selv, det måtte aldri komme ut noe sted. Jeg har vokst, jeg fødte et barn til, og jeg har turte å løfte på lokket på kjelen min. Jeg er der i dag at jeg ser på mine barn og kjenner at jeg har tatt et riktig valg, og jeg er stolt av meg selv!

Nå er det nok!

  • 28.04.2017 - 13:58

I dag er det skikkelig møkkavær om jeg kan få kalle det for det. Det er alltid kjipt når været er dårlig, men spesielt for meg i dag som egentlig skulle vært på Kypros! Vi skulle etter planen reise i dag, men natt til i går våknet jeg med så magesmerter som jeg ikke i noen graviditet har kjent! Jeg satt i badekaret i 40 minutter og all smerte avtok før jeg sto opp, og det kom enda kraftigere tilbake. Jeg er egentlig veldig tilbakeholden med å ta Paracet når jeg er gravid, men to stykk svelget jeg nedpå i håp om at det skulle bli bedre. Jeg la meg med fire varmeflasker og sovnet heldigvis etter en stund. Klokken 07.00 i går morges reiste jeg hjemmefra, for jeg fikk komme inn på time hos fødselsoverlegen i Larvik.

Jeg har dessverre allerede veldig kraftige kynnere, og plages allerede med premature rier. Etter en vurdering ble det tryggeste for min lille baby som må holde magehuset i mange uker til, at turen til Kypros måtte avlyses for denne gang. Jeg tar også tabletter for å roe ned livmoren, noe som gir god effekt så langt. Det er ingen tvil om at påkjenningene jeg har rundt meg nå om dagen dessverre får påvirke svangerskapet mitt i negativ retning. Jeg bestemte meg i går for at det som er det eneste som betyr noe for meg nå, er at Lillegutt holder seg i magen i noen uker til, så jeg må ta det mer med ro og rett og slett tillate meg selv å koble litt av. Jeg vil ikke at det som har ødelagt mye av min livskvalitet, skal få ødelegge svangerskapet mitt, så noe kan skje med prinsen som vokser som han skal. Det er en grunn for at jeg har valgt å ta tak i ting som er langt fra greit, og siden jeg er sjef over mitt eget liv har jeg bestemt at nå er nok er nok.

Babyen blir den første i Norge med dette navnet <3

  • 25.04.2017 - 14:04

Jeg forsto tidlig i dette svangerskapet at babyen i magen måtte være en liten gutt. Tross ekstremt dårlig form de første ukene, så var guttenavnet det eneste vi var 100% sikre på. Navnet er aldeles nydelig, og faktisk blir vår sønn den første i Norge som får dette navnet, så sant det ikke er noen som gir sitt barn dette navnet. Jeg tviler egentlig på at noen i det hele tatt finner denne kombinasjonen, siden den er helt unik og egen.

Jeg kaller han til en hver tid det første navnet, og det er ordentlig vanskelig å ikke gjøre en "feil" når jeg publiserer et innlegg, da jeg fire ganger nå har måtte korrigere teksten, så jeg ikke har røpet navnet. Barna snakker hele tiden om lille M-M som vi venter på. Noah og Milian ga forresten politiet på Gardermoen en full oppdatering om at jeg har en gutt i magen, og at han skal hete M-M. Det er ikke lett for dem å skulle holde navnet hans "hemmelig" når de er oppriktig stolte og gleder seg veldig over lillebror i mammas mage.

Noe i meg vil holde på navnet enda litt til, så det tror jeg at jeg skal gjøre i hvert fall i noen dager til. Plutselig føler jeg meg klar til å dele dette unike og særdeles nydelige navnet med dere lesere ❤

Gravidoppdatering uke 20

  • 24.04.2017 - 10:40

God mandagsmorgen til dere lesere!

Her har helgen flydd i fra oss, men vi har storkoset oss sammen. Nå har vi kommet så langt som til uke 20, noe som betyr at vi er halvveis til et fullbåren svangerskap. For min del har vi vært over halvveis i mange dager nå, vi vet nemlig at vi får en dato for igangsettelse av fødselen i god tid før terminen. Målet er selvfølgelig å komme til denne dagen, men jeg er av den typen som føder litt prematurt. I hvert fall så har jeg gjort det 3 av 5 ganger så langt. Det foreligger ingen grunn til at jeg føder prematurt, det eneste vi vet er at kroppen min har bevist at sen bruker litt kortere tid på å ferdigstille sterke babyer litt tidligere enn hva som regnes som gjennomsnittet. Milian kom som et lyn fra klar himmel i uke 35, Lone kom med hjertefeil i 34 (noe som var kroppen min sin måte å varsle at det var noe med babyen), og Esthelle ble jeg satt i gang med i uke 34, da kroppen laget premature rier, og de oppdaget at jeg hadde en mild infeksjon. Siden jeg føder skrekkelig fort og uten mye tegn i forkant, så var det absolutt det tryggeste for både meg og babyen at jeg ble satt i gang på dette tidspunktet.

Formen min er veldig opp og ned, noe som er veldig slitsomt. Jeg stuper i seng tidlig om kveldene, og føler at jeg aldri blir uthvilt. Om noen har kjent hvordan det er å føle seg konstant sulten, så er det hva jeg gjør om dagen. Sulten i det ene øyeblikket og kvalm i det andre. Tissetrengt, svimmel og manko på søvn. Jeg trøbler en del med isjhasnerven som ligger i klem, noe som til tider gjør løft og bøying til et problem for meg. Det var derfor ekstremt godt å være på Gran Canaria i varmen, hvor jeg ikke kjente noe i hverken isjhas eller bekkenet. Så jeg får bare glede meg og håpe vi får en varm sommer i Norge! Men jeg skal virkelig ikke klage, jeg er enormt heldig som får bære frem denne lille skatten!

Dette er helt utrolig

  • 21.04.2017 - 19:10

I dag har vi hatt en effektiv og noe travel fredag. Vi startet dagen med at jentene sov unormalt lenge, og ble vekket når klokken nærmet seg 10:00.. Vi kom oss i tide til kontrollen på helsestasjonen, og alt var bare bra der. Videre måtte vi innom apoteket og noen butikker for noen ærend, før vi tok turen til fastlegen vår. Vi avsluttet dagen med å hente Milian og Adriel i barnehagen, før vi reiste hjem og laget hamburger til middag. Eller om rett skal sies, bestemte guttene middag for barna i dag. I kveld skal Niklas og jeg spise en bedre middag sammen, og feire 7,5 år som kjærester. Haha, alt som feires kan, skal feires her i huset!

Nå om dagen går det i racerfart over gulvene her hjemme. Lille Eliana-Esthelle som ikke er så liten lengre, nærmer seg åring, og vi har allerede planlagt en perfekt ettårsfeiring for minste jenta vår!

Det er veldig rart å tenke på hvor raskt dette året egentlig har gått. Så mye vi har opplevd, og gjort. Mange reiser og gode opplevelser. Fremover har vi minst like mange planer, og mye å glede oss til. Veldig herlig er det å tenke på at denne nydelige lille frøkna allerede skal bli storesøster om kort tid. Egentlig helt utrolig! Hun har begynt å si mange ord, og er en ekstremt blid jente. Familiens lille sjarmtroll! 💗

"Vanskelig å bli glad i et sykt barn"

  • 21.04.2017 - 08:06

De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege. Klokken 23:25 den 18.02.15 snudde livet mitt seg på hode. Helt uforberedt, uvitende og uerfaren ble jeg mamma til et lite hjertebarn. Jeg var ikke "bare" en mamma, jeg var også blitt mor til et barn født med en svært sjelden hjertefeil. Det sitter langt inne å skrive dette, så jeg gjør det med tårene trillende. Det var kaotisk de første timene. Vi ble flyttet til Rikshospitalet i full fart, og lite visste vi om fremtiden vår. Hele meg skrek innvendig, at den lille jenta mi ikke skulle dø. Det var ikke aktuelt, og jeg ville ikke høre eller tenke tanken engang.

De første timene tror jeg at jeg både satt og sto rundt datteren min i sjokk. Jeg var livredd. En sykepleier sa til meg at hun forsto om det var vanskelig å bli glad i et barn jeg ikke visste om jeg ville få beholde for alltid. "Hun var jo født med en hjertefeil." Ordene var noe av de mest idiotiske jeg har hørt noen gang. Selvfølgelig elsker jeg barnet mitt, jeg turte bare ikke ta så mye på henne de første timene. Jeg hadde aldri sett et så lite uskyldig barn noen gang. Hun var noe av det vakreste jeg har sett, og jeg var så redd for å ødelegge henne. Redd for om maskinene rundt henne skulle begynne å pipe, og redd for at noe skulle gå galt. Hun var den første jenta mi, jeg hadde jo "bare" tre gutter fra før, så hvordan jeg skulle vaske henne trengte jeg veiledning til. Jeg følte meg på et tidspunkt som en uerfaren og pysete mor.

Etter at jeg fikk henne på brystet den aller første gangen så skjedde det noe mellom Lone og meg. Ikke lengre hadde vi bare den kontakten vi hadde hatt i 34 uker i svangerskapet, men vi hadde nå noe helt uerstattelig, unikt og så sterkt sammen. Vi var blitt mamma og Lone, så sterke og tapre. Sammen har vi klart det helt utrolige. Jeg har lært meg å bli en hjertemamma, og hun er den tøffeste jeg kjenner. Et lite mirakel, så vakker at hun smelter fjell. Av og til litt rampete, bestemt og sta, men allikevel den gode lille jenta mi. Jeg får aldri beskyttet hverken hun eller de andre søskena mot alt her i livet, men jeg får som mamma styrket dem, og gitt dem gode verdier og grunnlag for livet. En oppvekst med en grobunn av kjærlighet.

Jeg får kanskje aldri engstet meg nok, og ei heller grått nok. Jeg vet jo at det er prisen man må betale for å være en mamma. Man får en hel masse kjærlighet og nydelige minner, men det hører også med å være bekymret.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil være en positiv hjertemamma, som skal fokusere på alt vi kan gjøre, i plassen for å tenke på hva vi kanskje går glipp av. Jeg klamrer meg fast til ordet mirakel. Jeg vet at jeg har et lite mirakel i livet mitt, og at jeg virkelig er heldig. Jeg tror på Gud, og jeg tror på mirakel. Men mest av alt, så tror jeg må den nydelige lille jenta mi, Lone-Leandra.

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:18

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Pappapost: Det er urettferdig

  • 08.04.2017 - 16:02

June skrev i innlegget i går at jeg hadde fortalt henne noe jeg ikke har satt ord på før nå. Natt til fredag.

Jeg fortalte June hvordan jeg som vordende far føler det spesielt rundt dette med tilknyting til babyen i magen.

Jeg syntes faktisk det er ganske urettferdig. Som pappa får jeg ikke oppleve noe annet enn å kjenne spark og bevegelse fra den lille, annet enn med hånden min, eller om jeg legger hodet inntil magen. June får jo knyttet et helt annet bånd til den lille, hun som går med han voksende i sin egen kropp. Forstå meg rett, jeg syntes jo hun gjør en fantastisk jobb, men jeg skulle gjerne ønske man som pappa kunne skapt et bånd til barnet tidligere.

Når babyen er født så er jo den fullstendig avhengig av mammaen sin. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så tror jeg de aller fleste skjønner hva jeg snakker om nå. Pappaene er absolutt like viktig for barnet, men vi blir liksom ikke helt det samme som mammaene den første tiden. I hvert fall så har alle våre barn vært mer avhengig av June enn av meg i nyfødt perioden. Lukten og lyden av June er jo det tryggeste som finnes for våre barn, og ikke minst må jeg nevne ammingen. For oss har det aldri vært et alternativ å erstatte morsmelk, så jeg har liksom ikke fått tatt del i matingen heller, med unntak av de gangene June har pumpet ut melk kun for at jeg stolt som en hane har fått gi babyen flaske. Jeg forsøker jo så godt jeg kan å ta del ved og sitte sammen med dem når den lille ammes, og tar mer enn gjerne over når babyen skal rape.

En annen ting jeg ikke har sagt så mye om er hvordan det er de første dagene etter fødsel. Kvinnen jeg elsker og deler livet med er fullstappet av morsinnstinkt, og er en veldig god mamma. De første dagene er hun som en superhelt med uendelig krefter. Selvom jeg tilbyr meg å skifte bleie eller bade den lille, så vil hun alltid være med. Hun slipper meg jo til og det handler ikke om at hun ikke stoler på jobben jeg gjør, men hun er slik som person at hun våker babyene sine som en hauk. Det er jo utrolig betryggende for meg å vite at hun passer så godt på barna våre når jeg er på jobb og ellers ikke er til stede. Jeg får nok bare smøre meg med tålmodighet og fortsette å glede meg til tøffingen vår kommer ut, så kan jeg også få knytte et bånd til han :)

Siste gangen jeg går gravid

  • 07.04.2017 - 14:09

Vi er vel hjemme i Norge etter en fantastisk ferie på Gran Canaria. Vi reiste direkte hjem til svigermor i Valdres, hvor Niklas, Adriel, Esthelle og Lone ventet på oss. Det var så deilig å se barna igjen, og vi har koset oss kjempe masse så langt i dag.

Jeg sa noe til Niklas som jeg aldri har sagt før. Jeg føler at dette svangerskapet er så fantastisk. Nik fikk for første gang i natt kjenne lillegutt i magen sparke. Han var utrolig fascinert og snakket mye om følelser han ikke har sagt til meg før. Han vil dele det i eget innlegg med dere i løpet av helgen. Jeg tror jeg nå kan si at dette er siste gangen jeg går gravid. I hvert fall så lenge jeg er i tjueårene. Jeg føler at vi er komplett med seks barn nå. Nik og jeg er enige om at vi kan tenke oss et par "att-på-klatter" om 10-12 år. Noe som antageligvis ikke er noe problem i og med at jeg da fremdeles er i fertil alder. Det må vi selvfølgelig se ann når den tiden kommer. Kanskje er vi ferdig med småbarnstiden, eller kanskje passer det seg å berike familien.

For meg er det ekstremt viktig at hver og en av mine barn skal følges opp 100 prosent. Hver og en av dem skal sees, de skal få like mye kjærlighet og oppmerksomhet. De skal få anledning til å bli flinke på skolen, og jeg vil så godt jeg kan være der for dem å støtte dem opp til en god utdannelse. Jeg kommer aldri til å fortelle barna mine hva de skal bli eller ikke bli, da jeg vil at alle seks skal være lykkelig og få oppfylt sine drømmer. De skal ved hjelp av Nik og meg etableres i boligmarkedet, og de skal ha gode forutsetninger til å få et godt liv. Jeg vil aldri sitte med følelsen av at jeg ikke klarte å stille opp nok for mine barn. Hvert og ett av våre barn er ønsket, og vi vet at vi vil klare å gi dem en god oppvekst og support i livene deres.

Lykken er mange-seks❤

Svangerskapsuke 18

  • 06.04.2017 - 14:00

En nydelig start på torsdagen ved at vi alle i leiligheten klarte å forsove oss! Siden mange har spurt om hvilket hotell vi har bodd på, så kan jeg fortelle at vi nok en gang har bodd på Las Villas De Amadores som ligger med havutsikt over Amadores beach. Vi er nok litt i overkant av kresne når det gjelder valg av hotell, og syntes standarden er viktig, og at det er et rent og pent hotell. Denne reisen var det tredje gangen vi bodde på Las Villas, og kommer garantert til å gjøre det igjen.

Jeg lovet å komme med en liten oppdatering om hvordan lillegutt har det i magen. Svangerskapet går så langt utrolig bra! Vi er nå kommet inn i uke 18, og magen vokser jo nærmest for hver dag virker det som. Kroppen min elsker og gå gravid, og jeg har veldig lite plager nå. Bekkenet mitt er strøkent, og kynnerne er rolige. Jeg kan vel nesten si at kroppen har jobbet mer og mer på lag for hvert svangerskap. Heldig er jeg! Her nede i varmen har jeg fått slappe helt av, og koblet ut.

Nå sitter jeg i skrivende stund og venter på guttene mine som shopper litt med bestemoren sin. I går kveld handlet Noah og Milian en nydelig mikke mus overall til lillebror i mammas mage. De har syntes det har vært veldig stas når jeg har badet med dem, slik at lillebror også har fått seg en dukkert i vannet. Jeg blir helt rørt over hvordan de allerede inkluderer han, og snakker om lille som vokser i magen min. Jeg er sikker på at han er veldig etterlengtet, og vil i stor grad skjemmes bort av oss alle. 💙

Uken som har vært + syden

  • 02.04.2017 - 10:30

Hei og god søndag til dere alle. Det har blitt noen dager siden forrige oppdatering, og det føles helt greit. Det har foregått veldig mye rundt oss, og vi har hatt behov for å ta oss ekstra godt av guttene våre som er i sorg. De to eldste guttene våre har mistet en nær venn i en ulykke, og en annen venn av dem ligger fremdeles på sykehuset. Det føles utrolig uvirkelig, og veldig urettferdig! Det er ikke lett for et lite barn og forstå når det kun føles utrolig sårt.

Uken som har vært har fylt seg opp med både sykdom og det som er. Ikke bare ble pusen vår barbert av Vetrinæren fordi han hadde noen floker vi ikke klarte å gre ut, men jeg ble helt slått ut av en heftig streptokokk halsbetennelse med høy feber, og var veldig redd for at det skulle gjøre slik at vi ikke kunne reise til syden som planlagt. Jeg tør ikke tenke på hvor skuffet guttene hadde blitt om vi måtte blitt hjemme. Jeg hadde så høy feber at kynnerne i magen levde sitt eget liv, og det ikke var sjans til å kjenne liv fra babyen i magen. Det var derfor utrolig godt at jeg hadde time til kontroll før vi skulle reise til syden. Lille i magen vokser som han skal, og viser kun tegn på at han trives og har det veldig bra!

Vi storkoser oss på Gran Canaria, de to eldste guttene og jeg. Vi reiser sammen med svigermor og lillesøsteren til Niklas. Reisen ned hit gikk veldig fint, selvom det var litt kjedelig å starte dagen grytidlig med politiet på Gardermoen. Men det var veldig godt å se at systemet i landet vårt fungerer, og at ens egen sikkerhet er god! Jeg forteller mer om dette senere ;)

Det er helt uvirkelig at jeg har reist fra en liten baby på 11 måneder. Jeg snakker med Esthelle på FaceTime flere ganger om dagen, og hun smiler, ler og sier mamma til meg. De første gangene begynte hun å gråte når hun hørte stemmen min, men nå virker det som hun bare koser seg sammen med pappaen, Lone og Adriel. Jeg trengte virkelig å koble litt av fra hverdagen nå, og guttene har også veldig godt av et lite avbrekk. Vi syntes det er veldig viktig å se hver og en av barna våre, og siden vi har muligheten til å reise en del, så er det veldig godt for barna å få reise litt alene med oss foreldrene samtidig som det er veldig godt for oss alle de gangene vi reiser på ferie hele gjengen. I fjor var vi hele gjengen i Thailand i tre uker, og i år skal vi til middelhavet. Jeg kommer tilbake litt senere i dag, med en gravidoppdatering, og jeg tror jeg kommer til å dele navnet til babyen snart, siden guttene stolt forteller det til de fleste vi møter! "Mamma har en liten gutt i magen som skal hete..." :D

Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange hvor jeg har anledning til å oppdatere oftere.

Jeg sovnet på lekeplassen med barna

  • 24.03.2017 - 19:55

Hei på dere.

Denne uken har nærmest flydd avgårde for oss, samtidig som vi har fått unna en hel masse. Jeg har fått vært på kontroll hos jordmor, hos politiet, gjennomført noen viktige møter som blant annet med advokaten vår, men viktigst av alt har jeg koset meg med mine fem skjønne og Niklas. Her om dagen la vi alt til side, og gikk oss en lang tur. Niklas, jentene og jeg. Vi kjøpte oss en god lunsj og satt oss på en benk her i nærheten. Til slutt avsluttet vi turen med et stopp på lekeplassen her i feltet. Fy søren for en innsats noen av de her i området gjør for at barna her skal ha en trygg og fin lekeplass å få leke ved. Vi har et veldig godt nabolag!

Det var så deilig å sitte i solen imens Esthelle slappet av i vognen, og Lone lekte i sanden. Å nei, her skal frøken leke og kose seg imens vi skal se på. -JEG klarer alt selv nå, og JEG skal ikke ha hjelp!- akkurat slik er det for vår lille bestemte toåring nå om dagen.

Jeg satt så godt inntil Niklas på benken at jeg sovnet et lite øyeblikk med solen i fjeset. Ting begynner å falle på plass i forhold til det jeg står i nå om dagen, og jeg føler endelig at jeg har gjort det fullstendig riktig. Jeg forteller meg selv ofte hvor viktig det er for samfunnet, men også hvorfor det er viktig for meg selv som mamma og som bare June.

Dette er det verdt å feire

  • 21.03.2017 - 19:50

Da jeg våknet i dag, krøp Niklas inntil meg og hvisket "gratulerer med dagen!". Ikke klarte jeg å huske hva det var han gratulerte meg for, for ikke har jeg bursdag, og ikke har jeg "fødedag"! Jeg jattet bare "takk, takk" før det gikk opp for meg hvilken dag det er. Det er jo 21.03.2017, nemlig 7 år siden Niklas gikk ned på kne på Freedom beach i Thailand.

Jeg ble selvsagt veldig glad og overrasket over at han hadde husket på denne dagen. For mange er det kanskje ikke noe å feire, men for oss småbarnsforeldre er det veldig fint å ha slike dager hvor vi er ordentlig kjærester og fokuserer på hverandre.

Siden Niklas har permisjon nå, er han hjemme med meg og jentene på dagtid. Vi reiste en tur til Herkules her i Skien, hvor vi shoppet litt før vi satte oss ned på Peppes pizza og spiste en god lunsj sammen med jentene. Like etter var det tid for time helsestasjonen, før vi tok turen til Larvik hvor jeg hadde time.

Nå i kveld skal vi lage en bedre middag, og kose oss i hverandre sitt selskap. Rett og slett feire kjærligheten, Jeg skal tenne stearinlys, finne frem klær til i morgen, rydde litt og henge opp en klesvask imens Niklas steker biff og klargjør middagen.

Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag ❤

Tiden går skremmende fort

  • 21.03.2017 - 17:22

Det skal sies at nå er vi inne i en ny periode, vi ikke har vært inne i noen gang. Vårt eldste barn er nå 6 år, og skolegutt til høsten. Å milde måne, skolegutt til høsten, sa jeg det?! Klyp meg i armen, dette går virkelig unna.

Forrige uke hadde Noah-Nathaniel besøksdag på skolen han skal begynne på, noe vi syntes var utrolig kjekt. Vi hadde avtalt på forhånd at Noah-N og jeg skulle komme på besøk, se skolen og få være litt med nåværende førsteklasse. Jeg møtte opp med en super spent liten gutt, som antageligvis var like spent som mammaen. Kanskje nesten, for jeg må ærlig innrømme å si at for meg så er dette veldig stort, det føles som en velsignelse, og jeg er så vanvittig stolt over den kjekke seksåringen jeg møtte opp med.

Dagen gikk kjempe fint, han ble litt kjent med noen barn og gleder seg allerede veldig til å bli skolegutt.

Nå har vi allerede startet jakten på den perfekte gode 1.klassesekken, og resten av utstyret han trenger til skolestart. Vi er kanskje litt tidlig ute, men hva er vel bedre enn å møte godt forberedt?

Hele familien på langtur

  • 18.03.2017 - 16:14

Fy søren for en utrolig nydelig dag! Jeg våknet kvart på 10 i dag, med en smørblid Esthelle. Niklas og de fire andre barna var nede og spiste frokost, og ventet på at vi to siste skulle komme ramlende. Vi hadde nemlig pakket i går, og var mer enn klare for og reise oppover til Valdres hvor vi skal være til i morgen.

Kjøreturen hver vei tar omlag 4 timer med et stopp midtveis. Barna elsker og kjøre bil, og de pleier å sove litt, synge og koser seg! I dag stoppet vi på Vik, hvor vi spiste boller og drakk sjokolademelk ;)

Esthelle og Lone syntes det er så kult å kjøre bil når guttene er med, for de to eldste sitter bakerst slik at jentene ser dem. Nydelige Adriel står for underholdningen dersom søstrene begynner å bli litt lei. Noen sanger og et eventyr så er stemningen tipp topp igjen. For oss finnes det ikke noe som er bedre enn å høre fem små som ler og koser seg sammen.

Vi har i dag på veien diskutert litt dette med bilbytte. Når babyen kommer i august, trenger vi jo egentlig en større bil, men jeg ser virkelig ikke for meg selv i en større bil enn de vi har nå! Vi har i dag to syvsetere, en Touran og en Sharan. Da jeg gikk gravid med Esthelle kjøpte vi en helt ny vw Sharan, hvor alle fem setene baki har ISO-fix feste, og det er god plass til tre seter i bredden på den midterste raden i bilen. Det er også god plass på de to bakerste setene. Det er forsåvidt plass til tre seter i bredden i Touranen som vi har også, men der er det ikke iso-fix i alle setene baki, og generelt mye dårligere plass enn i Sharan. Å få med seg barnevogn når alle syv setene er oppe i Touran er helt umulig. Jeg har virkelig lagt en elsk for sharanen min, så jeg tviler sterkt på at den blir byttet ut. Den er vanvittig sikker, firehjulstrekk og har så langt bringet familien vår trygt frem dit vi ønsker. Det får i såfall bli Touranen som blir byttet ut!

Fem ting dere ikke visste om June-Maria

  • 17.03.2017 - 07:03

God fredagsmorgen til dere. Siden det er en stund siden jeg laget en lignende liste, har jeg lyst til å gjøre det igjen i dag. Så her kommer det fem ting dere ikke visste om meg;

1. Jeg takler ikke å spise tørt brød, og naturligvis serverer jeg ikke barna mine det heller. Vi må ha et nytt brød for hver dag!

2. Jeg føler meg langt mer selvsikker som mamma, enn som "bare" June. Når jeg er med barna mine er jeg trygg, imens når jeg er alene føler jeg meg annerledes.

3. Jeg har vanvittig flyskrekk. De høye lydene og vibreringen gjør meg uvel, og for hvert barn jeg har født, desto mer og mer redd for å fly har jeg blitt!

4. Som barn ville jeg ikke reise til syden. Jeg husker kun at jeg var på Kreta som 8-åring, og Mallorca som 12-åring. Derimot i voksen alder elsker jeg å reise med mine egne barn, og la de få oppleve andre land. Jeg kunne lett bodd i syden et år, men på grunn av oppfølging av hjertebarnet vårt, skole og jobb så er det ikke aktuelt!

5. Da jeg var ferdig med videregående skulle jeg egentlig reise til Thailand, og jobbe som resepsjonist og reiseleder. Men jeg ble gravid med Noah-Nathaniel og hadde det altfor trygt og godt hjemme sammen med Niklas til at jeg ville reise fra han.

Bestefar Roger

  • 13.03.2017 - 19:12

Jeg har så lyst til å skryte litt av barnas bestemor og "bestefar Roger" i Valdres. De to er unike for oss, og stiller virkelig opp på alle mulige måter. Dagen før visning sto det igjen en del småting som skulle gjøres klart, og Roger stilte opp en hel dag og kveld hvor han hjalp oss! Siden eldstegutten vår trenger litt trening på å kunne være litt borte fra Niklas og meg, så foreslo de at Noah kunne få komme til dem noen dager alene. Vi møtte Roger i Sandvika på torsdag, slik at vi skulle slippe å kjøre hele veien opp.

De to første kveldene gråt gullet litt før leggetid, fordi han savnet oss her hjemme. De neste dagene nå har gått utrolig bra, og han virkelig koser seg! I mens bestemor er på jobb, får han kose seg hjemme med bestefar Roger. Jeg får daglig bilder av gullet vårt, og det er ikke tvil om at han har det bra! I dag fikk jeg tilsendt et bilde hvor han har laget en snømann.

Jeg merker mer og mer at det er ikke bare Noah som har godt av å trene på litt avstand. Både Niklas og jeg har godt av å lære oss og la barna være litt borte hos besteforeldrene sine, så det er godt for oss at vi har enestående besteforeldre i Valdres 💗

Jeg bestilte time til abort

  • 13.03.2017 - 15:09

Skal jeg fortelle dere en ting jeg ikke er stolt over i dag, og egentlig angrer ufattelig mye på? Et par dager etter jeg fikk vite at jeg var gravid igjen, ringte jeg til gynekologen/fødselsoverlegen som følger meg i mine svangerskap. Jeg var usikker på om jeg ville klare å fullføre dette svangerskapet sånn som ting er nå. Ikke fordi at jeg ikke skulle klare ansvaret og det å gå gravid, men jeg var redd for at noe kunne gå galt på grunn av stress, og at babyen kunne bli født ekstremt prematurt fordi jeg hadde det stressende. Jeg hadde en tøff julehøytid, og var veldig sliten da jeg den 03.januar 2017 sto med en knall positiv test i hånden.

Jeg fikk time allerede samme dag som jeg ringte, hvor jeg brøt sammen. Jeg fortalte om alt jeg går igjennom nå om dagen, og hvilket modig valg jeg har tatt for å få en rettferdighet i livet mitt. Svaret var klart; jeg ble frarådet på det sterkeste, det var absolutt ikke meg å kunne utføre en abort. Hverken jeg hadde hatt godt av det, barnet hadde ikke hatt godt av det, så hvem skulle det da vært godt for? Jeg fikk høre at om det er noen som klarte å bære frem et barn i denne situasjonen, så er det meg. Jeg er en utrolig sterk jente. Barnet i magen har vi ønsket oss, og alt ligger til rette for at familien vår kan bli større. Ultralyden ble tatt, og jeg var 100 prosent sikker med det samme. Selvfølgelig skal jeg ha babyen min, og det finnes ikke tvil om at jeg skal klare det. Det lille nydelig menneske som vokser i magen min, skal jeg kjempe for. Jeg skal oppfostre det, og gi barnet en oppvekst full av kjærlighet.

Allerede etter den timen kjente jeg det: Aldri i mitt liv om jeg kunne tatt abort. Både fastlegen og jordmoren min støtter meg fullt i det jeg står i nå, og det finnes ikke tvil om at jeg har tatt mange riktige valg. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange rundt meg som støtter meg, og som minner meg på hvor sterk jeg er. Jeg har allerede fått et så sterkt morsinnstinkt for det lille vesenet som spirer og gror i magen min, at det er vanskelig å sette ord på. Vi gleder oss enormt mye til å møte babyen, og den lille er så høyt elsket at jeg føler meg så velsignet. 💗

Hva Niklas tenkte og hvordan han reagerte da jeg nevnte stille og forsiktig ordet abort, har han lyst til å fortelle dere om i et eget innlegg, så det kommer snart.

Når jeg var på det såreste

  • 12.03.2017 - 18:22

Er det en ting jeg skulle ønske at jeg ble fortalt mer om før jeg fikk barn, så er det om disse barseltårene. For hvorfor forklarte ingen meg at de kommer helt uforberedt, og fullstendig uanmeldt kort tid etter fødsel? For hvert barn jeg har født så kan jeg vel si at det nærmest har blitt mer og mer intenst.

Jeg vil fortelle dere om hvordan jeg hadde det etter fødselen med femtemann som ble født 01.05.16 Det er ikke mange jeg har fortalt det til, for jeg har syntes det har vært så enormt sårt. Det har på et vis vært slik at jeg ikke har ønsket å snakke om det, derfor har jeg latt være. Fødselshistorien min har jeg heller ikke delt, noe jeg ikke helt forstår selv. Jeg hadde jo den desidert beste fødselen jeg kunne drømt om, under fullstendig kontrollerte forhold. Jeg hadde en vanvittig dyktig og rolig jordmor som jeg virkelig jobbet godt med. Vi var så heldig at vi fikk barnepleieren vi også hadde da jeg fødte Adriel i 2013. Men det er noe som gjør at jeg har holdt mye tilbake.

(Bildet er tatt når vi var på kontroll på sykehuset 9 dager etter fødselen med Esthelle)

Den 18.02.2015 fødte jeg fjerdemann. Lone kom til verden i uke 34, og med en sjelden hjertefeil. Jeg ble ikke trodd da jeg ankom føden på et annet sykehus. Det var første gang jeg skulle føde på dette sykehuset, så de kjente ikke til meg og mine styrtfødsler. Det som skal være den fineste opplevelsen i livet, ble snudd til et rent mareritt. Et helvete jeg ikke helt klarer å sette ord på.

Allikevel så gjorde denne opplevelsen noe med meg, som jeg har fått kjenne på daglig etter denne dagen. For første gang har jeg fått kjenne på en frykt for å miste et barn. Jeg ble fraskilt skatten jeg hadde båret på i mange måneder, frem til legene vise at hun var stabil. Jeg var på mitt såreste, samtidig som jeg var på mitt lykkeligste.

Da jeg skulle føde Esthelle hadde jeg allerede vært på sykehuset til samtale. Jeg ble fortalt av noen av mine nærmeste at jeg måtte bare ta meg sammen og skjerpe meg, for jeg hadde ingenting å være redd for. <<Det var bare noe forbanna tull.>>

Denne gangen ville jeg tilbake til Tønsberg, hvor de kjenner meg og jeg vet at jeg er trygg. Det er mye mulig jeg var dypt uheldig med opplevelsen jeg hadde i Skien, men når jeg sto med valget i egne hender, så var det enkelt for meg å vende tilbake til sykehuset hvor jeg hadde tre fantastiske fødsler bak meg.

Jeg ble garantert at alt skulle være under kontroll, og de skulle passe godt på fosteret mitt og meg under fødselen. For meg var det ekstremt viktig å kunne få babyen på brystet og ikke bli skilt fra barnet rett etter fødsel. Jeg har ikke telling på hvor mange netter jeg gråt før min femte fødsel. Ikke fordi at jeg gruet meg til å føde, men jeg var redd for alt som faktisk kan gå galt. Med fødselen til Lone friskt i minne, var jeg livredd for at noe skulle skje. Det viste seg at fødselen gikk strålende, og jeg fikk ha babyen hos meg en stund før hun måtte over på nyfødt intensiv, hvor hun trengte litt pustestøtte. For meg gikk dette veldig bra de første timene. Dagen etterpå snudde alt.

Legen hørte en bilyd på hjertet til Esthelle, og jeg følte at alt jeg hadde opplevd med Lone skulle komme om igjen. Jeg gråt og gråt, og var helt i fra meg. Jeg kunne ikke se på babyen min uten at jeg følte at jeg hadde feilet. Jeg hadde ikke klart å bære henne frem lenge nok til at hun slapp å ligge i en åpen kuvøse. Niklas kunne ikke stryke på meg uten at jeg brøt sammen i gråt. Jeg måtte spørre sykepleierne om lov til å holde barnet mitt, og jeg måtte legge henne fra meg i et annet rom når jeg skulle sove. Allikevel var det viktig for meg at jeg sto opp hver tredje time om natten, slik at jeg kunne ta stellene selv.

Heldigvis var det bare to døgn hun trengte å ligge med pustestøtte, men vi ble naturligvis værende på sykehuset en uke til sammen. Hun var utrolig sterk, noe som ga meg styrke underveis i oppholdet vårt. Heldigvis hadde vi tre av søstrene mine som virkelig stilte opp for oss, og hjalp oss med barna hjemme slik at Niklas kunne få være hos oss. Jordmoren som tok imot eldstemann kom innom rommet mitt for å snakke om fødselen min. Jeg kunne ikke mer enn si hei til henne før jeg brøt sammen. Jeg følte meg som en stor vandrende tåre. Jeg følte meg så sårbar, redd og stolt på en og samme tid. Plutselig kunne jeg smile og le igjen, før jeg følte meg alene og forlatt i det andre øyeblikket. Det høres jo helt tullete ut nå når jeg skal fortelle om det, men det er jo fullstendig normalt. Jeg skulle virkelig ønske at disse barseltårene var snakket mer om! I barseltiden sitter det mange mødre og gråter med ulike følelser i sving. Man føler seg så sårbar og unormal fordi man kanskje ikke er forespeilet om at det er helt normalt.

Jeg må fremover fokusere på at jeg har fire fantastiske fødsler bak meg, og en helt forferdelig fødsel bak meg. Jeg vet at jeg er i de tryggeste hender, og vi har allerede planlagt ukene mot slutten. Vi skal til enhver tid ha en i familien på besøk de siste ukene, slik at når det braker løs så er vi forberedt. Jeg gleder meg veldig!

Det kunne vært dramatisk verre

  • 12.03.2017 - 14:56

Siden alt ser ut til å være bra for Lone med sin hjertefeil, så hender gitt meg troen på at dette skal gå bra. Naturligvis vil vi kanskje møte på litt utfordringer i fremtiden, men vi har valgt som foreldre og tenke positivt, og styrke henne på alt hun er god til. Jeg er også medlem av en gruppe på Facebook hvor vi er foreldre fra hele verden som har barn med denne hjertefeilen. Jeg ser jo at det kunne vært dramatisk mye verre for vår lille jente.

Legene i England fortalte oss at hun er et lite mirakel som vi skal ha stor tro på at vil få et godt og verdig liv. For de av dere som lurer på hva hjertefeilen hennes egentlig betyr så kan jeg kort fortelle at det er kammerne i hjertet hennes som har byttet plass, slik at det i dag er den svakeste hjertedelen som gjør den tyngste jobben, og omvendt. Hun har heller ingen andre feil på hjertet sitt, noe som er svært uvanlig for denne hjertedefekten. Vi har på en måte hatt veldig hell i uhellet. Det er godt å vite at det finnes et par alternativer dersom hjertet hennes svikter, men vi skal fortsette å tro på et mirakel fra himmelen. Som dere vet så er vi en kristen familie, så for oss er det godt å ha et håp og noe å tro på. Vi er så takknemlige for at vi har det lille mennesket i vårt åsyn, så vi tar ingenting forgitt.

Utrolig nok så har jeg lært meg å være hjertemamma uten at det har tatt noe betydning i hverdagen vår som småbarnsforeldre. Selvfølgelig krever det litt ekstra når hun spiser lite og ofte, og trenger ofte hvile. Det skal planlegges i hverdagen, slik at hun til er hvert måltid får riktig mat for hennes behov. For tiden er det fokus på fet mat, slik at vi skal få opp vekten hennes. Til kontrast har vi fire søsken her som ikke skal ha all dette fettet og som ikke har det ekstra behovet for å oppmuntres til å ville spise.

Guttene her syntes det er utrolig gøy de dagene de klarer å få med Lone på sjørøverjakt under måltidet. Det vil si at guttene tar mat på sine asjetter, også skal Lone komme å røve litt av hver av dem. Det er like stor suksess hver gang, så det kan jeg anbefale andre foreldre med småspiste barn. Guttene gjør liksom et nummer ut av det, og syntes selv at det er skikkelig stas. Andre ganger bytter vi på slik at det er guttene som røver mat :)

Livstegn fra den lille?

  • 10.03.2017 - 19:05

Jeg har allerede i noen dager nå kjent liv fra den lille som vokser i et enormt tempo. Jeg trodde først jeg kjente feil for den første gangen var i søvne. Jeg våknet med et stort smil om munnen og skjønte fort at det var ikke noe jeg drømte eller innbilte meg, men det var faktisk den lille i magen som sparket.

Jeg fikk følelsen av at h'n forsøkte å signalisere at "Halo mamma, jeg lever og jeg har det veldig trygt og bra".

Jeg ble helt i hundre og dultet til Niklas. Hans svar var "ja i den sorte boken min står det at det var i uke 13 du har kjent spark med alle sammen." -Han og den sorte boken sin hvor han skriver ned høydepunkt og oppturer med barna. Det var ganske spesielt, for den dagen hadde Niklas og jeg et gift i fem og et halvt år, så det var en spesiell dag for oss.

Nå kjenner jeg liv enten jeg sitter eller ligger, og jeg elsker det. I stad når jeg satt i badekaret kjente jeg masse aktivitet, og jeg blir like stolt hver gang. Selvom jeg har opplevd dette fem ganger før, så er det like spesielt og stort hver gang. Det er en helt vanvittig følelse som jeg egentlig ikke klarer å beskrive hvordan føles. Det eneste jeg kan sammenligne det med på dette stadiet er som en liten fiskehale som spreller. Om noen uker får barna og pappaen også kjenne, noe de gleder seg veldig til. Sparkene endrer seg til mer kraftige før de mot slutten skal bli seige dult og romsteringer. Det eneste jeg syntes har vært direkte ubehagelig var de gangene Esthelle veltet seg rundt fra seteleie til hodeleie. Det var direkte ekkelt, og jeg ble fysisk uvel av det.

Nå skal jeg ligge på sofaen når alle barna er i seng, og håpe den lille vil vise litt livstegn fra seg ❤

Svangerskaps oppdatering: uke 14!

  • 09.03.2017 - 20:26

I dag satt Milian lenge og koset med magen min på pleddet foran peisen, og han spurte med sin vakre, skjønne stemme "du mamma? Kjenner h'n om jeg susser og stryker deg på magen?" Jeg forklarte han at nå er den lille så stor at h'n kjenner berøring fra utsiden av magen min. Jeg forklarte også at om babyen ligger i "feil" leie under ultralyden, så tar doktoren og dunker litt forsiktig på magen min med apparatet sitt, så flytter den lille på seg.

Han ble så fascinert og ville prøve å dulte forsiktig på magen min. I morgen skal jeg legge ut et klipp av Milian som synger nattasang for babyen i magen, så hvis dere vil få det med dere, så følg med på Instagram @Lykkenermange

Det har først gått opp for meg nå de siste dagene, hva vi faktisk venter oss. Jeg har jo vist i mange uker nå at jeg skal bli mamma igjen, men det er noe med det at når det går i hundre om dagene, formen har vært helt vanvittig bedriten, så har jeg svevd gjennom dagene. Jeg har så langt dette svangerskapet gått ned 8 kilo, og svelger fremdeles innpå med næringsdrikker fra apoteket.

Å ha hyperemesis er virkelig krevende, men jeg har lært meg hvordan jeg fungerer med det. Jeg syntes vanlig svangerskapskvalme var pyton, men de fire siste gangene har jeg hatt ekstrem kvalme, og virkelig fått kjenne det! Rundt klokken 02 og 05 hver eneste natt så sitter jeg på sengekanten og spiser et par knekkebrød med -KAVIAR med gulost oppå-! Oh Yes. Kaviar av alle ting! Høres nok ikke veldig fristende ut, men jeg har funnet ut at den kombinasjonen gjør susen for meg. Før i tiden så var jo kaviar et ordentlig godt tips mot sjøsyke, så derfor fant jeg ut det for noen svangerskap siden, at det er søren meg noe i det! Jeg spiser smått gjennom hele døgnet, og tro det eller ei, så fungerer det å bruke litt energi for å få litt energi. Frisk luft er gull! Vekkerklokke, lukter og stress er utløsende faktorer, som får meg til å henge over toalettet.

Uansett, vi er nå i svangerskapets 14 uke. Den lille vokser perfekt, og følger sine mål. Jeg får utrolig god oppfølging hos Ebbe Grønvold i Larvik, noe som er betryggende for meg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg hadde ikke gått gravid om jeg ikke viste at jeg kunne få ha oppfølging hos han.

Jeg var en gang et lite barn jeg også...

  • 08.03.2017 - 16:35

Siden Niklas er å henter i barnehagen og skal en tur til byen med alle fem barna, er jeg hjemme og gjør ferdig middagen. Jeg fikk lyst til å legge ut et innlegg her jeg sitter. Det er så deilig og få en god time helt alene, hvor det er helt stille i huset. Det eneste jeg hører er peisen som knitrer, og Sofia som tusler rundt på gulvene her. Det sneen daler ned ute, og inne lukter det stek. Endelig begynner jeg å se at det kaoset jeg står i, er verdt det. Jeg ble fortalt at det kommer til å bli tøft, men for meg har dette allerede vært tøft i lang tid. Det nye er at jeg tør å snakke om det, og jeg må rippe opp i ting jeg har forsøkt å fortrenge. Jeg ser på barna mine, og tenker at de fortjener at jeg står sterkt nå. Selv fortjener jeg en selvverdighet, og jeg vil gå frem som et eksempel. Jeg har tre sønner som skal lære hvordan man oppfører seg, og jeg vil lære mine døtre hvordan man skal bli behandlet. Jeg er en mamma, og noe av oppgaven min er å lære og veilede barna mine til hva som er rett og galt. Jeg lovet dem å ta ansvaret i det jeg fikk vite at de vokste i livmoren min. Det betyr at jeg skal beskytte dem, men kanskje alltid vil jeg ikke klare å beskytte dem mot alt. De skal i hvert fall aldri føle at jeg sviker dem, slik jeg selv er blitt sviket. Jeg vil aldri lengre feie noe under en stol, i håp om at det blir borte bare jeg holder kjeft. Spesielt vil jeg ikke holde kjeft lengre, fordi noen av de jeg er uendelig glad i ber meg om å holde munn. Hvor er dem, og hvor er egentlig deres evne til å beskytte meg? Jeg var en gang et lite barn jeg også.

Jeg sitter også på nettet, og kikker litt i airshoppen. Det har seg nemlig slik at jeg har utfordret meg så til de grader, og skal bli med på noe jeg egentlig ikke hadde trodd jeg selv skulle utfordre meg selv til. Plutselig om veldig kort tid så skal jeg ut å reise igjen, nemlig til syden! Jeg kjenner at jeg både gruer meg men samtidig gleder jeg meg vanvittig til sol, varme og god mat. Jeg skal sole meg, fokusere på meg selv og dere!! jeg skal faktisk ut å reise uten en liten på fanget, uten barnevogn og uten en koffert smekket med babymat, klær og det som hører med å reise med barn. Skjønner dere at jeg gruer meg litt samtidig som jeg gleder meg? Jeg har så smått funnet frem sommertøyet mitt, som jeg også brukte da vi var i Thailand da jeg gikk gravid med Esthelle. Litt nytt er bestilt, og så fant jeg ut i dag at jeg må ha ny bikini, da toppen på den ene jeg hadde når jeg ammet er altfor stor og den andre er altfor liten. Utrolig hva en graviditet gjør med puppene. Nå må jeg skyndte meg å lage saus og få kokt poteter og grønnsaker, slik at middagen står klar til mine kjære kommer hjem. Håper dere alle har hatt en fin onsdag. 


 

Niklas: -når fem barn skal gjøres klare om morgenen

  • 08.03.2017 - 14:33

I dag startet vi dagen utrolig nok ved hjelp av vekkerklokke klokken 06:30. Det er som regel slik her hjemme at dersom vi alle skal tidlig avgårde samtidig, så skal barna sove. Imens dagene hvor vi har god tid om morgenen så skal de sprette opp av sengene før det knapt er menneskelig å åpne øynene.

Vi hadde satt avreise med deadline klokken 07:15, men kom oss ikke avgårde før 07:27 presis. Gutta ble levert i barnehagen, i mens resten av oss reiste til sykehuset i Tønsberg, hvor Lone hadde time hos barnelege. For de som tror at det er en lek å vekke, stelle, mate og klargjøre nister til fem barn, så kan jeg bare si at det kreves rutiner. Som regel så går vi alle syv sammen på badet, og det går som en drøm. Vi hjelper hverandre med strømpebukser, knapper og glidelåser.

Når det kommer til pålegg til brødskivene er det gjerne på dette tidspunktet vi møter våre daglige utfordringer. Som alle andre hverdager er svaret nei til syltetøy, men allikevel så er odsen stor for at vi møter på spørsmålet. Den ene vil ha babypølse, en vil ha prim, en annen skal ha brunost, en leverpostei og den siste skal ha gulost. Alle fem får sin daglig porsjon av grønnsaker, som oppskåret paprika, agurk og tomat. Deretter er det klart for yttertøy, noe som en sjelden gang kan by på utfordringer ettersom en litt bestemt treåring og en kranglefant på to år, ikke skal ha på seg nok mengde tøy for temperaturene. Sånn generelt så er vi klare etter en time om morgenen!

Det gikk veldig fint på sykehuset, og vi reiste hjemover med et smil om munnen. Nå har jentene og jeg klargjort skinkesteken, og fått satt den i ovnen. June jaget jeg i seng like etter at vi kom hjem, for jeg kunne se på henne hele veien hjem fra Tønsberg at hun er sliten i dag. Gutta skal vi hente tidlig i dag, for jeg har lovet dem en "spill ettermiddag" hvor vi skal finne frem litt forskjellig brettspill og kose oss sammen. Til og med til en sjelden hverdag å være, så skal vi ha is til dessert! ;)

-Niklas

Nå overtar Niklas stafettpinnen

  • 07.03.2017 - 10:18

Siden jeg er i så varierende form nå, så går det dessverre ut over oppdateringene mine. Jeg har så mange ideer, og ting jeg har lyst til å oppdatere dere rundt, men så daler formen og jeg klarer ikke prestere slik jeg gjerne kunne tenkt meg.

Nå om dagen har Niklas pappapermisjon med Esthelle, noe som gjør at jeg har mer "avslappende" dager. Han står opp med barna, leverer guttene i barnehagen og tar seg av jentene på dagtid. Siden han nå har "overtatt" stafettpinnen litt, tenkte jeg å også overlate bloggen litt til han. Niklas skal derfor skrive pappa-poster og hjelpe meg med oppdateringer til dere!

Nå skal jeg sette meg litt i badekaret, og nyte litt alenetid i mens Niklas, Lone og Esthelle tilbereder middag til i ettermiddag.

-Frøken skal ikke- for første gang hos tannlegen

  • 07.03.2017 - 08:15

God tirsdags morgen. Nå hører jeg det flires og lekes nede fra første etasje, noe som er fantastisk å ligge og høre på. Jeg glemmer faktisk det jeg skal når jeg ligger lengre enn resten av gjengen, nemlig hente et par timer ekstra søvn.

I går var det tid for Lone-Leandra sin første tur til tannlegen. Hun ble henvist allerede nå som toåring siden hun har hjertefeil, og spiser lite men veldig ofte. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, da vi har en frøken som vet hva hun absolutt ikke vil. Hun pusset tennene før vi reiste og var i kjempe humør da vi kom frem. Hun har jo vært med brødrene sine, så hun vet godt hva tannlege er.

Når vi skulle melde i fra i skranken at vi var kommet, sa hun stolt navnet sitt selv, og sa selvfølgelig i fra at hun hadde med seg både mammaen, pappaen og Esthelle. Jeg må bare si det, timen gikk strålende, null hull, og hun fikk til og med med seg en premie etter timen, en liten ring som hun viser frem til alle. Det er så herlig, for det er liksom en tid for alt. Uansett når jeg har fem barn (snart seks), så er det like spesielt hver gang. Barna skal oppleve noe for første gang, og de alle får sine opplevelser. Jeg syntes det er veldig spesielt, og liker å være med på alle slike ting barna skal på. Bare om det er en tur til tannlegen eller en vektkontroll på helsestasjonen så syntes jeg det er stas å følge opp barna mine.

Love makes family

  • 03.03.2017 - 18:42

Hei på dere. Håper dere har hatt en like fin fredag som oss. Vi har storkoset oss med familien vår i Valdres, og tok turen til Åsemyren hvor vi tente bål, aket og koset oss i noen timer i nydelig vær.

Til barnas store glede er det jo masse snø her, i stor kontrast til hjemme hvor vi ikke hadde noe da vi reiste avgårde! Vi har siden i går blitt vartet opp hos svigermor, og skal nyte kvalitetstid. Jeg har ofte hørt og lest ordtaket "love makes family", men må sannelig si at "family makes real love" er vel så viktig.

Jeg kjenner veldig på akkurat dette nå om dagen, og er så ufattelig stolt for at jeg er den jeg er i dag, med så mange flotte barn. Jeg tør faktisk ikke tenke på hvordan mitt liv hadde vært om jeg ikke hadde truffet Niklas, og vi sammen hadde fått vår egne familie. Kort fortalt så er familie for meg, mennesker som lever sammen, elsker hverandre, og som beskytter hverandre mot det som er vondt. Man svikter hverandre ikke, og man ber ikke menneskene man er glad i holde kjeft om en sannhet, for å beskytte ulvene. -Ja dere forstår nok at dette har litt i sammenheng med forrige innlegg, og det kan jeg fortelle dere. Jeg er alvorlig sveket av menneskene som skulle beskytte meg og gi meg kjærlighet. Jeg har på den harde og brutalt urettferdige måten fått kjenne på hva jeg i hvert fall aldri kunne klart å gjøre mot de jeg elsker.

-Love makes family and family makes real love-

Dette helvete jeg står i nå, unner jeg ingen

  • 28.02.2017 - 20:41

Hei og hopp dere! Fra å starte dagen med hormonutbrudd, til å bli en nervøs mamma på sykehuset for å sjekke hjertet til Milian-Mattheus til nå å være verdens lykkeligste, har jeg det søren meg bra ;) Ultralyden av hjertet til Milian viste at vår skjønne femåring også er hjertefrisk, så nå er alle fem barna sjekket for hjertefeil, og vi kan nå si at søskena til det spesielle hjertebarnet vårt er erklært hjertefriske. Til dere som har sett innlegget mitt på Instagram @Lykkenermange i kveld, så lover jeg å komme med en oppdatering så snart jeg kan det. Det eneste jeg kan si nå er at jeg går i gjennom et helvete jeg ikke hadde unnet min verste fiende en gang. Jeg må fokusere på å være sterk nå, for å bevare meg selv i denne tunge perioden. Beklager at det blir litt "lukket" snakk, men jeg lover en oppdatering når tiden er inne.

I skrivende stund står Nik på kjøkkenet og lager kveldsmat. Hysj hysj, men min gravidefys bestilte taco for tredje gang siden fredag! Som det sies, når man har hyperemesis gravidarum, så er all mat god mat! Jeg kan vel pent si noe jeg aldri har sagt før, men jeg er avhengig av Niklas nå når formen er elendig, og ting er så opprivende og tøft som det er. Jeg er også veldig glad for å ha så gode venner rundt meg nå, og spesielt svigermor og søstrene til Niklas som alltid er her for oss!

OK, så ble det litt mye følelser i dette innlegget. Men det må jo være lov når jeg først av alt svinger fra å være super hormonell, til å få kjenne på hele følelsesregisteret om igjen og om igjen i løpet av en dag.

June-Maria

Konkurranse -Gjett kjønnet til babyen

  • 27.02.2017 - 21:22

Tittei kjære lesere. Se på den nydelige skapningen vår! Tror dere det er en liten gutt eller en liten jente jeg har i magen? Vi tenkte det kunne være litt artig og se hva dere lesere tror vi venter, så vi kjører i gang en konkurranse. Vinneren blir trukket når vi velger og gå ut offentlig med kjønnet, og vinneren får en personlig gave fra oss til en verdi av 500 kroner! -konkurransen er ikke sponset! :)

Legg igjen svaret i kommentarfeltet, så er dere med i trekningen. Husk e-post adresse, slik at jeg får kontaktet vinneren direkte. Jeg slipper så klart igjennom kommentarene på dette innlegget! :D

Vi har fått vite kjønnet i dag!

  • 27.02.2017 - 18:38

I dag har jeg hatt en veldig rar dag. Niklas sto opp med barna og jeg sov et par timer lengre en resten av gjengen. Når guttene var levert i barnehagen fikk jeg servert frokost/lunsj før jeg gikk for å stelle meg.

Vi har nemlig vært på ultralyd og sett på den lille i magen min, og jeg syntes det er så fascinerende at jeg har ikke ord! Den lille vinket til oss, og jeg ble så utrolig rørt. Jeg klarer ikke forså at jeg er så heldig for sjette gang. Et lite menneske som utvikles og som var dobbelt så stor i dag, som det var forrige gang. Jeg er så takknemlig for at jeg blir så godt fulgt opp, og passet på i graviditeten. I april skal vi også på Riksen for å sjekke den lille for hjertefeil, så vi gruer oss egentlig til det. Siden Lone er født med hjertefeil, så er det rutine å sjekke søsken også :)

Vi fikk også vite kjønnet på vår vakre lille skapning. Lone var med i dag, så hun gikk høre det, og snakket om det på vei hjem. Vi har fortalt guttene det, og de jublet! Hvilket kjønn den lille har vil vi holde for oss selv litt, men jeg forteller det plutselig! <3

Eliana-Esthelle's favoritt

  • 26.02.2017 - 19:49

I dag har jeg fått laget en stor blanding av Eliana-Esthelle sine favoritter. Den er perfekt som et mellommåltid, og kan spises både kalt og litt lunken. Jeg syntes det er så stor forskjell på babymat man kjøper i butikk, og hjemmelaget.

Jeg har en fruktgrøt jeg lager selv, som alle fem barna har elsket, og som virkelig har vært en stor suksess. Selv Lone liker å få det servert på dager hvor hun spiser mindre. Jeg pleier å lage en stor bolle som jeg porsjonerer og fryser ned.

(Esthelle syntes det er fantastisk å være med, det blir trossalt litt prøvesmaking underveis)

Dette har jeg i;

4 bananer

2 pærer

2 epler

1 mango

2 kiwi

2 kurver jordbær

1 boks blåbær

1 boks bringbær

2 porsjoner havregrøt kokt på bare vann.

Først koker jeg bærene sammen, slik at de farlige bakteriene som kan finnes, blir fjernet. Deretter koker jeg opp havregrøt. All frukt skrelles og skjæres opp i biter. Helt til slutt bruker jeg stavmikser for å oppnå akkurat den konsistensen jeg ønsker. Nå er Esthelle litt eldre og liker at det er litt bittesmå klumper.

Vi reiser til Thailand!

  • 26.02.2017 - 12:55

I dag koser vi oss ordentlig med barna, og som vanlig styrer de showet! Som jeg skrev tidligere så var egentlig planen vår å reise til Thailand i julen, men med tanke på en graviditet og Zika viruset, valgte vi å la være og reise. Barna hadde veldig lyst til å leke at vi skulle ut å reise litt, og som vanlig var de enstemt om at "vi reiser til Thailand!". Esthelle fikk en tutekopp med vann, i mens de fire eldste fikk lage seg en drink, også skjærte vi opp en del frukt, og mimret tilbake til reisen vi hadde i tre uker i Thailand i fjor. Barna har allerede lagt inn ønske om Thailand neste jul, så da blir det nok til at vi tar med alle seks små og feirer jul og nyttår der dette året, siden vi ikke fikk det til denne julen. De er jo minstemann allerede rukket å bli fire måneder, og kommer forhåpentligvis til å kun ha morsmelk som eneste næring!

Nå står det bollebaking for tur her, også skal vi ut på tur litt senere i ettermiddag! :)

"Æææsj! Mamma og pappa har SEXA!!!"

  • 26.02.2017 - 08:25

OK, hvor skal jeg begynne? Vi overlevde en meget innholdsrik frokost i dag, nemlig hvor eldstemann dro i gang en real lekse. Niklas og jeg har utallige ganger fått spørsmål om hvordan en baby bare kan komme inn i magen min, men like herlig hver gang har vi som mange andre foreldre, forsøkt å dikte opp noe litt annerledes enn sannheten. Jo, fordi jeg har ikke ønsket at mine små barn har ant hva sex er for noe.

Dette tok seg nemlig en annen retning ved frokosten i dag. Eldste gutten har lært av noen litt eldre venner, så Niklas og jeg ble egentlig litt uforberedt blåst av banene, da vi ikke helt hadde forberedt oss på at dette skulle komme. I hvert fall ikke så tidlig.

(Vanskelig å finne et passende bilde til dette innlegget, så jeg reposter bilde fra innlegget om foreldre sitt flaueste mareritt. Les det HER.)

Eldste har festet blikket strengt, vekslende på Niklas og meg før han konfronterer oss "Mamma og pappa? Har dere SEXA!!?? -For at om dere har gjort det, så er det suggete. Dere har sagt at voksne ikke får røre på rompa og tissen, også gjør dere det selv?"

Milian spør undrende, før Adriel henger seg på. "Hva er sexe???" Nik og jeg ble bokstavelig talt stumme og sparker hverandre i foten under bordet. Noah rekker å svare før jeg aner hva jeg i det hele tatt kan si "mamma og pappa løy når de sa at de ba til Gud også kom engelen og ga mamma en baby i magen, for det er ikke sånn det er faktisk. Pappa tok tissen sin inn på tissen til mamma, også kom et lite frø fra pappa inn til et lite frø i magen til mamma, også blandet de seg sammen og ble til en baby!"

Milian kikket med det mest sjokkerte, undrende, fortvilte blikket før han brøt ut "ææææææsj!!!!! Det er ikke lov! Voksne skal ikke røre rompa og tissen til barn, vet dere ikke det dere?!" Lone kastet seg på "æææsj, nei nei nei!!!" Imens Adriel fremdeles satt undrende med vidåpne ører, og fulgte med på hva brødrene snakket om.

Jeg var rask med å rette opp at det er ikke en voksen og et barn som kan sexe, det har de helt rett i at ikke er lov. Det er faktisk straffbart det, og gjør en voksen noe sånt så må den voksne i fengsel. Men at når man blir ordentlig voksen, og man har blitt ekte kjærester og skal gifte seg ogsånn, da kan man lage baby.

"Æææsj" sier Adriel, før de to eldste gutta ble enige om å si dette skulle de fortelle til de voksne i barnehagen, for mamma og pappa hadde løyet når de sa at det bare var å be til Gud så kom en engel med en liten baby i magen..

Åhei, denne alderen hvor alt må svares på! De gir seg jo ikke heller dersom de ikke får et godt nok svar på det de lurer på. Jeg ser jo selv her at her er det et felt jeg må lære meg å vite hva og hvordan man svarer. For ikke bare ble de oppgitt over at vi har løyet om skapelsen, men at Halo; vi hadde gjort noe så suggete som å sexe! Personlig syntes jeg dette tema er veldig vanskelig å snakke om, men for barna mine sin del, så skal jeg ta en liten prat med helsesøsteren vår.

Jeg får trøste meg med at det i hvert fall er en ting som er sikkert oppi dette da. Vi har gjort en god jobb med å lære dem at voksne mennesker ikke har lov til å røre hverken rompa eller tissen til barn, og at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes!

Navnet på babyen i magen

  • 25.02.2017 - 17:46

Etter middag i dag var det tid for litt familietid. Til en vri i dag, ble vi enige om å ta lørdagsgodtet rundt spisestuen, i mens vi jaktet etter navnet til babyen i magen. Barna kom med mange forslag, og den ene var mer ivrig enn den andre. Nå har det seg nemlig sånn at vi allerede har klart både jentenavn og guttenavn, så vi venter spente på og få vite kjønnet til den lille. Jeg tror egentlig ikke det er noen som kan gjette noen av navnene vi har på lur. Det har stått mellom flere unike og vakre navn, men vi føler at enten så er det en liten skjønnhet, eller en liten skjønn luring.

Jeg syntes det er så vanvittig herlig å få være mamma til mine seks små barn. Det er utrolig hvor høyt elsket babyen er allerede i fosterlivet, og det er kjempe stas at storesøskena tar sånn del i dette. De venter spent på ultralydbilde til mandag, og Adriel har snakket mye om at babyen allerede har lært seg å sutte på tommelen. Esthelle forstår ikke mye, annet enn at hun klapper og susser meg på magen. Lone er mer enn opptatt med å mate babyen inn via min navle, og banker på magen i mens hun sier "Halooo baby"! Milian er overbevist om at dersom jeg spiste lørdagsgodt i dag, så skulle babyen ha disco-fest. Noah derimot er veldig opptatt av om babyen kommer til å merke solen og havet nå når vi snart reiser avgårde til syden.

Gjesteinnlegg; Når June er gravid

  • 25.02.2017 - 13:25

Da jeg skrev om min reaksjon på denne graviditeten, sa jeg også at jeg ville fortelle dere mer senere. Det har jeg altså tenkt til nå. For hvordan er det egentlig når June er gravid? Hvordan opplever jeg det, og hvilken rolle har jeg, foruten å være pappaen til puddingen i magen hennes?

Normalt tenker ikke jeg veldig mye "blogg", men når June ringte meg her om dagen, fullstendig på gråten og helt oppskaket, forsto jeg at dette... Det må jeg fortelle dere om, det må på bloggen!

Jeg tror faktisk ikke June før har vært så fysen og kvalm på en og samme tid, slik som hun er i dette svangerskapet. Telefonsamtalen vår dreide seg om et pent spørsmål om jeg kunne skaffe vannmelon, og ta med hjem! Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er veldig enkelt å få tak i for tiden, men gjorde en iherdig innsats. Jeg ringte og var innom til sammen 7 forskjellige butikker, før jeg til slutt fant det som viste seg å skulle bli kveldens redning.

En annen ting jeg har funnet ut dersom June sovner sammen med Esthelle i 19-tiden, forså å stå opp litt senere på kvelden, ja da er det bare å stålsette seg med en gang jeg hører dragen er på vei ned. Jeg har to alternativer; enten så gjemmer jeg meg bak sofaen og sitter klar med guttas sverd og skjold, ellers så skyndter jeg meg med og spørre i det hun er på vei ned trappen, om det er noe hun vil ha på butikken. -For jo, det er såvidt jeg overlever blikket hennes. Selv ikke en trassen Lone slår det blikket. Aldri er hun noen gang så gretten når hun står opp, som når hun våkner etter en god powernap! Like herlig er det hver eneste gang, for det tar bare omlag fem-ti minutter til hun er verdens blideste, med det nydelige smilet sitt og hennes egne spesielle glimt i øye.

Siden det er det sjette svangerskapet vårt nå, har jeg ikke begrep på hvor mange svippturer jeg har tatt til butikken. Om det har vært halv åtte om morgenen, eller kvart på 11 om kvelden, så har jeg null styring. Det mest frustrerende av alt var vel når vi bodde i Siljan, og jeg utallige ganger kjørte ned til Skien sent om kvelden for å kjøpe kveldens fys, for så å komme hjem til ei som enten sov, eller som overhodet ikke lengre hadde lyst på fangsten. Jeg kan umulig være den eneste som er sendt på ørten bomturer på butikken når kona er gravid?! -Det verste er at jeg selv blir sympati gravid! Kvalme, bekkenløsning og fysing er det som går igjen.

Uansett, jeg kan nevne alt fra hormonelle utbrudd til fantastiske øyeblikk. Alt fra jeg får kjenne det første sparket, til fostervann som spruter over meg. Jeg husker så godt hvor stresset jeg var da fødselen til eldstemann startet, med meg bakfra i sengen. Oh yes, alle menns verste mareritt! Jeg har blitt fortalt at jeg løp rundt i sirkel i mens jeg forsøkte å ta på meg sokkene mine. Ikke trodde jeg at jeg klarte å kjøre til føden, hvilket jeg så klart fikset når det gjaldt.

Alle fem fødslene har vært helt spesielle på hver sin måte. Jeg får kjenne på følelsen av å være livredd for at noe skal skje med min kjære og den lille, samtidig som jeg er så spent og stolt på en og samme tid. -Nå vet jeg at innen 24 uker, så skal June og jeg få oppleve dette sammen for sjette gang. Jeg kan nesten ikke vente!

-Niklas

En overraskende start på dagen

  • 25.02.2017 - 09:34

I dag tikket det inn en melding på mobilen min, da vi hadde alle fem barna oppe i sengen vår! Jeg forsto ikke først hva det var, og tenkte det måtte være noe reklame. Men så skumleste jeg "Klem Lene" akkurat i det jeg skulle legge fra meg mobilen.

Barna var veldig spente på hva det var som lå i postkassen, og ble kjempe glad da de forsto hva vår gode Lene (mammaen-til-Skilpadde-Jørgen, som de kaller henne) hadde ordnet til for oss. Det var rundstykker i forskjellige slag, og croissant både med og uten sjokolade.

Vi dekket bordet, og laget kakao etter barnas ønske. Jeg tror jeg kan si at det er den lengste frokosten vi har spist sammen noen gang. Vi koste oss i halvannen time, med blant annet lesing om Jesus og Gud, noe barna har fått veldig stor interesse for den siste tiden. -En stor takk til Lene, som ga oss en overraskende og god start på dagen.❤

Test for å få vite kjønnet på babyen i magen

  • 17.02.2017 - 09:00

Herlighet, hvem starter dagen sin med å sprette opp for å tisse i en engangskopp med natronpulver i? - Jo, jeg gjorde det i dag. Kun for å få vite kjønnet på babyen i magen min!
Det er fult mulig at det kun er et kjerringråd, men ganske kult at det har stemt for oss 5 av 5 ganger så langt. Det samme med det kinesiske fødselskart.
Oppskriften er som følgende; Man må være lengre enn ni uker på vei, ta to teskjeer med natronpulver i en kopp, tiss i koppen og se hva som skjer. Bruser det er det en liten gutt i magen, og er reaksjonen helt rolig men med litt skum er det en liten jente. I dag viste det seg at reaksjonen var fullstendig rolig.

Det er jo ingenting annet enn ultralyd som kan bekrefte om dette stemmer eller ikke, men jeg tenker at det er så gøy å teste ut litt slike kjerringråd så lenge det overhodet ikke er noe farlig for verken fosteret eller meg. Nå ble det plutselig veldig mye snakk om kjønnet på denne skjønne huleboeren vår, men det er vel det som står i fokus nå om dagen. Følg meg gjerne på instagram, hvor jeg prøver å være så aktiv som mulig! @Lykkenermange

Har dere lesere noe annet kjerringråd så vil jeg gjerne vite om det i kommentarfeltet under her. Jeg kommer til å slippe igjennom kommentarene i dette innlegget, slik at andre gravide også kan få se :D




Worth the wait

  • 15.02.2017 - 19:44

De to siste ukene har symptomene mine endret seg noe, og det eneste navnet vi klarer å spikre som sikkert er et aldeles nydelig og vakkert guttenavn. I butikkene trekkes jeg til lyseblått og noe i meg sier at babyen i magen er en liten gutt. Det sikreste tegnet som har vært stikk i strid med hverandre ettersom hvilket kjønn jeg har hatt i magen er sexlysten. Når jeg fikk gravid med guttene var den absolutt til stede, imens når jeg gikk med jentene var det mer et ork. Det var vel slik jeg forsto at Esthelle var ei jente allerede ganske tidlig i svangerskapet.

Foruten den ekstreme kvalmen denne gangen så går det ekstremt bra. Det er en del som foregår rundt meg for tiden, men det kan jeg dessverre ikke fortelle dere om enda. Jeg får fremdeles i meg veldig lite mat, og er nå på minus åtte kilo så langt. Altså, jeg har jo en del å ta av siden jeg spiste meg greit opp i ammeperioden med Esthelle, men det er ufattelig energi krevende når jeg forbrenner langt mer enn hva jeg klarer å få i meg.

Jeg er jo som jeg har skrevet tidligere en sterk motstander av slanking under svangerskap, men tenker at i mitt tilfelle nå så er det kroppen sin måte å rydde opp og gjøre seg klar. Forresten, når jeg skriver nå, så kom jeg på at med guttene la jeg på meg i vekt, i mens med jentene gikk jeg ned i vekt. Kanskje det er ei jente allikevel? Å herlighet! Dette er så spennende!! Ikke er det bare jeg som venter spent, men mannen og søskena også.

Det eneste jeg vet nå er at hver eneste "plage" jeg går igjennom, er så absolutt verdt det. Det er verdt å vente i mange uker, når vi får en vakker liten premie. Vi kjøpte forresten litt gutteklær i Birmingham <3

En avsløring om graviditeten

  • 15.02.2017 - 16:12

Jeg tenkte at siden vi har holdt det lenge for oss selv nå, og vi har i mange uker allerede gledet oss over nyheten om babyen i magen, kan jeg fortelle dere at jeg har foreløpig termin 15-18.september. Det vil si at jeg er 11 uker på vei. Det betyr altså at vi gleder oss enormt mye til august, for da får vi møte det lille vakre menneske vi i mange uker fremover kan glede oss over imens vi venter spente. Målet vårt er å klare å komme langt nok, slik at fødselen kan settes i gang på en bestemt dato, under trygge forhold. Siden jeg føder fort, og uten forvarsel kjennes det veldig godt å ha en plan.

Jeg var på ultralyd igjen nå om mandagen, og jeg fikk se en liten aktiv bamsemums. Er det ikke ganske fascinerende hvor høyt man kan elske en liten skapning på 2,5 cm? Jeg kjenner allerede en tilknytning til fosteret, og nyter forandringene graviditeten gjør med kroppen min. Magen har allerede poppet, noe som ikke er så rart ettersom det er sjette gangen det fostres opp et lite barn i magen min. Barna var overlykkelig over bildene jeg fikk med meg hjem etter undersøkelsen.

Jeg tror at dette svangerskapet kommer til å gå veldig fort, og om allerede tre uker vet vi kjønnet på babyen! Det blir så spennende selvom vi er like stolte uansett hvilket kjønn det er!

Slik gikk det med oss i Birmingham

  • 14.02.2017 - 20:53

God tirsdags kveld!

Endelig skal jeg få oppdatert dere litt på hvordan det gikk med oss i Birmingham. Jeg ble som jeg skrev syk, og når formen allerede er dårlig var jeg kaputt. Det ble en krevende hjemreise, så vi ble nødt til å legge oss inn på hotell ved Gardermoen fra lørdag til søndag.

Lone reiste hele veien hjem feberfri, blid som ei sol og også uten bleie. Hun vet å sjarmere, og hvordan hun skal lokke frem et lite glis fra trette medpassasjerer.

Vi har fått vite en del mer om akkurat hennes hjertefeil, og fått vite at det finnes et par alternativer i fremtiden. Vi er noe klokere, og føler oss mer trygge på hva vi kan vente oss i fremtiden. Som foreldre føler vi et stort ansvar for å fokusere på fremtiden til den lille jenta vår, og vi vil heie på henne. Vi skal fokusere på alt hun kan og vil, i stedet for å trekke henne ned ved å fokusere på ting hun kanskje ikke vil klare. Å si at jeg ikke er redd lengre er løgn, så det vil jeg ikke si. Men jeg kan ærlig si at det å få en formening fra en av verdens dyktigste kardiolog, var utrolig betryggende. Siden vi måtte betale absolutt alt fra egen lomme, er Niklas og jeg enig i at det var verdt hver eneste tusenlapp! Vi returnerer til Birmingham om tre år igjen, så det er en betryggelse å få oppfølging derfra også.

Vi er utrolig heldige som har det lille mirakelet vårt, og hun er veldig heldig som er så høyt elsket av fire søsken og foreldrene sine. ❤

Febersyke og frokost på sengen

  • 10.02.2017 - 12:42

God formiddag, jeg håper dere har en bedre start på døgnet enn hva vi har her i Birmingham. I går kveld steg temperaturen til både Lone og meg, og Lone sin har holdt seg på over 40 grader i natt. Nå i dag har hun blitt dekket av et rødt utslett på kroppen, og i ansiktet. Vi får inderlig håpe det ikke er den femte barnesykdommen, ettersom det kan være farlig for fosteret når man er gravid. I natt har vi byttet på å passe på Lone. Vi får ikke til å hvile selv, når barna våre har feber, med mindre en av oss passer på hele tiden.

Vi fikk servert frokost på rommet i dag, noe som var innenfor kjente jeg. Nå er det lite lukt fra mat som skal til før jeg blir uvel, men jeg syntes ikke det gjør seg å stille opp i frokostsalen når man er syk. Hensyn til andre mennesker syntes jeg det er viktig å ta når man er i dårlig form, regel nummer en spør man meg. Nå ligger vi på rommet og venter på timen vår på sykehuset. Kardiologene som skal vurdere Lone, ble nødt til å operere et lite barn nå, slik at timen vår ble flyttet til litt senere i dag. Jeg blir trist ved tanken på at det er et lite barn som må opereres nå, og håper virkelig det går bra!

Dagen vår brukes kun til å hvile og komme oss i bedre form før vi skal på sykehuset litt senere i dag. Jeg håper så inderlig at jeg kan dele en positiv oppdatering her etter undersøkelsen. Jeg både gruer og gleder meg til å få vite mer, og få en vurdering av det lille hjertebarnet vårt.

Vi reiste fra noe i Norge med vilje...

  • 09.02.2017 - 20:45

Når vi pakket koffertene og var klare for reisen til Birmingham, valgte vi å legge igjen en ting Lone har brukt fra hun kom til verden. Etter fire dager helt bleiefri, så vi det som helt naturlig å reise hjemmefra uten bleier. Vi hadde med tre ekstra skift i reisesekken hennes, og en dose engasjement og initiativ. Vet dere hva? Vi har enda ikke hatt et eneste uhell, noe som er ganske fascinerende til å være en liten jente på under to år. Imponerende å tenke på at hun ikke skulle fylt to år før 1 april, men kom til verden 18. Februar. Alle tre guttene våre stoppet med bleie da de var 2 år og 1 måned gamle. Lone-Leandra sier ofte nå når hun sitter på do og smiler stolt av seg selv "Tor jete mamma!" som betyr at hun syntes hun har blitt stor jente.

Hun begynte plutselig selv med å ville tisse på do. Jeg tenkte at når hun var interessert selv, så skal ikke vi foreldre motstride henne. Vi gikk opp i garderoben og fant truse med det samme, og hun var stoltere enn noen gang. Et triks jeg har, som har fungert utmerket på de fire eldste mine er å la barna gå bukseløse hjemme i tre/fire dager. Vi setter opp temperaturen litt, og har kun på gode ullsokker, genser og en underbukse. Vi spør ofte (les: hvert kvarter/tyve minutter) om barnet må på do. Dersom de har uhell, kjenner de det selv med en gang. Det er da viktig og ta barnet med på toalettet, og fortelle at vi kan tisse på do i stedet.

Man må aldri bli oppgitt om de har uhell, for det er fullstendig normalt at de har uhell den første tiden. Når de får til å tisse eller bæsje på do, er det veldig viktig å skryte av barnet. Ikke rart Lone nailer do-treningen, hun som har to foreldre, og tre storebrødre som står og heier og klapper på henne imens vi forteller hvor flink hun er. En annen ting jeg har veldig stor troen på, er å stoppe med bleie om natten så snart man stopper med bleie på dagen. Tenk dere selv om hvor forvirret de små hjernene blir om de skal tisse på do om dagen, og bleie på natten.

Nå seks dager etter bleieslutt, så sier hun selv i fra når hun må på do. Går det litt tid mellom, så er vi flinke og spør om hun må på do. I dag shoppet hun seg stolt noen nye My Little pony underbukser.

England, hjemmelengsel og vondt i mammahjertet

  • 09.02.2017 - 16:22

Hei på dere! Dette blir er kanskje lignende dagbok innlegg. Jeg må bare fortelle dere det at jeg vet selv utrolig godt at jeg har vært sløv med oppdateringer, og det beklager jeg. Jeg fikk en Mail fra en leser her om dagen som lurte på om jeg kunne fortelle dere hvorfor jeg ikke oppdaterer så ofte lengre. Det er kun av den årsaken at jeg er utrolig dårlig i form, og prioriterer rett og slett kun det å være en god mamma nå som formen er som dårligst.

Uansett, vi er i England. Lone, Niklas og jeg reiste hit i går, og etter en lang reise kom vi oss frem til Birmingham. Vi måtte mellomlande i Frankrike på vei hit, noe som egentlig var midt i blinken for min del. Jeg hadde ikke håndtert et minutt lengre ombord på den første flyvningen. Jeg spøker ikke når jeg sier at jeg konstant føler meg en blanding av båtsyk og trett. Heldigvis sitter næringdrikkene nå, så det er en bedring i seg selv! Jeg får bare tenke at dette absolutt er verdt det.

Jeg er glad vi bor såpass sentralt som det vi gjør her i Birmingham. Selvom jeg ikke orker stort, så er jeg enormt spent på turen til sykehuset i morgen, hvor vi skal få svar om den sjeldne hjertefeilen til Lone-Leandra.

For Niklas og meg var det utrolig vanskelig å reise avgårde fra barna våre denne gangen. Niklas gråt og jeg gråt. Selvom de er hjemme hos bestemor, som de er enormt trygge med, så merket vi stor forandring på den eldste gutten vår bare fra da vi var i Helsinki og nå frem til vi reiste. Det kom frem at det vi opplevde på Kypros i fjord sommer, dessverre har satt spor på den lille gutten vår. Han har den siste perioden vært veldig annerledes i oppførselen sin fordi han har gruet seg til vi skulle reise fra han igjen. Dessverre er det ikke lett for en liten kropp på bare seks år å sette ord på alt, men vi som kjenner han aller best har merket forandring på oppførselen hans. Det er forferdelig vondt å vite at han forbinder skytingen vi opplevde på kypros, med at mamma og pappa reiser avgårde med fly. Det gjør så vondt i mammahjertet mitt å vite at gutten min er redd for at noe skal skje med mammaen og pappaen hans fordi vi reiser avgårde.

Vi var så nært å avbestille og utsette reisen vår kvelden før vi skulle reise, men vi valgte at så lenge Noah er så trygg og godt ivaretatt hjemme med bestemor, tante og de andre søskena sine, så gir det han også en positiv opplevelse at vi kommer trygt hjem igjen. Vi ringes med FaceTime tre ganger om dagen, noe som er godt for oss alle. Den ferskeste oppdateringen hjemmefra tilsier at alt er tipp topp med Esthelle, Adriel, Milian og Noah, og pannekaker til middag står på agendaen. Jeg syntes jeg både ser og hører de hjemme, at jeg begynner å gråte av tanken på det. Selvom hele hensikten med denne reisen til England er for å sjekke hjertet til Lone, så kan jeg vel innrømme at jeg gleder meg mer enn noen gang til å komme hjem til barna mine.

Nå ligger det lille hjertebarnet vårt mellom oss i sengen og sover, så jeg har tenkt å legge meg selv litt til ladning.

Det som ikke skulle skje, måtte skje

  • 04.02.2017 - 17:00

Ok, hvor skal jeg begynne? Fraværet mitt med oppdateringer skyldes helt og holdent en ting, nemlig formen min. Om det er lov å si, så vil jeg kalle den helt bedriten gravid! Kvalm, trett og hormonell. Jeg går om dagen under navnet hormonella.

Vet dere, det som ikke skal være mulig skjedde meg på onsdag. Jeg var så dårlig i form og ble nødt til å få en haste time hos fastlegen min. Som jeg har skrevet før, så føler jeg at avstand ikke har noe å si, så lenge man får ha en trygg og god lege, så vi har altså da fastlege i Re. En god time kjøring fra Skien.

Jeg gikk ut og startet bilen, før jeg gikk inn igjen for å hente begge jentene. Jeg fikk satt dem i bilen og kjørte avgårde. Vel fremme, med jentene i tvillingvognen oppdaget jeg at nøkkelen min var borte. Hvordan var det mulig? Jeg hadde da altså kjørt fra Skien til Re UTEN bilnøkkelen! Da Niklas kom hjem lå nøkkelen pent på skoskapet i gangen, så vi ble nødt til å få hjelp av søsteren min Mariell, til å kjøre nøkkelen til meg og jentene som ventet på senteret på Revetal. Altså, jeg tok til tårene og følte meg så oppgitt over meg selv! Heldigvis er det klesbutikker og matbutikk på Revetal, så jeg fikk kjøpt både bleier, våtservietter og en pysj til jentene. Spist middag fikk vi også gjort!

Jeg tror det ble første og siste gangen jeg glemmer bilnøkkelen!!

Bli med inn i den nyoppusset spisestuen

  • 30.01.2017 - 19:25

I mens Milian og Noah var en liten tur i barnehagen i dag, fikk jeg stått på og malet siste strøket i spisestuen. Adriel har vært syk i helgen, så han hadde en hjemmedag til å hente seg inn.

Jeg ble så fornøyd med stuen at jeg fikk lyst til å pusse opp mer her hjemme! Men siden hele huset er nyoppusset, så trengs det vel så og si ikke. Men det er vel noe med oss damer, som ikke rekker å bli helt fornøyd før vi vil ha litt endringer? I hvert fall veldig fascinerende å se nok en gang hvor mye et rom løftes av en tidsrik delikat farge. Jeg syntes rommet ble mer lunt og hjemmekoselig. Spørs om jeg ikke må se på mulighetene i dagligstuen også :D

For fem år siden fødte jeg en prins

  • 30.01.2017 - 16:06

Hei på dere! Vi startet dagen vår med en blid og fornøyd liten gutt som i dag er 5 år gammel! Tidlig i dag sto vi opp, og koset oss med kake og masse presanger. Tenk at i dag klokken 13:54 har det gått fem år siden vår lille prins, Milian-Mattheus kom til verden som et lyn. En av mine desidert beste fødsler. Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk han på brystet for første gang. Han overrasket alle med å være så ufattelig sterk til å være født i uke 35. Han hadde sugeteknikk fra første stund, og på fire dagers kontrollen hadde han ikke gått ned i vekt slik som er normalt, men den lille skjønningen vår hadde lagt på seg hele 30 gram. Årene har gått fort, og jeg er minst like stolt nå som for fem år siden.

Det er et lite menneske så viljesterk og klok. En gutt full av omsorgsfull at alle trives i hans nærvær. Omgitt av masse venner, og mest av alt blir man så imponert over hans styrke til å våge å ikke være så A4. Han har tydelig bevist at gutter også kan like prinsesse Elsa, og vet dere hva han aller mest ønsket seg til bursdagen i dag? Et dukkehus med møbler og små dukker.

Hipp hurra for vakringen vår. Vi elsker deg, Milian-Mattheus <3

(2 timer etter fødsel var vi klare for hjemmereise)

"Fly se hjerten min"

  • 29.01.2017 - 19:42

Her har det gått virkelig travelt for seg i ettermiddag. Niklas tok ansvaret og underholdt alle fem barna, imens jeg svingte meg rundt med penselen!

Plutselig er et strøk i spisestuen malet, og i morgen skal jeg få tatt et strøk til. Jeg kjenner at det er viktig å benytte disse ukene på riktig måte. Joda, jeg er kvalm og veldig trett, men jeg er drillet på dette nå. Ved å holde blodsukkeret stabilt og drikke nok vann, klarer jeg sånn nogenlunde å holde kvalmen i sjakk.

Jeg skal skrive et eget innlegg om mine tips mot kvalmen i morgen. Uansett, jeg har friskt i minne dette berømte bekkenet som kan krangle når som helst. Man skulle kanskje tro at bekkenet ble verre og verre for hver graviditet, men for meg har jeg erfart at de tre første svangerskapene var de tyngste, og de to siste har jeg vært i mye bedre form.

Lone-Leandra har fulgt meg som en skygge i dag. Hun kom stadig bort til meg for å snakke litt, og for å hjelpe meg med malingen. Vi snakker mye nå om det som nærmer seg, nemlig turen til England hvor vi har fått ordnet slik at hun skal få en vurdering fra en av verdens dyktigste på nettopp hennes sjeldne hjertefeil. Hun sier det så pent selv når hun sitter å leker med fly og helikopter "fly se hjerten min" jeg tror det er viktig å snakke mye med henne, og forklare hva vi skal, og hvorfor vi skal avgårde bare Lone, pappa og mamma.

Jeg håper dere har hatt en fin søndag, det har vi. I morgen gleder jeg meg til å vise frem spisestuen.

Organdonasjon - En egoist?

  • 26.01.2017 - 20:00

Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. "Er dere og ungene deres organdonor?" Spør hun ene. "Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!"

Motparten ble stille. Jeg kunne ikke annet enn å løfte blikket mitt. Der møtte jeg den andre venninnen sitt blikk. Vi så på hverandre, litt sjokkert og litt satt ut begge to. Automatisk ble min oppmerksomhet fullstendig klar over hva jeg nettopp hørte. Som mamma til et hjertebarn, er dette er helt jævlig tema. Jeg vil brekke meg bare av ordene. Samtidig som jeg priser tilbudet vi har her i landet.

Jeg vet at dersom mitt barn en dag trenger et nytt hjerte, så må et annet barn dø. Skal vi kunne juble ved en sykeseng, så sitter det en annen knust familie i sorg. Det føles så trist, urettferdig, så fjernt og så forferdelig.

Jeg var nært til å si noe i samtalen jeg i dag overhørte i Larvik. Jeg ville spørre denne moren som sa at aldri skulle noen få deres barn sine organer, om hun var villig til å ta i mot organer til sine egne barn, dersom de skulle trenge det i fremtiden. Nå får vi virkelig ikke håpe det! Men det er selvfølgelig en ting å tenke over. Er det riktig at man skal få være så egoistisk, og faktisk si ja til å kunne ta i mot, men nei til å gi? Burde vi ikke hatt det som en gyllen regel undres jeg.

Jeg har tidligere også skrevet om dette temaet, og det er like sårt å gjøre denne gangen. Jeg er evig takknemlig for at vi har tilbudet om organdonasjon, men oppfordrer flere til å sette seg inn i det, og si JA! Si deres mening til deres nærmeste, naboen, legen osv. Hjelp deres nærmeste til å ta et valg, dersom det blir behov for det en gang i tiden.

Personlig så håper jeg jo selvfølgelig at jeg får et langt liv her på jorden, men samtidig så syntes jeg det har vært så viktig og snakke med Niklas og de nærmeste mine, om at skulle jeg komme utfor en ulykke, så vær så snill å si JA for meg. Kan jeg redde opp til syv liv, syv familier, syv barn, altså Halo!! Selvfølgelig vil jeg det da! Mye heller redde liv, fremfor å være en egoist. -For jeg hadde faktisk blitt lykkelig takknemlig om jeg kunne fått et organ dersom jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

I kveld overrasker jeg Niklas

  • 24.01.2017 - 19:05

Jeg tar en liten sjans, og håper på at Niklas ikke leser dette før han kommer hjem. Vi har nemlig en avtale på at vi ikke skal drive med mobilen når vi kjører bil!

Niklas blir sent hjemme fra jobb i dag, så jeg har tatt meg av huset og barna. Jeg følte plutselig for tidligere i dag, at i kveld skal jeg skjemme bort mannen min når jeg får han hjem fra jobb. Han kommer hjem til at barna er i seng, strøkent hus, en bedre middag (biff, fløtegratinerte poteter og tilbehør), og et gavekort på tallerken sin. Han skal få velge mellom 1 time med oljemassasje på sengen, eller fotpleie i kveld.

Jeg syntes det er så fint å kunne overraske han med litt tid avsatt til fokus på bare han. Det har seg nemlig slik her i huset, at er det noen som til stadighet blir skjemt bort, så er det meg. Jeg har det så fantastisk godt sammen med Niklas, og han vet virkelig å ta godt vare på meg. Spesielt når jeg er gravid, og krever litt ekstra. Så i kveld er det min tur, til å skjemme bort kjæresten min :)

Niklas om sin reaksjon på graviditeten

  • 24.01.2017 - 13:01

Hei på dere. Siden June har delt hvordan det var for henne å få vite at vi venter vårt sjette barn, tenkte jeg at det kunne være fint å fortelle dere om min reaksjon. For hvordan var det egentlig for en pappa, å få vite at Kona er gravid med vårt sjette barn?

Jeg er nok det menneske som kjenner June aller best, så når hun forandrer seg merker jeg det med en gang. Det er ganske humoristisk, for det er faktisk jeg som har bedt henne teste tre av seks svangerskap, nettopp fordi jeg har fått inntrykk av at hun har vært gravid.

Uansett, som vanlig var jeg sent ute med julegavehandelen i år, men fikk i år som i fjor, ordnet det før julen ble ringt inn. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle fortelle henne at jeg allerede hadde merket forandringene på henne, på en god måte. June går i gjennom utrolig mye om dagen, så jeg var litt usikker på om jeg skulle brase ut med "ey, piss på pinnen, for jeg tror du er gravid", eller om jeg skulle tolke det som at forandringene skyldes den tøffe perioden hun er i gjennom.

Jeg tenkte til slutt det at vi er så trygge på hverandre, og vi bruker jo ingen form for prevensjon. Vi ønsket oss jo å bli gravide, men vi var liksom ikke "aktivt prøvende".

Jeg pakket inn en graviditetstest jeg kjøpte på apoteket, og skrev så pent "til innovertissen, fra utovertissen" og la den under hodeputen til June på julaften. Det er litt sånn humor vi har sammen, så vi lo godt når June oppdaget den sent på julekvelden.

Allikevel ble det til at vi glemte litt av testen. Vi hadde besøk her i julen, og når vi oppdaget kviseutbrudd hos June, pluss at jeg fikk meg en ordentlig lekse etter et hormonelt utbrudd, ble vi enige om at en test nå var på tide. Selvfølgelig, testen vi hadde på lager var nå forsvunnet. Det viste seg at en av barna hadde tatt den fra nattbordskuffen og gjemt den mellom sengen vår og veggen!

Vi bestilte da tester på nettet, og fikk de allerede dagen etter. Jeg var ikke klar over at June kom til å tisse på pinnen samme dagen, for jeg har jo alltid fått høre av damen på apoteket når jeg har kjøpt test for June, at den skal taes på morgenen. Jeg sto å laget middag, i det June ba meg bli med på badet.

Hun hadde det samme lure, lykkelige og nydelige smilet. Jeg skjønte det med en gang. June rakte ut hånden sin og ba meg se på testen hun stolt strakte meg. Jeg kikket ned på to sterke streker, før jeg dro til meg armen og sa "Yes!!".

Jeg husker det enda, som om det skjedde i sakte film. Jeg kikket rett inn i øynene på June, som glitret som man ser på tegnefilm. Vi gliste til hverandre, og jeg husker at jeg tenkte at jeg er verdens heldigste. Halo, vi skal bli foreldre igjen!! Jeg var veldig spent på hvor langt på vei vi var, og det første jeg sa til June når det hadde gått opp for oss begge, var at det er en liten jente ut fra hvordan hun hadde forandret seg. Dere må forstå oss riktig når vi gjetter på et kjønn, vi blir uansett takknemlig enten det er gutt eller jente. Vi ønsker oss like mye begge deler.

Litt kort oppsummert, så kan jeg kalle meg for verdens heldigste mann. Ikke bare for at jeg har funnet den beste moren til mine barn, men fordi at jeg er så heldig å få oppleve dette enda en gang sammen med min June. Jeg har lyst til å fortelle dere mer i et annet innlegg litt senere.

-Niklas

Kjønnet på babyen i magen

  • 23.01.2017 - 12:02

Vi var sent hjemme i går, etter en fantastisk helg i Helsinki. Det er ganske rart, men vi klarte faktisk og forsove oss fra frokosten som stengte klokken 11 i går formiddag. Vi har ordentlig utnyttet helgen til det fulle, og det har for det meste gått i søvn, kos og shopping!

Jeg var våken allerede i fem tiden i dag, og gomlet på noen salte kjeks! Sånn omlag 10 minutter etter kom de også i retur. Fy søren, jeg må bare si det. Jeg vet hvilket kjønn babyen har, for dette svangerskapet kan jeg sammenligne fra tidligere svangerskap. Når jeg har gått med guttene har det vært veldig annerledes enn da jeg har gått med jentene. Vet dere, jeg har rast ned 7 kilo i vekt de to siste ukene, og det på grunn av kvalme fra en annen verden.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Egentlig aller helst så ville jeg lagt meg i sengen og blitt der til disse ekstreme ukene er over. Men jeg ønsker jo heller ikke det da jeg vil mye heller være til stede og sammen med barna. Og det fungere heller ikke i hverdagen om jeg hadde gått ned for telling. Dessuten vet jeg at kvalmen ikke gir seg dersom vi har gjettet riktig kjønn. Jeg får gjøre som jeg alltid gjør når jeg går gravid; tenke på det lille mirakelet som skapes, og tenke at dette er så absolutt verdt det, selvom det er lov å si at det er litt tungt i perioder. Det er overhodet ingen mat som frister, og så og si absolutt alt jeg spiser kommer opp igjen.

Jeg kan med symptomene være veldig sikker på at babyen i magen er en liten jente. Niklas sa det allerede noen dager etter vi fikk vite at jeg er gravid, at i magen må det være en liten jente siden jeg forandret meg sånn, og er veldig lik som da jeg gikk med både Lone og Esthelle. Vi måtte naturligvis kjøpe en liten kjole i Helsinki, så blir det veldig spennende å se om vi kjenner mine symptomer så godt at vi kan gjette riktig kjønn på babyen.

Vi har også handlet klær til sjettemann i magen

  • 22.01.2017 - 11:48

/samarbeid/

Nå har Knerten&Karoline fylt på med nye varer i januarsalget, hvor man ved bruk av koden: Januar50 får 50% avslag på alle varer. Se kurven HER.

I tillegg får man 20% avslag på hele nettbutikken ved bruk av koden Junejanuar20.

Selv har jeg sikret meg en del plagg til mine seks små. Viste dere forresten at man som gravid kan bli medlem av Knerten&Karoline sitt gravidtilbud og få 35% avslag på alle babyklær? Les mer om det HER.

BARE IKKE GJØR MEG TIL EN DRAPSMANN

  • 21.01.2017 - 14:05

Det er en ting som frustrerer meg så til de grader, at jeg vil sette ord på det, i håp om at det kan gjøre at folk blir litt mer bevisst.

I går skjedde det nok en gang. Vi kom kjørende i mørket, hvor det var en del motgående trafikk. Når jeg kjører er jeg veldig observant både mot møtende trafikk, biler som kaster seg ut i kryss, barn, syklister, og dyr i veikanten. Ja også selvfølgelig de jeg så vidt ikke har sjans til å oppdage. De voksne menneskene som går ute i mørket uten refleks. Jeg må bare si det, at skal man få lov til å ha ansvar for barn, så skal man faen meg ha vett nok i hodet til å gjøre seg selv og barna synlig i mørket.

Jeg forstår det virkelig ikke. I Porsgrunn i går ettermiddag, kom det gående et foreldrepar med barnevogn og et lite barn leiende i hånden. Det var tilfeldigvis noe refleks på vognen, som gjorde at jeg klarte å oppdage dem i tide. I det øyeblikket hvor jeg kunne kjørt på en familie, blitt skyldig i at noen ble skadet, gikk det faktisk voksne mennesker med et ansvar de ga totalt faen i. Jeg har hovedansvaret som bilist, men allikevel så hadde det ikke hjulpet å sagt etterpå at de hadde jo ikke refleks. Jeg hadde kunnet blitt en drapsmann, noe jeg aldri er kapabel til å bli. Jeg måtte levd med ansvaret for at jeg kjørte på noen, og jeg hadde alltid hatt det grusomme uheldige minnet med meg for resten av mitt liv.

Så dere, Vær så snill og gjør dere selv og barna synlige i trafikken. Jeg driter i om du ikke føler deg fin med refleksvest og det som må til. Det handler ikke om man "bare" skal over gaten, eller kun til butikken. Sett standarden for deres barn, ved å lære dem at vi har et dyrebart liv, som det er verd å ta vare på. Bruk refleks!!

Take off!!

  • 20.01.2017 - 21:20

Nå prøver jeg meg på noe nytt, nemlig en liten oppdatering fra luften. Niklas og jeg har nemlig reist avgårde for en helg alene. Det var ekstremt vondt å reise fra barna i dag, og jeg hadde veldig blandede følelser. Noe i meg sa flere ganger at vi skulle bli hjemme, imens noe i meg sa at denne helgen fortjener vi, som kjærester.

Vi har de aller beste til å passe barna våre, så de har det veldig trygt og godt. Klokken blir nok veldig mye innen vi er fremme, så jeg oppdaterer mer i morgen.

Ps. Fy søren så rart det var å reise alene, og ikke reise med alle barna våre!!

Besøk av Se&Hør

  • 20.01.2017 - 14:22

En litt sen oppdatering herfra i dag, men det har sine grunner. Først av alt i dag tidlig var jeg oppe før resten av gjengen her. Jeg hadde nemlig tid hos flinkeste Anna på Karma Thai i Skien. Jeg fikk freshet opp håret, og gjort meg klar for dagen. Vi startet med at Se og Hør kom på besøk, hvilket spesielt guttene og Lone syntes var veldig artig. Vi har jo vært med på dette noen ganger før, så det var ikke tvil om at de var blitt varme i trøyene sine. Det er alltid like koselig å få besøk, slik at vi får vist frem den fine familien vår.

Litt senere på formiddagen ble guttene levert i barnehagen, og jeg har styret med noe relatert til bloggen. Jeg må bare si at det varmer mammahjertet når jeg hører barna si de gleder seg til å reise i barnehagen. Det sier meg noe om at de trives, og er trygge der. Håper dere har en fin fredag så langt, så oppdaterer jeg litt senere i dag! :)

Jeg er ferdig med å flykte

  • 19.01.2017 - 20:19

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Men allikevel så føler jeg at det er noe jeg vil fortelle dere, da det er en stor del av livet mitt. Eller, jeg kan nå si at det har vært en del av livet mitt.

For aller første gang i mitt liv føler jeg meg som hjemme. Det er her i Skien. Vi har funnet en god barnehage til barna, som de trives i. De har fått venner og nettverk her nå. Vi er så heldige å få gå til helsesøsteren vi også hadde i Siljan. Lone sin Kardiolog som er ekstremt dyktig og trygg, holder til på sykehuset i Skien. Skien er en fin kommune å bo i!

Jeg har funnet roen, og har endelig senket skuldrene. De siste årene har vi kjøpt hus, pusset opp, solgt og flyttet. Det var sånn vi har kommet oss så sterkt inn på bolig markedet. Vi hadde ingenting da vi ble kjærester. Vi måtte stille med kausjonist for å få kjøpe vår aller første bolig. Vi var unge og ferske på boligmarkedet. Vi har bygget oss opp, og jobbet for det!

Det er flere faktorer som har gjort at jeg på et vis har følt meg på "flukt". Jeg kan ikke skrive ordrett hva dette innebærer nå, men jeg kan si på dette tidspunktet at jeg har hatt problemer med å slå meg til ro og finne den lykken jeg har fortjent i livet mitt.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Når jeg sier lykken, så mener jeg ikke barna mine. Jeg kan ikke se for meg selv lykkelig uten de, men jeg mener mer lykkelig på livskvalitet.

Jeg er ferdig meg å flykte. Jeg har sagt stopp nå. Jeg har funnet ut at mitt liv er akkurat like "viktig" som alle andre sitt. Jeg er en mamma nå. Jeg har mange små nydelige mennesker som ser opp til meg. Seks liv som ser på meg som et forbilde. Seks liv som jeg skal veilede og oppdra til hva som er rett og galt. Jeg skal lære dem til å sette grenser, være kritiske, elske, nyte livet, si stopp, ta i mott og gi kjærlighet, og jeg har som mål at jeg vil forme dem til seks gode, omsorgsfulle mennesker.

Uansett til hvilket tidspunkt av døgnet jeg kikker meg over skulderen, så er ansvaret mitt. Det er faktisk bare 24 år siden jeg selv kom til verden. Allikevel så føler jeg meg så stødig. Jeg klarer ikke sette akkurat riktig ord på hvordan jeg vil beskrive hva Niklas og barna har gjort med meg. Det eneste jeg klarer å si nå, er at jeg har sagt stopp. Jeg er ferdig med å flykte, og jeg har endelig slått meg til ro. Jeg har innsett at det er kun meg selv som skal bestemme hvordan jeg ønsker å leve akkurat mitt liv. Jeg vil være den June-Maria som jeg er blitt, og den stødige, trygge mammaen jeg er.

June-Maria @lykkenermange på Instagram, og facebooksiden min HER.

Noe å stole på

  • 19.01.2017 - 14:00

Hei på dere, og god torsdags formiddag. Jentene og jeg har en hjemmedag hvor vi koser oss sammen. Som jeg har sagt før så er Lone så småspist og vanskelig og motivere til å spise nok mengde mat i løpet av et døgn. MEN, nå har vi funnet en ting som gir henne motivasjon til å spise litt, og det er om hun får lov til å være litt stor jente, og får låne stolen til eldste gutten vår Noah. Hvordan er det mulig egentlig, en stol kan gi motivasjon? Jaja, godt storebror syntes det er greit å låne bort stolen sin.

/reklame/
Har dere forresten hørt om den nye barnestolen som er kommet på markedet? Jeg er slik at når jeg bestiller noe, så vil jeg at det jeg bestiller lever opp til forventingene mine som kjøper, og at jeg kan stole på produktet og forhandleren. Jeg skal være dønn ærlig når jeg skal si min mening her nå. Fy søren for en stol, og endelig en stol som ikke er klassisk kjedelig, men faktisk en tids-rik og GOD stol for barna!! Vi fant den på www.Froc.no til lanseringspris; 1199,- og til og med Niklas sier at det er verdens smarteste barnestol. Den kan brukes helt fra de små lærer seg og sitte, og helt opp til 10-års alderen. Den er sikker og delikat. Den kan justeres i riktig høyde for hvert barn, og den er konstruert til at den ikke kan velte, slik at barna kan sitte avslappet og i god høyde i forhold til bordet. Det er veldig viktig at de små sitter godt og riktig, enten de spiser, tegner eller gjør lekser. Alle våre små digger stolen, og det er daglig krangling om hvem som skal få sitte på den, slik at vi har den gående på tur. Så vi må definitivt gå til innkjøp av flere! Besøk gjerne facebook-siden deres, hvor de nå har konkurranse hvor akkurat DU kan vinne en Froc stol :) 

Jeg er livredd for krybbedød

  • 18.01.2017 - 19:20

I går kveld testet vi ut å legge Esthelle alene oppe på soverommet vårt en halvtime etter de eldste var i seng. Jeg må si det; fy søren så ekkelt, uvant og annerledes. Selvom vi har baby call opp, så føler jeg at jeg har null kontroll. Jeg syntes det er helt greit å fortelle dere at jeg som veldig mange andre er livredd for krybbedød. Jeg ble det etter jeg fikk Lone som har en sjelden hjertefeil. Jeg har alltid vært redd for det så klart, men etter å kjenne på frykten av å miste sitt eget barn, har det trigget noe i meg. Jeg vet at veldig mange kjenner på denne redselen, og jeg tror det prates litt for lite om. Det er vel helt normalt å være redd for det?

Jeg var oppe sånn omlag 34 ganger fra hun la seg, og til vi gikk opp for kvelden. Jeg må se til de andre også et par ganger om kvelden, men det er jo noe rart med den lille babyen min. Plutselig er hun så stor, og skal få egne leggerutiner. Vi er jo vandt med at hun er våken litt med oss og sovner i vognen sin i stuen. Når jeg la henne i kveld sovnet hun med en gang, og sover så godt. Det var nok riktig for henne at hun skulle legges i egen seng nå.

Flere som kjenner seg igjen i at det er rart når de små begynner å sove i egen seng, og legges til et fast klokkeslett?

Tid for ultralyd

  • 18.01.2017 - 10:07

Hei på dere! I dag koser jeg meg riktig så mye med jentene som har revet utover X-antall leker på stuegulvene her. Jeg skal også få gjort unna er par bloggrelaterte saker, før vi skal avgårde på ultralyd litt senere i dag. Det er så spennende, og jeg gleder meg enormt! Nik var veldig lei seg for at han ikke får blitt med i dag, men sånn er det når man er på jobb!

Forhåpentligvis får vi med et bilde av den lille, slik at pappaen og storesøskena også kan få se. Vi snakket om det ved frokosten i dag, og ungene forsto hva jeg skulle når jeg sa ultralyd. "Ja du skal til Ebbe og da tar han sånn gelé på den greia også på magen din, og da kan han se at babyen vokser og har det bra!" -dette har de vært med på noen ganger :)

Oppdaterer dere litt senere :)

Dette svangerskapet blir nok annerledes

  • 17.01.2017 - 19:50

Det finnes ikke tvil om at barna forstår at det vokser et lite menneske i magen til mamma nå. Helt siden de fikk vite om det, har de vært veldig interessert i å få kjenne om babyen sparker, lytte på magen og gi magen nattakos hver kveld. Til og med når de reiser i barnehagen om morgenen, så kysser de magen min.

Det er egentlig litt rart, for selvom det bare er 9 måneder siden Esthelle lå i magen min, så har de forandret seg så mye. Denne gangen er det akkurat som de forstår mer, og tar med seg tidligere erfaringer. De interesserer seg, og gleder seg veldig til babyen skal komme. Lone poker meg plutselig ut av det blå på magen og sier "Halo baby" inn til magen min. Antageligvis forstår hun nok noe, ettersom hun har blitt storesøster en gang før!

For hver uke fremover så skal vi vise barna en gjenstand som er akkurat like stor som babyen i mamma sin mage. Vi har allerede funnet ut når vi skal på ultralyd for å få vite babyen sitt kjønn, så nå teller barna ned her skal jeg fortelle dere. Alle små her hjemme er fast bestemt på at det er en liten jente denne gangen også. Det blir utrolig spennende! Det blir nok er annerledes svangerskap denne gangen, ettersom barna forstår dette på en helt annen måte denne gangen.

Jeg kommer til å legge ut en video på Instagram @lykkenermange om litt, så kan dere høre hva barna sa kvelden etter de hadde fått vite at vi skal få en baby.

Reaksjonen da jeg fant ut at jeg var gravid med barn nr.6

  • 16.01.2017 - 14:00

/inneholder reklame/
Det er alltid noe helt spesielt den gangen man finner ut at man er gravid. Jeg syntes det var like spennende og herlig denne gangen, som det var den aller første gangen. Allikevel braste jeg sammen i gråt et par dager etterpå.

Det hele startet med at jeg fikk et hormonelt utbrudd. Senere på kvelden når Niklas og jeg sto og pusset tennene oppdaget jeg plutselig fire-fem kviser på brystet og følte meg annerledes helt nederst i magen. Niklas spøkte med at jeg var gravid, og ba meg ta en test.
På det tidspunktet skjønte jeg det egentlig selv, den kom til å bli positiv! Hormonelt utbrudd, etterfulgt av kviser på brystet er noe jeg aldri har, foruten når jeg er gravid!


Jeg klikket meg inn på Tostreker.no for å bestille graviditetstester, ettersom jeg viste at de har lynrask levering og trygge tester. Jeg har aldri erfart noe skyggestreker eller annet tull med testene derfra. Fordelen også var at testene kommer i diskret innpakning.
Som da jeg bestilte
eggløsningstester derfra, kom også bestillingen min denne gangen allerede dagen etter. Jeg var så sikker på at jeg var gravid at jeg bestilte meg en pakke folinsyre i tillegg. Denne siden kan jeg anbefale på det sterkeste.

Vi hadde besøk av min gode venninne Lene og hennes sønn, så det var på dette tidspunktet veldig spennende hva testen skulle vise. Allerede imens jeg tisset på testen ble den positiv.
Jeg ble så sjokkert og glad på samme tid at jeg ba Niklas komme inn på badet litt. Hvordan hans reaksjon ble, skal han få lov til å fortelle dere i et helt eget innlegg litt senere.


Plutselig på et tidspunkt ble jeg stresset. Jeg ringte til gynekologen/fødselslegen jeg går til i Larvik, og ba pent om en time. Jeg fikk time allerede samme dag, og braste sammen i gråt på kontoret hans. Ikke fordi jeg ikke ville ha babyen, eller er redd for at vi ikke skal klare det.
Jeg er bare så sliten over en ting som foregår rundt meg at jeg trengte en prat med en person som kjenner meg, og som jeg stoler 100 prosent på.
Når man allerede stadig får stygge kommentarer flere dager i uken, om at man overbefolker verden, stakkars barn som antageligvis ikke får nok oppmerksomhet osv. går med bekymringer om nestemann har økt risiko for hjertefeil, og på toppen av det hele er fullstappet av hormoner i en kropp som gjør alt den kan for å fostre opp et nytt vakkert liv, så var jeg på dette tidspunktet kun et menneske jeg også. Jeg følte meg plutselig sårbar, selv om jeg er ufattelig sterk. Nevnte jeg hormoner? I så fall kan jeg meddele at jeg gråter nå bare av å skulle fortelle dere om det.


Med andre ord trengte jeg en ultralyd og en prat med den eneste personen som klarer å betrygge meg når jeg går gravid. Jeg vet hva jeg vil for livet mitt, og jeg vet at jeg er verdens beste mamma for mine fem barn, og at barn nummer seks kommer til å bli like høyt elsket og få akkurat like mye kjærlighet og oppfølging.  Nå går jeg kun og gleder meg til denne uken, for da skal jeg tilbake på ultralyd for å se på den lille spiren vår, som jeg allerede elsker og kjenner et morsinstinkt for.

Du vet du er småbarnsmamma når...

  • 16.01.2017 - 09:27

Jeg har skrevet ned 10 ting i hvert fall jeg kjenner meg godt igjen i som mamma. Hverdagen med små barn er travel men veldig fin. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde flere armer enn to. Eller skal vi si nærmest alltid? Den som sier at det å gå hjemme med små barn er som å ha fri, kan ta seg en bolle. Jeg vet at hadde jeg ansatt en person som ikke har barn selv, til å gjøre den jobben jeg og andre småbarnsmødre gjør 24 timer i døgnet, hadde vedkommende mest sannsynligvis revet seg i håret og pent gått tilbake til sin 08-16 jobb. Ja for det er faktisk de uten barn som slenger med leppa..

1. Det er klin umulig å få gå på do i fred! Er der ikke rart? At plutselig alle skal på badet de få gangene akkurat du skal på toalettet. Det er bare å innfinne seg med tilskuere først som sist.

2. Lukk aldri døren til badet, da tror barna at du har reist til Afrika i tre måneder.

3. Når man må henge opp en klesvask samtidig som man strekker ut benet for og vugge barnevognen.

4. Når man gjerne kjører en omvei til butikken, bare for å få litt ekstra alenetid!

5. Man verdsetter en dusj lengre enn fire minutter!

6. Man må tåle noen gullkorn, som for eksempel under julefrokosten, når barna forteller høyt om at mamma ikke er voksen for hun har ikke hår på tissen...

7. Man blir en racer på spontan og kjapp sex!

8. Børst av deg om du får høre at du "bare" er hjemmeværende i permisjon. Å ta seg av hus og barn er krevende, og en jobb i seg selv. Bare at når man er mamma jobber man ikke 08-16 men 24 timer i døgnet.

9. Glem ikke å spørre barna hva de vil ha til pålegg på brødskivene. Smører man noe uten å spørre, skal barna garantert ha noe helt annet. Bare for at du skal smøre en ny skive.

10. Husk å sett pris på det øyeblikket skittentøyskurven er helt tom. Om et par timer er den fylt igjen ;)

24 år & nå gravid med vårt 6. barn!

  • 15.01.2017 - 11:04

 

Som jeg har skrevet et par ganger nå, så har det sine grunner for mitt fravær. Jeg har knasket vitaminer, styrtet tran, hengt over do, sovet som Tornerose, vært våken 4 ganger om natten for å tisse, og jeg gråter av den minste ting. Men jeg lover dere, det jeg går igjennom nå er så verdt det at plagene blir en ussel liten bagatell. Det er faktisk utrolig at jeg har klart å holde dette skjult så lenge, for jeg er så stolt at jeg vil fortelle det til alle!  Det ble et stort sjokk, for vi ventet ikke dette akkurat nå!

Jeg kan ikke klare å sette ord på hvor lykkelig, forelsket, takknemlig og elsket jeg føler meg. Jeg har en mann som elsker meg når jeg er på mitt verste, men også på mitt beste. Jeg har en gutt født i 2011, en gutt født 2012, en gutt født i 2013, en jente født i 2015, en jente født i 2016, og en nydelig liten baby i magen. Et lite mirakel som er forventet sin ankomst på sensommeren 2017. HALLO dere!! Jeg skal bli SEKSBARNSMOR i en alder av 24 år!!!

(Fotograf: Jimmy Karlsen, Porsgrunn)


Så dere.. Se på det nydelige fotballaget mitt. Det er en ære å få kalle meg selv for mamma til denne gjengen, og jeg er 100% sikker på at vi tar dette på strak arm også. Er det noe Niklas og jeg kan sammen, så er det familien vår. Vi er fullstendig til stede for barna, og kommer til å være det i oppveksten deres også. Barna er helt i hundre over nyheten, og har både funnet frem plass ved spisestuen, navn og det som er. Tenk å få være så heldig som babyen i magen min, som allerede er høyt elsket og etterlengtet av 5 storesøsken og foreldre. Vi gleder oss!

Trykk LIKER-knappen dersom dere har lyst til å følge meg i svangerskapet med barn nummer seks.

-Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange og facebook-siden min HER.

 

Sengen er klar for ny liten prinsesse💗

  • 14.01.2017 - 18:31

Vi har hatt en veldig fin dag, og barna har koset seg.

Det er en liten stund siden jeg har fortalt dere om hvordan det går med vår lille Sofia. Det går utrolig bra med henne, og Lone er veldig tålmodig og flink med henne. Hun er med på å gi både vann og mat, og tar seg veldig godt av henne.

Lone var egentlig veldig(!) sint for at Sofia ikke fikk sove oppe i slottet på hennes rom, så bli ble pent nødt til å kjøpe et egen lite slott til Sofia.

Hun er oppkalt etter Prinsesse Sofia den første, ettersom det er den prinsessen Lone er fan av nå for tiden. Det ble med andre ord en veldig stolt liten frøken her, når sengen til Sofia endelig kom på plass.

Så nå har vi fått en ny liten prinsesse her hjemme :)

Sommerfugler i magen, for dette er SÅ bra!!

  • 14.01.2017 - 10:09

Hei på dere!

Herlighet, jeg skal bli så mye mer flink til å oppdatere dere, men akkurat nå foregår det mega mye for oss. Jeg har masse å fortelle, men alt må komme til sin tid, og ettersom jeg etterhvert får lov til å fortelle om det! Jeg føler meg så ekstremt lur i dag, eller egentlig den siste perioden. Dere aner ikke!!

I dag har vi giret opp, og er av gårde med alle barna, på noe vi har gledet oss veldig til. Dessverre kan jeg ikke skive hva vi skal akkurat nå, men kanskje allerede i morgen! Jeg var hos flinke Karma Thai i Skien klokken 08:30 i dag, og fikk freshet opp håret mitt litt.

Håper dere får en fin dag, jeg er super spent på vår!! :D

Jeg overgår meg selv nok en gang!

  • 11.01.2017 - 14:36

Ok, jeg er litt nervøs nå, samtidig som jeg er veldig spent. Det foreligger en faktor her hjemme, som gjorde at Niklas og jeg bestemte oss for at vi neste helg har fått barnepass til være fem skjønne små, slik at vi kan koble fullstendig ut. Vi skal nemlig på reisefot! Jeg overgår meg selv nok en gang, for jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle reise bort en helg når Esthelle kun er 8 måneder. Guttene og Lone gleder seg veldig, for det er faktisk også stas for dem med litt oppmerksomhet og kjærlighet et par dager fra noen andre også.

Jeg vet jo utmerket godt med meg selv at jeg aldri hadde reist fra barna om de ikke var i 100 prosent trygge hender. Jeg føler jeg heller ikke hadde kunne reist fra barna om jeg følte jeg trengte å skrive noen huskelapper til de som skal ta vare på det kjæreste jeg har. For skal de få ta ansvar for barna mine, er det utrolig viktig for meg først og fremst at barna er trygge, og at de som skal ha ansvaret kjenner til våre rutiner og våre barns behov. Sånn er det for oss! :)

Det kribler litt i magen i dag, for det kjennes rart samtidig som jeg gleder meg veldig til en helg sammen med Niklas, et sted vi aldri har vært før.

Intens dag + shopping til barna

  • 10.01.2017 - 20:24

I dag startet vi alle dagen veldig tidlig. Jeg har skjønt det slik at veldig tidlig er når vi voksne står opp før barna! Det skjer sånn typ 2 ganger i året eller noe..

Jeg har hatt en intens dag, og avsluttet dagen med shopping i butikken til Knerten&Karoline. Barna trenger stadig noe nytt, så da er det stas å fylle på med noe nytt i garderobene! Nå står det ren avslapping for tur, før vi finner sengen tidlig i kveld. Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag 💗

(Legger ved litt bilder av dagens innkjøp)

Våre barn får ikke si at de ikke liker mat!

  • 09.01.2017 - 20:57

Er det noe av det verste jeg som mamma vet, så er det når gjengen min rotter seg sammen, og bestemmer seg for at maten er æsj.
Vi har innført en regel her hjemme, hvor man ikke får lov til å si at man ikke liker maten, med mindre man har smakt det 10 ganger og DA kan si at man ikke er så glad i det.
Jeg leste en forskning når Noah var baby, hvor det sies at om et barn får smake en ting 10 ganger i 10 ulike anledninger, så lærer dem seg å like det. Og vet dere? Det er så sant at det er helt fantastisk!

Det er jo ikke til å legge skjul på at "Jeg liker ikke" er en smittende kommentar, i hvert fall om det er Milian og Noah som setter i gang, så henger Lone og Adriel seg garantert på.
"Ja, men hva skal vi gjøre da, dersom de slår seg sammen og sier de ikke liker middagen for eksempel?" -Dette var en av utfordringene jeg og Niklas måtte bli enige om. Hvordan skulle vi på best mulig måte hindre det og avverge det, og heller få barna til å ville smake og like forskjellige ting?
Vi ble nødt til å bli enige, og fant ut at for våre barn så er det alltid to alternativer, av og til flere. Men når det gjelder mat, så er det noe med det at man også skal lære seg folkeskikk, og spise det som blir servert, med mindre man er allergisk eller av andre årsaker ikke kan spise det.
Når det gjelder måltidene her hjemme, så vet barna at enten så får de spise middagen som er laget og servert, ellers så får de gå sultne frem til kveldsmaten.
Det er faktisk for meg merkverdig når jeg hører barn si for eksempel "jeg liker ikke fisk eller grønnsaker!" -Neivel. Har de fått smake det flere ganger undres jeg, eller er det bare en lett ting å si om ungen sier at de ikke liker, og da er det ikke vits å motivere eller utfordringen med å lære barn og smake på ting. Spør barnet, så får man sannelig som oftes til svar "Ja, jeg smakte det en gang når vi var på hytta!"

Jeg syntes faktisk ikke det er å være urimelig i det hele tatt. Jeg ser mine barn, de spiser absolutt alt mulig. De elsker smaker, og når vi er ute på reise i verden, så elsker de å smake  på nye ting. Jo mer smak, jo bedre!  Å ja, vi har vært igjennom alle faser fra 0-6 års alderen, hvor for eksempel det sies at brokkoli, rosenkål, tomat og paprika smaker bæsj. Men det er nettopp her vi syntes det er viktig å motivere barna, og få dem til å tørre å smake og forstå at det er ikke smaken, men faktisk konsistensen som er fremmed, fremfor å tro at "Nei da liker de det ikke!"..

Et tips jeg har erfart på veien, og som jeg kan dele, er at man må inkludere barna. Både med matlagingen, skrelling av poteter og grønnsaker, og steking, koking og røring. Plutselig blir det mer stas rundt et måltid når barna har fått ta del i kokkeleringen.

En annen ting jeg bruker å gjøre dersom det er en rett eller en ting barna rynker litt på nesen av (les: som regel de to eldste), så pleier jeg å ta en helgedag, og invitere barna med på en kveld med mamma og pappa. Jeg skriver da et kort med for eksempel følgende tekst:
Kjære Noah og Milian. På lørdagkveld inviterer mamma og pappa dere med på matlaging og stigespillet. Vi skal lage fiskesuppe, så vi trenger hjelp til å skjære opp matvarene, og røring i suppen. Sett ring rundt smilet om dere vil være med, eller ring rundt "sur fjeset" om dere ikke vil bli med.


Utrolig nok, så gjør en slik situasjon mat til noe moro, og barna får en helt annen innstilling. Simsala-bim! og barna liker maten. Også de neste gangene det blir servert ;)

Nok oppmerksomhet til alle barna?

  • 09.01.2017 - 11:50

God formiddag til dere! Jeg må bare fortelle dere at vi har hatt en magisk start på dagen, til tross for at Esthelle enda ikke er i form. Jeg ble nødt til å avlyse et møte i formiddag, siden det ikke lar seg gjøre å ta med et sykt barn ut ;)

Jentene og jeg har fyret i peisen, spist en lang og god frokost, og generelt bare koset oss i dag. Når Esthelle bruker å sove den første luren sin på formiddagen pleier jeg å gi all min oppmerksomhet til bare Lone. Da finner vi frem hårspenner, smykker, neglelakk og alt jentestæsjet hennes. Bare det å sette strikk i håret, og bytte litt spenner er super stas, og jeg føler at vi knytter et mor-datter bånd, som jeg aldri har hatt til noen andre før. Og når Lone sover den første luren sin, bruker Esthelle og jeg å kose oss på lekematten sammen. Det er så artig å se utviklingen hennes, hun blir jo nærmest sprekere dag for dag! Deretter får jeg gjort en del husarbeid imens jentene sover den andre luren sin samtidig litt senere på dagen :)

Nå er jo jeg så heldig å ha permisjon fra jobb, så jeg har masse fin tid til barna mine. Jeg syntes det er veldig viktig å være bevisst på at alle barna får litt egentid med meg, og at de får like mye oppmerksomhet. Guttene er jo som dere vet i barnehagen, så imens de er der har jeg full fokus på jentene, imens når guttene kommer hjem legger jeg mer fokus over på guttene. For oss er det blitt veldig naturlig, og viner veldig flinke til å inkludere alle, og la alle fem føle seg like høyt elsket. 💗

Man kan bare le av slike rampestreker

  • 08.01.2017 - 19:01

I dag startet vi dagen med 10 tusen små perler som gikk i gulvet, og farget stuegulvene i alle mulige farger. Dette syntes jo Lone var skikkelig kult, så når nesten alt var plukket opp og på plass på bordet igjen, måtte hun selvfølgelig også prøve seg på å skuffe boksene på utsiden, slik at det ble mange tusen perler å plukke opp for andre gang.
Jeg ser så godt i gjengen her nå, at nå er det Noah og Milian som holder sammen, og Adriel og Lone. Esthelle åler seg rundt på gulvene her, og er overlykkelig når søskena sitter fremfor henne å leker. Kanskje er hun da så heldig å få låne en leke eller to ;)

Det har seg jo nemlig slik at når man er så heldig å få vokse opp med tre brødre, så må man gå i heftig lære. Rampestreker en ettåring ikke har evnen til å tenke ut, er sprell Lone har gjort allerede i lang tid. Hun får med andre ord ekstremt masse gratis av å ha storesøsken.
Jeg kan vel egentlig ikke annet enn å le av det, selv om jeg av og til blir en smule oppgitt. Det å kjefte på barn hjelper jo overhode ingenting, så det er bortkastet tid både for meg selv og barna.
Jeg håper dere har hatt en super søndag, det har nemlig vi :)
(Sjekk blikkene. Tydelig rampestreker på gang!)




 

Jeg blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen

  • 08.01.2017 - 12:27

Det er noe jeg har lyst til å fortelle dere litt om, som jeg faktisk mener burde bli snakket litt mer rundt.

Jeg sto med alle mine fem barn rundt meg og ventet på heisen, i det et annet par sto ved siden av oss. De skulle ta heisen til fertilitetsklinikken, og vi skulle opp på en annen avdeling. Jeg liker som dere vet å skrive, men jeg sliter litt når jeg skal sette ord på følelsene som stakk meg hardt i det øyeblikket jeg sto og blæret med mine FEM barn som kaller meg for mamma, side om side med et par som faktisk sliter med å få barn.

Jeg vet jo at det er veldig mange som trenger hjelp til å få kjenne den lykken jeg har fått kjenne så utrolig mange ganger, jeg skulle bare så ønske det var like lett for dem som for meg. Som Niklas og meg.

Et annet eksempel jeg kan nevne er når jeg sto med Esthelle i bæresjalet på gaten på Kypros, begynte en dame å smile og tøyse litt med Esthelle. Hun sa at hun og mannen hadde vært prøvere i 9 år, men hadde gitt opp drømmen om barn. Hun spurte videre om jeg ville ha flere enn bare en, og det satt langt inne å meddele at jeg har ikke bare en, men jeg har fem. Jeg så bare blikket hennes, og det holdt. Jeg forsto at det var sårt for henne å få smurt over såret at andre liksom bare får fem, og dem ingen.

Jeg er fullstendig ærlig når jeg sier at det gjør også vondt for meg som blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen, når jeg vet at det er mange som prøver lenge, og som dessverre er ufrivillig barnløse. Jeg har ofte fått tilbakemeldinger på at jeg blir så lett gravid, og det er jo sant det. Men allikevel så betyr ikke det at jeg føler meg noe bedre eller noe annerledes enn de som strever etter et kjærlighetsbarn. Jeg kjenner på følelsen av hvordan det har vært for meg å miste et svangerskap, og tør egentlig ikke forestille meg hvordan de som ikke får det til har det, og hvilket håp og savn de står overfor.

Så om det er en trøst at jeg med mange barn sier det, så gjør det også vondt for oss med flere barn at andre strever etter lykken. Jeg kjenner det stikker godt i meg når jeg må stå fremfor ufrivillig barnløse eller par som sliter, og si at jeg har vært så heldig å få mange barn.

I kveld skal det handle om oss

  • 07.01.2017 - 19:03

Siden de siste fjorten dagene er brukt til full fokus på barna, bestemte Niklas og jeg at vi skal tilbringe denne lørdagskvelden sammen. Helt alene.
Det forutsetter selvfølgelig at minste frøken innfinner seg å legge seg til og sove når klokken nærmer seg 19:30.

Når Niklas og jeg skal bruke tid på hverandre slik vi skal i kveld, bruker vi å legge bort alt av mobiler, nett og ting som gir kommunikasjon med omverden. Tv er avslått, belysningen dempet, stearinlysene tent, god mat (i kveld blir det biff, fløtegratinerte poteter og salat), fyr i peisen og lav musikk i bakgrunn. Bare det å sitte sammen, skravle og le sammen er så godt.
Jeg merker at det er så vanvittig viktig å sette av tid til oss. Til Niklas og meg.

Det finnes ikke under noen omstendigheter tvil på om hva vi prioriterer i livet vårt. For oss begge er barna våre det desidert viktigste.
Da jeg kikket meg over skulderen i dag, og fikk se fire ivrige byggere leke med politistasjoner, brannbase, fly og tårn i lego, etterfulgt av en liten jente som lå på magen og lekte et par meter unna, ga det meg sommerfugler i magen. Dette har jeg fordi jeg får leve med mannen jeg elsker.
For et liv!! <3

 

Det er heller ingen annen toppblogger som har fem barn!

  • 07.01.2017 - 14:24

Endelig er jeg tilbake med ny oppdatering her! Jeg har hatt en nedetid, som jeg håper dere har forståelse for. Jeg må bare si at jeg syntes det er ekstremt lite menneskelig å spamme kommentarfeltet mitt med syt og klaging fordi jeg ikke har oppdatert bloggen. Jeg driter egentlig fint mye i om jeg ikke har like mange innlegg som de andre toppbloggerne, og det at jeg ikke forteller om alt til en hver tid. Det skal bemerkes at det heller ikke er en eneste annen toppblogger i dette landet som er mamma til fem barn heller.

Det er seg selv et spørsmål om hvordan jeg i det hele tatt har tid til å blogge, og oppdatere mine gode lesere om hverdagen vår. Jeg tenker over det, etter jeg får spørsmålene "hvordan har du tid til å drive en så stor blogg når du har så mange barn?

-Dere vet.. Jeg bruker å kalle det prioriteringer. Og nettopp derfor har jeg vært lite aktiv de siste dagene, ettersom vi har hatt noen ordentlig tøffe dager med fem syke barn, og meg med tretthet fra en annen verden.

Så til dere som etterlyser innlegg; Jeg syntes det er hyggelig at dere vil ha oppdateringer, men jeg må få lov til å ville være 110% tilstede for barna mine. Også når de har RS, og er i dårlig form.

Sånn ellers foregår det som jeg skrev i forrige innlegg, en god del ting for meg nå. Jeg vil egentlig bare krype under dynen og bli der noen dager, for neste uke blir mildt sagt hektisk.

Jeg har en del avtaler, og som dere vet så er avtalene gjerne plassert tett i tett, hvilket som resulterer i litt unødvendig stress. Men jeg skal vel egentlig ikke klage, så lenge barna har det bra og er friske, huset er pent og ryddig, vi har mat på bordet og jeg får tid til å ta vitaminene mine!

Fra nå av er jeg ordentlig tilbake!! ;)

9 ekstreme dager!

  • 05.01.2017 - 17:55

Først må jeg si at vi har hatt en fantastisk jul og nyttårsfeiring med familie vi setter stor pris på. Julehøytiden er tiden av året man får kjenne på hvor godt livet er, og ikke minst får man masse tid med menneskene som betyr aller mest.

De siste 9 dagene her hjemme har vært ekstreme. Alle fem barna har byttet på med forkjølelse og feber, noe som har gjort at vi har måtte tilbringe mye tid inne. Lone har fått påvist RS-viruset, så hun har vært helt utslått. Nå holder Esthelle på, og det eneste som er behagelig for henne er å sove på brystet mitt om natten, så jeg sitter våken og passer på henne om nettene. Det er helt forferdelig når de små barna ikke er i form.

Jeg har vært mamma med stor M. Alle foreldre vet hvordan det er når de små er syke. Det blir ikke tid til noe egentid eller annet enn full fokus på de små. På toppen av det hele har jeg selv vært i dårlig form noen dager, men det positive med alt er at det går snart over!

Sånn ellers skjer det en del rundt oss som jeg ikke kan fortelle dere om riktig enda. Jeg gleder meg masse til jeg kan det, og vil definitivt gjøre det så fort jeg kan fortelle om det. Håper dere har en fin torsdag💗

For seks år siden ble jeg mamma før første gang

  • 03.01.2017 - 10:11

I dag er det nøyaktig seks år siden jeg ble mamma for aller første gang. Vi var så heldig å få en nydelig liten gutt, som ga oss en lykke vi aldri hadde kjent før. Etter en fødsel på 1 time og 49 minutter kom Noah-Nathaniel til verden den 03.januar 2011.

Jeg tar meg selv i å tenke over hvilket lite mirakel han er, og hvor heldig jeg er som får kalle meg selv for mammaen hans. Ord blir simple når jeg skal fortelle hvor ufattelig mye han betyr for meg, og familien vår. Den klokeste og flinke eldste skatten vår. En storebror som virkelig vet å stille opp for søskena sine. (Og jada, skjønne rampegutten vår vet hvordan han erter på deg småsøskena også)

Hipp hurra for den skjønne gutten vår. Vi elsker deg

Fokusere på alt hun faktisk kan

  • 27.12.2016 - 21:24

Helt siden vi fikk beskjeden om at Lone-Leandra er født med en sjelden hjertefeil, og kanskje ikke kommer til å klare like mye som "friske" barn, valgte Niklas og jeg at vi ikke en dag skal la henne føle seg begrenset. Selvfølgelig vil det være anledninger hvor hjertefeilen vil begrense henne, men vi som foreldre syntes det er så mye mer viktig å fokusere på alt hun faktisk kan og liker å gjøre, i stedet for å gå med en negativ holdning og tenke på hva hun ikke kan, eller hva hun kanskje går glipp av.

For oss med flere barn ser vi hvor forskjellige de alle er. Selvom de er støpt og formet i samme form, er det fem vidt forskjellig individer. Lone er nok noe annerledes, og har fått en egen plass i mammahjertet mitt ettersom vi fikk en tøff start, og jeg fikk kjenne på frykten for å miste henne. Forstå meg riktig her, jeg er like glad i alle fem barna mine og de er alle mine hjertebarn. Forskjellen med Lone, er bare den at jeg fikk vite av en lege at hun er et lite skjørt hjertebarn. 💗

Esthelle & Lone sitt nye prinsesserom

  • 26.12.2016 - 17:55

God kveld til dere❤

Jeg er egentlig bare innom en rask tur for å vise frem bilder av det mye rommet til Lone-Leandra og Eliana-Esthelle. Vi har flyttet om en del på soverommene her, og fortsatt oppussingen her hjemme, hvilket som også betyr at Lone på 22 mnd. og Esthelle på 8 mnd. fikk rom sammen. Eller sånn egentlig så får de ikke rom sammen før til sommeren, ettersom Esthelle selvfølgelig sover sammen med Niklas og meg frem til hun er over året gammel.

Vi spurte Lone om hvordan rom hun ville ha, så det ble ikke vanskelig avgjørelse for oss. Hun har helt selv vært med å handlet maling, hvor hun med fargekart har pekt ut fargene.

Vi har fått bygget et stort slott på jentene sitt rom, hvor de har hver sin trapp opp til hver sin seng med målene 75x180 cm. Under sengene er det lekerom, og inngang inn til alkoven, hvor vi skal ordne til en dukkestue med alt av dukkesenger, møbler og det som hører til. Slottet har jeg malt i hvitt, og Lone valgte ut en mørkere rosa farge til detaljene.

Det som er litt kjekt er at det bare er å gå løs på fantasien, så kan dette slottet raskt endres dersom jentene vil ha et annet tema 💗

Følg facebooksiden min HER, og @Lykkenermange på Instagram.

En fantastisk julefeiring

  • 25.12.2016 - 09:48

God morgen. Jeg håper alle hadde en fin feiring i går. Barna var oppspilt og helt i hundre fra de sto opp, og til de la seg for kvelden. Herlighet for en haug med presanger vi skulle igjennom i går kveld. De fikk alle fem utrolig mye fint, og Milian fikk blant annet en CD-spiller i går, så nå spilles det for full spiker i 2. Etg skal jeg fortelle dere ;)

Vi hadde med andre ord en kjempe fin feiring i går. I dag skal vi kose oss med god mat og alt det nye skal få flytte ut av emballasjen sin ;) Første juledag er så fin med tente lys, fyr i peisen og masse innekos.

Bli med inn i julestuen vår

  • 23.12.2016 - 15:06

Det er blitt jul her hjemme, og jeg elsker det!

Barna er helt i hundre, juletreet drukner av gaver og spenningen er på høyspent! Svigermor og søsteren til Niklas er på vei fra Valdres, og vi gleder oss til å motta gjestene våre litt senere i dag. Og vet dere? Niklas og jeg har satt av litt tid til litt kjærestetid i kveldingen, før jeg skal gjøre klart til i morgen. Akkurat nå leker Niklas med de fire eldste, og Esthelle ligger på magen på leketeppet. Jeg har nemlig på gang en stooor kjele med julegrøt.

Legger ved litt bilder fra oppdateringene i TV-stuen vår. Jeg begynner å elske huset vårt i Skien bare mer og mer. FOR et hus med potensiale! Det vil med andre ord også si at vi er usikre på om vi vil selge eller ikke. Alt tyder på at vi blir boende, ettersom barna trives mer og mer!

"Niklas, den er POSITIV!"

  • 23.12.2016 - 08:10

Klokken var 06:15 da jeg sto opp. Det var ganske rått ute, og en del tåke så det fristet virkelig ikke å komme seg ut av sengen. Men allikevel så følte jeg at jeg ville stå opp også, for kvelden før hadde jeg vært på apoteket og kjøpt graviditetstest. Damen på apoteket fortalte meg at jeg skulle ta testen på morgenurinen, så etter i instruksene gjorde jeg alt riktig.

Først tisset jeg på pinnen, la den oppå vaskemaskinen, vasket hendene samtidig som jeg nærmest holdt pusten. Var den positiv, eller var den negativ? Det var trossalt 14 dager siden jeg sist hadde tatt P-pillene mine, så jeg regnet vel sånn egenrlig med at den var negativ. I det jeg snudde meg og kikket på testen var det ingen tvil. Det var to streker, hvilket som betyr; GRAVID!

Jeg hastet inn på soverommet hvor Niklas fremdeles lå å sov. "Niklas, den er .....positiv!??"

Han spratt opp av sengen, skrudde på lyset og sto med et stort glis fra øre til øre. Herlighet, vi skal ha baby. Han og jeg, et lite barn. En liten mini me! En liten gutt? En jente?Tankene var mange, og det stoppet ikke med det første. Vi spiste en god frokost sammen, hvor det antageligvis så ut som vi begge reklamerte for Colgate. Det var ikke veldig enkelt å fokusere 100% på jobb denne dagen, hvor jeg hadde ansvaret alene på jobb.

Siden mange har spurt hvordan det var for oss å finne ut av at jeg var gravid den aller første gangen, ville jeg nå fortelle hvordan det var for oss i 2010 da vi fant ut at vi ventet vårt første barn. Vår lille Noah-Nathaniel som ganske snart fyller 6 år! ❤

Derfor får jeg litt panikk nå

  • 22.12.2016 - 10:03

Hei på dere! I går rakk jeg ikke få til en oppdatering ettersom jeg har altfor mye å gjøre. Den følelsen som kryper innpå meg nå kalles nok panikk. Det står pent sagt på hodet her nå både med oppussing, opprydning og det som hører med. Klokken halv åtte i dag tidlig sto transportøren på døren, for vi fikk den nye sofaen vi hadde bestilt. Det vil altså si at på dett tidspunktet er det litt ekstra kaos i stuen. På toppen av det hele er Lone i pjuskete form igjen, hvilket som naturligvis begrenser tempoet vårt.

Jeg malet til klokken 02:14 i natt, så innsatsen skal det ikke sies noe på. Jeg er litt slik at skal jeg først gjøre noe, så skal det gjøres ordentlig. Og dere vil garantert skjønne hva jeg mener med det når det er klart for å avsløre hvilket prosjekt vi styrer med nå. Nå har jeg satt meg som mål at i dag skal vi bli ferdig med det som står igjen. Forhåpentligvis får jeg tid til å få litt julestemning før jeg legger meg i kveld. I morgen er det lille julaften, og vi skal kose oss riktig så masse.

Juletreet er i år også pyntet av våre nydelige små. Jeg syntes ikke det er noe som er så fint som når barna gjør slikt med glede. Det er jo nettopp hva julen handler om. Barna, familietid og kjærlighet. Legg merke til den nederste kulen på juletreet. Minsten rakk ikke høyere opp! ❤

Stopp tiden!

  • 20.12.2016 - 20:53

Kjære vene, hvor er dette året egentlig blitt av?

Jeg ble nødt til å rydde opp litt i albumet mitt i dag, og ble sittende og kose meg når jeg så tilbake på bildene fra fødselen og nyfødt tiden med Esthelle. Alle fem barna er blitt så store, og det så plutselig. Esthelle åler seg rundt, og har tydelig gitt klar beskjed om at hun er en bestemt frøken.

Det er veldig rart å tenke tilbake på dette året ettersom det har flydd av sted. Samtidig som jeg elsker hvert minutt av det, så angrer jeg veldig på at jeg ikke koset meg mer mens jeg hadde mulighet. Jeg føler at dette året har i stor grad dreiet seg om leting av hus, oppussing og hussalg. Nå vil jeg egentlig bare at tiden skal stoppe opp litt, for dette går altfor fort! Neste år kommer til å bli minst like travelt, men vi er mer forberedt på hva vi møter oss denne gangen ;)

Legger ved noen bilder fra nyfødt tiden til Esthelle, som jeg ikke har delt før.

20 ting dere ikke visste om meg

  • 20.12.2016 - 10:10

1• Jeg burde kalles snorkfrøken, for i følge Niklas så snorker jeg.

2• Jeg MÅ ha på meg sokker når jeg føder. Ikke kan jeg forklare hvorfor, men jeg har erfart fem ganger at slik vil jeg ha det.

3• Jeg klarer ikke si EN eneste ting jeg ønsker meg til jul. Jeg er så takknemlig for det jeg har.

4•Jeg klarer ikke la være lukte på det nyvasket tøyet før jeg henger det opp. Jepp, en greie jeg har gjort hver gang jeg har gått gravid! Forresten så er Persil det beste skyllemiddelet ;)

5• Jeg legger på meg når jeg er gravid med gutter, imens når jeg er gravid med jenter raser jeg i vekt forså å gå opp litt helt på slutten av svangerskapet.

6• Jeg blir solbrent selv med solfaktor 50+

7• Jeg liker ikke å bruke bukser

8• Det går ikke en eneste dag hvor jeg ikke ser dagens episode av home and away. Uansett, jeg legger meg ikke om kvelden før jeg vet hva som har hendt i Summer Bay ;)

9• Jeg trives best når jeg har flere prosjekter på gang.

10• Jeg tar ikke buss eller tog!

11• Jeg har samiske gener

12• Eldre mennesker treffer meg i hjertet på en spesiell måte. Uansett om de er grinete eller blide, så er de skjønne på hver sin måte

13• Jeg har tvangstanke over dorullen. Neida, men jeg liker at den henger med papiret vendt utover, og ikke innover mot veggen.

14• Noe av det skjønneste jeg kan se, er eldre kjæreste/ektepar som leier hverandre i hendene

15• I løpet av det siste året har jeg blitt truet

16• Jeg drev med travhester før jeg fikk barn. Nå er jeg bare redd for å bli sparket, bitt eller tråkket på. Hønemor?

18• Når vi spiller spill, vil jeg alltid være gul brikke, for gul er favorittfargen til min pappa. Det begynte jeg med som liten jente, fordi jeg savnet pappaen min når han var i syden.

18• Jeg har bare fem ordentlig nære venninner.

19• En gang i uken må jeg skifte på alle sengene i huset

20• Jeg sover med telefonen i flymodus på nattbordet, fordi jeg er redd for å bli strålet om natten. (Logisk, eller ikke? Jeg går for flymodus ;)

Tree of life

  • 19.12.2016 - 19:56

Nå har ikke døgnet nok timer tror jeg. I såfall føles det ikke slik akkurat nå. Dagen er brukt til å gjøre klart til jul, vi har shoppet en del, men enda er det en haug som gjenstår. På toppen av det hele pusser vi opp enda litt mer, Nik er på jobb og jeg holder fortet hjemme ;)

Jeg kom over noe på nettet her om dagen, og fikk lyst til å lage mitt eget "Tree of life" av et bilde hvor jeg ammer Lone-Leandra. Det er så absolutt sant som det sies. Tenk at jeg har gitt fem mennesker livet. Ikke har jeg "bare" fostret dem opp, men jeg har også fått oppleve å bruke puppene mine til hva de er skapt for, nemlig amming.

Viste dere at om man tar en titt på morkaken etter fødselen, så ser den ut som et stort tre? Jeg husker de to første gangene jeg fødte, så ga jeg mølle i hele morkaken. Jeg var ung, og jeg syntes det bare var ekkelt. Altså blod og alt som hørte til den "greia". Derimot når jeg ble litt eldre og mer reflektert over ting generelt, viste jordmoren min meg morkaken etter min tredje fødsel, og jeg må faktisk si at jeg ble litt imponert.

Jeg tror aldri amming kan snakkes nok frem, ettersom vi alle vet hvor utrolig viktig det er for våre skjønne små. 💗

Det er ikke greit at noen rører rompa eller tissen din

  • 19.12.2016 - 11:11

I går var det tid for å ta den viktige samtalen med barna. I all hovedsak var det de to eldste som fyller både 5 og 6 år i januar, som jeg ville snakke med, ettersom de tre minste på 7 mnd, 22 mnd, og 3 år er for små til å forstå. 
Temaet var at de skulle få vite at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes. 
Som forelder er man gjerne litt forsiktig når det gjelder akkurat dette temaet, i så fall så var jeg det overfor mine barn. Niklas og jeg har snakket en del om hvor ekstremt viktig det er, at våre barn skal lære tidlig at ens egen rompe og tiss er noe ingen har lov til å røre. 

Jeg gjorde meg opp noen tanker rundt hvordan jeg skulle ta opp dette med barna mine. Jeg så blant annet et innslag fra God morgen Norge, hvor de hadde besøk av en som fortalte om hvordan man skal snakke med små barn om akkurat dette. Jeg har lest litt på nettet, og generelt forberedt meg på hvordan jeg på riktig måte kunne bringe dette temaet på banen, og hvordan jeg skulle forklare mine barn det på en forståelig måte.

Jeg fikk det bekreftet litt senere på kvelden, at de hadde tatt til seg hvert et eneste ord jeg hadde forklart dem, da vi var på badet for å ta kveldstellet, og Adriel på tre år klappet lillesøsteren sin på rompa. De to eldste var raskt på, for å fortelle lillebror at rompa og tissen tilhører en selv, og at man ikke skal tøyse med det. "Ja, for det er også ekkelt for man bæsjer med rompa si, og da er det bakterier" fullførte fireåringen. 

Personlig har jeg troen på at det kan gjøre en stor forskjell dersom vi voksne snakker mer med barna om dette temaet. Jeg tror at dersom alle barn får høre tidlig nok i alder, at det er ikke greit at noen gjør noe med dem, uansett hvem det er som gjør det så tror at vi kan oppdage og hjelpe mange små som dessverre opplever overgrep. Dersom barna også støttes, og får høre at det er viktig og si ifra til en voksen man stoler på, og ikke bare en venninne eller en kamerat, så tror jeg det også kan oppdages på et tidligere tidspunkt.  
Samtidig tror jeg vi voksne må åpne øynene våre litt mer, og melde i fra til politiet dersom vi får en mistanke. ÈN liten mistanke, kan forhåpentligvis være en feil, men kjære vene så utrolig avgjørende det også kan være for det barnet det gjelder.

Men nå hjelper det ikke på landsbasis at JEG forteller mine barn dette, så jeg håper og oppfordrer til at det er noe vi alle foreldre og voksne som har ansvaret for barn kan ta oss tid til. Den ene samtalen kan forebygge og hjelpe veldig mange barn. 

Husk at alle barn trenger å vite at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes. 


June-Maria
@Lykkenermange på instagram og facebooksiden min her

Vi gir bort masse ting til barn

  • 17.12.2016 - 20:56

God lørdag til dere alle :)

I dag har jeg stått på til den store medalje her hjemme! Jeg har fått ryddet opp i en hel masse, pusset opp et soverom, og fortsatt oppgraderingene her hjemme. Jentene har vært litt pjuskete i formen i dag, så dagen har blitt brukt inne for vår del. Noah som er den eldste gutten vår, syntes det er utrolig stas å hjelpe til med oppussing. Han forteller meg ofte at selvom han skal bli kardiolog (hjertelege) når han blir voksen, så kan han jobbe i huset sitt slik at ungene hans også kan få det så fint som han har det hjemme hos mammaen og pappaen sin. Tommel opp om han i en alder av snart seks år vet hva han vil jobbe med som voksen :)

Men dere! Siden vi har mer enn nok, og lagringsplasser som bugner av ting mine barn ikke bruker, har vi en del ting som jeg har lyst til å gi bort til noen som faktisk trenger det. Det er alt fra 1 stk. barneseng (Hoppekids 70x170 cm), klær, vogntrille, søskenbrett, nyfødt bilsete, leker osv.

Så dersom dere vet om noen som virkelig trenger det, så vil jeg gjerne motta en Mail fra dere. Merk e-posten med "barnesaker", og send meg Mail på junemaria-sr@hotmail.com

Tingene må etter avtale hentes hjemme hos oss i Skien.

Del gjerne videre.

Da jeg lot puppene få frisk luft

  • 16.12.2016 - 17:35

Ok, jeg skal nå fortelle dere om et av mine kleineste øyeblikk. Faktisk, så var det her om dagen da jeg satt i et noe formelt møte. Jeg hadde med meg begge jentene, hvor Esthelle sov i vognen og Lone satt på gulvet å puslet med noen legoklosser. Meg erfart vet jeg at skal jeg klare å kombinere jobb-møter og mammarollen, må det være effektivt og det må gjøres i en fei.

Men så var det denne ene dagen, hvor jeg hadde et møte med en mannlig representant. Vi ble sittende overfor hverandre, og diskuterte litt frem og tilbake, i det han bevisst begynte å flakke med blikket, og ikke viste helt hverken hva han skulle si eller hvor han skulle kikke. Jeg tenkte faktisk inni meg "Ånei, shit! får han et anfall eller noe, hva skjer?!" Til slutt klarte han å gi uttrykk for at... Ehh.. blusen din.. Øhm.. eee..

Haha, jeg var ikke sen med å oppdage at jeg hadde hastet meg ut dørene tidlig den dagen, og på toppen av det hele glemt å ta på meg både BH OG ammeinnlegg. Dere amme-mødre kjenner dere helt sikkert igjen, shit happens all the time! 😉

Om det ble litt kleint kan jeg signere på, og jeg tror det kommer til å gå lang, lang, laaang tid til jeg glemmer å ta på meg BH og ammeinnlegg igjen! Enda godt det er en stund til jeg skal møte vedkommende igjen ;)

Grøtfest med besøk av barnehagen hjemme på Strømdal

  • 16.12.2016 - 11:58

I dag startet dagen vår med fire små som var helt i hundre. (LES: når jeg sier helt i hundre, så er det skravling høyt og lavt, latter og jubel på høyt nivå. Sånn typ taket-på-huset-løfter-seg. Mon tro naboene her har hørt den livlige gjengen vår i dag!!)
Minste gullet vårt forsto lite om hvorfor Lone, Adriel, Milian og Noah var så oppspilt og giret på å få starte dagen. Det hadde seg nemlig slik at avdelingen i barnehagen til Noah og Milian kom på grøtfest hjemme hos oss klokken ti. Adriel fikk derfor være hjemme slik at han også kunne bli med. 

Jeg stelte i stand en stor gryte med julegrøt, med god hjelp fra Fjordland i dag. Veien inn til huset ble pyntet med fakler, og ho mor fant til og med frem nisseluen for anledningen. Helt forståelig var det at dette var noe guttene gledet seg veldig til. Siden det er en stor gjeng og temperaturen ute var perfekt så ordnet vi til slik at vi kunne være ute. En stor takk til Dag Thorbjørn på Klyvetoppen, som lånte oss høyballer, og en stor takk til Felleskjøpet i Skien som ordnet med bålpanne. 

Dette ble en dag for barna våre som de sent kommer til å glemme. Ekstra gøy var det at den ene ansatte i barnehagen møtte på julenissen på veien, slik at han kom med pakker til alle barna. Gjett om også lille Lone har storkoset seg i dag. Hun sovnet til luren sin nå, raskere enn hun noen gang har gjort. Alt i alt sitter jeg igjen med en god følelse i mammahjertet, og tenker at det er fantastisk å stelle i stand slike småting for barna, som faktisk blir opplevelser de husker fra barndommen. 




Vår lille hemmelighet

  • 15.12.2016 - 18:32

God torsdag, og hei til dere. 
Jeg er minst like klar over lite aktivitet fra min side, som hva dere er. Det foregår mye om dagen, hvilket som dessverre går utover oppdateringer fra meg. NÅ er jeg sterkere tilbake! 

Jeg vil fortelle dere om en liten hemmelighet jeg har sammen med Lone. Eller jeg kan vel si at jeg hadde.
De siste dagene har gått til å pusse opp og ordne til soverommet til meg og Niklas, så jeg hadde lyst til å overraske han når han kom hjem fra jobb i dag. Det mangler et lerret vi skal ha over sengen, og noen hjerterammer i sølv som skal stå på nattbordet.

Anyways, Lone var i dag som mange andre dager med meg på shopping. Hun forstår i en viss grad at gaver skal være en overraskelse. Jeg trodde vi hadde vår lille hemmelighet i dag, da vi handlet en liten gave som lå klar på sengen til Niklas kom hjem fra jobb. Vi snakket om det på veien hjem, og jeg fortalte henne at vi skulle overraske pappa. Jeg vet ikke helt hvor vellykket jeg kan si at det ble, når det første Lone sa når Niklas kom inn dørene her var "pappa, dress!
Joda.. På sengen lå det innpakket en ny dress fra Dressmann, så nå håper jeg hun ikke sier til brødrene sine hva de får til jul ;) 

Jeg legger ut bilde av soverommet vårt på instagram nå, så de som vil se kan sjekke det ut på @Lykkenermange

 

Vi reiser til England!

  • 08.12.2016 - 08:00

God torsdagsmorgen. Dagene mine har vært pent sagt ekstremt travle. Det er veldig koselig at dere lesere etterlyser innlegg på bloggen, det gir meg driv til å fortsette skrivingen. Jeg kunne forsøkt å dra en liten spansk'en, men er like greit ærlig med dere jeg. -Det er travelt å kombinere livet som fembarnsmor og en stor blogg-

I dag startet vi dagen litt vel tidlig her hjemme. Jeg hadde funnet frem alt av klær slik at vi alle kunne gå på badet, før vi inntok en god og treg frokost sammen. Jeg sa til Niklas før jeg la meg i går, at jeg bare var nødt til å ta meg tid til å gi lyd fra meg på bloggen. Som sagt, så gjort.
Vet dere, jeg har lyst til å dele med dere at vi nå har funnet ut at vi i februar skal ta turen til England med det lille hjertebarnet vårt. Siden kunnskapen i Norge om denne sjeldne hjertefeilen er så liten som den er, har vi funnet det betryggende å få en vurdering fra verdens dyktigste mann på akkurat denne hjertefeilen. Jeg håper (les: ekstremt mye) på at vi kommer til Birmingham, og kan få betryggende ord for fremtiden til den nydelige skatten vår.

Nå må jeg nesten skynde meg videre her ettersom jeg har et par viktige avtaler jeg må rekke. Vi blogges!

June-Maria








Vi kunne ikke gjøre forskjell på barna

  • 04.12.2016 - 18:28

For en søndag, og for en fin 2.søndag i advent. Bestemor har koset seg med barna imens Nik og jeg sov i X antall timer, og i ettermiddag tok jeg turen til Ibsenhuset med Lone-Leandra som syntes det var utrolig urettferdig at guttene hadde vært på forestilling i går og ikke henne. Det ble mye drama fra frøken Lone, som ikke hadde maken Putti Plutti pott nisselue slik som brødrene. Hun spurte etter "julniss" og skjønte åpenbart at guttene hadde hatt en gøyal opplevelse i går, som hun ikke fikk være med på, og på toppen av det hele hadde brødrene så fine nisseluer. Nik og jeg tenkte i utgangspunktet at hun var for liten til å interessere seg for eventyret.

Siden vi ikke kan gjøre forskjell på barna våre, så vi oss nødt til å ringe ned og forsøke og få billetter slik at jeg kunne ha med meg Lone på dagens siste forestilling. Vi fikk utrolig nok plass på femte rad, hvilket som var helt perfekt for oss. Lone syntes det var utrolig stas, klappet og danset til musikken.

Ettersom jeg har tre tantebarn som er med i forestillingen, fikk vi hilse på bak scenen i pausen. Jeg er så stolt tante, at jeg fikk tårer i øynene når jeg fikk se de skjønne små på scenen. Så stas og se den aller minste lille nissejenta på scenen, 6 år gammel og så utrolig flink! Lone-Leandra og jeg har storkoset oss, og Lone snakker enda om julenissene. Selv har jeg sett forestillingen mange ganger nå, men kan med hånden på hjertet si at det ikke blir nok Plotti putt i tiden før jul! ;)

Julebord og Putti Plutti pott

  • 03.12.2016 - 20:50

God lørdagskveld til dere. Jeg hadde jo egentlig satt meg som mål for en oppdatering slik jeg sa i går, men det ble dessverre ikke tid til det. Jeg ble forsinket hos stylisten som ordnet neglene mine, og håret mitt ettersom vi skulle avsted på julebord med jobben til Niklas.

Svigermor var lasset på med instrukser og ordre over hva og hvordan hun måtte passe våre fem små. Det siste Milian sa før vi reiste hjemmefra var om ikke vi kunne bli borte i 7 dager, for nå ville han ha bestemor der i mange dager. Utrolig hvor mye enklere det er å reise bort fra barna en kveld dersom de er innstilt på det, og faktisk gleder seg over å ha barnepass. Uansett, selvom jeg syntes det var litt i det tidligste laget å reise bort fra Esthelle som kun er 7 måneder, hadde vi en kjempe koselig kveld med en hyggelig gjeng!

I dag sto bestemor opp med barna, imens Nik og jeg sov til nærmer 12:00. (Les: jeg kan ikke huske sist vi kunne ligge så lenge og dra oss!!) Senere i dag tok Niklas og jeg med oss guttene våre på Putti Plutti Pott forestilling i Skien. Tre av mine tantebarn har roller i forestillingen, så jeg må virkelig få kalle meg en stolt tante. Så de tre siste årene har det vært veldig fint å ta med barna på denne forestillingen. Det er blitt et av våre "must do" for å få julestemningen snikende. Absolutt verdt å ta turen til Skien i morgen, dersom dere vil få med dere forestillingen! ;)

To timer alenetid, og gjett hva jeg skal?

  • 02.12.2016 - 14:52

Hei på dere! Dagen er vel gjennomført, med time hos helsesøster med begge jentene. Svigermor er kommet fra Valdres, for å være med oss i helgen.

Men først av alt har jeg nå litt egentid et par timer. Jeg skal ordne neglene mine, og fikse håret mitt til i kveld. Oppdaterer senere :)

Legger ved et par bilder av jentene mine fra i dag. Lone var overlykkelig over å få nye øredobber i kalenderen sin. Nå har hun nemlig endelig like som mammaen sin!

DA 10 ØYNE KIKKET PÅ MEG! Håpefulle, lykkelige og spente

  • 01.12.2016 - 18:21

Herlighet, ord kan faktisk ikke beskrive min lykke. Ja det er sikkert kliss å høre på hvor lykkelig jeg er. Men når det er nøyaktig hva jeg føler, så må jeg jo fortelle dere om livet mitt sånn jeg faktisk opplever det. Jeg kan jo ikke skrive noe som jeg ikke mener!

I dag har jeg K O S E T meg med mine fem små barn, imens Nik har vært på jobb. Vi har spilt stigespillet, lyttet på julemusikk, spist lunsj, baket pepperkaker, sett første episode av jul på månetoppen, kokt en stor gryte med julegrøt, satt ut til nissen, og generelt bare elsket barna sitt tilstedeværelse. Midt under bakingen i dag, måtte jeg be barna stoppe opp i et minutt. Da kikket det totalt 10 øyne på meg, håpefulle, lykkelige og spente. Så spurte jeg om vi kunne fortelle hverandre noe fint. Lone papegøye, gjentok det siste ordet vi sa.

Jeg håper dere har hatt en fin torsdag. I kveld skal jeg la dagens inntrykk synke inn, og nyte en kveld med kjæresten min ❤

Lei av at naboen kikker inn?

  • 01.12.2016 - 15:24

Jeg må virkelig si at jeg har testet ut noe genialt. Faktisk er jeg helt overrasket, for jeg var så usikker på om jeg i det hele tatt skulle teste ut et tips jeg fikk.

Det kom opp et tips på en gruppe jeg er medlem av, om hvordan man enkelt kan legge frost på vinduet dersom man er lei av at naboen kikker inn, eller generelt vil hindre innsikten. Det er ikke anbefalt på baderom eller rom hvor det er økt fuktighet. Trikset tar toppen fem minutter, og til min store undring, det lukter ikke i det hele tatt. Gjør så her dersom dere vil ha frost på vinduet for under 16 kroner!

1. Tørk over vinduet med en klut med vann.

2. Når det har tørket, bruk en malingsrulle og "mal" vinduet med kulturmelk.

3. Sørg for at det er et jevnt lag over hele vinduet. Ønsker man å froste bare deler av vinduet, sett av med tape.

4. La det tørke, og etter en time er det strøkent. Det kan se litt skjoldete ut under tørkeprosessen, men smør dere med litt tålmodighet, så skal dere se et flott resultat. Vil man fjerne det igjen senere, er det bare å ta en våt klut og vaske vinduet!

Del gjerne videre! :D

Genialt! Har dere hørt om Rampenissen?

  • 01.12.2016 - 10:55

I dag våknet det fem små som var mer enn begeistret for hva som møtte dem i første etg.

Har dere hørt om Rampenissen? Som flytter inn til den 1. desember, og som skal være sammen med en familie i hele desember? I såfall, han flyttet inn til oss i natt. Dere kan tro det var noen små som fikk helt hakeslep når de fikk se hvor han hadde plassert huset sitt. Og ikke minst, den første rampestreken dro virkelig frem pøbelen i barna. Den første desember ga den aller første rampestreken, nemlig å spise frokosten under bordet i dag. Adriel, Milian og Noah syntes det er skikkelig spennende, men det gjør sannelig Lone også. Uten tvil! Det beste av alt er at Rampenissen følger med på alle barna, at de er greie mot hverandre, og er man ikke det står han opp om natten og nisser vekk en kalenderpakke! For julen handler om de man er glad i.

Jeg gleder meg til hver eneste dag hvor denne Rampenissen skal finne på rampestreker, og barna skal få glede seg. I dag tilbringer jeg dagen sammen med alle fem barna, hvor vi skal bake pepperkaker og pynte til jul.

En fantastisk onsdag

  • 30.11.2016 - 13:35

So far, so god! For en utrolig flott dag.

Jeg startet med å levere guttene i barnehagen, før jeg føk av sted for å handle mat. I dag har jeg ryddet huset, pakket bort litt pynteting og gjort klart til en real husvask i kveld. I morgen har jeg gitt Adriel, Milian og Noah fri fra barnehagen, for at vi skal bake pepperkaker og pynte til jul.

Det er så fantastisk at jeg kjenner det kribler i magen allerede. Jeg syntes det blir mer og mer stas for hvert år. Jo eldre barna blir, jo mer forstår de.

Jeg har så mange minner fra jeg selv var liten. Tiden før jul er magisk! Jeg er veldig takknemlig for at jeg nå kan gi barna mine gode minner og tradisjoner.

Slenger med et par bilder av husets lille kråkebolle! Etter Lone hadde dusjet i dag, spratt hun opp på krakken og klar for å sminke seg ;)

Hvor mange barn ønsker jeg meg?

  • 28.11.2016 - 19:00

Hei på dere!

Det er et spørsmål jeg og Niklas får veldig ofte. Egentlig alt for ofte. For oss virker det som at det er et spørsmål folk generelt er besatt av. "Hvor mange barn ønsker dere?" For å være helt ærlig så skal jeg nå svare hvordan jeg ser på det.

Selv har jeg vokst opp i en søskenflokk med 14 barn. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke kommer til å få like mange barn. Selvom man har mange søsken, betyr ikke det at man selv ønsker like mange barn.

Det å skulle svare på dette spørsmålet er helt umulig. Det eneste jeg vet i dag er at jeg ønsker meg et barn til. Kanskje føler vi oss komplett dersom vi er så heldige å få et barn til. Kanskje ønsker vi oss et barn senere, kanskje flere.

Det er en ting vi har med oss hele veien, og det er at vi skal stille opp 100% innenfor alle områder når de er små, ungdom og voksne.

Jeg får stadig høre kommentarer som "tenk hvor mye kjøring til aktiviteter det blir". Og vet dere hva jeg tenker? Jeg tenker at selvom det er et ork for mange andre, og selvom det ikke passer alle, så kan jeg love dere at jeg er fullstendig klar over hva som passer for Niklas og meg.

Vi kommer til å kjøre, hente, bringe, stå på sidelinjen i solskinn og pissregn. Om ettermiddagene våre blir brukt til å hjelpe barna med lekser, kjøre til treninger og hente på treninger, så er det nøyaktig hva vi har valgt. Vi brenner for dette, barna våre er vår lidenskap. Jeg hadde aldri fått så mange barn at jeg ikke hadde klart å ta meg av dem.

Gudstjeneste og familietid

  • 27.11.2016 - 14:37

I dag sto Niklas og guttene opp en god stund før jentene og jeg kom oss opp! Guttene fikk i dag bestemme hvordan dagen vår skulle bli. Adriel, Milian og Noah var enstemt for å gå i Gudstjeneste klokken 11. Så da tok jeg med meg guttene opp til Siljan, i mens Niklas var hjemme med jentene som også skulle sove luren sin. Det var godt å ha et par timer med guttene mine i dag. Det tror jeg vi alle fire satte stor pris på.

Da vi kom hjem hadde de laget klar nissegrøt, og rød saft. Nå etterpå har vi sittet i lang tid med barna og spilt stigespillet. Slike søndager som dette er så vanvittig fine. Masse familiekos, glede og latter. Selvfølgelig litt sprell og tøys må til blant en søskenflokk på fem. Nå skal vi straks kle på oss og komme oss ut på tur.

Legger ved et bilde fra julaften 2014. Jeg gikk høygravid med Lone-Leandra da dette bilde med mine tre gutter ble tatt

Advents-kos og tradisjonell rød jul

  • 26.11.2016 - 21:29

Nå begynner det å bli riktig så koselig her hjemme. Vi har nemlig startet med å pynte litt til advent, hvilket jeg elsker. Alt som feires og markeres er for meg stas og sette preg på. Men ettersom tradisjonen er å ikke pynte for mye så lenge før jul, så skal vi prøve å følge det i år også. Selvom oddsen er stor for at julepynten kommer frem allerede til uken. For oss er julen rød, og den skal være rød. Det blir ikke nok nisser! Jeg er veldig sikker på at det er en livlig gjeng som kommer til å bli overrasket når de står opp i morgen tidlig, ettersom vi har pyntet litt mer etter de la seg for kvelden.

Utrolig nok så begynner jeg å trives mer og mer her i Skien. Ungene trives veldig godt i barnehagen også, så det er absolutt mye fint med Skien skal jeg fortelle dere. Nå går resten av kvelden til å pakke inn presanger til adventskalenderene til mine fem små skjønne. I morgen vil jeg fortelle dere litt om hvordan vi feirer jul med fem små barn. Ha en fin kveld dere ❤

Jeg trengte en datter!

  • 26.11.2016 - 13:31

Hei på dere, og god lørdag!

I går kveld hadde Niklas og jeg en etterlengtet kveld. Herlighet så forelsket jeg er igjen i dag. Er det ikke rart, man går seg gjerne litt "vandt" i en vanlig hverdag. I hvert fall, dagen var travel, men også veldig bra. Jeg og Esthelle startet dagen med å levere Adriel og Milian i barnehagen, i mens Niklas hadde med seg Lone og Noah til tannlegen, for det var tur for en sjekk for Noah sin del.

Jeg hadde time hos fastlegen min i går, noe jeg syntes gikk veldig bra. Det skal nevnes at jeg er av den typen som skal ha det beste av det beste når der gjelder helsepersonell for barna og meg, så vi har en kjøretur på rett over en time for å komme til fastlegen vår! Det er jo også en årsak til at jeg har fødselslege i Larvik og jordmor i Sandefjord ;)

Men tilbake til gårdsdagens kveld. Nik og jeg laget en bedre middag sammen, så en episode av frikjent og surret oss inn i minnebanken vår. Herlighet så mye bilder og fine minner vi har sammen. Jeg vil vise dere et bilde vi tok på Kypros i 2014. Det var den dagen vi fant ut at vi ville ha et barn til, og jeg må ærlig si at jeg heiet på at det ble en liten jente. Forstå meg rett, jeg hadde vært like takknemlig for en liten gutt!

Uansett, som sagt så gjort. 8 måneder etterpå fødte jeg Lone-Leandra. Jeg husker så godt fra den ferien at jeg syntes jeg var så "alene" i gjengen. Bare det å skylle badetøyet og henge det opp om ettermiddagen. En bikini og fire badebukser. Ute om kveldene var det aller helst racerbil kjøring, og null tid til shopping. Så ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ønsket meg en liten jente også. Nå som vi har tre gutter og to jenter, er jeg veldig spent på hva den neste blir :)

ENDELIG!!!

  • 23.11.2016 - 21:42

Siden jeg så og si alltid har med meg jentene når jeg tar ukeshandelen, så har jeg erfart at det ikke alltid er like lett. Vi bruker å gjøre unna slike gjøremål på dagtid, når guttene er i barnehagen. Det må egentlig nøye planlegges ettersom Lone må være i riktig humør når handleturen skal finne sted. For tro meg når jeg sier det, -det er ikke veldig artig å gå rundt på Meny og handle inn til syv mennesker med en trett frøken med spaghettiben. For jo, hun er i alderen hvor bena på et mystisk vis blir til spaghetti dersom hun ikke får viljen sin. Alltid like kjekt ;)

Derimot fikk jeg meg en skikkelig overraskelse i går, da jeg var å handlet på Meny Saga i Skien. Endelig har de fått hva jeg har ønsket meg lenge! En handlevogn som man faktisk kan ha to barn sittende i, når man handler. Jentene syntes det var skikkelig kult å sitte sammen, og ekstra stas var det å få sitte sammen og se på underholdningen de har ved meieriproduktene. Handleturen ble plutselig veldig artig for jentene også, så det syntes jeg er positivt ettersom det å gå på butikken er noe vi må ofte. Tar jeg ukeshandelen med alle fem barna, er brødrene underholdning nok for jentene. Jeg skulle virkelig ønske det fantes slike handlevogner flere steder, ettersom det er veldig mange som har behov for slike vogner. En så liten enkel ting kan jo faktisk gjøre ting mye enklere for oss småbarnsfamilier ;)

Det dummeste jeg har gjort som mamma!

  • 23.11.2016 - 19:57

Hei på dere! Jeg må virkelig bli flinkere til å komme med oppdateringer. Føler jeg har hatt en skrivesperre den siste perioden. Jeg tror det er fordi det foregår en del rundt meg nå om dagen, som jeg gleder meg til å fortelle dere om så snart jeg kan det!

Allikevel så har jeg nå lyst til å fortelle dere om hva det dummeste jeg har gjort i min karriere som mamma.. For et par uker siden, ga jeg meg selv en lekse. Kanskje det kan være et tips til andre småbarnsforeldre?

I hvert fall.. Hør nå! Når man allerede har et barn i trassalderen, eller la oss si perioden hvor barnet utforsker mer, og skal gjøre det stikk motsatte av hva en voksen sier, som er verdensmester, kan klare alt selv, har lagt ørene på hyllen, utforsker alle ord man egentlig har lært at ikke er så pent å si, så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å styre langt, laangt unna filmene til Astrid Lingren, hvor Lotta i bråkmakergata flytter hjemmefra! Jeg mener det helt seriøst.

Den siste uken har Fireåringen vår flyttet hjemmefra, kjøpt en ny mamma, kjøpt en flybillett til Afrika, avtalt med bestemoren om et opphold på 90 dager. På toppen av det hele er barnehagen nemlig mye mer snille en mamma og pappa, så når vi har sovnet om kvelden skal MR.Trass flytte til barnehagen. Oi, forresten! jeg tror jeg glemte å fortelle om hvor utrolig "dumme mamma" jeg har vært den siste uken. Listen er lang over påfunn og kommentarer. Jeg kunne faktisk ikke tro at et barn kunne bli så påvirket av en film, som dette.

OK, som jeg skrev i går så elsker jeg å være mamma. Jeg elsker hver eneste del av det. Jeg sier bare at av og til er det også utfordrende, for uansett hvordan de små spiller på strengene og tester grenser, så skal jeg stå frem som et eksempel. Jeg skal veilede og gå frem som et godt forbilde. Uansett hvor dum og teit man får til svar at man er, så vet jeg at det er faste rutiner, og klare rammer gir trygge barn.

Så på veien i mammakarrieren min har jeg fått med meg gode erfaringer, og tips på veien. Så absolutt NEI til Lotta i bråkmakergata når man allerede har en liten krabat i trassalderen ;)

Kjærlighet, Prioriteringer, og Rutiner.

  • 21.11.2016 - 23:09

God tirsdagsmorgen til dere!
I dag har jeg lyst til å fortelle dere hvordan våre dager stort sett forløper, fra morgen til kveld. Jeg må virkelig si at de som tror at det å være hjemmeværende mamma er som å ha fri fra jobb, må tro om igjen. 

Skal jeg sette tre ord på vår hverdag, vil jeg legge vekt på kjærlighet, prioriteringer, og rutiner.
For med fem små barn i alderen 0-5 år, finnes det ingen tvil om hva som må til. Rutiner må følges, masse kjærlighet skal gies og fåes, og for oss er prioriteringene basert på våre mirakler med navn Esthelle, Lone, Adriel, Milian og Noah.
Som regel er det Milian som er oppe et sted mellom 05 og 06 om morgenen. Like etter våkner både Adriel og Noah, og sammen vekker de Lone og Esthelle.

Vi går alle sammen på badet og gjør oss klare for dagen. Deretter spiser vi frokost, og koser litt før det er tid for tannpuss og påkledning før vi går ut dørene her. Når guttene er levert i barnehagen, koser jeg meg med jentene. Som regel er det Lone som styrer dagen vår, mye ettersom hvor mye hun trenger hvile.
Jeg bruker å være effektiv når begge jentene sover, slik at jeg får unna litt husarbeid kombinert med jobb.
Jentene og jeg bruker å klargjøre middagen, før guttene og Niklas kommer hjem. Vi har stort fokus på barna i tiden etter barnehagen og frem til leggetid. Mobiltelefonene og alt annet er nærmest lagt på hyllen, og våre prioriteringer ligger på barna.

Etter kveldsstellet er tatt, bruker vi å kose litt, ta litt natta-vann og tøyse litt. Alltid er det Lone og Adriel som blir lagt først, og ca 15-20 minutter senere, etter ekstra tid med de to eldste er det Milian og Noah sin tur. Esthelle styrer kveldene våre litt enda, og legger seg til å sove alt mellom klokken 21 og 22.
I tiden etter de  fire eldste har lagt seg, bruker jeg å rydde opp og tørke over gulvene her slik at barna står opp til et ryddig og rent hjem dagen etter.
Det siste jeg gjør før jeg legger meg om kvelden er først å finne frem klær til alle fem barna, for så å se til alle fem små at de sover godt, ligger på ryggen og har det bra.

Jeg vil definitivt si at en hver mamma kan kjenne seg igjen når jeg sier at det å være mamma er en fulltidsstilling, hvor man må være på vakt 24 timer i døgnet. Har man først vært så velsignet med å få bære tittelen som mor, vil jeg aldri forestille meg at man angrer seg. For det å være mamma, syntes jeg virkelig er det fineste som finnes.

Oppdra 5 barn i en alder av 24 år

  • 18.11.2016 - 20:39

God fredagskveld til dere.
I dag startet vi dagen med kontroll av armen til Milian på sykehuset. En utrolig flink liten gutt tok røntgen og ble undersøkt av lege, og konklusjonen ble til at han er ferdig med gips. Jeg syntes det var litt på kanten, og kjenner jeg har en liten klump i magen av dette.
Vi har fått beskjed om at han må holde seg i ro i 3-4 uker for bruddet er enda veldig umodent. Som fembarnsmor kan jeg bekrefte at det er ikke lett å be et lite barn være rolig. I hvert fall, så blir det mye påminnelse de neste ukene.  Han må ikke falle på armen, klatre eller gjøre noe som kan føre til at bruddet brekker opp igjen.

Når vi var på vei hjem spurte Milian meg om hva vi skulle gjøre i dag. Jeg hadde to telefonmøter litt senere på dagen, men foruten det var dagen vår åpen.
Og da skal jeg si dere, jeg kjente raskt at atmosfæren i bilen endret seg. Jeg kikket i speilet over meg, og møtte to store, myke og nydelige øyne.
En bløt og vakker stemme sa "Du mamma, jeg vet hva vi kan gjøre! Husker du hun Wenche som er på Tv, der som vi to var vettu mamma! Kan vi vær så snill å lage en sjokoladekake i dag? Sånn som hun har laget vet du mamma!"..

Jeg tenkte først at det ikke ble aktuelt, ettersom det er hverdag. Men så fikk jeg tenkt meg litt om i det vi kjørte i mellom lyskrysset i Porsgrunn.
"Javist, Milian! i dag var du riktig så flink. Det ble mye venting på deg i dag, og jeg syntes at du var tålmodig." svarte jeg han.
Etter en forklaring på ordet "tålmodig", var vi enige om at det var helt greit å lage en kake i dag siden det er helg.
Det var veldig hyggelig å finne på noe sammen med bare Milian når jentene sov luren sin i dag. Adriel og Noah var overlykkelig over å komme hjem fra barnehagen, til middag og dessert. Hver eneste dag er en gave. Jeg føler at jeg er så utrolig heldig som får lov til å oppdra og forme fem små mennesker.


Et stort forbilde

  • 17.11.2016 - 21:50

Det er ingen tvil om at Lone er en liten papegøye. Jeg må virkelig passe språket, ettersom hun nå er i den perioden hvor hun hermer hvert eneste ord jeg sier. Jeg ble litt oppgitt her tidligere i dag, og slapp en kommentar i all hovedsak til meg selv. Det gikk ikke mange sekundene før den lille skravlebøtta virkelig viste hvordan hun var oppgitt og sa strengt; MULiG!!

For to uker siden var jo søsteren til Niklas her på besøk sammen med de to nydelige barna sine, som jeg altså er tante til. Kusinen til Lone har virkelig gitt Lone en interesse, og egentlig en veldig fin aktivitet. Kan man skjønne at Lone har hjertefeil, så er det vel egentlig kun på tempoet hennes man merker det. Hun er et veldig rolig barn, selvom hun til tider er høyt og lavt både i sprang og lyd.

Jeg syntes det er så spesielt å se Lone sammen med kusinen sin Jenny. Det finnes ingen tvil om at Jenny er for Lone et stort forbilde. Hun har blitt smittet av -samle på hårpynt og smykker- dilla, så det er liksom det nye her hjemme. Det er til en hver tid en liten veske på armen, fylt av spenner, hårbånd, smykker, strikk og slike jentesaker.

Den voksne pappaen som mobbet sønnen min på 4 år.

  • 14.11.2016 - 12:38

Det siste året har vi virkelig fått erfare at søsken er utrolig like, men også enormt ulike. Den eldste og yngste gutten vår er som andre gutter opptatt av kjøretøy, superhelter og actionfigurer. Men den mellomste har vist sin store begeistring for Prinsesse Elsa fra Frost filmen. Egentlig like mye for "jenteleker" som "gutteleker"
Ikke bare har vi måttet kjøpe prinsessedukker, kjolekostyme og klær som fra produsenten opprinnelig var laget til jenter. Vi har det siste året vært med på å styrke en fireåring sin selvsikkerhet og bekreftet overfor han en rekke ganger at det er helt greit å være glad i "jenteleker".

Jeg vil fortelle dere om en liten hendelse som hendte i inngangsdøren på Meny i Skien. Vi møtte på en annen pappa med sin sønn. Hans gutt var kledd som de fleste andre gutter, imens min lille gutt hadde på seg en lyseblå frost t-skjorte med skrift av glitter. Blikket denne mannen sendte min sønn gjorde meg så forbannet og rasende. For meg er det helt i orden at han syntes klær er mer tilpasset et bevist kjønn, men jeg forventer av andre voksne mennesker at de viser respekt og folkeskikk. Jeg undrer, er det rart barn mobber? Hadde det truffet han i pappahjertet dersom han hadde sett at min sønn hadde følt seg truffet av hans ekle blikk og oppførsel? Hadde denne pappaen som mål at min sønn skulle få med seg at HAN syntes at frost er for jenter?

Jeg hadde egentlig lyst til å si noen ord til denne pappaen som tilsynelatende kastet et stygt blikk mot min lille gutt, og som også slang med leppa til partneren sin, som også snudde seg for å se på sønnen min, etterfulgt av å håne en skrekkelig latter. Men på det tidspunktet gikk jeg med en stolt, selvsikker liten gutt, som fikk bære et plagg han virkelig elsker. Han trenger ikke se at andre voksne mobber, og han hadde heller ikke behov for at jeg skulle bemerke situasjonen. Gutten min hadde behov for at jeg hev meg over denne episoden, og fortsetter å være en god mamma. En mamma som lar barn være barn, og en mamma som lar mine barn leke med det de selv ønsker, uansett hvilket kjønn lekene opprinnelig var tiltenkt.

Bare en mamma

  • 12.11.2016 - 17:26

Den siste uken har i aller høyeste grad vært krevende. Ikke bare fordi Niklas har vært bortreist, begge jentene har vært syke, men på toppen av det hele ble jeg selv syk. Feber og en forkjølelse fra en annen verden. Det har absolutt gått utrolig bra, men jeg skal ærlig innrømme at det ble Grandiosa til middag den ene dagen. Hele uken har jeg sovet med tre av barna i min seng, en i vuggen ved siden av sengen min, og en i sprinkelseng på den andre siden av sengen min. Ved minste host eller lyd har jeg sprettet opp og stått parat. Søvn er jeg manko på, men det gjør ikke så mye for det kan hentes inn.

Det har ikke vært anledning til å oppdatere bloggen, noe jeg håper dere forstår. Barna mine kommer alltid fremfor alt, og når de er syke, tar jeg meg knapt tid til å dusje. Kunne vel egentlig kalt meg selv en Hønemor Deluxe, men jeg velger å heller å kalle meg for bare en mamma.

Fremover håper jeg vi alle holder oss friske, og ikke minst til jeg kan dele litt større nyheter med dere! :D

Med fem barn i alderen 0-5 år i hus, ER det travelt.

  • 08.11.2016 - 21:30

Jeg står egentlig på stedet hvil. I hvert fall burde jeg lagt meg ned for en hvil, men det er vel enklere sagt enn gjort. Så langt er to av fem barn syke med høy feber og forkjølelse. Vi sto utrolig nok ikke opp før i åttetiden i dag. Jeg stelte alle fem små, før jeg lagde frokost.

I dag stålsatt jeg meg slik jeg gjorde i går, og alle dager før det. "Nei, ikke syltetøy på brødskiven på en ukedag. Det er kun lov på lørdag". Og enda var det godt jeg hadde brettet opp armene og sto smøreklar på kjøkkenet. En super trassen treåring var bestemt, for i dag var det kun mamma hjemme, så kanskje han skulle klare å overtale meg. Den gang ei, søtsaker hører helgen til!

Frokosten ble inntatt, og vi snakket i dag mye om det at ikke alle er så heldig å ha et sted å bo. Jeg forsøkte å forklare barna at vi må være veldig takknemlig som har mat på bordet, og en varm seng og sove i. Guttene ble da enige om at når det blir litt mer jul, så skal vi gi grøt til de som bor ute. Erfaringsmessig så skal jeg undersøke litt dette, ettersom jeg kan vedde på at når det nærmer seg jul, så kommer spørsmålet "mamma, hva med de som bor ute, kan ikke vi gi julegrøt til dem".

Omsider var alle fem små klare her, og jeg var klar til å finne frem yttertøy, i det Noah spør meg om ikke jeg skulle skifte pysjen min. Jo-takk lillevenn, som minnet meg på at det var dags for litt tid til meg selv. Som sagt så gjort, skiftet og klar. Guttene ble levert I barnehagen, jentene og jeg reiste hjem på sofaen. Huset er vasket, og middagen ble forberedt. Begge jentene er i dårlig form, så den meste av tiden i dag er gått til amming, stell, og kos. Masse kos.

Når vi hadde hentet guttene igjen, var det tid for middag. I dag ble det kylling, salat, ris og saus. Før alle fem ble stelt for kvelden, koset vi oss med litt Barne-TV og frukt. Klær til i morgen ligger klart, og nå skal jeg henge opp en klesvask før jeg gjør meg klar til våkenatt. Interessant? Nja, det kan man kanskje si. Jeg vet at selvom hvor faste rutiner vi har, så blir aldri dagene like når vi har fem små mirakler i hus.

Jo forresten, de to siste dagene har vi prøvd å lokke inn pusen vår, uten å lykkes. Selv på natten har han ikke kommet når vi har puset etter han. Men i dag, så er han trygt hjemme. Får bare håpe det ikke er noen naboer som mater katter som har et hjem. Da er det ikke lett for de små firebeinte å vite hvor de hører til ;)

Håper dere har hatt en fin tirsdag. Foruten syke barn, har min vært travel og innholdsrik!

Vi feirer med å ta igjen det tapte!

  • 08.11.2016 - 14:49

I går kveld begynte Lone og bli litt pjusket i formen sin, og i dag har feber meldt seg igjen. I dag kjørte vi guttene i barnehagen litt sent, nærmere klokken ti. Jentene og jeg har tilbringet det meste av dagen på sofaen, ettersom Lone er slapp og ikke helt seg selv.

Når begge jentene sov luren sin litt tidligere i dag, benyttet jeg anledningen til å vaske huset, og henge opp en klesvask. Jeg kjenner at slike dager som dette, er jeg utrolig stolt over at jeg får til ammingen, og er så begavet som får til å amme to små jenter. Jeg føler at vi får tatt igjen det tapte.

(Bildet er kanskje litt på kanten for noen, men for meg er dette så naturlig skjønt, nettopp fordi jeg vet hvorfor min kropp er utstyrt med to pupper! Jeg føler også jeg som blogger kan bruke min stemme på å rette fokus på å naturalisere amming og tandemamming når vi vet hvor bra det er!)

Lone stoppet jo fullstendig å amme da hun var seks måneder, ettersom hun ikke orket anstrengelsen, og det var mye enklere for henne å ta flaske. Jeg følte på det tidspunktet meg veldig snytt, og ønsket jo mer enn alt at hun skulle ammes lengre.

Esthelle syntes forøvrig det er dritkult at Lone også spiser av meg. De ligger til hvert sitt bryst og flirer, spiser og tøyser. Esthelle er jo blitt seks måneder nå, så hun skal gradvis tilvennes annen mat også. Jeg har aldri vært noe fan av babymat på glass, så vi lager all babymat fra bunnen av, og fryser i porsjoner. Heia tandemamming!

5barn og 120 kalenderpakker til 1.desember

  • 07.11.2016 - 20:48

/annonselenker/
Adriel, Milian og Noah var fast bestemt på at lillenissen allerede har vært hjemme hos oss. Jeg levde meg inn i fantasien deres, og sammen fant vi ut at antageligvis var det lillenissen som har kommet for å se at alle barn er greie mot hverandre, og flinke til å rydde opp lekene sine slik at han vet om han skal henge presanger eller gråstein på pakkekalenderene om tre uker. Åhei, hvor raskt soverommene ble ryddet her skal jeg fortelle dere

Nå er jeg i full gang med planlegging til julekalenderen til alle fem barna. Jeg har tross alt 120 kalenderpakker som skal henge klare til den 1.desember.
Jeg bruker å finne på tegne/perle/malesaker eller en leke til hver dag, men på lørdagene får de godteri i pakkene sine. Et par av dagene får de også billetter til show og kino, bare for at vi kan finne på noe kjekt sammen.

Her er noen av mine favorittsteder som jeg har handlet litt forskjellig:
- Gobaby -leker, aktiviteter og mye mer.
- Cdon -leker, barnerom, aktiviteter og mye mer.
- Babyshop - leker, interiør og klær, utstyr og mye mer!


 

Vi prioriterer to om dagen

  • 07.11.2016 - 10:50

Det ble ikke tid til en oppdatering i går kveld, slik jeg hadde sett for meg. Adriel og jeg fikk laget en god middag, med litt hjelp fra Lone. I utgangspunktet var det Adriel sin tur til å bestemme middag på fredag, men siden ønsket hans var kalkun så måtte vi ta kalkunen opp fra fryseboksen og heller ha den til middag i går. Så da ble det poteter, gulrøtter, rosenkål, kalkun og hjemmelaget saus.

Jeg merker hvor viktig det er for barna, Niklas og meg at vi spiser faste måltider sammen, som frokost og middag. Vi prioriterer to måltider sammen, aller helst flere, men det er ikke bestandig like lett å få til det. Det er så viktig at vi sammen som en familie setter oss ned rundt spisebordet, ser hverandre og snakker om absolutt alt og ingenting. Den siste tiden har det vært ekstremt mye -bæsj og promp- snakk fra de tre eldste guttene, så det var en seirer i seg selv når vi i går satt tilbords sammen uten å høre et ord om dette. Det hører nok alderen til, men jeg syntes det er noe barna skal lære at ikke er pent å snakke om ved matbordet. Ei heller ellers ;) Jeg må jo si at det er guttene og Lone som styrer showet rundt matbordet her hjemme, ettersom de da bestandig har mye å fortelle.

En følelse jeg aldri har kjent før

  • 06.11.2016 - 13:56

Det er slike dager som dette, man virkelig vet å verdsette livet. Herlighet, jeg koser meg gløgg! 
Vi koser oss verre enn verst i dag. Vi har rukket å spise en god og treg frokost, leke med plastelina, tegne, vært ute og lekt i snøen og guttene fikk oppfylt ønske sitt ved å drikke en kopp varm kakao ute i snøen. Guttene syntes det var så kjekt med den snøen som har kommet, men vi sier ikke -neitakk- til enda mer snø! ;)

I dag har jeg fått kjenne litt på den følelsen at guttene faktisk begynner å bli store. Etter å ha vært ute med de fire eldste fikk jeg spørsmålet om jeg kunne være inne når Lone og Estelle skulle sove, så fikk guttene herje ute alene. Altså? jaja.. De har godt av litt privatliv, så jeg har fulgt med hver en bevegelse fra stuevinduet. Jeg følte meg vel på et tidspunkt som en litt overhysterisk mamma, men det er vel i realiteten det jeg er.. Det er kanskje ikke så rart å få en litt rar følelse når ungene begynner og bli så store at de ikke er like avhengig av meg.

I ettermiddag skal Adriel og jeg være kokker sammen. Slike små øyeblikk bruker jeg å sette litt ekstra stas på hver og en av barna, slik at de alle dem skal føle seg like sett, og få like mye oppmerksomhet. Som regel gjør vi det meste sammen, men vi bytter også på slik at vi gjør ting med bare en av dem av og til. Adriel har valgt middag i dag, så jeg kommer tilbake litt senere i dag med en liten oppdatering ;)







Lukten av gjærbakst inne, imens sneen daler ute

  • 05.11.2016 - 20:24

Hei på dere, og god lørdagskveld!
Jeg er inne i en periode hvor det er så mye som foregår, så jeg velger å bruke all tid på mine fem små skjønne, så da har det blitt litt mindre tid til innlegg.

I dag har vi storkoset oss, baket boller og kanelsnurrer imens vi har sett på at snøen har lagt seg. Det har vært ordentlig guffent ute i dag, men i morgen har vi på agendaen å få herjet ute i snøen. Uansett om det blåser og snør! Jeg elsker denne tiden på året minst like mye som jeg liker sol og sommer.
Det er ikke noe som kan sammenlignes med innedager fylt av masse familiekjærlighet og hvor snøen daler ned ute. Fyr i peisen og lukten av gjærbakst i huset slår aldri feil ;)
Nå har alle fem små lagt seg for kvelden, og sover trygt i sengene sine. Mammalivet er virkelig helt vanvittig flott.






Jeg fikk så hatten passet i dag tidlig

  • 04.11.2016 - 16:04

I dag startet dagen vår relativt tidlig med en viljesterk Lone. Hvordan er det mulig at en jente på 1,5 år kan ha så knall sterke meninger? Selvom det kun var tid for kontroll på helsestasjonen i dag, var det i følge Lone strengt nødvendig med stjernegenser, tyllskjørt, pynt i håret og veske på armen. Det er ingen tvil om at jenta har ben i nesen. Etter å ha fått så hatten passet på et gresk språk, har jeg i dag bestemt meg for at hun skal få gå i nøyaktig hva hun vil, så lenge det er forsvarlig mengde tøy til årstidene. Samme pokker om det ikke matcher. Jeg får vel bare innfinne meg med at -frøken skal ikke- ikke vil bruke bukser eller tights så lenge hun har mulighet til heller å ha på seg et skjørt eller en kjole. Jeg får stadig nye erfaringer i morsrollen ;)

Jeg syntes vi er så heldige som får så god oppfølging hos helsesøsteren vår. Det er veldig godt å ha en person utenfra som kjenner oss og barna. En av grunnene til at jeg syntes det har vært godt å bo i Skien de siste månedene er jo fordi helsesøsteren vi hadde i Siljan har kommet hit til Skien. Helsesøsteren som har vært en enorm støtte for oss, etter at vi ble foreldre til et hjertesykt barn. Et stabeist med vilje og en stahet jeg aldri har sett maken til.

Senere i dag var vi på sykehuset for kontroll av armen til Milian. Det ser veldig bra ut, bruddet gror slik de håpet på. Nå blir det gips i to uker til, før vi skal inn på kontroll igjen. Milian var litt lei seg for at han måtte ta av den rosa gipsen sin i dag, men syntes lilla var en grei erstatter. Nå er det tid for helg her hjemme, og vi skal bare kose oss med de skjønne små gullene våre i helgen. Til uken blir det travelt, og vel så det!

En rask tur til syden

  • 02.11.2016 - 09:01

God morgen. Vi har allerede vært våkne en god stund. I går kveld var det tid for litt egentid med eldstegutten min, så da reiste Noah og jeg en rask tur til syden. Syden i 2.etasje her hjemme. Vi fylte badekaret med varmt vann, masse skum, og laget til en drink slik at han kunne leke at han var i Thailand i om lag 30 minutter ;)

Noah er en bereist liten gutt, som elsker å være på reisefot. Han har vært med til Gran Canaria, Bulgaria, Tenerife, Kypros og Thailand til sammen 14 ganger. Det er i gjennomsnitt nesten 3 reiser i året for den lille kroppen på 5 år. Hans favorittsted er definitivt Thailand og Kypros.

Jeg er veldig glad for at alle våre fem små trives så godt på reisefot, ettersom både Niklas og jeg liker så godt og reise.

Hallo, et helt halvt år!

  • 01.11.2016 - 20:04

I dag er det en helt spesiell dag her hjemme. Tenk at det allerede er et halvt år siden jeg fødte den nydelige, sjarmerende og livsglade lille Eliana-Esthelle. Er halvt år!! Fra dag én har hun sjarmert alle rundt seg med sitt blide og nydelig åsyn. Jeg er så stolt av henne, og virkelig elsker å se henne vokse. Jeg kunne skrevet uendelig mye flott, for jeg er oppriktig stolt.

I dag sa hun "mamma" for aller første gang, så jeg var heeelt i hundre her hjemme. Milian kikket meg rett i øynene og var minst like overrasket som Niklas og meg. Sa hun virkelig mamma? Det gikk hele fem minutter før hun bekrefter hva vi hørte, hun sier faktisk MAMMA og kikker på meg. Jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det!

Jeg var en rask tur innom lekebutikken i dag, og kjøpte et par nye leker til henne, og en ny lekematte. Vi trener mye på mageleie nå om dagen, så en matte med spreke farger var kjempe artig! Jeg holder på med fødselshistorien til Esthelle i ny og ned, og tenkte jeg vil dele historien fra den helt spesielle dagen, med dere snart.

En time ekstra? Hva pokker, det er ikke sant..

  • 01.11.2016 - 18:26

Er det noe jeg har tenkt over de tre siste dagene så er det en setning jeg leste på nettet i år, som året før, og året før der igjen. "På søndag kan dere sove en time ekstra, for da stilles klokken en time tilbake." Det høres jo bare så ufattelig deilig ut, og jeg kunne så innmari ønske at det faktisk var sant!

Jeg mener, jeg kan vel umulig være den eneste forelderen som river meg litt i håret av dette -stille klokken- tullet?! En time ekstra søvn for mange, betyr også en time ekstra tidlig opp for oss småbarnsforeldre. Hvert eneste år spør jeg meg selv gang på gang hvordan EN ussel time kan tulle til så mye for søvnen til de små skjønne. EN time liksom, er det mulig?!

Jaja, jeg får bare bite tennene sammen og vende barna til det, det er tross alt bare fem måneder til vi skal forberede oss til å "miste" en time søvn igjen...

Halloween på sitt beste, med 11 små skumle

  • 31.10.2016 - 22:20

Hei på dere! Her har vi hatt en utrolig koselig kveld, hvor barna virkelig har storkost seg. Vi har besøk av søsteren til Niklas, og hennes to skjønne små. Guttene fikk også invitere venner fra barnehagen sin, så det var ekstra stas å feire Halloween i dag. Jeg valgte et enkelt alternativ til servering i dag, og bestilte pizza fra Peppes i Skien. Jeg er veldig fornøyd med Peppes i Skien, og også denne gangen ble det en suksess da den ble levert presis som bestilt!

Elleve ivrige, utkledde barn satt rundt bordet og delte sanger fra barnehagen og imiterte Noah-Nataniel, som imponerte med morsomme leker og barneviser. Jeg tror faktisk eldstemann kommer til å bli en ordentlig entertainer, for han vet virkelig hvordan han skal få opp stemningen! Adriel-Amadeus ser i hvert fall opp til storebroren sin, og prøver å etterlikne han i alt han gjør. Sier Noah ett ord, så sier Adriel det etterpå ;) Det er i sånne sammenhenger at man virkelig ser hvor glade søsknene er i hverandre.

Jeg valgte å legge inn en liten innsats i pyntingen her i dag, ettersom det kun er én gang i året vi feirer dette. Jeg prøver å feire alt som feires kan, så i morgen er vi klare til å feire Eliana-Esthelle sin halvtårsdag. Det er helt utrolig hvor fort tiden går, og det er ved å se på barna sine at man virkelig innser hvor innmari fort det går!

Nå er alle barna lagt, og vi skal tilbringe kvelden sammen med søstera til Niklas før hun og barna drar hjem til Valdres i morgen. Alltid like hyggelig å ha dem på besøk! En hyggeligere og mer sprudlende svigerinne skal man se lenge etter!












Jeg føler en sårhet og utrygghet - Lone mitt hjertebarn

  • 29.10.2016 - 21:55

Dette er et veldig personlig innlegg, og den eneste grunnen til at jeg velger å dele det, er fordi jeg ønsker å være åpen om hvordan jeg har det. Hvordan har jeg det egentlig som mamma til et hjertesykt barn?

De siste månedene har snudd en del for meg. Jeg slet veldig det første leveåret til Lone. Mye fordi vi møtte lite forståelse. Personer som står oss nært, har overhodet ikke støttet oss. Jeg følte meg på et tidspunkt veldig alene. Jeg tror mye av det kommer av at jeg står oppreist og ikke engasjerer så mange i min hverdag og tilværelse. Jeg kjemper hver eneste dag for å være en sterk mamma for barna mine.

Hver eneste dag tenker jeg over at Lone har en hjertefeil. Når tankene kommer, og jeg ser på den vakre lille jenta jeg har skapt skriker hele meg at dette er så urettferdig. Det er ufattelig urettferdig at den lille, myke, skjønne og sjarmerende jenta vår skal ha et annerledes hjerte. Jeg ser ikke på henne at hun har hjertefeil, for jeg har vendt meg til at hun er den hun er. Men derimot andre som er med oss, kan se det dersom de tenker over det. Det sees ikke på utseende eller noe sånt, men hun viser det i sin tilværelse. Hun er en veldig rolig jente, som må ta alt i sitt tempo. For all del, hun er høyt, lavt og overalt, men hun trenger stadig en liten pause. For meg er det nå helt normalt å stelle i stand til måltid så ofte som hver andre time, fordi hun spiser lite og ofte.

For min del så var det en enormt lettelse å bli gravid igjen etter jeg hadde fått Lone. Det høres kanskje helt rart ut, for jeg hører det når jeg sier det selv. Hver gang jeg sier det, så føler jeg at jeg må forklare meg. Men det er litt slik jeg er. Jeg klamret meg fast, og jeg overbeskyttet Lone da hun var baby. Når jeg fortalte legen om dette fikk jeg jo bekreftet at det er helt normalt å føle det slik som jeg gjorde det. Det høres kanskje bare litt rart ut.

Jeg skulle så gjerne ønske at hjertefeilen ikke var så sjelden, så jeg kunne fått noen trygge ord. Ikke bare "vi håper at hun får en barndom fri for problemer"Jeg hater at det er ingen som kan si til meg at hun aldri vil få komplikasjoner eller hjertesvikt. I dag har jeg hatt en veldig tøff dag. Jeg har storkoset meg med barna, og vi har i hele dag styret til Halloweenfeiringen vi skal ha på mandag. Lone er helt i hundre, for hun har fått sitt aller første kostyme. Hun svingte seg rundt på gulvene her, så kjolen svevet rundt. Hun fliret høyt og sa "mamma, pappa se meg!!" -Hun er altså så livsglad og god. Bare en så liten ting som å se hennes første utkledning gjorde at jeg tok til tårene i dag.

Jeg merker at jeg nå begynner å akseptere dette mer og mer. Men selvfølgelig er det dager hvor jeg føler at det er så utrolig vondt. Jeg har lært meg å leve med et hjertesykt barn, og jeg ønsker å fortelle andre foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og oldeforeldre at det er faktisk helt normalt å trenge tid på å lære seg å stå nært et hjertesykt barn. Det er normalt at det i perioder føles utrolig sårt, imens andre perioder tenker man mindre over det.

Alle har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege

ÆSJ FOR ET SAMFUNN! -|24 år og mamma til 5 barn|-

  • 28.10.2016 - 22:30

Det er ikke til å legge skjul på at det er krevende å være mamma til fem små barn, som er født tett i alder.

Hver eneste dag så må jeg sprette opp når barna vil ha meg opp. Det hjelper ikke bære seg ille over at natten er brukt som en ammende-ku. Er det 3-4 eller 5 timer på øyet har virkelig ingen betydning. Jeg vet å prise de nettene jeg faktisk sover 6 timer. Sammenhengende søvn husker jeg ikke hva er for noe. Kroppen min hadde vel gått i sjokk dersom det hadde hendt.

Jeg syntes faktisk det er ganske festlig å høre førstegangsfødende syte seg halvt ihjel over våkenetter, en baby som ammes om natten eller våkenetter på grunn av tenner. Jeg tenker bare for meg selv uten å si en lyd: "Ja du skulle virkelig vært i mine sko, jeg som har hatt våkenetter nå i seks år. Uten å klage."

Joda, vi er alle forskjellig, og det oppleves selvfølgelig forskjellig.

Er det ikke ganske på tryne slik det er i dette samfunnet. La oss si "Sofie", hun har to barn. Hun har våkenetter og bleieskift som vi andre får høre og lese om. Det er liksom så forståelig. Det er en kort periode de er så små. Til og med kanskje trenger hun og samboeren barnefri i hytt og pine. Stakkars foreldre som ikke får nok søvn.

Imens jeg, June-Maria -Jeg har virkelig ingenting å klage over. Nevner jeg at jeg har hatt en tøff natt, så er det ikke synd på meg, eller snakk om forespørsel om en hjelpende hånd. -FOR JEG HAR TROSSALT VALGT Å FÅ MANGE BARN SELV!

Som et eksempel, så har alle mine fem barn vært krevende de første seks månedene av sitt liv. De har hatt behov for å bli ammet i hytt og pine. I tide og i utide. Ingen av mine barn har sovet gjennom hele natten før de har vært 15 måneder. Jeg lar ikke mine barn gråte seg i søvn, så her har vi fokus på gode leggerutiner, og bysset og koset dem i søvn. Vi gjør alt for at barna skal ha det så godt som overhodet mulig. Fjerdemann er født med en alvorlig hjertefeil seks uker for tidlig, noe som ga oss bekreftelse på at vi er det rette foreldreparet av en hønemor og hanefar. Femtemann kom til verden seks uker for tidlig, og det resulterte i alarm hver natt, ettersom det var nødvendig med amming hver tredje time. Når hun var seks uker fikk hun diagnosen kolikk, ettersom hun var urolig det meste av døgnet.

Jeg skrev om det på bloggen, og fikk kontrabeskjed om at jeg skulle slutte å klage og heller fjerne livmoren min slik at jeg slapp lignende problem noe mer.

Jeg mener det virkelig når jeg sier det -Æsj for en trend. Æsj, for et samfunn! Er det virkelig sånn at vi som har flere enn to-tre barn ikke skal få si at vi har en tøff periode, eller er slitne? Fordi vi har valgt det selv!?

Jeg står i morsrollen med glans. Jeg elsker livet som mamma, jeg er velsignet med fem vakre barn. Jeg kommer nok aldri til å klage over morsrollen, for jeg har like mye valgt det jeg, slik som de som bare har 1-2 eller 3 barn. Jeg kommer kun til å klage over at jeg syntes det er så mye _Oladunk_ og fokus på den rette A4 familien!

Visste dere at LykkenErMange for Niklas og meg? 💗

5 år og storebror til 4 -Han tok oppgaven på strak arm!

  • 27.10.2016 - 21:22

En litt sen oppdatering fra oss i dag. Dersom dere ikke fikk sett innslaget fra God Morgen Norge i dag, men har lyst til å se det, er det å finne på tv2.no -Jeg må virkelig skryte litt, for jeg har en enormt omsorgsfull og god sønn på fire år.

I kveld har vår gode Noah-Nathaniel fått skifte bleie på Esthelle helt alene for første gang. Selvfølgelig med tilsyn av meg, med ugleblikk slik at det ble vasket skikkelig. Den skjønne flinke storebroren på 5,5 år tok oppgaven på strak arm. Det er egentlig utrolig når jeg tenker på at han er storebror til fire små mennesker. Fire stykker som er yngre enn han selv.

Håper dere alle har hatt en fin dag. Følg meg gjerne på Facebooksiden min HER, og Lykkenermange på Instagram og Snapchat!

I morgen er Milian og jeg å se på TV!

  • 26.10.2016 - 21:30

God kveld til dere! Her går det i det samme tempoet. Travelt! ;) Lone er i dag i full fart igjen, men Noah hangler fremdeles med feber og forkjølelse.

I morgen tidlig er Milian og jeg gjest i God Morgen Norge på Tv2. Vi skal snakke om et veldig rørende tema. Milian-Mattheus har er hjerte av gull, noe som han tydelig viser i hverdagen sin. Nevnte noen stolt mor? Mhm... 💗 i hvert fall, skru på fjernsynet fra klokken 07:00, og følg med om dere har lyst til og få det med dere.

Overstått visning og travle dager

  • 25.10.2016 - 19:17

Herlighet for noen dager! Jeg har ikke hatt så dårlig samvittighet overfor bloggen min, slik jeg har hatt de to siste dagene. I går var det som nevnt, visning her hjemme.

Det er naturligvis litt ekstra som hører med når man skal ha visning, så det har vært travelt. Jeg hadde helt glemt å kjøpe inn blomster til visningen, men heldigvis stilte -Bentes blomster- opp på kort varsel. De ordnet to flotte borddekorasjoner som falt helt i smak. Siden jeg er veldig ærlig i anbefalingene mine, vil jeg helt ærlig anbefale Bentes blomster på Myren og Saga i Skien. Utrolig dyktige, og veldig behjelpelige. Verdt en anbefaling syntes jeg!

I dag har både Lone og Noah fått feber, så nå går vi inn i en ny etappe med sykdom virker det som. Slik er det med en stor søskenflokk. Blir først en syk, er odsen stor for at de andre også blir det! Er det ikke rart? Som mamma får man jo utviklet febermåler i øynene! I hvert fall ser jeg veldig godt på mine barn med en enste gang de brygger på noe. Ved middagsbordet i kveld sa jeg til Nik, at vi måtte måle temperaturen på Noah. Jeg tippet han hadde 38,7. Faktumet var at den var på 38,8 så jeg var neimen ikke langt unna!

Nå skal jeg bade Esthelle, før jeg har litt klær som skal merkes og to poser med sokker som skal finne partneren sin. Niklas har rigget seg til på gjesterommet sammen med Lone og Noah for natten, ettersom vi aldri lar barna sove alene når de er syke. Vi er kanskje litt i overkant av hysteriske, men når det gjelder barna våre er det ikke noe som heter "for hysterisk" når de er syke. 💗

Liten gutt med rosa gips, og prinsesse Elsa dukke!

  • 23.10.2016 - 18:25

Hei på dere! Håper dere alle har hatt en fin helg. Det kan jeg vel egentlig si at vi har, foruten at Milian dessverre falt ned fra spisestue stolen i går, da han skulle klatre opp på benken etter tape.

Jeg skjønte umiddelbart at dette ikke var et "vanlig" knall og fall, da gråten hans var hysterisk og veldig sår. Uttrykket i øynene hans ga meg med en gang signaler om at dette må sjekkes på legevakten. Dessverre var det seg slik at vi måtte vente tre timer på ledig tid her på legevakten i Skien. Det viste seg dessverre hva jeg fryktet, et brudd i albuen.

Jeg har aldri i min morsrolle sett en så tålmodig liten gutt før. Han viste frem armen sin, og lot de ta 6-7 bilder av den, kjenne på den og til sist gipse den. Milian skulle få velge hvilken farge han ønsket seg, og valgte selvfølgelig knæsj rosa! "For vet du hva mamma? Gutter kan også ha rosa gips!"

Vi måtte naturligvis stanse innom lekebutikken her nede på vei hjem fra sykehuset i går. Milian valgte seg et frost leketelt, den nye Elsa dukken som lyser og synger, en Elsa klokke og en tilhørende lommelykt. Nå blir det fri fra barnehagen på han noen dager, ettersom jeg er veldig engstelig han skal falle med armen, eller skade seg på noen annen måte.

Vi har i helgen hatt moren og stefaren til Niklas på besøk, noe som har vært utrolig koselig. De har hjulpet til med en del her hjemme, ettersom det er tid for visning her i morgen.

I dag er det 7 år med glede, tårer og kjærlighet.

  • 21.10.2016 - 15:43

Kliss klass, dette blir en ren klisje. Men det er vel egentlig det som beskriver de siste 7 årene i mitt liv. Det skal ikke glemmes at det har vært oppturer, nedturer og perioder hvor forholdet har vært til en stor prøvelse. I dag er det faktisk 7 år siden Niklas og jeg ble kjærester på Facebook. Det har nå gått syv år, og vi har rukket enormt mye.

Niklas, jeg vet at du kommer til å klikke deg inn for din daglige oppdatering her inne. Jeg har nå lyst til å fortelle alle leserne mine om hvilken fantastisk person du er. Hvor snill og god du er. Hvor irriterende du kan være, og hvor heldig du har vært som har overlevd fem runder svangerskapshormoner og fem ganger barseltårer. Jeg trøster meg med at det antageligvis ikke har vært så ille, siden du spurte meg i går om vi skal gå inn for et barn til sammen.

Ingen har fått se meg så sint som du. Ingen har høre meg kjefte sånn som du. Ingen har fått ta del i mitt liv sånn som du. Ingen har fått meg til å bli så irritert som du. Ingen har fått meg til å elske slik som du. Ingen har fått meg til å føle meg så høyt elsket slik som du. Du ga meg meningen med livet. Du gir meg tryggheten, og kjærligheten jeg trenger. Du fyller meg på absolutt alle mulig måter. Jeg håper jeg som gammel oldemor kan si nøyaktig det samme som jeg sier i dag.

Jeg er så takknemlig for at du er der og pusher meg oppover i motbakken. At du alltid tar tak i meg, og drar meg opp når jeg feiler. Faktisk Niklas, så vet jeg ikke hva livet hadde vært uten deg, og de fantastisk nydelig barna vi har skapt sammen.

Jeg vil at du skal vite at jeg er utrolig stolt av deg. Den du er i dag, og den kjærlighetsfulle pappaen du er, får meg til å føle meg ufattelig heldig.

Man tenker kanskje ikke over hvor viktig det er

  • 20.10.2016 - 18:20

Et av mine aller beste tips til andre foreldre, er å sette ekstra stas på barnesengene. Jeg ser hvor ekstremt mye det faktisk har å si for de små, å ha et rent og spennende sengetøy å legge seg til å sove i. I hvert fall har det mye å si for mine barn, egentlig helt fra 1-2 års alderen har jeg erfart.
Man er jo generelt veldig opptatt av hvordan man har det hjemme, også glemmer man litt soverommene sine. Men har dere tenkt over at det stedet vi bruker mest tid i løpet av et døgn, faktisk som regel er på soverommet, og i sengen? Hvor viktig det er med en god natts søvn for både liten og stor.
 /samarbeid/

 

Niklas og jeg bestemte oss for at vi skulle prøve dobbeldyne, ettersom vi aldri har testet det ut, men som regel ligger vi under en enkeldyne sammen. Vi søkte litt på nettet og kom over INDUSIA.NO -Hvilket som førte til en stor bestilling til oss alle i familien. For tiden har de ekstremt mye salg! Guttene fikk velge seg hvert sitt sengesett, og hva tror dere Lone endte opp med..? Det er vel ingen bombe når jeg forteller at den lille pekefingeren rettet seg bestemt mot det sengesettet som er mest rosa der inne. Et nydelig rosa sengesett med en bamse på!
Nettbutikken er ryddig og oversiktlig, og har virkelig noe til alle. De har ekstremt mye fint, og kundeservicen der er utmerket. Rask levering er verdt å nevne ;)

Noah sitt sengetøy finner dere HER, Milian sitt HER, Adriel sitt HER, Lone sitt HER, og vårt HER.












Smil da Mamma min

  • 20.10.2016 - 17:38

Herlighet, tusen takk for så mange fine kommentarer jeg har fått det siste døgnet. Dagen vår startet med at Niklas lot meg forsove meg, han sto nemlig opp med guttene slik at vi jentene kunne ligge lenge i dag. Jeg har hatt et kontraktsmøte i Larvik i dag, og vært en tur i byen for å handle litt med Niklas og jentene våre.

Må vise dere et herlig bilde jeg tok av Lone i forbifarten da hun gikk runde rundt og skulle ta bilde av oss alle her hjemme. "Mamma miiiil. Miiiil mamma min" Sa hun før hun latet som hun knipset bilde av meg. Det er helt vanvittig hvor mye de små hjernene egentlig får med seg. Jeg blir fullstendig satt ut, samtidig som jeg blir ekstremt stolt.

Jeg har testet positivt!

  • 19.10.2016 - 21:30

Hei på dere!

Som jeg skrev i spørsmålsrunden, skulle jeg svare på dette med graviditet. Jeg føler jeg skal gå litt hardt ut her, og spørre hvor inkompetente enkelte mennesker virkelig kan utlevere seg å være? Å legge igjen en kommentar som at jeg ønsker meg et barn til for å selge bloggen min, gjør meg ikke annet en oppgitt. Er det virkelig mulig?

Denne bloggen er noe jeg kanskje gidder noen år, kontra barna mine som jeg faktisk elsker skal jeg ha hele mitt liv. Det å føde et barn er ikke bare en greie man kan ta lett på. I hvert fall så mener jeg at man skal være to om å få et barn, og man skal vite at man har mulighet til å gi barna en god oppvekst. Utrolig nok så bugner deg av spørsmål rundt hva det koster å ha fem barn. Jeg kan svare at det koster fem ganger så mye som det gjør med et barn.

Vi har fem små nå, og vi ønsker oss en liten til. Ønsket om nummer seks er basert på kjærlighet, følelser og ren familielykke. Vi ønsker oss ikke mange barn for at andre skal lese om oss. Niklas og jeg ønsker oss et barn til, fordi vi elsker familien vår. For oss er dette livet. For oss er livet lykken med mange.

Jeg vil dele med dere at jeg løy litt for dere når jeg skrev at jeg ikke hadde testet enda. For jeg har faktisk tatt en graviditetstest, som var positiv.

Vi var på ultralyd i går, og det viste seg at vår lille spire forlot magehuset 35 uker for tidlig. Jeg ville ikke skrive noe om det på søndag, da jeg faktisk ikke visste selv. For oss så føles det selvfølgelig trist. Niklas og jeg ble kjempe glad den dagen vi testet positivt. Vi hadde egentlig tenkt at dette skulle være vår lille hemmelighet i noen uker fremover. De eneste som skulle få vite om det var barna våre, og barnehagen til barna, ettersom de garantert hadde fortalt det der med en eneste gang.

Jeg gikk fra ultralyden med tårer i øynene i går. Jeg gikk med en skuffende følelse. Det var ikke planlagt med et svangerskap akkurat nå, men kjære vene så lykkelig vi ble. Jeg har hele tiden fokusert på å være åpen og ærlig med leserne mine. Jeg fortalte om graviditeten med Lone når jeg var fire uker på vei. Jeg viste at risikoen for spontanabort var til stede. Jeg føler derfor det er helt naturlig å dele det med dere denne gangen også, selvom vi har mistet.

I tiden fremover vil jeg ikke fokusere så mye på det. Nå skal vi pusse opp hus, selge hus og reise. Men innerst inne, så håper jeg at snart kan dele med dere at vi har en liten spire på vei

Mann på døren med en overraskelse

  • 17.10.2016 - 20:32

Når vi skulle legge ut huset for salg, har vi tatt flere runder sammen, Niklas og jeg. Vi har nøye vurdert om jeg skulle dele annonsen på huset, med tanke på at vi da faktisk deler adressen vår med veldig mange. Erfaringsmessig vet vi at det er ikke alle sjeler som er godhjertet, men vi valgte å dele den, ettersom jeg har mange som heier på oss, og som faktisk følger oss av gode hensikter.

I fire tiden banket det på døren her i dag. Jeg ble veldig spent på hvem det var, ettersom vi ikke akkurat ventet besøk på det tidspunktet. En nydelig bukett ble levert av Borgeåsen blomster i Skien, med en liten hilsen. På blomsten står det ikke hvem det er fra, så jeg velger å legge ut en liten hilsen her på bloggen. Tusen takk for fin blomst, og hyggelig hilsen til deg som sendte oss denne flotte buketten!

Jeg ble så rørt, og overrasket. Nok en gang, tusen takk til deg; Bloggleser 💗

Som mor, som datter.

  • 17.10.2016 - 15:18

For en dag! Jeg er sikker på at når jeg legger meg i kveld, kommer jeg til å se klær, klesbretting og sokke-paring! Nå har jeg nemlig godt igjennom klærne mine, og sortert ut mammaklær, for små klær og for store klær. Jeg har som mål å få sortert meg gjennom samtlige garderober her i dag.

Jeg syntes det er så stas med Lone. Hun dilter jo med meg hele dagen, imens guttene er i barnehagen. Hun gjør alt som jeg gjør, enten det er å være med å sette i oppvaskmaskinen, skifte bleie på lillesøster, riste klærne før de henges opp osv. Hun gjør alt på den måten jeg gjør det på.

Legger ved et bilde av meg fra jeg var ca 19 måneder gammel, samme som Lone.

Avreise til Thailand julen 2016/2017

  • 16.10.2016 - 20:01

God søndagskveld til dere alle :) håper dere har hatt en like kjekk søndag som oss. Vi er inne i en skikkelig tenkeboks nå om dagen. Opprinnelig har vi avreise til Thailand i desember, for et fire ukers opphold på Phuket i julen, men vi har plutselig begynt å bli veldig usikre. Vi skulle egentlig være bortreist i 10 uker, ettersom Niklas skulle bruke fedrekvoten sin, men pga. jobben hans så har vi valgt å kun være på eventyr i fire uker.

Overalt nå står det om dette Zika-viruset, noe som gjør oss litt usikre. Sånn egentlig kommer vi til å ha mer enn nok å styre med i tiden fremover, med tanke på oppussing og flytting. Men vi ser det sånn at et avbrekk i julen kanskje vil være godt for oss alle syv.

Lone har fått time hos hjertespesialisten sin i slutten av november, da hun skal ha en sjekk til, før planlagt avreise. -Til dere som lurer på om det er forsvarlig å reise til Thailand med en hjertesyk jente, kan jeg svare at i Lone sitt tilfelle er det vurdert av spesialistene rundt henne, og etter samtale med dem nå i oktober, fikk vi klarsignal til å ta henne med på et eventyr nå, akkurat slik vi gjorde tidligere i år. Lone fortjener å få oppleve ting på lik linje som søskena sine. Vi skal la hun også få en oppvekst med mye reising og erfaringer.

Vi bestilte billettene når vi var der nede i tre uker i januar/februar i år, ettersom vi et par år nå har snakket om at vi vil reise bort i julen. Guttene har veldig lyst til å reise, selvom det da blir en litt annerledes julefeiring enn hva de er vandt med.

Jeg vil gjerne høre deres mening, hadde dere reist til Thailand nå i disse tider med Zika-viruset herjende?

(Bildet er tatt på Phi-Phi Island)

En urolig natt

  • 16.10.2016 - 09:48

Denne natten har vært krevende. Minste gullet får tenner i gommen sin nede, så hun har vært en del urolig. Lone holder enda på med en jeksel, så hun er våken et par ganger i timen. Dere vet de bite-ringene som er å få kjøpt på matbutikkene, og helt sikkert andre steder også? Fy søren, jeg vet ikke hva jeg hadd gjort uten!

Jeg har erfart at det er veldig godt for babyene å få bite på den og klø gommene sine på en slik etter den har ligget i kjøleskapet et par timer.

Jeg er generelt en motstander av Paracet, så det får ikke barna med mindre feberen er høy. Småsyk-feber og tannfeber på mellom 38-39 grader mener jeg ikke kvalifisere til febernedsettende. Selvfølgelig dersom feberen står over flere dager, så blir det annerledes. Med Lone er terskelen også lavere for å gi febernedsettende, ettersom feber gjør at hjertet jobber mer, noe som ikke er nødvendig å utsette henne for.

Nå må jeg skyndte meg videre, for nå skal vi spise en litt sen men god frokost sammen 💗

I dag sendte jeg en unnskyldning. Jeg angrer på noe jeg gjorde som liten jente.

  • 15.10.2016 - 21:14

Som dere helt sikkert har skjønt, så er det ekstremt viktig for meg at barna mine vokser opp i et godt nettverk.
Guttene mine er opplært til å være venn med alle, nettopp fordi jeg vet hvordan jeg selv kunne være som barn. I dag sendte jeg faktisk en melding til ei jeg kjenner, med en unnskyldning. Jeg beklaget meg for at jeg mobbet som barn.
Jeg angrer veldig på det den dagen i dag, og er egentlig fortvilet over at jeg faktisk mobbet som liten jente. Jeg eide ikke evnen til å se det den gangen, noe jeg gjør som ung voksen.

(Bildene er av Lone med sin bestevenn og fetter, Håkon.)

Har dere lagt merke til hvem som er de styggeste i kommentarfeltene på nett? Jeg har prøvd å legge merke til det, og det er faktisk godt voksne mennesker. Er det rart barn tar etter?
Det sier seg jo selv at mobbing gjerne er relatert til voksenes snakk. For som eksempel da, hvordan kan egentlig et lite barn forstå at den og den kjører en billig bil?

Barn vet ikke om klær er kjøpt på Cubus, H&M eller en merkebutikk. For barn er klær, ikke noe annet enn klær. Kanskje har noen klær artige motiv, men det er fortsatt klær. Barn leser ikke prislapp.
Jeg ser det veldig godt nå som jeg er mamma selv, hvor viktig det er at vi som foreldre er et forbilde. Vi voksne generelt er et forbilde for barna. Ikke bare våre egne, men også andre sine barn.

Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at mine barn ikke skal bli noen mobbere. Jeg motiverer barna mine til å være gode venner, og invitere alle til lek. En av Noah sine beste venner, er faktisk en som mobbet han i lang tid. Jeg vet at barn som mobber, som oftest ikke kan noe for det. Barn blir veldig lett påvirket, og det er derfor jeg som mamma er veldig fokusert på at mine barn skal ta med seg kjærlighet og medmenneskelighet hjemmefra.

Det store spørsmålet besvares: Er jeg gravid med baby NR.6?

  • 15.10.2016 - 17:13

Endelig har jeg fått satt meg ned, og fått svart på 30 av spørsmålene jeg fikk på spørsmålsrunden. Utrolig nok så er det et spørsmål som går igjen, og det er spørsmålet om jeg er gravid med sjettemann.
 

Hvordan var fødselen med siste? Du som føder så fort!
Fødselen med femtemann var helt utrolig. Jeg fikk en enormt god opplevelse, og en kontrollert fødsel i trygge omgivelser. Fødselen min ble satt i gang, og gikk utrolig fort. Mulig det kommer et eget innlegg om det etter hvert.

Når ser du for deg et barn nr 6?
Hehe, i 2017?

Er dere strenge når det kommer til hvordan andre i familien oppfører seg rundt barna? Altså med tilsnakk, alkohol, godis osv..
Vi omgås kun mennesker som vi tillater å ha i nærheten av våre barn. Altså, skikket mennesker.
Godteri hører helgene til, alkohol er ikke aktuelt (LES: forskjell med et glass til maten en sjelden gang, og fyll!), er vi i selskap har jeg ikke noe mot at andre tar seg litt drikke til maten f.eks, men vi er ikke med folk generelt når det er alkohol i bildet. Når det kommer til tilsnakk har jeg ingenting mot at f.eks besteforeldrene, tanter eller onkler til barna våre setter grenser. Barna mine er barn, og trenger og høre fra andre også at ting er greit og ikke greit. Men det er ikke aktuelt å kjefte på dem.


Ønsker dere flere barn, eventuelt hvor mange flere?
Ja, vi ønsker oss flere barn. Vi har ikke noe tall, Niklas og jeg kommer til å føle når vi er komplette.

Hva gjør du i løpet av en dag?
Hva gjør jeg ikke i løpet av en dag undrer jeg.. Neida! Nå som jeg har mammapermisjon tar jeg meg av barna mine, holder huset ryddig, rent og blogger.

Skal dere flytte i område dere bor nå?
Nei, vi har valgt å flytte nærmere familien vår i Larvik.

Hvilke års tall er ungene født i?
2011,2012,2013,2015, og 2016.

Planlegger dere neste unge?
Nei, vi har ikke planlagt noe


Hvordan går det med deg og mannen din?
Det går utrolig bra. Vi står sterkere sammen nå, enn noen gang.

Hvilket svangerskap var lettest?
Svangerskap 4 og 5 har vært enklest. Altså svangerskapene med jentene var enklere enn svangerskapene med guttene.
 
Hvilken fødsel var lettest? Og hvordan var fødsel 3 i forhold til 2?
Alle mine fødsler har vært greie, men fødsel 2 og 5 er vel de jeg syntes har vært best.
Fødsel nummer tre var allikevel den mest krevende, selv om den var over på 2,5 time.


Kan du skrive litt om rutinene dere har?
Ja, absolutt kan jeg det. Men det vil jeg gjøre i et eget innlegg.

Føder alle i familien din så tidlig og så mange i ung alder?
Nei absolutt ikke. Jeg er den med flest barn. Og enda har ikke 5 av mine søsken fått barn enda.

Skal dere ha noen dyr utenom hester?
Vi har en liten valp og en katt.

Hvor ofte reiser dere med bare barna?
Vi prøver å få til 1-2 sydenferier i året. Så er helgeturer og sommerferie utenom.

Ideelt antall barn for deg?
Helt umulig å svare på. Det eneste jeg vet er at jeg ikke skal få flere barn enn jeg kan klare å ta meg av, og ta godt vare på i oppveksten deres. Jeg skal bli den mest engasjerte bestemora i gata ;)

Er du gravid?
Hehe. Jeg vet faktisk ikke. Jeg har ikke testet etter graviditet enda, men har time hos gynekologen/fødselsoverlegen min til uken ;)
Trykk LIKER-knappen nederst i innlegget dersom dere er spent på en oppdatering etter timen!

Er bloggingen jobben din eller skal du tilbake på jobb når barna begynner i barnehage?
Mine tre gutter går i barnehage. Jeg skal tilbake i jobb når Lone og Esthelle kan begynne i barnehage. Foreløpig er det ikke aktuelt med barnehage før Lone er 3,5 år. Når det gjelder bloggen min, så er det en jobb for meg i den graden jeg ønsker at den skal være det.

Har dere andre interessante navn på lageret? Hvilke?
Ja, vi har både jentenavn og guttenavn klart til nestemann. Jeg kommer ikke til å dele de her, da de er unike. hehe

Får barna plikter hjemme etterhvert?
Ikke etter hvert, de har allerede. De har ansvar for at rommene sine er ryddige (selvfølgelig med hjelp av oss voksne), henge opp yttertøyet sitt, og sette på plass skoene sine. Etter måltidene forventes det at de er med på å rydde opp etter seg selv, og setter tallerken, glass og bestikk på kjøkkenet. Jeg mener at det er slik vi skaper selvstendige barn. Lære at livet ikke er basert på å få puter sydd under armene.

Hvorfor flytter dere egt? Og flytter du og Nicolas sammen?
Kun fordi vi vil tilbake til Larvik. Så klart flytter vi sammen.

E du nåen gang uthvilt? Kor mye sover du i gjennomsnitt hver natt å katti legg du dæ?
Ja, det er jeg. Det er vanskelig å svare på, for det har jeg faktisk ikke tenkt over. Men jeg sover ikke mye sammenhengende, ettersom jeg ammer natten gjennom. Jeg har gjort det nå i seks år snart, og trives med det. Jeg legger meg alt for sent.

Har du noen tips til og vil dele litt rutiner, hvordan du gjør det med husarbeid og klesvask ved siden av å en blogg, mann og fem barn?
Tar meg rett og slett tid til det. Jeg ser på dette som livet, og er lykkelig, for det er dette jeg selv har skapt.

Går du på prevensjon eller "forsøker" dere å få enda et barn?
Vi er ikke prøvere.

Tjener du noe på bloggen?
Ja, det gjør jeg.

Koster det ikke enormt mye med 5 barn og barnehage i mnd?
Det er klart det koster å ha tre barn i barnehage.

Når sluttet barna med bleie?
Ved toårs alder.

når har alle barna bursdag ?=)
Noah har 3. januar, Milian har 30.januar, Adriel har 10.september, Lone har 18.februar og
Esthelle har 01.mai.

Har du godt forhold til svigerforeldrene dine?
Det er kun moren  og stefaren til Niklas vi har kontakt med, men jeg har et veldig godt forhold til dem. Svigermor snakker jeg nærmest med daglig. Hun har også fått være med på en av fødselen mine. Eller rettere sagt, hun rakk akkurat frem på fødestuen i det Milian kom som et lyn ;)

Kjøper du brukte klær og sko til barna dine?
Nei, jeg har aldri kjøpt verken brukte sko eller klær til mine barn.

Snart går vi en ny, spennende tid i møte

  • 15.10.2016 - 10:34

God lørdag til dere. Først vil jeg si tusen takk for så mye fin tilbakemelding når det gjelder huset vårt som nå ligger ute til salgs. Det føles faktisk veldig rart når jeg tenker på at vi snart går en ny tid i møte. Vi skal flytte tilbake til Larvik, barna skal i ny barnehage etterhvert, og vi har veldig mye som skal skje i tiden fremover. Plutselig er vi kun 10 minutter unna familien vår, kontra 40 minutter som nå, og 1 time da vi bodde i Siljan.

Jeg var veldig spent på hvordan guttene skulle ta det å begynne i ny barnehage i Skien i august, men det har virkelig gått over all forventning. De trives utrolig godt, og vil gjerne i barnehagen om morgenen. Jeg føler at det er litt dumt å flytte de enda en gang, men til syvende og sist så vet vi jo at vi har lyst til å slå oss til ro i Larvik.

Det er en ting med den nye barnehagen, som gjør at guttene gleder seg utrolig mye. Vi satt oss ned med barna og spurte dem: skal vi bygge nytt hus i Siljan og begynne i den gamle barnehagen neste år, eller vil dere flytte til Larvik, og begynne i en navngitt barnehage? Svaret var klart, vi skal flytte nærmere Mommo, morfar, tanter, onkler, kusiner og fettere i Larvik!

Nå ligger huset vårt ute til salgs!

  • 14.10.2016 - 21:13

God fredagskveld til dere. Jeg er en lynrask tur innom kun for å fortelle dere at huset vårt nå ligger ute til salgs. Det kjennes kjempe rart, for vi er blitt så fornøyd med det. Noen små ting som skal fikses, så er det klart til visning 24.10.16 klokken 17:00-18:00.

Ta gjerne en titt, og del gjerne vår perle, som har en helt fantastisk utsikt. For å komme direkte til annonsen, klikk HER.

Foto: Danny- 360Panorama

Hvor ble det av babyen vår?

  • 14.10.2016 - 15:22

Den siste tiden har Eliana-Esthelle så til de grader vist oss mer hvem hun er, og gitt oss litt mer forventninger.
Hun er ikke den lille babyen lengre, men en liten babyjente med meninger og en ny evne til å kommunisere med. Hun skravler i ett sett, hyler i alle skalaer og tydelig viser oss at hun trenger oss på en annen måte. Hun har oppdaget at hun har føtter, som for øvrig er utrolig gode å sutte på. Fingrene er gode kløpinner for tennene, og hun har begynt å forflytte seg. Hun roterer nå i sirkler, og går aktivt inn for å komme seg frem.

Det er utrolig spesielt å se henne utvikle seg så fort som det hun har gjort den siste måneden. Ikke en eneste person kan tro at hun er prematur, for hun bærer ikke preg av det i det hele tatt. Vi får så skryt av henne på helsestasjonen, noe som selvfølgelig gjør meg stolt. Jeg spør meg selv av og til om hvor det ble av den lille babyen min, for hun er ikke lengre den "lille" babyen, selv om hun egentlig er det.
Samtidig som det føles som at tiden løper i fra oss, så kjenner jeg på at det er godt å få oppleve en helt normal babytid igjen. Tiden etter Lone ble født bar preg av mye engstelse og bekymringer, og jeg følte aldri jeg fikk senket skuldrene før hun var blitt litt eldre, så det er godt å få en god opplevelse denne gangen.

Legger ved noen bilder av den herlige jenta vår, som i dag er 5,5 måned gammel <3
Følg oss gjerne på instagram @Lykkenermange og facebooksiden min HER



Liten jobb til stor glede

  • 14.10.2016 - 12:48

God formiddag. I dag var jeg oppe før alle barna, nettopp fordi denne dagen er fullstappet. Lone får jeksler så hun har holdt det gående stort sett hele natten, og sov helt til klokken 11:00 i dag. Jeg virkelig hater når barna sover så lenge. Jeg blir så bekymret, og flyr inn og ut på soverommene for å sjekke dem, ettersom det er så uvant de gangene det skjer at de sover lenge.

Formiddagen startet jeg med å lage 72 mini-pizza til avdelingene i barnehagen som guttene mine går i. Guttene syntes det er så stas å enten få ha med seg noe i barnehagen, eller at jeg kommer til lunsjtider med lunsj til dem. Jeg syntes det er en veldig fin ting å gjøre, selvom jeg vet at barna får sunn og god mat i barnehagen. Det er helt forståelig at det er stas og av og til få noe annet :)

Jeg hadde egentlig ikke tid til å legge ut et innlegg nå, men siden begge jentene hviler luren sin, så var det passende med en liten oppdatering nå før jeg skal i et telefonmøte klokken 13:00, etterfulgt av et møte i Porsgrunn senere. Hvorfor er det alltid slik at når jeg skal noe, så skal alt skje på en og samme dag? ...

Navn til sjettemann, og vi gleder oss til å flytte tilbake til....

  • 13.10.2016 - 22:11

Noah kom hjem fra barnehagen i dag og fortalte meg om hvor utrolig flott dag han hadde hatt. Han hadde en ting til å fortelle meg, og det var at neste gang vi får en baby, så skal hun hete Esterella eller Iben.

Hvor fikk han det fra tro?

Her går ting unna skal jeg si dere. Jeg føler at jeg gnåler uendelig med dette med hussalg og huskjøp. Til tider føler jeg meg så oppslukt i dette, men det er jo bare et faktum av hva som pryder dagene mine. Jeg kjenner at jeg ikke klarer å lande helt, selvom jeg vet at vi har tatt fullstendig riktig avgjørelse. Jeg gleder meg til å komme "hjem" igjen, til kretsen vår. Venninnene mine, venneparene våre og alt som hører til fantastiske Larvik.

Jeg vil nevne at et spørsmål som gikk igjen på spørsmålsrunden er om jeg er gravid igjen. Jeg skal svare på spørsmålsrunden i morgen, og også gi dere et ærlig svar på nettopp dette om vi skal få en liten i 2017💗

Ikke fortell meg når jeg skal stoppe tandemamming og om hvor lenge jeg kan amme mine barn.

  • 13.10.2016 - 10:03

Jeg trodde det å amme offentlig var en helt naturlig sak, jeg har alltid gjort det, og kommer til å gjøre det så lenge jeg har et barn som trenger morsmelk. Jeg har fortalt dere tidligere om hendelser hvor jeg har revet meg i håret av at folk kommenterer offentlig amming. Jeg skulle virkelig ønske disse personene kunne sett meg i går, når jeg først måtte amme minste jenta på fem måneder, etterfulgt av storesøster på 20 måneder. Ville de kommentert det også? Jeg mener, tandemamming, hvor fantastisk er ikke det? Min lille baby får alt hun trenger, og storesøsteren får doser proppet av næring og antistoffer. Ja til og med en kos kun mor og barn får sammen under ammingen.

Personer som går forbi og ser en to-tre åring bli ammet får lange øyne som en hest, og kink i nakken. Heldigvis er ikke alle så frekke og freidige at de sier noe. Men kanskje mer familie, venner, og helsesøstre som slenger ut den "har du ikke ammet lenge nok nå?" -Skulle jeg røvet fra barnet mitt noe så bra, fordi andre vil at jeg skal det? Rådene fra WHO er jo faktisk amming til 2 år, og gjerne lengre.

Så lenge jeg lever, så kommer jeg til å kjempe for ammingen. -Hvilket som ikke gjør meg til noe "ammepoliti" men mer bevist på hvor opptatt jeg er av det beste. For noen er kanskje ikke amming det beste, og det respekteres det også. Men for meg så er det å la barna mine ammes så lenge de har behov, det beste for oss. Et av barna mine ammet jeg i over tre år, og jeg kommer til å la jentene få morsmelk så lenge de ønsker.

Jeg tror jeg snakker for utrolig mange når jeg sier dette: ikke fortell meg når jeg skal slutte å amme _mitt_ barn, fordi dere mener barnet _mitt_ har ammet lenge nok. Støtt heller opp at jeg gjør noe bra for barnet _mitt_, eller la være å si noe som helst!

Modell Lone-Leandra på en kjekk og travel onsdag

  • 12.10.2016 - 17:53

I dag har vi virkelig hatt en kjekk og travel onsdag. Vi startet med et kontraktsmøte i Larvik for min del, før vi tok turen til Sandefjord for å handle inn litt nytt til barna på XXL.

Lone-Leandra fikk også være modell i en Reima Tec vinterdress i dag, noe hun syntes var veldig gøy. Hun var nemlig ikke helt fornøyd med å ta dressen av igjen, da hun syntes dressen, vinterskoene og luen var helt perfekt. Vi elsker Reima dressene, og ikke minst elsker vi å handle på XXL. Jeg syntes de har godt utvalg, kvalitet og kjente merkevarer til en helt rå pris. Jeg må jo si at min favoritt XXL ligger i Sandefjord, ettersom det er storesøsteren min som er varehussjef der, og det alltid er ryddig og oversiktlig, og de gir gjestene sine svært god service.

Siden jeg stadig får spørsmål om hvor jeg handler til barna osv. syntes jeg det var en passende anledning å fortelle dere om hvor vi kjøper det meste av ulltøy, yttertøy, sportstøy, saker til hunden og katten vår, treningstøy osv. :)

ALLE BARN FORTJENER Å BLI SETT.

  • 11.10.2016 - 18:00

Som mamma er jeg ekstremt opptatt av at mine barn skal ha det bra, og hele den regla der. Det er liksom en selvfølge tenker man, for det er jo faktisk hva man som foreldre ønsker for sine barn. Vi alle vil jo at barn skal ha det bra, være trygge og bli sett.  
Nå som guttene er blitt så store, er det helt naturlig for oss at vi er en del ute i mørket. I plassen for å drive med fem små og to store refleksvester søkte jeg opp på nett, og fant frem til REFLEKSBARN.NO - Den eneste siden som selger godkjente refleks-parkas til barn.

Vet dere, det er noe av det mest geniale jeg har kjøpt til mine barn. For nei, dette innlegget er ikke sponset, betalt eller reklame, det er rett og slett en ekte anbefaling fra meg som mamma, til alle andre foreldre og besteforeldre der ute. Til alle som har ansvar for barn som ferdes ute i mørket. Barn fortjener å bli sett!  


Parkasen er utrolig god men samtidig en trygghet. Har man barn som skal til og fra skolen i mørket, farte en tur over til naboen, eller kanskje som min Noah; en liten hestegutt som trenger å bli sett i trafikken, så er DENNE jakken helt genial.  

Parkasen er veldig pen i "vanlig" lys, og lyser virkelig opp når lysene fra et kjøretøy treffer den. Med parkasen på har man altså mulighet til å signalisere til bilistene på lang avstand. Guttene syntes parkasen er skikkelig kul, og digger å ha den på når det er kaldt ute. Jeg ble så imponert av dem, at vi brukte langt over en time ute i mørket for å teste dem ut den dagen de kom i posten. Haha, stas!

Jakkene er fôret, vannavstøtende og tilpasset norsk vinter, samtidig som jakkene puster. Pelsen på hetten er ikke ekte, da produsenten har tatt et bevisst valg ved å ikke bruke ekte pels i deres produkter. Viste dere at bruk av refleks reduserer sannsynligheten for å bli påkjørt med hele 80%. Med en slik parkas er hele overkroppen en refleks!
Den er verdt hver eneste krone, og jeg håper virkelig dere vil hjelpe meg å dele dette innlegget, slik at flere kan få kjennskap til disse refleks-parkasene som faktisk kan redde liv i trafikken. Trykk på LIKER-knappen nederst i innlegget.


















"Halo, han har et hull" -Prøvd å pusse tennene på en trassen småttis?

  • 11.10.2016 - 09:00

Egentlig begynte jeg å skrive dette innlegget i går, men så føk klokken plutselig litt for raskt og jeg måtte skynde meg av sted til et møte, og etter det gikk det slag i slag her. Vi startet dagen med tannlege time for Milian i går, noe som selvfølgelig var veldig spennende.
Det var faktisk jeg som ringte ned til tannlegekontoret for noen uker siden med følgende "Hallo, han har nok hull i tennene sine, og det trengs en sjekk!", ettersom jeg ved tannpuss har fått for meg at han hadde fått et lite hull. Jeg var temmelig sikker, og syntes det var på sin plass å få sjekket det ut.

Jeg føler jo på alle områder at tannstellet på barna er Niklas og mitt ansvar. Barn trenger faktisk hjelp til å pusse tennene helt opp til 10-12 års alderen, så for meg er det en selvfølge å pusse tennene på barna. Vel, jeg tror jeg kan bekrefte at jeg har øyne som spiller meg et lite puss av og til, som lot meg få oppleve et lite synsbedrag. For hull -det hadde han ikke!

Men seriøst, det er jo strengt umulig å gå slik og undre når man troor at det kanskje finnes et lite hull som burde sjekkes opp. Altså, jeg mener ikke at det hadde vært krise om han hadde hatt et lite hull, for det skjer faktisk det også, selv om jeg ser helst at all energien jeg legger i tannpussen her hjemme mens jeg ivrig forteller eventyr om gullhår og bjørnene som bygger hytte, garasje og togbaner i tennene om de ikke pusses ut, får noe igjen altså. Dere har kanskje pusset tennene på en trassen småttis som får spaghetti ben og plent nekter å pusse? Jepp, jeg har til tider fire av dem. Spørs litt på smitteeffekten her hjemme. I hvert fall var det greit å få sjekket det, så jeg fikk senket skuldrene.

Kjærestetid og planlegging

  • 10.10.2016 - 21:00

I kveld er kvelden duket for "kjærestetid" og planlegging av en del større ting som skjer i tiden fremover. Vi fikk vite at huset vårt kommer ut for salg denne uken, så vi er selvsagt spente på det. Vi har nå satt en helg i november som er til ren terapi. Terapi av forholdet vårt, og tid for å kun fokusere på hverandre. Jeg kjenner faktisk at jeg gleder meg, samtidig som jeg gruer meg litt også ettersom vi skal reise fra alle fem barna en hel helg. -nei det er kanskje ikke meg å reise fra en liten baby? jeg har i hvert fall aldri reist fra barna mine når de har vært seks måneder gamle, så det blir spennende å prøve det ut!

Noah og Milian snakker ikke om annet enn den helgen vi har satt av til egentid med bare de to, og Adriel gleder seg veldig til alenetid med bestemoren sin.
Forresten, jeg har glemt å nevne for dere at jeg har fått personlig trener som skal veilede meg i tiden fremover.
Sjekk ut @Elisabethsletten på instagram, hun er helt imponerende. -Nå ser jeg frem til 50 dager sunn og aktiv til jul! :)







 

Heldige meg som bor med fire bakemestere.

  • 10.10.2016 - 18:03

Gårsdagen var virkelig helt fantastisk, foruten at minsten hadde feber etter vaksine på fredag. Vi bestemte oss for at i går var det ingen tid til noe annet enn barna. Vi lot dem styre dagen fullstendig, med kino i kjellerstua, gjemsel og hyttebygging med tepper og laken.

Selvfølgelig kom de på at vi skulle bake boller på ettermiddagen, så da endte vi opp med baking. De alle var med å satte en bolledeig hver seg, og hadde alenetid med meg på kjøkkenet, imens Nik tegnet og perlet med resten av gjengen. Fryseboksen er nå naturligvis mett av boller, men det er bare kjekt å ha i hus ;)

Jeg syntes det er viktig å se hver og en av dem, og gi dem alenetid med oss foreldrene også.

I går bestemte vi oss for at vi snart skal ta en helg med bare de to eldste, for å skjemme de bort litt ekstra og gjøre ting som "store" gutter liker å gjøre. Noah og Milian skal få være med å planlegge reiserute, og aktiviteter, det eneste vi vet nå er at vi skal ta fly et sted, og bo på hotell i tre dager.

Som blogger må man tåle alt

  • 08.10.2016 - 17:44

Siden flere av mine fantastiske lesere har spurt etter både hvorfor jeg fødte for tidlig, og fødselshistorien min fra fødselen med Esthelle, vil jeg gi dere et ærlig svar på hvorfor den ikke har kommet.

Dere vet at internett er et farlig sted å være? At dersom man velger å skrive en blogg, og mot forventingene faktisk blir en av Norges mest leste mammablogger, så er man altså nødt til å trylle frem superkrefter som gir en seirende styrke over natten. For skriver man offentlig, så skal man snakkes om offentlig, og man skal også tåle og høre alle de crazy personene sine meninger om ens eget liv. Livet du lever bak tastaturet som gir leserne troen på at de har rett til å dømme, mene og synse. Man skal håndtere alt det grusomme de forbanna nettrollene skal spy ut av seg. De legger ikke igjen kommentarer i sitt eget navn, men går gjerne under 'Bob Kåre' 'Anonym' og andre falske navn.

Svangerskapet mitt med Esthelle ga tydeligvis folk rett til å legge igjen skitne og stygge kommentarer. Kommentarer som at Niklas og jeg var umodne, egoistiske og selvopptatt som valgte å få et barn til når vi alt hadde fått et barn med hjertefeil. Dette tok jeg opp med legene mine, jordmor og personene rundt meg. De alle gav meg betryggelsen om at internett er et farlig sted, og at vi overhodet ikke hadde gjort et dumt eller egoistisk valg.

Jeg var så stolt rett etter fødselen og tok meg tid til å oppdatere bloggen enda Niklas mente at jeg ikke burde bruke av tiden min på det tidspunktet.

Like etter innlegget var publisert rant det inn med gratulasjoner og hat. Hat fordi jeg hadde født, fordi jeg var så egoistisk og fordi det var så synd på Lone som har hjertefeil og som var måtte bli storesøster.

Jeg har faktisk dager enda hvor jeg spør meg selv om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om livet mitt på en blogg. Hvorfor skal jeg gidde å vise andre at man er en kjempe god mamma som ung mor, og at man kan mestre mange barn selv om man er ung.

I bunn og grunn så ender jeg opp med å tenke på alle de gode leserne mine, som heier på oss og som vil oss godt. Jeg syntes det er fascinerende å få meldinger fra foreldre som er langt eldre enn meg, som spør meg om tips og råd. Bare det er vel seg selv en erklæring på at jeg gjør noe bra, og at jeg når ut til noen?

Jeg har syntes det har vært så enormt vanskelig og sette ord på det, og ta meg til å snakke dypt om det å være mamma til en hjertesyk liten jente. Jeg har skrevet noen innlegg her om hjertefeilen, men dere har null aning på hvor krevende det er for meg å skrive om nettopp det. Jeg skriver, svetter, gråter og gjør om på innlegget noen ganger før jeg tør å poste det. Det er alltid noen der ute som skal fortelle meg at jeg har vært så egoistisk som har valgt å få et barn til etter å ha født Lone med hjertefeil. Senest her om dagen fikk jeg lese en kommentar om at en årsak til at man kan få et hjertesykt barn kan være resultat av å føde barn tett i alder. Man stiller seg alltid som forelder spørsmålene: Hvorfor, hva kunne jeg gjort annerledes osv. man får skyldfølelse uten grunn.

I hverdagen vår gjør vi alt i vår makt til å leve livet så normalt som mulig for den lille jenta vår . Eneste er at vi er blitt skikkelig livsnytere og har virkelig lært oss og verdsette hver eneste dag, og at vår lille Lone-Leandra har det så bra nå. Hun fortjener at vi lever livet slik vi hadde gjort dersom hun ikke hadde hjertefeil. Hun fortjener at vi heier på henne, og drar henne opp i stedet for ned.

 

I dag tok jeg et steg til å gjøre noe jeg skulle gjort for lenge siden. Eller å si lenge er vel kanskje å ta litt i, men i hvert fall siden da jeg fikk vite at jeg var blitt en hjertemamma. Jeg meldte meg inn i en gruppe på facebook som er for foreldre med barn med hjertefeil. Gruppen finner dere HER.

Når ettåringen har pappen snurret rundt lillefingeren, kom vi hjem med denne...

  • 06.10.2016 - 18:28

Som jeg delte med dere på Instagrambrukeren min @Lykkenermange i helgen, var vi i Valdres hos moren og stefaren til Niklas. Altså mine svigerforeldre.

Lone er slik som elsker dyr, og det skal ikke legges skjul på at hun har pappaen sin snurret rundt lillefingeren i en alder av ett år. Jeg skjønner det jo, for jeg ba barna spørre pappaen når de spurte meg om vi kunne få en valp av hunden til bestemor og bestefar Roger. Vi alle ble veldig begeistret for den ene lille jenta i valpekullet.

Så da endte det opp med at Lone har fått sin egen lille hjertevenn av bestemor og bestefar, som har fått navnet Sofia. Lone er opptatt av prinsesse Sofia den første, så her hjemme går det i dull og dall med "sesse Fia" som Lone kaller henne. I tider som Lone vil trenge en venn, er det veldig godt for henne å ha en hund som kan være hennes egne lille hjertevenn i oppveksten.

At det er mye å passe på med en liten valp finnes det ikke tvil om. I dag meldte jeg henne på valpekurs, noe Noah på 5 år skal være med på. Jeg tror det kommer til å bli veldig fint for både Sofia, Noah og meg med litt alenetid på kurs. Barna er veldig flinke med lille Sofia, og er veldig bevisste på at hun er veldig liten og trenger mye ro. Men vi ser jo at hun kommer til å passe utmerket inn i søskenflokken vår, for å klatre på lekekassene her, og krysse Adriel sine togskinner er bare stas. For ikke å glemme hvor trygt det er å legge seg til å sove på babygymen imens Esthelle ligger deg og leker.

Si hei til lille Sofia 💗

Mine barn født i 2011, 2012, 2013, 2015&2016. Den perfekte aldersforskjellen?

  • 06.10.2016 - 11:04

I går leste jeg nok en gang en artikkel om den "perfekte aldersforkjellen" på søsken. Forskere og litt av hvert er sterkt uenig, men allikevel enig om at tre år er den ideelle og perfekte aldersforskjellen mellom søsken, mye fordi at det er det som er perfekt både for mor og barn. -Skrives det!

Men så tenkte jeg litt rundt det, hva er dette basert på? Hvem har de spurt?
Jeg mener, aldri en dag har jeg svart på en undersøkelse som handler om dette. Jeg kjenner flere som har barn født tett i alder, og jeg hører dem si at de ikke kunne valgt noe annet om de fikk velge på nytt.

Jeg selv sitter med den følelsen. Jeg har født et barn i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016. For Niklas og meg så har dette vært helt riktig. At noen kan lire ut av seg at det umulig kan være bra for kroppen min? Hvem er vel de til å gi en formening om det?
Jeg selv lever i min kropp, og kan si at jeg har det helt fantastisk.
Joda, jeg har noen kilo ekstra på dette tidspunktet, men det kommer jo av at jeg fødte femte barnet for 5 mnd. siden, men foruten det så kan man ikke se at jeg har båret frem fem barn. Jeg fungerer like godt, om ikke enda bedre enn hva jeg gjorde før jeg fikk barn.
Fra kroppens naturlige funksjon så kommer man ikke i syklus igjen etter en fødsel før kroppen er klar for det. For noen er det uker, for andre er det måneder, ja kanskje til og med år! Min kropp har bevist at dette, det mestrer den.

Så var det dette med hva som er best for barna. Å si at alle barn blir sjalue når de får småsøsken er veldig feil. kanskje ikke på papiret for den "perfekte" forskeren, men for oss som faktisk har fått oppleve å få barn født tett i alder.
Ikke en dag om mine barn har vært sjalu på sine søsken. Men hvorfor ikke det da? Mye av det er fordi at her blir alle barna inkludert og sett.
Guttene (de tre eldste på 3,4 og 5 år) er så avhengig av hverandre at de ikke kan huske et liv uten hverandre. De har bestandig hverandre uansett om de har behov for å leke, gråte eller teste litt grenser.

Jeg sier ikke med dette at det er for alle riktig å gjøre som meg, for det er for mange ikke rett. Men jeg mener nå heller at man skal kjenne på selv hvor man er i livet, og hva som er rett for akkurat DERE. Ikke for alle andre, ikke fordi sånn og sånn er forventet, og ikke forventet. Dere lever deres liv, andre lever sitt. Jeg valgte å bli ungmamma, men jeg valgte også å få mange barn. Jeg valgte hva som er riktig for barna mine, Niklas og meg. <3

Vi har funnet drømmehuset!!

  • 05.10.2016 - 20:47

Jeg har lenge gledet meg til å kunne fortelle dette, så nå kribler det litt ekstra i magen. Vi har funnet drømmehuset, så fremover blir det mye spennende som skjer. Huset vårt her i Skien kommer ut for salg til uken, noe som kjennes litt vemodig, samtidig som det føles som riktig beslutning. Vi elsker huset her, det har en fantastisk beliggenhet, men for oss som begge er fra landet, savner vi tilbake til der hvor vi kan løpe ut til tørkestativet i bare trusen for å finne klær ;)

Hvor drømmehuset står og hvor vi har valgt å slå røtter skal jeg omsider fortelle dere om, men først vil vi holde det litt tett til brystet. En av familiehemmelighetene våre som barna kaller det! ;)

Bildet er fra verandaen vår her i Skien. Jeg gleder meg til å dele annonsen på huset, når det ligger på nett.

(Foto: Danny-360panorama)

De er ikke bare et "bare"!

  • 03.10.2016 - 13:02

Det er en ting jeg har tenkte en del på, som jeg vil fortelle dere litt om. Har dere også kanskje hørt noen si "vil du ende opp som vaskekjerring, eller som en barnehagetante?!" Kanskje har dere ikke personlig hørt det, men som meg, hørt andre bruke disse to yrkene til å legge trykk på "bare" et yrke.

OK, la meg starte med denne "bare" barnehagetanten. Kanskje har dem ikke 6 års skole bak seg, men dem oser av omsorg og kjærlighet for mine barn. De er mer kreativ enn noen høyskoleutdannede jeg kjenner, og for meg og barna mine er ikke hvor lang utdanning de har det viktigste, men medmenneskelighet. For oss er de ikke et "bare". Det er tryggheten for mine barn.

Jeg selv er mamma til fem. I barnehage sender jeg tre små gutter hver eneste dag. Noe av det kjæreste jeg har velger jeg å overlate til voksne mennesker som jobber sammen i et team. Et team med barnehageassistenter og pedagoger.

De menneskene der, som er så viktig for mine barn er mennesker jeg aldri kunne plassert i stallen "bare".

De reiser faktisk på jobb som alle andre. Men for meg som mamma, så er ikke dem et "bare", men faktisk mine hverdagshelter. Jeg er såpass takknemlig for at de velger å ha denne jobben, at de velger og har lyst til å være med på å oppdra og forme mine barn.

Takket være dem, så har mine barn en trygg og god hverdag de timene de er i barnehagen. De er der enten solen skinner, regnet pøser ned eller det er grise kaldt ute. Hver en morgen tar de i mot barna mine med et smil. Faktisk så gjør de en så god jobb at barna mine kommer hjem om ettermiddagen og forteller hvor bra de har hatt det i barnehagen, eller om den gulrotkaken de sammen laget tidligere på dagen. Ja faktisk så har de voksne i barnehagen gjort at barna mine har hatt en så fin dag, så de gleder seg allerede til neste dag.

Så var det denne vaskekjerringen da. Ja hvor viktig er ikke det for samfunnet vårt at noen faktisk jobber i dette yrket som "bare" en vaskekjerring?

Det blir litt sånn; se det selv i speilet og spør; trenger jeg en vaskekjerring i livet mitt? -Jeg gjorde nettopp det, og konkluderer med følgende;

Jeg trenger ingen vaskekjerring hjemme hos meg, der flyr jeg jo rundt som en vaskekjerring selv. Men jeg er faktisk avhengig av disse personene som faktisk reiser på jobb som alle andre, som er takknemlig for at de har en jobb å gå til, og som vet hvor viktig jobb de gjør. Som for eksempel vasker barnehagen barna mine går i. Som faktisk vasker sykehusene, så de er rene til vi kommer dit enten for å føde et lite barn, er syke, eller trenger kontroll av vår hjertesyke datter. Ja faktisk er jeg takknemlig for at disse med "bare" et yrke vasker eldrehjemmene våre, slik at de også får ha det rent.

Jeg vil få frem at de er ikke bare et bare. Men faktisk utrolig viktig for oss. Enten de er med på å skape og forme barna våre, eller holde barnehager, sykehus, eldresenter, sykehjem osv. rene.

De er ikke bare et "bare"!

Etter jul skal vi få en lillebror eller lillesøster <3

  • 30.09.2016 - 19:42

For tiden så foregår det ikke bare en ting, men mange! I dag startet dagen vår blant annet med at fotografen kom på besøk, så nå er bildene klare for at huset kommer ut for salg.

Når vi alle gikk på badet for å ta kveldsstellet i dag, begynte barna å snakke om at de ønsker seg en lillebror eller lillesøster til. Bestillingen er klar;

"etter jul skal vi få en lillesøster eller lillebror, OK?" Sier eldstemann bestemt til Niklas. "Nei, en lillesøster som kan hete Elsa!" Spytter mellomste gutten inn. Niklas rekker å kikke bort på meg, feste blikket rett i øynene mine, med et lurt smil i munnviken før yngste gutten fullfører orderen; "NEI! En lillebror som meg skal vi ha!"

Tenk om det hadde vært så enkelt å bare si "ja vi får en til!" Jeg er veldig glad for at det ikke går ann å bestemme om man skal ha en jente eller en gutt. Dette ble kveldsstellet's tema, hvor vi til slutt ble enige om å være takknemlig enten vi får en jente eller gutt til i familien i fremtiden.

Nå skal vi legge all fokuset over (eller Skal jeg si tilbake) på hussalg og huskjøp. Det er en ting jeg vet med sikkerhet, og det er at det er drit vanskelig å finne et hus med mange nok soverom, akkurat der hvor vi ønsker å bosette oss og slå røtter. Vi er faktisk der at vi gir mølle om hele huset må restaureres. Da får vi brette opp armene igjen, pusse opp og skape et hjem for oss på plassen vi mener er riktig for barna å få vokse opp 🙂

Lone-Leandra (1,5) har hull i ørene og får bruke sminke.

  • 29.09.2016 - 12:22

Fra den dagen jeg publiserte bilde hvor man kunne se at Lone hadde fått hull i ørene, har jeg til stadighet fått kommentarer på at det er så fryktelig synd på henne.

Jeg får si at det er helt greit å høre meninger rundt det, men vil svare med å si at det hadde vært stakkars Lone om hun ikke hadde hatt det.

Barn er enormt forskjellig. Jeg ser nå som hun er 19 måneder gammel, hvor ekstremt (!) mye glede hun har av det. Nevnte jeg da vi var på Kypros nå sist, hvor opptatt Lone var av å skulle pynte seg likt som meg når vi skulle ut å spise om kvelden? Hun ble så lei seg som ikke fikk lov til å ha øredobber som henger slik som mammaen hadde på seg, men måtte nøye seg med sine hjerter av rent gull.

I dag tidlig spratt hun nok en gang opp på krakken på badet, tok tak i vippetangen og mascaraen min, og skulle imitere meg. Jeg har ikke oppfordret henne til det, men hun har det ønske om å gjøre som mammaen sin, nettopp fordi jeg er som et forbilde for henne. Jeg prøver det beste jeg kan på å være et skikkelig forbilde for barna mine. Jeg prater ofte med barna mine om at man er den man er, man trenger ikke sminke eller spesielle klær for å være "kul, pen, tøff" osv.

Så at jeg har latt min lille jente få hull i ørene, og få late som hun sminker seg sammen med meg, er hva som er rett for min datter. Hva andre gjør, respekterer jeg nettopp fordi jeg vet at andre barn er annerledes.

Jeg er mamma til fem, og kan skrive under på at et hvert barn er forskjellig, og har forskjellige behov. Min hjertesyke datter har funnet gleden i å "jåle" seg litt og pusle med neglelakk og armebånd.💗

Spørsmålsrunde

  • 28.09.2016 - 21:57

Det er veldig lenge siden jeg sist hadde en spørsmålsrunde, og siden jeg ikke er så flink til P svare på kommentarene mine, kjører jeg i gang en spørsmålsrunde. Jeg prøver så godt jeg kan og svare på Mail, meldinger og kommentarer, men rekker dessverre ikke alle. Og med ammetåke og gullfiskhukommelse er det i hvert fall ikke lett til tider.

Så dersom dere lurer på noe, legg igjen spørsmålene deres, så skal jeg svare så godt det lar seg gjøre💗

"Du skal få en premie av meg mamma!"

  • 28.09.2016 - 17:10

Da Niklas hadde hentet guttene i barnehagen i dag ble egentlig alle tre guttene overrasket over å møte meg i gangen, med malepensel og maleklær på! Da de reiste avgårde i barnehagen i dag var jeg i elendig form, så de forventet ikke helt å få en ettermiddag med full fart.

Adriel kom med en hjelpende hånd og hadde noen nydelig ord å komme med: "Mamma, du er så flink og så fin du er mamma! Du skal få en premie av meg Mamma, for du er såå flink som maler i huset vårt!" -hvor kom det liksom fra? Tre år, og så omtenksom og klok.

Ting står litt på halv tolv her nå om dagen. Vi hadde takstmann på besøk i dag, og han har gått igjennom hver krik og krok her. Få så mange måter går vi en spennende tid i møte :)

Fem ganger faenskap....

  • 28.09.2016 - 12:02

OK, når jeg skulle skrive dette har bare vært spørsmål om tid!

Det å få være mamma til FEM barn, er helt fantastisk. Men fy fela for en jobb også! .....Som for eksempel da de står opp tidligere enn det er menneskelig å stå opp, bare for å sminke den minste gutten i flokken. Sminkepungen min har gjentatte ganger blitt raidet etter alle kunstens regler.

Å være mamma til fem små barn betyr at man får en del erfaringer, men man blir en mester til å håndtere faenskap også. (LES: renspikket rampestreker)

Eller nevnte noen at YouTube er et livsfarlig sted når man startet mamma-karrieren med tre gutter i arverekken? -for disse funniest home videoene ga nemlig i hvertfall mine tre sønner på 3, 4, og 5 år den klin gale ideen om å lage rutsjebane med alle mine hårkurer og litt mer expensive såper utover badegulvet.

Ja for ingen av dem hadde gjort det når de alle tre sto der fulle av såpe, glatte og fine! Årsaken til at jeg oppdaget dem var jo den råeste latteren på lang avstand.

Jeg må for all del aldri vise at jeg ler av påfunnene deres. Jo enn jeg mye står med latteren ladet og på spreng i magen, så må jeg ALDRI vise dem at jeg ler med dem.

Kjefte er bortkastet energi, så det gidder jeg ikke. Veilede og fortelle dem at det ikke er lov å finne på slike ting kunne jeg vel egentlig latt vær når jeg tenker meg om i ettertid. Det går jo bare gjennom det ene øret og ut det andre øret uansett. "Sier mamma at det ikke er lov. Er det jo i hvert fall ekstremt kult å finne på slikt" eller noe ??

Jeg mener, hva skal det bli av dem? I dette tempoet må de bli etterkommerne til Einstein? - så sinnsykt oppfinnsomme, og det skumleste av alt er at jeg knapt har rukket og feste setebeltene mine, for dette virker som en ferd jeg må holde meg fast på!

(Beklager dårlig mobilbilder)

Kjærestetur -Vi trenger deres hjelp?

  • 25.09.2016 - 21:35

I dag har Niklas og jeg satt av tid til å planlegge en reise vi skal ha i november. Vi skal nemlig på kjærestetur med baby. Hvert år prøver vi på å få til en helg bare oss to (LES: med baby hver gang!) før jul. Sånn det er nå ser det ut nå så blir det enten fire-fem dager i New York eller Los Angeles. Så da lurer vi på om dere har noe dere anbefaler derfra? Enten om dere har vært på et ordentlig fint hotell, eller en opplevelse det er verdt å sette av tid til? Tips taes i mot med stor takk.

Vi har vært ute og reist en hel masse, men alltid har det vært familieferie i fokus. Når vi var i Thailand i tre uker i januar/februar så var det med fire barn og en kul på magen, så alt var prioritert etter barnas beste. Begge turene til Kypros i sommer var med barn som trengte alt barnevennlig.

Denne gangen skal vi kun ha med oss Esthelle, og siden hun er så liten i november, så trenger det ikke være tilrettelagt for barn i den graden vi er vandt med. Jeg håper å få handlet litt julegaver på reisen, så tips til shopping muligheter taes også i mot ;)

Dette var absolutt ikke forventet

  • 25.09.2016 - 19:39

Selvom vi har vært igjennom dette flere ganger før, så er det like spesielt og vakkert hver gang. Det er femte gangen jeg har en liten baby, og femte gangen jeg skal få lov til å følge et lite barn i oppveksten!

Nå i kveld rullet Eliana-Esthelle rundt fra rygg til mage for aller første gang. Hun har jobbet skikkelig de siste dagene, og ble selv så glad når hun endelig klarte å komme seg over. Det er ganske sprekt, med tanke på at hun er født nesten seks uker for tidlig, også er hun så kvikk. Dette var med andre ord ikke forventet, men så stort at jeg måtte ta til tårene. Gledestårer 💗

Hver eneste lille mestring gir meg en så stolt og god følelse. For den minste lille ting så har hun fire storesøsken og to foreldre som heier på henne. Hun er heldig som får vokse opp med så mye oppmerksomhet og kjærlighet som er i familien vår.

5+1=6 <3

  • 25.09.2016 - 15:12

De siste månedene har gått så ufattelig fort, at jeg trengte litt alenetid sammen med eldste gutten min i dag. Han har hjulpet meg med klesbretting og sortering, og sunget de nye sangene han har lært seg.

Det er ikke tvil om at han trives i den nye barnehagen, og at han er i en periode hvor han sluker til seg den lærdommen han kan. For tiden er det veldig spennende å se på newton på nettbrettet, og jeg blir virkelig imponert hvor mye han får med seg. I forrige uke sa han plutselig "mamma, vet du hvor mye 5+1 er?" Etterfulgt av å fortelle meg at dersom han har fire epler, og får to, så har han seks epler. -Altså han har lært seg å plusse sammen!

Jeg er så ekstremt stolt. Den lille gutten min begynner for alvor å bli stor. 💙

Jeg eier ikke dårlig samvittighet for at barna kjeder seg.

  • 24.09.2016 - 14:53

Dagene våre fyker avgårde, men sannelig blir mye gjort. Jeg fikk hjelp av Andrea (søsteren min) for et par dager siden, til å male første strøket på trapperommet opp, og gangen oppe. I går fikk jeg tatt siste strøket, og malt taket i gangen. Som dere ser på bildet så mangler det kun kvartstafflister, så er jeg fornøyd med resultatet av trapperommet! I dag skal jeg prioritere litt smått som står igjen ute. Det er virkelig en kabal som skal legges opp når man skal kombinere fem barn og oppussing. Jeg har ikke tellingen på hvor mange timer jeg har holdt på i dette huset etter vi kjøpte det. En ting er ihvertfall sikkert - det blir drit bra til slutt!

Niklas og guttene har vært en tur på travbanen i dag, og er nå avgårde for å handle litt. Lørdag er jo barnas favoritt, for da er det nemlig lov med godteri ;)

Ellers skjer det ikke mye her foruten klargjøring til huset kommer ut for salg veldig snart! Hadde det vært opp til ungene hadde vi sikkert vært ute å reist, vært i trollskogen eller gjort alt annet enn det vi gjør nå om dagen. For selvfølgelig er det kjedelig for barna at vi må bruke tid hjemme slik vi har gjort de siste to ukene nå, men jeg eier ikke dårlig samvittighet for det. De trenger også å lære seg at livet er ikke bare å reise, farte rundt på artige ting, ha besøk og kun gjøre ting som de vil. Barna trenger å kjede seg litt, for å lære seg å sette pris på hvor godt vi egentlig har det!

Jeg tenkte jeg skal få laget en video med guttene, så kan dere få høre hva de syntes om hussalg og flytting! :)

Den mannen man drømmer om som liten pike.

  • 23.09.2016 - 10:41

Av og til tenker jeg på hvor jeg hadde vært dersom jeg ikke hadde truffet Niklas. Hvor hadde jeg vært, hvem hadde jeg vært, og hva hadde jeg hatt som verdier i livet mitt.

Planene mine var egentlig noe helt annet enn å føde fem barn på fem år. Jeg minnes godt tilbake på den dagen jeg traff Niklas for første gang. Vi hadde snakket en del sammen på telefonen, så det var veldig spennende den dagen han faktisk kjørte fra Valdres og ned til Larvik for å møte meg. Alt klikket så bra, og etter en måned som kjærester reiste vi på ferie til Egypt. Faktisk måtte jeg spørre foreldrene mine om tillatelse, og i reisevesken min lå det bekreftelse på at mine foreldre lot meg reise til Egypt sammen med Niklas.

Etter en uke der nede, kom vi hjem på selveste julaften. Vi feiret jul og nyttår sammen, som et skikkelig nyforelsket kjærestepar. Jeg så ikke noe negativt med Niklas, og han hadde heller ikke møtt den svake siden av meg.

I januar hadde han allerede fått en spennende jobb og en stor leilighet i Larvik. Han kom altså flyttende for kjærligheten. I utgangspunktet var ikke planen at vi skulle flytte sammen, siden jeg hadde siste året på videregående, og foreldrene mine ønsket ikke i utgangspunktet at vi skulle forhaste oss. Men etter å ha vært sammen hvert minutt av fritiden vår, flyttet jeg like gjerne inn til han. Jeg kombinerte på det tidspunktet studie på heltid, og jobb på kveldstid.

To måneder senere reiste vi på ferie til Thailand, hvor Niklas gikk ned på kne på en nydelig strand kalt Freedom beach. Samme dagen valgte vi å droppe prevensjonen, da jeg hadde alle forutsetninger til å fullføre skolen. En god jobb hadde jeg og, så alt har ligget til rette hele veien. Fjorten dager senere testet jeg positivt.

Den dagen vi hadde vært "offisielt" kjærester et år, var jeg i sjette svangerskapsmåned, vi hadde vært forlovet i 7 måneder og vi var nettopp flyttet inn i et nytt hus som foreldrene mine hadde gjort klart til oss hjemme på gården deres.

Som alle andre par har vi hatt våre startproblemer og barnesykdommer i forholdet vårt vi også. Han har såret meg, og jeg har såret han. Heldigvis vet vi begge at størst av alt er kjærligheten, og når vi begge ble "tørre bak øra" så har vi virkelig lært å verdsette hverandre.

For meg er Niklas helt enestående! For meg er han helt utrolig. Den mannen han er blitt, og den pappaen han er, er faktisk en sånn mann som man drømmer om som liten pike.

Milian har tegnet familien vår <3

  • 21.09.2016 - 17:56

Støtt og stadig kommer barna hjem fra barnehagen med tegninger de har laget til meg. Som regel inneholder tegningen en historie, og en helt egen forklaring. I dag fikk jeg høre om familien vår på åtte. Milian har tegnet, og er utrolig stolt av resultatet. Forresten så hadde han glemt å tegne på en, så den siste lilla ble slengt på etter han kom hjem.

Jeg har en perm til hver av barna, som jeg samler på ting de tegner og maler i. Det er veldig stas og ha, og utrolig moro å ta tilbakeblikk på. Målet mitt er å bevare alt til de selv er voksne. Dagens tegning er av Pappa, Esthelle, Lone, Adriel, Noah, mamma og bestemor som skal til Thailand ;)

Det er egentlig ganske herlig, Milian er en ordentlig bestemor-gutt, så bestemor er å regne med uansett. 💗

Brevene i posten ga oss beslutningene for fremtiden <3

  • 20.09.2016 - 20:47

Vet dere, jeg har en gledelig nyhet jeg føler jeg MÅ dele med dere!

Huset her klargjøres som bare det, det er små ting jeg styrer med her for å få det visningsklart! Fotograf kommer snart, og endelig er det klart for at huset kan legges ut!

MEN, så var det en annen ting. Jeg har fått papirer i posten, og guttene har fått plass i ny barnehage! Jeg er ikke riktig sikker på når det blir oppstart der enda, ettersom vi har noen puslebrikker som skal på plass!

Niklas og jeg har endelig bestemt oss for hvor vi skal flytte tilbake. Jeg kan så langt si at våre tre små sønner har fått bestemme helt og holdent. For oss er det nå viktig at barna får ha et ord med i avgjørelsen, for nå skal vi slå røttene fast et sted, og bosette oss. Neste år begynner Noah på skolen, året etter der begynner Milian, året etter begynner Adriel også er det jentene som står får tur.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan fortelle dere at vi har funnet drømme boligen!

Hvordan er en ukeshandel for FEM barn og TO voksne?

  • 20.09.2016 - 15:20

Hei på dere!
I dag har jeg lyst til å svare litt på et av mange spørsmål jeg har fått. Siden dette spørsmålet er noe flere lurer på, svarer jeg like greit i et åpent innlegg!
Hvordan er en ukeshandel for oss med fem barn og to voksne?
Her har vi jo som regel alltid det mest vanlige i skapene, som mel, gryn, frø osv. Så det er jo veldig forskjellig hva som trengs å kjøpes inn for hver uke. Sånn som fisk og kjøtt fryser vi jo ned i fryseboksen, så det trengs ikke å handles inn hver uke da fryseren som regel er mett av mat.. Grønnsaker og frukt bruker vi å kjøpe et par-tre ganger i uken, ettersom det er viktig at er friskt og ferskt. Er det friskt og innbydende, gir det barna også lyst på frukt og grønt ;) 

/annonselenke/
Vet dere hva jeg i dag har gjort? Jeg klikket meg inn på Adams matkasse, og bestilte! Blant flere forskjellige kasser å velge mellom, valgte vi orginal kassen deres, som inneholder oppskrifter og ingredienser til 2-4 personer for 3-5 middager. De har nå 50% rabatt på første bestilling, ingen bindingstid og fri levering! Absolutt verdt et forsøk tenkte jeg. Etter første leveringen skal jeg vise dere kassen, og gi dere en ærlig vurdering av den. Mon tro jeg er spent ;)

Nå liker jo jeg generelt å ta ukeshandelen her i huset, da jeg syntes det er viktig å ha sunn og god mat på hus, og ikke minst at barna får sin daglige dose grønnsaker, frukt og biola. Men av og til kan Adams matkasse kanskje være kjekt?








Kjære dagbok, i dag kriblet det i magen

  • 19.09.2016 - 22:49

Nå når jeg skriver dette innlegget har jeg funnet meg godt til rette i sengen. Esthelle ammes, og Niklas har sin daglige update over nye hus/småbruk til salgs.

Det er helt stille her, egentlig nesten litt for stille. Før jeg la meg brukte jeg en stund på å prøve på og få pus til å komme inn, men han er nok ute å vandrer, ettersom han ikke kom i kveld. Guttene hadde mye fint å fortelle om fra barnehagen i dag, så det gleder meg veldig. Tidligere i dag tok jeg meg selv i å sveve med et bredt deilig smil om munnen. I magen kriblet det en god følelse.

Niklas har vært avgårde i kveld, så jeg koset meg med de fem små. En tur på besøk var også broren min sammen med kona si og datteren deres.

Dette innlegget ble nesten litt sånn dagbok lignende, men av og til så er det kjekt også. Jeg merker at det er krevende og kombinere fem små barn og det som hører med, sammen med en blogg. Som alltid kommer barna mine fremfor alt 💗

Jeg følte meg som en elendig mamma av dette presset! [Amming vs. flaskemating]

  • 19.09.2016 - 11:00

Jeg vil fortelle om et tema jeg syntes burde få litt lys fra en annen vinkel.

Ammepress. Hver dag, på sosiale medier, i medier, på helsestasjon, sykehuset og ikke minst i mammagrupper så leser man og hører om ammepress. Hva er det ammepress innebærer? -Jo, at mødre føler seg tvunget og presset til å amme barnet, ikke bare amme det, men fullamme til 6 mnd. og langtidsamme til 15-18 mnd. Ja gjerne to år dersom det lar seg gjøre. Alt dette er etter nasjonale anbefalinger, alt dette er bevist at er best for barnet. Men, nå vil jeg gjerne ta opp et tema som ikke blir snakket om. Flaskepress. Morsmelkerstatningpress.

(Bildet er av Lone 10 mnd.)

Til stadighet så får vi lese om mødre som hyler over hvilket ammepress de føler, ettersom at sykehuset, helsestasjon, svigermødre, forumdeltakere osv. heier frem ammingen. Jeg kan med  hånden på hjertet mitt si at jeg selv, og mange andre jeg vet om føler det stikk motsatte.

Som jeg har delt med dere, så vet dere at Esthelle hadde en krevende start på livet. Jeg har ikke tellingen på hvor ofte jeg ble rådet til å gi henne morsmelkerstatning. Det skulle vist få henne til å sove bedre og føle seg mer mett. Jeg ble fortalt at jeg trolig ikke hadde nok melk til henne, enda jeg pumpet ut 5-6 hundre ml ekstra morsmelk hver eneste dag.
Aldri har jeg følt meg usikker i min morsrolle, for utenom da jeg ble så prakket på dette flaskepresset.
Hva med de mødrene som lar seg overtales til at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk? som leser på pakningene at det er et godt alternativ til morsmelk.

Vi har brukt så mange år på å kjempe frem hvor viktig denne ammingen er. Jeg ser på det som fullt naturlig, og en gave jeg som kvinne har fått.
Titt og ofte får jeg høre folk snakke om dette ammepresset, og jeg får både se og høre andre oppfordre meg og andre til å heller gi babyene våre litt morsmelkerstatning. "Jeg lover deg, babyen kommer til å sove hele natten. Gi litt Nan for da holder hun det rolig mellom måltidene." osv.

Jeg undres.. Er det liksom greit? Skal vi som forsøker og heie frem ammingen føle press fordi andre ikke får til ammingen, eller til og med ikke gidder amme?
Jeg akter ikke høre folk si at når jeg setter meg om bord i et fly, så skal jeg gi babyen min flaske for da slipper andre å bli utilpass av å se en baby bli ammet.  

Jeg forstår at det er noen som av forskjellige årsaker må gi morsmelkerstatning, og det er selvfølgelig helt i orden og respektert. Men jeg ønsker ikke å gi barnet mitt morsmelkerstatning så lenge jeg får til ammingen. Jeg ønsker ikke ta den enkle løsningen som å tilberede flasker så jeg kan sende barnet fra meg noen timer for selv å sove eller for at jeg skal ut å fly. Jeg ønsker å få lov til og føle at det jeg gjør er naturlig, og noe jeg har valgt.
Jeg ønsker ikke å få dette flaskepresset etter meg.

 

Niklas tok meg på sengen i dag

  • 19.09.2016 - 08:00

/inneholder annonselenker/

God mandagsmorgen.
I dag ble jeg vekket av Niklas, til en nydelig overraskelse. Jeg ble virkelig tatt på sengen, som i ordtaket ;)
Jeg fikk et vakkert smykke som jeg har ønsket meg en stund. Et morssmykke fra Mittnavnesmykke.com

Smykket bærer preg av navnene til våre fem barn; Esthelle, Lone, Adriel, Milian og Noah. Det betyr så mye når man minst venter det!
Jeg har kikket på smykker der inne flere ganger, og funnet mange fine smykker, armbånd, ringer og annet som jeg har tenkt å bestille til blant annet julegaver til besteforeldrene, svigerforeldrene mine osv. Smykket jeg fikk i dag er så vakkert, at jeg vil anbefale dere til å ta en titt på nettsiden deres HER.






NÅ SKAL DET FEIRES!

  • 18.09.2016 - 12:00

/samarbeid/
Hei på dere! I dag er Lone-Leandra pyntet og klar, for nå skal det feires!
Hun har selv bestemt hva hun skal ha på seg i dag, for vi skal ikke bare i bursdagsselskap i dag, men vi feirer også www.Knertenogkaroline.no sin bursdag!
 Nettbutikken fyller 5 år, så jeg har fått dele ut rabattkoden: bursdag20 som gir 20% avslag i hele nettbutikken, og rabattkoden bursdag50 som gir 50% avslag på denne BURSDAGSKURVEN.
I kurven finnes det masse fint, og jeg vet at det er førstemann til mølla som gjelder på disse varene ;)

Dersom dere ønsker og benytte dere av begge rabattkodene, må dere legge inn to bestillinger. Send deretter en mail til nettbutikk@knertenogkaroline.no og si i fra, så pakker de begge ordrene sammen og trekker fra den ene frakten.
Tilbudet gjelder t.o.m. onsdag 21.09.2016










"Lone og mammatid" og en stor overraskelse

  • 17.09.2016 - 10:50

Lone-Leandra og jeg startet dagen tidlig i dag, imens resten av gjengen fremdeles sov hadde vi allerede rukket å spise, jobbe litt og ha lesestund. Det er så artig å se Lone nå. Hun skal gjøre alt på samme måte som jeg gjør ting på. Alt fra å sminke seg, gre håret, rydde og henge opp klesvask. En liten kropp som lærer enormt mye om dagene.

Vi var på helsestasjonen med begge jentene i går, og fikk bare skryt. Men vet dere hva!? Jeg har glemt og nevne noe Niklas og jeg ble overbegeistret for. Helsesøsteren som vi hadde i Siljan, og som fulgte oss så tett i tiden etter vi fikk Lone, har startet på helsestasjonen her i Skien. Jeg begynte å gråte av glede, for hun er enormt dyktig, og veldig flink med barna.

Fra å ha totalt noia for barn, til å føde fem barn selv på fem år!

  • 14.09.2016 - 20:11

Da jeg var liten jente drømte jeg bestandig om å få en liten jente når jeg ble voksen. Lite ante jeg om at når jeg ble mamma, så ble det ikke bare til en jente, men til hele fem barn. Tre gutter og to jenter.

Etterhvert som jeg ble ungdom, og jeg hadde mange småsøsken og barn jeg var tante til fikk jeg mer og mer noia av små barn. Ikke at jeg fikk noia av de, men alt rundt det å ha barn. Jeg har ikke begrep for hvor mange bleier jeg har skiftet i løpet av livet. De første årene som jeg var gammel nok til å kunne være barnevakt var det jo kjempe stas. Sånn rundt 10-12 års alderen var det mega stas. Jeg husker fremdeles den stolte følelsen jeg hadde da jeg fikk passe to-tre små barn en kveld. Ha ansvaret for dem, mate og stelle dem. Lese eventyr og synge natta sanger før jeg skulle legge dem.

(Bildet er fra jeg var 15 år.)

Men så var det plutselig da, rundt konfirmasjonsalderen og den tiden da jeg gikk fra å være barn til mer voksen i hodet at det fort ble litt annerledes. Det var ikke like kult å sprette opp klokken halv seks om morgenen, eller å rusle ut på lekeplassen med små barn. Småsøsknene mine var for meg i den perioden helt håpløse. Det kunne fort oppleves som mas..

Jeg tror nok det har mye med alderen jeg var i, mye har jo endret seg siden den gangen. De aller fleste kommer i den alderen hvor ting skal få et annet perspektiv.

Den erfaringen jeg fikk av å ha barn rundt meg er jeg evig takknemlig for nå. Jeg er utrolig takknemlig for at mamma tok oss med på matlaging, og lærte oss husvask. Jeg husker hvor flittig jeg var til å vaske klær, og for å ikke glemme hvor mye jeg diskuterte for å få lov til å lage middag.

Selvom barn kunne være en tidvis "plagsom" periode i livet mitt, er jeg ubeskrivelig glad for all erfaringen jeg har fått. Helsesøsteren jeg hadde med førstemann var så imponert over hvor trygg jeg var i morsrollen. Både i det daglige, og de gangene babyen min var syk. Jeg hadde jo det grunnleggende på rullebladet mitt, så det var jo helt naturlig.

Jeg tenker av og til over hvor mye jeg har forandret meg, og hva som har fått meg til å være der jeg er i dag. Bare det siste året, endringene har vært store. Barna mine er alt, og jeg føler at jeg ikke på noen måte kunne vært lykkelig uten de fem.

Det skjer så mye på kort tid..

  • 13.09.2016 - 19:32

Vi har hatt en ordentlig inne-dag med barna i dag. Guttene har perlet, lekt med plastelina og vi har begynt å planlegge smått hvordan Halloween feiringen i år skal være. Dagen startet så grå og kald, så den minnet meg om tiden vi får i møte. Jeg kledde like så greit alle små her i ull, og satte oss sammen under et pledd i sofaen med hver vår kopp med kakao. Veldig stas for barna å skeie ut litt av og til ;)

Det skjer så mye på kort tid. Esthelle har lært seg å gripe tak i leker og alt hun får tak i skal puttes til munnen, og hun er allerede i gang med å smake seg frem på diverse tilpasset babymat. Hun fullammes enda, men får gradvis smake på nye ting som litt grøt, fruktmos, sviskemos, grønnsakspuré osv.

Jeg er så oppriktig stolt over de fem vakre små, som jeg er så heldig å få være mamma til 💗

GJESTEINNLEGG; Niklas om hvordan det er å være pappa til mange barn.

  • 12.09.2016 - 20:03

Gjesteinnlegg av Niklas.

Hei på dere! Det var veldig kjekt å se at jeg fikk så fin tilbakemelding etter innlegget jeg publiserte forrige gang.

Jeg vet det er mange som har spurt June om ikke hun kan få meg til å svare på hvordan jeg syntes det er å være pappa til mange barn, så det tenkte jeg at jeg vil fortelle dere om i dette innlegget.

Det å få være pappa til mange barn er utrolig givende men også selvfølgelig meget krevende. Den første perioden av livet til en liten baby er det for det meste kun mamma med puppen som gjelder, så jeg bruker å stå klar som et egg på sidelinjen, MED keeperhanskene på. Plutselig får jeg servert en baby med DEN bleien, eller bare en ferdig ammet baby som skal få ligge på brystet og kjenne nærheten til pappaen sin. Det ender så klart opp med at jeg blir rapet på og gulpet ned.

Når barna blir litt eldre, og skjønner at pappa også er en ålreit fyr som også kan gi omsorg, blir båndet knyttet. Alle fem barna har hver sin personlighet, så det er utrolig fascinerende å få oppleve gleden ved å være pappa. Jeg har en egen liten sort bok som jeg skriver ned alle "høydepunktene" til barna i oppveksten dems. Sitat:

18.06.11: Noah og pappa er hjemme alene for første gang. På to timer har vi skiftet 8 bæsjebleier, og Noah har for første gang av meg fått flaske med mamma sin melk.


03.10.12: Milian sa bevisst PAPPA for aller første gang.

09.09.14: Adriel gikk sine første skritt.

21.03.15: Lone smilte fra øre til øre da jeg kom hjem fra jobb. Første ordentlige smilet jeg har fått.

10.05.16: Esthelle har i dag smilet masse. Prematur og kun en uke gammel.


Ja som dere sikkert skjønner så har boken allerede fylt seg godt opp, med fem små som til stadighet gjør og sier nye ting. Jeg får ofte høre fra både nære og fremmede at det er overraskende at en mann kan klare å ta seg av fem små barn alene. Jeg ser ikke selv helt det, da jeg føler at dette er for meg det mest naturlige i hele verden. For meg er disse fem barna absolutt alt, og jeg hadde heller aldri ønsket meg så mange barn dersom jeg ikke kunne klart å ta meg av dem uten June til stede.

I dag fikk jeg virkelig kjørt meg. dagen startet med at jeg leverte guttene i barnehagen, etterfulgt av at Lone og jeg svippet innom Meny for å handle noen småting. Som dere vet er Lone født med en sjelden hjertefeil, noe som for meg som pappa er skikkelig tøft. Da hun var to uker gammel fikk hun RS viruset, og sluttet å puste i armene mine. Den opplevelsen har satt seg, og resultert i at jeg alltid er ekstra på vakt når det gjelder Lone.

I såfall.. Vi kom oss nesten til kassen, etter å ha stoppet opp og forhandlet om kjeks, kjærlighet og smågodt. Vel og merke så ble det 10-0 i min favør. Søtt hører til på lørdager. Men.. Vi kom oss ikke forbi hyllen med neglelakk. Det var etter Lone sin mening nødvendig med fire forskjellige farger. OK, la gå tenkte jeg. Helt ufattelig at et lite menneske på 18 måneder kan ha en så sterk vilje! Hjem bar det, og June flirte av meg. Hjem fra barnehagen kom tre små gutter som selvfølgelig også skulle få pynte neglene sine, så nå tror jeg at jeg kanskje med et barn til kan få på "negldesigner" på CV'n min 

-Niklas

Vi har seiret et rent helvete.

  • 12.09.2016 - 14:34

Den dagen jeg trykket på knappen "bestill", var en dag jeg ville rømme fra alt. Jeg hadde fått nok, jeg hadde lyst til å ta med meg det kjæreste jeg har og verdsette tiden. I utgangspunktet var ferien til Kypros bestilt til oss alle syv, men svigermor steppet raskt inn og ønsket at Niklas og jeg skulle få ta oss en velfortjent time out fra jobben vi gjør. Jobben vi har som foreldre 24 timer i døgnet, hver eneste dag, hver måned, hvert år og for resten av vårt liv.

Det er mye dere ikke vet enda, som jeg en dag skal fortelle dere når tiden er inne for det. Siden det er flere parter involvert kan jeg ikke si så mye annet enda, enn at Niklas og jeg har seiret et rent helvete. Vi har stått sammen, gjennom tykt og tynt. På oppløpet holdt jeg på å gå meg bort, men jeg har heldigvis en tålmodig mann som elsker meg og som hadde flyttet fjell for meg om han hadde kunnet gjøre det. Jeg var i ferd med å gi slipp på det som virkelig betyr alt for meg.

Det å ha en uke alene med "bare" to av barna har vært ekstremt deilig. Forstå meg rett nå. Det å fokusere på oss som kjærester en hel uke har vært et enormt oppløft for oss begge.

Jeg har ikke kjent disse følelsene på lenge. Jeg føler meg så trygg, forelsket og sikker. Jeg er sikker i valgene vi har tatt, fremtiden vår ser ut som det jeg vil definere som perfekt. Perfekt for oss.💗

Vi trodde han skulle være den yngste gutten vår <3

  • 11.09.2016 - 21:14

God søndagskveld :) De siste dagene har vært travle men ekstremt kjekke. Det har ikke vært meningen å være fraværende med blogginnlegg, men av og til så må jeg holde tungen rett i munn for å fokusere på det som foregår nå om dagen, og med 20 baller i luften som jeg nå endelig har fått til å gå samme vei, så håper jeg at jeg blir mer aktiv igjen fremover.

Vi kom hjem fra Kypros sent fredag kveld, stupet i seng her rett over midnatt. På lørdagsmorgen var det opp ganske tidlig for å klargjøre til de fine guttene våre skulle komme hjem fra bestemor, OG vi skulle feire Adriel-Amadeus som i går fylte 3 år. Den lille gutten vår, så klok, egen og unik. Et fantastisk lite menneske, som i en alder av 3 år har to storebrødre, og to lillesøstre. Som han selv sier "Jeg er lillebroren til gutta, og storebroren til prinsessene våre!"

Adriel er en helt spesiell gutt, som kan beskrives med uendelig mange nydelige ord. Jeg husker enda følelsen jeg fikk da jeg så han for første gang. Etter 10 uker med truende prematur fødsel, kom han til verden i rakettfart i uke 38! Min tredje fødsel var så travel og intens, at jeg sa lenge etterpå at jeg ikke ønsket meg flere barn. Vi trodde i lang tid at han skulle være den yngste sønnen vår, og sistemann i søskenflokken.

Det er helt utrolig, men jeg rakk faktisk å handle, bake fire kaker, rydde ut av kofferter pluss litt andre gjøremål før gjestene kom. I dag har vi brukt søndagen på en skikkelig kosedag. Vi har hentet oss inn etter ferie. Laget god fiskemiddag, og ordentlig koset oss sammen alle syv 💗

Et merke for livet som beskriver hvorfor jeg fødte 5 barn på 5 år i en alder av 23 år.

  • 08.09.2016 - 20:15

God kveld. I dag har vi hatt en utrolig lat og behagelig dag. Formiddagen startet med jobb for min del, før vi har koset oss riktig så mye her i varmen. Lone har også hatt besøk av Bernie i suiten her, noe som var utrolig stas.

Nå i kveld har jeg nok en gang overgått redselen min. Nok en gang turte jeg å ta tatovering! For mange er sikkert det null stress, men for min del syntes jeg det er ubehagelig. Faktisk gjorde den ene så vondt at jeg måtte minne meg selv på at jeg har født fem barn uten smertestillende, en tatovering er ikke en brøkdel engang.

Isåfall.. Merker for livet har jeg fått. I 2012 tatoverte jeg navnet til mannen min og de to eldste guttene. Våren 2014, da Adriel var et halvt år tatoverte jeg navnet hans også. Nå var det absolutt på tide å få på jentene sine navn også.

På toppen av det hele, valgte jeg å ta med meg et merke på kroppen som betyr mye for meg. En ting som beskriver hva som gir meg happiness i livet.

Vi gleder oss til å kjenne spark igjen <3

  • 05.09.2016 - 21:19

De siste dagene har vi sett enormt mange gravide damer. Vi snakket om det ved middagen, og på vei hjem fra tivoli i kveld møtte vi på nok en gravid dame. Lone og jeg sto å kikket på en rosa Hello Kitty veske, i det Niklas kom snikende innpå meg, og holdt meg på magen imens han visket; "Du June? Jeg gleder meg til å kjenne spark igjen.."

Jeg må virkelig si meg enig, den følelsen er virkelig helt utrolig. Klart man kan si mot slutten av svangerskapet at det begynner å bli tungt, og ikke minst mye vondter her og der, men den følelsen av å ha et lite liv i magen er helt fantastisk.

Nå skal vi sette oss ut på verandaen med Julie og Krister. Alle de små sover søtt, så da blir det et par slag Amerikaner på oss voksne ;) Jeg håper dere har hatt en super mandag.

DEN følelsen når det banket på hotelldøren...

  • 05.09.2016 - 10:35

God morgen fra Kypros :)
I går banket det på døren her, og jeg må virkelig si jeg selv ble så spent! DEN følelsen, og DEN gleden.
Jeg viste jo utmerket hva det var som ventet på andre siden av døren, men hele situasjonen dro frem barnet i meg, og minnene fra jeg selv var liten jente på ferie i syden.
Lone-Lenadra var veldig spent og åpnet døren sammen med Niklas. Det nydelige lille gledeshylet hører jeg enda, det gliset og de skjønne små hendene som vinket som en prinsesse sitter brent fast på hjernen min. "Hei, Hei" sa hun begeistret og tok i mot Lollo som var kommet for å hilse på Lone og Esthelle.

Vi bor som jeg har skrevet før i en Lollo&Bernie suite, så det innebærer et besøk av en av maskotene på rommet.
Lone ble så glad, og snakker enda om Lolllo som lekte med ballen hennes. Det er helt utrolig fint å skape disse fine minnene. Barna er små kun en gang, så det her er det bare å nyte maksimalt.












Noe helt spesielt vi skal feire i dag <3

  • 03.09.2016 - 16:50

En ufattelig god dag er snart over her på Kypros, og vi EE klare for kvelden. Det er ordentlig varmt og godt, jentene storkoser seg. Vi har tilbragt dagen på stranden. Dagen startet med gave fra Niklas og barna, og Julie og Krister. I dag er jeg nemlig 24 år gammel, og har vært gift med Niklas i 5 år!❤

I kveld skal vi ut å feire, og kose oss riktig så mye sammen med min søster Julie, hennes mann Krister og dems skjønne små gutter Håkon og Lucas! :)

Vi er vel fremme, og det var en liten jente som ble ekstremt overrasket...

  • 02.09.2016 - 20:20

Hei på dere! En litt sen oppdatering fra oss i dag, ettersom vi reiste avgårde på ferie i natt.

Vi er vel fremme, og jentene storkoser seg! Vi har allerede snakket et par ganger med guttene på telefonen, og det er ingen tvil om at de koser seg hos bestemoren og bestefaren sin. -Tusen takk til Tone og Roger, som hjelper til med guttene, slik at det lot seg gjøre at vi kom oss avgårde på kjærestetur-

Reisen ned hit gikk over all forventning. Det var heller ingen problemer for Esthelle å fly, med tanke på fostervannet på mellomøret sitt. Lone-Leandra er i ekstase, vi sjekket nemlig inn på Lollo & Bernie suite, til stor overraskelse til den bereiste lille jenta vår. Alt er tilpasset henne, og ikke minst er det mye Lollo&Bernie ;)

Nå sover begge jentene, så nå skal Niklas og jeg stupe i seng vi også! Vi er begge stuptrøtte her, og trenger å få lader batteriene våre litt! Jeg gleder meg til å vise frem mer fra dette fantastiske stedet :)

Det er så vondt, men jeg vil fortelle dere dette.

  • 31.08.2016 - 22:20

Det er en ting jeg ikke har fortalt dere noe om. Jeg har egentlig tenkt at det ikke har vært noe å fortelle, men så føler jeg allikevel at det er en så stor ting for meg at jeg vil fortelle om det. Jeg har brukt så mye tid på å bekymre meg, at jeg ikke har følt det har hatt noe på bloggen å gjøre. Men jeg ser jo at denne bloggen er en stor del av meg nå, så jeg vil gjerne fortelle om dette.

Som dere vet så er jeg mamma til et lite hjertebarn med en sjelden medfødt hjertefeil. Det ble derfor gjort en nøye undersøkelse av Esthelle på Rikshospitalet, og alt så fint ut. Allikevel ble vi lovet undersøkelse av henne etter fødselen. Det ble gjort, og det ble også funnet en åpning som var litt større enn det som er vanlig. Dermed bar det på litt over en ukes bekymringer for meg. Jeg sov knapt den første uken, og gruet meg sånn til undersøkelsen. Den nye undersøkelsen viste seg at alt ser veldig bra ut, men vår lille jente har litt trange blodårer ut til lungene. Ikke så trangt at det kan kalles hjertefeil, heldigvis. Det vil heller ikke ha noe å si for henne nå eller senere i livet.

Så var det en annen ting som sluker ufattelig med energi fra meg. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, annet enn å si til meg selv at dette går bra! Det skal gå bra!

På toårs kontrollen med Adriel viste det seg nemlig at han har en bilyd på hjertet. Vi går altså nå å venter på time hos hjertespesialisten som følger opp Lone. Hva vil den timen gi oss til svar? Bekymrer jeg meg over en helt normal fysiologisk bilyd eller en hjertefeil? Det er en ting jeg vet helt sikkert, og det er at det er i slike stunder jeg tar meg selv i å være en hønemor. Barna mine betyr virkelig alt for meg.💗

Jeg måtte dele bilde over med dere, nettopp for å skryte litt av den lille jenta vår. Hun beviser virkelig at det å være født med en sjelden hjertefeil nødvendig ikke trenger å være noe problem. Hun gjør det så utrolig bra, og ligger langt frem i utviklingen sin. Jeg er så stolt💗

Vi får en ny baby <3

  • 31.08.2016 - 14:55

I dag startet dagen med time hos gynekologen, etterfulgt av time hos refleksologen for Esthelle. Enkelte dager hvor Esthelle er ordentlig krevende, kjenner jeg det er så godt å vite at vi har time hos refleksologen.

Den halvtimen vi er der i behandling forvandler Esthelle fra en tidvis gråtende utilpass baby til en helt annen baby. En avslappet, rolig og komfortabel liten blid baby.

Det er faktisk sånn at når Svigermor lurte på hva vi skulle i Sandefjord i dag, svarte jeg at vi skal dit for å få oss en ny baby. -For det er nærmest det vi får. Det er helt vanvittig hva den damen (les: refleksolog Gry Colbiørnsen Bratlien) får til! Jeg er like imponert hver gang jeg går derfra med en baby som syntes det er helt greit å sitte i bilstolen, og som sover 3-4 timer sammenhengende! Niklas og jeg får ikke gjort annet enn å ta ekstremt godt vare på henne, gi henne kjærlighet og nærhet. Da er det så utrolig godt å vite at en time hos Gry hjelper den lille jenta vår mot ubehag. 💗

GJESTEINNLEGG FRA NIKLAS

  • 30.08.2016 - 20:00

 

Hei.

Det er en stund siden jeg var inne her sist og skrev noen ord. Siden det har vært mye den siste tiden, tenker jeg at dette er riktig anledning til å skrive noen ord til..

Som alle vet har jeg og June hatt en tid nå med noen utfordringer. Vi har vært uenige om ting, men også enige om andre ting. Vi måtte faktisk få hverandre litt på avstand, en avstand slik at vi faktisk så hva vi var sammen. Vi prøvde å være June og Niklas hver for oss. Da oppdaget vi at det var noe feil. Feilen var at vi hadde vært June og Niklas hver for oss lenge. Vi trengte faktisk å bli June og Niklas, sammen som kjærester. Vi trengte å se hverandre. Ikke bare som to voksne som samarbeider godt og har sex, men allikevel ikke ser hverandre på noen annen måte enn som et foreldrepar på samme team.
 Jeg trengte å se den jeg ser hver eneste dag på en ny måte. Jeg fikk gnisten tilbake, og den tente i hele kroppen. Hjertet dunket fortere når jeg kom nærmere, jeg kjente lukten og så henne inn i øynene.. Jeg var forelsket igjen, forelsket i June som jeg har vært gift med i mange år.

Når jeg trodde jeg var i ferd med å miste henne, tenkte jeg tilbake. Tilbake til da familien vår startet. Jeg vil takke henne for alt hun har gitt meg. Jeg vil takke henne for hver og en av barna som hun har båret frem. Det har vært et eventyr å få lov å være med på.

Noe så helt spesielt som å få være med hun på fødslene av barna våre har vært en unik opplevelse, og det beste jeg noen sinne har opplevd. Hun er faktisk helt rå! Jeg håper vi får oppleve et slikt eventyr en gang til.

June, min kjære.. Jeg elsker deg <3

Vi kommer til å GPS-merke alle fem barna!

  • 29.08.2016 - 17:06

"Denne verden begynner å bli sprø! GPS klokke til å passe på ungene sine?!" "Hva!? GPS merke barna sine?..." -Jepp! Meningene er mange.

Niklas og jeg har diskutert dette mye, og funnet ut at vi mest sannsynlig kommer til å gå til innkjøp av fem slike klokker! Altså forstå meg riktig nå. Vi kjøper ikke klokkene for at den skal passe på barna. Mer for at vi skal kunne passe på barna når de er gamle nok til å for eksempel gå ut å leke. Til og fra barneskolen osv.

En klokke erstatter ikke tilsynet av barnet, det styrker det. Jeg syntes det går en grense på hvor lenge det er greit å be barna ha på seg en slik klokke. Vi snakker mer om når barna er barn, og ikke når de er ungdommer.

Vi som foreldre kan gjøre en utrolig jobb. Vi kan terpe på barna våre hva som er rett og galt, og virkelig prakke på dem. Men en ting vi ikke kan styre, er hva andre mennesker kan finne på.

Jeg er allikevel litt kritisk til klokken, da jeg tenker på dette med stråling?

Er det bra for barna å gå med en GPS klokke inntil kroppen?

Heldigvis er barna våre så små enda at ingen av dem får vandre ute alene, så det blir tid til å få mer kunnskap om disse klokkene. Jeg syntes det høres utrolig kjekt ut, selvom jeg er litt kritisk. -Jeg er jo tross alt en forelder.

(Foto: Tv2 God morgen Norge.)

Shopping til barna + Lone sin reisesekk.

  • 28.08.2016 - 17:54

Alle barna her er litt småsnufsete, så vi har hatt en rolig dag inne. Jeg har fått vært en tur i Larvik og ordnet med Lille My, og de andre hestene.
En hel haug av klær er ferdig brettet og lagt på plass i skapene her. Alle sengene er skiftet på og jeg har begynt å finne frem ulltøy til barna. Herlighet så fort det går mot kjøligere vær nå.  

/annonselenker/
For et par dager siden var vi en tur på shopping, og fikk handlet litt nytt til barna. Sko til alle, ny sekk og drikkeflaske til Lone. Jeg bruker å være veldig flink til å ta meg tid til og merke klær og sko, ettersom guttene går i barnehage. Jeg bruker kun merkelappene fra Smartlapper.no da det er de jeg er desidert mest fornøyd med. De har fri frakt, og fornøyd-garanti.
Jeg syntes det holder å måtte merke klær og sko en gang, og slippe å passe på i tilfelle merkelappene faller av.
Merkelappene til sko finner dere HER, og merkelapper til klær og ting finner dere HER.
















 

Hvordan blir reaksjonen hennes da vi møter dem igjen?

  • 28.08.2016 - 09:20

De siste fire ukene har Lone-Leandra stått timesvis på gulvene her og danset fremfor TV med musikkvideoen til "Lollo&Bernie" på YouTube. Den lille jenta på 78 cm imiterer hver bevegelse med stor glede og engasjement.

Hun har vært i syden fem ganger i løpet av sitt korte liv på 18 måneder, men hun har virkelig knyttet bånd til Lollo & Bernie. Nå når vi snakker om at vi skal på ferie, kjøre fly, bade og spise is, så fullfører hun samtalen med "Lollo O Bønne" -Altså Lollo og Bernie.

Jeg er så spent på hvordan reaksjonen hennes kommer til å bli når vi møter dem igjen. Jeg syntes bare den siste 1,5 måneden at hun har forandret seg sånn. Hun forstår så og si hvert et ord vi sier. Hun er litt for liten til å være med i noe barneklubb, men i følge med Niklas eller meg så vil hun nok storkose seg. Av erfaring så vet jeg at da guttene var på hennes alder, så ble de veldig skeptisk til disse utkledde maskotene. Men så langt så tror jeg Lone kommer til å bli i ekstase av sitt gjensyn med Lollo og Bernie.

Vi ønsker at barneflokken blir større..

  • 27.08.2016 - 20:37

God lørdagskveld til dere. Vi har i dag storkoset oss i Bøkeskogen i Larvik. Barna har virkelig koset seg, og vært på oppdagelsesferd i eventyrskogen.
Utrolig hvor god fantasi de små barna har, og så må jeg si at det er utrolig artig å være litt barnslig selv. Både Niklas og jeg kan dette med å legge voksenlivet litt på hylla, og leve oss inn i fantasien med barna. Til dems store glede, så er det utrolig kjekt at mamma klatrer i skråninger, på stubber og lærer dem å hoppe over heksegrytene i skogen! For gjett om, med tre gutter i den rette alderen, så var det mye fantasi på gang i Bøkeskogen i dag ;)

Den gode følelsen jeg fikk i dag, da vi gikk å leiet hender med fem små barn rundt oss. Jeg kunne virkelig bare drømme meg bort. Tre små gutter, to små jenter, en god og kjærlig mann, minnet meg på hvor fantastisk livet er. Niklas og jeg satt på pleddet sammen, kikket på hverandre og sa; Ja, vi gjør det. Vi lever ut drømmene våre, og ønsker oss flere barn en gang i fremtiden. Kanskje ikke neste år, men en gang. Vi er enda så unge, så vi har absolutt ingen hast.
Nå må vi finne oss et nytt hus, og få på plass noen brikker. Jeg vet i hvert fall at jeg skal nyte det neste svangerskapet mitt, for kanskje blir det siste gang jeg går gravid, om ikke blir det en del år til neste gang.


















Forvent ALDRI at en småbarnsmor er presis til en avtale!

  • 27.08.2016 - 12:11

Her er dagen godt i gang, det har vært liv i huset her siden halv seks i dag tidlig! Vet dere hva? Jeg tenkte jeg ville fortelle dere litt om hvordan jeg rekker å få til alt i løpet av en dag. Når vi står opp om morgenen er det å stelle oss og kle på oss det første vi gjør. Deretter inntar vi frokosten. Som regel spiser vi alle syv samtidig, men det hender av og til at en av oss voksne fyker litt til og fra.

Hvorfor en av oss fyker litt til og fra skal jeg fortelle dere! Det er nemlig sånn at når man har barn, så er det ikke bestandig at man kan forutse en nøyaktig planlagt start på dagen. Enten det er en ettåring som slår seg fullstendig vrang, og ikke ønsker å kle på seg, en treåring som i dag som i går kaster seg inn i diskusjonen om hvorfor syltetøy bare er lov på lørdager. En fireåring og en femåring som begge ønsker å sitte ved siden av søstrene, tross vi har måtte avtale "faste" plasser. -Ja, ingenting er umulig når man har små barn har jeg funnet ut. Eneste jeg har funnet ut er at dersom vi avviker rutinene våre, så blir alt kaos.

Forresten... Forvent aldri at en småbarnsmor bestandig er presis til en avtale! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har kommet for sent til en avtale! Jeg kan starte klargjøringen en time før vi opprinnelig M Å reise for å rekke avtalen. Jeg kan ha all verdens med tid, og enda være skråsikker på at i dag, ja da rekker vi timen klokken 13:00. Men neida.. Som forrige gang og gangen før der så må jeg ringe inn, presentere meg og meddele at vi er 4-5 minutter forsinket, og be like pent hver gang om at det er i orden.

Som regel så kommer det D E N bleien rett etter vi har satt oss i bilen, så vi må løpe inn igjen for å skifte. (Det er strengt nødvendig å skifte, jeg hadde selv aldri likt å sitte med skit i bleien!). Om vi kommer oss "bleie-rene" avgårde, så er det bankers at vi må stoppe for å amme, eller for å ikke unnvike å nevne; vi er halvveis og oppdager at vi har glemt å ta med stellebagen og lommeboken!

Så fortvil ikke, jeg tror vi er ekstremt mange mødre. Ammende eller ikke, så tror jeg vi alle blir tatt av den berømte ammetåken. Trykk LIKER-knappen dersom dere kjenner til problemet! :D

Følg med gjerne på facebooksiden min HER. Og @lykkenermange på Instagram.

5+2 <3 Derfor holder vi sammen, i gode og onde dager.

  • 26.08.2016 - 20:04

I dag har jeg ikke gjort annet enn å bysse rundt på baby, ryddet og vasket huset, og samtidig aktivisert Lone-Leandra. Typisk meg når jeg driver med husarbeid, er å bli overlastet med tanker. Litt gikk i bekymringer for fremtiden, i form av hvor mye grusomt som skjer i verden nå om dagen. Mye gikk i bekymring for Lone, selvom jeg må huske og fokusere på at hun i dag har det veldig bra. Resten gikk i tankene rundt 5+2...

Niklas og jeg har funnet ut at det er ikke noe annet som er riktig for oss, enn å holde sammen. Vi er foreløpig en familie på fem barn og to voksne. Vi står utrolig sterkt sammen, men kommer til å fokusere på å bevisst sette tid til å faktisk "bare" være June og Niklas også. Vi har så og si aldri barnepass til barna, og har ikke vært spesielt flinke til å låne bort barna våre til familie heller. Vi er ganske like, og prioriterer barna våre fremfor alt.

Småbarnstiden er travel, og med fem små barn vi ønsker å yte maksimalt for, så gikk vi faktisk inn i en boble vi aldri har vært i. Vi glemte og se hverandre. Etter møtet med presten fikk jeg en real oppvekker. Den 03.09.2011 ga Niklas og jeg vårt løfte. -I gode og i onde dager-

Nå nærmer det seg veldig til at vi skal på ferie med jentene våre, og bestemor skal ha guttene. Siden jentene er så små er det en selvfølge at de er med oss, imens guttene som er så store virkelig gleder seg til kvalitetstid med bestemor og bestefar Roger. Denne ferien har vært planlagt i en god stund, og jeg ser virkelig frem til å få kjærestetid med mannen jeg elsker. 💗

Et sted hvor jeg bare er June-Maria.

  • 26.08.2016 - 07:07

God morgen til dere! Alle fem små har ligget en natt for ladning, så her går det allerede på høygir! Niklas har hjulpet meg å lage en plass i huset, som bare er ment til å være min. Plassen jeg bruker når det gjelder bloggen. Ofte har jeg telefonmøter, dialoger via mail osv. så da er det veldig godt å ha et sted jeg kan sette meg og bare være litt June-Maria.

Jeg kan vel si at på disse fjorten dagene etter bloggplassen min sto klar, har jeg ikke sittet der alene en eneste gang. Alltid en baby og som regel et par av de andre.

Da jeg startet og blogge for litt over et år siden, hadde jeg ikke troen på at en blogg kunne bli så stor del av livet mitt. Jeg hadde ikke trodd at det ville bli noe jeg skulle bruke som en hobby ved siden av mammalivet. Jeg syntes det er utrolig artig å fortelle og vise dere at Lykken Er Mange 💗

Vinner av konkurransen er trukket! Se hvem som vant-->

  • 25.08.2016 - 21:51

I helgen kjørte jeg i samarbeid med KNERTENOGKAROLINE.NO i gang en konkurranse her på bloggen. Jeg ga ut en rabattkode, og blant de som benyttet seg av koden, ble det trukket ut en vinner som har mottatt en E-post i fra Knerten&Karoline. Vinneren ble Maja R. og hun har fått pengene for sin ordre refundert tilbake :)

"Vi har plass til en til rundt spisestuen"...

  • 25.08.2016 - 11:03

Noe av det viktigste jeg vet er å se barna mine, og behovene dems.
I går ettermiddag spiste vi middag, og koset oss sammen alle syv. Barna var veldig opptatt av at vi faktisk har plass til en til rundt spisestuen vår.
Milian på fire år var fast bestemt på at den plassen kunne bestemor fylle. For bestemor, hun er så snill. Hun er flink til å lese, og hun er flink til å lære barna saker og ting.

/Reklame/


Jeg har meldt alle fem barna inn i en bokklubb som jeg vil anbefale dere å ta en titt på. Goboken er en bokklubb for barn fra de er nyfødt og helt frem til skolestart.
Når man melder seg inn får man en velkomstpakke til en verdi av 500 kroner. Man betaler da kun porto på 49 kr.

Senere får man en pakke en gang i måneden, men det fine her er at man kan logge seg inn på "min side" og enten se hva som kommer i posten neste gang,  avbestille den neste pakken, eller rett og slett melde seg ut av bokklubben når man måtte ønske. Det er ingen kjøpeplikt, og heller ingen bindingstid. Milian valgte seg å motta Disney bøkene i alderen 3-6 år, og får også en liten figur i hver pakke.

Barnebøkene velges ut på grunnlag av kunnskap om barns utvikling. Å lese dem sammen med en voksen, styrker barnets språkutvikling, fantasi og sosiale ferdigheter. Med tema, bilder og interaktivt design som passer for alderen, får dere gode lesestunder med nærhet, glede og læring.
Jeg vil absolutt anbefale denne bokklubben da man får de beste bøkene, direkte hjem i postkassen til laveste pris! Sjekk det ut HER.


















 

GJESTEINNLEGG: hvordan er dere faktisk som en familie?

  • 24.08.2016 - 16:45

Jeg er en av de heldige som gjennom de to siste årene har blitt veldig godt kjent med June-Maria og hennes familie. Jeg er en av de heldige som får være fadder til Eliana- Esthelle. Jeg er faktisk DEN heldige som får være hennes gudmor.

Jeg er en av de heldige som har fått tatt del i hverdagen til June- Maria og hennes familie. Jeg er en av de heldige som har fått blitt kjent med de tre store guttene dems og de to små jentene. Jeg er en av de heldige som når jeg var på besøk hos June og hennes familie verken fikk dusje i fred, gå på do i fred eller spise i fred. Jeg er den heldige som fikk alle tre guttene på besøk i senga kl 06.30. Med morgenånde, promp og et sterkt ønske om å se barne tv med fult volum på. ( Dere småbarnsmødre vet hva jeg mener).

Ja, jeg er faktisk kjempe heldig som har blitt kjent med disse 7 fantastiske menneskene. Og ja, det er like travelt som du ser for deg. Guttene er oppe kl 05.00! Ja, visst en er heldig da. Minste gutten ville helst begynne dagen kl 04.00. Det er ikke vanskelig å se at denne familien har jobbet med rutinene, og avviker en fra de kan en takke seg selv for å skape kaos.

Unger er unger, og de elsker å teste grenser. Noe jeg fikk oppleve når den eldste ønsket å ha drikken sin i et vinglass, den mellomste ville ha yougert og syltetøy, og den minste SKULLE ha orange tallerken. Det gikk litt bedre når foreldrene tok den jobben, mens June stelte ungene og seg selv på badet, sendte hun et og et barn ned, der pappaen sto klar med brødskive med brunost og drikke i plastikkglass.

I et hus med 7 mennesker så sier det seg selv at Vaskemaskin konstant er i gang, tørketrommelen konstant er i gang og oppvaskmaskin gjør nok en unnværlig jobb. Visst du spør meg- er det faktisk like fint, rent og ryddig hos dem som bildene tilsier? Faktisk- tro det eller ei! Ja! Det var ikke en brødsmuler på gulvet, ikke en skitten tallerk på kjøkkenet, friske blomster på bordet, ferskt brød i skuffen og middag på bordet hver dag.

For oss andre kan det høres helt utrolig ut. Men det er det også. Det er utrolig, det er utrolig å oppdra 5 små barn. Så heldige de er, å få den gleden sammen. Å oppleve den kjærligheten fra så mange søsken. Så heldige de er som får oppleve å ha en så stor familie.

Å så heldig jeg er som får ta del i denne familien. Tusen takk for dere er dere, aldri slutt med det. Tusen takk for jeg er så heldig å ha dere, og kjenne verdens heldigste 5-barnsmor på 24 år!

Lene

23 år & mamma til 5. Hvordan er det egentlig?

  • 24.08.2016 - 13:40

Nå som jeg skriver dette innlegget er det helt stille rundt meg. Klokken er 05:14, og jeg vurderer om jeg skal sprette opp og stelle meg og sette på havregrøten før resten av huset våkner. Først av alt tenkte jeg å skrive ned hvordan det føles å våkne om morgenen, og skildre over livet som 23 år gammel og mamma til fem.

På min venstre side snorker en liten jente, som om få måneder vil kalle meg for mamma. På min høyre side, ligger det en mann. En kjekk mann jeg er utrolig forelsket i.

På rommet ved siden av ligger det en liten jente i en rosa Prinsesseseng. Vegg i vegg ligger det en liten gutt på fire år, innpakket i et "frost" teppe, en dyne bekledd av prinsesse Elsa. I armkroken hans ligger det en mellomstor hello Kitty kosebamse!

På et annet soverom ligger det to gutter. Min eldste gutt, og min yngste gutt. Han ene er omringet av fire kosebamser og et kaptein Sabeltann fleecepledd. Dyna ligger avsparket i fotenden på sengen. Han andre ligger 116 cm fullstendig rett ut.

Jeg får den gode, trygge og deilige følelsen. Familie. I en familie på fem barn, og to voksne er jeg den heldige som får kalles mamma. Pappaen til denne fine flokken, han kaller jeg for kjæresten min. Vi har vært gjennom tykt og tynt opp igjennom årene. Faktisk så trengte jeg en liten oppvekker for litt siden. Jeg trodde egentlig at "man ser ikke hva man har før man mister det" kun var sånn klisje som man så på film. Jeg trodde liksom ikke at jeg skulle skrive om det. At jeg selv har opplevd det i 2016. Men det gjør jeg altså.

Jeg må klype meg selv litt i armen, og huske på at jeg er bare en ung dame på snart 24 år. Jeg har det veldig bra. Mye tung last falt av skuldrene våre når vi nå signerte papirene for at huset vårt skal ut for salg, og vi på sikt skal flytte tilbake til Siljan. Som dere helt sikkert har fått med dere i flere innlegg det siste halvåret, så har jeg virkelig ikke klart å finne trivsel i byen, barna har måtte bytte barnehage og vennekrets. For mange er kanskje ikke det noe store omveltninger, men for meg føles det veldig stort og sårt. Jeg legger så enormt mye i hvordan jeg vil at vi skal ha det, hvordan barna skal vokse opp og ikke minst hvor.

Hverken Niklas og jeg er fra Siljan, men flyttet opp dit da vi kjøpte oss småbruk der for noen år siden. Huset ble for lite for oss, så det ble lagt for salg. Veldig kort tid etterpå ble Lone lagt inn på sykehuset med spørsmål om påbegynnende hjertesvikt, og vi handlet oss et hus i panikk. Et hus som ligger like ved sykehuset i Skien, slik at vi kom oss nærme sykehuset dersom vi trengte hjelp. Vi trengte faktisk og flytte fra Siljan, for å forstå hvor enormt godt det er der oppe. Trygt, barnevennlig og ikke minst en veldig god kommune og bo i.

Jeg har måtte prioritere det som er viktigst for meg!

  • 23.08.2016 - 19:33

Den siste uken har vært ekstremt travel med både jobb, timer på sykehuset, timer hos refleksolog, og i helgen barnedåp, så jeg må virkelig si det er godt og endelig være tilbake i rutinene våre igjen. Som småbarnsfamilie så merker man veldig fort dersom ting faller litt ut av rutinene og hvordan vi vanligvis bruker å gjøre ting på.

Det er ingen løgn at det er vanskelig for meg å kombinere fem barn og en så stor blogg som det jeg har. Jeg prøver så godt jeg kan, men som for eksempel nå forrige uke, så har jeg hatt nok å styre med. Det handler ikke om at jeg ikke prioriterer bloggen og oppdateringer her inne, men mer at jeg prioriterer barna mine og det å være en tilstedeværende mamma. Jeg håper og tror selv at fremover skal jeg bli ytterst mye mer flink til å oppdatere! Jeg håper dere har hatt en flott tirsdag :)

Dåpsdagen i bilder

  • 23.08.2016 - 11:38

Her kommer litt bilder fra Eliana-Esthelle sin dåpsdag. Vi feiret selskapet på et lokalet i Siljan, og sitter igjen med en strålende opplevelse, og en minnerik dag. Barna storkoset seg, og selvsagt ble det en god del kakespising!

/reklame/

Til anledningen fikk vi bestilt et fat som ble fylt med deilig sjokolade fra Saga Chokoladefabrikk her i Skien.

Niklas har lenge maset om de forskjellige type sjokoladene de har der, så det ble et must til dåpsdagen! De har så mye godt og velge i, og jeg lyger ikke når jeg sier at bedre sjokolade har jeg faktisk ikke spist. Vi fikk masse fin tilbakemelding på det, så det var veldig stas. Jeg syntes det piffet opp kakebordet veldig, og definitivt noe vi kommer til å bestille igjen ved en senere anledning.

(Storebror ønsket gjestene velkommen.)

(Eliana-Esthelle med sin gudmor Lene.)

Gratulerer med dåpsdagen, Eliana-Esthelle.

  • 21.08.2016 - 20:15

I dag klokken 11:00 ble vår lille jente Eliana-Esthelle døpt. Selvfølgelig døpte vi henne også i Siljan kirke, etterfulgt av selskap med familie og venner i Siljan. Jeg satt med en klump i magen da vi kjørte hjemover, og kjenner virkelig et savn opp der.

Flere bilder fra dagen vår håper jeg å få delt med dere i morgen.

Endelig kan jeg senke skuldrene.

  • 17.08.2016 - 21:00

God kveld. I dag tidlig var vi alle oppe i seks tiden. Vi spiste frokost, og stelte oss før vi tok veien til Tønsberg. Vi vært på sykehuset for kontroll av hjertet til Lone. Hun tok et EKG som var veldig bra. Esthelle hadde også time på sykehuset, for å sjekke fostervannet på mellomøret. Det står fremdeles væske der, så nå blir det bare å kjøre på med behandling hos refleksologen vi går til i Sandefjord, og ny time på sykehuset før vi reiser til syden.

Jeg har koset meg skikkelig med jentene mine i dag. Ting føles mye bedre, og jeg føler jeg mer og mer slapper av i stresset. Endelig kan jeg senke skuldrene i forhold til hva som skjer fremover med hussalg osv. Jeg driver enda å planlegger til dåp som nærmer seg, men blir ikke helt enig med meg selv om hvordan jeg vil ha det. Godt jeg enda har god tid på meg!

Håper dere alle har hatt fin onsdag! :)

Hva skjedde egentlig mellom Niklas og meg?

  • 14.08.2016 - 22:13

Den siste uken har jeg fått utrolig mange kommentarer rundt det jeg skrev om for en uke siden. Jeg delte med dere at Niklas og jeg flyttet fra hverandre, og litt rundt hvordan samarbeidet oss i mellom kom til å bli.

Jeg vil takke for alle de fine kommentarene jeg har fått, også vil jeg si til de med negativ holdning: tusen takk. Dere har gjort meg så sterk, og gitt meg en vilje og nytt syn på ting. Jeg vil samtidig også si at det at vi har fem barn sammen overhodet aldri kommer til å være grunn nok til å holde sammen. -Jeg er ganske klar når jeg sier at -barn- er ikke en årsak til å holde sammen, uansett! Barn får det ikke bra dersom foreldrene ikke har det bra.

Nå har jeg ikke fortalt dere hva som ligger bak det jeg skrev forrige uke. Og nei, innlegget var absolutt ikke for å trekke lesere. Såpass respekt eier jeg, både overfor meg selv, Niklas og dere. Det er ingen andre enn Niklas og jeg, moren hans, og noen få i min familie og et par vennepar av oss som vet hva som ligger bak.

Allikevel så føler jeg at jeg snart vil dele mer med dere, men det blir ikke før jeg selv er klar til å si noe om hva som skjedde galt for oss, og hva som skjer videre. Så til slutt vil jeg svare til dere som spekulerer, så stemmer det jeg skrev om i går. Niklas og jeg skal på ferie sammen i september. Denne ferien har vært planlagt i flere måneder, nemlig fordi Niklas fikk reisen i 30 års gave av meg.

Er det forskjell på å få en sønn og en datter?

  • 14.08.2016 - 11:36

Siden jeg først ble mamma til tre små gutter, så var jeg veldig spent på hvordan det ble å få en liten jente da jeg ventet Lone. Alle sa til meg at siden jeg hadde allerede tre fra før så ble det vel ikke noe annerledes selvom Lone er ei jente.

-den gang ei... Det er virkelig forskjell på å ha en gutt på 1,5 år, og ei jente på 1,5 år! Guttene har alltid vært utadvendte, positive og langt fremme i utviklingen sin. De har alltid latt seg overtale etter litt (les: av og til mye.) og vært generelt enkle å ha med å gjøre både i lek, stell og klesveien. De har liksom bare latt de voksne veilede.

...Så kom fjerdemann. Ei lita jente. En klok sykepleier på nyfødtintensiv på Rikshospitalet, sa raskt at Lone er ei kruttønne, og ei som kommer til å råde i søskenflokken.

Hun tok fullstendig rett. Vi har en ny leder i gjengen. Ei som vet hvordan ting skal være, og absolutt hvordan ting ikke skal være. De to eldste brødrene lar henne trumfe igjennom egen vilje, imens Adriel på snart tre år er ikke helt komfortabel med å gi etter på alt. (Jeg tenker at det er veldig bra hun får litt motstand!).

Fra vi står opp om morgenen, så vet hun hva hun skal ha på seg (som oftes går det i rosa tyllskjørt eller prinsessekjoler.) Hun skal smøre skiven sin selv, her er det av og til akseptabelt å få hjelp. Videre pusser vi tennene på henne, men alltid må vi vente et par minutter på at hun skal pusse tennene sine selv også. Jeg kunne skrevet mange eksempler, for hun er utrolig.

Så alt i alt må jeg si det er spennende å se hvordan det blir når minstefrøken også vokser til. Det har for oss vært veldig stor forskjell på å få gutt og jente.

Vi prøver hele tiden å roe ned de sterke viljene til Lone. Med andre barn er hun utrolig grei, og lar alle ta del i avgjørelsene, men når hun er med brødrene sine så er hun definitivt en bestemt liten leder💜

Takknemlig for at jeg fulgte morsinnstinktet!

  • 13.08.2016 - 13:20

De siste ukene har bært preg av en urolig baby. Det ble veldig fort sagt at det var kolikk som har plaget den lille jenta vår, men jeg har ikke klart å slå meg til ro med det. For det første så har hun ikke vist de klassiske tegnene på vondt i magen. Og for det andre så startet dette ubehaget for henne etter vi reiste ned til Kypros i juni. Det blir litt bedre i perioder, men forverres med engang vi for eksempel kjører opp bakkene til Siljan.

Det ga meg en liten ettertanke. Jeg har brukt mye tid på å tenke, samt at refleksologen vi går til heller ikke har fått utslag på mage/tarmene. Jeg spurte om hun kunne jobbe litt med punktet som har med øret/trommehinnen osv. og der traff hun virkelig hodet på spikeren. Esthelle ga ordentlig signal på at det var et vondt punkt! Vi hadde deretter time på sykehuset i Tønsberg og fikk bekreftet hva morsinstinktet mitt har signalisert riktig hele veien.

Hun har ikke kolikk, men den lille vakre skatten vår har fremdeles endel fostervann på det ene øret. Det er helt normalt, og det skal dreneres ned av seg selv, men det gir jo selvfølgelig en forklaring på hvorfor hun har nektet å ville ligge nede, og har hatt det best oppe på mitt bryst og i bæresjalet. Flyturen gjorde at hun fikk press på trommehinnen og har gått med en konstant press på øret som er lik en kraftig ørebetennelse. Stakkars lille!

Den neste uken blir det behandling hos refleksolog for å hjelpe henne, og time på sykehuset igjen for å se at fostervannet har drenert seg ned, slik sykehuset mener det vil gjøre. Vi skal jo faktisk avgårde på ferie til syden om ikke lenge, så det er absolutt nødvendig og forsikre oss om at hun er kvitt dette.

DET HOLDER Å MÅTTE GJØRE DET EN GANG!

  • 12.08.2016 - 17:03

//reklame//
I går kveld kjørte vi de to eldste guttene opp til Valdres, for at de skal kunne tilbringe noen dager sammen med bestemoren sin.
Dagen i dag har jeg brukt til å ordne en del ting her hjemme. Jeg ble ganske så fornøyd når jeg oppdaget at merkelappene fra Smartlapper.no allerede hadde kommet i posten. Jeg har en hel haug av klær og sko som skal merkes før barnehagen starter for fullt.
(Lone-Leandra syntes det var så artig å hjelpe meg i dag, så hun merket like godt bærboksen sin og seg selv)

Jeg kan virkelig anbefale dere disse merkelappene. Både fordi de er etter min erfaring meget holdbare, og de har rask og kostnadsfri levering! Som mamma til mange har jeg prøvd mange forskjellige leverandører uten å være fornøyd. Noe av det mest kjedelige jeg vet om er å måtte gå over klærne til ungene ettersom lappene flyr av i vask, eller rett og slett faller av etter litt bruk. Jeg syntes det holder å måtte gjøre det en gang.  -Smartlapper har trossalt 100% fornøyd- eller pengene tilbake! Så her får man absolutt kvalitet til en billig penge vil jeg si. Det var skikkelig deilig når dette ble gjort, da slipper jeg å tenke noe mer på det. Veldig praktisk å ha liggende slike merkelapper i skuffen, slik at det bare er å feste på når barna får noe nytt.
Skolappene kan dere finne HER, og lapper til merking av klær, leker, smokker, drikkeflasker osv. finner dere HER.

Det er virkelig å anbefale alle med barn i idrett, barnehage og barneskole/SFO om å merke klærne, sko og sakene til barna. Det er virkelig kjedelig å miste sakene sine, fordi det ikke er merket.














Det viktige valget.

  • 11.08.2016 - 18:19

Fra da jeg gikk gravid så fikk vi forespeilet oss hvem vi kunne tenke å ha som fadder til Eliana-Esthelle. Siden vi begge er kristne, og ser på dåpen som noe stort, så er dette valget viktig for oss. Jeg syntes egentlig ikke det var noe vanskelig valg denne gangen. Vi kan vel si det sånn at valg av faddere til Esthelle er nøye utvalgt, og personer vi virkelig tror kan ta denne oppgaven på alvor. Sanne-Sirén, Thor-Andreas, Lene, Marcia, Julie-Nikita, og Krister er de seks vi valgte å spørre. Heldige som vi var så takket alle seks -JA- til oppgaven.

Det begynner å nærme seg til dåp nå, og jeg kjenner at det kribler litt i magen av all planleggingen. Jeg tenkte jeg ville lage et eget innlegg rundt dåpen hennes, så det kommer om ikke lenge! 💜

Den nye spisestuen..

  • 10.08.2016 - 22:00

Godkveld til dere!
I dag har jeg hatt en meget travel dag, med en viktig avtale i Sandefjord midt på dagen.
Tenkte jeg ville vise frem den nye spisestuen vår, som kom på plass i går. Jeg ble egentlig utrolig fornøyd med den, eneste er at det tar litt tid å venne seg til den.
Jeg har byttet ut den hvite "kjedelige" stilen, med en litt mer hjemmekoselig stil syntes jeg. Av og til så føles det nesten som at jeg aldri helt blir fornøyd med hvordan jeg vil at det skal se ut. Enten så er det små ting som for eksempel å flytte plassering av ting, litt større ting eller maling av veggene som må til.
Nå får det i hvert fall bli stående slik som dette for en periode, til ting får roet seg.










 

Hvor i helsikken er foreldrene?

  • 10.08.2016 - 10:25

Kan man tenke seg noe verre som foreldre? I går leste jeg nok en gang om et lite barn som var kommet seg ut av huset om natten/tidlig morgen.

Barnet jeg leste om hadde vandret hjemmefra i bare bleien og sko, og ble funnet langs veien 2,5 km ifra hjemmet sitt. Jeg mener seriøst nå; Hvor i helvete er foreldrene? Joda, barn er oppfinnsomme og hele den regla der. MEN, de er også nysgjerrige små uskyldige, sårbare vesen som trenger tilsyn 24 timer i døgnet.

Det er ikke lenge siden det var et barn her i Skien som hadde vandret ut hjemmefra, og ble funnet av politiet i rundt sånn 10-tiden. Nok en gang satt jeg med klump i magen, og tenkte over skumle saker som f.eks. "hva om feil person hadde funnet barnet"? osv.

Jeg anbefaler alle å sikre huset sitt, og det som må til. Sover foreldrene så steike godt at de ikke har begrep over hva barnet driver med, må man virkelig ta forhåndsregler. Det er jo nettop slik det er. Barnas sikkerhet skal være i fokus uansett mener nå jeg.. De kan jo finne på ekstremt mye, og de må jo få tilfredsstille nysgjerrigheten sin, men ikke nysgjerrig alene ute midt på natten. Det skal etter min mening en del til for å ikke merke at barnet går ut alene enten det er dag eller natt! Selv har vi sikret ting i huset slik at barna ikke skal få tatt i bruk oppfinnsomheten sin enten det er inne eller ute. Boligalarm er en selvfølge, mye fordi at man verken skal komme seg inn eller ut herfra. Og har man ikke anledning til å ha boligalarm, så går det vel an å ta i bruk god gammeldags dørlenke øverst på dørene..

Fornuftig barnefri for første gang på to år!

  • 09.08.2016 - 08:46

I går kveld var jeg en tur på IKEA sammen med et par av søstrene mine, og fikk handlet en del nytt. Det var faktisk første gangen jeg hadde ordentlig barnefri på over to år! Egentlig så må jeg si at det virkelig ikke er meg, det å etterlate en baby på 3 måneder hjemme. Men i går hadde jeg nødt til å handle en del, så det ble både mest praktisk og fornuftig å la Esthelle være hjemme sammen med pappaen sin. Det var også første gang han fikk prøvd seg på å ha kveldsstell og legging med alle fem alene. Det gikk utrolig bra, noe som er veldig godt å kjenne på i dag.

Jeg lurer på hva det er jeg kommer til å finne på den dagen jeg får en ordentlig barnefri helg. Om jeg har nesten barnefri nå, så er det jo kun fordi jeg må noe. Ikke fordi jeg skal gjøre ting for meg selv. Jeg kjenner egentlig ikke behovet for det, men det blir nok greit når jeg først for vendt meg til det.

"Jeg vil at alle skal vite dette om pappaen til barna"

  • 07.08.2016 - 20:00

I dag har vi feiret Niklas sin 30-års dag. Bursdag her i huset er en ordentlig stor ting. Det skal feires, og det med ordentlig familietid! Vi startet dagen med at ungene skulle si hver sin ting til pappaen sin.

*Noah på fem år; verdens beste pappa.

*Milian på fire år: Fineste pappaen med den fineste sveisen. Med fint hår og fin genser.

*Adriel på to år: Den aller kuleste pappa.

*Lone på 1,5 år: Glad i deg pappa.

*Esthelle på 3 måneder kan selvklart ikke si noe, men ga pappaen sin noen ordentlig herlige smil og en skjønn latter.

Barna har virkelig koset seg, og gledet seg veldig over pappaen sin bursdag. Alle fem ga han hver sin gave, som de har vært med å velge. Jeg føler at jeg vil skrive litt om hvor fantastisk han er som pappa til våre fem små barn. Jeg har vært utrolig heldig som har fått han til pappa til mine barn. Så omtenksom, familiekjær og god. Et forbilde jeg er glad for at barna mine skal ha i livet sitt. Av og til litt for bløthjertet, men allikevel alltid trygg og veiledende.

Selvom vi er i en tøff periode akkurat nå, så vil jeg med hånden på hjerte fortelle alle hvilken fantastisk pappa han er, og verdsette det.

De tre siste månedene ble ikke som jeg ventet meg.

  • 01.08.2016 - 10:35

I dag er det hele tre måneder siden min lille Eliana-Esthelle kom til verden. Over tolv uker som jeg ikke helt skjønner hvor har tatt veien. Tiden med nyfødt baby går egentlig altfor fort, selvom det er helt utrolig å se hvilken personlighet hun begynner å vise mer og mer. Hun smiler som ei sol, og kan også være en tikkende bombe. Holder hodet sitt selv, og tar etter lekene sine.

De tre siste månedene har vært tøffe. De har vært slitsomme, og ikke minst har jeg revet meg i håret minst to ganger. Esthelle har kolikk, og etter boken å følge skal den forsvinne fra tre måneders alder, så da er det virkelig lov å håpe vi er ferdig med det snart. Opprinnelig var jeg jo forberedt på at hverdagen med fem små barn i alderen 0-5 år kom til å bli krevende, men at jeg skulle få et kolikkbarn hadde jeg ikke helt speilet meg.

Jeg ser for meg at tiden fremover skal bli enda bedre. Ungene har ekstremt mye glede av hverandre, og nå som Esthelle begynner å kommunisere mer er det veldig stas for søskena.

Litt senere i dag tenkte jeg å fortelle dere litt om mine største utfordringer ved å ha fem små barn.

"Hallo, lille frøken!"

  • 31.07.2016 - 10:30

Jeg må virkelig trekke litt på smilebåndet når jeg tenker på hva som skjedde da vi var på kjøpesenteret å handlet i går. Da vi sto ved kassen i den ene klesbutikken, spratt Milian frem med det lille nusselige fjeset sitt og sier til damen bak disken; " Hallo Lille frøken!" med et ordentlig smil om munnen. Jeg forstår så godt at hun ikke kunne annet enn å le..

Etter vi var ferdig der inne måtte vi spørre Milian hva det var for noe, ettersom jeg ble så overrasket over akkurat den setningen. Han gav oss et svar som gjorde at jeg virkelig fikk kjenne på at jeg gjør en god jobb som mamma.

"Men mamma, du sier jo at jeg skal være hyggelig med de vi møter, og hun så jo litt ut som Elsa for hun hadde så mye fint lyst hår. Eller mamma, kan vi gå tilbake så jeg kan si til henne at hun har så fint hår?"

1 år med både oppturer og nedturer

  • 29.07.2016 - 22:03

Det er ganske gøy å se tilbake på dette året. I dag er det et helt år siden jeg skrev mitt aller første blogginnlegg. (Les mitt første innlegg HER. Mitt første innlegg ble lest av flere tusen, og jeg havnet på topp 24 etter det første døgnet. Jeg var egentlig ikke klar over at det var så mange som var interessert i å lese om oss, så jeg var mer eller mindre overrasket! Det var utrolig moro å se, så lysten til å dele om hverdagen min ble bare større og større. Ikke en dag har jeg vært borte fra topplisten, hvilket som i seg selv er veldig stort.

Denne reisen har gitt meg ekstremt mye. Jeg har på mange måter også lært mye nytt. Jeg har lært meg å ta i mot ekstremt mye dritt, men jeg har også blitt utrolig sikker på meg selv. Det har vært både oppturer og nedturer. Dager hvor jeg har lurt selv på hvorfor jeg i alle dager gidder å dele av livet mitt. Jeg har også funnet ut at å fortelle leserne mine om livet som mamma til et hjertebarn, egentlig er veldig kjekt. Av å være åpen om vår situasjon, har også gjort at jeg har fått høre mange solskinnshistorier fra foreldre som også har hjertebarn.

Jeg føler jeg ikke vil publisere dette innlegget uten å fortelle leserne mine nok en gang at jeg er ekstremt takknemlig for hver og en av dere! Det er dere som har hjulpet meg å nå så langt.

Lone-Leandra sitt nye prinsesserom

  • 29.07.2016 - 18:25

Vi har erfaring fra fire ganger nå, og kan virkelig anbefale dere med små barn å la dem flytte ut av sprinkelsengen rundt 15-18 måneders alder. Vi har erfart at dersom man venter for lenge med det, så blir det bare flyging opp og ut av sengen ved leggetid. Imens når de blir flyttet ut av sprinkelsengen tidligere er ikke dette problemet til stede. Da slipper man jo også å ha små kråker som klatrer og risikerer å falle over kanten!

Jeg har lenge gledet meg til å vise dere bilder av rommet til Lone-Leandra, ettersom hun har flyttet inn på nytt oppusset rom. Det står igjen noen detaljer, men viser det stolt frem allikevel. Jeg har lenge visst hvordan seng Lone skulle få når hun var klar for å bytte bort sprinkelsengen sin. Så på valg av seng var det ingen tvil! Stripene på veggen hentet jeg inspirasjon fra en interiør gruppe på Facebook. Det ble riktig så flott, og Lone er utrolig stolt av sitt eget prinsesserom. Ganske kult er det at hun allerede i en alder av ett år har begynt å smelle i døren sin, da hun stenger brødrene sine ute med klar beskjed "MIN"!

Vi skal jo legge huset vårt for salg nå snart, men jeg valgte å pusse opp rommet til et prinsesserom av den grunnen at jeg vil at Lone skal ha det riktig så flott rundt seg uansett om vi skal selge. Kanskje det til og med flytter inn en annen liten prinsesse etter oss. Lille hjertebarnet mitt er noe helt spesielt, noe egent og unikt. Gleden hun viste over å komme inn på det nye rommet sitt for første gang var ubeskrivelig. Nå skal hun vise det frem til en hver person som kommer hit, og hun setter seg opp i sengen og vinker som en liten prinsesse 💗

Har vi funnet drømmehuset?

  • 25.07.2016 - 21:53

Vi måtte spontant hive oss i bilen nå i kveld, for å se på et hus/småbruk som vi er veldig interessert i. Vi har sett på det en gang før, men trengte en liten titt til før vi eventuelt legger inn et bud :) denne letingen er så utrolig spennende, samtidig som den er så grusom. Jeg tror egentlig jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er en smule in love... Det gjenstår nå bare å gå igjennom mulighetene for å bygge to nye soverom, ettersom huset bare har tre soverom slik det er i dag. Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kan fortelle dere at vi har kjøpt et perfekt hjem til den lille store familien min :)

En dårlig forelder som lar barna skade seg.

  • 25.07.2016 - 11:52

Når barna mine er ute å leker bruker jeg å ta på dem hjelm, kne og albuebeskyttelse og ikke minst så er sandkassen og uteområdet her bygget på en stor myk madrass. Jeg er så redd de skal slå seg. Hysterisk forsøker jeg å være klonet slik at jeg rekker å stupe under dem alle, dersom de nærmer seg et uhell.

Dersom det under noen omstendigheter oppdages et eneste blåmerke på kroppen dems under kveldsstellet, så får jeg rett og slett et totalt sammenbrudd. Jeg setter meg ned gråtende og fortviler over hvilken dårlig mor jeg er. Hvordan i alle dager har mine barn klart å få skrubbsår, blåmerker, eller et sår som trengte en plasterlapp. Kommer et av mine barn hjem med blåmerker, bitemerker eller et sår i pannen, stiller jeg mannsterk opp med min advokat i barnehagen dagen etterpå. Har jeg virkelig for mange barn til å klare å passe på dem hele tiden? Kanskje om jeg hadde bare hatt ett barn, at jeg da hadde klart å passe på det med silkehansker til en hver tid.

Nei kom igjen! HVA hadde det blitt av puddingene mine dersom jeg skulle vært slik i holdningen min?

Barna mine får lov til å være barn. De skal få teste ut ting, så lenge det er innen for forsvarlige rammer. Å falle på sykkelen, snuble i en kvist, løpe og gå på tryne i grusen. Eller bare å falle ned fra sofaen. Bli kjent med sommerknær fordi de har herjet ute i naturen en dag. Viste dere at å velte med gåvognen kan gi stygge blåmerker? Ja sånt skjer faktisk når man har barn. Jeg passer på mine fem små så godt jeg kan, men jeg kan virkelig ikke nekte dem å være barn.

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er av den grunn at det dukket opp en stygg kommentar her om dagen. På bildet hvor Adriel sitter å holder lille Esthelle. Såret han har i pannen, er et sår han fikk i barnehagen. Men det såret kunne han like gjerne fått hjemme. Kommentaren traff meg, det gjorde den. Men kun i den forstand at jeg følte for å skrive betydelig her at jeg passer virkelig godt på barna mine, men jeg lar mine små barn få være barn. Så slike kommentarer er fullstendig unødvendig å prøve å krasje meg med.

VOKSE OPP MED STORESØSKEN - EN RISIKOSPORT!!

  • 24.07.2016 - 21:45

Når jeg ser på deg, tenker jeg at du er så liten og uskyldig. Du aner ikke noe om hva livet faktisk er. Men innerst inne vet jeg at om få måneder kommer du til å følge i dine fire søsken sine fotspor. Jeg vet ikke helt hvor uskyldig jeg kommer til å syntes du er dersom du for eksempel blir med på å tømme ut grønnsåpe, q-tips, fluor tabletter og tannkrem, etterfulgt av å reise håret ditt opp i sveis av pappa sin hårvoks midt på natten.

Eller hva om du blir med på et sprell som å stå opp midt på natten når mamma og pappa sover. Hvor de fire eldste skal lære deg å tømme kjøleskapet med inn på et av barnerommene, for å kose dere med litt nattmat. Du har en hel masse du skal lære deg her i livet. Du må for all del ikke bli med når de fire søskena dine får for seg at de skal leke med snø (merk: mel) på kjøkkengulvet, for så å male snøen med konditorfarge. Da må du hyle så høyt du kan etter en voksen..

Det er forresten ikke så helsesikkert å bli med brødrene dine i akebakken i trappen fra andre etasje. De kommer garantert til å sende deg utfor på en madrass først, slik de gjorde med storesøsteren din som også en gang var den yngste og uerfarne i flokken. Hun er nå en av de skarpeste..

Lille persille, jeg sier bare at du må vokse deg stor og sterk, så du blir klar for å håndtere storesøskene dine sine gale påfunn! Vi gleder oss til å ha deg i livene våre for alltid. -Og kanskje en dag er det du som skal veilede og dra med et småsøsken på sprell ;)

Forresten så har jeg begynt å amme toddelen igjen..

  • 24.07.2016 - 16:10

Når jeg nå ser tilbake på de 12 ukene som jeg har ammet, er det ikke bare at lille babyen min får dyrebar melk, stappet av næringsstoffer og antioksidanter. Jeg ser tilbake på en ettåring som (bank i bordet!) ikke har vært syk en dag etter Esthelle ble født. Fra den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, og daglig satt her å pumpet har vi erstattet flaskene som Lone har fått med nan, med min melk. Man skjønner jo bare her hvor viktig morsmelken faktisk er, og hvor utrolig fantastisk ammingen er. Jeg kunne nok ramset opp i lengder hva morsmelk er godt for. Bare det at vekten til Lone har begynt å gå mye bedre oppover, er for meg noe å juble for. Samtidig så er det utrolig godt at legen, helsesøsteren og ernæringsfysiologen rundt Lone heier frem at hun får morsmelk.

Vi har forresten begynt å amme igjen. Lone og jeg. Hun kommer ikke lengre med glasset og ber meg pumpe ut en skvett lengre, hun skal ammes slik som lillesøster.

Hun trappet ned ammingen selv ved seks måneders alder, på grunn av anstrengelsen det var for hjertet hennes å amme kontra hvor lettvint det var å suge fra flaske. De siste tre ukene har hun som lillesøsteren fått måltider av meg. Esthelle fullammer jo, men det fine er at jo mer man ammer, jo mer produserer kroppen. Hun hadde ikke helt teken til å begynne med, og det skal sies at det var både biting og røsking før hun kom på hvordan hun skulle gjøre det. Jeg er så takknemlig for at jeg får til ammingen, og ikke minst at jeg også får til å amme ettåringen min, som virkelig viser hvor godt hun har av morsmelken.

Ikke en dag ville jeg latt meg høre på anti-toddel meningene man kan høre bedrevitende snakke høyt om. Jeg personlig kommer til å amme mine barn, så lenge de har behov for det💗

Jeg ble rørt da de sa hva sparepengene dems skulle brukes til.

  • 24.07.2016 - 12:06

Jeg forsøker å lære mine små barn at penger ikke kommer rekenes på en fjøl her i livet. Normalt sett så gjør det i hvert fall ikke det. Vi er heldige som lever så godt som det vi gjør i Norge. Og er det noe jeg er opptatt av, så er det at jeg ikke skal sy puter under armene på mine unger. Det får de ikke igjen for den dagen de står på egne ben, og skal klare seg selv når de har flyttet ut og skaper sin egen familie. Jeg vil nå fortelle dere om noe som virkelig treffer et mammahjerte;

Det siste året har de blitt så store at de syntes det er gøy å gjøre småjobber her hjemme, for å få noen kroner i betaling.

Som regel så er det ting vi gjør sammen, som for eksempel tar ut av oppvaskmaskinen, henger opp en klesvask, rer opp sengene, setter skoene pent i gangen, bærer ut søppelet osv.

Guttene bruker å være like ivrige, men selvsagt får ikke Adriel på to år like oppgaver som Milian på fire og Noah på fem år. De får oppgaver som jeg vet de klarer, og som skaper selvfølelse for dem av å mestre oppgavene. De sparer pengene sammen i en skattekiste, og er veldig stolte over hvor mye de har klart å spare.

Da vi var på Kypros nå i juni sto det en innsamlingsboks på flyplassen. Etter mye spørsmål rundt denne boksen, forklarte vi hvorfor folk la penger i den, og ga han eksempler på hva slike innsamlede penger brukes til. Lille Noah på fem år sto lenge å kikket på den ene euroen han hadde fått til å bruke på en automat. Han funderte lenge over denne boksen, før han fikk oss til å gå tilbake for å kikke på den og sa; "Jeg kan nok ta den bamseautomaten en annen gang jeg pappa.." etterfulgt av å putte den blanke mynten på bøssen som var til de fattige barna i Afrika.

Som andre barn, så har ikke mine tre små gutter som mål å spare pengene sine for å reise i lekebutikken og kjøpe seg leker, eller i kiosken for å kjøpe rart.

Jeg ble direkte rørt da jeg fikk høre hva de sparte penger til, og ikke minst hvorfor de sparte pengene sine slik de gjør. De har jo sparekonto i banken som vi sparer til dem hver måned, men disse pengene som de jobber for skal nemlig gå til fattige barn i Afrika. Herlighet så stolt jeg blir av å ha skapt tre så reflekterte og fornuftige gutter, som virkelig vet å være omsorgsfulle. Ikke bare overfor hverandre, men også barn som ikke har det som dem.

An evening of reminiscing

  • 23.07.2016 - 22:02

Nok en travel dag er forbi, og vi har satt oss ned for resten av kvelden. Med tente stearinlys og lav musikk skal vi ha en mimre-kveld sammen. Det er så koselig å sitte sammen i sofaen, og dra frem minner fra de snart syv årene vi har sammen. Selvfølgelig har vi nedturer vi også, men mest av alt utrolig mange fine minner. Jeg tror faktisk jeg har et par festlige jeg skal minne han litt på. Kanskje litt for drøye å skrive her, så jeg velger å holde dem for meg selv.

Håper dere alle har hatt en fantastisk fin lørdag :) i morgen skal jeg dele bilder fra det nye rommet til Lone-Leandra! :)

Som ammende er HerrLjunga cider det nærmeste jeg kommer "godt" i glasset ;)

"Jeg tror på mirakel, så jeg tror på hjertet til den lille jenta mi"

  • 23.07.2016 - 17:20

Noen dager er rett og slett mer krevende enn andre. Jeg har en slik dag i dag, hvor jeg bekymrer meg for fremtiden. Selvom vi ikke merker stort til at Lone-Leandra er født med en sjelden og alvorlig hjertefeil, er det klart det påvirker meg som person. Som mamma.

I det lange løp så forsøker jeg å stå sterkt. Jeg fokuserer på å se det positive, som det at hun i dag har det veldig bra. Da vi var på Rikshospitalet for kontroll sist, sa hjertespesialisten at slik det er for Lone, så har vi veldig hell i uhellet. Hun har det egentlig veldig bra, og er en sprek og viljesterk liten jente. Jeg tror på mirakel, så jeg tror på hjertet til den lille jenta mi. Selvom kammerene i hjertet har byttet plass, og det er det svake kammeret som gjør den tyngste jobben som det egentlig ikke er laget for, så tror jeg på at min lille jente skal beseire dette.

Det gjelder bare å tro nok 💗

Slik ser det ut når pappaen kler på babyen!

  • 23.07.2016 - 10:50

"Hva gjør klærne i kommoden da, om de ikke kan brukes?" Spurte han meg da han oppdaget det spørrende blikket mitt, som også lyste litt oppgitt. Esthelle skjønte ingenting, hun kom fra badet med det største gliset om munnen. Hun hadde fått oljemassasje, og egentid med pappaen sin, etterfulgt av rene, gode og myke klær, som gjorde henne varm og god.

Klærne trenger ikke matche til en hver tid. Det er uansett ikke lenge til hun er gammel nok til å skulle bestemme selv hva hun vil gå med, og da vil det bli seende ut på kryss og tvers. Det ser jeg bare med Lone allerede. Hun kan fint bestemme seg for en rød topp og ett rosa skjørt med en navy farget tights under.

Heldigvis bruker jeg ikke være så fin på det. Barn er barn, og det viktigste er at de har på seg rene og hele klær. Selvsagt må jeg ta styringen av og til, men de barna mine bruker å få ha et ord med i laget.

Men imens jeg satt å ammet, og kikket med stivt blikk på klærne Esthelle i dag har fått på seg, kom jeg til slutt til en fornuftig tanke. Fy søren så heldig vi er som bor og lever slik vi gjør. Vi kan skifte klær så ofte vi vil. Vi kan bare slenge dem i vaskemaskinen, og gidder vi ikke vente på at det tørker på stativet, så slenger vi det i tørketrommelen. Og jeg som er så heldig som har en mann som stiller opp, og som gjør sitt beste for at vi skal ha det bra. Han deltar på ting, steller de små og kler på dem.

-Du gjør en god jobb Niklas, det er derfor vi elsker deg så høyt 💗-

Fem barn født på fem år, og i natt skjedde det!

  • 21.07.2016 - 08:10

OK, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte! Jeg har fem barn født på fem år. Det oser lite søvn, og mye tid til amming, stell osv. på natten.

Men i dag kan jeg også for aller første gang si; JEG HAR EN BABY SOM SOV HELE NATTEN. Og det uten amming! Jeg tror kroppen min er innstilt på lite søvn når baby er inne i bildet. Alle mine har ammet hyppig gjennom natten, men mest kanskje for kosen sin del.

(Hun sover alltid på ryggen, men får lov å ligge på siden/magen når jeg følger med henne)

Jeg la henne i vuggen tett inntil sengen min klokken 23 i går kveld. Og bråvåknet av at Adriel, Milian og Noah kom inn til oss klokken 05:29. Esthelle var fortsatt helt stille, så jeg fikk helt noia. Jeg kastet meg over henne og måtte se at hun pustet. Så klart gjorde hun det, og etter å ha blitt vekket av meg etter 6,5 time søvn er der klart hun var glupsk sulten!

Fy søren for en følelse. Hun har kolikk, så det blir normalt ekstremt lite søvn på meg. Kanskje ikke så rart jeg fikk litt småpanikk når hun ikke hadde holdt fortet i natt slik hun pleier. Jeg føler meg som et nytt menneske, og lurer faktisk nå på hvorfor noen av de som har baby som sover nettene gjennom, klager på babytiden....

For en overraskelse!

  • 20.07.2016 - 13:30

Hei på dere!

Vi er tilbake fra Gudbrandsdalen, men ting ble litt annerledes enn hva vi ventes oss. Vi satt pal og overvåket Lille My i seks døgn, før vi fikk en veterinær til å undersøke henne, noe som resulterte i svar at han mente hun er tom. Han mener altså at hun har et innbilt svangerskap. Vi ble alle egentlig veldig overrasket i og med at hun har flere tegn på drektighet, og ikke minst er melken kommet for fullt.

Dere kan tro femåringen vår fikk seg en ordentlig overraskelse da ponnien hans kom gående ut av hengeren i går. Han viste ingenting, og ble helt på gråten. Han har lengtet sånn etter henne, og var nærmest umulig å få med hjem i går kveld.

Vi bestemte oss for å ta henne med hjem til foreldrene mine i Larvik, slik at ungene kan få ha henne der ettersom savnet er stort.

I morgen får vi veterinær i Vestfold til å undersøke henne, da dette er veldig rart! Det er en ting vi har endelig slått oss til ro med nå; vi kommer til å kjøpe oss et småbruk nå! Enten vi må bygge nytt hus eller restaurere noe, så er vi helt sikre på at vi trives desidert best på et sted hvor vi kan ha hest!

Den første sommerferien

  • 17.07.2016 - 13:00

//sponset//

God søndag. Da vi bestemte oss brått for å reise oppover til Gudbrandsdalen på tirsdag, fikk jeg røsket med meg litt klær til Esthelle. Dette er faktisk hennes første sommerferie her i Norge. Jeg følte for å vise frem et skrytebilde av min lille tulle på 11 uker, i en kjole fra Name it.

I samarbeid med KNERTENOGKAROLINE.NO får jeg nå gi dere en rabattkode som gir 50% avslag på alle varer i Sommer-kurven dems. Bruk koden: Sommersalg50

I tillegg får dere 20% på hele nettbutikken ved bruk av koden: June20 

Rabattkodene er gyldig til og med onsdag 20.07.2016 -Dersom man ønsker å benytte seg av begge kodene, kan man legge inn to ordre, og sende e-post til nettbutikk@knertenogkaroline.no og si ifra at man har gjort det, så pakker de ordrene sammen og trekker fra den ene frakten.







 



 

Kanskje er hun veldig lik meg?

  • 16.07.2016 - 14:39

Vi venter fremdeles veldig i spenning etter det lille føllet. Lille My trasker rundt, og viser stadig nye tegn på at føllingen nærmer seg. Som tommelfinger regel så sies det at når melken er gått fra gulaktig råmelk til kritt hvit melk skjer føllingen innen 24 timer selvom noen få kan gå lengre. Vi er nå på 4 døgnet med hvit melk, så vi venter kan dere tro!

De tidligere gangene hvor hun har føllet har melken blitt hvit 4-5 timer før føllet har kommet, så dette er noe nytt. Kanskje hun er som sin eier, med stikk motsatt svangerskap og fødsler når hun bærer jenter? Hun har jo bare født hingster tidligere. Jeg har i hvertfall erfart at å gå gravid med tre gutter er annerledes enn de to gangene jeg gikk med jenter.

Jeg har bare fått enda sterkere følelse av at vi venter ei lita hoppe. I såfall har vi navnet klart, og hun vil få navnet Lille Sofia. Oppkalt etter den lille jenta som har My på for :)

Må dele dette bilde med dere. Begynner Esthelle å klage eller gråte i vognen, blir My helt forskrekket og går til vognen for å passe på. Jeg tror sannelig hun er like babysyk som meg også ;)

Ventetiden ble lengre enn vi ventet oss

  • 14.07.2016 - 18:30

Vi er fremdeles på farten, og venter på føll. Melken har nå vært hvit i over 48 timer, og noen andre tegn har begynt å melde seg. Vi venter så spent! Lille Esthelle storkoser seg, og det virker som at fjelluften er godt for henne. Hun sover mesteparten av tiden, og er ellers blid og fornøyd.

Det var riktig så godt å se igjen Lille My, hun har det absolutt veldig fint hos familien som har henne på for. Ettersom tiden drar ut, noe jeg var forberedt på at den kunne gjøre, så er jeg glad for at Noah ble hjemme hos pappaen og søskena sine.

Nå skal jeg prøve å sove litt imens mamma følger med Lille My. Vi sitter konstant å følger med henne, slik at hun blir passet godt på under føllingen :)

Roadtrip far away

  • 12.07.2016 - 21:18

Hei på dere! Er en raskt tur innom for å oppdatere dere. Moren min, Esthelle og jeg hev oss i bilen på vei opp til Gudbrandsdalen nå i ettermiddag. Vi skal opp til familien som passer på ponnien til Noah-Nathaniel. Hun skal nemlig følle nå innen nær tid, og en hver hesteeier kjenner seg nok igjen i mine sko akkurat nå. Så lenge vi kommer oss trygt frem, har ikke antall timer i bil noe å si..

Vi blogges senere, og jeg gleder meg til å vise frem bilde av en liten hoppe eller hingst. Noe i meg sier at det er ei lita hoppe ;)

Tenk om alle hadde vært like selvsikker

  • 12.07.2016 - 11:06

I det vi kommer inn i butikken og jeg ser hvor du setter kursen, kjenner jeg det strammer seg litt i magen min.
Jeg er jo veldig bevist på at mine barn skal få like og leke med hva de selv har interesse for, men så er det nå noe med det å gå i mot strømmen også.
Målet er klart, du har siktet inn stativet og hyllene der borte som bugner av Frost effekter og klær. Den lille kroppen på 108 cm speeder på, og rundt hjørnet forsvant den. Jeg kommer like etter og det første synet mitt treffer er deg stående med en Elsa hettegenser i hendene.

Du kikker opp på meg, med de to nydelige brune øyne dine. Jeg ser nøyaktig hva du tenker før ordene kommer så pent ut av munnen din: "Mamma, kan jeg vær så snill å få denne Elsa genseren?" du kikker meg i øynene med et håpefullt blikk før jeg svarer: "selvfølgelig gutten min. Er det den du vil ha, så skal du få den dersom vi finner den i din størrelse."

Du bærer den så stolt, vi nærmer oss snart kassen, og du legger den på disken i det du sier, "se på denne Elsa jakken da, syntes du den er fin?"
Damen bak kassen rekker ikke slå den inn engang før du høflig spør om du kan få din egen pose, siden du ønsker å bære jakken din selv.
Da vi er kommet hjem og brødrene dine kler på seg sine nye pysjer som kom rett ut av tørketrommelen, tar du tak i genseren din og sier at du ønsker å sove i den. Jeg vet godt hva denne genseren betyr for deg, så jeg nekter deg ikke, men gir deg et mer pysjamas lignende alternativ som du avslår med engang da du er bestemt på at du vil sove i din nyvasket genser. Ved kveldsmaten forteller du om hvor mye du gleder deg til å vise frem den nye genseren din i den nye barnehagen om noen uker..

Du sovnet utrolig fort i kveld gutten min. Jeg kom inn på soverommet ditt 10 minutter etter at du hadde lagt deg, og ble stående å se på deg, imens jeg kjenner morskjærligheten min stråler. Tenk at du, din lille bestemte og selvsikre gutt ligger så pent å sover i en genser som opprinnelig var laget for jenter.
Du eier en egenskap man nærmest bare kan drømme om. Du har en så sterk personlighet. Pappa og jeg ser det i søskenflokken. Du er den røffe, som er mest rund i kantene av de alle. Men vi ser det så tydelig på alle områder. Du er noe helt egent. En liten gutt som blomstrer, og som oser selvsikkerhet.
Jeg er så stolt av å se den du er blitt, og ikke minst så digger jeg at du lar deg ikke pille på nesen. Liker du prinsesse Elsa, ja så gjør du det uansett hva andre barn måtte si. Jeg elsker setningen du sa til broren din på badet i kveld.. "Du Noah, om ikke du liker Elsa så tror jeg det er fordi du er misunnelig på at jeg tør å like Elsa. For pappa sier at kule gutter også kan like prinsesser!"

0 prevensjon og ønske om sjettemann.

  • 11.07.2016 - 15:17

Ok, jeg føler for at jeg bare må fortelle dere om hva vi har kommet frem til den siste tiden. Nå som vi virkelig har fått prøvd ut hverdagen med fem små barn, og ser hvor utrolig fint det går har vi så smått begynt å snakke om ønske om en 2017 baby. Barnepleieren vi hadde under fødselen med Esthelle spøket rundt at da sees vi vel i 2017 også.

Jeg føler meg litt der at siden vi ønsker oss et barn til, så kan vi like gjerne få et barn til like tett som de andre. Nå er vi i småbarnsperioden, en tøff tid. Vi har fem små mennesker som virkelig trenger oss, så vi kan like gjerne kjøre på å bli ferdig med småbarnsperioden nå mens vi allerede er godt i gang. For min del så skal jeg gå hjemme i permisjon fra jobben frem til august det året Lone er 3,5 år, hvilket som betyr at det er perfekt å få et barn til. Da vil eventuelt sjettemann rekke å bli 1 år før h'n også skal begynne i barnehage.

Alt ligger til rette for at familien vår kan få et familiemedlem til. Vi har noen brikker som må på plass i puslespillet vårt. Spillet så kalt livet. Det er for oss oppturer og nedturer i hverdagen, slik det er for alle andre. Men at vi står sterkt sammen, og har forutsetninger til å bli en litt større familie enn det typiske A4 er det ingen tvil om. Barna har et utrolig godt liv, og vi er veldig bevist på at de skal få det like godt i oppveksten dems. Vi bryr oss egentlig ikke om hvordan andre løser sine situasjoner, men er veldig klar på hvordan vi vil ha det. Skal vi farte rundt på syv aktiviteter i uken, så skal vi det. Blir det cup og hva det enn måtte være i helgene, så er det slik vi ønsker å ha det. Travelt, ja? Vi ønsker oss dette. For oss er dette livet 💗

Jeg er ufattelig heldig som går i mine sko, og som har fem små barn som kaller akkurat meg for dems mamma. Jeg oppdrar fem utrolig flotte barn. Vi kommer nok ikke til å gå aktivt inn for det, men skjer det, så er mirakel nummer seks velkommen for vi ønsker oss en baby i 2017 💗

God morgen fra Eliana-Esthelle

  • 11.07.2016 - 09:17

Det finnes virkelig ikke noe mer herlig. I dag våknet jeg opp til at de fire eldste kom opp i sengen vår, og ved siden av meg lå Esthelle og var lys våken. Hun syntes det var aldeles festlig at søskena kom opp i sengen vår, så hun ble liggende som et eneste stort glis. Lone og gutta syntes det var veldig moro at lillesøster nå er med i gjengen, og kommuniserer med dem. Søskenkjærlighet 💗

DEN UTROLIGE REISEN, SOM HAR FÅTT MEG TIL Å SATSE!

  • 10.07.2016 - 21:20

God søndag kveld til dere alle!
Vi har for det meste brukt dagen hjemme i dag, og jeg har fått kommet langt på verandaen her.

Imens jeg drev på verandaen i dag, fikk jeg mye tid til å tenke. Jeg ble gående og tenke spesielt på denne utrolige reisen jeg har hatt med bloggen.
Jeg startet i all hovedsak bare for å skrive, og dele inntrykk, oppturer og nedturer i hverdagen som en ung fembarnsmor.
Målet mitt var å nå ut med at alder er ingen avgjørende faktor på om du enten kan være mamma til ett eller flere barn. Jeg har nå bevist mer enn godt nok at man kan være en ung mamma til fem små. Jeg mestrer det.
Jeg har alltid vært sikker på meg selv som mamma, men det at jeg faktisk velger å skryte av meg selv offentlig er et resultat av hva denne bloggen har gjort med meg.

Nå når det nærmer seg ett år siden mitt første innlegg, så er jeg kommet så langt. Jeg er ganske imponert over at det er så mange som ønsker å følge hverdagen vår. Jeg har om lag 20-30% som prøver og dra meg ned, men så har jeg de 70-80% som heier på meg. Jeg er så takknemlig.
At du som leser dette nå tar deg tid til å lese om meg og mitt liv som fembarnsmor setter jeg pris på.

Jeg har kommet så langt, men jeg har enda en lang vei igjen å nå. Hvor langt jeg ønsker å komme, det vet jeg ikke selv engang. Jeg har nå valgt å ta et steg videre, og har startet denne bloggen som selvstendig næringsdrivende, av den grunn at jeg virkelig elsker bloggen min. Den minste lille ting i hverdagen, så tenker jeg "Åh, dette må jeg dele på bloggen". Det er kanskje en grunn for at jeg valgte å dele svangerskapet med Esthelle, med dere fra jeg bare var fire uker på vei? Eller bare at jeg tok meg tid to timer etter fødselen, for å oppdatere dere?

Tusen takk til mine fantastiske lesere, jeg setter virkelig pris på en hver av dere! <3

Endelig bilder av soverommet vårt.

  • 10.07.2016 - 13:00

//Samarbeid//

Etter at vi foretok oss et kjøp hos Trendy Living fikk soverommet vårt virkelig et løft, og jeg har nå lyst til å vise det frem til dere!
Husker dere jeg skrev om den elendige sengen vi hev ut herfra i påsken? I hvertfall... vi var veldige usikre på hvilken type seng vi ønsket, de eneste kriteriene mine var at den var god, og den måtte se pen ut. Den måtte se ordentlig pen ut! Så da startet den uendelige jakten, frem til jeg fikk tips av min mor om at jeg måtte sjekke ut Trendy Living på facebook. En nettside som selger enormt lekre sengegavler og puffer.

Det gjorde jeg, og kan vel ikke skjule at jeg ble mer eller mindre betatt etter første klikk inn på sien dems!
Vi endte da opp med å kjøpe oss en kontinentalseng og kjøpte oss DENNE sengegavelen fra Trendy Living som nå har opp til 30 % avslag på alle sengegavler og puffer i en begrenset periode. Da Niklas var å hentet sengegavelen på lageret dems, kunne han ikke reise uten å få med seg tilhørende puff. Jeg ble utrolig overrasket, og ikke minst veldig fornøyd! Puffen er utrolig fin, og ikke minst praktisk.

I samarbeid med Trendy Living har jeg fått en rabattkode som gir fri frakt til mine lesere.
Bruk koden: JUNEMARIA
Tilbudet varer til og med 17.07.2016               








Vinner av konkurransen er trukket.

  • 10.07.2016 - 10:02

God søndags morgen til dere!

Det var ganske variert hva som ble gjettet, og vi selv hadde satt den første mai som mål, ettersom det da hadde vært veldig fint at vi hadde klart å komme oss til uke 35+0. I utgangspunktet var datoen for igangsettelse satt i uke 37+0 den 15. mai, men ettersom kroppen begynte å gi signaler på at noe ville skje før, åpnet de opp for rundt den 12.mai. Men dit kom vi ikke, for vår lille jente hadde det for travelt, og ville ut til sine fire storesøsken fem uker og tre dager før terminen.

Nå har jeg trukket vinneren av konkurransen jeg kjørte, om å gjette datoen jeg kom til å føde Eliana-Esthelle. Det har tatt litt tid, men nå har jeg sett igjennom alle kommentarene, og trukket Rebecca som vinner, og har sendt henne en Mail. Hun gjettet helt rett, vår lille prinsesse kom til verden 01.05.2016💗

Vår mest spontane og gale avgjørelse!

  • 08.07.2016 - 22:12

For omlag fem minutter siden sovnet de fire eldste, og jeg sitter i stuen med Esthelle sovende på brystet mitt. Denne ettermiddagen ble egentlig akkurat hva jeg forventet. Fylt med gråt.

Guttene hadde sin aller siste dag i Siljan barnehage i dag. Jeg må si at jeg måtte svelge minst ti ganger for å ikke ta til tårene da jeg hentet dem. Dette kjennes så feil, og overhodet ikke slik vi ønsker å ha det.

Jeg har i dag vært både sint og frustrert over meg selv. Hvordan kunne jeg sette barna mine i denne situasjonen? Jeg så ikke for meg at bytte av barnehage ville bli et problem for mine tre små gutter. Ordene "ny barnehage" får ligge på hyllen et godt stykke ut i ferien, for her er det nemlig tre gutter som er fast bestemt på at de vil tilbake til vennene sine og de ansatte i barnehagen i Siljan. Vi har allerede vært å besøkt den nye barnehagen, og vært en del ute å lekt der.

Når jeg ser 11 måneder tilbake, så skjønner jeg jo hvorfor vi valgte å kjøpe hus i Skien. Det er den mest forhastede avgjørelsen vi noen gang har foretatt oss. Vi var innlagt på sykehuset i Tønsberg med Lone, da det ble spekulert rundt en påbegynnende hjertesvikt. Vi var kjempe skremt, og handlet oss et hus som ligger en svipp tur unna sykehuset i Skien. Snakk om galskap!

Vi har lagt så mye jobb og tid i dette huset og det er blitt utrolig fint, men det eneste vi klarer å fokusere på er at vi ønsker oss tilbake til Siljan.

Bak en hver mann står det en handy kvinne!

  • 08.07.2016 - 16:03

Hei på dere! I dag har jeg virkelig en travel dag. Jeg har nemlig gått løs på prosjekt; bytte terrassegulv på den ene verandaen vår på 72 kvm! Bare rivingen av det gamle gulvet er en prøvelse, for nå får jeg virkelig tatt i bruk muskler som ikke har vært i bruk siden lenge før jeg gikk med Esthelle. Jeg syntes det er så moro å gjøre oppussing i huset, spesielt siden huset hadde så ufattelig dårlig stand da vi kjøpte det.

Jeg er utrolig stolt av å være datteren til en håndverker. At jeg faktisk har fått være med pappa på jobb i oppveksten, og fått se på å lære og bli nevenyttig. Det er egentlig ganske kult at oppussingen i huset er det jeg som står for, og ikke mannen. Det er jo som regel mannfolka som står for den biten. Men det er jo faktisk ikke slik at dersom mann er kvinne så passer man ikke til snekring, maling osv. Jeg tenkte jeg skal vise dere bilde av både rommet til Lone som er ferdig, og verandaen.

Nå skal vi opp å hente guttene i barnehagen. Håper dere har en fin fredag.

Kjære pappaen min, du er like viktig!

  • 07.07.2016 - 23:05

Kjære pappaen min. Vet du hvor heldig jeg er som har nettopp deg som pappa? Tenk at en blanding av akkurat deg og mamma skapte lille meg. Er ikke det fantastisk? Det var så fint å få se ansiktet ditt etter jeg kom ut av mamma sin mage. Da fikk jeg knyttet stemmen din til det fine ansiktet ditt. For meg er du en helt, for ingen er som akkurat pappaen min!

Du vet pappa, at selvom jeg er veldig avhengig av mammaen min den første tiden, så trenger jeg deg også. Jeg gleder meg sånn til å bli kjent med deg. Tenk så gøy vi skal ha det sammen, du og jeg pappaen min.

Jeg liker å høre den mørke stemmen din, som er annerledes enn mamma sin lyse stemme. Og dessuten så syntes jeg du har veldig trygge hender når du gjør alt du kan for å avlaste mamma når jeg gråter utrøstelig. Du pappa? Viste du at jeg lærer meg å føle med fingrene mine når jeg får ligge og krumse med håret på brystet ditt? Jeg blir veldig trygg når du legger meg tett inntil brystet ditt. Det kiler litt i nesen da, men det hjertet ditt banker like fint som mamma sitt.

Jeg hørte at du og mamma diskuterte noe som heter pappapermisjon. Du står vel på ditt, og velger å prioritere egentid med meg i ti fantastiske uker? For vet du, jeg er veldig mammadalt akkurat nå, men jeg trenger virkelig deg også pappa.

Tenk på alt det akkurat du kan lære meg i løpet av livet. Jeg håper du forstår at du er en av de viktigste personene i mitt liv, og jeg håper du alltid vil være der for meg, slik som jeg vil være her for deg pappaen min 💗

Følg oss gjerne på Facebook siden min HER og @Lykkenermange på Instagram.

La oss heller konkurrere om å se mest "mamma'te" ut

  • 06.07.2016 - 17:11

OK, her kommer et veldig personlig innlegg.

Jeg vil fortelle dere om en ting som plager meg enormt mye i disse dager. Vekten. Kiloene etter svangerskap, fødsel og amming. Hvorfor er jeg laget slik at jeg knapt går opp noen kilo i svangerskapet, imens når jeg ammer så skal kiloene komme som perler på en snor!? Jeg vet jo at vi er mange i samme båt, men allikevel så går jeg jo imot trenden.

Jeg syntes jeg støtt hører om disse som ammer så kiloene fyker av dem. Og kjempe fint er det. Men hvorfor er det egentlig sånn at så fort man har født, så skal man trenge å føle seg smashing, og ikke minst forvente at kiloene er borte så fort man er ferdig i barsel? -hvem startet denne trenden, og med hvilken hensikt?

Så klart ønsker jeg å komme i form igjen, men mest av alt nå fokuserer jeg på barna mine, amming og et sunt kosthold. Jeg triller tur, og har startet treningen igjen. Jeg vet jo at det selv er jeg som kan gjøre noe med hvordan jeg vil ha det. Jeg føler meg bare så dritt lei denne trenden om å få mammakroppen til å skulle se slankest ut, mest sporty og selve konkurransen om å se så fantastisk ut etter ni måneders svangerskap. Noe av den største naturlige forandringen menneskekroppen kan gå igjennom. Vi har båret frem et eller flere barn for pokker! Vær heller stolt sv det tenker jeg. Og la tiden komme til hjelp...

Siden det er 80% av oss mødre som føler det slik, så la oss heller konkurrere om å se mest "mamma'te" ut... ;)

Med lillesøster på sykehuset!

  • 06.07.2016 - 14:43

Nå er vi på vei hjem fra sykehuset. Lone-Leandra syntes det var veldig stas å få være med lillesøster på sykehuset i dag. Hun vugget på bilstolen Esthelle satt i, og trøstet henne. Eliana ble født med stramt tungebånd, så det ble i dag klippet. Det gikk veldig fint, men naturligvis gråt hun litt imens de holdt på henne. Fordelen med å klippe tungebåndet når de er små er jo fordi hun skal slippe å eventuelt få uklar tale når hun begynner å snakke. Ekstremt vondt i mammahjertet, selvom jeg vet at det er til det beste for henne. Lone skjønte virkelig at det var noe som foregikk rundt lillesøster i dag, så hun kysset og koset masse på lillesøsteren sin. 💗

Skal man la være å reise med barna?

  • 06.07.2016 - 09:40

Før vi reiste til Kypros i slutten av juni, var vi veldig usikre på om vi skulle reise eller ikke. Av den grunn at det foregår så mye rart her i verden. Helgen før vi skulle reise var det den tragiske skytingen i Orlando, og vi ringte faktisk svigermor og sa vi var usikre på å reise, ettersom vi er redd for å legge ut på reise med små barn.

Men så var det nå dette med å ikke la frykten overvinne. Jeg tenkte mye, og drøftet mye rundt "barna mine velger jo ikke reise, så om noe skjer dem er det pga. vårt ego. Det er jo vi voksne som arrangerer og planlegger en ferie. Klart barna har glede av det, men til syvende og sist er det vi voksne som tar med barna på reise.

Nei, disse tankene måtte jeg legge fra meg, jo før jo bedre! Ingenting skulle skje oss, nå måtte jeg slutte å fantasere om at det kom til å skje noe med oss.

(Foto: Se&Hør -Morten Eik)

Men det var jo nettopp det som skjedde. På restauranten ved siden av hotellet vi bodde på, ble det drept fire personer og to ble skadd. Alt i alt var det jo et mafia oppgjør, så det var ingen tilfeldige som ble skutt. Heldigvis. Men, hvor fort kunne ikke noe skjedd når det faktisk satt så mange turister der å spiste, og på gaten på utsiden krydde det av barn og voksne?

Jeg tror at man kan bli gal om man skal la være å gjøre ting fordi man er redd noe skal skje. Men man skal allikevel få kjenne på det, dersom man er redd for at noe skal skje..

Personlig merker jeg at etter jeg ble mamma skulle jeg byttet ut et av navnene mine med hysteria. For det er faktisk det som definerer meg. Jeg sikkerhetsvurderer absolutt alt.

Fødselskrise

  • 05.07.2016 - 19:59

Etter hver gang jeg har født har jeg kommet inn i en boble hvor jeg har trengt forandring. Jeg snakker av erfaring fra fem ganger! Jeg vet ikke om det kommer av at under svangerskapet blir man veldig begrenset med hva man kan både spise og gjøre. Når man har født så blir man jo på en måte begrenset pga. ammingen, men står litt mer fri.

Hvilket innfall var det jeg egentlig fikk da jeg først farget håret lyst, for så å klippe av meg det lange tykke håret mitt i fjor? jeg vil kalle det en fødselskrise, med et stort behov for en sprø forandring! det gror jo ut igjen, men kjære vene som jeg har angret på akkurat det, selvom det har grodd enormt mye siden jeg klippet det. Denne gangen får jeg tenke meg om et par ekstra ganger før jeg ;)

FIKK JEG MED MEG FEIL BABY HJEM?

  • 04.07.2016 - 20:08

Den siste uken har bært preg av en ting. En urolig baby, med magevondt og irritasjon. Å sette henne i bilstolen har vært hyl og skrik, så det har blitt minimalt med kjøring på oss i det siste. Det har vært helt forferdelig å se sin lille baby så stakkarslig, uten at noe av det vi har prøvd har hjulpet henne. Av erfaring har jeg veldig stor tro på refleksologi, så for oss ble det helt naturlig å booke en time på KLINIKKno13 hos Gry Colbiørnsen Bratlien. Vi fikk time der med en gang, og hun behandlet vår lille prinsesse i 30 minutter. Det var helt tydelig at hun fant noen punkter som ga utslag. Blant annet fikk hun "løsnet" opp en stiv fot.

Da jeg satte henne i bilstolen etter timen var det ingen gråt. Hun satt å kikket i om lag 10 minutter, før hun sovnet, og sov hele veien hjem til Skien. Hun fikk ny bleie og ble ammet, og hun gav meg noen ordentlig herlige smil før hun sovnet og sov i hele tre timer før jeg vekket henne!

Man skulle virkelig tro vi fikk med en ny baby hjem i dag. Jeg kan virkelig anbefale dere refleksologi, og spesielt vil jeg anbefale Gry Coøbiørnsen Bratlien i Sandefjord! Jeg er helt imponert over hva hun får til! Blant annet vet jeg hun har fått barnløse par til å få til å bli gravide, fått fjernet to cyster hos meg, og ikke minst fått kroppen min til å roe ned den truende premature fødselen jeg hadde med Esthelle.

Dette innlegget er ikke sponset, kun en helt ærlig anbefaling 💗

Skattejakt med bestemor.

  • 04.07.2016 - 17:50

Hei på dere!

Vi har hatt en fin mandag, hvor vi blant annet har vært et par ærend i Sandefjord. Nå i ettermiddag har barna vært på skattejakt med bestemoren sin, og selvom det er mandag så gjemte det seg godteposer i skattene som ble funnet.

Barna er virkelig i ekstase og storkoser seg med besøk.

JEG SELGER BARNEUTSTYR

  • 03.07.2016 - 22:22

Ettersom barna vokser i fra, og endrer interessen sin for hva de er fan av, velger jeg å selge unna det vi ikke har behov for lengre. Tingene må hentes i Skien, da jeg ikke har mulighet til å sende. Ved interesse send Mail til; junemaria-sr@hotmail.com -merk den gjerne med barneutstyr :)

Emmaljunga Deluxe i fargen pink symphony, 2015 model. Selges med sportsdel, bagdel, regntrekk og fottrekk for 7.000,-

Jake og sjørøverne bord med to stoler. Kjøpt nytt for 8 mnd. siden. Selges for 500,-

Et seks måneder gammelt togbord selges for 500,-

Emmaljunga stelleveske i fargen Espresso. Selges for 450,-

Jeg følte meg presset og ble satt i en vanskelig posisjon.

  • 03.07.2016 - 13:32

God søndag til dere alle :)

I dag kommer barna sin bestemor og tante fra Valdres for å besøke og være med oss noen dager. Jeg syntes det er oppriktig koselig, og barna gleder seg enormt!

I dag vil jeg fortelle dere om noe sårt og veldig trist. I ny og ned får jeg kommentarer som "Når er dere å få se på TV?", og det syntes jeg er veldig koselig. Men jeg må dessverre si at vi følte oss presset til å trekke oss før innspillingen med TV2 startet. Eller... jeg ble satt i en posisjon der jeg kom til et punkt som sa at jeg rett og slett ikke turte.

(Foto: Se&Hør -Morten Eik)

Etter jeg delte på bloggen om at vi skulle være med i en tv serie, haglet det på med kommentarer. Mange fine og støttende men også noen som fikk meg til å ville skjerme barna mine.

Kommentarene var blant annet "så fint at dere slipper et kamerateam hjem til dere, så blir det enklere for de pedofile mannfolka som sikler etter barna deres å få komme nærmere dere".

Jaha, tenkte jeg og ble egentlig ganske uvel. Et par dager senere dukket det opp fremmede personer i ulike anledninger, som sto på utsiden og tok bilder av huset vårt. I en av situasjonene kom pappaen min kjørende og fikk bedt vedkommende ha seg avgårde.

Jeg syntes det var en veldig stor overgang å gå fra og være en helt vanlig mamma, til nå å plutselig bli gjenkjent i flere anledninger. Jeg ser tilbake på alt og tenker nå at jeg virkelig angrer på at vi trakk oss. At jeg lot noe slikt skremme meg. Jeg har en av landes dyktigste advokater i ryggen nå som da, men allikevel så føler jeg at jeg har vokst enormt det siste halvåret. Til å begynne med leste jeg hver en kommentar jeg fikk, men nå leser jeg dem og kaster det negative bak meg. Det konstruktive tar jeg med meg videre på veien.

Uansett om jeg angrer eller ikke, så får jeg ikke omgjort valgene jeg tok. Alt jeg ville var bare å beskytte og verne om barna mine!💗

AMMING BLITT TABU!? ER DET BLITT EN SKAM Å AMME SIN BABY?

  • 03.07.2016 - 08:59

Ettersom dette med amming offentlig bare tar mer og mer av, føler jeg for nå å dele ett innlegg fra arkivet mitt. Dette innlegget var faktisk et av de aller første innleggene mine på bloggen.

Kom igjen folkens, hva i alle dager det som foregår med den nye trenden som er i ferd med å komme? Skal ikke vi kvinner få lov til å amme våre små barn i offentligheten? Dette er et tema som lenge har frustrert meg, så nå vil jeg si nøyaktig hva jeg mener om noe vi kvinner er skapt for, nemlig AMMING!

Tidligere hvor mannen min og jeg hadde med oss alle barna til Kypros, var det en selvfølge at jeg måtte amme på flyet, flyplassen og kanskje også til og med på gate!

På min venstre side på den andre siden av "gangen" på flyet satt det en dame som gikk helt i fistel når hun så at jeg skulle amme mitt barn. Hun ringte på flyverten og ba han om å be meg kutte ut amming om bord i flyet. Hvorfor spurte kabinansvarlig, før han fikk til svar at det var så lite passende som overhode mulig, at man satt med puppene på vift når man var om bord i et fly.. Kjære vene, man har da ikke puppene på vift når man må amme et helt uskyldig lite barn fordi det er livsnødvendig! Ja faktisk.

Man kan diskutere både for og i mot amming vs flaskemating av et barn, men vi vet da alle hva som er det beste gjør vi ikke? Det innebærer også at man da må få muligheten til å kunne amme når babyen trenger mat. Alle som har erfaringer med barn vet at en baby kan bli akutt sulten, og da bryr det seg ikke noe om hvor man er...

Daglig kan man lese om mødre som enten er kastet ut av en kafee fordi dem har ammet sitt barn, eller bare hva med hun som ble beskyldt for å være pedofil? Selv mener jeg at det er den personen som klarer å vinkle et bryst med et ammende barn til noe seksuelt som burde tatt en real oppvask med seg selv!

Jeg har vært heldig å fått til ammingen, og har allikevel full forståelse for de som må gi morsmelkerstatning av diverse årsaker, men jeg klarer ikke se hvorfor de mødrene skal få lov til å mate sitt barn i offentligheten og ikke vi som ammer!

Og vet dere? Jeg har ammet mine fire små uansett tid og sted, og kan definitivt si at jeg har bemerket meg at det kun er jenter/damer som kaster et stygt blikk, derimot mannfolkene kikker litt sjenert og gir som regel et lite glis. Så damer, jeg oppfordrer dere der ute som har i mot offentlig amming til å tenke at det er ikke for å sitte med puppene på vift vi ammer et barn, men mer det at vi er så heldige å få kunne tilby våre små morsmelk!

Sånn, da føler jeg at jeg har fått sagt litt hva jeg mener om dette temaet! Hva synes DU om amming i offentlighet? Ønsker å høre alles meninger i kommentarfeltet mitt!

@Lykkenermange på Instagram og følg oss gjerne på Facebook HER.

Flytte alene til Siljan med alle fem barna...

  • 02.07.2016 - 18:20

Dere vet vi sliter sånn med å bestemme oss i forhold til hus. Vi har vært i møte med arkitekter, takstmann osv. ettersom vi ønsker å flytte tilbake til Siljan.

Det å skulle finne et stort nok hus for oss der oppe viser deg å være mer utfordrende enn vi så for oss. Vi kan ikke bare kjøpe et hus der oppe, ettersom dette skal bli den siste gangen vi flytter så lenge barna er så små, og de er i en viktig periode i livet hvor de trenger stabilitet. Noah begynner jo på skolen neste høst, så vi vil at han skal gå siste året i barnehage med de han skal begynne på skole med.

For hver dag som går, så nærmer vi oss barna sin siste dag i barnehagen i Siljan. Dersom vi ikke finner oss et nytt hus der innen 1.august, starter guttene i barnehage i Skien i stedet. Vi må da altså sitte å håpe på at det er ledig plass i barnehagen til tre barn den dagen vi faktisk finner oss hus der oppe. Ikke er det veldig fristende å starte en byggeprosess der oppe, når vi ikke engang vet om vi får plass i barnehagen igjen.

Sånn det ser ut til pr. I dag, så må vi eventuelt leie en bolig i Siljan, så barna og jeg kan flytte dit i påvente av et eventuelt hus kommer for salg, eller at vi får bygget oss et stort hus! Huset her skal jo uansett legges ut for salg i løpet av sommeren, og vi ønsker ikke at et så stort hus skal stå ubebodd. Alt man er villig til å ofre for å få beholde plassene i en enormt god barnehage! (Er i sånne situasjoner jeg minner meg på at jeg bærer et stort ansvar i en ung kropp)

Ettersom vi faktisk ikke aner hva vi skal gjøre nå, så spiller vi med åpne kort. Vi har faktisk kikket på et stort hus i Larvik, samtidig som vi egentlig er åpne for å flytte tilbake til der hvor jeg selv hadde barndommen min. Sånn i forhold til jobb for Niklas så er det veldig aktuelt med både Telemark og Vestfold!

Det er kun to måneder siden jeg fødte, og jeg er fremdeles litt omtåket av den berømte ammetåken. Det er ikke bare enkelt å ta et valg uten å være sikker på hva vi ønsker. Vårt største nettverk er jo naturligvis i Vestfold, men så er det noe med Siljan som vi har forelsket oss helt i.

En av tingene jeg har lært meg om det voksne livet, er at hvert et valg man tar får konsekvenser. Jeg har nå fem barn jeg skal bane vei for, så de får en trygg og stabil oppvekst med en grobunn av kjærlighet.

Det er givende, men selvklart også krevende

  • 01.07.2016 - 14:33

God fredag til dere. Jeg beklager virkelig for fraværende blogginnlegg,. Jeg har sagt til meg selv at jeg skal bli flinkere. Utrolig nok så er det så hektisk om dagen. Jeg har jo mammapermisjon, men allikevel klarer jeg å fylle dagene med så hinsides mye, slik at alt ender opp med stress. Er enten ingenting, eller alt på en dag ;)

Tenk at i dag er det 2 måneder siden vår vakre Eliana-Esthelle ble født. Det har vært de to mest fantastiske månedene i mitt liv. Livet som fembarnsmor er veldig givende, men selvklart også krevende. Det går i barn fra jeg står opp, til jeg legger meg, og våkner igjen like etterpå. Med andre ord; døgnet rundt.

Denne lille skapningen har rukket å bli en ordentlig liten mammadalt. Det hender at pappaen er god nok, men best av alt er mamma. Sove gjør hun kun om hun får ligge tett inntil meg, blir bysset, vugget eller at vi kjører bil. Smilende kommer bare mer og mer, og det er alt en egen liten personlighet i henne. Det er så stas når se begynner å vise hvem de er, og ikke minst når de viser gleden av å gjenkjenne oss 💗

HVEM KAN GJØRE BARN NOE SÅ VONDT?!

  • 29.06.2016 - 21:56

Jeg vil ta opp et tema her nå som jeg syntes en hver person burde tenke over. Ihvertfall de som velger å få flere enn ett barn.

Forskjell. Det å gjøre forskjell på sine egne barn, hvem er det egentlig som klarer å gjøre barna sine noe så vondt? Nå mener jeg ikke dersom for eksempel et av barna har behov for noe mer eller annerledes. Nå snakker jeg generelt sett. Forskjellsbehandling.

Jeg syntes jeg ser det så altfor ofte, og det river i mammahjertet mitt. Det er så forferdelig vondt å se på. Enten de er fire år gamle, og ikke får likt i foreksempel gaver eller oppmerksomhet. Eller når man blir eldre, så går det som oftes i penger, og hjelp.

Jeg virkelig misliker urettferdighet, og enda mer misliker jeg at personer kan ha evnen til å gjøre noen, noe så vondt som urettferdighet egentlig er. Det er ondt rett og slett. Som oftes aksepterer man forskjellsbehandling når man er barn, men når man blir eldre ser man ofte hvor sårende det er. Ikke minst kan det skape splid mellom søsken.

Jeg tror egentlig alle kan kjenne litt på den, hva om jeg og mitt søsken ble behandlet forskjellig? Hva ville det gjort med meg.

Nå snakker jeg av ren erfaring. Å bli behandlet forskjellig er enormt vondt. Ikke bare om man er den som blir skviset ut, eller satt til siden. Men også dersom man er den som får i pose og sekk. Da kommer samvittigheten og klyper en i baken. Ihvertfall gjør den det for meg. Jeg syntes det er verre å bli satt i den stikken at jeg har fått noe mer enn hva andre har, og i tillegg har jeg fått beskjed om å ikke si noe til vedkomne som opprinnelig skulle hatt det samme som jeg har fått. Man kan så klart ta valget om å ikke motta noe som helst også, men igjen så kan man da tenke seg, hvorfor blir ikke søsken i første omgang behandlet likt?

Besteforeldre er også personer som virkelig kan skape forskjell, ved for eksempel å favorisere et barnebarn fremfor resten. Hvilket jeg syntes er veldig rart lar seg gjøre.

Jeg syntes vi alle som har omsorg for barn skal tenke oss om, og være bevist på at forskjellsbehandling ikke er greit. Jeg syntes også det skal være lov å si ifra 💗

Småbarnsperioden er beintøff! Overlever man den sammen, står man sterkt!

  • 29.06.2016 - 14:04

OK, hvor skal jeg begynne?... De siste dagene har mildt sagt vært et rent mareritt. Da vi reiste avgårde til Kypros var Esthelle nok så klengete, og liker seg best tett inntil meg. Men ikke nok med det, hun har nå utviklet en form for lakenskrekk. Bokstaveligtalt.

Hun kan sove så kjekt i vognen sin, eller på meg når kvelden kommer. Da vi legger oss i sengen får hun totalt panikk. Hun gråter utrøstelig og bare kaver. Jeg bruker sånn omlag litt over en time på å få roet henne ned igjen, og det eneste aktuelle da er om jeg halv-sitter i sengen med henne på brystet og dyna over oss begge. Nevnte noen klengete?!

Uansett.. Jeg kan jo ikke akkurat legge meg ned heller. Ei heller hjelper det å klage i lengden. Hvem skulle jeg i såfall klaget til? Nei det er ingen det.

Mannen gjør sin innsats for å hjelpe meg, men det er ikke lett for han å skulle roe ned et lite bestemt mammatroll. Ja for bestemt det er hun selvom hun bare er 8 uker gammel!

Jeg bruker å motivere meg selv med at sove, det kan jeg gjøre nok av når jeg blir eldre. Nå er vi midt i småbarnsperioden, og den er beintøff til tider. Biter jeg tennene sammen, så kommer jeg seirende ut av det, med lykkelige små barn, og medalje i nattevåk ;)

Når man minst venter det, betyr det mest!

  • 27.06.2016 - 19:58

På mange måter føler jeg at Nik og jeg er et veldig romantisk kjærestepar, hvor tente stearinlys og kjærestetid blir prioritert.

Han kom gående mot meg med et lurt glis her i stad. Det smilet har jeg sett før, men rakk ikke spørre hva det var han pønsket på før han strakte ut en stor bukett med roser, og en liten presang. Innpakket lå klokken jeg for noen uker siden nevnte at jeg ønsket meg til bursdagen min i september.

Det er så enormt fint å bli overrasket med små ting i hverdagen! Ikke feirer vi noe spesielt i disse dager, og langt ifra forventet jeg at han skulle overraske meg nå. Jeg føler at det plutselig betyr så mye mer når man ikke venter det.

BLIR JEG 24 ÅR OG SEKSBARNSMOR? Får vi en lillesøster eller lillebror?

  • 27.06.2016 - 12:30

God formiddag til dere! Vi har brukt helgen til å komme oss etter reisen, og tilbake til rutinene våre igjen. I går kveld hadde jeg koselig jentekveld med fire av mine søstre. Veldig koselig!

(Foto: Se&Hør -Morten Eik.)

Siden jeg ofte får spørsmål om vi skal få flere barn, og det første en blogglesere spurte meg om da hun møtte meg med tre av barna på Kypros, tenkte jeg at jeg vil svare på det åpent i et innlegg i dag. Det er jo ingen hemmelighet, så jeg forteller mer enn gjerne om våre drømmer :)

Blir jeg 24 år og seksbarnsmor? Vel.. Det har seg slik at vi ønsker oss flere barn. Slik vi ser for oss det, så ønsker vi oss kanskje et barn til slik at vi får seks tette. Og om ti år avslutte med å få to tette. Men det er mye som skal på plass før vi eventuelt bestemmer oss for det! Det er ikke bare å få et barn til. Jeg selv har vokst opp i en stor familie, og har veldig fokus på at man skal klare å følge opp alle også. Barna våre trenger oss ikke bare når de er små. Vi skal være i livene dems nå, om 10 år, 20 år og jeg skal også klare å være den mest engasjerte bestemoren i gata ;)

Slik jeg ser det, så skal alt være på stell før man velger å få enda et barn. Jeg kan si så mye at det er noen brikker i puslespillet vårt som skal på plass før vi eventuelt prøver på å bli gravide igjen. Blant annet skal vi selge hus, kjøpe oss et nytt hus osv.. Kanskje finner vi ut at vi ikke vil få flere, og i verste scenario, hva om vi faktisk ikke kan få flere. Det er jo ikke noe selvfølge at man blir gravide.. Så nå nyter vi livet med våre fem små skatter, og gleder oss over hver eneste dag!

-Lykken er mange 💗

Bleike og vettskremte avbryter vi ferien.

  • 24.06.2016 - 11:04

I skrivende stund sitter jeg i taxien med begge jentene sovende ved siden av meg. Vi er på vei til flyplassen.. Noah sitter tent som et lys, men veldig bekymret.

Opprinnelig hadde vi hjemreise til mandagen, men etter skytedramaet på restauranten ved hotellet vårt i går kveld, valgte vi å avbryte ferien og reise rett hjem til Norge allerede i dag.

Er det noe jeg er bekymret for, så er det når slike ting skjer. Jeg har sett det på TV, og hørt om det på radioen. I går var vi i samme gate når det ble drept fire personer og to personer skadet. Folk frykter det verste, og når ballen begynner å trille så får som oftes folk panik. En russisk familie rev tak i meg og barnevognen, og ba oss løpe. Vi måtte komme oss avgårde med ungene. Som sagt, som gjort. Vi løp en mørk sti ned til hotellet vårt. Samtidig som jeg skulle være den voksne, og passe på barna mine og mine to småbrødre var jeg livredd. Jeg viste at resten av reisefølge vårt var lengre opp i gaten.

Det skal bare ikke skje. Ihvertfall har jeg vært så naiv og tenkt at vi ikke havner oppi noe lignende. Vi skulle reise hjem med gode minner fra ferien. Noah har hatt så fantastisk flotte dager her nede, men er veldig skremt etter gårsdagen. Og det er helt forståelig. En femåring skjønner dessverre mer enn hva vi skulle ønske i slike tilfeller.

Så alt i alt sitter jeg med en blandet følelse av denne ferien. Jeg reiser hjem bleik og vettskremt. Jeg kjenner at jeg faktisk har vondt i magen etter hendelsen i går. Samtidig så blir jeg så hinsides irritert over å lese kommentarfeltet på blant annet Facebook hvor tv2 har delt link om hendelsen. "Er man redd for å gå ut døra må man søke psykiatrisk hjelp".

Nei, man trenger nemlig ikke psykiatrisk hjelp fordi man blir skremt av å være tett oppå et skytedrama. Er man glad i livet sitt, så verner man om det. Og så enkelt er det bare.

Nå gleder jeg meg ufattelig mye til å overraske Adriel og Milian, ettersom at de ikke vet at vi kommer hjem tidligere enn planlagt. 💗

Late dager + UV-tøy + høy solfaktor

  • 23.06.2016 - 15:13

God ettermiddag til dere! Vi er jo en time lengre frem enn dere, så her er klokken nettopp passert fire.

Vi prøvde oss en tur på stranden i dag, men ettersom Esthelle ikke fant roen og jeg er rimelig sliten etter våken-natt, valgte vi å returnere til hotellet igjen, og heller legge oss til ved badeanlegget her. Her går det i mye skygge, uv-tøy og høy solfaktor! Noah og Lone storkoser seg, og nyter noen avslappende dager sammen med mamma og pappa. Jeg syntes det er veldig godt å koble ut av hverdagen slik vi gjør nå. Sene kvelder, late dager og ingen oppvask ;) Jeg savner Milian og Adriel ekstremt mye, og ferien blir ikke helt den samme uten alle barna merker jeg, selvom det er både godt og veldig viktig å gi barna egentid med foreldrene!

I kveld skal vi ut og spise etterfulgt av shopping! Gjett om Lone og jeg gleder oss ;)

Ja, de besteforeldrene er gode å ha.

  • 23.06.2016 - 09:06

Slik som nå når vi er på Kypros, så ser jeg hvor mye mine foreldre betyr for ungene. Hvor stort det er å få litt oppmerksomhet, og kjærlighet.

Det å alltid ha et fang å løpe til, alltid noen man kan spørre en ekstra gang dersom foreldrene først har sagt nei, en hånd å leie. En morfar som heier dem frem, og som får dem til å spise opp all maten sin. En mommo som har svar på alle de rare spørsmålene som dukker opp. En bestemor som alltid står klar med havregrøten når barna ber om den. (Skulle forresten tro at hun alltid går rundt med gryn i lomma...?) En bestefar-Roger som viser barna hvordan man skal få til ting, som for eksempel sløye en fisk. Ja disse besteforeldrene er noen gode personer i livene til barna våre.

Etter mye leting, har vi funnet en favoritt.

  • 22.06.2016 - 15:00

Nå som det er sol og sommer, og huden til både liten og stor trenger litt ekstra pleie, vil jeg tipse dere om en olje som vi bruker, og er svært fornøyde med. Bon Liquid Gold hudolje er en ekstremt god olje som pleier, og styrker huden. Den er perfekt etter for eksempel en dag i solen.
I motsetning til veldig mange andre oljer, inneholder ikke denne oljen mineralolje, hvilket som gjør den utmerket for både barn og voksne. Den er tilsatt Vitamin E og inneholder naturlige ingredienser. Denne oljen er trygg å bruke på sensitiv hud. Jeg bruker denne oljen for å pleie strekkmerkene på utsiden av lårene mine etter svangerskapet og på Lone for blant annet hennes tørre barnehud, og er veldig imponert over den! Det er nemlig ikke så artig å kjøpe en hel haug med kremer/oljer til barna, uten å bli fornøyd har jeg funnet ut. 

Oljen er å få kjøpt hos EnklereLiv, men jeg personlig bestiller fra nettbutikken til Naturalis.no

//Samarbeid//















 

Surprise in paradise

  • 20.06.2016 - 18:20

Hei på dere! Her kommer en lynrask oppdatering fra Kypros. Lone fikk klar signal av lege i går om å reise til Kypros i dag, ettersom hun er blitt bedre etter hun startet på antibiotika. Utrolig nok fant vi billetter, og vi var så heldige å få booket favoritt hotellet vårt på Kypros.

Kypros er virkelig et land vi liker å reise til med barna våre. Barna våre kjenner Kypros, og Ayia napa kjenner oss igjen når vi kommer igjen år etter år. Ganske festelig er det når vi har hatt med oss en ny baby for hvert år.

Mine foreldre, tre av småsøsknene mine, og en av storebrødrene mine med sin familie var her nede, så de fikk seg en skikkelig overraskelse da vi dukker opp tre dager senere enn dem :)

Nå skal vi ut å spise, og nyte varmen. Vi blogges 💗

"Takk, du fikk meg til å amme offentlig igjen!"

  • 19.06.2016 - 10:51

Jeg vil fortelle dere om en hendelse vi hadde på Coop Obs! Bygg i Skien i forrige uke.

Hva sa du? -skal jeg ikke få maten min fordi vi er ute blant folk..?

Du kikker på meg. Ikke bare litt fortvilet, men ganske. Jeg prøver å skynde meg for alt jeg makter. Bare hold ut litt til, jeg skal bare få med meg disse to malingsspannene, penselene og en halv liter vann fra Bonaqua. Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt svett på ryggen av dette stresset. Vi ble først stående i kø i malingsskranken inne i butikken, for så i kø ved kassene. Jeg forstår utmerket godt at du er sulten der du ligger i bilstolen og iherdig prøver å uttrykke din sult. Du kan jo ikke akkurat vite at vi er inne i en butikk, med masse mennesker. Mennesker som helt sikkert ikke hadde hatt noe i mot at jeg løftet opp babyen min, og la den til brystet for å få morsmelk, men helt sikkert mennesker som også ikke takler synet av det.

Da det endelig ble vår tur sa damen i kassen med en varm og hjertelig stemme: "om du vil, så kan du gjerne sette deg i den stolen i sittegruppen vi har utstilt der borte, om du vil mate babyen din." Jeg sank skulderene sammen, og tenkte faktisk: tusen takk! Tenk om alle kunne vært så forståelsesfulle som denne damen bak kassen på Coop Obs bygg.

Hvorfor har jeg plutselig begynt å kvie meg for å amme offentlig? Jeg som aldri har ofret det en tanke engang, og matet babyen min på stedet, hvor enn vi har vært. Det er så synd at det er begynt å bli så press på ammende kvinner, og at man faktisk blir trakassert når man helt uskyldig sitter offentlig å ammer babyene sine.

Tommel opp for denne hyggelige ansatte vi ble ekspedert av på Coop obs! Bygg i Skien. -Du gjorde at jeg fikk reflektert litt over dette med offentlig amming. Heretter kommer jeg til å amme babyen min uansett hvor vi måtte befinne oss når hun gir meg signal på at hun trenger mat. Takk💕

Er jeg for optimistisk?

  • 15.06.2016 - 12:24

Som at dagene ikke er travle nok, så fikk jeg for meg at jeg ønsker å male det nye rommet til Lone. Jeg ønsker litt mer liv i veggene, så jeg har startet på et tidskrevende prosjekt. Men jeg tror det kommer kommer til å bli skikkelig bra når jeg blir ferdig. Det blir et prosjekt jeg får jobbe med litt ettersom jeg får tid til det. Jeg er vel kanskje for optimistisk når jeg har satt meg som mål å ha rommet ferdig innen 30. Juni? Rommet er ganske stort, og det er små detaljer som tar tid. Et ordentlig prinsesserom skal det bli :)

Frøken egenrådig

  • 14.06.2016 - 14:50

Som mamma lærer man stadig noe nytt. Jeg har nå lært meg at ettårige jenter kan ha ekstremt sterke meninger når det kommer til klesvalg. Som regel så er ikke de klærne jeg har funnet frem bra nok, så frøken egenrådig finner frem selv. Favorittene nå om dagen er skjørt, og joggesko! Hehe. Herlige lille trollet vårt :) jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at hun er tidlig i to årstrassen. Makan til kvikk og bestemt frøken. Kan ikke huske at guttene mine hadde så sterke meninger da de var på den alderen..

Takk til dere!

  • 13.06.2016 - 23:43

En sen oppdatering herfra i dag. I mine travle og hektiske dager føler jeg for at jeg bare må skryte av mine nære og kjære. Jeg har så mange gode mennesker rundt meg, både familie og venner. Og ikke minst vil jeg si tusen takk til mine blogglesere som følger oss, og som heier på oss. Dere er utrolige! Hadde det ikke vært for dere som følger meg, deler innleggene mine og heier på meg, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Alle mulighetene jeg har fått den siste tiden, bærer resultat av at jeg har en av Norges mest leste mammablogger, nettopp fordi dere følger meg og mine fem små barn. Tusen takk💗

Denne uken er mildt sagt ekstrem travel, og det på grunn av flere faktorer. Jeg tripper etter å fortelle dere hva jeg er nødt til å holde hemmelig noen få dager til.. Nå skal jeg forsøke og få noen timer på øyet før det er opp i morgen tidlig. Mammatrollet ammes fire til fem ganger i løpet av natten, og skal jeg makte å holde dette tempoet må jeg skynde meg og lande på puten nå.

Det aller første møte

  • 12.06.2016 - 19:03

Nå sitter vi i bilen på vei hjem mot Skien igjen. Barna, Niklas og jeg har koset oss riktig så mye i dag. Vi overrasket oldefaren til barna med besøk, og barna hadde med seg blomster så de har fått pyntet på verandaen til oldefaren sin, som de kaller for Bebbe. Vi avsluttet ettermiddagen med middag hos barna sin bestemor, bestefar Roger og tante Tara. Jeg virkelig elsker familietid!

Jeg kjenner at det var veldig stas å få vise frem Eliana-Esthelle til Bebbe i dag. Han syntes det var riktig så stas å få sitt aller første møte med minste jenta vår. Vi er veldig heldige som har han som er så åpenbart glad i oss, og som virkelig bryr seg. Guttene og Lone hadde mye å fortelle om, og spreke Bebbe tok med seg alle fire på en liten kjøretur med el-bilen sin. Definitivt skal vi tilbringe så mye tid som mulig sammen med oldefar i sommerferien! ;)

Så feil kunne jeg ta.

  • 12.06.2016 - 17:02

Søndag er som alle andre søndager. Tid for hygge sammen, alle syv. I dag var det Adriel og Milian sin tur til å bestemme hva vi skulle finne på. Jeg regnet egentlig med at vi skulle ta oss en tur på stranden for å fiske krabber, men så feil kunne jeg ta. Vi har etter barna sitt ønske pakket piknikkurven og vendt nesen oppover til Valdres for å besøke barnas oldefar. 8 timer i bil i løpet av en dag gjør ikke noe for våre små, så lenge vi har kaptein Sabeltann på radioen, og noen stopp på veien.

Jeg er så stolt over mine fem små. Det er ganske sprøtt å tenke på at alle disse vakre skapningene er mine. Jeg får rett og slett ikke sett meg mett på dem. De forandrer seg, lærer nye ting og viser seg fra en ny side støtt og stadig.

Heldig er jeg! 💗

For en overraskelse! "Se på denne posten da mamma"

  • 12.06.2016 - 11:36

"Se på denne posten da mamma! Se se"

Sa han og strakte meg en konvolutt han hadde laget i barnehagen på fredag. Denne dagen hadde han ikke tenkt til å bli brannmann når han blir stor, men han skulle BLK postmann fordi han skal lage post til mammaen sin.

Skjønne toåringen min som er så unik. Adriel-Amadeus hadde fått hjelp i barnehagen til å lage en fin konvolutt, et brev, og et armbånd. Jeg syntes det er så utrolig stas å få ting barna har laget til oss.

Jeg har endelig klart å bestemme meg.

  • 10.06.2016 - 19:35

Hei på dere! Nå har det blitt noen dager med lite blogging. Beklager det! Vi har det veldig kjekt om dagen. Det er ekstremt mye som foregår, og jeg har veldig spennende dager fremfor meg neste uke. Dessverre får jeg ikke fortelle noe riktig enda, men i løpet av neste uke håper jeg at jeg kan fortelle dere hva som foregår for min del nå om dagen!

Dere vet vi har vært så usikre på hva vi skal gjøre i forhold til hus osv...? Det har vært vanskelig å bestemme seg, spesielt siden vi ikke har funnet oss noe nytt. Men i dag har jeg endelig bestemt meg... Jeg trives virkelig ikke her i Skien, så vi skal selge huset vårt, og forhåpentligvis finne oss noe i Siljan så raskt som mulig. Drømmen er et småbruk, slik at Noah kan få hjem ponnien sin. Huset vårt har jo blitt veldig fint, og enda mer fint blir det her i løpet av sommeren. Men hva hjelper vel det, når vi mye heller foretrekker livet på landet. Uteområdet her holder vi på å pynte og stelle, så det blir fint ute her også. Det tar virkelig tid, og lengre enn først antatt. Makan til mye ugress og møkk man kan finne i en hage altså, jeg må virkelig si jeg er meget imponert over at det har bodd mennesker her før oss. Så innsatsen vår her skal det ikke sies noe på, vi har virkelig lagt mange timer arbeid her!

Må dele dette herlige bilde av lillemor💗

Termindatoen

  • 07.06.2016 - 15:47

I dag den 7.juni 2016 er vi på Eliana-Esthelle sin termindato. Lille vakre skapningen som ville ut å hilse på verden 5 uker og 3 dager før termindatoen sin. Allerede får vi masse smil fra henne.

Hun er ikke lengre den lille skjærevingen hun var da hun ble født. Hun er riktig sterk i nakke og rygg, og har tydelig vist at dette er en frøken med ben i nesa. Å vite nøyaktig hvordan hun vil ha det, det gjør hun definitivt! Her har vi ikke tid til å bare ligge nede, vi skal opp og frem for å få med oss alt som skjer rundt oss. Vi er virkelig heldig som har fått denne lille vakre skapningen 💗

Støpt i samme form, men så ulike!

  • 07.06.2016 - 09:36

Jeg syntes det er ganske fascinerende å se på jentene mine. De er veldig like, men allikevel er kontrastene så forskjellig. Lone-Leandra har alltid vært kobber rød i fargene sine, imens Eliana-Esthelle er født mørk. I en søskenflokk på fem så er de jo alle støpt i samme form, så de er veldig søskenlike, men Adriel og Esthelle er de to som skiller seg mest ut ettersom de er så mørke i fargene sine.

Esthelle har allerede lært seg å kjenne igjen storesøsteren sin. Hun gliser hver gang Lone tar seg tid til å snakke med babyen sin. Det er nemlig ikke min baby, men ettåringen sin. Det er helt rått å se hvordan det lille menneske på ett år har inntatt rollen som storesøster. Herlige jentene mine :)

Gravid på seksukerskontrollen

  • 06.06.2016 - 19:56

"Du Niklas..? Hva om vi kommer på seksukerskontrollen hos gynekologen på mandag, og finner ut at jeg er gravid på nytt. Hva gjør du da..?" Spør jeg Niklas med et lurt glis om fjeset.. Jeg vet ærlig ikke hva slags reaksjon jeg ventet meg.

"Jeg hadde vel ikke gjort annet enn å gliset og sagt at shit, vi må ha ny bil!" Svarer han før han fortsatte å spise.

Jeg mener.. Så avslappet? Ja for tenk om jeg hadde blitt gravid så raskt etter fødsel? Niks nei, ingen ønsket situasjon.. Jeg spurte faktisk gynekologen jeg går til om det i dag, og han kunne si at det faktisk er noen som kommer gravid seks uker etter fødsel. Just wow!

Etter dagens kontroll kan jeg bekrefte at jeg har ingen spire på vei, men at ønske om en sjettemann er nok der for oss begge etterhvert :)

Lykken Er Mange🎀

  • 03.06.2016 - 22:24

Vi drev litt ute her i dag før det var tid for middag og kveldsstell. Været er jo så fantastisk fint nå om dagen, og vi koser oss veldig. Jeg må virkelig si hva dette bildet som jeg tok i dag stråler; Lykken er mange! Jeg er utrolig stolt over mine fem små.💗

Noah-Nathaniel, Milian-Mattheus, Adriel-Amadeus, Lone-Leandra og Eliana-Esthelle.

"Kjære mammaen min, ikke hør på dem. "

  • 03.06.2016 - 12:18

Kjære mammaen min. Da jeg lå trygt i magen din og du bar rundt på meg hele tiden hadde jeg det så varmt og godt. Jeg visste ikke hva klær var, jeg hadde heller ingen begrep på hva det vil si å bli lagt alene i en seng. Så ikke hør på de mamma..

Jeg syntes tante og mormor har veldig fin stemme og flinke til å holde meg de også altså, men de er ikke i nærheten av deg mamma. Du har den aller fineste stemmen, og de tryggeste armene. Selvom jeg skjønner at du stresser etter å freshe deg opp litt, så gjør det ikke noe at du tar på deg litt parfyme, for jeg kjenner igjen lukten av deg uansett mamma. Ingen lukter så godt som deg. Så mamma, ikke hør på dem. Du gjør meg ikke bortskjemt av å gi meg kjærlighet og nærhet mamma. Jeg er liten, hjelpesløs og svak. Jeg trenger akkurat deg og din tid mamma 💗

De siste to døgnene har vi ikke gjort annet enn å amme og sove. Eller, Esthelle har ikke gjort annet. Det er åpenbart økedøgn hun hadde da hun skulle ha mat hver halvtime frem til i går, og fra i går kveld til nå er -hud mot hud- det eneste som er aktuelt. Mitt triks som jeg bruker for å roe urolige babyer er å kle av dem klærne og bleien, og meg selv på overkroppen, og legge babyen inntil meg med et helseteppe over. Det går ikke lange tiden før de roer seg, og sover fredelig til lyden av pusten, hjertet og stemmen min. Når jeg kjenner hvor godt dette er, og jeg ser hvor mye babyen nyter å få nærheten til meg, har jeg bare en ting å si; babyer blir ikke bortskjemt.

Slitne små barneføtter

  • 01.06.2016 - 21:35

Vi har hatt en strålende dag, og jeg må virkelig si at jeg nyter livet. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har i hverdagen min. Jeg sier ofte til meg selv at jeg er skammelig bortskjemt, for jeg har virkelig alt jeg kan drømme om. Jeg føler at jeg får så mye energi av dette fine været, og ikke minst så føler jeg at det blir bare mer og mer fint her hjemme om dagen. Helt utrolig hva en utvendig vask av huset kan gjøre!

Jeg delte jo her i går at jeg skulle selge vognen til Lone ettersom hun så og si aldri bruker den lengre. Hun skal enten gå selv, sitte på hofta, eller så triller vi søskenvognen. Etter vi tok oss en tur på lekeplassen ble veien hjem akutt lang for de to små og slitne barneføttene som trampet i trass hjemover. Vi var etter Lone sin mening absolutt ikke ferdig på lekeplassen, og da er det viktig å teste ut hvor høyt man kan hyle. Å være 1 år og stappet av egne meninger, uten evnen til å kunne gjøre seg forstått med ord er neimen ikke enkelt. Vi alle har vært der.

Etter 15 meter på armen bestemte hun seg for at hun ville få låne litt plass hos lillesøster i vognen. Gjett om det var stas? Hun storkoset seg, og var på nippet til å sovne trygt sammen med Esthelle som for det meste sover seg gjennom dagene..

Du er egoistisk som overbefolker verden ved å få mange barn!

  • 01.06.2016 - 13:10

Begge jentene mine ligger for ladning nå, og når jeg ser de ligge så fredfullt og trygt så får det meg til å tenke på hvor urettferdig den verden vi lever i faktisk er. Jeg får stadig spørsmål av anonyme lesere som spør meg om hvorfor jeg velger å få så mange barn selv, når det er millioner av barn i denne verden som ikke har det bra. Og det tenkte jeg å forsøke og svare litt på i et åpent innlegg.

Hva er det egentlig jeg får gjort? Hvem er disse til å slenge etter foreldre som har tre eller flere barn, at verden allerede er overbefolket? Jeg har forsøkt å tenkt litt på dette, spesielt nå etter jeg får så mange spørsmål rundt det, og til stadighet blir minnet på om hvor egoistisk jeg er.

Fullstendig klar over hvor urettferdig det er at det er små barn som har det grusomt, det er jeg. Men samtidig så tenker jeg at det er jo ikke annet jeg får gjort med det, enn det jeg allerede gjør. Vi gir penger til en organisasjon hver eneste mnd. for å bidra til å bekjempe fattigdom. Og jeg står faktisk til ansvar for de fem barna jeg har født og oppdrar. Aldri en dag har jeg bedt noen andre ta seg av dem, eller forsørge dem.

Jeg føler litt at ja, vi skal se oss over skulderen og innse hvilken verden vi lever i, men det betyr ikke at vi ikke skal få oppleve lykken og gleden livet har, så lenge man klarer det. Det blir ikke riktig at noen skal bestemme hvor mange barn man kan få, så lenge man selv står til ansvar for de barna man setter til verden tenker jeg.

Alt i alt blir jeg personlig ikke klokere av denne tenkingen. Jeg syntes det er helt forferdelig at det er så mange små barn som ikke har det godt. Men jeg føler også at jeg i min fulle rett, har gjort riktig ved å få fem barn som jeg elsker over alt. Fem små barn jeg verdsetter og tar meg veldig godt av. Så forstå meg riktig her nå! -Er det riktig at vi nordmenn da skal "dø" ut, fordi det er mye fattigdom rundt i verden? Jeg mener, om vi som får tre eller flere barn til stadighet skal få slengt etter oss at verden allerede er overbefolket, hvem er det egentlig som skal bestemme hva som er "for mange barn"? Det er ikke lenge siden vår statsminister oppfordret oss nordmenn til å føde flere barn.

En pinlig innrømmelse.

  • 01.06.2016 - 09:59

God morgen! Herlighet for en dag, og for et herlig vær! I dag er dagen jeg skal starte. Jeg har virkelig sett frem til denne dagen, samtidig som jeg bare kan le av meg selv. Det er i dag 1 mnd. siden fødsel og jeg har faktisk lagt på meg 4 kilo. Jeg ler!

Disse dagene som jeg liksom skal gå ned pga. ammingen og diverse. Men neida, jeg går ikke mye opp når jeg går gravid, men med erfaring fra hele fem ganger kan jeg si at jeg går faktisk opp i vekt når jeg ammer! Helt perfekt og få cravings på kanelsnurrer når man egentlig ønsker å gå ned i vekt. Så hva skal jeg starte med? -Nå har jeg jo spist meg opp et lager jeg skal prøve å få logistikk på, så fremover skal jeg prøve å holde meg unna søtsaker i ukedagene, og gradvis gjenoppta treningen etter svangerskapet. Klokken er ikke 10:00 engang på denne dagen som jeg har sett frem til, og jeg har allerede tapt kampen.

Håper dere alle har en fin dag, jeg setter meg ut på verandaen med et par snurrer og en iskaffe imens jeg fantaserer om en topp motivert start 01. juli i stedet ;)

4+2

  • 31.05.2016 - 22:10

I dag er dagen brukt riktig så effektiv. Vi har fått ryddet opp en del i hagen, vasket huset på utsiden og jeg har fått sortert en del i kjelleren. Utrolig hvor mye en sparer på som aldri blir tatt i bruk igjen.

I dag fant jeg også ut at jeg skal selge vognen til Lone-Leandra, ettersom vi aldri bruker den. Så da er det fryktelig synd at en så fin vogn skal stå i stuen her bare til pynt! Esthelle har jo helt lik vogn som vi kjøpte ny til henne, ettersom jeg så for meg at vi kom til å trenge vognen til Lone siden hun bare var 14 mnd. gammel da hun ble storesøster. Der tok jeg feil.

I dag er Esthelle 4 uker og 2 dager gammel. Utrolig rart å tenke på hvor fort tiden har gått. Jeg syntes hun enda forandrer utseende litt for hver dag. En liten vakker jente 💗

Forferdelig følelse å ha..

  • 30.05.2016 - 12:04

I dag var ungene og jeg oppe her før klokken syv. Esthelle har nærmest tatt hele sengen vår i natt. Både Niklas og og jeg viker unna for ikke å legge oss på henne, så Niklas ligger allerede godt ut på kanten, og jeg flytter meg lengre og lengre ut på siden ettersom sugemalen kommer etter meg. Lille mennesket!

Guttene er i barnehagen, jentene og jeg har en ryddedag hjemme. Senere i dag skal vi en tur til Tønsberg. I dag går jeg forøvrig med en følelse av at det er noe viktig jeg har glemt. En avtale, eller en time? Jeg klarer ihvertfall ikke huske hva det er jeg har glemt! En sånn følelse er forferdelig å ha, jeg føler på en måte at jeg ikke har helt kontroll. Heia ammetåken. ;)

Ha en fin mandag dere!

Skal vi være litt kjærester?

  • 29.05.2016 - 21:44

Dagen i dag har vært mildt sagt travel. Travel i den forstand at været har vært dårlig og vi har vært inne nesten hele dagen. Med fem små barn så kan man ikke bare sette seg ned og tro de aktiviserer seg selv. Så her har det gått i tegning, eventyrlesing, monster jakt med pappaen, sett på en film og laget kort til oldefar i Valdres. Når de fire eldste var i seng i kveld, og jeg drev på leketeppet med Esthelle kom Niklas og spurte meg om vi skulle legge bort alt annet og bare være kjærester i kveld. (Med unntak av at jeg tok meg tid til å oppdatere dere litt nå imens han bader Esthelle.hehe)

Vi laget oss kylling, salat og ris til kvelds, og har kikket igjennom en takstrapport på et hus vi egentlig har forelsket oss i. Det vil si at vi har funnet et hus som kan være perfekt for oss, så nå blir det spennende fremover! Håper dere har en fin søndagskveld!

Hvorfor følger jeg ikke strømmen? |23 år & fembarnsmor🙋|

  • 29.05.2016 - 16:17

Dette innlegget har jeg vært nært å publisere mer enn et par ganger. Men så har jeg følt at det fort kan vinkles så negativt, og at ved å publisere et slikt innlegg så gir jeg kritikerne og de som hetser oppmerksomhet. For det er vel det de ønsker å få?Jeg ønsker jo mye heller å skrive til de som allerede følger oss, og nye følgere som ønsker å følge oss på denne reisen, såkalt: livet med mange barn.

"Hva sa du at du sa? 23 år og født fem barn?".. Hvorfor skal det være så forbasket "wow" hele tiden? Før i tiden var dette vanlig. Å være ung mor, og det å være ung mor til mange. Hvorfor skal det være slik at det er vilt fremmede personer over nettet som henger seg opp i hva andre gjør hele tiden? Hverken Jens hattemaker eller Gro bærplukker har noe med hvordan jeg eller andre lever sitt liv. Hvorfor er det slik at om du skriver en offentlig blogg, og deler om livet ditt som fembarnsmor så forventes det også at man skal måtte forsvare at man har valgt noe annet enn det normale A4 livet. Hvorfor skal det være greit at om du har mange barn så forventes det at man legger ut om sin egen økonomi, imens om man har ett eller to barn legger ingen nesen sin opp i det?

Nå har jeg ikke det altså, men for alt ukjente vet så kunne jeg hatt en saftig arv bak meg, eller hatt grise flaks og vunnet i Lotto. Ja for da hadde vel det også vært noe å blande seg opp i?

Jeg har jobbet og stått på for å være der jeg er i dag. Jeg har rukket å fullføre videregående skole, og tatt noe utdanning som privatist. Jeg har ikke rukket noe mastergrad og pådratt meg mye studielån, men jeg har faktisk født og oppdrar fem små barn. Fem flotte barn. Jeg driver en av Norges mest leste mammablogger, og jeg har orden på livet mitt. Jeg har rukket utrolig mye i en ung alder. Mange andre trenger 40 år for å rekke det jeg har rukket å få oppleve. Hvorfor bryr jeg meg ikke om det tro, og hvorfor følger jeg ikke strømmen? Jo fordi jeg lever mitt liv, og konsentrerer meg om hvordan jeg ønsker å leve livet mitt.

Jeg har funnet hva som gjør meg lykkelig. Som 18 åring viste jeg ikke hva jeg ønsket å "bli", jeg var faktisk ikke sikker på veien videre i forhold til utdanning. Det eneste jeg viste, og som jeg står ved den dagen i dag er at jeg trives utrolig godt ved å være mamma. Nå skal jeg være småbarnsmamma i mange år fremover, og når tiden er inne for det skal jeg tilbake i jobb og ta ferdig utdanning. Jeg respekterer at andre lever livet sitt i den rekkefølgen de selv ønsker, så jeg skal be om en eneste ting; respekter at jeg lever mitt liv i den rekkefølgen som er perfekt for akkurat meg og mine.

Til sist i dette innlegget føler jeg at jeg må takke alle de fantastiske leserne mine som følger oss, og som står meg i ryggen. Takk for at dere heier på oss! Jeg setter utrolig stor pris på hver og en av dere 💗

Klar for barnefri!

  • 28.05.2016 - 19:18

Hei på dere! I dag har jeg hatt en skikkelig ryddedag hvor jeg har sortert, kastet og lagt unna ting vi ikke bruker. Altså, til sammen har jeg ryddet ut 4!! Søppelsekker med leker som barna ikke bruker. Og i og med at rommene og kassene her er mett av leketøy, så jeg meg nødt til å rydde unna en del! Noen tips til hvor jeg kan levere leker som barna ikke bruker lengre? Vil mye heller gi det til noen som trenger det, enn å kjøre det på søppeldyngen.

I kveld får jeg middagsbesøk av to fine jenter. Og barnefri..? Nei det er jeg virkelig ikke klar for enda. Jeg har aldri reist fra barna mine før de har vært rundt 9-10 måneder gamle. Og da har det maks vært to-tre timer. Babyene mine trenger meg rett og slett. Det skal bli veldig hyggelig å tilbringe en kveld sammen med to av mine gode søstre. Nå skal jeg til å lage en hjemmelaget pizza, så får jeg håpe Esthelle er villig til å ligge litt i vognen i mens. Bæresjal er bortkastet å organisere, for der gidder hun ikke å henge ;)

Jeg syntes det er vanskelig

  • 27.05.2016 - 13:44

For en herlig dag, og ikke minst for et fint vær vi har! Jeg syntes disse dagene i overgangen vår/sommer er så ekstremt vanskelig å kle barna til. Enten så er det ordentlig varmt, eller så er det som regel plutselig en sur vind.. Det blir liksom enten for mye eller for lite føler jeg. Jeg har faktisk ikke hatt en så "fersk" baby på denne tiden av året før, så det er nytt for meg. Det er veldig rart å tenke på at hun egentlig skulle bodd i magen min i 1,5 uke til. Men det hadde hun ikke tid til :)

I dag har jentene og jeg koset oss på lekeplassen her i nærheten, og imens begge jentene sov luren sin ordnet jeg en del småting her hjemme. I ettermiddag er det Adriel som skal stå for valg av middag og film!

Guttene spurte så herlig på vei til barnehagen i dag, om ikke gutta, mamma og pappa kunne se en film etter Lone hadde lagt seg. Så vi skeier litt ut av rutinene i kveld. En sjelden gang er bare bra ;)

Hva skal vi kalle femtemann?

  • 26.05.2016 - 21:29

Da vi sendte inn søknad om navnet til Eliana-Esthelle fikk vi beskjed om at navnet hennes aldri er brukt i Norge før, og siden det var så ukjent så måtte det vurderes. Vi måtte legge ved en god begrunnelse på hvorfor vi ønsket det navnet til vår lille jente født 01.05.2016.

Vi skrev det nøyaktig slik det var, og etter tre dager fikk vi til svar at det ble godkjent. Hun er den aller første i Norge som har fått navnet Eliana-Esthelle. Det finnes ingen andre som har det navnet her i Norge.

Men siden veldig mange har spurt hva vi kommer til å kalle henne har vi nå gitt det litt tid for å se ann hva som ble det riktige. For det meste har vi kalt henne for Eliana-Esthelle, ettersom det er det guttene har kalt henne. Men den siste uken har vi begynt å kalle henne det vi kalte henne for da hun lå i magen min. Esthelle 💗

JEG MÅ TISSE!!! Fare for at det oser her nå..

  • 26.05.2016 - 19:55

Her kommer en liten oppdatering fra en meget stolt mamma! For to dager tiden kom Adriel gående med bleien sin i hånden, og sa at den skulle kastes, for han har slutta. Jeg og Niklas ble begge blåst av banen og sto som to dumme brød og kikket forbauset på hverandre. Kom virkelig toåringen vår og ga OSS beskjed om at det var bleieslutt?.... Jeg trodde det skulle være omvendt, at vi som foreldre skulle motivere barnet? Bleien ble kastet og videre fikk vi informasjonen vi trengte. "Jeg bare bruke truse sånn som Milian og Noah! Lone og Eliana-Esthelle bruker bleie, ikke jeg!"

I hvertfall, det er gått to dager og den lille pjokken vår på TO år har sluttet å bruke bleie. Nå ropes det til alle tider her hjemme "jeg må tisse!", og da er det bare å gi full utrykking, og hjelpe minste gutten på toalettet! Av erfaring med tantebarn og småsøsken husket jeg at det var så viktig å la barna slutte med bleie dag som natt. -hvordan skal egentlig de små hjernene huske at på dagen skal jeg tisse i do, imens på natten kan jeg tisse i bleien... Nei, så vi gjorde som med de to eldste da de sluttet med bleie, og lot Adriel legge seg i bare trusen. Og vet dere hva? (Fare for at det oser ekstremt stolthet her nå) han har kun hatt et lite uhell! Lille gutten min som nå er blitt stor gutt og storebror til to!

"Hyler jeg høyere neste gang, får jeg det som jeg vil!"

  • 26.05.2016 - 13:58

Gleden var stor da jeg fikk vite at jeg var gravid med fjerdemann. Gleden ble spesiell da det viste seg at det var en liten jente som skjulte seg i magen min. "Hva? Skal jeg ikke få enda en gutt?!" var det jeg tenkte med en gang. Skulle jeg altså ikke være en guttemamma?

Det var veldig rart å forberede alt til en liten jente. Hvordan ville det bli og om det var noe annerledes med en liten jente kjente jeg at jeg var veldig spent på.

I dag vet jeg svaret på mye av det, men ikke alt. Jeg vet ikke hvordan årene fremover vil bli med å oppdra små jenter også. Men det jeg vet er at jeg har verdens skjønneste Lone-Leandra. Et lite rødhåret lykketroll, som gir så ufattelig mye glede. En liten jente som viser tydelig at hun er en liten bestemt pike, med egne meninger. Seirer ikke hennes ønsker, så har hun funnet ut at hun er jente med en helt eget toneleie, så om hun hyler enda høyere neste gang så får hun nok viljen sin. Og det gjør hun fra brødrene sine og som regel av pappaen sin også. De er snurret rundt lillefingeren hennes. Og så til de grader også! Jeg bestilte en del klær til henne på nettet i går, og jeg satt med følelsen av at hun faktisk ikke er en liten baby lengre. Hun er jo blitt en jente! Plutselig når de kommer opp i størrelse 80/86 så blir det mer jente og ikke baby lengre. Rart?

Jeg hadde ikke forestilt meg dette..

  • 26.05.2016 - 10:55

Huset er vasket, klærne er hengt ut til tørk, minsten sover i vognen, så nå skal Lone og jeg kose oss med litt lunsj!

Da jeg gikk gravid med Eliana-Esthelle var jeg veldig engstelig for hvordan Lone-Leandra skulle ta det å bli storesøster. Jeg har jo god erfaring med å gi barna mine småsøsken, men jeg har aldri gitt et hjertebarn som "trenger litt mer" et lite søsken.

Fra den dagen vi kom hjem med minsten har Lone virkelig tatt storesøster-rollen med storm. Si hva man vil om at så små barn liksom ikke skjønner så mye osv. men det må jeg virkelig si er tull og tøys. Lone skjønner virkelig at vi har fått en liten baby, og hun digger det!

Hun er med på å skifte bleie, hun er med på å vugge vognen, og hun er til og med også med for å amme! Det er nemlig ikke alle små som er så heldig som har en storesøster som sitter rolig ved siden av, med en hånd på puppen imens babyen drikker tenk!

Jeg hadde faktisk ikke forestilt meg at dette skulle gå så knirkefritt som det har gjort. Null sjalusi og kun en meget stolt storesøster!

Skal jeg ligge her i en kurv og sulte ihjel?!

  • 25.05.2016 - 20:42

"Seriøst... Mamma driver å skal ta bilder av meg i en kurv(?!) imens jeg kjenner at det bare er 30 min siden sist måltid, så imens jeg vil vise frem hvor sterk jeg er blitt så prøver jeg og søke opp noe mat her da!"

Ja for hvordan får man alltid så perfekte, ferdig redigerte bilder av de små? Jeg syntes jeg kun ser bilder av sovende, smilende eller våkne babyer, så jeg tenkte det ville være knall kjekt å dele et blinkskudd av hvordan det faktisk er!

Jeg er jo som dere vet ingen fotograf, men i kveld ville jeg prøve å ta litt bilder av lille Eliana-Esthelle. Jeg trengte nemlig noen bilder til dåpsinvitasjonen hennes.

Gänget och jag.

  • 24.05.2016 - 19:06

For å starte med oppdatering fra visningen i ettermiddag, så kan jeg egentlig bare si at stedet og huset vi så på er veldig fint. Det er en del som må gjøres før vi eventuelt kan flytte inn, så jeg kjenner at jeg ikke er like interessert som jeg var før visningen. Bilder kan ofte gjøre det så mye mer fint enn hva det faktisk er i virkeligheten.

Etter vi hentet i barnehagen i dag fikk guttene bestemme middag. Og selvklart ble det ikke annet enn taco som fikk stå på menyen! Det var ganske artig å dekke bordet i dag. Eliana-Esthelle skulle ha mat i det jeg nesten var ferdig med å lage middag, så hun ble koblet på og fikk gående buffé imens jeg dekket bordet med seks asjetter og seks glass. Det er spesielt i slike settinger jeg faktisk tenker over at vi er blitt en stor familie. Vi er veldig heldige som har så mange å elske og bli elsket av. Å få leve livet med så mange barn er en ekstrem lykke som jeg verdsetter over alt! 💗

Tid for visning!

  • 24.05.2016 - 08:16

God tirsdags morgen til dere! Her henger jeg skikkelig etter melkefylla i natt! Du godeste, det er ikke en spøk å ha fått ny dagligleder nei. Eller skal jeg si nattligleder?!

Nå skal guttene straks leveres i barnehagen før jentene og jeg tar oss en tur på café. Senere i dag skal vi møte Niklas for å dra på visning sammen. Denne tiden er så spennende, og jeg håper vi snart finner det perfekte huset for familien vår på syv <3

Ønsker dere en fin dag!

"Vær så snill å ikke rør meg, enten jeg sover eller ikke!"

  • 23.05.2016 - 19:21

Jeg syntes det er utrolig koselig å vise frem barna mine. Jeg er naturligvis utrolig stolt, akkurat hva andre foreldre også er av sine barn. Jeg syntes det er gjevt gromt!

Men er det noe som irriterer meg som mest på handletur, trilletur eller i det hele tatt når jeg er på farten, så er det når vilt fremmede mennesker tar seg retten til å flytte på dynen og ta på babyen min, enten hun ligger i vognen eller i bilstolen sin. Det er noe jeg faktisk ser på som et problem, som har hendt flere ganger også da de fire eldste var nyfødte og var babyer. Et problem for både meg og babyen min. For det første, jeg som mamma er hønemor og ønsker ikke at hvem som helst skal ta på babyen min. Jeg ønsker ikke å utsette babyen for smitte, ja for jeg vet ikke hva fremmede mennesker har med seg av baselusker! Og for det andre så må babyen kunne få lov til å ligge og sove i fred. Det er urovekkende for dem å bli vekket fra søvnen sin.

På toppen av det hele, så blir som oftes vedkommende forskrekket når jeg gir beskjeden "Vær så snill å ikke rør henne, hun er født for tidlig og må skjermes for smitte". Senere når jeg tenker over hendelsen, så undres jeg over hvorfor jeg må gi beskjed om noe slikt, når det faktisk er hva jeg vil definere som ren frekkhet å røre andre sine babyer. Selvom det er koselig tenkt, så vær så snill å ikke rør eller pell på små babyer, så sant foreldrene ikke gir tillatelse til det.

Jeg er på leting etter en type trygg vognpynt/bilstolpynt som det skal stå med klare bokstaver: Ikke rør meg! Så om dere har noe tips til hvor jeg kan få kjøpt det, så blir jeg veldig takknemlig for tips! :D

Trykk LIKER-knappen dersom dere er enig i at fremmede ikke har noe oppi vognen/bilstolen til babyene å gjøre.

Følg oss gjerne på facebooksiden min HER og Lykkenermange på Instagram og Snapchat.

DET ER NIKLAS SIN SKYLD!

  • 23.05.2016 - 16:12

Hei på dere! Fremover skal jeg virkelig prøve å få blitt flinkere med oppdateringer her inne. Det er en ting jeg tenkte jeg ville fortelle dere.

Jeg snakket i telefon med faren min i dag, hvor jeg fortalte at jeg hadde alle fem barna hjemme i dag. Ja det kunne han høre fikk jeg til svar. Jeg fortsatte samtalen med å fortelle at det er jo travelt med fem små, men Gud så trivelig det er. Han sa det var ikke noe han fikk gjort for at det var så travelt, det hadde jeg jo selv valgt. Og det første som slo meg var at nei, fytti rakkeren! Det er ikke min skyld, det er NIKLAS sin skyld.

Og ja, faktisk så er det Nik sin skyld at jeg har fått fem barn, og at jeg har ansvaret for så mange små. Tenk det.. Nik har skylden i at vi har fått så mange perfekte småtroll sammen, han sin skyld at jeg faktisk ønsker meg flere barn.

...Hadde han bare ikke gitt meg så fine barn, og vært en så god mann og pappa.....

Stelleplassen til Eliana-Esthelle + Eksklusiv rabattkode i HELE nettbutikken til www.Mimmis.no

  • 22.05.2016 - 15:31

Jeg har jo lovet å ta dere med rundt i hele huset vårt, litt etter litt.
I dag tenkte jeg å vise frem stelleplassen til Eliana-Esthelle. Selve stellekommoden kjøpte vi hos WWW.MIMMIS.NO
Selv om vi bor 40 minutters kjøring fra lageret dems, pleier vi som regel å be om at varene vi har bestilt derfra blir sendt i posten, ettersom vår erfaring er rask levering, og god service hos dem.

I dag har jeg i samarbeid med WWW.MIMMIS.NO fått gleden av å dele ut en rabattkode som gir 20% avslag i HELE nettbutikken dems.
Her har man altså muligheten til å gjøre en god deal, også på varer som allerede er på salg. Bruk koden: JUNEMIMMIS
Tilbudet varer til og med onsdag 25.05.2016

//samarbeid//







 

For all del, det er koselig, men...

  • 21.05.2016 - 12:44

God lørdag til dere! Niklas spratt opp med de fire eldste grytidlig i dag. Eliana-Esthelle og jeg ble liggende til klokken ti. Utrolig hvor bestemt et lite menneske på snart 3 uker kan være. I natt har jeg vært brukt som smokk. Hennes egen smokk er uaktuell om dagen, da hun har funnet ut at det we mye bedre å ligge til brystet mitt. For all del, det er koselig det altså, men jeg kunne gjerne tenkt meg å få sovet de korte etappene gjennom natten. Eliana-Esthelle spiser hver halvannen time, så det går mye tid til amming i løpet av døgnet. Etter mating og stell på natten ble det lille trollet mitt lys våken og ønsket kommunikasjon med meg, så jeg hadde rett og slett ikke samvittighet til å legge henne til å sove med det første. I dag skal vi avgårde på visning, hvilket jeg gleder meg til. Søsteren til Niklas, og hennes to barn kommer på besøk til oss i dag, så ungene her er i ekstase. Besøk fra Valdres blir nok veldig koselig.

Fredagskos og dåpsplanlegging!

  • 20.05.2016 - 19:59

I kveld skal vi duke opp med taco og sette i gang med dåpsplanlegging. Det er nå ikke lenge igjen til vår lille jente skal få komme inn i den kristne tro, noe jeg ser frem til. Det er fint å ha noe å tro på. :) Gjestelisten skrev vi i går, og den er med enkle ord forklart; meget lang!

Til den store dagen inviterer vi inn 83 stk. så det er en del planlegging som skal til. Leie av lokal og kokker er i boks, så nå gjenstår det bare å få laget invitasjoner, bestilt pynt, mat og alt som hører til.

Vi har valgt at siden Eliana-Esthelle er så liten som det hun er, så skal hun døpes i den samme håndlagde dåpskjolen som Lone-Leandra ble døpt i.. Det er en strikket kjole som gode Anette har laget i størrelse babyborn. Gleder meg til å kle min lille mørkhårede prinsesse i den! :)

Hell i uhellet..

  • 20.05.2016 - 17:21

Nok en travel dag for oss. Guttene våre har vært i Larvik hos Mommo og morfaren dems, i mens Niklas og jeg har hatt med oss jentene inn til Rikshospitalet. I dag var det nok en gang tid for ultralyd av hjertet til Lone-Leandra. Lille vakre jenta vår som er så flink og tålmodig. Et ordentlig lite troll som vet akkurat hvordan hun skal sjarmere både den ene og den andre..

Hun har det jo som vi vet veldig godt pr. i dag. Vi vet jo at hun foreløpig klarer seg veldig godt med den hjertefeilen som hun har nettopp fordi hun har ganske hell i uhellet. Med det mener jeg at hun har gode utsikter til tross for den alvorlige hjertefeilen hun har. Fremover blir det å fortsette slik vi gjør. Med en kontroll i halvåret. Det eneste vi som foreldre kan gjøre er å være positive og håpe.

Jeg tror på mirakel, jeg tror at Lone-Leandra skal surfe seg gjennom et langt og godt liv med det hjertet hun har fått 💗

Vi har bestemt oss, nå skjer det!!

  • 19.05.2016 - 16:25

De siste dagene har vært travle, men utrolig kjekke. Vi hadde en kjempe koselig 17.mai feiring med barna, med tivoli og familieselskap i Larvik. I dag startet vi dagen med besøk av Se&Hør. Barna syntes det var kjekt med besøk av dem, og vi gleder oss til det kommer på trykk! :)

Jeg tenkte å fortelle dere om noen store beslutninger vi har foretatt oss i det siste. Husker dere jeg skrev om at vi har et stort ønske om å flytte tilbake til Siljan? Vi har enda ikke funnet oss noe nytt hus eller småbruk i Siljan, men vi er aktive på boligmarkedet for å si det slik. I dag har vi sagt til megleren vi skal ha i Skien, at vi nå er klare og ønsker å selge huset vårt nå i sommer.

Fremover blir det spennende å se om det dukker opp noe for oss i Siljan. Aller helst håper vi det dukker opp noe før vi selger her, slik at kontrollfreaken i meg slipper å få totalt sammenbrudd! - Ja, for det kommer den til å gjøre om vi selger her før vi har funnet oss noe nytt. Med fem barn så føler vi det er viktig å ha alt på stell, og ikke minst et sted å bo. Vi solgte jo småbruket vårt i Siljan i fjor, før vi hadde funnet dette huset, og det var rimelig nervepirrende for å si det som det var!

Jeg angrer.. |23 år & fembarnsmor|

  • 15.05.2016 - 20:29

Jeg hadde faktisk ikke forestilt meg at dette er noe jeg kom til å si bare fjorten dager etter fødsel. Men, her kommer det; Jeg angrer.

Jeg angrer innmari mye på at jeg ikke slappet mer av i svangerskapet, at jeg ikke stolte nok på legene rundt meg, og bare koset meg imens jeg hadde den lille jenta vår trygt i magen min. Hvorfor lot jeg meg bli så engstelig over at frøkena i magen valgte å sitte i seteleie.. Hvorfor lot jeg frykten for å kanskje måtte ha et keisersnitt ta overhånd? -Ja for det var faktisk det den gjorde de to siste ukene før hun turnet rundt og la seg i hodeleie.

De siste ukene, de siste dagene. Det er jo helt vanvittig, eller hva? Fjorten dager etter fødsel, og innrømme det at jeg faktisk savner og gå gravid. Jeg hadde jo som jeg delte med dere flere ganger, en form for fødselsangst etter opplevelsen vi fikk da jeg fødte Lone. Sånn helt uten videre mot slutten av svangerskapet med Eliana-Esthelle var det som at noen skrudde av en bryter hos meg, og jeg begynte å glede meg til fødselen.

Da jeg skjønte at det ble fødsel, ja at den lille etterlengtede lillesøsteren vår skulle komme til verden den 01.05.16 så gledet jeg meg. Jeg var så rolig og kontrollert under hele hendelsesforløpet. Jeg fikk en helt utrolig jordmor på Tønsberg sykehus, og faktisk rett før hun ble født kom barnepleieren som vi også hadde da Adriel ble født. Jeg følte meg så godt tatt vare på, og jeg stolte på at dette ordnet kroppen min. Jeg sitter igjen med en helt enormt god opplevelse fra min femte fødsel og kjenner at jeg gleder meg veldig til neste svangerskap og fødsel :)

Merker vi at hun har en sjelden hjertefeil?

  • 15.05.2016 - 09:34

Da vi kom hjem fra sykehuset etter fødselen med lillesøster gikk det opp for meg hvor stor Lone-Leandra faktisk er blitt. Den lille jenta mi, som egentlig er veldig liten ble plutselig så stor, selvstendig og skravlete. Hun begynner å minne meg så mye om meg selv da jeg var liten. Hun er også veldig lik meg som liten, bortsett fra at jeg aldri har hatt mørkebrune øyne.

Da jeg fikk Lone inn i livet mitt, alle bekymringene rundt det å ha et hjertesykt barn lærte jeg mye. Ikke bare om selve hjertet, ernæring osv. men faktisk mye om meg selv også.

Under graviditeten med Eliana-Esthelle hadde jeg et par tanker rundt det om jeg kom til å bli like glad i og ressurssterk for henne når jeg faktisk hadde tre gutter og en hjertesyk baby. Disse følelsene ble fort dratt i land, da Niklas minnet meg om at det er en helt naturlig tankegang. Det er faktisk rart at kjærligheten bare vokser, og for hvert barn jeg har fått så føles det som jeg får mer og mer morskjærlighet.

Tenk at lille Lone har blitt storesøster, og ikke lengre er den yngste i flokken vår. Vi får veldig ofte spørsmål rundt det om vi merker at hun har en hjertefeil, så det har jeg litt lyst til å svare på nå. Det at hun har en sjelden hjertefeil merkes ikke i hverdagen vår, annet enn at hun blir fortere sliten, hun spiser mindre, og når hun først blir syk så blir hun skikkelig dårlig. Foruten dette så er hun som andre babyer på sin alder. I forhold til alderen hennes, ligger hun faktisk langt fremme i den motoriske og psykiske utviklingen.

Jeg er veldig spent på uken som kommer nå, da vi har kontroll på Rikshospitalet med henne. Vi som foreldre har naturligvis en del spørsmål som det skal bli godt å få svar på fra en av landets dyktigste barne-hjertespesialist.

Det er ingen tvil..

  • 14.05.2016 - 21:43

I morgen er det hele to uker siden jeg fødte minste frøkna vår, og jeg klarer enda ikke stoppe studeringen av henne. Det er nesten som at hun forandrer litt utseende for hver dag som går. De første smilene har kommet, vi har god blikkontakt og det er ingen tvil om at hun vet hvem mammaen og pappaen sin er.

Det er veldig spesielt å se alle fem barna sammen nå. Så like, men allikevel så utrolig forskjellige. Hver sin personlighet og de alle trenger meg på hver sin måte. De er så utrolig sammensveiset og gode sammen! Jeg føler at jeg ikke har annet å skrive enn ren klisje nå om dagen. Kjenner meg faktisk litt forelsket på en annerledes måte. I alle fem små som jeg har gitt livet, og i mannen min. Jeg er så utrolig stolt, lykkelig og takknemlig.

Jeg har begynt å skrive på et innlegg jeg vil dele med dere snart. Hvor jeg forteller dere om hvordan jeg faktisk har det, og litt rundt hvordan det er å være fembarnsmor i så ung alder.

Vår lille hemmelighet

  • 14.05.2016 - 17:17

Dagene våre flyr jo avgårde raskere enn jeg selv henger med. Det går slag i slag, og nå er det meste klart til 17.mai feiringen i år. Som overskriften, så vil jeg fortelle dere guttene og vår sin lille hemmelighet. I følge guttene er det en hemmelighet, for vi trengte ikke si dette til alle, men de ville at jeg skulle ta litt bilder og fortelle om det på bloggen. "Lillesøster kan ikke bli ertet for at hun er så liten vettu"...

Husker dere jeg delte bilde av guttene i dems 17.mai antrekk? Vi skulle jo sy inn bunaden til Eliana-Esthelle slik at den skulle passe henne til 17.mai, men ettersom det ikke lot seg gjøre fordi hun er så liten fant vi ut at eneste muligheten var å finne ut om det fantes en festdrakt til babyborn, dersom hun også skal ha på seg festdrakt. Det fant vi med hjelp av søsteren min, så nå er Eliana-Esthelle også festklar til den store dagen ;)

Tilbake på sykehuset.

  • 13.05.2016 - 13:10

Hei på dere! I dag hadde jeg aller mest lyst til å gjemme meg godt under dynen og bare bli der. For en kald fredag! Nesten ikke til å tro at det har vært så varmt i flere dager nå..

Vi er i dag tatt turen til Tønsberg sykehus med Eliana-Esthelle. Siden hun er prematur, og vi fikk reise hjem så tidlig hadde vi avtale om å komme tilbake til sykehuset for å veie og måle henne i dag, samt for en legesjekk :) I kveld får vi gjester på middagsbesøk, noe jeg tror blir veldig koselig! Håper dere alle får en fin fredag! :)

Hjemmebesøk av helsesøster.

  • 12.05.2016 - 13:45

I dag hadde vi helsesøster på hjemmebesøk. Det var vårt aller første møte med helsesøsteren her i Skien, ettersom vi har hatt oppfølging av barna i Siljan frem til nå. Jeg var veldig spent på hva slags helsesøster vi fikk, og kan vel si vi er veldig fornøyde så langt. En blid og hyggelig dame! En av tingene i dag var å veie Eliana-Esthelle. Og vet dere hva? Hun har allerede gått opp hele 78 gram på tre dager! Lille storspiseren vår. Heia pupp, og heia amming! ;)

I dag har jeg en slik dag hvor jeg bruker tid på alle småting som fort tar tid. Niklas jobber på ute i hagen, Lone sover i vognen ute i skyggen og Eliana-Esthelle henger så og si kun tilkoblet puppene mine! Utrolig nok fikk jeg henne til å ligge 35 min alene i vognen imens jeg ryddet klær her i dag. Så et lite tips til dere andre som har små ammende babyer som skal henge i nærheten av puppen/lukten av melk, la babyen sove med ammebh'n deres ;)

Eliana-Esthelle

  • 11.05.2016 - 21:17

Her kommer noen bilder slik jeg har lovet :) bildene er fra rett etter fødsel hvor jeg fikk henne opp på brystet og til senest nå i dag. Som dere kan se på bildene er hun litt rød under øynene sine. Dette kommer av at hun ble stående over en rie under fødselen. Det er helt ufarlig, og går bort av seg selv nå snart. Vi er ekstremt stolte av vår lille vakre lillesøster, som er en god blanding av sine fire storesøsken. Hun er høyt elsket av oss alle 💗

Skal hun være hos oss for alltid?

  • 11.05.2016 - 15:06

Her går dagene virkelig slag i slag. Lille Eliana-Esthelle har bare glidd inn i gjengen, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det faktisk føles ut som hun har vært hos oss i lang, lang tid allerede.

I natt har jeg vel ikke gjort annet enn å ligge med puppene på vift, ettersom vår lille frøken øker, og vet nøyaktig hvor hun vil ligge. Deilig er det at jeg kan duppe av litt når jentene sover på dagtid. Ett klapp for permisjons rettighetene vi har her i landet. Vi har det så skammelig godt, at jeg ikke begriper hvorfor enkelte av oss nordmenn klager!

Adriel-Amadeus har vært veldig stolt etter lillesøster kom hjem til oss. Han spurte oss i dag tidlig om lillesøster faktisk skal være hos oss for alltid nå, eller om vi bare låner henne.

Jeg forklarte at lille baby skal være hos oss for alltid, og at de skal vokse opp sammen frem til de blir voksne slik som mamma og pappa. Han jublet, kysset henne på kinnet og sa at han skulle kjøpe en julegave og kjeks til henne ;)

"Jeg virkelig elsker henne altså, mamma!"

  • 10.05.2016 - 08:49

God morgen :) i dag våknet jeg til en sulten Eliana-Esthelle som måtte ammes før vi sto opp 06:45. Lone sto klar som et tent lys i sengen, og spurte etter mamma. Jeg spiste en god frokost sammen med alle mine fem små, før vi gikk på badet for å stelle oss, etterfulgt av å vekke pappaen som måtte kjøre i barnehagen i dag. Han har vært så flink med barna de siste dagene, tidlig oppe og hatt hele fortet alene, så jeg syntes det var riktig å la han sove lengre enn oss andre i dag.

Noah-Nathaniel sto opp fra sengen sin i går kveld, bare fordi han ønsket å kose litt med lillesøsteren sin. Heretter har vi faktisk til avtale at han skal få være 20 minutter lengre våken enn søskena om kvelden, fordi han ønsker å få ha tid med Eliana-Esthelle helt alene. Han la seg godt til rette på sofaen her i går, og holdt trygt om lillesøsteren sin som hadde det midt i blinken. Hun koset seg på storebror sitt bryst. Plutselig snudde Noah hodet til oss og sa "Jeg virkelig elsker henne altså, mamma! Hun er så nydelig." Vel... Det varmet godt i mammahjertet :)

Barnas første møte med lillesøster.

  • 09.05.2016 - 21:01

Hei på dere! Nå er vi faktisk kommet oss hjem til Skien, noe som jeg syntes var utrolig kjekt! Vi er ekstremt fornøyd med både fødeavdelingen og nyfødtintensiv på sykehuset i Vestfold. Fire av mine fem er født der, og vi kommer definitivt til å reise tilbake dit om vi får flere barn. Tenker jeg skriver litt mer om fødselen og oppholdet vårt litt senere.

Niklas og Lone hentet oss på sykehuset i dag, før vi kjørte direkte til barnehagen for å hente guttene. Vi hadde et ammestopp på veien, og Lone fikk lov til å holde lillesøsteren for første gang. Hun dro tak i sparkebuksen hennes, og sa "MIN, takk takk!". Hun er i ekstase, og virkelig syntes om den lille dukken vi har fått hjem. Så forsiktig og engasjert på en og samme tid. Guttene visste ikke om at vi skulle komme hjem i dag, så det ble en stor overraskelse for dem da jeg kom og hentet dem. De kastet seg rundt halsen min, og lurte veldig på hvor lille Eliana-Esthelle var. Milian lurte på hvorfor den store tjukke magen min var borte. De var ekstremt stolt da de fikk se den lille søsteren sin som de har ventet sånn på. De satt og kikket på henne hele veien hjem, og avtalte rekkefølge på hvem som skulle få holde henne først.

Vi tok oss en tur ut på lekeplassen etter middag i dag, og barna storkoset seg imens bitte lille lå og sov i vognen sin. Nå er de fire største badet og lagt, klær til i morgen er funnet frem og jeg har stekt en haug med kanelsnurrer. Resten av kvelden skal nytes sammen med Niklas og babyen vår.

Jeg holder på å vippe av pinnen...

  • 06.05.2016 - 15:00

Nevnte noen morskjærligheten? Joda, det er femte gangen jeg har satt et nytt lite liv til verden, men allikevel så glemmer man litt mellom hver gang hvor ekstremt sterke disse instinktene man får som nybakt mamma er. Jeg har jo dette instinktet for alle fire hjemme, men nå også for den lille jenta som sover så godt på brystet mitt.

Det er akkurat som at jeg hadde glemt litt hvordan dette egentlig er. Forelskelsen, lykkerusen og barseltårene. Nå føler jeg at jeg må holde tungen rett i munn for å ikke vippe av pinnen her. Om det er den tøffe starten vi fikk med Lone-Leandra som gjør at jeg har blitt så hysterisk som jeg er nå, vet jeg sannelig ikke. Men jeg må ta meg selv i å faktisk gå på do eller bare det å gå for og spise. Jeg prioriterer ikke noe annet enn å våke over lille Eliana-Esthelle. Den kosen, den kjærligheten... Finnes det egentlig i det hele tatt ord nok til å forklare den? ;)

Savnet til mine fire små sjarmtroll som er hjemme blir bare mer og mer intenst, så i morgen skal Niklas komme en tur med dem slik at jeg får koset meg en stund med dem. Det er uutholdelig å plutselig skulle være borte fra dem så lenge. Heldigvis skjønner dem hvorfor mamma er på sykehuset, og vi snakkes flere ganger til dagen. Jeg gleder meg til å komme hjem for og skifte bleier, vaske, lage mat, aktivisere, leke, veilede og nyte livet. Rett og slett min normale hverdag som mamma til mange barn.

Jeg har glemt å fortelle dere dette..

  • 05.05.2016 - 22:38

I dag har vi snakket med Lone, Adriel, Milian og Noah på facetime, hvilket jeg syntes var utrolig godt. Guttene er meget begeistret for å få se og høre knitringen til Eliana-Esthelle. Det må være veldig rart for dem at mamma plutselig er avgårde i flere dager, og attpåtil har fått en ny baby.

Det er noe jeg har glemt å fortelle dere de siste dagene. Det er noe jeg føler jeg virkelig må skryte av, nettopp fordi vi er ekstremt heldige. Tre av mine søstre har virkelig stilt opp for oss disse dagene.

De hjelper til, og passer barna hjemme slik at Niklas har muligheten til å være her sammen med lille frøken og meg. Det å få ha han her har vært veldig godt for min del, og ikke minst for Eliana-Esthelle. Hun har nå begynt å ha gode våkenstunder før og etter stell, så det er veldig godt for henne å få se og høre stemmen til både mammaen og pappaen sin. To store mørkebrune øyne som følger med.

En stor takk til Andrea, Mariell og Victoria; dere er utrolig gode!! Dere har gjort de første dagene i barseltiden mye enklere for storesøsteren deres 💗

En liten oppdatering fra oss på sykehuset.

  • 05.05.2016 - 13:02

Hei på dere!

I skrivende stund ligger jeg i sengen med Eliana-Esthelle sovende på brystet mitt. Hun er nå ferdig med pustestøtte, og klarer deg utrolig bra uten den. Hun fikk prøve sitt første ordentlige måltid fra meg i går kveld, hvilket hun klarte utrolig bra! Så nå tar hun gode måltider fra meg, og har begynt å si klart i fra om hvordan hun vil ha det. Det mest populære er å få ligge i mine armer og på mitt bryst. En ordentlig liten mammajente!

Det første møte som de kommer til å huske i lang tid.

  • 04.05.2016 - 10:33

Jeg hadde faktisk ikke tenkt til å skrive noe om det, ettersom det absolutt ikke er verdt hverken oppmerksomhet eller engasjement fra meg eller mine.

Til deg/dere som åpenbart føler dere snytt av å ikke få se bilde av vår nyfødte datter så vil jeg avklare det en gang for alle, slik at unødvendige kommentarer avstår fra nå av: Jo, vi er ufattelig stolt over den lille jenta vår. Jeg gleder meg veldig til å vise henne frem. Hun er selvklart utrolig pen, en liten jente som er utrolig lik de fire søskena sine. Som jeg har skrevet tidligere, så kommer ikke vi til å sende rundt, eller legge ut bilder av henne for hele Norge før søskena har fått hilse på den kjære søsteren sin først!

Så en liten oppdatering;

Jeg er veldig nøye på å ikke bruke mobil eller fokusere på annet enn min lille prinsesse nå. Vi er innlagt på nyfødt intensiv fordi hun er født 5 uker for tidlig. Hun trenger litt pustestøtte til hun kommer seg skikkelig. Det ser ut til at hun snart er ferdig med det behovet, noe som er veldig bra. Mat får hun i sonde, men har nå fått begynne å ligge til brystet og smake seg frem litt! Melken er allerede i stor produksjon, så hun får det beste hun kunne fått av meg nå :)

Vi vet ikke riktig når søskena skal komme å møte henne, ettersom jeg er veldig nøye på at det første møtet skal være veldig fint. Det er tross alt det første møte med lillesøster som de skal huske i lang tid, og da vil jeg ikke at det skal være å se lillesøster ligge i en åpen kuvøse tilkoblet ledninger og pustehjelp. Så fort hun er av den skal de få komme å se den vakre lille som de har ventet lenge på å få møte 💗

Velkommen til verden, vår vakre Eliana-Esthelle 💗

  • 01.05.2016 - 22:49

For femte gang så har jeg klart det. En unik oppgave som å føde et barn. Den 01.05.2016 klokken 19:49 fikk vi møte 2430 gram ren kjærlighet. Jeg er så stolt nå at jeg er i min egen lykkerus. Utrolig stolt over kroppen min, og hvor fantastisk jobb jeg i dag gjorde for å gi Norge en ny landsborger.

Vi kom oss til uke 35+0, og ut kom det en sprek lita jente som så klart er verdens fineste lillesøster. Jeg gleder meg til hennes første møte med storesøskena som passes godt på av Tante Andrea.

Følg meg gjerne på Instagram; Lykkenermange og facebooksiden min HER.

En lykkelig latter fra kjøkkenet..

  • 29.04.2016 - 19:03

Her er været så ufattelig dårlig, at den planlagte turen til Porsgrunn ble avlyst. Barna fikk bestemme middag i dag, og enige ble de til slutt.. Lasagne, salat og hvitløks baguetter ble disket opp.

Etter middagen gikk jeg for å sette på en klesvask, og da jeg kom ut igjen fikk jeg høre tidenes lykkeligste latter fra kjøkkenet. Barna hadde overtalt pappaen til å lage frukt/bær smoothie. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne funnet en bedre mann og pappa for våre fem små barn. Nå skal vi hive oss rundt, alle fire skal bades før det er lesetid og natta for de små. Mannen og jeg skal kose oss sammen i kveld. Kjærestetid etter barna er i seng er virkelig gull verdt :)

Nå er jeg klar for fødselen!

  • 29.04.2016 - 15:56

For aller første gang har jeg sagt til Niklas dette svangerskapet; Nå er jeg klar for fødselen. Tenk at jeg sier det med egne ord. Jeg er virkelig klar, OG jeg gleder meg. Alt er klart her hjemme, og vi går bare å venter på vår lille Eliana-Esthelle. Guttene er i ekstase om dagen, og hver eneste morgen krysser vi av en mindre dag til vi VET at vi får møte lillesøster som gjemmer seg i mamma sin mage.

Vi har ikke fortalt guttene at kroppen min har begynt å klargjøre seg, og egentlig kan føde når som helst. Vi vil ikke at de skal gå med unødvendig spenning dersom det viser seg at hun faktisk blir i magen min frem til datoen som er bestemt for å ta vannet mitt. (Alt ligger til rette i forholdt til modning og åpning, så den dagen jeg settes i gang er planen at de bare knepper vannet mitt og babyen får komme!)

Fra jeg ble gravid med henne så har vi vist om risikoen for prematur fødsel, og hver eneste lege/jordmor vi har snakket med har sagt at vi kan regne med å få nok et prematurt barn. Men så har det jo seg slik at jeg selv ikke har vært overbevist om en altfor tidlig fødsel, før jeg sitter med henne i armene. En ting jeg har lært meg; det er lov å være optimistisk så fremt det motsatte blir bevist. Til terminen kommer vi ikke, men kommer vi til datoen vår så skal jeg juble! Høyt!

Det er ganske spennende dager nå, for å se om vi faktisk klarer å nå datoen. Eliana-Esthelle og jeg.💗