24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Som en drøm

  • 24.05.2017 - 16:17

I dag startet jeg og Milian dagen med time hos fastlegen, etterfulgt av at vi tok med oss alle fem barna ned i parken i Skien. Vi har gitt barna en ekstra lang langhelg, noe de er overlykkelige for. Været har vært så fint i dag, og det er meldt så fint i dagene fremover, at vi skal bare nyte familielivet, og kose oss sammen. Barna får styre dagene, så da får vi se hva vi finner på :D

Imens Milian og jeg var hos legen, baket Niklas og de fire andre barna rundstykker og pakket kurven klar for piknik. På sånne dager som i dag føler jeg at jeg nesten bare drømmer. Barna storkoset seg sånn i dag, noe som selvfølgelig smitter over på Niklas og meg. ❤

Gravid uke 25; seks svangerskap på seks år!

  • 24.05.2017 - 13:13

Nå er vi allerede begynt på svangerskapets uke 25, og dette går virkelig unna!

På mandag var jeg til kontroll hos fødselsoverlegen i Larvik, og lillegutt har det veldig bra i magehuset sitt. Livmorhalsen er lang og lukket. For de av dere som ikke vet det, så kan man følge med på om den forkortes underveis, noe som kan tyde på at kynnerne påvirker livmorhalsen. I mitt tilfelle har jeg ikke svikt på den, og har heller aldri hatt det. Det eneste vi vet med min kropp er at jeg tilsynelatende bruker litt færre uker på å ferdigstille barna til fødsel, enn hva som er gjennomsnittet i Norge.

Det betyr at jeg fint kan gå helt uten forvarsel, før kroppen plutselig har bestemt seg for at nå skal den føde. Vil dere forresten ha fødselshistorien til Esthelle selv om det er over et år siden?

For å oppdatere litt detaljert kan jeg fortelle at jeg har lagt på meg to kilo, og er ekstremt glad i søtsaker for tiden. Som nevnt tidligere så er kanelsnurrer min store greie, på lik linje som jordbær og paprika som er skyldt i iskaldt vann! Jeg trøbler litt med isjiasnerven, og bekkenlåsning, men det er overkommelig.

Vet dere hva? For første gang på over et år så kan jeg nå se meg selv i speilet og tenke at jeg er søren meg veldig fin! Jeg føler at jeg er enormt heldig som får bære frem et barn, og jeg er oppriktig stolt over hva kroppen min har bevist at den kan. Seks svangerskap på seks år. Fantastisk!

Jeg håper virkelig alle gravide klarer å se seg selv i speilet og tenke at de er vanvittig heldig, enten man får strekkmerker eller legger på seg 5-30 kilo, så er man fin! Vi er superkvinner som får gi et eller flere mennesker livet!

Følg meg på Instagram @Lykkenermange

"Ikke ta de samme valgene som oss."

  • 22.05.2017 - 19:37

Vi har fått spørsmål om vi anbefaler andre å bli unge foreldre, og om vi anbefaler andre å stifte en stor familie. Svaret fra oss begge to er et soleklart; NEI.

Vi anbefaler ingen hverken det ene eller det andre, da vi mener at man selv gjøre hva som passer en selv, og ikke hva som passer andre. Jeg oppfordrer ingen til å bli ung mor, selv om jeg selv er det. Det ser kanskje veldig koselig ut å være ung mamma, men jeg lover at det ligger veldig mye ansvar bak foreldrerollen.

I helgen fikk Niklas og jeg god tid til å mimre tilbake til tiden før vi fikk barn. Riktignok hadde vi kun vært kjærester i et halvt år før jeg ble gravid med vår eldste, men allikevel hadde vi tid til å gjøre en del «egne» ting før han ble født. Vi var blant annet i Egypt, Thailand og på en del helgeturer. Det var kun oss to i hverdagen. Jeg gikk på skole på dagtid, og jobbet deltid på kveldstid flere dager i uken. Han var i full jobb, så vi var sammen alt vi kunne. Vi flyttet veldig tidlig sammen, noe vi egentlig aldri har angret på. For oss var det riktig. Niklas kom jo flyttende fra Valdres til Larvik tre måneder etter vi hadde blitt kjærester, så det ble naturlig at vi flyttet sammen.

Jeg flyttet sammen med Niklas som 17-åring, og ble mamma som 18-åring. Jeg har lært veldig mye i barndommen min som jeg har kunnet ta med meg i det voksne liv.

Jeg kan huske fra barndommen at mamma var veldig flink til å lære oss ting, alt fra matlaging, baking, klesvask osv. Og som jeg har skrevet før så har jeg vokst opp med en pappa som har lært oss veldig mye andre nyttige ting som oppussing og ting man fint kan fikse selv dersom man har lært det!

Reisen fra å være «bare» kjærester, til å nå være seksbarnsforeldre har vært enormt fin, men samtidig har vi hatt våre fjelltopper å bestige. Uansett om vi har hatt våre litt dårlige perioder, så har vi funnet ut at det er oss to. For min del som var veldig ung når jeg traff Niklas, har det vært en utrolig trygg ``reise`` i mitt liv.

Etter å ha mimret tilbake i tid kan vi vel begge to si at dersom vi hadde skrudd tiden tilbake nesten 8 år, hadde vi ikke tatt et eneste valg annerledes. Det med disse fjelltoppene jeg nevnte, ja de har kun gjort oss sterkere. De har latt oss bli kjent på en helt annen måte. De har styrket oss, og virkelig fått oss til å se hvor mye vi betyr for hverandre.

Når to mennesker finner hverandre, har man alltid med seg bagasje. Av og til kanskje ikke noe mer enn normalt, men andre ganger kanskje mer.

Jeg kan nok med hånden på hjertet si at jeg er et resultat av den bagasjen jeg hadde med meg da jeg traff Niklas. Men allikevel, han valgte meg. Vi valgte hverandre, og sammen har vi skapt en fantastisk familie. Jeg sitter nå med en følelse av at jeg er evig takknemlig for at vi sammen har kommet oss igjennom alt det vi har gjort. Nå er vi begge to voksne mennesker som har funnet hverandre, også på nytt i løpet av de snart åtte årene vi har sammen. Vi har lært hverandre å kjenne, og vi vet hva vi begge vil for fremtiden vår.

-Det kommer vel kanskje ikke som noe sjokk for dere om jeg sier at vi har funnet ut at «Lykken Er mange?»

Det ble en annerledes helg..

  • 22.05.2017 - 07:55

Det finnes ingen tvil om at denne helgen har vært annerledes. Både for barna, Niklas og meg. På fredag kjørte vi nemlig de fire eldste barna opp til Valdres for at de skulle tilbringe helgen sammen med bestemoren sin, imens Niklas, Esthelle og jeg skulle sjekke inn på hotell i helgen.

Etter å ha levert barna bestemte vi oss heller for å reise hjem til Skien og heller bruke lang tid hjemover, så vi stoppet på Hønefoss og spiste middag, før vi kjørte til Skien. Vi har sovet hele netter, og bare latet oss. Vi var en tur på Herkules og spiste lunsj på lørdagen, noe som var veldig koselig.

Det er slik for oss at dersom vi "bare" har et barn hjemme, så er det nærmest som å ha barnefri. Avtalen var egentlig at Esthelle også skulle til besta, men jeg fikk et snev av seperasjonsangst i timene før vi skulle reise, så da bestemte vi oss like greit for å ha henne med oss i helgen og gi henne litt alenetid med oss. Det er jo faktisk veldig viktig, for om ikke mange ukene blir hun jo også storesøster.

Klar for sommeren med klær fra Knerten&Karoline☀

  • 21.05.2017 - 12:48

/samarbeid/

Å våkne opp til en slik dag som dette, er vel hva vi alle kan kalle helt fantastisk? Vi hadde glemt å lukke persiennen på takvinduet vårt, så solen steket inn på soverommet vårt i dag tidlig. Jeg sjekket værmeldingen for uken som kommer og det første jeg tenkte var at jeg er meget glad for at jeg har sikret meg nyheter og sommerklær fra Knerten&Karoline til alle seks barna!

Nå som det virkelig går mot sommer, sol og varme dager kan jeg anbefale dere å sjekke ut Knerten&Karoline.no for sommerklær til barn. Jeg syntes det er så masse fint i nettbutikken nå, og på toppen av det hele kan dere få 20% avslag på hele nettbutikken, ved å bruke denne rabattkoden; Junemai20 -tilbudet varer til og med 25.05.17

I nettbutikken har de nå også fylt på enda mer varer til 70% avslag. Sjekk det ut HER.

Kjolen Eliana-Esthelle har på seg finner dere i nettbutikken. Jeg bare måtte ha den til begge jentene :D

HD bilde, og barna vil selv fortelle hva lillebror skal hete <3

  • 19.05.2017 - 17:22

Som jeg skrev på instagram @lykkenermange her om dagen, så vil jeg dele bilde fra HD-live ultralyden med dere. Jeg har jo også fortalt tidligere at vi har funnet et perfekt navn til babyen, og vi har delt det med noen få i full fortrolighet. Da det dukket opp en kommentar på bloggen min her om dagen, fra en anonym leser, forsto vi raskt at det var meget dumt av oss å fortelle noen om navnet vi har valgt. Veldig kjipt at en av de få som har fått vite navnet fra oss, ikke har klart å holde det for seg selv. Spesielt når vi sitter her med ekstremt stolte storesøsken som har gledet seg veldig til å fortelle om navnet til lillebror, til leserne på mamma sin blogg.

Det fikk oss til å tenke på et helt annet navn. Vi vurderer nå å bytte navn på gutten vår, slik at vi heller kan få fortelle det selv. Vi kjenner i hvert fall på den at vi deler en del her på bloggen, og har faktisk gledet oss til å dele navnet vi elsker, vi har bare ventet på riktig tidspunkt å publisere det på.

Vi er heldigvis så trygge på oss selv, at vi ikke lar oss få innflytelse av hva andre måtte mene om de navnene vi velger for våre barn. Jeg er glad for at vi kan vi våre barn de navnene vi selv ønsker og føler er rett for våre barn, på lik linje som at vi har full forståelse for at andre velger navn vi selv ikke kunne valgt til våre barn.

Vi har snakket en del om navn her hjemme de siste dagene, og vi har funnet enda et fint dobbeltnavn vi alle liker godt, så da får vi se hva vi gjør. Ungene vil være med på å fortelle dere lesere om navnet den lille skal få, så det gleder vi oss veldig til.

Her er et bilde av den nydelige gutten vår, som enten før navnet M-M eller E-E 💙 Han er aldeles vakker, og vanvittig lik på storesøskena sine.

Hipp hipp hurra!!

  • 17.05.2017 - 20:12

Har dere hatt en fin feiring i dag? Det har vi, og vi har koset oss fra morgen til kveld! Vi har feiret dagen sammen med barnas bestefar, med både god mat, tog, is, flagg og generelt alt som hører til! Vi gikk i Borgertoget i Skien i dag, og gikk med fotball klubben til Milian og Noah, noe som var veldig stas for guttene. Det ble litt Thaimat i byen, før vi avsluttet feiringen med en is!

Nå er alle fem barna i seng, og vi har roet oss for kvelden. Vi har bestilt oss pizza i kveld, og skal bare slappe av resten av kvelden. Jeg kjenner at noen timer under et pledd er hva som er perfekt for min gravide kropp akkurat nå. Dere skulle bare ant den stressfaktoren jeg kjente på her i dag! Jeg prøvde jo festdrakten min for et par uker siden, og da passet den bra. Derimot i dag, når alle barna var påkledd og jeg skulle hoppe i drakten, så passet den virkelig ikke. Det fantes ikke mulighet til å få den igjen over magen og puppene! Så jeg ble nødt til å finne noe i hu og hast her, men endte opp på altfor høye pensko. Fra en skala på 0-10 så har jeg vel utløst en bekkenløsning på rundt 9 i dag.

Men men.. Bekken får være bekkenløsning nå, for jeg kan legge meg med en godt smil om munnen i kveld. Jeg vet at jeg har fem små som har koset seg i dag, og det er det som betyr noe for meg!

Lykkelige barn, gir lykkelige foreldre❤ -Følg oss på Instagram @Lykkenermange

FOR en dag!!

  • 16.05.2017 - 20:54

Om ordet hektisk beskrev nok om hvordan min dag har vært i dag, så skulle jeg brukt det, men det klarer ikke å forklare nok hvor stressende dag jeg har hatt!

I dag tidlig var jeg oppe med barna i seks tiden, laget frokost og stelte oss alle. Forså var det tid for å finne frem alt av penklær, før Adriel og Milian ble levert i barnehagen. De var helt i hundre i dag da de skulle feire 17.mai med barnehagen. Videre stresset vi avgårde for HD-live ultralyd av M-M i magen, før Esthelle og jeg til slutt hadde time hos fastlegen vår i Re!

På vei hjem måtte vi innom for å handle inn til feiringen i morgen, før vi hentet i barnehagen. Deretter var det middag som sto på agendaen, før alle fem skulle dusjes og legges. Jeg måtte avgårde til byen for å få tak i det aller siste vi trengte til i morgen. Jeg kom sånn i siste liten på at jeg trenger ikke hold-in strømpebukse i morgen, men en som er laget for gravide! Lone trengte også nye pensko, da vi oppdaget i dag at hennes brått er blitt for små.

Nå skal jeg lage en kake før jeg skal stupe i seng. Håper dere har hatt en super dag, og er så godt som klare til i morgen. Vi gleder oss veldig :D

Helsestasjon og jentetid

  • 15.05.2017 - 14:56

Hei og hopp, har dere en fin mandag? Her har vi vært oppe siden klokken 05:30, da Lone sto tent som et lys ved siden av sengen vår og sang 17.mai sanger! I dag var det tid for kontroll på helsestasjonen med begge jentene våre, noe som gikk som vanlig; utrolig bra! Esthelle fikk vaksine, og Lone hadde sin månedlige vektkontroll.

Jentene syntes det er veldig artig på helsestasjonen, da det er så mye spennende leker der. Er det ikke rart? Selvom barna har haugevis av leker hjemme, så er det alltid spennende med lekene som finnes borte ;) Siden jentene og jeg har en rolig dag med jentetid, brukte vi litt ekstra tid på helsestasjonen før vi reiste hjem for og rydde og vaske huset før 17.mai. Nå skal vi gjøre klar middagen til guttene våre kommer hjem!

(Om dere måtte lure, så er det Lone som har kledd på seg selv helt alene i dag, noe som alltid resulterer i tyll skjørt.)

Når man er på date, og presterer å tisse på seg...

  • 14.05.2017 - 20:01

Haha, hva er mere pinlig enn å være på date, å prestere og klare tisse på seg?! Åjo, jeg gjorde det i går kveld! Niklas og jeg hadde film-date etter barna var i seng. Vi koset oss med god mat og jeg fikk servert min favoritt om dagen. Nemlig min største fys; pistasj is med melkesjokoladesaus på toppen!

Filmen var helt overkommelig, ikke noe bedre enn at jeg kunne løpt en tur til toalettet. Men så var det denne isen da.. Så farlig god, akkurat temperert nok til å smake helt himmelsk. Jeg kjente at jeg egentlig måtte tisse, men skulle bare skyndte meg å spise opp resten før jeg gikk til badet.

Kort oppsummert ble det et av de mest korttenkte valgene jeg har tatt på lang tid. Ja faktisk så var sist gangen da jeg tisset på meg på kjøpesenteret da jeg gikk gravid med Esthelle! Les om det HER.

Det viste seg nemlig at da jeg satt lent godt over Nik i sofaen, i undertøyet under et pledd, is-skålen sto lent på magen og blæren var full, så måtte et hekkanes nys sprenge på. Jeg fikk panikk da jeg forsto at det var for sent, jeg kom til å tisse på meg PÅ fanget til mannen min, imens vi hadde en romantisk kveld sammen.

Som tenkt, som fryktet som pesten, så skjedde det. Jeg klarte ikke holde igjen. Nyset kom, og det samme gjorde lekkasjen. Isen måtte jeg sette fra meg, og raskt kalkulert forsto jeg at det hadde vært mye raskere å bare fly på do enn å få en lekkasje for så å måtte skifte og styre!

Jaja, så skjedde det igjen.. Forhåpentligvis holder det med denne oppvekkeren. Uansett hvor trent man er, så skjer det uhell når man er gravid og glupsk etter søtsakene sine! Haha, Jeg tipper vi er mange gravide i samme båt?! ;)

Bevare felleskapet og våre Norske tradisjoner på 17.mai

  • 14.05.2017 - 10:00

Nå nærmer den store dagen seg med stormskritt. Om kun tre dager skal hele landets befolkning feire landet vårt. Norge har bursdag, og tusenvis av oss strømmer til gatene for å spille i korps, gå i tog, spise is og kose oss sammen. I år som i fjor og året før der igjen, så er kanskje kjolen for liten, eller dressen vokst fra, hvilket som skaper kaos på kjøpesenteret de fleste steder. På instagram florer det bilder med inspirasjon til bordpynt til den store dagen, noe som i bunn og grunn er skapt av kjøpmennene rundt om kring. Tivoliene er rigget klare, og inngangsbillettene har økt betraktelig i pris de siste årene. På nettet kan man lese om hvor mye folk bærer seg ille av hvor mye «utenlandskeflagg» ikke hører hjemme i 17.mai toget. Og dette undrer jeg veldig på hvorfor skal få så mye oppmerksomhet.

Har dere lagt merke til utviklingen vi har her i landet? Altså jeg er «bare» 24 år gammel, men jeg kan selv se hvor enormt mye en 17.mai feiring har forandret seg bare fra jeg selv var barn. Det var nærmest obligatorisk å møte opp i tog, det var nok engasjerte medlemmer til at de lokale korpsene kunne spille musikk i sin egen bygd eller kommune. Man kledde seg i fine klær, og holdt på med aktiviteter til sent om kvelden. Man smilte fra morgen til kveld, og man snakket sammen på skolen om hvem som hadde vunnet sekkeløpet, eller spist flest is denne dagen.

Derfor lurer jeg så vanvittig mye på hvorfor stadig færre og færre velger å feire denne dagen. Hvorfor skal det være om å gjøre og ha den dyreste bunaden, det flotteste dekkede bordet, de fineste klærne, og den generelt mest kostbare 17.mai feiringen? Hvor har det blitt av engasjementet som gjør at det i mange bygder og kommuner må leies inn korps fra Sverige for å spille vår egen nasjonalsang og mange flere sanger vi kun synger på 17.mai? Vet dere at det kom opp et så latterlig forslag her i Skien, om at is ikke skulle få være en del av feiringen i år? Jepp, dere leste riktig. -Det gjorde det nemlig, og jeg lurer på om de som kom med et så latterlig forslag i det hele tatt husker hvordan det var å være et barn. Nei pokker ta, det er ikke 17.mai uten is, rennende is og servietter. Finklærne kan vaskes så lenge de små har en minnerik og trivelig dag. Klissete barnehender er sjarmen!

Selv er jeg kristen, jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg elsker 17.mai, og for meg handler dagen om å feire dette flotte landet jeg er så heldig å få leve i. Mine barn får vokse opp her, og jeg føler på et vis at det er vår alles bursdag. Jeg er veldig for at man skal feire 17.mai og gå i toget med det norske flagget. Men jeg ser allikevel ikke ned på noen dersom de bærer et utenlandskflagg. Ei heller har jeg en bunad til 30.000 kroner, men en flott festdrakt til 1600 kroner som jeg kan bruke. Jeg kommer nok ikke til å ha det store fokuset på å dekke et aldeles nydelig bord, men jeg kommer til å ha fokus på glede, kjærlighet og samvær rundt spisebordet. Etter barna kanskje har satt sin personlige is-rekord,lekt og kost seg gjennom dagen og ettermiddagen, håper jeg at alle fem barna mine har skitnet til festdraktene sine så mye at jeg må bruke hele 18.mai på å få de rene, samtidig som jeg lar inntrykkene fra dagen før lande på minnebrikken i hodet mitt.

Det jeg prøver å si er at sammen er vi sterke. Sammen kan vi skape et felleskap og bevare våre norske tradisjoner. Flagg med det man har å flagge med, kle dere i det dere har å kle dere i, og pynt bordene deres med det dere har å pynte det med, så feirer vi sammen!! Hurra for Norge!

Et brev i posten som vi har ventet på!

  • 12.05.2017 - 14:54

God fredags ettermiddag til dere alle! Vet dere, i dag dukket det opp et brev i posten som vi har ventet på. Vi fikk telefon fra Skatteetaten når vi var på vei innover til riksen på onsdag, så vi visste om at vi hadde fått innvilget ønsket vårt, om å endre navnet til Lone-Leandra.

Vi ønsket sterkt at hun skulle få Miracle som et navn. Som dere vet så er hun et lite mirakel. Ikke bare et lite mirakel fra Gud, men det er faktisk et mirakel at hun overlevde skapelsen, og ikke ble spontanabortert. Det er et mirakel at hun lever, og at hun har et så godt liv som det hun har, enda hun er født med en sjelden hjertefeil.

Vi er så stolt av vår lille jente, og siden vi tror på mirakel fra himmelen, så tror vi på vår lille Lone-Leandra Miracle Ruud.💗

Om hun ønsker å ha dette navnet når hun blir eldre, får hun velge helt fritt selv. Vi skal i hvert fall fortelle henne hvorfor hun har fått det navnet hun har fått. Til mandag skal vi bestille nytt pass til henne, slik at hun har det til vi skal ut å reise!

Rikshospitalet med babyen i magen!

  • 10.05.2017 - 18:55

Ti fingre og ti tær. En frisk og sprek liten gutt, som åpenbart ville gjemme det nydelige fjeset sitt bak både to små hender, og to små føtter. Et hode perfekt, en leppe-linje så rett. Det er det skjønneste jeg har sett!

I dag har vi vært på den planlagte ultralyden på Rikshospitalet, nettopp for å sjekke babyen sitt hjerte. Vi fikk i dag se et hjerte utviklet på den "normale" måten, og som ikke er lignende storesøster sitt sjeldne hjerte. Ti kilo veltet av skuldrene våre. Niklas og jeg kikket på hverandre med tårer i øynene, og tenkte nok antageligvis det samme; YES! Han er hjertefrisk!!!

Når man blir gravid har man 1-2 prosent sjans til å få et barn med en hjertefeil. Dersom man har født et barn med hjertefeil, øker risikoen til 3-4 prosent. Medfødt hjertefeil er den vanligste misdannelsen hos barn, og faktisk så mange som 1 av 100 et født med en hjertefeil.

Det var derfor en utrolig lettelse for oss å få bekreftet det vi har håpet så inderlig på. Vi har erfart en gang allerede, at man skal ikke ta det som en selvfølge at skapelsen av et lite menneske går knirkefritt. Når man setter seg inn i alt som kan gå "galt", kan man jo nesten lure på hvordan i all verden det er mulig å få friske barn. Babyen i magen er tross alt vårt sjette barn, og vi er evig takknemlig for de seks små miraklene vi har. Også det hjertesyke barnet vårt, som bokstavelig talt ER et mirakel at vi har!

Tilbake til gleden vår; alt tyder på at lille M-M er en frisk liten kjekk kar, som vi bare gleder oss mer og mer til å møte. OK, jeg trenger vel ikke fortelle så ofte hvor mye vi gleder oss. Dere har sikkert fått det med dere nå. Haha!

Når det taes en slik ultralyd for å sjekke hjertet, sjekkes også hele babyen grundig. Alt fra nyrer, magesekk, navelstreng, morkake, øyelinse, leppe-linjen, hjernehalvdelene, forstillingen osv.

Vi er så takknemlig! Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange.

Gravid Uke 23

  • 08.05.2017 - 17:30

//Svangerskapsoppdatering - Uke 23//


Nå er det nok en gang tid for en ukentlig oppdatering. Jeg var i dag til kontroll hos fødselsoverlegen, hvor jeg fikk beskjed om at dette går så det suser! Kroppen min viser stor trivsel, og lillegutt vokser nøyaktig som forventet. En liten bestemt gutt, som overhodet ikke er interessert i og vise frem ansiktet sitt, så han gjemmer seg bak både to føtter og to hender!

Graviditetsuke: 23
Termin: 15.09.2017
Trimester: Det andre trimester, det som også bruker å være det beste for de aller fleste.
Dager til termin: Nå er det presis 128 dager igjen til termin.
Neste kontroll: Vi skal innover til Rikshospitalet denne uken. Jeg forteller mer om det litt senere.
Navn: M-M
Innkjøp siste uken: Litt nyheter er bestilt fra Knerten&Karoline.no
Mangler: Ny vogn, bilstol, babynest og litt klær.

Utålmodig: Nei, overhodet ikke. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å møte han, men jeg storkoser meg som gravid, så jeg er ikke begynt å bli utålmodig.
Strekkmerker: Noen bitte små på utsiden av lårene.
Søvn: Sover godt om nettene, men ofte trøtt om kveldene.
Gravidmage: Ja, den har vokst veldig de siste ukene. Det virker nesten som det går i litt rykk og napp.
Vektøkning: En kilo opp siden forrige kontroll hos jordmor.
Aktivitet: Veldig mye, men i hans mønster. Sover mye før han er en del aktiv og sovner igjen.
Cravings: Jordbær, og kanelsnurrene fra Meny Saga. Uslåelig gode, og tro meg når jeg sier det; jeg har virkelig testet ut alle kanelsnurrene som selges i både Porsgrunn, Larvik og Skien i den perioden jeg ammet Esthelle!
Svangerskapsplager: Jeg har faktisk aldri følt meg så bra noen gang, som det jeg gjør nå, og utrolig deilig er det, siden jeg ønsker å være 100% tilstede for barna.

Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange

La barna ta del i slike ting

  • 08.05.2017 - 12:21

I går kveld ønsket barna at jeg skulle lage risgrøt og saft til kveldsmat, så da gjorde jeg det imens de drev på med små aktiviteter her som perling, tegning og bygging av lego.

Lone-Leandra var som vanlig med på kjøkkenet, og spurte meg med sin nydelige stemme "mamma, jeg dække på bordet? (Dekke på). Jeg tenkte at vi skulle teste ut om hun ville klare denne oppgaven på egenhånd denne gangen, siden hun alltid før har gjort det med hjelp av storebrødrene og oss.

Jeg tok ned en og en asjett, ett og ett glass og en og en skje imens jeg sa til henne fra kjøkkenet hvem sin plass på spisestuen det skulle til. Et stolt, ansvarsfulle "J'A" kom i retur før hun i en fei hadde dekket hele bordet! Jeg ble mektig imponert over at hun tok denne oppgaven på egenhånd, og det vitner jo om hvor inkluderende hun føler seg, når hun som 2-åring dekker spisestuen før et måltid!

Jeg er absolutt veldig for å la barna være med på slike hverdagslige gjøremål. Det å være med å tilberede mat, dekke bordet, rydde opp etter et måltid, smøre skivene selv (så klart med litt hjelp av og til), bli med på å henge opp en klesvask og brette klær, henge opp jakken sin og sette skoene på plass er slike ting vi ser på som en selvfølge at barna kan ta del i. Ting som å rydde opp leker etter seg, og holde litt orden på soverommene er noe de automatisk gjør selv. Nå elsker barna våre å være med på så og si alt både Niklas og jeg gjør, og skygger oss om de har anledning til det. Jeg tenker ikke at man er hverken "streng", urimelig eller krevende som forelder om man lar barna ta del i slike ting som faktisk styrker dem, og gjør dem anstendige til senere i livet. Det er ganske så effektivt, kreativt og artig her skal dere vite, når vi er syv stykker med hver vår vaskeklut for å vaske overflater og tørke støv. Haha ;)

En mamma som er dum, teit og en dust.

  • 07.05.2017 - 13:15

Når det skal sies hvordan mammalivet egentlig er, så kan man gjerne bruke ordene fantastisk, herlig, givende, meningsfylt og mange andre ord som setter en beskrivelse på hvor skjønt det er. Men det skal heller ikke glemmes hvor krevende det også er. Når man har barn i rette alder, så får man jo ofte høre hvor "dum, teit og dust" man er som mamma, fordi man ikke tillater noe som ikke er greit, eller noe som faktisk kan være til skade for barnet selv, eller andre.

Jeg kjenner på det nærmest daglig. Både hvor fantastisk det er å få bære tittelen "mamma", men også hvor krevende det til tider kan være. Små ting som søskenkrangling, litt trass og mye sterk vilje er et par av utfordringene jeg møter. Det å være mamma til seks små barn, hvor de to eldste på 5 og 6 år er verdens mestere er for tiden det som gjør at jeg legger meg om kvelden og lurer på om jeg i det hele tatt har sagt noe annet enn "nei, det må du ikke gjøre, la oss gjøre det på denne måten i stedet!" Eller bare "nei, det der er ikke greit!".

Det er jo helt forståelig at når barna går fra å være et lite barn, til et barn som blir mer og mer selvstendig at de både prøver ut nye ting og trenger veiledning fra oss voksne. Jeg syntes at det er så viktig at vi ikke kommer inn i en "ond sirkel" hvor det blir mest fokus på det negative, men heller styrke det positive og være med på å dyrke selvfølelsen og tryggheten til barna på best mulig måte. I går var en slik dag. Jeg la meg om kvelden, og lurte på om de for eksempel forsto hvorfor det kan være farlig å løpe med en saks i hånden. Samtidig så landet jeg på at det kun er morsfølelsen min som slår inn for fullt. Om ikke jeg veileder dem i oppveksten uavhengig om det er ved å styrke dem, eller ved å være den litt "strenge" mammaen som sier nei, hvem skulle da hjulpet dem til å bli selvstendige, ansvarsfulle og kjærlige mennesker? Det hører liksom med morsrollen, noe jeg er sikker på at dere andre foreldre føler dere igjen i.

Tegningen på bildet er forresten min eldste sønn som har tegnet på veggen her, i frustrasjon etter å ha fått et soleklart "Nei". Når jeg spurte han hva som var tegnet fikk jeg til svar "Det ser du vel selv? Du bestemmer jo alt, så da bestemte jeg at det skulle være deg når du er sint og bare sier nei. Og dessuten så tegnet jeg deg litt tjukk siden du har M-M i magen!". Så da tenkte jeg at denne illustrasjonen av meg var noe jeg ville dele med dere lesere ;)

Vi har ingen baby lengre..

  • 06.05.2017 - 12:30

Det er ganske trist å tenke på det, samtidig som det føles helt greit. Tanken på at vi ikke lengre har en liten baby er veldig rart. Det sies jo at når babyen fyller 1 år, så er det gått fra spedbarn til småbarn. Nå har jeg hatt baby i seks år, og får jo allerede en ny liten baby om tre måneder, noe som er helt fantastisk. Men hvor har liksom dette året med Esthelle tatt veien? Det føles som det var for et par uker siden jeg fikk møte den nydelige frøkna som utseendemessig er snytt ut av nesen på sin far, samtidig så har vi jo opplevd enormt mye sammen med henne dette året. Siden Lone støtt og stadig skaper sine egne utalelser på ord så har lillesøster fått kallenavnet Ellie, noe som har resultert i at vi alle kaller Eliana-Esthelle for Ellie. Hehe, skjønt!

(Måtte legge ved denne selfien jeg tok med Esthelle når vi danset i går! Hun stråler lykke)

Utviklingsmessig så er Ellie som andre barn på sin alder. Hun sier allerede en del ord, men går ikke enda. Hun er jo født seks uker prematur, så vi har heller ikke forventet oss at hun skulle løpe rundt på ettårsdagen sin. Veldig spennende er det å se om hun kan gå når hun blir storesøster til lille M-M om tre måneder💗 Lone begynte jo smått å gå dagene før jeg fødte Ellie, så når jeg kom hjem fra sykehuset sprang hun rundt. Dette mammalivet er fantastisk altså. Hver eneste alder har sin sjarm, og man blir jo bare mer og mer stolt etter som barna vokser til, og man til stadighet får oppleve noe nytt.

Endelig!

  • 06.05.2017 - 07:00

God lørdagsmorgen! Jeg er egentlig bare en rask tur innom for å fortelle dere at jeg endelig er tilbake, og fremover kan dere vente oppdateringer her inne igjen.

Alt er bare bra med oss, selvom jeg har tatt meg en ukes pause. Mest fordi været har vært så fint, vi har fartet en del, og av og til så finner jeg ikke tid, sted eller innhold til et innlegg. Det sier seg kanskje selv at som mamma til en på 1 år, 2 år, 3,5 år, 5 år og 6 år så er det travelt, og prioriteringene havner naturligvis på de skjønne små. Det hadde vært rart om jeg til en hver tid klarte oppdateringer hver dag, og til og med flere ganger om dagen. Hadde det ikke? ;)

Vi hadde en kjempe koselig feiring av Eliana-Esthelle den 01.05.17. Det ble også årets første grilling den dagen, så det føltes virkelig som at det går mot sommer. Jeg er tilbake litt senere i dag for å fortelle dere noe :D

I morgen skal det feires!

  • 30.04.2017 - 20:15

Ååå, dere! Jeg er så spent på morgendagen at jeg snart går i spinn! I morgen, den 01.05.2017 er vår minste jente nemlig 1 år gammel, og vi gleder oss veldig til å feire dagen hennes. Dagen hennes skulle jo egentlig feires på Kypros, så jeg og Niklas måtte ta oss en handlerunde på fredag, imens svigerfar passet barna hjemme, slik at vi fikk handlet inn det som hører med til en ordentlig feiring.

Guttene og Lone er helt i hundre og gleder seg veldig til i morgen. De har kjøpt hver sin presang til lillesøster, og har i kveld før de la seg planlagt hvordan vi skal starte feiringen i morgen tidlig. Tradisjonen tro, selvfølgelig starter vi dagen med kake med lys! I kveld pynter Niklas og jeg kakene sammen, og mimrer tilbake på dette året hvor vi har fått ha den nydelige Eliana-Esthelle i livet vårt!

Selv hvor mange barn jeg har, så kribler det like mye i magen hver gang et av barna fyller år. De blir liksom et år eldre, og får sin egen dag. Jeg gleder meg til å oppdatere dere i morgen💗

Legger ved noen bilder av klargjøringen.

Jeg skal snakke ihjel denne uretten!!

  • 30.04.2017 - 18:45

Hei og hopp, god søndag til dere lesere! Nå vil jeg fortelle litt om graviditeten, siden vi har kommet til uke 21. Hvor blir ukene av? Snart har vi jo prinsen vår her!

Husker dere at jeg og Niklas var skråsikre på at babyen var en liten jente? Siden formen min var såå dårlig de første ukene, tenkte vi at det måtte være en jente, siden jeg langt i fra har vært så dårlig når jeg gikk gravid med guttene. Vi kjøpte til og med kjole til babyen når vi var i Helsinki, men tre uker etterpå reiste vi jo til Birmingham, og ting hadde allerede da endret seg så mye. Navnet til en gutt var spikret, og jeg shoppet i gutteavdelingen. Det var nærmest akkurat som at jeg ble dratt i den retningen, haha.

Det er ganske gøy å se hvor fort formen kan snu, fra dårlig til bra. Derimot i neste øyeblikk kan den være drit dårlig igjen. Jeg følges jo som dere vet veldig godt opp av både jordmor og fødselsoverlege, så jeg føler meg virkelig trygg på at jeg bli ivaretatt. Ganske kult er det å vite at det å bære frem barn er noe kroppen min elsker, og kroppen generelt viser ingen tegn på at den er sliten selvom jeg nå bærer frem det sjette barnet på det sjette året. Fascinerende, jeg må få si jeg er meget stolt over kroppen min!

Nok om det, og over til de premature riene som slo inn før helgen. Det er ikke noe som relateres til at jeg har hatt tette svangerskap, men mer av stress. Dere vil en dag få høre fra meg om hva jeg går igjennom nå om dagen, nettopp fordi jeg skal snakke ihjel en urett, jeg skal aldri mer tie den. Jeg vil først og fremst for min egen selv-verdighet sette ned foten, for jeg har seks mennesker jeg skal oppdra til hva som er rett og galt. For det andre håper jeg at jeg som blogger kan hjelpe andre i en lignende situasjon til å ta det valget som jeg selv etter flere år våget å ta. Siden det stormer om dagen, kan jeg dessverre ikke skrive direkte hva dette handler om på dette tidspunktet. Det er veldig rart at jeg for et år siden satt å tenkte at dette måtte jeg fortsette å holde for meg selv, det måtte aldri komme ut noe sted. Jeg har vokst, jeg fødte et barn til, og jeg har turte å løfte på lokket på kjelen min. Jeg er der i dag at jeg ser på mine barn og kjenner at jeg har tatt et riktig valg, og jeg er stolt av meg selv!

Nå er det nok!

  • 28.04.2017 - 13:58

I dag er det skikkelig møkkavær om jeg kan få kalle det for det. Det er alltid kjipt når været er dårlig, men spesielt for meg i dag som egentlig skulle vært på Kypros! Vi skulle etter planen reise i dag, men natt til i går våknet jeg med så magesmerter som jeg ikke i noen graviditet har kjent! Jeg satt i badekaret i 40 minutter og all smerte avtok før jeg sto opp, og det kom enda kraftigere tilbake. Jeg er egentlig veldig tilbakeholden med å ta Paracet når jeg er gravid, men to stykk svelget jeg nedpå i håp om at det skulle bli bedre. Jeg la meg med fire varmeflasker og sovnet heldigvis etter en stund. Klokken 07.00 i går morges reiste jeg hjemmefra, for jeg fikk komme inn på time hos fødselsoverlegen i Larvik.

Jeg har dessverre allerede veldig kraftige kynnere, og plages allerede med premature rier. Etter en vurdering ble det tryggeste for min lille baby som må holde magehuset i mange uker til, at turen til Kypros måtte avlyses for denne gang. Jeg tar også tabletter for å roe ned livmoren, noe som gir god effekt så langt. Det er ingen tvil om at påkjenningene jeg har rundt meg nå om dagen dessverre får påvirke svangerskapet mitt i negativ retning. Jeg bestemte meg i går for at det som er det eneste som betyr noe for meg nå, er at Lillegutt holder seg i magen i noen uker til, så jeg må ta det mer med ro og rett og slett tillate meg selv å koble litt av. Jeg vil ikke at det som har ødelagt mye av min livskvalitet, skal få ødelegge svangerskapet mitt, så noe kan skje med prinsen som vokser som han skal. Det er en grunn for at jeg har valgt å ta tak i ting som er langt fra greit, og siden jeg er sjef over mitt eget liv har jeg bestemt at nå er nok er nok.

Babyen blir den første i Norge med dette navnet <3

  • 25.04.2017 - 14:04

Jeg forsto tidlig i dette svangerskapet at babyen i magen måtte være en liten gutt. Tross ekstremt dårlig form de første ukene, så var guttenavnet det eneste vi var 100% sikre på. Navnet er aldeles nydelig, og faktisk blir vår sønn den første i Norge som får dette navnet, så sant det ikke er noen som gir sitt barn dette navnet. Jeg tviler egentlig på at noen i det hele tatt finner denne kombinasjonen, siden den er helt unik og egen.

Jeg kaller han til en hver tid det første navnet, og det er ordentlig vanskelig å ikke gjøre en "feil" når jeg publiserer et innlegg, da jeg fire ganger nå har måtte korrigere teksten, så jeg ikke har røpet navnet. Barna snakker hele tiden om lille M-M som vi venter på. Noah og Milian ga forresten politiet på Gardermoen en full oppdatering om at jeg har en gutt i magen, og at han skal hete M-M. Det er ikke lett for dem å skulle holde navnet hans "hemmelig" når de er oppriktig stolte og gleder seg veldig over lillebror i mammas mage.

Noe i meg vil holde på navnet enda litt til, så det tror jeg at jeg skal gjøre i hvert fall i noen dager til. Plutselig føler jeg meg klar til å dele dette unike og særdeles nydelige navnet med dere lesere ❤

Gravidoppdatering uke 20

  • 24.04.2017 - 10:40

God mandagsmorgen til dere lesere!

Her har helgen flydd i fra oss, men vi har storkoset oss sammen. Nå har vi kommet så langt som til uke 20, noe som betyr at vi er halvveis til et fullbåren svangerskap. For min del har vi vært over halvveis i mange dager nå, vi vet nemlig at vi får en dato for igangsettelse av fødselen i god tid før terminen. Målet er selvfølgelig å komme til denne dagen, men jeg er av den typen som føder litt prematurt. I hvert fall så har jeg gjort det 3 av 5 ganger så langt. Det foreligger ingen grunn til at jeg føder prematurt, det eneste vi vet er at kroppen min har bevist at sen bruker litt kortere tid på å ferdigstille sterke babyer litt tidligere enn hva som regnes som gjennomsnittet. Milian kom som et lyn fra klar himmel i uke 35, Lone kom med hjertefeil i 34 (noe som var kroppen min sin måte å varsle at det var noe med babyen), og Esthelle ble jeg satt i gang med i uke 34, da kroppen laget premature rier, og de oppdaget at jeg hadde en mild infeksjon. Siden jeg føder skrekkelig fort og uten mye tegn i forkant, så var det absolutt det tryggeste for både meg og babyen at jeg ble satt i gang på dette tidspunktet.

Formen min er veldig opp og ned, noe som er veldig slitsomt. Jeg stuper i seng tidlig om kveldene, og føler at jeg aldri blir uthvilt. Om noen har kjent hvordan det er å føle seg konstant sulten, så er det hva jeg gjør om dagen. Sulten i det ene øyeblikket og kvalm i det andre. Tissetrengt, svimmel og manko på søvn. Jeg trøbler en del med isjhasnerven som ligger i klem, noe som til tider gjør løft og bøying til et problem for meg. Det var derfor ekstremt godt å være på Gran Canaria i varmen, hvor jeg ikke kjente noe i hverken isjhas eller bekkenet. Så jeg får bare glede meg og håpe vi får en varm sommer i Norge! Men jeg skal virkelig ikke klage, jeg er enormt heldig som får bære frem denne lille skatten!

Dette er helt utrolig

  • 21.04.2017 - 19:10

I dag har vi hatt en effektiv og noe travel fredag. Vi startet dagen med at jentene sov unormalt lenge, og ble vekket når klokken nærmet seg 10:00.. Vi kom oss i tide til kontrollen på helsestasjonen, og alt var bare bra der. Videre måtte vi innom apoteket og noen butikker for noen ærend, før vi tok turen til fastlegen vår. Vi avsluttet dagen med å hente Milian og Adriel i barnehagen, før vi reiste hjem og laget hamburger til middag. Eller om rett skal sies, bestemte guttene middag for barna i dag. I kveld skal Niklas og jeg spise en bedre middag sammen, og feire 7,5 år som kjærester. Haha, alt som feires kan, skal feires her i huset!

Nå om dagen går det i racerfart over gulvene her hjemme. Lille Eliana-Esthelle som ikke er så liten lengre, nærmer seg åring, og vi har allerede planlagt en perfekt ettårsfeiring for minste jenta vår!

Det er veldig rart å tenke på hvor raskt dette året egentlig har gått. Så mye vi har opplevd, og gjort. Mange reiser og gode opplevelser. Fremover har vi minst like mange planer, og mye å glede oss til. Veldig herlig er det å tenke på at denne nydelige lille frøkna allerede skal bli storesøster om kort tid. Egentlig helt utrolig! Hun har begynt å si mange ord, og er en ekstremt blid jente. Familiens lille sjarmtroll! 💗

"Vanskelig å bli glad i et sykt barn"

  • 21.04.2017 - 08:06

De fleste har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege. Klokken 23:25 den 18.02.15 snudde livet mitt seg på hode. Helt uforberedt, uvitende og uerfaren ble jeg mamma til et lite hjertebarn. Jeg var ikke "bare" en mamma, jeg var også blitt mor til et barn født med en svært sjelden hjertefeil. Det sitter langt inne å skrive dette, så jeg gjør det med tårene trillende. Det var kaotisk de første timene. Vi ble flyttet til Rikshospitalet i full fart, og lite visste vi om fremtiden vår. Hele meg skrek innvendig, at den lille jenta mi ikke skulle dø. Det var ikke aktuelt, og jeg ville ikke høre eller tenke tanken engang.

De første timene tror jeg at jeg både satt og sto rundt datteren min i sjokk. Jeg var livredd. En sykepleier sa til meg at hun forsto om det var vanskelig å bli glad i et barn jeg ikke visste om jeg ville få beholde for alltid. "Hun var jo født med en hjertefeil." Ordene var noe av de mest idiotiske jeg har hørt noen gang. Selvfølgelig elsker jeg barnet mitt, jeg turte bare ikke ta så mye på henne de første timene. Jeg hadde aldri sett et så lite uskyldig barn noen gang. Hun var noe av det vakreste jeg har sett, og jeg var så redd for å ødelegge henne. Redd for om maskinene rundt henne skulle begynne å pipe, og redd for at noe skulle gå galt. Hun var den første jenta mi, jeg hadde jo "bare" tre gutter fra før, så hvordan jeg skulle vaske henne trengte jeg veiledning til. Jeg følte meg på et tidspunkt som en uerfaren og pysete mor.

Etter at jeg fikk henne på brystet den aller første gangen så skjedde det noe mellom Lone og meg. Ikke lengre hadde vi bare den kontakten vi hadde hatt i 34 uker i svangerskapet, men vi hadde nå noe helt uerstattelig, unikt og så sterkt sammen. Vi var blitt mamma og Lone, så sterke og tapre. Sammen har vi klart det helt utrolige. Jeg har lært meg å bli en hjertemamma, og hun er den tøffeste jeg kjenner. Et lite mirakel, så vakker at hun smelter fjell. Av og til litt rampete, bestemt og sta, men allikevel den gode lille jenta mi. Jeg får aldri beskyttet hverken hun eller de andre søskena mot alt her i livet, men jeg får som mamma styrket dem, og gitt dem gode verdier og grunnlag for livet. En oppvekst med en grobunn av kjærlighet.

Jeg får kanskje aldri engstet meg nok, og ei heller grått nok. Jeg vet jo at det er prisen man må betale for å være en mamma. Man får en hel masse kjærlighet og nydelige minner, men det hører også med å være bekymret.

Jeg har bestemt meg for at jeg vil være en positiv hjertemamma, som skal fokusere på alt vi kan gjøre, i plassen for å tenke på hva vi kanskje går glipp av. Jeg klamrer meg fast til ordet mirakel. Jeg vet at jeg har et lite mirakel i livet mitt, og at jeg virkelig er heldig. Jeg tror på Gud, og jeg tror på mirakel. Men mest av alt, så tror jeg må den nydelige lille jenta mi, Lone-Leandra.

Pappapost: Påskemorgen med alle fem barna

  • 16.04.2017 - 13:00

/samarbeid/

God søndag til dere, og god første påskedag!
Barna og jeg våknet i åttetiden i dag, og jeg må si det var noen som var spent på om påskeharen i Skien hadde vært her med påskeegg i natt. Etter en del leting, latter og noe utålmodige små, fant vi frem alle fem eggene som var gjemt på forskjellige steder i stua. I år forsto Lone-Leandra hva påskeegg er for noe, noe jeg syntes var veldig stas. Esthelle forstår ikke mye av det, så hun fikk egget sitt fylt med frukt! Tradisjonen vår første påskedag er å sitte sammen under mange pledd på sofaen, og kose oss med påskemorgen på tv. Jeg tror jeg hørte mer smatting fra de små, enn jeg hørte lyden på tv i dag ;)

Nå er det påskesalg hos Knerten&Karoline barneklær, og i den anledning har jeg fått anledning til å dele ut en egen rabattkode som gir 25% avslag på hele nettbutikken. Bruk koden JuneM25
I salgskurven finner man også en del nye varer til 50% avslag ved bruk av koden Tilbud50
Tilbudet varer til og med onsdag 19.04.17. -Tips gjerne familie og venner ;)

Nå står det kino på agendaen for gutta og meg, imens June rydder opp i alle klærne etter ferien vår, samtidig som jentene sover luren sin i vognene sine. Ha en fortsatt fin påske.
-Niklas






Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:18

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Påskeferien vår

  • 09.04.2017 - 20:17

God palmesøndag, vi koser oss veldig på påskeferie i Valdres. I dag har vi vært ute i flere timer, spist god lunsj og ordentlig hygget oss. Denne påskeferien skal vi ha litt todelt. Første delen skal vi være hos familie i Valdres, imens siste delen skal vi hjem til Skien hvor vi får besøk av familie. Vi gleder oss veldig til påsketravet på Klosterskogen i år, og veldig kjekt for oss at vi bor så nærme at vi kan pakke piknik kurven, barnevogner og tusle ned på banen. Guttene gleder seg veldig masse til det, og vi voksne håper på strålende vær! Kan virkelig anbefale alle til å ta turen en tur på travbanen i påsken :)

I morgen har vi planer om å komme oss avgårde på en skogtur, hvor vi skal bygge en liten mini hytte til påskeharen. Gulrøtter til haren er allerede lagt frem, og en skisse av hytten til haren er skisset på papir.

Jeg syntes det er så stas og gjøre litt småting som faktisk har enorm betydning for barna våre. Små artige ting blir fort store minner for barna, som de kan ta med deg resten av livene sine.

Jeg håper dere har hatt en kjempe fin søndag, og koser dere i påskeferien. Niklas og jeg skal begge oppdatere bloggen i løpet av hele påsken! :D

Pappapost: Det er urettferdig

  • 08.04.2017 - 16:02

June skrev i innlegget i går at jeg hadde fortalt henne noe jeg ikke har satt ord på før nå. Natt til fredag.

Jeg fortalte June hvordan jeg som vordende far føler det spesielt rundt dette med tilknyting til babyen i magen.

Jeg syntes faktisk det er ganske urettferdig. Som pappa får jeg ikke oppleve noe annet enn å kjenne spark og bevegelse fra den lille, annet enn med hånden min, eller om jeg legger hodet inntil magen. June får jo knyttet et helt annet bånd til den lille, hun som går med han voksende i sin egen kropp. Forstå meg rett, jeg syntes jo hun gjør en fantastisk jobb, men jeg skulle gjerne ønske man som pappa kunne skapt et bånd til barnet tidligere.

Når babyen er født så er jo den fullstendig avhengig av mammaen sin. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så tror jeg de aller fleste skjønner hva jeg snakker om nå. Pappaene er absolutt like viktig for barnet, men vi blir liksom ikke helt det samme som mammaene den første tiden. I hvert fall så har alle våre barn vært mer avhengig av June enn av meg i nyfødt perioden. Lukten og lyden av June er jo det tryggeste som finnes for våre barn, og ikke minst må jeg nevne ammingen. For oss har det aldri vært et alternativ å erstatte morsmelk, så jeg har liksom ikke fått tatt del i matingen heller, med unntak av de gangene June har pumpet ut melk kun for at jeg stolt som en hane har fått gi babyen flaske. Jeg forsøker jo så godt jeg kan å ta del ved og sitte sammen med dem når den lille ammes, og tar mer enn gjerne over når babyen skal rape.

En annen ting jeg ikke har sagt så mye om er hvordan det er de første dagene etter fødsel. Kvinnen jeg elsker og deler livet med er fullstappet av morsinnstinkt, og er en veldig god mamma. De første dagene er hun som en superhelt med uendelig krefter. Selvom jeg tilbyr meg å skifte bleie eller bade den lille, så vil hun alltid være med. Hun slipper meg jo til og det handler ikke om at hun ikke stoler på jobben jeg gjør, men hun er slik som person at hun våker babyene sine som en hauk. Det er jo utrolig betryggende for meg å vite at hun passer så godt på barna våre når jeg er på jobb og ellers ikke er til stede. Jeg får nok bare smøre meg med tålmodighet og fortsette å glede meg til tøffingen vår kommer ut, så kan jeg også få knytte et bånd til han :)

Siste gangen jeg går gravid

  • 07.04.2017 - 14:09

Vi er vel hjemme i Norge etter en fantastisk ferie på Gran Canaria. Vi reiste direkte hjem til svigermor i Valdres, hvor Niklas, Adriel, Esthelle og Lone ventet på oss. Det var så deilig å se barna igjen, og vi har koset oss kjempe masse så langt i dag.

Jeg sa noe til Niklas som jeg aldri har sagt før. Jeg føler at dette svangerskapet er så fantastisk. Nik fikk for første gang i natt kjenne lillegutt i magen sparke. Han var utrolig fascinert og snakket mye om følelser han ikke har sagt til meg før. Han vil dele det i eget innlegg med dere i løpet av helgen. Jeg tror jeg nå kan si at dette er siste gangen jeg går gravid. I hvert fall så lenge jeg er i tjueårene. Jeg føler at vi er komplett med seks barn nå. Nik og jeg er enige om at vi kan tenke oss et par "att-på-klatter" om 10-12 år. Noe som antageligvis ikke er noe problem i og med at jeg da fremdeles er i fertil alder. Det må vi selvfølgelig se ann når den tiden kommer. Kanskje er vi ferdig med småbarnstiden, eller kanskje passer det seg å berike familien.

For meg er det ekstremt viktig at hver og en av mine barn skal følges opp 100 prosent. Hver og en av dem skal sees, de skal få like mye kjærlighet og oppmerksomhet. De skal få anledning til å bli flinke på skolen, og jeg vil så godt jeg kan være der for dem å støtte dem opp til en god utdannelse. Jeg kommer aldri til å fortelle barna mine hva de skal bli eller ikke bli, da jeg vil at alle seks skal være lykkelig og få oppfylt sine drømmer. De skal ved hjelp av Nik og meg etableres i boligmarkedet, og de skal ha gode forutsetninger til å få et godt liv. Jeg vil aldri sitte med følelsen av at jeg ikke klarte å stille opp nok for mine barn. Hvert og ett av våre barn er ønsket, og vi vet at vi vil klare å gi dem en god oppvekst og support i livene deres.

Lykken er mange-seks❤

Svangerskapsuke 18

  • 06.04.2017 - 14:00

En nydelig start på torsdagen ved at vi alle i leiligheten klarte å forsove oss! Siden mange har spurt om hvilket hotell vi har bodd på, så kan jeg fortelle at vi nok en gang har bodd på Las Villas De Amadores som ligger med havutsikt over Amadores beach. Vi er nok litt i overkant av kresne når det gjelder valg av hotell, og syntes standarden er viktig, og at det er et rent og pent hotell. Denne reisen var det tredje gangen vi bodde på Las Villas, og kommer garantert til å gjøre det igjen.

Jeg lovet å komme med en liten oppdatering om hvordan lillegutt har det i magen. Svangerskapet går så langt utrolig bra! Vi er nå kommet inn i uke 18, og magen vokser jo nærmest for hver dag virker det som. Kroppen min elsker og gå gravid, og jeg har veldig lite plager nå. Bekkenet mitt er strøkent, og kynnerne er rolige. Jeg kan vel nesten si at kroppen har jobbet mer og mer på lag for hvert svangerskap. Heldig er jeg! Her nede i varmen har jeg fått slappe helt av, og koblet ut.

Nå sitter jeg i skrivende stund og venter på guttene mine som shopper litt med bestemoren sin. I går kveld handlet Noah og Milian en nydelig mikke mus overall til lillebror i mammas mage. De har syntes det har vært veldig stas når jeg har badet med dem, slik at lillebror også har fått seg en dukkert i vannet. Jeg blir helt rørt over hvordan de allerede inkluderer han, og snakker om lille som vokser i magen min. Jeg er sikker på at han er veldig etterlengtet, og vil i stor grad skjemmes bort av oss alle. 💙

Uken som har vært + syden

  • 02.04.2017 - 10:30

Hei og god søndag til dere alle. Det har blitt noen dager siden forrige oppdatering, og det føles helt greit. Det har foregått veldig mye rundt oss, og vi har hatt behov for å ta oss ekstra godt av guttene våre som er i sorg. De to eldste guttene våre har mistet en nær venn i en ulykke, og en annen venn av dem ligger fremdeles på sykehuset. Det føles utrolig uvirkelig, og veldig urettferdig! Det er ikke lett for et lite barn og forstå når det kun føles utrolig sårt.

Uken som har vært har fylt seg opp med både sykdom og det som er. Ikke bare ble pusen vår barbert av Vetrinæren fordi han hadde noen floker vi ikke klarte å gre ut, men jeg ble helt slått ut av en heftig streptokokk halsbetennelse med høy feber, og var veldig redd for at det skulle gjøre slik at vi ikke kunne reise til syden som planlagt. Jeg tør ikke tenke på hvor skuffet guttene hadde blitt om vi måtte blitt hjemme. Jeg hadde så høy feber at kynnerne i magen levde sitt eget liv, og det ikke var sjans til å kjenne liv fra babyen i magen. Det var derfor utrolig godt at jeg hadde time til kontroll før vi skulle reise til syden. Lille i magen vokser som han skal, og viser kun tegn på at han trives og har det veldig bra!

Vi storkoser oss på Gran Canaria, de to eldste guttene og jeg. Vi reiser sammen med svigermor og lillesøsteren til Niklas. Reisen ned hit gikk veldig fint, selvom det var litt kjedelig å starte dagen grytidlig med politiet på Gardermoen. Men det var veldig godt å se at systemet i landet vårt fungerer, og at ens egen sikkerhet er god! Jeg forteller mer om dette senere ;)

Det er helt uvirkelig at jeg har reist fra en liten baby på 11 måneder. Jeg snakker med Esthelle på FaceTime flere ganger om dagen, og hun smiler, ler og sier mamma til meg. De første gangene begynte hun å gråte når hun hørte stemmen min, men nå virker det som hun bare koser seg sammen med pappaen, Lone og Adriel. Jeg trengte virkelig å koble litt av fra hverdagen nå, og guttene har også veldig godt av et lite avbrekk. Vi syntes det er veldig viktig å se hver og en av barna våre, og siden vi har muligheten til å reise en del, så er det veldig godt for barna å få reise litt alene med oss foreldrene samtidig som det er veldig godt for oss alle de gangene vi reiser på ferie hele gjengen. I fjor var vi hele gjengen i Thailand i tre uker, og i år skal vi til middelhavet. Jeg kommer tilbake litt senere i dag, med en gravidoppdatering, og jeg tror jeg kommer til å dele navnet til babyen snart, siden guttene stolt forteller det til de fleste vi møter! "Mamma har en liten gutt i magen som skal hete..." :D

Følg oss gjerne på Instagram @Lykkenermange hvor jeg har anledning til å oppdatere oftere.

Jeg sovnet på lekeplassen med barna

  • 24.03.2017 - 19:55

Hei på dere.

Denne uken har nærmest flydd avgårde for oss, samtidig som vi har fått unna en hel masse. Jeg har fått vært på kontroll hos jordmor, hos politiet, gjennomført noen viktige møter som blant annet med advokaten vår, men viktigst av alt har jeg koset meg med mine fem skjønne og Niklas. Her om dagen la vi alt til side, og gikk oss en lang tur. Niklas, jentene og jeg. Vi kjøpte oss en god lunsj og satt oss på en benk her i nærheten. Til slutt avsluttet vi turen med et stopp på lekeplassen her i feltet. Fy søren for en innsats noen av de her i området gjør for at barna her skal ha en trygg og fin lekeplass å få leke ved. Vi har et veldig godt nabolag!

Det var så deilig å sitte i solen imens Esthelle slappet av i vognen, og Lone lekte i sanden. Å nei, her skal frøken leke og kose seg imens vi skal se på. -JEG klarer alt selv nå, og JEG skal ikke ha hjelp!- akkurat slik er det for vår lille bestemte toåring nå om dagen.

Jeg satt så godt inntil Niklas på benken at jeg sovnet et lite øyeblikk med solen i fjeset. Ting begynner å falle på plass i forhold til det jeg står i nå om dagen, og jeg føler endelig at jeg har gjort det fullstendig riktig. Jeg forteller meg selv ofte hvor viktig det er for samfunnet, men også hvorfor det er viktig for meg selv som mamma og som bare June.

Dette er det verdt å feire

  • 21.03.2017 - 19:50

Da jeg våknet i dag, krøp Niklas inntil meg og hvisket "gratulerer med dagen!". Ikke klarte jeg å huske hva det var han gratulerte meg for, for ikke har jeg bursdag, og ikke har jeg "fødedag"! Jeg jattet bare "takk, takk" før det gikk opp for meg hvilken dag det er. Det er jo 21.03.2017, nemlig 7 år siden Niklas gikk ned på kne på Freedom beach i Thailand.

Jeg ble selvsagt veldig glad og overrasket over at han hadde husket på denne dagen. For mange er det kanskje ikke noe å feire, men for oss småbarnsforeldre er det veldig fint å ha slike dager hvor vi er ordentlig kjærester og fokuserer på hverandre.

Siden Niklas har permisjon nå, er han hjemme med meg og jentene på dagtid. Vi reiste en tur til Herkules her i Skien, hvor vi shoppet litt før vi satte oss ned på Peppes pizza og spiste en god lunsj sammen med jentene. Like etter var det tid for time helsestasjonen, før vi tok turen til Larvik hvor jeg hadde time.

Nå i kveld skal vi lage en bedre middag, og kose oss i hverandre sitt selskap. Rett og slett feire kjærligheten, Jeg skal tenne stearinlys, finne frem klær til i morgen, rydde litt og henge opp en klesvask imens Niklas steker biff og klargjør middagen.

Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag ❤

Tiden går skremmende fort

  • 21.03.2017 - 17:22

Det skal sies at nå er vi inne i en ny periode, vi ikke har vært inne i noen gang. Vårt eldste barn er nå 6 år, og skolegutt til høsten. Å milde måne, skolegutt til høsten, sa jeg det?! Klyp meg i armen, dette går virkelig unna.

Forrige uke hadde Noah-Nathaniel besøksdag på skolen han skal begynne på, noe vi syntes var utrolig kjekt. Vi hadde avtalt på forhånd at Noah-N og jeg skulle komme på besøk, se skolen og få være litt med nåværende førsteklasse. Jeg møtte opp med en super spent liten gutt, som antageligvis var like spent som mammaen. Kanskje nesten, for jeg må ærlig innrømme å si at for meg så er dette veldig stort, det føles som en velsignelse, og jeg er så vanvittig stolt over den kjekke seksåringen jeg møtte opp med.

Dagen gikk kjempe fint, han ble litt kjent med noen barn og gleder seg allerede veldig til å bli skolegutt.

Nå har vi allerede startet jakten på den perfekte gode 1.klassesekken, og resten av utstyret han trenger til skolestart. Vi er kanskje litt tidlig ute, men hva er vel bedre enn å møte godt forberedt?

Pappapost: Blått eller rosa? Jeg får nå avsløre kjønnet

  • 19.03.2017 - 10:00

/samarbeid/

God søndag til dere alle. På fredag var det tid for nok en ultralyd av den lille i magen, og både June og jeg var super spente. Ettersom hvordan June er om dagen, og hvordan hun er å leve sammen med har jeg vært hundre prosent sikker på hvilket kjønn babyen vi venter har.
Det var derfor ekstremt artig at vi på denne ultralyden fikk vite med 100% sikkerhet hva vi venter denne gangen. Vi kjørte direkte til
Knerten&Karoline sin butikk i Stokke, hvor JEG fikk ansvaret for de første innkjøpene. Jeg fikk god hjelp fra Lone-Leandra, som gleder seg veldig til å bli storesøster igjen. Jeg syntes faktisk det var artig denne gangen, for de har så mye fint å velge i blant, og nå har jeg stålkontroll på hva slags klær June liker og kle den nyfødte i.

June får i samarbeid med Knerten&Karoline dele ut en rabattkode som gir dere lesere 30% avslag på absolutt alt babyklær i størrelse 50-74. Bruk koden: Baby30
I tillegg kan man bruke koden: JuneM20 for å få
20% rabatt i resten av nettbutikken. Tilbudene gjelder t.o.m. 22.03.2017

Noe jeg syntes er helt supert, og vil tipse dere andre vordende foreldre om, er
gravidetilbudet til Knerten&Karoline, hvor man som gravid får en egen rabattkode som gir 30% avslag på babyklær t.o.m størrelse 74 i nettbutikken. Tilbudet gjelder da frem til 6 mnd. etter termindato. Meld dere på ved å sende mail med navn og termindato til gravid@knertenogkaroline.no -Tips gjerne familie og venner ;)

Nå lurer dere nok sikkert på om det er en liten gutt eller ei lita jente vi venter, så jeg kan som en meget stolt "hanefar" si at vi kjører blå avdeling denne gang, og gleder oss vanvittig mye til å bli foreldre til en perfekt liten prins i august. 

-Niklas











Hele familien på langtur

  • 18.03.2017 - 16:14

Fy søren for en utrolig nydelig dag! Jeg våknet kvart på 10 i dag, med en smørblid Esthelle. Niklas og de fire andre barna var nede og spiste frokost, og ventet på at vi to siste skulle komme ramlende. Vi hadde nemlig pakket i går, og var mer enn klare for og reise oppover til Valdres hvor vi skal være til i morgen.

Kjøreturen hver vei tar omlag 4 timer med et stopp midtveis. Barna elsker og kjøre bil, og de pleier å sove litt, synge og koser seg! I dag stoppet vi på Vik, hvor vi spiste boller og drakk sjokolademelk ;)

Esthelle og Lone syntes det er så kult å kjøre bil når guttene er med, for de to eldste sitter bakerst slik at jentene ser dem. Nydelige Adriel står for underholdningen dersom søstrene begynner å bli litt lei. Noen sanger og et eventyr så er stemningen tipp topp igjen. For oss finnes det ikke noe som er bedre enn å høre fem små som ler og koser seg sammen.

Vi har i dag på veien diskutert litt dette med bilbytte. Når babyen kommer i august, trenger vi jo egentlig en større bil, men jeg ser virkelig ikke for meg selv i en større bil enn de vi har nå! Vi har i dag to syvsetere, en Touran og en Sharan. Da jeg gikk gravid med Esthelle kjøpte vi en helt ny vw Sharan, hvor alle fem setene baki har ISO-fix feste, og det er god plass til tre seter i bredden på den midterste raden i bilen. Det er også god plass på de to bakerste setene. Det er forsåvidt plass til tre seter i bredden i Touranen som vi har også, men der er det ikke iso-fix i alle setene baki, og generelt mye dårligere plass enn i Sharan. Å få med seg barnevogn når alle syv setene er oppe i Touran er helt umulig. Jeg har virkelig lagt en elsk for sharanen min, så jeg tviler sterkt på at den blir byttet ut. Den er vanvittig sikker, firehjulstrekk og har så langt bringet familien vår trygt frem dit vi ønsker. Det får i såfall bli Touranen som blir byttet ut!

Fem ting dere ikke visste om June-Maria

  • 17.03.2017 - 07:03

God fredagsmorgen til dere. Siden det er en stund siden jeg laget en lignende liste, har jeg lyst til å gjøre det igjen i dag. Så her kommer det fem ting dere ikke visste om meg;

1. Jeg takler ikke å spise tørt brød, og naturligvis serverer jeg ikke barna mine det heller. Vi må ha et nytt brød for hver dag!

2. Jeg føler meg langt mer selvsikker som mamma, enn som "bare" June. Når jeg er med barna mine er jeg trygg, imens når jeg er alene føler jeg meg annerledes.

3. Jeg har vanvittig flyskrekk. De høye lydene og vibreringen gjør meg uvel, og for hvert barn jeg har født, desto mer og mer redd for å fly har jeg blitt!

4. Som barn ville jeg ikke reise til syden. Jeg husker kun at jeg var på Kreta som 8-åring, og Mallorca som 12-åring. Derimot i voksen alder elsker jeg å reise med mine egne barn, og la de få oppleve andre land. Jeg kunne lett bodd i syden et år, men på grunn av oppfølging av hjertebarnet vårt, skole og jobb så er det ikke aktuelt!

5. Da jeg var ferdig med videregående skulle jeg egentlig reise til Thailand, og jobbe som resepsjonist og reiseleder. Men jeg ble gravid med Noah-Nathaniel og hadde det altfor trygt og godt hjemme sammen med Niklas til at jeg ville reise fra han.

Bestefar Roger

  • 13.03.2017 - 19:12

Jeg har så lyst til å skryte litt av barnas bestemor og "bestefar Roger" i Valdres. De to er unike for oss, og stiller virkelig opp på alle mulige måter. Dagen før visning sto det igjen en del småting som skulle gjøres klart, og Roger stilte opp en hel dag og kveld hvor han hjalp oss! Siden eldstegutten vår trenger litt trening på å kunne være litt borte fra Niklas og meg, så foreslo de at Noah kunne få komme til dem noen dager alene. Vi møtte Roger i Sandvika på torsdag, slik at vi skulle slippe å kjøre hele veien opp.

De to første kveldene gråt gullet litt før leggetid, fordi han savnet oss her hjemme. De neste dagene nå har gått utrolig bra, og han virkelig koser seg! I mens bestemor er på jobb, får han kose seg hjemme med bestefar Roger. Jeg får daglig bilder av gullet vårt, og det er ikke tvil om at han har det bra! I dag fikk jeg tilsendt et bilde hvor han har laget en snømann.

Jeg merker mer og mer at det er ikke bare Noah som har godt av å trene på litt avstand. Både Niklas og jeg har godt av å lære oss og la barna være litt borte hos besteforeldrene sine, så det er godt for oss at vi har enestående besteforeldre i Valdres 💗

Jeg bestilte time til abort

  • 13.03.2017 - 15:09

Skal jeg fortelle dere en ting jeg ikke er stolt over i dag, og egentlig angrer ufattelig mye på? Et par dager etter jeg fikk vite at jeg var gravid igjen, ringte jeg til gynekologen/fødselsoverlegen som følger meg i mine svangerskap. Jeg var usikker på om jeg ville klare å fullføre dette svangerskapet sånn som ting er nå. Ikke fordi at jeg ikke skulle klare ansvaret og det å gå gravid, men jeg var redd for at noe kunne gå galt på grunn av stress, og at babyen kunne bli født ekstremt prematurt fordi jeg hadde det stressende. Jeg hadde en tøff julehøytid, og var veldig sliten da jeg den 03.januar 2017 sto med en knall positiv test i hånden.

Jeg fikk time allerede samme dag som jeg ringte, hvor jeg brøt sammen. Jeg fortalte om alt jeg går igjennom nå om dagen, og hvilket modig valg jeg har tatt for å få en rettferdighet i livet mitt. Svaret var klart; jeg ble frarådet på det sterkeste, det var absolutt ikke meg å kunne utføre en abort. Hverken jeg hadde hatt godt av det, barnet hadde ikke hatt godt av det, så hvem skulle det da vært godt for? Jeg fikk høre at om det er noen som klarte å bære frem et barn i denne situasjonen, så er det meg. Jeg er en utrolig sterk jente. Barnet i magen har vi ønsket oss, og alt ligger til rette for at familien vår kan bli større. Ultralyden ble tatt, og jeg var 100 prosent sikker med det samme. Selvfølgelig skal jeg ha babyen min, og det finnes ikke tvil om at jeg skal klare det. Det lille nydelig menneske som vokser i magen min, skal jeg kjempe for. Jeg skal oppfostre det, og gi barnet en oppvekst full av kjærlighet.

Allerede etter den timen kjente jeg det: Aldri i mitt liv om jeg kunne tatt abort. Både fastlegen og jordmoren min støtter meg fullt i det jeg står i nå, og det finnes ikke tvil om at jeg har tatt mange riktige valg. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange rundt meg som støtter meg, og som minner meg på hvor sterk jeg er. Jeg har allerede fått et så sterkt morsinnstinkt for det lille vesenet som spirer og gror i magen min, at det er vanskelig å sette ord på. Vi gleder oss enormt mye til å møte babyen, og den lille er så høyt elsket at jeg føler meg så velsignet. 💗

Hva Niklas tenkte og hvordan han reagerte da jeg nevnte stille og forsiktig ordet abort, har han lyst til å fortelle dere om i et eget innlegg, så det kommer snart.

Når jeg var på det såreste

  • 12.03.2017 - 18:22

Er det en ting jeg skulle ønske at jeg ble fortalt mer om før jeg fikk barn, så er det om disse barseltårene. For hvorfor forklarte ingen meg at de kommer helt uforberedt, og fullstendig uanmeldt kort tid etter fødsel? For hvert barn jeg har født så kan jeg vel si at det nærmest har blitt mer og mer intenst.

Jeg vil fortelle dere om hvordan jeg hadde det etter fødselen med femtemann som ble født 01.05.16 Det er ikke mange jeg har fortalt det til, for jeg har syntes det har vært så enormt sårt. Det har på et vis vært slik at jeg ikke har ønsket å snakke om det, derfor har jeg latt være. Fødselshistorien min har jeg heller ikke delt, noe jeg ikke helt forstår selv. Jeg hadde jo den desidert beste fødselen jeg kunne drømt om, under fullstendig kontrollerte forhold. Jeg hadde en vanvittig dyktig og rolig jordmor som jeg virkelig jobbet godt med. Vi var så heldig at vi fikk barnepleieren vi også hadde da jeg fødte Adriel i 2013. Men det er noe som gjør at jeg har holdt mye tilbake.

(Bildet er tatt når vi var på kontroll på sykehuset 9 dager etter fødselen med Esthelle)

Den 18.02.2015 fødte jeg fjerdemann. Lone kom til verden i uke 34, og med en sjelden hjertefeil. Jeg ble ikke trodd da jeg ankom føden på et annet sykehus. Det var første gang jeg skulle føde på dette sykehuset, så de kjente ikke til meg og mine styrtfødsler. Det som skal være den fineste opplevelsen i livet, ble snudd til et rent mareritt. Et helvete jeg ikke helt klarer å sette ord på.

Allikevel så gjorde denne opplevelsen noe med meg, som jeg har fått kjenne på daglig etter denne dagen. For første gang har jeg fått kjenne på en frykt for å miste et barn. Jeg ble fraskilt skatten jeg hadde båret på i mange måneder, frem til legene vise at hun var stabil. Jeg var på mitt såreste, samtidig som jeg var på mitt lykkeligste.

Da jeg skulle føde Esthelle hadde jeg allerede vært på sykehuset til samtale. Jeg ble fortalt av noen av mine nærmeste at jeg måtte bare ta meg sammen og skjerpe meg, for jeg hadde ingenting å være redd for. <<Det var bare noe forbanna tull.>>

Denne gangen ville jeg tilbake til Tønsberg, hvor de kjenner meg og jeg vet at jeg er trygg. Det er mye mulig jeg var dypt uheldig med opplevelsen jeg hadde i Skien, men når jeg sto med valget i egne hender, så var det enkelt for meg å vende tilbake til sykehuset hvor jeg hadde tre fantastiske fødsler bak meg.

Jeg ble garantert at alt skulle være under kontroll, og de skulle passe godt på fosteret mitt og meg under fødselen. For meg var det ekstremt viktig å kunne få babyen på brystet og ikke bli skilt fra barnet rett etter fødsel. Jeg har ikke telling på hvor mange netter jeg gråt før min femte fødsel. Ikke fordi at jeg gruet meg til å føde, men jeg var redd for alt som faktisk kan gå galt. Med fødselen til Lone friskt i minne, var jeg livredd for at noe skulle skje. Det viste seg at fødselen gikk strålende, og jeg fikk ha babyen hos meg en stund før hun måtte over på nyfødt intensiv, hvor hun trengte litt pustestøtte. For meg gikk dette veldig bra de første timene. Dagen etterpå snudde alt.

Legen hørte en bilyd på hjertet til Esthelle, og jeg følte at alt jeg hadde opplevd med Lone skulle komme om igjen. Jeg gråt og gråt, og var helt i fra meg. Jeg kunne ikke se på babyen min uten at jeg følte at jeg hadde feilet. Jeg hadde ikke klart å bære henne frem lenge nok til at hun slapp å ligge i en åpen kuvøse. Niklas kunne ikke stryke på meg uten at jeg brøt sammen i gråt. Jeg måtte spørre sykepleierne om lov til å holde barnet mitt, og jeg måtte legge henne fra meg i et annet rom når jeg skulle sove. Allikevel var det viktig for meg at jeg sto opp hver tredje time om natten, slik at jeg kunne ta stellene selv.

Heldigvis var det bare to døgn hun trengte å ligge med pustestøtte, men vi ble naturligvis værende på sykehuset en uke til sammen. Hun var utrolig sterk, noe som ga meg styrke underveis i oppholdet vårt. Heldigvis hadde vi tre av søstrene mine som virkelig stilte opp for oss, og hjalp oss med barna hjemme slik at Niklas kunne få være hos oss. Jordmoren som tok imot eldstemann kom innom rommet mitt for å snakke om fødselen min. Jeg kunne ikke mer enn si hei til henne før jeg brøt sammen. Jeg følte meg som en stor vandrende tåre. Jeg følte meg så sårbar, redd og stolt på en og samme tid. Plutselig kunne jeg smile og le igjen, før jeg følte meg alene og forlatt i det andre øyeblikket. Det høres jo helt tullete ut nå når jeg skal fortelle om det, men det er jo fullstendig normalt. Jeg skulle virkelig ønske at disse barseltårene var snakket mer om! I barseltiden sitter det mange mødre og gråter med ulike følelser i sving. Man føler seg så sårbar og unormal fordi man kanskje ikke er forespeilet om at det er helt normalt.

Jeg må fremover fokusere på at jeg har fire fantastiske fødsler bak meg, og en helt forferdelig fødsel bak meg. Jeg vet at jeg er i de tryggeste hender, og vi har allerede planlagt ukene mot slutten. Vi skal til enhver tid ha en i familien på besøk de siste ukene, slik at når det braker løs så er vi forberedt. Jeg gleder meg veldig!

Det kunne vært dramatisk verre

  • 12.03.2017 - 14:56

Siden alt ser ut til å være bra for Lone med sin hjertefeil, så hender gitt meg troen på at dette skal gå bra. Naturligvis vil vi kanskje møte på litt utfordringer i fremtiden, men vi har valgt som foreldre og tenke positivt, og styrke henne på alt hun er god til. Jeg er også medlem av en gruppe på Facebook hvor vi er foreldre fra hele verden som har barn med denne hjertefeilen. Jeg ser jo at det kunne vært dramatisk mye verre for vår lille jente.

Legene i England fortalte oss at hun er et lite mirakel som vi skal ha stor tro på at vil få et godt og verdig liv. For de av dere som lurer på hva hjertefeilen hennes egentlig betyr så kan jeg kort fortelle at det er kammerne i hjertet hennes som har byttet plass, slik at det i dag er den svakeste hjertedelen som gjør den tyngste jobben, og omvendt. Hun har heller ingen andre feil på hjertet sitt, noe som er svært uvanlig for denne hjertedefekten. Vi har på en måte hatt veldig hell i uhellet. Det er godt å vite at det finnes et par alternativer dersom hjertet hennes svikter, men vi skal fortsette å tro på et mirakel fra himmelen. Som dere vet så er vi en kristen familie, så for oss er det godt å ha et håp og noe å tro på. Vi er så takknemlige for at vi har det lille mennesket i vårt åsyn, så vi tar ingenting forgitt.

Utrolig nok så har jeg lært meg å være hjertemamma uten at det har tatt noe betydning i hverdagen vår som småbarnsforeldre. Selvfølgelig krever det litt ekstra når hun spiser lite og ofte, og trenger ofte hvile. Det skal planlegges i hverdagen, slik at hun til er hvert måltid får riktig mat for hennes behov. For tiden er det fokus på fet mat, slik at vi skal få opp vekten hennes. Til kontrast har vi fire søsken her som ikke skal ha all dette fettet og som ikke har det ekstra behovet for å oppmuntres til å ville spise.

Guttene her syntes det er utrolig gøy de dagene de klarer å få med Lone på sjørøverjakt under måltidet. Det vil si at guttene tar mat på sine asjetter, også skal Lone komme å røve litt av hver av dem. Det er like stor suksess hver gang, så det kan jeg anbefale andre foreldre med småspiste barn. Guttene gjør liksom et nummer ut av det, og syntes selv at det er skikkelig stas. Andre ganger bytter vi på slik at det er guttene som røver mat :)

Livstegn fra den lille?

  • 10.03.2017 - 19:05

Jeg har allerede i noen dager nå kjent liv fra den lille som vokser i et enormt tempo. Jeg trodde først jeg kjente feil for den første gangen var i søvne. Jeg våknet med et stort smil om munnen og skjønte fort at det var ikke noe jeg drømte eller innbilte meg, men det var faktisk den lille i magen som sparket.

Jeg fikk følelsen av at h'n forsøkte å signalisere at "Halo mamma, jeg lever og jeg har det veldig trygt og bra".

Jeg ble helt i hundre og dultet til Niklas. Hans svar var "ja i den sorte boken min står det at det var i uke 13 du har kjent spark med alle sammen." -Han og den sorte boken sin hvor han skriver ned høydepunkt og oppturer med barna. Det var ganske spesielt, for den dagen hadde Niklas og jeg et gift i fem og et halvt år, så det var en spesiell dag for oss.

Nå kjenner jeg liv enten jeg sitter eller ligger, og jeg elsker det. I stad når jeg satt i badekaret kjente jeg masse aktivitet, og jeg blir like stolt hver gang. Selvom jeg har opplevd dette fem ganger før, så er det like spesielt og stort hver gang. Det er en helt vanvittig følelse som jeg egentlig ikke klarer å beskrive hvordan føles. Det eneste jeg kan sammenligne det med på dette stadiet er som en liten fiskehale som spreller. Om noen uker får barna og pappaen også kjenne, noe de gleder seg veldig til. Sparkene endrer seg til mer kraftige før de mot slutten skal bli seige dult og romsteringer. Det eneste jeg syntes har vært direkte ubehagelig var de gangene Esthelle veltet seg rundt fra seteleie til hodeleie. Det var direkte ekkelt, og jeg ble fysisk uvel av det.

Nå skal jeg ligge på sofaen når alle barna er i seng, og håpe den lille vil vise litt livstegn fra seg ❤

Svangerskaps oppdatering: uke 14!

  • 09.03.2017 - 20:26

I dag satt Milian lenge og koset med magen min på pleddet foran peisen, og han spurte med sin vakre, skjønne stemme "du mamma? Kjenner h'n om jeg susser og stryker deg på magen?" Jeg forklarte han at nå er den lille så stor at h'n kjenner berøring fra utsiden av magen min. Jeg forklarte også at om babyen ligger i "feil" leie under ultralyden, så tar doktoren og dunker litt forsiktig på magen min med apparatet sitt, så flytter den lille på seg.

Han ble så fascinert og ville prøve å dulte forsiktig på magen min. I morgen skal jeg legge ut et klipp av Milian som synger nattasang for babyen i magen, så hvis dere vil få det med dere, så følg med på Instagram @Lykkenermange

Det har først gått opp for meg nå de siste dagene, hva vi faktisk venter oss. Jeg har jo vist i mange uker nå at jeg skal bli mamma igjen, men det er noe med det at når det går i hundre om dagene, formen har vært helt vanvittig bedriten, så har jeg svevd gjennom dagene. Jeg har så langt dette svangerskapet gått ned 8 kilo, og svelger fremdeles innpå med næringsdrikker fra apoteket.

Å ha hyperemesis er virkelig krevende, men jeg har lært meg hvordan jeg fungerer med det. Jeg syntes vanlig svangerskapskvalme var pyton, men de fire siste gangene har jeg hatt ekstrem kvalme, og virkelig fått kjenne det! Rundt klokken 02 og 05 hver eneste natt så sitter jeg på sengekanten og spiser et par knekkebrød med -KAVIAR med gulost oppå-! Oh Yes. Kaviar av alle ting! Høres nok ikke veldig fristende ut, men jeg har funnet ut at den kombinasjonen gjør susen for meg. Før i tiden så var jo kaviar et ordentlig godt tips mot sjøsyke, så derfor fant jeg ut det for noen svangerskap siden, at det er søren meg noe i det! Jeg spiser smått gjennom hele døgnet, og tro det eller ei, så fungerer det å bruke litt energi for å få litt energi. Frisk luft er gull! Vekkerklokke, lukter og stress er utløsende faktorer, som får meg til å henge over toalettet.

Uansett, vi er nå i svangerskapets 14 uke. Den lille vokser perfekt, og følger sine mål. Jeg får utrolig god oppfølging hos Ebbe Grønvold i Larvik, noe som er betryggende for meg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen; jeg hadde ikke gått gravid om jeg ikke viste at jeg kunne få ha oppfølging hos han.

Jeg var en gang et lite barn jeg også...

  • 08.03.2017 - 16:35

Siden Niklas er å henter i barnehagen og skal en tur til byen med alle fem barna, er jeg hjemme og gjør ferdig middagen. Jeg fikk lyst til å legge ut et innlegg her jeg sitter. Det er så deilig og få en god time helt alene, hvor det er helt stille i huset. Det eneste jeg hører er peisen som knitrer, og Sofia som tusler rundt på gulvene her. Det sneen daler ned ute, og inne lukter det stek. Endelig begynner jeg å se at det kaoset jeg står i, er verdt det. Jeg ble fortalt at det kommer til å bli tøft, men for meg har dette allerede vært tøft i lang tid. Det nye er at jeg tør å snakke om det, og jeg må rippe opp i ting jeg har forsøkt å fortrenge. Jeg ser på barna mine, og tenker at de fortjener at jeg står sterkt nå. Selv fortjener jeg en selvverdighet, og jeg vil gå frem som et eksempel. Jeg har tre sønner som skal lære hvordan man oppfører seg, og jeg vil lære mine døtre hvordan man skal bli behandlet. Jeg er en mamma, og noe av oppgaven min er å lære og veilede barna mine til hva som er rett og galt. Jeg lovet dem å ta ansvaret i det jeg fikk vite at de vokste i livmoren min. Det betyr at jeg skal beskytte dem, men kanskje alltid vil jeg ikke klare å beskytte dem mot alt. De skal i hvert fall aldri føle at jeg sviker dem, slik jeg selv er blitt sviket. Jeg vil aldri lengre feie noe under en stol, i håp om at det blir borte bare jeg holder kjeft. Spesielt vil jeg ikke holde kjeft lengre, fordi noen av de jeg er uendelig glad i ber meg om å holde munn. Hvor er dem, og hvor er egentlig deres evne til å beskytte meg? Jeg var en gang et lite barn jeg også.

Jeg sitter også på nettet, og kikker litt i airshoppen. Det har seg nemlig slik at jeg har utfordret meg så til de grader, og skal bli med på noe jeg egentlig ikke hadde trodd jeg selv skulle utfordre meg selv til. Plutselig om veldig kort tid så skal jeg ut å reise igjen, nemlig til syden! Jeg kjenner at jeg både gruer meg men samtidig gleder jeg meg vanvittig til sol, varme og god mat. Jeg skal sole meg, fokusere på meg selv og dere!! jeg skal faktisk ut å reise uten en liten på fanget, uten barnevogn og uten en koffert smekket med babymat, klær og det som hører med å reise med barn. Skjønner dere at jeg gruer meg litt samtidig som jeg gleder meg? Jeg har så smått funnet frem sommertøyet mitt, som jeg også brukte da vi var i Thailand da jeg gikk gravid med Esthelle. Litt nytt er bestilt, og så fant jeg ut i dag at jeg må ha ny bikini, da toppen på den ene jeg hadde når jeg ammet er altfor stor og den andre er altfor liten. Utrolig hva en graviditet gjør med puppene. Nå må jeg skyndte meg å lage saus og få kokt poteter og grønnsaker, slik at middagen står klar til mine kjære kommer hjem. Håper dere alle har hatt en fin onsdag. 


 

Niklas: -når fem barn skal gjøres klare om morgenen

  • 08.03.2017 - 14:33

I dag startet vi dagen utrolig nok ved hjelp av vekkerklokke klokken 06:30. Det er som regel slik her hjemme at dersom vi alle skal tidlig avgårde samtidig, så skal barna sove. Imens dagene hvor vi har god tid om morgenen så skal de sprette opp av sengene før det knapt er menneskelig å åpne øynene.

Vi hadde satt avreise med deadline klokken 07:15, men kom oss ikke avgårde før 07:27 presis. Gutta ble levert i barnehagen, i mens resten av oss reiste til sykehuset i Tønsberg, hvor Lone hadde time hos barnelege. For de som tror at det er en lek å vekke, stelle, mate og klargjøre nister til fem barn, så kan jeg bare si at det kreves rutiner. Som regel så går vi alle syv sammen på badet, og det går som en drøm. Vi hjelper hverandre med strømpebukser, knapper og glidelåser.

Når det kommer til pålegg til brødskivene er det gjerne på dette tidspunktet vi møter våre daglige utfordringer. Som alle andre hverdager er svaret nei til syltetøy, men allikevel så er odsen stor for at vi møter på spørsmålet. Den ene vil ha babypølse, en vil ha prim, en annen skal ha brunost, en leverpostei og den siste skal ha gulost. Alle fem får sin daglig porsjon av grønnsaker, som oppskåret paprika, agurk og tomat. Deretter er det klart for yttertøy, noe som en sjelden gang kan by på utfordringer ettersom en litt bestemt treåring og en kranglefant på to år, ikke skal ha på seg nok mengde tøy for temperaturene. Sånn generelt så er vi klare etter en time om morgenen!

Det gikk veldig fint på sykehuset, og vi reiste hjemover med et smil om munnen. Nå har jentene og jeg klargjort skinkesteken, og fått satt den i ovnen. June jaget jeg i seng like etter at vi kom hjem, for jeg kunne se på henne hele veien hjem fra Tønsberg at hun er sliten i dag. Gutta skal vi hente tidlig i dag, for jeg har lovet dem en "spill ettermiddag" hvor vi skal finne frem litt forskjellig brettspill og kose oss sammen. Til og med til en sjelden hverdag å være, så skal vi ha is til dessert! ;)

-Niklas

Nå overtar Niklas stafettpinnen

  • 07.03.2017 - 10:18

Siden jeg er i så varierende form nå, så går det dessverre ut over oppdateringene mine. Jeg har så mange ideer, og ting jeg har lyst til å oppdatere dere rundt, men så daler formen og jeg klarer ikke prestere slik jeg gjerne kunne tenkt meg.

Nå om dagen har Niklas pappapermisjon med Esthelle, noe som gjør at jeg har mer "avslappende" dager. Han står opp med barna, leverer guttene i barnehagen og tar seg av jentene på dagtid. Siden han nå har "overtatt" stafettpinnen litt, tenkte jeg å også overlate bloggen litt til han. Niklas skal derfor skrive pappa-poster og hjelpe meg med oppdateringer til dere!

Nå skal jeg sette meg litt i badekaret, og nyte litt alenetid i mens Niklas, Lone og Esthelle tilbereder middag til i ettermiddag.

-Frøken skal ikke- for første gang hos tannlegen

  • 07.03.2017 - 08:15

God tirsdags morgen. Nå hører jeg det flires og lekes nede fra første etasje, noe som er fantastisk å ligge og høre på. Jeg glemmer faktisk det jeg skal når jeg ligger lengre enn resten av gjengen, nemlig hente et par timer ekstra søvn.

I går var det tid for Lone-Leandra sin første tur til tannlegen. Hun ble henvist allerede nå som toåring siden hun har hjertefeil, og spiser lite men veldig ofte. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, da vi har en frøken som vet hva hun absolutt ikke vil. Hun pusset tennene før vi reiste og var i kjempe humør da vi kom frem. Hun har jo vært med brødrene sine, så hun vet godt hva tannlege er.

Når vi skulle melde i fra i skranken at vi var kommet, sa hun stolt navnet sitt selv, og sa selvfølgelig i fra at hun hadde med seg både mammaen, pappaen og Esthelle. Jeg må bare si det, timen gikk strålende, null hull, og hun fikk til og med med seg en premie etter timen, en liten ring som hun viser frem til alle. Det er så herlig, for det er liksom en tid for alt. Uansett når jeg har fem barn (snart seks), så er det like spesielt hver gang. Barna skal oppleve noe for første gang, og de alle får sine opplevelser. Jeg syntes det er veldig spesielt, og liker å være med på alle slike ting barna skal på. Bare om det er en tur til tannlegen eller en vektkontroll på helsestasjonen så syntes jeg det er stas å følge opp barna mine.

Love makes family

  • 03.03.2017 - 18:42

Hei på dere. Håper dere har hatt en like fin fredag som oss. Vi har storkoset oss med familien vår i Valdres, og tok turen til Åsemyren hvor vi tente bål, aket og koset oss i noen timer i nydelig vær.

Til barnas store glede er det jo masse snø her, i stor kontrast til hjemme hvor vi ikke hadde noe da vi reiste avgårde! Vi har siden i går blitt vartet opp hos svigermor, og skal nyte kvalitetstid. Jeg har ofte hørt og lest ordtaket "love makes family", men må sannelig si at "family makes real love" er vel så viktig.

Jeg kjenner veldig på akkurat dette nå om dagen, og er så ufattelig stolt for at jeg er den jeg er i dag, med så mange flotte barn. Jeg tør faktisk ikke tenke på hvordan mitt liv hadde vært om jeg ikke hadde truffet Niklas, og vi sammen hadde fått vår egne familie. Kort fortalt så er familie for meg, mennesker som lever sammen, elsker hverandre, og som beskytter hverandre mot det som er vondt. Man svikter hverandre ikke, og man ber ikke menneskene man er glad i holde kjeft om en sannhet, for å beskytte ulvene. -Ja dere forstår nok at dette har litt i sammenheng med forrige innlegg, og det kan jeg fortelle dere. Jeg er alvorlig sveket av menneskene som skulle beskytte meg og gi meg kjærlighet. Jeg har på den harde og brutalt urettferdige måten fått kjenne på hva jeg i hvert fall aldri kunne klart å gjøre mot de jeg elsker.

-Love makes family and family makes real love-

Dette helvete jeg står i nå, unner jeg ingen

  • 28.02.2017 - 20:41

Hei og hopp dere! Fra å starte dagen med hormonutbrudd, til å bli en nervøs mamma på sykehuset for å sjekke hjertet til Milian-Mattheus til nå å være verdens lykkeligste, har jeg det søren meg bra ;) Ultralyden av hjertet til Milian viste at vår skjønne femåring også er hjertefrisk, så nå er alle fem barna sjekket for hjertefeil, og vi kan nå si at søskena til det spesielle hjertebarnet vårt er erklært hjertefriske. Til dere som har sett innlegget mitt på Instagram @Lykkenermange i kveld, så lover jeg å komme med en oppdatering så snart jeg kan det. Det eneste jeg kan si nå er at jeg går i gjennom et helvete jeg ikke hadde unnet min verste fiende en gang. Jeg må fokusere på å være sterk nå, for å bevare meg selv i denne tunge perioden. Beklager at det blir litt "lukket" snakk, men jeg lover en oppdatering når tiden er inne.

I skrivende stund står Nik på kjøkkenet og lager kveldsmat. Hysj hysj, men min gravidefys bestilte taco for tredje gang siden fredag! Som det sies, når man har hyperemesis gravidarum, så er all mat god mat! Jeg kan vel pent si noe jeg aldri har sagt før, men jeg er avhengig av Niklas nå når formen er elendig, og ting er så opprivende og tøft som det er. Jeg er også veldig glad for å ha så gode venner rundt meg nå, og spesielt svigermor og søstrene til Niklas som alltid er her for oss!

OK, så ble det litt mye følelser i dette innlegget. Men det må jo være lov når jeg først av alt svinger fra å være super hormonell, til å få kjenne på hele følelsesregisteret om igjen og om igjen i løpet av en dag.

June-Maria

Konkurranse -Gjett kjønnet til babyen

  • 27.02.2017 - 21:22

Tittei kjære lesere. Se på den nydelige skapningen vår! Tror dere det er en liten gutt eller en liten jente jeg har i magen? Vi tenkte det kunne være litt artig og se hva dere lesere tror vi venter, så vi kjører i gang en konkurranse. Vinneren blir trukket når vi velger og gå ut offentlig med kjønnet, og vinneren får en personlig gave fra oss til en verdi av 500 kroner! -konkurransen er ikke sponset! :)

Legg igjen svaret i kommentarfeltet, så er dere med i trekningen. Husk e-post adresse, slik at jeg får kontaktet vinneren direkte. Jeg slipper så klart igjennom kommentarene på dette innlegget! :D

Vi har fått vite kjønnet i dag!

  • 27.02.2017 - 18:38

I dag har jeg hatt en veldig rar dag. Niklas sto opp med barna og jeg sov et par timer lengre en resten av gjengen. Når guttene var levert i barnehagen fikk jeg servert frokost/lunsj før jeg gikk for å stelle meg.

Vi har nemlig vært på ultralyd og sett på den lille i magen min, og jeg syntes det er så fascinerende at jeg har ikke ord! Den lille vinket til oss, og jeg ble så utrolig rørt. Jeg klarer ikke forså at jeg er så heldig for sjette gang. Et lite menneske som utvikles og som var dobbelt så stor i dag, som det var forrige gang. Jeg er så takknemlig for at jeg blir så godt fulgt opp, og passet på i graviditeten. I april skal vi også på Riksen for å sjekke den lille for hjertefeil, så vi gruer oss egentlig til det. Siden Lone er født med hjertefeil, så er det rutine å sjekke søsken også :)

Vi fikk også vite kjønnet på vår vakre lille skapning. Lone var med i dag, så hun gikk høre det, og snakket om det på vei hjem. Vi har fortalt guttene det, og de jublet! Hvilket kjønn den lille har vil vi holde for oss selv litt, men jeg forteller det plutselig! <3

Eliana-Esthelle's favoritt

  • 26.02.2017 - 19:49

I dag har jeg fått laget en stor blanding av Eliana-Esthelle sine favoritter. Den er perfekt som et mellommåltid, og kan spises både kalt og litt lunken. Jeg syntes det er så stor forskjell på babymat man kjøper i butikk, og hjemmelaget.

Jeg har en fruktgrøt jeg lager selv, som alle fem barna har elsket, og som virkelig har vært en stor suksess. Selv Lone liker å få det servert på dager hvor hun spiser mindre. Jeg pleier å lage en stor bolle som jeg porsjonerer og fryser ned.

(Esthelle syntes det er fantastisk å være med, det blir trossalt litt prøvesmaking underveis)

Dette har jeg i;

4 bananer

2 pærer

2 epler

1 mango

2 kiwi

2 kurver jordbær

1 boks blåbær

1 boks bringbær

2 porsjoner havregrøt kokt på bare vann.

Først koker jeg bærene sammen, slik at de farlige bakteriene som kan finnes, blir fjernet. Deretter koker jeg opp havregrøt. All frukt skrelles og skjæres opp i biter. Helt til slutt bruker jeg stavmikser for å oppnå akkurat den konsistensen jeg ønsker. Nå er Esthelle litt eldre og liker at det er litt bittesmå klumper.

Vi reiser til Thailand!

  • 26.02.2017 - 12:55

I dag koser vi oss ordentlig med barna, og som vanlig styrer de showet! Som jeg skrev tidligere så var egentlig planen vår å reise til Thailand i julen, men med tanke på en graviditet og Zika viruset, valgte vi å la være og reise. Barna hadde veldig lyst til å leke at vi skulle ut å reise litt, og som vanlig var de enstemt om at "vi reiser til Thailand!". Esthelle fikk en tutekopp med vann, i mens de fire eldste fikk lage seg en drink, også skjærte vi opp en del frukt, og mimret tilbake til reisen vi hadde i tre uker i Thailand i fjor. Barna har allerede lagt inn ønske om Thailand neste jul, så da blir det nok til at vi tar med alle seks små og feirer jul og nyttår der dette året, siden vi ikke fikk det til denne julen. De er jo minstemann allerede rukket å bli fire måneder, og kommer forhåpentligvis til å kun ha morsmelk som eneste næring!

Nå står det bollebaking for tur her, også skal vi ut på tur litt senere i ettermiddag! :)

"Æææsj! Mamma og pappa har SEXA!!!"

  • 26.02.2017 - 08:25

OK, hvor skal jeg begynne? Vi overlevde en meget innholdsrik frokost i dag, nemlig hvor eldstemann dro i gang en real lekse. Niklas og jeg har utallige ganger fått spørsmål om hvordan en baby bare kan komme inn i magen min, men like herlig hver gang har vi som mange andre foreldre, forsøkt å dikte opp noe litt annerledes enn sannheten. Jo, fordi jeg har ikke ønsket at mine små barn har ant hva sex er for noe.

Dette tok seg nemlig en annen retning ved frokosten i dag. Eldste gutten har lært av noen litt eldre venner, så Niklas og jeg ble egentlig litt uforberedt blåst av banene, da vi ikke helt hadde forberedt oss på at dette skulle komme. I hvert fall ikke så tidlig.

(Vanskelig å finne et passende bilde til dette innlegget, så jeg reposter bilde fra innlegget om foreldre sitt flaueste mareritt. Les det HER.)

Eldste har festet blikket strengt, vekslende på Niklas og meg før han konfronterer oss "Mamma og pappa? Har dere SEXA!!?? -For at om dere har gjort det, så er det suggete. Dere har sagt at voksne ikke får røre på rompa og tissen, også gjør dere det selv?"

Milian spør undrende, før Adriel henger seg på. "Hva er sexe???" Nik og jeg ble bokstavelig talt stumme og sparker hverandre i foten under bordet. Noah rekker å svare før jeg aner hva jeg i det hele tatt kan si "mamma og pappa løy når de sa at de ba til Gud også kom engelen og ga mamma en baby i magen, for det er ikke sånn det er faktisk. Pappa tok tissen sin inn på tissen til mamma, også kom et lite frø fra pappa inn til et lite frø i magen til mamma, også blandet de seg sammen og ble til en baby!"

Milian kikket med det mest sjokkerte, undrende, fortvilte blikket før han brøt ut "ææææææsj!!!!! Det er ikke lov! Voksne skal ikke røre rompa og tissen til barn, vet dere ikke det dere?!" Lone kastet seg på "æææsj, nei nei nei!!!" Imens Adriel fremdeles satt undrende med vidåpne ører, og fulgte med på hva brødrene snakket om.

Jeg var rask med å rette opp at det er ikke en voksen og et barn som kan sexe, det har de helt rett i at ikke er lov. Det er faktisk straffbart det, og gjør en voksen noe sånt så må den voksne i fengsel. Men at når man blir ordentlig voksen, og man har blitt ekte kjærester og skal gifte seg ogsånn, da kan man lage baby.

"Æææsj" sier Adriel, før de to eldste gutta ble enige om å si dette skulle de fortelle til de voksne i barnehagen, for mamma og pappa hadde løyet når de sa at det bare var å be til Gud så kom en engel med en liten baby i magen..

Åhei, denne alderen hvor alt må svares på! De gir seg jo ikke heller dersom de ikke får et godt nok svar på det de lurer på. Jeg ser jo selv her at her er det et felt jeg må lære meg å vite hva og hvordan man svarer. For ikke bare ble de oppgitt over at vi har løyet om skapelsen, men at Halo; vi hadde gjort noe så suggete som å sexe! Personlig syntes jeg dette tema er veldig vanskelig å snakke om, men for barna mine sin del, så skal jeg ta en liten prat med helsesøsteren vår.

Jeg får trøste meg med at det i hvert fall er en ting som er sikkert oppi dette da. Vi har gjort en god jobb med å lære dem at voksne mennesker ikke har lov til å røre hverken rompa eller tissen til barn, og at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes!

Navnet på babyen i magen

  • 25.02.2017 - 17:46

Etter middag i dag var det tid for litt familietid. Til en vri i dag, ble vi enige om å ta lørdagsgodtet rundt spisestuen, i mens vi jaktet etter navnet til babyen i magen. Barna kom med mange forslag, og den ene var mer ivrig enn den andre. Nå har det seg nemlig sånn at vi allerede har klart både jentenavn og guttenavn, så vi venter spente på og få vite kjønnet til den lille. Jeg tror egentlig ikke det er noen som kan gjette noen av navnene vi har på lur. Det har stått mellom flere unike og vakre navn, men vi føler at enten så er det en liten skjønnhet, eller en liten skjønn luring.

Jeg syntes det er så vanvittig herlig å få være mamma til mine seks små barn. Det er utrolig hvor høyt elsket babyen er allerede i fosterlivet, og det er kjempe stas at storesøskena tar sånn del i dette. De venter spent på ultralydbilde til mandag, og Adriel har snakket mye om at babyen allerede har lært seg å sutte på tommelen. Esthelle forstår ikke mye, annet enn at hun klapper og susser meg på magen. Lone er mer enn opptatt med å mate babyen inn via min navle, og banker på magen i mens hun sier "Halooo baby"! Milian er overbevist om at dersom jeg spiste lørdagsgodt i dag, så skulle babyen ha disco-fest. Noah derimot er veldig opptatt av om babyen kommer til å merke solen og havet nå når vi snart reiser avgårde til syden.

Gjesteinnlegg; Når June er gravid

  • 25.02.2017 - 13:25

Da jeg skrev om min reaksjon på denne graviditeten, sa jeg også at jeg ville fortelle dere mer senere. Det har jeg altså tenkt til nå. For hvordan er det egentlig når June er gravid? Hvordan opplever jeg det, og hvilken rolle har jeg, foruten å være pappaen til puddingen i magen hennes?

Normalt tenker ikke jeg veldig mye "blogg", men når June ringte meg her om dagen, fullstendig på gråten og helt oppskaket, forsto jeg at dette... Det må jeg fortelle dere om, det må på bloggen!

Jeg tror faktisk ikke June før har vært så fysen og kvalm på en og samme tid, slik som hun er i dette svangerskapet. Telefonsamtalen vår dreide seg om et pent spørsmål om jeg kunne skaffe vannmelon, og ta med hjem! Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er veldig enkelt å få tak i for tiden, men gjorde en iherdig innsats. Jeg ringte og var innom til sammen 7 forskjellige butikker, før jeg til slutt fant det som viste seg å skulle bli kveldens redning.

En annen ting jeg har funnet ut dersom June sovner sammen med Esthelle i 19-tiden, forså å stå opp litt senere på kvelden, ja da er det bare å stålsette seg med en gang jeg hører dragen er på vei ned. Jeg har to alternativer; enten så gjemmer jeg meg bak sofaen og sitter klar med guttas sverd og skjold, ellers så skyndter jeg meg med og spørre i det hun er på vei ned trappen, om det er noe hun vil ha på butikken. -For jo, det er såvidt jeg overlever blikket hennes. Selv ikke en trassen Lone slår det blikket. Aldri er hun noen gang så gretten når hun står opp, som når hun våkner etter en god powernap! Like herlig er det hver eneste gang, for det tar bare omlag fem-ti minutter til hun er verdens blideste, med det nydelige smilet sitt og hennes egne spesielle glimt i øye.

Siden det er det sjette svangerskapet vårt nå, har jeg ikke begrep på hvor mange svippturer jeg har tatt til butikken. Om det har vært halv åtte om morgenen, eller kvart på 11 om kvelden, så har jeg null styring. Det mest frustrerende av alt var vel når vi bodde i Siljan, og jeg utallige ganger kjørte ned til Skien sent om kvelden for å kjøpe kveldens fys, for så å komme hjem til ei som enten sov, eller som overhodet ikke lengre hadde lyst på fangsten. Jeg kan umulig være den eneste som er sendt på ørten bomturer på butikken når kona er gravid?! -Det verste er at jeg selv blir sympati gravid! Kvalme, bekkenløsning og fysing er det som går igjen.

Uansett, jeg kan nevne alt fra hormonelle utbrudd til fantastiske øyeblikk. Alt fra jeg får kjenne det første sparket, til fostervann som spruter over meg. Jeg husker så godt hvor stresset jeg var da fødselen til eldstemann startet, med meg bakfra i sengen. Oh yes, alle menns verste mareritt! Jeg har blitt fortalt at jeg løp rundt i sirkel i mens jeg forsøkte å ta på meg sokkene mine. Ikke trodde jeg at jeg klarte å kjøre til føden, hvilket jeg så klart fikset når det gjaldt.

Alle fem fødslene har vært helt spesielle på hver sin måte. Jeg får kjenne på følelsen av å være livredd for at noe skal skje med min kjære og den lille, samtidig som jeg er så spent og stolt på en og samme tid. -Nå vet jeg at innen 24 uker, så skal June og jeg få oppleve dette sammen for sjette gang. Jeg kan nesten ikke vente!

-Niklas

En overraskende start på dagen

  • 25.02.2017 - 09:34

I dag tikket det inn en melding på mobilen min, da vi hadde alle fem barna oppe i sengen vår! Jeg forsto ikke først hva det var, og tenkte det måtte være noe reklame. Men så skumleste jeg "Klem Lene" akkurat i det jeg skulle legge fra meg mobilen.

Barna var veldig spente på hva det var som lå i postkassen, og ble kjempe glad da de forsto hva vår gode Lene (mammaen-til-Skilpadde-Jørgen, som de kaller henne) hadde ordnet til for oss. Det var rundstykker i forskjellige slag, og croissant både med og uten sjokolade.

Vi dekket bordet, og laget kakao etter barnas ønske. Jeg tror jeg kan si at det er den lengste frokosten vi har spist sammen noen gang. Vi koste oss i halvannen time, med blant annet lesing om Jesus og Gud, noe barna har fått veldig stor interesse for den siste tiden. -En stor takk til Lene, som ga oss en overraskende og god start på dagen.❤

Eksklusiv rabattkode gir 40% rabatt på en mengde ulltøy hos Knerten&Karoline

  • 19.02.2017 - 11:00

/samarbeid/

Jeg har vært mamma i over seks år nå, og jeg kan med hånden på hjertet si at ulltøy er noe vi har stort forbruk av. For meg er det viktig at det  er tøy som holder det  de er laget for, og ikke minst at det er ulltøy barna med glede tar på seg. For tro meg når jeg sier det, det finnes masse dyrt ulltøy på markedet som klør, ryker i stykker i lek, og som både stivner og krymper i vask, uansett hvor flink man er til å bruke riktig vaskemiddel og korrekt program på vaskemaskin.

Knerten&Karoline har fått inn masse godt ulltøy fra Salto Children Clothes, nemlig klær i 100% merinoull. Ikke bare er det designet i Tønsberg (som var min hjemby i mange år) men jeg har i samarbeid med Knerten&Karoline fått gleden av å gi dere en rabattkode som gir hele 40% avslag på en mengde ulltøy, også fra Salto Children Clothes! Tilbudet gjelder frem til onsdag 22.02.2017 Bruk koden: ULL40 -Sjekk ut kurven HER.
Mine barn har favorisert ulltøyet fra Hust & Claire og Salto, nettopp fordi at det klør ikke, og det er like godt å ha på seg inne, som det er å ha på seg under ytterklærne.

Legger ved noen bilder av Lone-Leandra i ull fra Salto Children Clothes.








Test for å få vite kjønnet på babyen i magen

  • 17.02.2017 - 09:00

Herlighet, hvem starter dagen sin med å sprette opp for å tisse i en engangskopp med natronpulver i? - Jo, jeg gjorde det i dag. Kun for å få vite kjønnet på babyen i magen min!
Det er fult mulig at det kun er et kjerringråd, men ganske kult at det har stemt for oss 5 av 5 ganger så langt. Det samme med det kinesiske fødselskart.
Oppskriften er som følgende; Man må være lengre enn ni uker på vei, ta to teskjeer med natronpulver i en kopp, tiss i koppen og se hva som skjer. Bruser det er det en liten gutt i magen, og er reaksjonen helt rolig men med litt skum er det en liten jente. I dag viste det seg at reaksjonen var fullstendig rolig.

Det er jo ingenting annet enn ultralyd som kan bekrefte om dette stemmer eller ikke, men jeg tenker at det er så gøy å teste ut litt slike kjerringråd så lenge det overhodet ikke er noe farlig for verken fosteret eller meg. Nå ble det plutselig veldig mye snakk om kjønnet på denne skjønne huleboeren vår, men det er vel det som står i fokus nå om dagen. Følg meg gjerne på instagram, hvor jeg prøver å være så aktiv som mulig! @Lykkenermange

Har dere lesere noe annet kjerringråd så vil jeg gjerne vite om det i kommentarfeltet under her. Jeg kommer til å slippe igjennom kommentarene i dette innlegget, slik at andre gravide også kan få se :D




Worth the wait

  • 15.02.2017 - 19:44

De to siste ukene har symptomene mine endret seg noe, og det eneste navnet vi klarer å spikre som sikkert er et aldeles nydelig og vakkert guttenavn. I butikkene trekkes jeg til lyseblått og noe i meg sier at babyen i magen er en liten gutt. Det sikreste tegnet som har vært stikk i strid med hverandre ettersom hvilket kjønn jeg har hatt i magen er sexlysten. Når jeg fikk gravid med guttene var den absolutt til stede, imens når jeg gikk med jentene var det mer et ork. Det var vel slik jeg forsto at Esthelle var ei jente allerede ganske tidlig i svangerskapet.

Foruten den ekstreme kvalmen denne gangen så går det ekstremt bra. Det er en del som foregår rundt meg for tiden, men det kan jeg dessverre ikke fortelle dere om enda. Jeg får fremdeles i meg veldig lite mat, og er nå på minus åtte kilo så langt. Altså, jeg har jo en del å ta av siden jeg spiste meg greit opp i ammeperioden med Esthelle, men det er ufattelig energi krevende når jeg forbrenner langt mer enn hva jeg klarer å få i meg.

Jeg er jo som jeg har skrevet tidligere en sterk motstander av slanking under svangerskap, men tenker at i mitt tilfelle nå så er det kroppen sin måte å rydde opp og gjøre seg klar. Forresten, når jeg skriver nå, så kom jeg på at med guttene la jeg på meg i vekt, i mens med jentene gikk jeg ned i vekt. Kanskje det er ei jente allikevel? Å herlighet! Dette er så spennende!! Ikke er det bare jeg som venter spent, men mannen og søskena også.

Det eneste jeg vet nå er at hver eneste "plage" jeg går igjennom, er så absolutt verdt det. Det er verdt å vente i mange uker, når vi får en vakker liten premie. Vi kjøpte forresten litt gutteklær i Birmingham <3

En avsløring om graviditeten

  • 15.02.2017 - 16:12

Jeg tenkte at siden vi har holdt det lenge for oss selv nå, og vi har i mange uker allerede gledet oss over nyheten om babyen i magen, kan jeg fortelle dere at jeg har foreløpig termin 15-18.september. Det vil si at jeg er 11 uker på vei. Det betyr altså at vi gleder oss enormt mye til august, for da får vi møte det lille vakre menneske vi i mange uker fremover kan glede oss over imens vi venter spente. Målet vårt er å klare å komme langt nok, slik at fødselen kan settes i gang på en bestemt dato, under trygge forhold. Siden jeg føder fort, og uten forvarsel kjennes det veldig godt å ha en plan.

Jeg var på ultralyd igjen nå om mandagen, og jeg fikk se en liten aktiv bamsemums. Er det ikke ganske fascinerende hvor høyt man kan elske en liten skapning på 2,5 cm? Jeg kjenner allerede en tilknytning til fosteret, og nyter forandringene graviditeten gjør med kroppen min. Magen har allerede poppet, noe som ikke er så rart ettersom det er sjette gangen det fostres opp et lite barn i magen min. Barna var overlykkelig over bildene jeg fikk med meg hjem etter undersøkelsen.

Jeg tror at dette svangerskapet kommer til å gå veldig fort, og om allerede tre uker vet vi kjønnet på babyen! Det blir så spennende selvom vi er like stolte uansett hvilket kjønn det er!

Slik gikk det med oss i Birmingham

  • 14.02.2017 - 20:53

God tirsdags kveld!

Endelig skal jeg få oppdatert dere litt på hvordan det gikk med oss i Birmingham. Jeg ble som jeg skrev syk, og når formen allerede er dårlig var jeg kaputt. Det ble en krevende hjemreise, så vi ble nødt til å legge oss inn på hotell ved Gardermoen fra lørdag til søndag.

Lone reiste hele veien hjem feberfri, blid som ei sol og også uten bleie. Hun vet å sjarmere, og hvordan hun skal lokke frem et lite glis fra trette medpassasjerer.

Vi har fått vite en del mer om akkurat hennes hjertefeil, og fått vite at det finnes et par alternativer i fremtiden. Vi er noe klokere, og føler oss mer trygge på hva vi kan vente oss i fremtiden. Som foreldre føler vi et stort ansvar for å fokusere på fremtiden til den lille jenta vår, og vi vil heie på henne. Vi skal fokusere på alt hun kan og vil, i stedet for å trekke henne ned ved å fokusere på ting hun kanskje ikke vil klare. Å si at jeg ikke er redd lengre er løgn, så det vil jeg ikke si. Men jeg kan ærlig si at det å få en formening fra en av verdens dyktigste kardiolog, var utrolig betryggende. Siden vi måtte betale absolutt alt fra egen lomme, er Niklas og jeg enig i at det var verdt hver eneste tusenlapp! Vi returnerer til Birmingham om tre år igjen, så det er en betryggelse å få oppfølging derfra også.

Vi er utrolig heldige som har det lille mirakelet vårt, og hun er veldig heldig som er så høyt elsket av fire søsken og foreldrene sine. ❤

Febersyke og frokost på sengen

  • 10.02.2017 - 12:42

God formiddag, jeg håper dere har en bedre start på døgnet enn hva vi har her i Birmingham. I går kveld steg temperaturen til både Lone og meg, og Lone sin har holdt seg på over 40 grader i natt. Nå i dag har hun blitt dekket av et rødt utslett på kroppen, og i ansiktet. Vi får inderlig håpe det ikke er den femte barnesykdommen, ettersom det kan være farlig for fosteret når man er gravid. I natt har vi byttet på å passe på Lone. Vi får ikke til å hvile selv, når barna våre har feber, med mindre en av oss passer på hele tiden.

Vi fikk servert frokost på rommet i dag, noe som var innenfor kjente jeg. Nå er det lite lukt fra mat som skal til før jeg blir uvel, men jeg syntes ikke det gjør seg å stille opp i frokostsalen når man er syk. Hensyn til andre mennesker syntes jeg det er viktig å ta når man er i dårlig form, regel nummer en spør man meg. Nå ligger vi på rommet og venter på timen vår på sykehuset. Kardiologene som skal vurdere Lone, ble nødt til å operere et lite barn nå, slik at timen vår ble flyttet til litt senere i dag. Jeg blir trist ved tanken på at det er et lite barn som må opereres nå, og håper virkelig det går bra!

Dagen vår brukes kun til å hvile og komme oss i bedre form før vi skal på sykehuset litt senere i dag. Jeg håper så inderlig at jeg kan dele en positiv oppdatering her etter undersøkelsen. Jeg både gruer og gleder meg til å få vite mer, og få en vurdering av det lille hjertebarnet vårt.

Vi reiste fra noe i Norge med vilje...

  • 09.02.2017 - 20:45

Når vi pakket koffertene og var klare for reisen til Birmingham, valgte vi å legge igjen en ting Lone har brukt fra hun kom til verden. Etter fire dager helt bleiefri, så vi det som helt naturlig å reise hjemmefra uten bleier. Vi hadde med tre ekstra skift i reisesekken hennes, og en dose engasjement og initiativ. Vet dere hva? Vi har enda ikke hatt et eneste uhell, noe som er ganske fascinerende til å være en liten jente på under to år. Imponerende å tenke på at hun ikke skulle fylt to år før 1 april, men kom til verden 18. Februar. Alle tre guttene våre stoppet med bleie da de var 2 år og 1 måned gamle. Lone-Leandra sier ofte nå når hun sitter på do og smiler stolt av seg selv "Tor jete mamma!" som betyr at hun syntes hun har blitt stor jente.

Hun begynte plutselig selv med å ville tisse på do. Jeg tenkte at når hun var interessert selv, så skal ikke vi foreldre motstride henne. Vi gikk opp i garderoben og fant truse med det samme, og hun var stoltere enn noen gang. Et triks jeg har, som har fungert utmerket på de fire eldste mine er å la barna gå bukseløse hjemme i tre/fire dager. Vi setter opp temperaturen litt, og har kun på gode ullsokker, genser og en underbukse. Vi spør ofte (les: hvert kvarter/tyve minutter) om barnet må på do. Dersom de har uhell, kjenner de det selv med en gang. Det er da viktig og ta barnet med på toalettet, og fortelle at vi kan tisse på do i stedet.

Man må aldri bli oppgitt om de har uhell, for det er fullstendig normalt at de har uhell den første tiden. Når de får til å tisse eller bæsje på do, er det veldig viktig å skryte av barnet. Ikke rart Lone nailer do-treningen, hun som har to foreldre, og tre storebrødre som står og heier og klapper på henne imens vi forteller hvor flink hun er. En annen ting jeg har veldig stor troen på, er å stoppe med bleie om natten så snart man stopper med bleie på dagen. Tenk dere selv om hvor forvirret de små hjernene blir om de skal tisse på do om dagen, og bleie på natten.

Nå seks dager etter bleieslutt, så sier hun selv i fra når hun må på do. Går det litt tid mellom, så er vi flinke og spør om hun må på do. I dag shoppet hun seg stolt noen nye My Little pony underbukser.

England, hjemmelengsel og vondt i mammahjertet

  • 09.02.2017 - 16:22

Hei på dere! Dette blir er kanskje lignende dagbok innlegg. Jeg må bare fortelle dere det at jeg vet selv utrolig godt at jeg har vært sløv med oppdateringer, og det beklager jeg. Jeg fikk en Mail fra en leser her om dagen som lurte på om jeg kunne fortelle dere hvorfor jeg ikke oppdaterer så ofte lengre. Det er kun av den årsaken at jeg er utrolig dårlig i form, og prioriterer rett og slett kun det å være en god mamma nå som formen er som dårligst.

Uansett, vi er i England. Lone, Niklas og jeg reiste hit i går, og etter en lang reise kom vi oss frem til Birmingham. Vi måtte mellomlande i Frankrike på vei hit, noe som egentlig var midt i blinken for min del. Jeg hadde ikke håndtert et minutt lengre ombord på den første flyvningen. Jeg spøker ikke når jeg sier at jeg konstant føler meg en blanding av båtsyk og trett. Heldigvis sitter næringdrikkene nå, så det er en bedring i seg selv! Jeg får bare tenke at dette absolutt er verdt det.

Jeg er glad vi bor såpass sentralt som det vi gjør her i Birmingham. Selvom jeg ikke orker stort, så er jeg enormt spent på turen til sykehuset i morgen, hvor vi skal få svar om den sjeldne hjertefeilen til Lone-Leandra.

For Niklas og meg var det utrolig vanskelig å reise avgårde fra barna våre denne gangen. Niklas gråt og jeg gråt. Selvom de er hjemme hos bestemor, som de er enormt trygge med, så merket vi stor forandring på den eldste gutten vår bare fra da vi var i Helsinki og nå frem til vi reiste. Det kom frem at det vi opplevde på Kypros i fjord sommer, dessverre har satt spor på den lille gutten vår. Han har den siste perioden vært veldig annerledes i oppførselen sin fordi han har gruet seg til vi skulle reise fra han igjen. Dessverre er det ikke lett for en liten kropp på bare seks år å sette ord på alt, men vi som kjenner han aller best har merket forandring på oppførselen hans. Det er forferdelig vondt å vite at han forbinder skytingen vi opplevde på kypros, med at mamma og pappa reiser avgårde med fly. Det gjør så vondt i mammahjertet mitt å vite at gutten min er redd for at noe skal skje med mammaen og pappaen hans fordi vi reiser avgårde.

Vi var så nært å avbestille og utsette reisen vår kvelden før vi skulle reise, men vi valgte at så lenge Noah er så trygg og godt ivaretatt hjemme med bestemor, tante og de andre søskena sine, så gir det han også en positiv opplevelse at vi kommer trygt hjem igjen. Vi ringes med FaceTime tre ganger om dagen, noe som er godt for oss alle. Den ferskeste oppdateringen hjemmefra tilsier at alt er tipp topp med Esthelle, Adriel, Milian og Noah, og pannekaker til middag står på agendaen. Jeg syntes jeg både ser og hører de hjemme, at jeg begynner å gråte av tanken på det. Selvom hele hensikten med denne reisen til England er for å sjekke hjertet til Lone, så kan jeg vel innrømme at jeg gleder meg mer enn noen gang til å komme hjem til barna mine.

Nå ligger det lille hjertebarnet vårt mellom oss i sengen og sover, så jeg har tenkt å legge meg selv litt til ladning.

Det som ikke skulle skje, måtte skje

  • 04.02.2017 - 17:00

Ok, hvor skal jeg begynne? Fraværet mitt med oppdateringer skyldes helt og holdent en ting, nemlig formen min. Om det er lov å si, så vil jeg kalle den helt bedriten gravid! Kvalm, trett og hormonell. Jeg går om dagen under navnet hormonella.

Vet dere, det som ikke skal være mulig skjedde meg på onsdag. Jeg var så dårlig i form og ble nødt til å få en haste time hos fastlegen min. Som jeg har skrevet før, så føler jeg at avstand ikke har noe å si, så lenge man får ha en trygg og god lege, så vi har altså da fastlege i Re. En god time kjøring fra Skien.

Jeg gikk ut og startet bilen, før jeg gikk inn igjen for å hente begge jentene. Jeg fikk satt dem i bilen og kjørte avgårde. Vel fremme, med jentene i tvillingvognen oppdaget jeg at nøkkelen min var borte. Hvordan var det mulig? Jeg hadde da altså kjørt fra Skien til Re UTEN bilnøkkelen! Da Niklas kom hjem lå nøkkelen pent på skoskapet i gangen, så vi ble nødt til å få hjelp av søsteren min Mariell, til å kjøre nøkkelen til meg og jentene som ventet på senteret på Revetal. Altså, jeg tok til tårene og følte meg så oppgitt over meg selv! Heldigvis er det klesbutikker og matbutikk på Revetal, så jeg fikk kjøpt både bleier, våtservietter og en pysj til jentene. Spist middag fikk vi også gjort!

Jeg tror det ble første og siste gangen jeg glemmer bilnøkkelen!!

Bli med inn i den nyoppusset spisestuen

  • 30.01.2017 - 19:25

I mens Milian og Noah var en liten tur i barnehagen i dag, fikk jeg stått på og malet siste strøket i spisestuen. Adriel har vært syk i helgen, så han hadde en hjemmedag til å hente seg inn.

Jeg ble så fornøyd med stuen at jeg fikk lyst til å pusse opp mer her hjemme! Men siden hele huset er nyoppusset, så trengs det vel så og si ikke. Men det er vel noe med oss damer, som ikke rekker å bli helt fornøyd før vi vil ha litt endringer? I hvert fall veldig fascinerende å se nok en gang hvor mye et rom løftes av en tidsrik delikat farge. Jeg syntes rommet ble mer lunt og hjemmekoselig. Spørs om jeg ikke må se på mulighetene i dagligstuen også :D

For fem år siden fødte jeg en prins

  • 30.01.2017 - 16:06

Hei på dere! Vi startet dagen vår med en blid og fornøyd liten gutt som i dag er 5 år gammel! Tidlig i dag sto vi opp, og koset oss med kake og masse presanger. Tenk at i dag klokken 13:54 har det gått fem år siden vår lille prins, Milian-Mattheus kom til verden som et lyn. En av mine desidert beste fødsler. Jeg husker enda hvor stolt jeg var da jeg fikk han på brystet for første gang. Han overrasket alle med å være så ufattelig sterk til å være født i uke 35. Han hadde sugeteknikk fra første stund, og på fire dagers kontrollen hadde han ikke gått ned i vekt slik som er normalt, men den lille skjønningen vår hadde lagt på seg hele 30 gram. Årene har gått fort, og jeg er minst like stolt nå som for fem år siden.

Det er et lite menneske så viljesterk og klok. En gutt full av omsorgsfull at alle trives i hans nærvær. Omgitt av masse venner, og mest av alt blir man så imponert over hans styrke til å våge å ikke være så A4. Han har tydelig bevist at gutter også kan like prinsesse Elsa, og vet dere hva han aller mest ønsket seg til bursdagen i dag? Et dukkehus med møbler og små dukker.

Hipp hurra for vakringen vår. Vi elsker deg, Milian-Mattheus <3

(2 timer etter fødsel var vi klare for hjemmereise)

"Fly se hjerten min"

  • 29.01.2017 - 19:42

Her har det gått virkelig travelt for seg i ettermiddag. Niklas tok ansvaret og underholdt alle fem barna, imens jeg svingte meg rundt med penselen!

Plutselig er et strøk i spisestuen malet, og i morgen skal jeg få tatt et strøk til. Jeg kjenner at det er viktig å benytte disse ukene på riktig måte. Joda, jeg er kvalm og veldig trett, men jeg er drillet på dette nå. Ved å holde blodsukkeret stabilt og drikke nok vann, klarer jeg sånn nogenlunde å holde kvalmen i sjakk.

Jeg skal skrive et eget innlegg om mine tips mot kvalmen i morgen. Uansett, jeg har friskt i minne dette berømte bekkenet som kan krangle når som helst. Man skulle kanskje tro at bekkenet ble verre og verre for hver graviditet, men for meg har jeg erfart at de tre første svangerskapene var de tyngste, og de to siste har jeg vært i mye bedre form.

Lone-Leandra har fulgt meg som en skygge i dag. Hun kom stadig bort til meg for å snakke litt, og for å hjelpe meg med malingen. Vi snakker mye nå om det som nærmer seg, nemlig turen til England hvor vi har fått ordnet slik at hun skal få en vurdering fra en av verdens dyktigste på nettopp hennes sjeldne hjertefeil. Hun sier det så pent selv når hun sitter å leker med fly og helikopter "fly se hjerten min" jeg tror det er viktig å snakke mye med henne, og forklare hva vi skal, og hvorfor vi skal avgårde bare Lone, pappa og mamma.

Jeg håper dere har hatt en fin søndag, det har vi. I morgen gleder jeg meg til å vise frem spisestuen.

Sjalue "drittkjerringer"

  • 29.01.2017 - 16:00

I dag våknet jeg til at en venninne hadde sendt meg en melding. Hun ba meg lese et kommentarfelt, hvor JEG er tema. Ganske kult egentlig, å se at jeg er et tema for sjalue "drittkjerringer" der ute. Hvordan kan voksne damer lese bloggen min, klikke seg inn på forum og sitte å spekulere i Niklas og meg sitt forhold? Hva er interessen med å omtale barna mine, slik at moderatoren må rydde kommentarene? Hvorfor bryr de egentlig nesen sin i hva jeg tjener, og hva Niklas jobber som?
Til en liten oppklaring, vil jeg si at Niklas ikke er butikksjef i Meny, han er noe langt bedre for han selv, og bedre for oss som en familie. Om ikke det holder for en annen mann i gata, så kan jeg smelle fra meg at det holder for OSS.


En annen ting det spekuleres i, er om vi får barn for en besettelse. Hvor inkompetent er det virkelig mulig å bli? Hvorfor bryr ikke jeg meg egentlig om hvor mange barn andre har, og hvordan de klarer seg? -Jo fordi det angår strengt talt ikke meg. Jeg lever mitt liv, hvor jeg tar valg som gjelder min familie. Personlig har jeg det fulle ansvaret over hvordan jeg selv lever mitt liv, og et ansvar som skal sørge for at våre barn får en fin, trygg og stabil oppvekst. Jeg har selv vokst opp i en storfamilie, og vet hva dette innebærer. Jeg vet at barna våre ikke bare trenger oss nå, men også om 20 år. Forhåpentligvis skal vi forme seks selvstendige mennesker, som skal klare seg selv. Det betyr derimot ikke at de ikke kan få lov til å be oss om hjelp. Så lenge jeg lever, så kommer jeg til å stå opp for mine barn, og en gang kanskje barnebarn.

Så vil jeg bare skrive til dere fattige lesere, som er her inne kun for å spekulere og jakte etter litt sladder. Jeg mener ikke nå at jeg interesserer meg for hva dere tjener, for det driter jeg i. Jeg mener mer fattig på lykke, og evnen til å leve deres eget liv. Kos dere. Dere må gjerne sikle etter vårt pengebruk, det kunne ikke brydd meg mindre. Vil dere kanskje se kleskommodene til barna mine? Forresten, de er så spekket med klær, at skuffene er vanskelig å få opp. Har dere lest innlegget om all maten vi har i skapene? Fått med dere all den fantastiske kjærligheten vi har mellom veggene her? Om ikke, så anbefaler jeg dere å lese bloggen faktisk slik den er. Vi er en lykkelig familie. Vi kan ikke sitte og skrive syt og klag, når verken Niklas eller jeg opplever det slik. Vi har dager hvor det er krevende vi også. Vi deler oss opp, og vi gjør ALT hva barna våre har behov og interesse for. Allikevel så mener ikke vi at vi er noe eksempler på de perfekte foreldrene, det eneste jeg har sagt er at våre barn ikke kunne fått noen bedre foreldre. Vi elsker barna våre, og gjør alt for dem!

Til slutt vil jeg fortelle at vi hadde en redaktør her hjemme her om dagen. Han sa det så fint etter å ha vært her med oss en formiddag; for noen høflige, trygge og livsglade barn. Det er ingen tvil om at dere har det bra.

Tenk litt over den, dere fuckings nettroll. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dere stinker sjalusi. En liten varm anbefaling fra meg er å ta tak i deres eget liv, fei deres egen usle dør, og prøv å finn lykken. Alle fortjener den. Selv de som oser sjalusi.

Innlegget om meg kan dere lese HER.

Takk!
J

Lagertømming med 50% rabatt på ALT i butikken

  • 29.01.2017 - 13:15

/Inneholder reklame/

God søndag til dere.
Vi har en ordentlig rolig søndag, hvor vi rydder opp i skuffer og skap. Faktisk driver jeg å lurer på om jeg skal pusse opp spisestuen, men klarer ikke helt bestemme meg. Siden jeg egentlig har handlet inn maling i fargen Deco blue, så gjenstår det vel bare å få jobben gjort.

Jeg anbefaler dere forresten til å ta en tur innom Kidsbrandstore.no som i dag kjører et massivt salg. Lageret skal tømmes, så man får hele 50% rabatt avslag på absolutt alt i nettbutikken. Med unntak av noen nyheter. Her har man altså mulighet til å gjøre noen gode kupp til barna. sjekk ut salget til gutt HER, og til jente HER
Kidsbrandstore har leveringstid på 2-4 dager, frakt på kun kr. 39 og full retur -bytterett i 21 dager

Organdonasjon - En egoist?

  • 26.01.2017 - 20:00

Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. "Er dere og ungene deres organdonor?" Spør hun ene. "Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!"

Motparten ble stille. Jeg kunne ikke annet enn å løfte blikket mitt. Der møtte jeg den andre venninnen sitt blikk. Vi så på hverandre, litt sjokkert og litt satt ut begge to. Automatisk ble min oppmerksomhet fullstendig klar over hva jeg nettopp hørte. Som mamma til et hjertebarn, er dette er helt jævlig tema. Jeg vil brekke meg bare av ordene. Samtidig som jeg priser tilbudet vi har her i landet.

Jeg vet at dersom mitt barn en dag trenger et nytt hjerte, så må et annet barn dø. Skal vi kunne juble ved en sykeseng, så sitter det en annen knust familie i sorg. Det føles så trist, urettferdig, så fjernt og så forferdelig.

Jeg var nært til å si noe i samtalen jeg i dag overhørte i Larvik. Jeg ville spørre denne moren som sa at aldri skulle noen få deres barn sine organer, om hun var villig til å ta i mot organer til sine egne barn, dersom de skulle trenge det i fremtiden. Nå får vi virkelig ikke håpe det! Men det er selvfølgelig en ting å tenke over. Er det riktig at man skal få være så egoistisk, og faktisk si ja til å kunne ta i mot, men nei til å gi? Burde vi ikke hatt det som en gyllen regel undres jeg.

Jeg har tidligere også skrevet om dette temaet, og det er like sårt å gjøre denne gangen. Jeg er evig takknemlig for at vi har tilbudet om organdonasjon, men oppfordrer flere til å sette seg inn i det, og si JA! Si deres mening til deres nærmeste, naboen, legen osv. Hjelp deres nærmeste til å ta et valg, dersom det blir behov for det en gang i tiden.

Personlig så håper jeg jo selvfølgelig at jeg får et langt liv her på jorden, men samtidig så syntes jeg det har vært så viktig og snakke med Niklas og de nærmeste mine, om at skulle jeg komme utfor en ulykke, så vær så snill å si JA for meg. Kan jeg redde opp til syv liv, syv familier, syv barn, altså Halo!! Selvfølgelig vil jeg det da! Mye heller redde liv, fremfor å være en egoist. -For jeg hadde faktisk blitt lykkelig takknemlig om jeg kunne fått et organ dersom jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

I kveld overrasker jeg Niklas

  • 24.01.2017 - 19:05

Jeg tar en liten sjans, og håper på at Niklas ikke leser dette før han kommer hjem. Vi har nemlig en avtale på at vi ikke skal drive med mobilen når vi kjører bil!

Niklas blir sent hjemme fra jobb i dag, så jeg har tatt meg av huset og barna. Jeg følte plutselig for tidligere i dag, at i kveld skal jeg skjemme bort mannen min når jeg får han hjem fra jobb. Han kommer hjem til at barna er i seng, strøkent hus, en bedre middag (biff, fløtegratinerte poteter og tilbehør), og et gavekort på tallerken sin. Han skal få velge mellom 1 time med oljemassasje på sengen, eller fotpleie i kveld.

Jeg syntes det er så fint å kunne overraske han med litt tid avsatt til fokus på bare han. Det har seg nemlig slik her i huset, at er det noen som til stadighet blir skjemt bort, så er det meg. Jeg har det så fantastisk godt sammen med Niklas, og han vet virkelig å ta godt vare på meg. Spesielt når jeg er gravid, og krever litt ekstra. Så i kveld er det min tur, til å skjemme bort kjæresten min :)

Niklas om sin reaksjon på graviditeten

  • 24.01.2017 - 13:01

Hei på dere. Siden June har delt hvordan det var for henne å få vite at vi venter vårt sjette barn, tenkte jeg at det kunne være fint å fortelle dere om min reaksjon. For hvordan var det egentlig for en pappa, å få vite at Kona er gravid med vårt sjette barn?

Jeg er nok det menneske som kjenner June aller best, så når hun forandrer seg merker jeg det med en gang. Det er ganske humoristisk, for det er faktisk jeg som har bedt henne teste tre av seks svangerskap, nettopp fordi jeg har fått inntrykk av at hun har vært gravid.

Uansett, som vanlig var jeg sent ute med julegavehandelen i år, men fikk i år som i fjor, ordnet det før julen ble ringt inn. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle fortelle henne at jeg allerede hadde merket forandringene på henne, på en god måte. June går i gjennom utrolig mye om dagen, så jeg var litt usikker på om jeg skulle brase ut med "ey, piss på pinnen, for jeg tror du er gravid", eller om jeg skulle tolke det som at forandringene skyldes den tøffe perioden hun er i gjennom.

Jeg tenkte til slutt det at vi er så trygge på hverandre, og vi bruker jo ingen form for prevensjon. Vi ønsket oss jo å bli gravide, men vi var liksom ikke "aktivt prøvende".

Jeg pakket inn en graviditetstest jeg kjøpte på apoteket, og skrev så pent "til innovertissen, fra utovertissen" og la den under hodeputen til June på julaften. Det er litt sånn humor vi har sammen, så vi lo godt når June oppdaget den sent på julekvelden.

Allikevel ble det til at vi glemte litt av testen. Vi hadde besøk her i julen, og når vi oppdaget kviseutbrudd hos June, pluss at jeg fikk meg en ordentlig lekse etter et hormonelt utbrudd, ble vi enige om at en test nå var på tide. Selvfølgelig, testen vi hadde på lager var nå forsvunnet. Det viste seg at en av barna hadde tatt den fra nattbordskuffen og gjemt den mellom sengen vår og veggen!

Vi bestilte da tester på nettet, og fikk de allerede dagen etter. Jeg var ikke klar over at June kom til å tisse på pinnen samme dagen, for jeg har jo alltid fått høre av damen på apoteket når jeg har kjøpt test for June, at den skal taes på morgenen. Jeg sto å laget middag, i det June ba meg bli med på badet.

Hun hadde det samme lure, lykkelige og nydelige smilet. Jeg skjønte det med en gang. June rakte ut hånden sin og ba meg se på testen hun stolt strakte meg. Jeg kikket ned på to sterke streker, før jeg dro til meg armen og sa "Yes!!".

Jeg husker det enda, som om det skjedde i sakte film. Jeg kikket rett inn i øynene på June, som glitret som man ser på tegnefilm. Vi gliste til hverandre, og jeg husker at jeg tenkte at jeg er verdens heldigste. Halo, vi skal bli foreldre igjen!! Jeg var veldig spent på hvor langt på vei vi var, og det første jeg sa til June når det hadde gått opp for oss begge, var at det er en liten jente ut fra hvordan hun hadde forandret seg. Dere må forstå oss riktig når vi gjetter på et kjønn, vi blir uansett takknemlig enten det er gutt eller jente. Vi ønsker oss like mye begge deler.

Litt kort oppsummert, så kan jeg kalle meg for verdens heldigste mann. Ikke bare for at jeg har funnet den beste moren til mine barn, men fordi at jeg er så heldig å få oppleve dette enda en gang sammen med min June. Jeg har lyst til å fortelle dere mer i et annet innlegg litt senere.

-Niklas

Kjønnet på babyen i magen

  • 23.01.2017 - 12:02

Vi var sent hjemme i går, etter en fantastisk helg i Helsinki. Det er ganske rart, men vi klarte faktisk og forsove oss fra frokosten som stengte klokken 11 i går formiddag. Vi har ordentlig utnyttet helgen til det fulle, og det har for det meste gått i søvn, kos og shopping!

Jeg var våken allerede i fem tiden i dag, og gomlet på noen salte kjeks! Sånn omlag 10 minutter etter kom de også i retur. Fy søren, jeg må bare si det. Jeg vet hvilket kjønn babyen har, for dette svangerskapet kan jeg sammenligne fra tidligere svangerskap. Når jeg har gått med guttene har det vært veldig annerledes enn da jeg har gått med jentene. Vet dere, jeg har rast ned 7 kilo i vekt de to siste ukene, og det på grunn av kvalme fra en annen verden.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Egentlig aller helst så ville jeg lagt meg i sengen og blitt der til disse ekstreme ukene er over. Men jeg ønsker jo heller ikke det da jeg vil mye heller være til stede og sammen med barna. Og det fungere heller ikke i hverdagen om jeg hadde gått ned for telling. Dessuten vet jeg at kvalmen ikke gir seg dersom vi har gjettet riktig kjønn. Jeg får gjøre som jeg alltid gjør når jeg går gravid; tenke på det lille mirakelet som skapes, og tenke at dette er så absolutt verdt det, selvom det er lov å si at det er litt tungt i perioder. Det er overhodet ingen mat som frister, og så og si absolutt alt jeg spiser kommer opp igjen.

Jeg kan med symptomene være veldig sikker på at babyen i magen er en liten jente. Niklas sa det allerede noen dager etter vi fikk vite at jeg er gravid, at i magen må det være en liten jente siden jeg forandret meg sånn, og er veldig lik som da jeg gikk med både Lone og Esthelle. Vi måtte naturligvis kjøpe en liten kjole i Helsinki, så blir det veldig spennende å se om vi kjenner mine symptomer så godt at vi kan gjette riktig kjønn på babyen.

Vi har også handlet klær til sjettemann i magen

  • 22.01.2017 - 11:48

/samarbeid/

Nå har Knerten&Karoline fylt på med nye varer i januarsalget, hvor man ved bruk av koden: Januar50 får 50% avslag på alle varer. Se kurven HER.

I tillegg får man 20% avslag på hele nettbutikken ved bruk av koden Junejanuar20.

Selv har jeg sikret meg en del plagg til mine seks små. Viste dere forresten at man som gravid kan bli medlem av Knerten&Karoline sitt gravidtilbud og få 35% avslag på alle babyklær? Les mer om det HER.

BARE IKKE GJØR MEG TIL EN DRAPSMANN

  • 21.01.2017 - 14:05

Det er en ting som frustrerer meg så til de grader, at jeg vil sette ord på det, i håp om at det kan gjøre at folk blir litt mer bevisst.

I går skjedde det nok en gang. Vi kom kjørende i mørket, hvor det var en del motgående trafikk. Når jeg kjører er jeg veldig observant både mot møtende trafikk, biler som kaster seg ut i kryss, barn, syklister, og dyr i veikanten. Ja også selvfølgelig de jeg så vidt ikke har sjans til å oppdage. De voksne menneskene som går ute i mørket uten refleks. Jeg må bare si det, at skal man få lov til å ha ansvar for barn, så skal man faen meg ha vett nok i hodet til å gjøre seg selv og barna synlig i mørket.

Jeg forstår det virkelig ikke. I Porsgrunn i går ettermiddag, kom det gående et foreldrepar med barnevogn og et lite barn leiende i hånden. Det var tilfeldigvis noe refleks på vognen, som gjorde at jeg klarte å oppdage dem i tide. I det øyeblikket hvor jeg kunne kjørt på en familie, blitt skyldig i at noen ble skadet, gikk det faktisk voksne mennesker med et ansvar de ga totalt faen i. Jeg har hovedansvaret som bilist, men allikevel så hadde det ikke hjulpet å sagt etterpå at de hadde jo ikke refleks. Jeg hadde kunnet blitt en drapsmann, noe jeg aldri er kapabel til å bli. Jeg måtte levd med ansvaret for at jeg kjørte på noen, og jeg hadde alltid hatt det grusomme uheldige minnet med meg for resten av mitt liv.

Så dere, Vær så snill og gjør dere selv og barna synlige i trafikken. Jeg driter i om du ikke føler deg fin med refleksvest og det som må til. Det handler ikke om man "bare" skal over gaten, eller kun til butikken. Sett standarden for deres barn, ved å lære dem at vi har et dyrebart liv, som det er verd å ta vare på. Bruk refleks!!

Jeg reserverte meg på sengen..

  • 21.01.2017 - 10:37

Good formiddag fra oss, som kun skal bruke helgen på å late oss. Vi sjekket inn på et utrolig flott hotell i går kveld, og har sovet som to stener i natt på et Deluxe kingsize room. Jeg føler meg så trygg på at barna har det bra hjemme, at jeg har senket skuldrene og skal forsøke å nyte denne helgen til det fulle. Ved frokosten i dag snakket vi med barna på telefon, og de koser seg veldig. Utrolig nok, til min store forundring gikk frokosten knirkefritt i dag. Jeg gruet meg faktisk til å gå ned til lukten av mat, men det skal sies at jeg jukset litt i dag. Jeg reserverte meg mot kvalmen, ved å gomle litt Toffifee på sengen før jeg sto opp, nettopp for å få opp blodsukkeret litt mot kvalmen.

Siden jeg er inne i den perioden hvor babyen i magen utvikles på det aller meste, gjør kroppen en utrolig jobb. Det er egentlig rart at jeg ikke merker til det mirakelet som skapes i magen, annet enn med kvalme og tretthet.

Jeg føler meg for tiden som kontant trett, og uansett hvor jeg setter meg ned så er det nesten til at jeg sovner dersom jeg ikke bevisst holder meg våken. Rart det der..

Take off!!

  • 20.01.2017 - 21:20

Nå prøver jeg meg på noe nytt, nemlig en liten oppdatering fra luften. Niklas og jeg har nemlig reist avgårde for en helg alene. Det var ekstremt vondt å reise fra barna i dag, og jeg hadde veldig blandede følelser. Noe i meg sa flere ganger at vi skulle bli hjemme, imens noe i meg sa at denne helgen fortjener vi, som kjærester.

Vi har de aller beste til å passe barna våre, så de har det veldig trygt og godt. Klokken blir nok veldig mye innen vi er fremme, så jeg oppdaterer mer i morgen.

Ps. Fy søren så rart det var å reise alene, og ikke reise med alle barna våre!!

Besøk av Se&Hør

  • 20.01.2017 - 14:22

En litt sen oppdatering herfra i dag, men det har sine grunner. Først av alt i dag tidlig var jeg oppe før resten av gjengen her. Jeg hadde nemlig tid hos flinkeste Anna på Karma Thai i Skien. Jeg fikk freshet opp håret, og gjort meg klar for dagen. Vi startet med at Se og Hør kom på besøk, hvilket spesielt guttene og Lone syntes var veldig artig. Vi har jo vært med på dette noen ganger før, så det var ikke tvil om at de var blitt varme i trøyene sine. Det er alltid like koselig å få besøk, slik at vi får vist frem den fine familien vår.

Litt senere på formiddagen ble guttene levert i barnehagen, og jeg har styret med noe relatert til bloggen. Jeg må bare si at det varmer mammahjertet når jeg hører barna si de gleder seg til å reise i barnehagen. Det sier meg noe om at de trives, og er trygge der. Håper dere har en fin fredag så langt, så oppdaterer jeg litt senere i dag! :)

Jeg er ferdig med å flykte

  • 19.01.2017 - 20:19

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Men allikevel så føler jeg at det er noe jeg vil fortelle dere, da det er en stor del av livet mitt. Eller, jeg kan nå si at det har vært en del av livet mitt.

For aller første gang i mitt liv føler jeg meg som hjemme. Det er her i Skien. Vi har funnet en god barnehage til barna, som de trives i. De har fått venner og nettverk her nå. Vi er så heldige å få gå til helsesøsteren vi også hadde i Siljan. Lone sin Kardiolog som er ekstremt dyktig og trygg, holder til på sykehuset i Skien. Skien er en fin kommune å bo i!

Jeg har funnet roen, og har endelig senket skuldrene. De siste årene har vi kjøpt hus, pusset opp, solgt og flyttet. Det var sånn vi har kommet oss så sterkt inn på bolig markedet. Vi hadde ingenting da vi ble kjærester. Vi måtte stille med kausjonist for å få kjøpe vår aller første bolig. Vi var unge og ferske på boligmarkedet. Vi har bygget oss opp, og jobbet for det!

Det er flere faktorer som har gjort at jeg på et vis har følt meg på "flukt". Jeg kan ikke skrive ordrett hva dette innebærer nå, men jeg kan si på dette tidspunktet at jeg har hatt problemer med å slå meg til ro og finne den lykken jeg har fortjent i livet mitt.

(Foto: Jimmy Karlsen)

Når jeg sier lykken, så mener jeg ikke barna mine. Jeg kan ikke se for meg selv lykkelig uten de, men jeg mener mer lykkelig på livskvalitet.

Jeg er ferdig meg å flykte. Jeg har sagt stopp nå. Jeg har funnet ut at mitt liv er akkurat like "viktig" som alle andre sitt. Jeg er en mamma nå. Jeg har mange små nydelige mennesker som ser opp til meg. Seks liv som ser på meg som et forbilde. Seks liv som jeg skal veilede og oppdra til hva som er rett og galt. Jeg skal lære dem til å sette grenser, være kritiske, elske, nyte livet, si stopp, ta i mott og gi kjærlighet, og jeg har som mål at jeg vil forme dem til seks gode, omsorgsfulle mennesker.

Uansett til hvilket tidspunkt av døgnet jeg kikker meg over skulderen, så er ansvaret mitt. Det er faktisk bare 24 år siden jeg selv kom til verden. Allikevel så føler jeg meg så stødig. Jeg klarer ikke sette akkurat riktig ord på hvordan jeg vil beskrive hva Niklas og barna har gjort med meg. Det eneste jeg klarer å si nå, er at jeg har sagt stopp. Jeg er ferdig med å flykte, og jeg har endelig slått meg til ro. Jeg har innsett at det er kun meg selv som skal bestemme hvordan jeg ønsker å leve akkurat mitt liv. Jeg vil være den June-Maria som jeg er blitt, og den stødige, trygge mammaen jeg er.

June-Maria @lykkenermange på Instagram, og facebooksiden min HER.

Noe å stole på

  • 19.01.2017 - 14:00

Hei på dere, og god torsdags formiddag. Jentene og jeg har en hjemmedag hvor vi koser oss sammen. Som jeg har sagt før så er Lone så småspist og vanskelig og motivere til å spise nok mengde mat i løpet av et døgn. MEN, nå har vi funnet en ting som gir henne motivasjon til å spise litt, og det er om hun får lov til å være litt stor jente, og får låne stolen til eldste gutten vår Noah. Hvordan er det mulig egentlig, en stol kan gi motivasjon? Jaja, godt storebror syntes det er greit å låne bort stolen sin.

/reklame/
Har dere forresten hørt om den nye barnestolen som er kommet på markedet? Jeg er slik at når jeg bestiller noe, så vil jeg at det jeg bestiller lever opp til forventingene mine som kjøper, og at jeg kan stole på produktet og forhandleren. Jeg skal være dønn ærlig når jeg skal si min mening her nå. Fy søren for en stol, og endelig en stol som ikke er klassisk kjedelig, men faktisk en tids-rik og GOD stol for barna!! Vi fant den på www.Froc.no til lanseringspris; 1199,- og til og med Niklas sier at det er verdens smarteste barnestol. Den kan brukes helt fra de små lærer seg og sitte, og helt opp til 10-års alderen. Den er sikker og delikat. Den kan justeres i riktig høyde for hvert barn, og den er konstruert til at den ikke kan velte, slik at barna kan sitte avslappet og i god høyde i forhold til bordet. Det er veldig viktig at de små sitter godt og riktig, enten de spiser, tegner eller gjør lekser. Alle våre små digger stolen, og det er daglig krangling om hvem som skal få sitte på den, slik at vi har den gående på tur. Så vi må definitivt gå til innkjøp av flere! Besøk gjerne facebook-siden deres, hvor de nå har konkurranse hvor akkurat DU kan vinne en Froc stol :) 

Jeg er livredd for krybbedød

  • 18.01.2017 - 19:20

I går kveld testet vi ut å legge Esthelle alene oppe på soverommet vårt en halvtime etter de eldste var i seng. Jeg må si det; fy søren så ekkelt, uvant og annerledes. Selvom vi har baby call opp, så føler jeg at jeg har null kontroll. Jeg syntes det er helt greit å fortelle dere at jeg som veldig mange andre er livredd for krybbedød. Jeg ble det etter jeg fikk Lone som har en sjelden hjertefeil. Jeg har alltid vært redd for det så klart, men etter å kjenne på frykten av å miste sitt eget barn, har det trigget noe i meg. Jeg vet at veldig mange kjenner på denne redselen, og jeg tror det prates litt for lite om. Det er vel helt normalt å være redd for det?

Jeg var oppe sånn omlag 34 ganger fra hun la seg, og til vi gikk opp for kvelden. Jeg må se til de andre også et par ganger om kvelden, men det er jo noe rart med den lille babyen min. Plutselig er hun så stor, og skal få egne leggerutiner. Vi er jo vandt med at hun er våken litt med oss og sovner i vognen sin i stuen. Når jeg la henne i kveld sovnet hun med en gang, og sover så godt. Det var nok riktig for henne at hun skulle legges i egen seng nå.

Flere som kjenner seg igjen i at det er rart når de små begynner å sove i egen seng, og legges til et fast klokkeslett?

Tid for ultralyd

  • 18.01.2017 - 10:07

Hei på dere! I dag koser jeg meg riktig så mye med jentene som har revet utover X-antall leker på stuegulvene her. Jeg skal også få gjort unna er par bloggrelaterte saker, før vi skal avgårde på ultralyd litt senere i dag. Det er så spennende, og jeg gleder meg enormt! Nik var veldig lei seg for at han ikke får blitt med i dag, men sånn er det når man er på jobb!

Forhåpentligvis får vi med et bilde av den lille, slik at pappaen og storesøskena også kan få se. Vi snakket om det ved frokosten i dag, og ungene forsto hva jeg skulle når jeg sa ultralyd. "Ja du skal til Ebbe og da tar han sånn gelé på den greia også på magen din, og da kan han se at babyen vokser og har det bra!" -dette har de vært med på noen ganger :)

Oppdaterer dere litt senere :)

Dette svangerskapet blir nok annerledes

  • 17.01.2017 - 19:50

Det finnes ikke tvil om at barna forstår at det vokser et lite menneske i magen til mamma nå. Helt siden de fikk vite om det, har de vært veldig interessert i å få kjenne om babyen sparker, lytte på magen og gi magen nattakos hver kveld. Til og med når de reiser i barnehagen om morgenen, så kysser de magen min.

Det er egentlig litt rart, for selvom det bare er 9 måneder siden Esthelle lå i magen min, så har de forandret seg så mye. Denne gangen er det akkurat som de forstår mer, og tar med seg tidligere erfaringer. De interesserer seg, og gleder seg veldig til babyen skal komme. Lone poker meg plutselig ut av det blå på magen og sier "Halo baby" inn til magen min. Antageligvis forstår hun nok noe, ettersom hun har blitt storesøster en gang før!

For hver uke fremover så skal vi vise barna en gjenstand som er akkurat like stor som babyen i mamma sin mage. Vi har allerede funnet ut når vi skal på ultralyd for å få vite babyen sitt kjønn, så nå teller barna ned her skal jeg fortelle dere. Alle små her hjemme er fast bestemt på at det er en liten jente denne gangen også. Det blir utrolig spennende! Det blir nok er annerledes svangerskap denne gangen, ettersom barna forstår dette på en helt annen måte denne gangen.

Jeg kommer til å legge ut en video på Instagram @lykkenermange om litt, så kan dere høre hva barna sa kvelden etter de hadde fått vite at vi skal få en baby.

Reaksjonen da jeg fant ut at jeg var gravid med barn nr.6

  • 16.01.2017 - 14:00

/inneholder reklame/
Det er alltid noe helt spesielt den gangen man finner ut at man er gravid. Jeg syntes det var like spennende og herlig denne gangen, som det var den aller første gangen. Allikevel braste jeg sammen i gråt et par dager etterpå.

Det hele startet med at jeg fikk et hormonelt utbrudd. Senere på kvelden når Niklas og jeg sto og pusset tennene oppdaget jeg plutselig fire-fem kviser på brystet og følte meg annerledes helt nederst i magen. Niklas spøkte med at jeg var gravid, og ba meg ta en test.
På det tidspunktet skjønte jeg det egentlig selv, den kom til å bli positiv! Hormonelt utbrudd, etterfulgt av kviser på brystet er noe jeg aldri har, foruten når jeg er gravid!


Jeg klikket meg inn på Tostreker.no for å bestille graviditetstester, ettersom jeg viste at de har lynrask levering og trygge tester. Jeg har aldri erfart noe skyggestreker eller annet tull med testene derfra. Fordelen også var at testene kommer i diskret innpakning.
Som da jeg bestilte
eggløsningstester derfra, kom også bestillingen min denne gangen allerede dagen etter. Jeg var så sikker på at jeg var gravid at jeg bestilte meg en pakke folinsyre i tillegg. Denne siden kan jeg anbefale på det sterkeste.

Vi hadde besøk av min gode venninne Lene og hennes sønn, så det var på dette tidspunktet veldig spennende hva testen skulle vise. Allerede imens jeg tisset på testen ble den positiv.
Jeg ble så sjokkert og glad på samme tid at jeg ba Niklas komme inn på badet litt. Hvordan hans reaksjon ble, skal han få lov til å fortelle dere i et helt eget innlegg litt senere.


Plutselig på et tidspunkt ble jeg stresset. Jeg ringte til gynekologen/fødselslegen jeg går til i Larvik, og ba pent om en time. Jeg fikk time allerede samme dag, og braste sammen i gråt på kontoret hans. Ikke fordi jeg ikke ville ha babyen, eller er redd for at vi ikke skal klare det.
Jeg er bare så sliten over en ting som foregår rundt meg at jeg trengte en prat med en person som kjenner meg, og som jeg stoler 100 prosent på.
Når man allerede stadig får stygge kommentarer flere dager i uken, om at man overbefolker verden, stakkars barn som antageligvis ikke får nok oppmerksomhet osv. går med bekymringer om nestemann har økt risiko for hjertefeil, og på toppen av det hele er fullstappet av hormoner i en kropp som gjør alt den kan for å fostre opp et nytt vakkert liv, så var jeg på dette tidspunktet kun et menneske jeg også. Jeg følte meg plutselig sårbar, selv om jeg er ufattelig sterk. Nevnte jeg hormoner? I så fall kan jeg meddele at jeg gråter nå bare av å skulle fortelle dere om det.


Med andre ord trengte jeg en ultralyd og en prat med den eneste personen som klarer å betrygge meg når jeg går gravid. Jeg vet hva jeg vil for livet mitt, og jeg vet at jeg er verdens beste mamma for mine fem barn, og at barn nummer seks kommer til å bli like høyt elsket og få akkurat like mye kjærlighet og oppfølging.  Nå går jeg kun og gleder meg til denne uken, for da skal jeg tilbake på ultralyd for å se på den lille spiren vår, som jeg allerede elsker og kjenner et morsinstinkt for.

Du vet du er småbarnsmamma når...

  • 16.01.2017 - 09:27

Jeg har skrevet ned 10 ting i hvert fall jeg kjenner meg godt igjen i som mamma. Hverdagen med små barn er travel men veldig fin. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde flere armer enn to. Eller skal vi si nærmest alltid? Den som sier at det å gå hjemme med små barn er som å ha fri, kan ta seg en bolle. Jeg vet at hadde jeg ansatt en person som ikke har barn selv, til å gjøre den jobben jeg og andre småbarnsmødre gjør 24 timer i døgnet, hadde vedkommende mest sannsynligvis revet seg i håret og pent gått tilbake til sin 08-16 jobb. Ja for det er faktisk de uten barn som slenger med leppa..

1. Det er klin umulig å få gå på do i fred! Er der ikke rart? At plutselig alle skal på badet de få gangene akkurat du skal på toalettet. Det er bare å innfinne seg med tilskuere først som sist.

2. Lukk aldri døren til badet, da tror barna at du har reist til Afrika i tre måneder.

3. Når man må henge opp en klesvask samtidig som man strekker ut benet for og vugge barnevognen.

4. Når man gjerne kjører en omvei til butikken, bare for å få litt ekstra alenetid!

5. Man verdsetter en dusj lengre enn fire minutter!

6. Man må tåle noen gullkorn, som for eksempel under julefrokosten, når barna forteller høyt om at mamma ikke er voksen for hun har ikke hår på tissen...

7. Man blir en racer på spontan og kjapp sex!

8. Børst av deg om du får høre at du "bare" er hjemmeværende i permisjon. Å ta seg av hus og barn er krevende, og en jobb i seg selv. Bare at når man er mamma jobber man ikke 08-16 men 24 timer i døgnet.

9. Glem ikke å spørre barna hva de vil ha til pålegg på brødskivene. Smører man noe uten å spørre, skal barna garantert ha noe helt annet. Bare for at du skal smøre en ny skive.

10. Husk å sett pris på det øyeblikket skittentøyskurven er helt tom. Om et par timer er den fylt igjen ;)

24 år & nå gravid med vårt 6. barn!

  • 15.01.2017 - 11:04

 

Som jeg har skrevet et par ganger nå, så har det sine grunner for mitt fravær. Jeg har knasket vitaminer, styrtet tran, hengt over do, sovet som Tornerose, vært våken 4 ganger om natten for å tisse, og jeg gråter av den minste ting. Men jeg lover dere, det jeg går igjennom nå er så verdt det at plagene blir en ussel liten bagatell. Det er faktisk utrolig at jeg har klart å holde dette skjult så lenge, for jeg er så stolt at jeg vil fortelle det til alle!  Det ble et stort sjokk, for vi ventet ikke dette akkurat nå!

Jeg kan ikke klare å sette ord på hvor lykkelig, forelsket, takknemlig og elsket jeg føler meg. Jeg har en mann som elsker meg når jeg er på mitt verste, men også på mitt beste. Jeg har en gutt født i 2011, en gutt født 2012, en gutt født i 2013, en jente født i 2015, en jente født i 2016, og en nydelig liten baby i magen. Et lite mirakel som er forventet sin ankomst på sensommeren 2017. HALLO dere!! Jeg skal bli SEKSBARNSMOR i en alder av 24 år!!!

(Fotograf: Jimmy Karlsen, Porsgrunn)


Så dere.. Se på det nydelige fotballaget mitt. Det er en ære å få kalle meg selv for mamma til denne gjengen, og jeg er 100% sikker på at vi tar dette på strak arm også. Er det noe Niklas og jeg kan sammen, så er det familien vår. Vi er fullstendig til stede for barna, og kommer til å være det i oppveksten deres også. Barna er helt i hundre over nyheten, og har både funnet frem plass ved spisestuen, navn og det som er. Tenk å få være så heldig som babyen i magen min, som allerede er høyt elsket og etterlengtet av 5 storesøsken og foreldre. Vi gleder oss!

Trykk LIKER-knappen dersom dere har lyst til å følge meg i svangerskapet med barn nummer seks.

-Følg meg gjerne på instagram @Lykkenermange og facebook-siden min HER.

 

Sengen er klar for ny liten prinsesse💗

  • 14.01.2017 - 18:31

Vi har hatt en veldig fin dag, og barna har koset seg.

Det er en liten stund siden jeg har fortalt dere om hvordan det går med vår lille Sofia. Det går utrolig bra med henne, og Lone er veldig tålmodig og flink med henne. Hun er med på å gi både vann og mat, og tar seg veldig godt av henne.

Lone var egentlig veldig(!) sint for at Sofia ikke fikk sove oppe i slottet på hennes rom, så bli ble pent nødt til å kjøpe et egen lite slott til Sofia.

Hun er oppkalt etter Prinsesse Sofia den første, ettersom det er den prinsessen Lone er fan av nå for tiden. Det ble med andre ord en veldig stolt liten frøken her, når sengen til Sofia endelig kom på plass.

Så nå har vi fått en ny liten prinsesse her hjemme :)

Sommerfugler i magen, for dette er SÅ bra!!

  • 14.01.2017 - 10:09

Hei på dere!

Herlighet, jeg skal bli så mye mer flink til å oppdatere dere, men akkurat nå foregår det mega mye for oss. Jeg har masse å fortelle, men alt må komme til sin tid, og ettersom jeg etterhvert får lov til å fortelle om det! Jeg føler meg så ekstremt lur i dag, eller egentlig den siste perioden. Dere aner ikke!!

I dag har vi giret opp, og er av gårde med alle barna, på noe vi har gledet oss veldig til. Dessverre kan jeg ikke skive hva vi skal akkurat nå, men kanskje allerede i morgen! Jeg var hos flinke Karma Thai i Skien klokken 08:30 i dag, og fikk freshet opp håret mitt litt.

Håper dere får en fin dag, jeg er super spent på vår!! :D

Jeg overgår meg selv nok en gang!

  • 11.01.2017 - 14:36

Ok, jeg er litt nervøs nå, samtidig som jeg er veldig spent. Det foreligger en faktor her hjemme, som gjorde at Niklas og jeg bestemte oss for at vi neste helg har fått barnepass til være fem skjønne små, slik at vi kan koble fullstendig ut. Vi skal nemlig på reisefot! Jeg overgår meg selv nok en gang, for jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle reise bort en helg når Esthelle kun er 8 måneder. Guttene og Lone gleder seg veldig, for det er faktisk også stas for dem med litt oppmerksomhet og kjærlighet et par dager fra noen andre også.

Jeg vet jo utmerket godt med meg selv at jeg aldri hadde reist fra barna om de ikke var i 100 prosent trygge hender. Jeg føler jeg heller ikke hadde kunne reist fra barna om jeg følte jeg trengte å skrive noen huskelapper til de som skal ta vare på det kjæreste jeg har. For skal de få ta ansvar for barna mine, er det utrolig viktig for meg først og fremst at barna er trygge, og at de som skal ha ansvaret kjenner til våre rutiner og våre barns behov. Sånn er det for oss! :)

Det kribler litt i magen i dag, for det kjennes rart samtidig som jeg gleder meg veldig til en helg sammen med Niklas, et sted vi aldri har vært før.

Intens dag + shopping til barna

  • 10.01.2017 - 20:24

I dag startet vi alle dagen veldig tidlig. Jeg har skjønt det slik at veldig tidlig er når vi voksne står opp før barna! Det skjer sånn typ 2 ganger i året eller noe..

Jeg har hatt en intens dag, og avsluttet dagen med shopping i butikken til Knerten&Karoline. Barna trenger stadig noe nytt, så da er det stas å fylle på med noe nytt i garderobene! Nå står det ren avslapping for tur, før vi finner sengen tidlig i kveld. Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag 💗

(Legger ved litt bilder av dagens innkjøp)

Våre barn får ikke si at de ikke liker mat!

  • 09.01.2017 - 20:57

Er det noe av det verste jeg som mamma vet, så er det når gjengen min rotter seg sammen, og bestemmer seg for at maten er æsj.
Vi har innført en regel her hjemme, hvor man ikke får lov til å si at man ikke liker maten, med mindre man har smakt det 10 ganger og DA kan si at man ikke er så glad i det.
Jeg leste en forskning når Noah var baby, hvor det sies at om et barn får smake en ting 10 ganger i 10 ulike anledninger, så lærer dem seg å like det. Og vet dere? Det er så sant at det er helt fantastisk!

Det er jo ikke til å legge skjul på at "Jeg liker ikke" er en smittende kommentar, i hvert fall om det er Milian og Noah som setter i gang, så henger Lone og Adriel seg garantert på.
"Ja, men hva skal vi gjøre da, dersom de slår seg sammen og sier de ikke liker middagen for eksempel?" -Dette var en av utfordringene jeg og Niklas måtte bli enige om. Hvordan skulle vi på best mulig måte hindre det og avverge det, og heller få barna til å ville smake og like forskjellige ting?
Vi ble nødt til å bli enige, og fant ut at for våre barn så er det alltid to alternativer, av og til flere. Men når det gjelder mat, så er det noe med det at man også skal lære seg folkeskikk, og spise det som blir servert, med mindre man er allergisk eller av andre årsaker ikke kan spise det.
Når det gjelder måltidene her hjemme, så vet barna at enten så får de spise middagen som er laget og servert, ellers så får de gå sultne frem til kveldsmaten.
Det er faktisk for meg merkverdig når jeg hører barn si for eksempel "jeg liker ikke fisk eller grønnsaker!" -Neivel. Har de fått smake det flere ganger undres jeg, eller er det bare en lett ting å si om ungen sier at de ikke liker, og da er det ikke vits å motivere eller utfordringen med å lære barn og smake på ting. Spør barnet, så får man sannelig som oftes til svar "Ja, jeg smakte det en gang når vi var på hytta!"

Jeg syntes faktisk ikke det er å være urimelig i det hele tatt. Jeg ser mine barn, de spiser absolutt alt mulig. De elsker smaker, og når vi er ute på reise i verden, så elsker de å smake  på nye ting. Jo mer smak, jo bedre!  Å ja, vi har vært igjennom alle faser fra 0-6 års alderen, hvor for eksempel det sies at brokkoli, rosenkål, tomat og paprika smaker bæsj. Men det er nettopp her vi syntes det er viktig å motivere barna, og få dem til å tørre å smake og forstå at det er ikke smaken, men faktisk konsistensen som er fremmed, fremfor å tro at "Nei da liker de det ikke!"..

Et tips jeg har erfart på veien, og som jeg kan dele, er at man må inkludere barna. Både med matlagingen, skrelling av poteter og grønnsaker, og steking, koking og røring. Plutselig blir det mer stas rundt et måltid når barna har fått ta del i kokkeleringen.

En annen ting jeg bruker å gjøre dersom det er en rett eller en ting barna rynker litt på nesen av (les: som regel de to eldste), så pleier jeg å ta en helgedag, og invitere barna med på en kveld med mamma og pappa. Jeg skriver da et kort med for eksempel følgende tekst:
Kjære Noah og Milian. På lørdagkveld inviterer mamma og pappa dere med på matlaging og stigespillet. Vi skal lage fiskesuppe, så vi trenger hjelp til å skjære opp matvarene, og røring i suppen. Sett ring rundt smilet om dere vil være med, eller ring rundt "sur fjeset" om dere ikke vil bli med.


Utrolig nok, så gjør en slik situasjon mat til noe moro, og barna får en helt annen innstilling. Simsala-bim! og barna liker maten. Også de neste gangene det blir servert ;)

Nok oppmerksomhet til alle barna?

  • 09.01.2017 - 11:50

God formiddag til dere! Jeg må bare fortelle dere at vi har hatt en magisk start på dagen, til tross for at Esthelle enda ikke er i form. Jeg ble nødt til å avlyse et møte i formiddag, siden det ikke lar seg gjøre å ta med et sykt barn ut ;)

Jentene og jeg har fyret i peisen, spist en lang og god frokost, og generelt bare koset oss i dag. Når Esthelle bruker å sove den første luren sin på formiddagen pleier jeg å gi all min oppmerksomhet til bare Lone. Da finner vi frem hårspenner, smykker, neglelakk og alt jentestæsjet hennes. Bare det å sette strikk i håret, og bytte litt spenner er super stas, og jeg føler at vi knytter et mor-datter bånd, som jeg aldri har hatt til noen andre før. Og når Lone sover den første luren sin, bruker Esthelle og jeg å kose oss på lekematten sammen. Det er så artig å se utviklingen hennes, hun blir jo nærmest sprekere dag for dag! Deretter får jeg gjort en del husarbeid imens jentene sover den andre luren sin samtidig litt senere på dagen :)

Nå er jo jeg så heldig å ha permisjon fra jobb, så jeg har masse fin tid til barna mine. Jeg syntes det er veldig viktig å være bevisst på at alle barna får litt egentid med meg, og at de får like mye oppmerksomhet. Guttene er jo som dere vet i barnehagen, så imens de er der har jeg full fokus på jentene, imens når guttene kommer hjem legger jeg mer fokus over på guttene. For oss er det blitt veldig naturlig, og viner veldig flinke til å inkludere alle, og la alle fem føle seg like høyt elsket. 💗

Man kan bare le av slike rampestreker

  • 08.01.2017 - 19:01

I dag startet vi dagen med 10 tusen små perler som gikk i gulvet, og farget stuegulvene i alle mulige farger. Dette syntes jo Lone var skikkelig kult, så når nesten alt var plukket opp og på plass på bordet igjen, måtte hun selvfølgelig også prøve seg på å skuffe boksene på utsiden, slik at det ble mange tusen perler å plukke opp for andre gang.
Jeg ser så godt i gjengen her nå, at nå er det Noah og Milian som holder sammen, og Adriel og Lone. Esthelle åler seg rundt på gulvene her, og er overlykkelig når søskena sitter fremfor henne å leker. Kanskje er hun da så heldig å få låne en leke eller to ;)

Det har seg jo nemlig slik at når man er så heldig å få vokse opp med tre brødre, så må man gå i heftig lære. Rampestreker en ettåring ikke har evnen til å tenke ut, er sprell Lone har gjort allerede i lang tid. Hun får med andre ord ekstremt masse gratis av å ha storesøsken.
Jeg kan vel egentlig ikke annet enn å le av det, selv om jeg av og til blir en smule oppgitt. Det å kjefte på barn hjelper jo overhode ingenting, så det er bortkastet tid både for meg selv og barna.
Jeg håper dere har hatt en super søndag, det har nemlig vi :)
(Sjekk blikkene. Tydelig rampestreker på gang!)




 

Jeg blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen

  • 08.01.2017 - 12:27

Det er noe jeg har lyst til å fortelle dere litt om, som jeg faktisk mener burde bli snakket litt mer rundt.

Jeg sto med alle mine fem barn rundt meg og ventet på heisen, i det et annet par sto ved siden av oss. De skulle ta heisen til fertilitetsklinikken, og vi skulle opp på en annen avdeling. Jeg liker som dere vet å skrive, men jeg sliter litt når jeg skal sette ord på følelsene som stakk meg hardt i det øyeblikket jeg sto og blæret med mine FEM barn som kaller meg for mamma, side om side med et par som faktisk sliter med å få barn.

Jeg vet jo at det er veldig mange som trenger hjelp til å få kjenne den lykken jeg har fått kjenne så utrolig mange ganger, jeg skulle bare så ønske det var like lett for dem som for meg. Som Niklas og meg.

Et annet eksempel jeg kan nevne er når jeg sto med Esthelle i bæresjalet på gaten på Kypros, begynte en dame å smile og tøyse litt med Esthelle. Hun sa at hun og mannen hadde vært prøvere i 9 år, men hadde gitt opp drømmen om barn. Hun spurte videre om jeg ville ha flere enn bare en, og det satt langt inne å meddele at jeg har ikke bare en, men jeg har fem. Jeg så bare blikket hennes, og det holdt. Jeg forsto at det var sårt for henne å få smurt over såret at andre liksom bare får fem, og dem ingen.

Jeg er fullstendig ærlig når jeg sier at det gjør også vondt for meg som blir gravid bare Niklas tar av seg underbuksen, når jeg vet at det er mange som prøver lenge, og som dessverre er ufrivillig barnløse. Jeg har ofte fått tilbakemeldinger på at jeg blir så lett gravid, og det er jo sant det. Men allikevel så betyr ikke det at jeg føler meg noe bedre eller noe annerledes enn de som strever etter et kjærlighetsbarn. Jeg kjenner på følelsen av hvordan det har vært for meg å miste et svangerskap, og tør egentlig ikke forestille meg hvordan de som ikke får det til har det, og hvilket håp og savn de står overfor.

Så om det er en trøst at jeg med mange barn sier det, så gjør det også vondt for oss med flere barn at andre strever etter lykken. Jeg kjenner det stikker godt i meg når jeg må stå fremfor ufrivillig barnløse eller par som sliter, og si at jeg har vært så heldig å få mange barn.

I kveld skal det handle om oss

  • 07.01.2017 - 19:03

Siden de siste fjorten dagene er brukt til full fokus på barna, bestemte Niklas og jeg at vi skal tilbringe denne lørdagskvelden sammen. Helt alene.
Det forutsetter selvfølgelig at minste frøken innfinner seg å legge seg til og sove når klokken nærmer seg 19:30.

Når Niklas og jeg skal bruke tid på hverandre slik vi skal i kveld, bruker vi å legge bort alt av mobiler, nett og ting som gir kommunikasjon med omverden. Tv er avslått, belysningen dempet, stearinlysene tent, god mat (i kveld blir det biff, fløtegratinerte poteter og salat), fyr i peisen og lav musikk i bakgrunn. Bare det å sitte sammen, skravle og le sammen er så godt.
Jeg merker at det er så vanvittig viktig å sette av tid til oss. Til Niklas og meg.

Det finnes ikke under noen omstendigheter tvil på om hva vi prioriterer i livet vårt. For oss begge er barna våre det desidert viktigste.
Da jeg kikket meg over skulderen i dag, og fikk se fire ivrige byggere leke med politistasjoner, brannbase, fly og tårn i lego, etterfulgt av en liten jente som lå på magen og lekte et par meter unna, ga det meg sommerfugler i magen. Dette har jeg fordi jeg får leve med mannen jeg elsker.
For et liv!! <3

 

Det er heller ingen annen toppblogger som har fem barn!

  • 07.01.2017 - 14:24

Endelig er jeg tilbake med ny oppdatering her! Jeg har hatt en nedetid, som jeg håper dere har forståelse for. Jeg må bare si at jeg syntes det er ekstremt lite menneskelig å spamme kommentarfeltet mitt med syt og klaging fordi jeg ikke har oppdatert bloggen. Jeg driter egentlig fint mye i om jeg ikke har like mange innlegg som de andre toppbloggerne, og det at jeg ikke forteller om alt til en hver tid. Det skal bemerkes at det heller ikke er en eneste annen toppblogger i dette landet som er mamma til fem barn heller.

Det er seg selv et spørsmål om hvordan jeg i det hele tatt har tid til å blogge, og oppdatere mine gode lesere om hverdagen vår. Jeg tenker over det, etter jeg får spørsmålene "hvordan har du tid til å drive en så stor blogg når du har så mange barn?

-Dere vet.. Jeg bruker å kalle det prioriteringer. Og nettopp derfor har jeg vært lite aktiv de siste dagene, ettersom vi har hatt noen ordentlig tøffe dager med fem syke barn, og meg med tretthet fra en annen verden.

Så til dere som etterlyser innlegg; Jeg syntes det er hyggelig at dere vil ha oppdateringer, men jeg må få lov til å ville være 110% tilstede for barna mine. Også når de har RS, og er i dårlig form.

Sånn ellers foregår det som jeg skrev i forrige innlegg, en god del ting for meg nå. Jeg vil egentlig bare krype under dynen og bli der noen dager, for neste uke blir mildt sagt hektisk.

Jeg har en del avtaler, og som dere vet så er avtalene gjerne plassert tett i tett, hvilket som resulterer i litt unødvendig stress. Men jeg skal vel egentlig ikke klage, så lenge barna har det bra og er friske, huset er pent og ryddig, vi har mat på bordet og jeg får tid til å ta vitaminene mine!

Fra nå av er jeg ordentlig tilbake!! ;)

9 ekstreme dager!

  • 05.01.2017 - 17:55

Først må jeg si at vi har hatt en fantastisk jul og nyttårsfeiring med familie vi setter stor pris på. Julehøytiden er tiden av året man får kjenne på hvor godt livet er, og ikke minst får man masse tid med menneskene som betyr aller mest.

De siste 9 dagene her hjemme har vært ekstreme. Alle fem barna har byttet på med forkjølelse og feber, noe som har gjort at vi har måtte tilbringe mye tid inne. Lone har fått påvist RS-viruset, så hun har vært helt utslått. Nå holder Esthelle på, og det eneste som er behagelig for henne er å sove på brystet mitt om natten, så jeg sitter våken og passer på henne om nettene. Det er helt forferdelig når de små barna ikke er i form.

Jeg har vært mamma med stor M. Alle foreldre vet hvordan det er når de små er syke. Det blir ikke tid til noe egentid eller annet enn full fokus på de små. På toppen av det hele har jeg selv vært i dårlig form noen dager, men det positive med alt er at det går snart over!

Sånn ellers skjer det en del rundt oss som jeg ikke kan fortelle dere om riktig enda. Jeg gleder meg masse til jeg kan det, og vil definitivt gjøre det så fort jeg kan fortelle om det. Håper dere har en fin torsdag💗

For seks år siden ble jeg mamma før første gang

  • 03.01.2017 - 10:11

I dag er det nøyaktig seks år siden jeg ble mamma for aller første gang. Vi var så heldig å få en nydelig liten gutt, som ga oss en lykke vi aldri hadde kjent før. Etter en fødsel på 1 time og 49 minutter kom Noah-Nathaniel til verden den 03.januar 2011.

Jeg tar meg selv i å tenke over hvilket lite mirakel han er, og hvor heldig jeg er som får kalle meg selv for mammaen hans. Ord blir simple når jeg skal fortelle hvor ufattelig mye han betyr for meg, og familien vår. Den klokeste og flinke eldste skatten vår. En storebror som virkelig vet å stille opp for søskena sine. (Og jada, skjønne rampegutten vår vet hvordan han erter på deg småsøskena også)

Hipp hurra for den skjønne gutten vår. Vi elsker deg

Fokusere på alt hun faktisk kan

  • 27.12.2016 - 21:24

Helt siden vi fikk beskjeden om at Lone-Leandra er født med en sjelden hjertefeil, og kanskje ikke kommer til å klare like mye som "friske" barn, valgte Niklas og jeg at vi ikke en dag skal la henne føle seg begrenset. Selvfølgelig vil det være anledninger hvor hjertefeilen vil begrense henne, men vi som foreldre syntes det er så mye mer viktig å fokusere på alt hun faktisk kan og liker å gjøre, i stedet for å gå med en negativ holdning og tenke på hva hun ikke kan, eller hva hun kanskje går glipp av.

For oss med flere barn ser vi hvor forskjellige de alle er. Selvom de er støpt og formet i samme form, er det fem vidt forskjellig individer. Lone er nok noe annerledes, og har fått en egen plass i mammahjertet mitt ettersom vi fikk en tøff start, og jeg fikk kjenne på frykten for å miste henne. Forstå meg riktig her, jeg er like glad i alle fem barna mine og de er alle mine hjertebarn. Forskjellen med Lone, er bare den at jeg fikk vite av en lege at hun er et lite skjørt hjertebarn. 💗

Esthelle & Lone sitt nye prinsesserom

  • 26.12.2016 - 17:55

God kveld til dere❤

Jeg er egentlig bare innom en rask tur for å vise frem bilder av det mye rommet til Lone-Leandra og Eliana-Esthelle. Vi har flyttet om en del på soverommene her, og fortsatt oppussingen her hjemme, hvilket som også betyr at Lone på 22 mnd. og Esthelle på 8 mnd. fikk rom sammen. Eller sånn egentlig så får de ikke rom sammen før til sommeren, ettersom Esthelle selvfølgelig sover sammen med Niklas og meg frem til hun er over året gammel.

Vi spurte Lone om hvordan rom hun ville ha, så det ble ikke vanskelig avgjørelse for oss. Hun har helt selv vært med å handlet maling, hvor hun med fargekart har pekt ut fargene.

Vi har fått bygget et stort slott på jentene sitt rom, hvor de har hver sin trapp opp til hver sin seng med målene 75x180 cm. Under sengene er det lekerom, og inngang inn til alkoven, hvor vi skal ordne til en dukkestue med alt av dukkesenger, møbler og det som hører til. Slottet har jeg malt i hvitt, og Lone valgte ut en mørkere rosa farge til detaljene.

Det som er litt kjekt er at det bare er å gå løs på fantasien, så kan dette slottet raskt endres dersom jentene vil ha et annet tema 💗

Følg facebooksiden min HER, og @Lykkenermange på Instagram.

En fantastisk julefeiring

  • 25.12.2016 - 09:48

God morgen. Jeg håper alle hadde en fin feiring i går. Barna var oppspilt og helt i hundre fra de sto opp, og til de la seg for kvelden. Herlighet for en haug med presanger vi skulle igjennom i går kveld. De fikk alle fem utrolig mye fint, og Milian fikk blant annet en CD-spiller i går, så nå spilles det for full spiker i 2. Etg skal jeg fortelle dere ;)

Vi hadde med andre ord en kjempe fin feiring i går. I dag skal vi kose oss med god mat og alt det nye skal få flytte ut av emballasjen sin ;) Første juledag er så fin med tente lys, fyr i peisen og masse innekos.

Bli med inn i julestuen vår

  • 23.12.2016 - 15:06

Det er blitt jul her hjemme, og jeg elsker det!

Barna er helt i hundre, juletreet drukner av gaver og spenningen er på høyspent! Svigermor og søsteren til Niklas er på vei fra Valdres, og vi gleder oss til å motta gjestene våre litt senere i dag. Og vet dere? Niklas og jeg har satt av litt tid til litt kjærestetid i kveldingen, før jeg skal gjøre klart til i morgen. Akkurat nå leker Niklas med de fire eldste, og Esthelle ligger på magen på leketeppet. Jeg har nemlig på gang en stooor kjele med julegrøt.

Legger ved litt bilder fra oppdateringene i TV-stuen vår. Jeg begynner å elske huset vårt i Skien bare mer og mer. FOR et hus med potensiale! Det vil med andre ord også si at vi er usikre på om vi vil selge eller ikke. Alt tyder på at vi blir boende, ettersom barna trives mer og mer!

"Niklas, den er POSITIV!"

  • 23.12.2016 - 08:10

Klokken var 06:15 da jeg sto opp. Det var ganske rått ute, og en del tåke så det fristet virkelig ikke å komme seg ut av sengen. Men allikevel så følte jeg at jeg ville stå opp også, for kvelden før hadde jeg vært på apoteket og kjøpt graviditetstest. Damen på apoteket fortalte meg at jeg skulle ta testen på morgenurinen, så etter i instruksene gjorde jeg alt riktig.

Først tisset jeg på pinnen, la den oppå vaskemaskinen, vasket hendene samtidig som jeg nærmest holdt pusten. Var den positiv, eller var den negativ? Det var trossalt 14 dager siden jeg sist hadde tatt P-pillene mine, så jeg regnet vel sånn egenrlig med at den var negativ. I det jeg snudde meg og kikket på testen var det ingen tvil. Det var to streker, hvilket som betyr; GRAVID!

Jeg hastet inn på soverommet hvor Niklas fremdeles lå å sov. "Niklas, den er .....positiv!??"

Han spratt opp av sengen, skrudde på lyset og sto med et stort glis fra øre til øre. Herlighet, vi skal ha baby. Han og jeg, et lite barn. En liten mini me! En liten gutt? En jente?Tankene var mange, og det stoppet ikke med det første. Vi spiste en god frokost sammen, hvor det antageligvis så ut som vi begge reklamerte for Colgate. Det var ikke veldig enkelt å fokusere 100% på jobb denne dagen, hvor jeg hadde ansvaret alene på jobb.

Siden mange har spurt hvordan det var for oss å finne ut av at jeg var gravid den aller første gangen, ville jeg nå fortelle hvordan det var for oss i 2010 da vi fant ut at vi ventet vårt første barn. Vår lille Noah-Nathaniel som ganske snart fyller 6 år! ❤

Derfor får jeg litt panikk nå

  • 22.12.2016 - 10:03

Hei på dere! I går rakk jeg ikke få til en oppdatering ettersom jeg har altfor mye å gjøre. Den følelsen som kryper innpå meg nå kalles nok panikk. Det står pent sagt på hodet her nå både med oppussing, opprydning og det som hører med. Klokken halv åtte i dag tidlig sto transportøren på døren, for vi fikk den nye sofaen vi hadde bestilt. Det vil altså si at på dett tidspunktet er det litt ekstra kaos i stuen. På toppen av det hele er Lone i pjuskete form igjen, hvilket som naturligvis begrenser tempoet vårt.

Jeg malet til klokken 02:14 i natt, så innsatsen skal det ikke sies noe på. Jeg er litt slik at skal jeg først gjøre noe, så skal det gjøres ordentlig. Og dere vil garantert skjønne hva jeg mener med det når det er klart for å avsløre hvilket prosjekt vi styrer med nå. Nå har jeg satt meg som mål at i dag skal vi bli ferdig med det som står igjen. Forhåpentligvis får jeg tid til å få litt julestemning før jeg legger meg i kveld. I morgen er det lille julaften, og vi skal kose oss riktig så masse.

Juletreet er i år også pyntet av våre nydelige små. Jeg syntes ikke det er noe som er så fint som når barna gjør slikt med glede. Det er jo nettopp hva julen handler om. Barna, familietid og kjærlighet. Legg merke til den nederste kulen på juletreet. Minsten rakk ikke høyere opp! ❤

Stopp tiden!

  • 20.12.2016 - 20:53

Kjære vene, hvor er dette året egentlig blitt av?

Jeg ble nødt til å rydde opp litt i albumet mitt i dag, og ble sittende og kose meg når jeg så tilbake på bildene fra fødselen og nyfødt tiden med Esthelle. Alle fem barna er blitt så store, og det så plutselig. Esthelle åler seg rundt, og har tydelig gitt klar beskjed om at hun er en bestemt frøken.

Det er veldig rart å tenke tilbake på dette året ettersom det har flydd av sted. Samtidig som jeg elsker hvert minutt av det, så angrer jeg veldig på at jeg ikke koset meg mer mens jeg hadde mulighet. Jeg føler at dette året har i stor grad dreiet seg om leting av hus, oppussing og hussalg. Nå vil jeg egentlig bare at tiden skal stoppe opp litt, for dette går altfor fort! Neste år kommer til å bli minst like travelt, men vi er mer forberedt på hva vi møter oss denne gangen ;)

Legger ved noen bilder fra nyfødt tiden til Esthelle, som jeg ikke har delt før.

20 ting dere ikke visste om meg

  • 20.12.2016 - 10:10

1• Jeg burde kalles snorkfrøken, for i følge Niklas så snorker jeg.

2• Jeg MÅ ha på meg sokker når jeg føder. Ikke kan jeg forklare hvorfor, men jeg har erfart fem ganger at slik vil jeg ha det.

3• Jeg klarer ikke si EN eneste ting jeg ønsker meg til jul. Jeg er så takknemlig for det jeg har.

4•Jeg klarer ikke la være lukte på det nyvasket tøyet før jeg henger det opp. Jepp, en greie jeg har gjort hver gang jeg har gått gravid! Forresten så er Persil det beste skyllemiddelet ;)

5• Jeg legger på meg når jeg er gravid med gutter, imens når jeg er gravid med jenter raser jeg i vekt forså å gå opp litt helt på slutten av svangerskapet.

6• Jeg blir solbrent selv med solfaktor 50+

7• Jeg liker ikke å bruke bukser

8• Det går ikke en eneste dag hvor jeg ikke ser dagens episode av home and away. Uansett, jeg legger meg ikke om kvelden før jeg vet hva som har hendt i Summer Bay ;)

9• Jeg trives best når jeg har flere prosjekter på gang.

10• Jeg tar ikke buss eller tog!

11• Jeg har samiske gener

12• Eldre mennesker treffer meg i hjertet på en spesiell måte. Uansett om de er grinete eller blide, så er de skjønne på hver sin måte

13• Jeg har tvangstanke over dorullen. Neida, men jeg liker at den henger med papiret vendt utover, og ikke innover mot veggen.

14• Noe av det skjønneste jeg kan se, er eldre kjæreste/ektepar som leier hverandre i hendene

15• I løpet av det siste året har jeg blitt truet

16• Jeg drev med travhester før jeg fikk barn. Nå er jeg bare redd for å bli sparket, bitt eller tråkket på. Hønemor?

18• Når vi spiller spill, vil jeg alltid være gul brikke, for gul er favorittfargen til min pappa. Det begynte jeg med som liten jente, fordi jeg savnet pappaen min når han var i syden.

18• Jeg har bare fem ordentlig nære venninner.

19• En gang i uken må jeg skifte på alle sengene i huset

20• Jeg sover med telefonen i flymodus på nattbordet, fordi jeg er redd for å bli strålet om natten. (Logisk, eller ikke? Jeg går for flymodus ;)

Tree of life

  • 19.12.2016 - 19:56

Nå har ikke døgnet nok timer tror jeg. I såfall føles det ikke slik akkurat nå. Dagen er brukt til å gjøre klart til jul, vi har shoppet en del, men enda er det en haug som gjenstår. På toppen av det hele pusser vi opp enda litt mer, Nik er på jobb og jeg holder fortet hjemme ;)

Jeg kom over noe på nettet her om dagen, og fikk lyst til å lage mitt eget "Tree of life" av et bilde hvor jeg ammer Lone-Leandra. Det er så absolutt sant som det sies. Tenk at jeg har gitt fem mennesker livet. Ikke har jeg "bare" fostret dem opp, men jeg har også fått oppleve å bruke puppene mine til hva de er skapt for, nemlig amming.

Viste dere at om man tar en titt på morkaken etter fødselen, så ser den ut som et stort tre? Jeg husker de to første gangene jeg fødte, så ga jeg mølle i hele morkaken. Jeg var ung, og jeg syntes det bare var ekkelt. Altså blod og alt som hørte til den "greia". Derimot når jeg ble litt eldre og mer reflektert over ting generelt, viste jordmoren min meg morkaken etter min tredje fødsel, og jeg må faktisk si at jeg ble litt imponert.

Jeg tror aldri amming kan snakkes nok frem, ettersom vi alle vet hvor utrolig viktig det er for våre skjønne små. 💗

Det er ikke greit at noen rører rompa eller tissen din

  • 19.12.2016 - 11:11

I går var det tid for å ta den viktige samtalen med barna. I all hovedsak var det de to eldste som fyller både 5 og 6 år i januar, som jeg ville snakke med, ettersom de tre minste på 7 mnd, 22 mnd, og 3 år er for små til å forstå. 
Temaet var at de skulle få vite at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes. 
Som forelder er man gjerne litt forsiktig når det gjelder akkurat dette temaet, i så fall så var jeg det overfor mine barn. Niklas og jeg har snakket en del om hvor ekstremt viktig det er, at våre barn skal lære tidlig at ens egen rompe og tiss er noe ingen har lov til å røre. 

Jeg gjorde meg opp noen tanker rundt hvordan jeg skulle ta opp dette med barna mine. Jeg så blant annet et innslag fra God morgen Norge, hvor de hadde besøk av en som fortalte om hvordan man skal snakke med små barn om akkurat dette. Jeg har lest litt på nettet, og generelt forberedt meg på hvordan jeg på riktig måte kunne bringe dette temaet på banen, og hvordan jeg skulle forklare mine barn det på en forståelig måte.

Jeg fikk det bekreftet litt senere på kvelden, at de hadde tatt til seg hvert et eneste ord jeg hadde forklart dem, da vi var på badet for å ta kveldstellet, og Adriel på tre år klappet lillesøsteren sin på rompa. De to eldste var raskt på, for å fortelle lillebror at rompa og tissen tilhører en selv, og at man ikke skal tøyse med det. "Ja, for det er også ekkelt for man bæsjer med rompa si, og da er det bakterier" fullførte fireåringen. 

Personlig har jeg troen på at det kan gjøre en stor forskjell dersom vi voksne snakker mer med barna om dette temaet. Jeg tror at dersom alle barn får høre tidlig nok i alder, at det er ikke greit at noen gjør noe med dem, uansett hvem det er som gjør det så tror at vi kan oppdage og hjelpe mange små som dessverre opplever overgrep. Dersom barna også støttes, og får høre at det er viktig og si ifra til en voksen man stoler på, og ikke bare en venninne eller en kamerat, så tror jeg det også kan oppdages på et tidligere tidspunkt.  
Samtidig tror jeg vi voksne må åpne øynene våre litt mer, og melde i fra til politiet dersom vi får en mistanke. ÈN liten mistanke, kan forhåpentligvis være en feil, men kjære vene så utrolig avgjørende det også kan være for det barnet det gjelder.

Men nå hjelper det ikke på landsbasis at JEG forteller mine barn dette, så jeg håper og oppfordrer til at det er noe vi alle foreldre og voksne som har ansvaret for barn kan ta oss tid til. Den ene samtalen kan forebygge og hjelpe veldig mange barn. 

Husk at alle barn trenger å vite at det er ikke alle hemmeligheter som skal holdes. 


June-Maria
@Lykkenermange på instagram og facebooksiden min her

Gledelig rabattkode som gir 50% hos Knerten&karoline barneklær

  • 18.12.2016 - 13:30

/Samarbeid/

Nå går det virkelig fort frem mot jul, og jeg har i samarbeid med Knerten&Karoline fått lov til å dele med dere, den gledelige rabattkoden: Junejul50 som gir hele 50% avslag på alt i Julekurven. Samt ved å bruke koden: Junejul20 får man 20% avslag på HELE nettbutikken.
Ønsker man å benytte seg av begge kodene, må man legge inn to ordre, for så å sende den hyggelige kundeservicen hos K&K en mail, så ordner de slik at alt blir sendt i en levering, og man får da refundert porto for den ene pakken! 
Tilbudene varer t.o.m. onsdag 21.12.16

Settet Lone-Leandra har på seg på bildene her, er et av hennes favoritter nå om dagen, og hun var med på å velge det ut selv! :)
Bodyen finner dere HER, og buksen finner dere
HER.









 

Vi gir bort masse ting til barn

  • 17.12.2016 - 20:56

God lørdag til dere alle :)

I dag har jeg stått på til den store medalje her hjemme! Jeg har fått ryddet opp i en hel masse, pusset opp et soverom, og fortsatt oppgraderingene her hjemme. Jentene har vært litt pjuskete i formen i dag, så dagen har blitt brukt inne for vår del. Noah som er den eldste gutten vår, syntes det er utrolig stas å hjelpe til med oppussing. Han forteller meg ofte at selvom han skal bli kardiolog (hjertelege) når han blir voksen, så kan han jobbe i huset sitt slik at ungene hans også kan få det så fint som han har det hjemme hos mammaen og pappaen sin. Tommel opp om han i en alder av snart seks år vet hva han vil jobbe med som voksen :)

Men dere! Siden vi har mer enn nok, og lagringsplasser som bugner av ting mine barn ikke bruker, har vi en del ting som jeg har lyst til å gi bort til noen som faktisk trenger det. Det er alt fra 1 stk. barneseng (Hoppekids 70x170 cm), klær, vogntrille, søskenbrett, nyfødt bilsete, leker osv.

Så dersom dere vet om noen som virkelig trenger det, så vil jeg gjerne motta en Mail fra dere. Merk e-posten med "barnesaker", og send meg Mail på junemaria-sr@hotmail.com

Tingene må etter avtale hentes hjemme hos oss i Skien.

Del gjerne videre.

Da jeg lot puppene få frisk luft

  • 16.12.2016 - 17:35

Ok, jeg skal nå fortelle dere om et av mine kleineste øyeblikk. Faktisk, så var det her om dagen da jeg satt i et noe formelt møte. Jeg hadde med meg begge jentene, hvor Esthelle sov i vognen og Lone satt på gulvet å puslet med noen legoklosser. Meg erfart vet jeg at skal jeg klare å kombinere jobb-møter og mammarollen, må det være effektivt og det må gjøres i en fei.

Men så var det denne ene dagen, hvor jeg hadde et møte med en mannlig representant. Vi ble sittende overfor hverandre, og diskuterte litt frem og tilbake, i det han bevisst begynte å flakke med blikket, og ikke viste helt hverken hva han skulle si eller hvor han skulle kikke. Jeg tenkte faktisk inni meg "Ånei, shit! får han et anfall eller noe, hva skjer?!" Til slutt klarte han å gi uttrykk for at... Ehh.. blusen din.. Øhm.. eee..

Haha, jeg var ikke sen med å oppdage at jeg hadde hastet meg ut dørene tidlig den dagen, og på toppen av det hele glemt å ta på meg både BH OG ammeinnlegg. Dere amme-mødre kjenner dere helt sikkert igjen, shit happens all the time! 😉

Om det ble litt kleint kan jeg signere på, og jeg tror det kommer til å gå lang, lang, laaang tid til jeg glemmer å ta på meg BH og ammeinnlegg igjen! Enda godt det er en stund til jeg skal møte vedkommende igjen ;)

Give-away LEGO

  • 16.12.2016 - 15:00

Har du et barn, eller kjenner du et barn som hadde blitt glad for å få Lego i presang, vil jeg gjerne vite det i kommentarfeltet mitt! Legg igjen en liten kommentar med navn og e-post. På søndag trekker nemlig Adriel en heldig vinner, som får et Lego-sett sendt hjem i posten. Som en allsidig mor, vil jeg definitivt mene at dette settet fra Lego passer like godt til både gutter og jenter! Milian får et slikt sett i presang av lillenissen på morgenen selveste julaften.

/dette er ikke sponset/




Grøtfest med besøk av barnehagen hjemme på Strømdal

  • 16.12.2016 - 11:58

I dag startet dagen vår med fire små som var helt i hundre. (LES: når jeg sier helt i hundre, så er det skravling høyt og lavt, latter og jubel på høyt nivå. Sånn typ taket-på-huset-løfter-seg. Mon tro naboene her har hørt den livlige gjengen vår i dag!!)
Minste gullet vårt forsto lite om hvorfor Lone, Adriel, Milian og Noah var så oppspilt og giret på å få starte dagen. Det hadde seg nemlig slik at avdelingen i barnehagen til Noah og Milian kom på grøtfest hjemme hos oss klokken ti. Adriel fikk derfor være hjemme slik at han også kunne bli med. 

Jeg stelte i stand en stor gryte med julegrøt, med god hjelp fra Fjordland i dag. Veien inn til huset ble pyntet med fakler, og ho mor fant til og med frem nisseluen for anledningen. Helt forståelig var det at dette var noe guttene gledet seg veldig til. Siden det er en stor gjeng og temperaturen ute var perfekt så ordnet vi til slik at vi kunne være ute. En stor takk til Dag Thorbjørn på Klyvetoppen, som lånte oss høyballer, og en stor takk til Felleskjøpet i Skien som ordnet med bålpanne. 

Dette ble en dag for barna våre som de sent kommer til å glemme. Ekstra gøy var det at den ene ansatte i barnehagen møtte på julenissen på veien, slik at han kom med pakker til alle barna. Gjett om også lille Lone har storkoset seg i dag. Hun sovnet til luren sin nå, raskere enn hun noen gang har gjort. Alt i alt sitter jeg igjen med en god følelse i mammahjertet, og tenker at det er fantastisk å stelle i stand slike småting for barna, som faktisk blir opplevelser de husker fra barndommen. 




Vår lille hemmelighet

  • 15.12.2016 - 18:32

God torsdag, og hei til dere. 
Jeg er minst like klar over lite aktivitet fra min side, som hva dere er. Det foregår mye om dagen, hvilket som dessverre går utover oppdateringer fra meg. NÅ er jeg sterkere tilbake! 

Jeg vil fortelle dere om en liten hemmelighet jeg har sammen med Lone. Eller jeg kan vel si at jeg hadde.
De siste dagene har gått til å pusse opp og ordne til soverommet til meg og Niklas, så jeg hadde lyst til å overraske han når han kom hjem fra jobb i dag. Det mangler et lerret vi skal ha over sengen, og noen hjerterammer i sølv som skal stå på nattbordet.

Anyways, Lone var i dag som mange andre dager med meg på shopping. Hun forstår i en viss grad at gaver skal være en overraskelse. Jeg trodde vi hadde vår lille hemmelighet i dag, da vi handlet en liten gave som lå klar på sengen til Niklas kom hjem fra jobb. Vi snakket om det på veien hjem, og jeg fortalte henne at vi skulle overraske pappa. Jeg vet ikke helt hvor vellykket jeg kan si at det ble, når det første Lone sa når Niklas kom inn dørene her var "pappa, dress!
Joda.. På sengen lå det innpakket en ny dress fra Dressmann, så nå håper jeg hun ikke sier til brødrene sine hva de får til jul ;) 

Jeg legger ut bilde av soverommet vårt på instagram nå, så de som vil se kan sjekke det ut på @Lykkenermange

 

- 20% på alle julegave-tips hos Mimmis.no

  • 11.12.2016 - 14:13

/Samarbeid/
God søndag til dere alle! Her går det i hundre og vel så det. Nå som det nærmer seg jul med stormskritt, var det like greit å ta ferdig julegavehandelen til barna på nett i år! Ekstra moro er det å handle når man får så mye for pengene. Tidligere har jeg brukt å ta alt i siste liten, men i år er jeg faktisk godt i gang allerede, og takket være Mimmis.no for det! Ved å bestille i løpet av denne uken har man garantert varene før jul.

 I samarbeid med dem får jeg også dele ut en rabattkode som gir 20% avslag på alle Julegave-tips. Dette gjelder også produkter som allerede har nedsatte priser. Bruk koden: JuneTips -Som er gyldig til og med 19.12.16 

På bildet har jeg lagt ved noen av barna sine ønsker til jul. Sjekk ut Mimmis.no 



 

Slik underholder vi barna på julaften

  • 08.12.2016 - 19:17

Jeg tenkte at det kunne være litt artig å dele med dere, om hvordan vi feirer julaften sammen med fem små barn. Helt fra jeg var liten jente selv, har vi alltid våknet opp til julestrømpe på selveste julaften. I min familie har vi alltid fått høre om lillenissen som sniker seg inn i huset om natten, og henger frem julestrømpene. Jeg syntes at det fort blir altfor mange pakker for de små om kvelden på julaften, så vi har pleid å gi en gave i strømpene fra Lillenissen, slik at barna har noe nytt og leke med utover dagen imens vi voksne dekker bordet, lager riskrem, steker ribben og gjør alt annet klart til selve julekvelden. (inneholder reklame)

Jeg har noen tips jeg gjerne vil dele med dere:

•Inviter barna med på å hjelpe til med og pynte og dekorere julebordet. De kan kanskje også få noen lettere oppgaver på kjøkkenet; røre i julegrøten, sette julekakene på et fat eller skrelle potetene?

•Gi barna hver sin gave i en julestrømpe på morgenen, som de kan leke med i løpet av dagen – kanskje en liten LEGO-gave – da vil ventetiden virke litt kortere. Vår erfaring er at Lego er noe alle barn liker!

• Send barna ut en tur i hagen eller på gårdsplassen, og be dem å bygge en snømannsfamilie (eller en konglefamilie dersom snøen mangler).

•Foreslå for de små at de kan skrive eller tegne fine bordkort til julebordet.

•La barna sette sammen et pepperkakehus. Pass på å ha ulike godterier klare, slik at de kan dekorere huset – da kommer de til å ha nok å gjøre i et par timer. Kanskje til og med pynter de huset med strømpegodtet sitt ;)

Vi reiser til England!

  • 08.12.2016 - 08:00

God torsdagsmorgen. Dagene mine har vært pent sagt ekstremt travle. Det er veldig koselig at dere lesere etterlyser innlegg på bloggen, det gir meg driv til å fortsette skrivingen. Jeg kunne forsøkt å dra en liten spansk'en, men er like greit ærlig med dere jeg. -Det er travelt å kombinere livet som fembarnsmor og en stor blogg-

I dag startet vi dagen litt vel tidlig her hjemme. Jeg hadde funnet frem alt av klær slik at vi alle kunne gå på badet, før vi inntok en god og treg frokost sammen. Jeg sa til Niklas før jeg la meg i går, at jeg bare var nødt til å ta meg tid til å gi lyd fra meg på bloggen. Som sagt, så gjort.
Vet dere, jeg har lyst til å dele med dere at vi nå har funnet ut at vi i februar skal ta turen til England med det lille hjertebarnet vårt. Siden kunnskapen i Norge om denne sjeldne hjertefeilen er så liten som den er, har vi funnet det betryggende å få en vurdering fra verdens dyktigste mann på akkurat denne hjertefeilen. Jeg håper (les: ekstremt mye) på at vi kommer til Birmingham, og kan få betryggende ord for fremtiden til den nydelige skatten vår.

Nå må jeg nesten skynde meg videre her ettersom jeg har et par viktige avtaler jeg må rekke. Vi blogges!

June-Maria








Vi kunne ikke gjøre forskjell på barna

  • 04.12.2016 - 18:28

For en søndag, og for en fin 2.søndag i advent. Bestemor har koset seg med barna imens Nik og jeg sov i X antall timer, og i ettermiddag tok jeg turen til Ibsenhuset med Lone-Leandra som syntes det var utrolig urettferdig at guttene hadde vært på forestilling i går og ikke henne. Det ble mye drama fra frøken Lone, som ikke hadde maken Putti Plutti pott nisselue slik som brødrene. Hun spurte etter "julniss" og skjønte åpenbart at guttene hadde hatt en gøyal opplevelse i går, som hun ikke fikk være med på, og på toppen av det hele hadde brødrene så fine nisseluer. Nik og jeg tenkte i utgangspunktet at hun var for liten til å interessere seg for eventyret.

Siden vi ikke kan gjøre forskjell på barna våre, så vi oss nødt til å ringe ned og forsøke og få billetter slik at jeg kunne ha med meg Lone på dagens siste forestilling. Vi fikk utrolig nok plass på femte rad, hvilket som var helt perfekt for oss. Lone syntes det var utrolig stas, klappet og danset til musikken.

Ettersom jeg har tre tantebarn som er med i forestillingen, fikk vi hilse på bak scenen i pausen. Jeg er så stolt tante, at jeg fikk tårer i øynene når jeg fikk se de skjønne små på scenen. Så stas og se den aller minste lille nissejenta på scenen, 6 år gammel og så utrolig flink! Lone-Leandra og jeg har storkoset oss, og Lone snakker enda om julenissene. Selv har jeg sett forestillingen mange ganger nå, men kan med hånden på hjertet si at det ikke blir nok Plotti putt i tiden før jul! ;)

Julebord og Putti Plutti pott

  • 03.12.2016 - 20:50

God lørdagskveld til dere. Jeg hadde jo egentlig satt meg som mål for en oppdatering slik jeg sa i går, men det ble dessverre ikke tid til det. Jeg ble forsinket hos stylisten som ordnet neglene mine, og håret mitt ettersom vi skulle avsted på julebord med jobben til Niklas.

Svigermor var lasset på med instrukser og ordre over hva og hvordan hun måtte passe våre fem små. Det siste Milian sa før vi reiste hjemmefra var om ikke vi kunne bli borte i 7 dager, for nå ville han ha bestemor der i mange dager. Utrolig hvor mye enklere det er å reise bort fra barna en kveld dersom de er innstilt på det, og faktisk gleder seg over å ha barnepass. Uansett, selvom jeg syntes det var litt i det tidligste laget å reise bort fra Esthelle som kun er 7 måneder, hadde vi en kjempe koselig kveld med en hyggelig gjeng!

I dag sto bestemor opp med barna, imens Nik og jeg sov til nærmer 12:00. (Les: jeg kan ikke huske sist vi kunne ligge så lenge og dra oss!!) Senere i dag tok Niklas og jeg med oss guttene våre på Putti Plutti Pott forestilling i Skien. Tre av mine tantebarn har roller i forestillingen, så jeg må virkelig få kalle meg en stolt tante. Så de tre siste årene har det vært veldig fint å ta med barna på denne forestillingen. Det er blitt et av våre "must do" for å få julestemningen snikende. Absolutt verdt å ta turen til Skien i morgen, dersom dere vil få med dere forestillingen! ;)

To timer alenetid, og gjett hva jeg skal?

  • 02.12.2016 - 14:52

Hei på dere! Dagen er vel gjennomført, med time hos helsesøster med begge jentene. Svigermor er kommet fra Valdres, for å være med oss i helgen.

Men først av alt har jeg nå litt egentid et par timer. Jeg skal ordne neglene mine, og fikse håret mitt til i kveld. Oppdaterer senere :)

Legger ved et par bilder av jentene mine fra i dag. Lone var overlykkelig over å få nye øredobber i kalenderen sin. Nå har hun nemlig endelig like som mammaen sin!

DA 10 ØYNE KIKKET PÅ MEG! Håpefulle, lykkelige og spente

  • 01.12.2016 - 18:21

Herlighet, ord kan faktisk ikke beskrive min lykke. Ja det er sikkert kliss å høre på hvor lykkelig jeg er. Men når det er nøyaktig hva jeg føler, så må jeg jo fortelle dere om livet mitt sånn jeg faktisk opplever det. Jeg kan jo ikke skrive noe som jeg ikke mener!

I dag har jeg K O S E T meg med mine fem små barn, imens Nik har vært på jobb. Vi har spilt stigespillet, lyttet på julemusikk, spist lunsj, baket pepperkaker, sett første episode av jul på månetoppen, kokt en stor gryte med julegrøt, satt ut til nissen, og generelt bare elsket barna sitt tilstedeværelse. Midt under bakingen i dag, måtte jeg be barna stoppe opp i et minutt. Da kikket det totalt 10 øyne på meg, håpefulle, lykkelige og spente. Så spurte jeg om vi kunne fortelle hverandre noe fint. Lone papegøye, gjentok det siste ordet vi sa.

Jeg håper dere har hatt en fin torsdag. I kveld skal jeg la dagens inntrykk synke inn, og nyte en kveld med kjæresten min ❤

Lei av at naboen kikker inn?

  • 01.12.2016 - 15:24

Jeg må virkelig si at jeg har testet ut noe genialt. Faktisk er jeg helt overrasket, for jeg var så usikker på om jeg i det hele tatt skulle teste ut et tips jeg fikk.

Det kom opp et tips på en gruppe jeg er medlem av, om hvordan man enkelt kan legge frost på vinduet dersom man er lei av at naboen kikker inn, eller generelt vil hindre innsikten. Det er ikke anbefalt på baderom eller rom hvor det er økt fuktighet. Trikset tar toppen fem minutter, og til min store undring, det lukter ikke i det hele tatt. Gjør så her dersom dere vil ha frost på vinduet for under 16 kroner!

1. Tørk over vinduet med en klut med vann.

2. Når det har tørket, bruk en malingsrulle og "mal" vinduet med kulturmelk.

3. Sørg for at det er et jevnt lag over hele vinduet. Ønsker man å froste bare deler av vinduet, sett av med tape.

4. La det tørke, og etter en time er det strøkent. Det kan se litt skjoldete ut under tørkeprosessen, men smør dere med litt tålmodighet, så skal dere se et flott resultat. Vil man fjerne det igjen senere, er det bare å ta en våt klut og vaske vinduet!

Del gjerne videre! :D

Genialt! Har dere hørt om Rampenissen?

  • 01.12.2016 - 10:55

I dag våknet det fem små som var mer enn begeistret for hva som møtte dem i første etg.

Har dere hørt om Rampenissen? Som flytter inn til den 1. desember, og som skal være sammen med en familie i hele desember? I såfall, han flyttet inn til oss i natt. Dere kan tro det var noen små som fikk helt hakeslep når de fikk se hvor han hadde plassert huset sitt. Og ikke minst, den første rampestreken dro virkelig frem pøbelen i barna. Den første desember ga den aller første rampestreken, nemlig å spise frokosten under bordet i dag. Adriel, Milian og Noah syntes det er skikkelig spennende, men det gjør sannelig Lone også. Uten tvil! Det beste av alt er at Rampenissen følger med på alle barna, at de er greie mot hverandre, og er man ikke det står han opp om natten og nisser vekk en kalenderpakke! For julen handler om de man er glad i.

Jeg gleder meg til hver eneste dag hvor denne Rampenissen skal finne på rampestreker, og barna skal få glede seg. I dag tilbringer jeg dagen sammen med alle fem barna, hvor vi skal bake pepperkaker og pynte til jul.

En fantastisk onsdag

  • 30.11.2016 - 13:35

So far, so god! For en utrolig flott dag.

Jeg startet med å levere guttene i barnehagen, før jeg føk av sted for å handle mat. I dag har jeg ryddet huset, pakket bort litt pynteting og gjort klart til en real husvask i kveld. I morgen har jeg gitt Adriel, Milian og Noah fri fra barnehagen, for at vi skal bake pepperkaker og pynte til jul.

Det er så fantastisk at jeg kjenner det kribler i magen allerede. Jeg syntes det blir mer og mer stas for hvert år. Jo eldre barna blir, jo mer forstår de.

Jeg har så mange minner fra jeg selv var liten. Tiden før jul er magisk! Jeg er veldig takknemlig for at jeg nå kan gi barna mine gode minner og tradisjoner.

Slenger med et par bilder av husets lille kråkebolle! Etter Lone hadde dusjet i dag, spratt hun opp på krakken og klar for å sminke seg ;)

Hvor mange barn ønsker jeg meg?

  • 28.11.2016 - 19:00

Hei på dere!

Det er et spørsmål jeg og Niklas får veldig ofte. Egentlig alt for ofte. For oss virker det som at det er et spørsmål folk generelt er besatt av. "Hvor mange barn ønsker dere?" For å være helt ærlig så skal jeg nå svare hvordan jeg ser på det.

Selv har jeg vokst opp i en søskenflokk med 14 barn. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke kommer til å få like mange barn. Selvom man har mange søsken, betyr ikke det at man selv ønsker like mange barn.

Det å skulle svare på dette spørsmålet er helt umulig. Det eneste jeg vet i dag er at jeg ønsker meg et barn til. Kanskje føler vi oss komplett dersom vi er så heldige å få et barn til. Kanskje ønsker vi oss et barn senere, kanskje flere.

Det er en ting vi har med oss hele veien, og det er at vi skal stille opp 100% innenfor alle områder når de er små, ungdom og voksne.

Jeg får stadig høre kommentarer som "tenk hvor mye kjøring til aktiviteter det blir". Og vet dere hva jeg tenker? Jeg tenker at selvom det er et ork for mange andre, og selvom det ikke passer alle, så kan jeg love dere at jeg er fullstendig klar over hva som passer for Niklas og meg.

Vi kommer til å kjøre, hente, bringe, stå på sidelinjen i solskinn og pissregn. Om ettermiddagene våre blir brukt til å hjelpe barna med lekser, kjøre til treninger og hente på treninger, så er det nøyaktig hva vi har valgt. Vi brenner for dette, barna våre er vår lidenskap. Jeg hadde aldri fått så mange barn at jeg ikke hadde klart å ta meg av dem.

Gudstjeneste og familietid

  • 27.11.2016 - 14:37

I dag sto Niklas og guttene opp en god stund før jentene og jeg kom oss opp! Guttene fikk i dag bestemme hvordan dagen vår skulle bli. Adriel, Milian og Noah var enstemt for å gå i Gudstjeneste klokken 11. Så da tok jeg med meg guttene opp til Siljan, i mens Niklas var hjemme med jentene som også skulle sove luren sin. Det var godt å ha et par timer med guttene mine i dag. Det tror jeg vi alle fire satte stor pris på.

Da vi kom hjem hadde de laget klar nissegrøt, og rød saft. Nå etterpå har vi sittet i lang tid med barna og spilt stigespillet. Slike søndager som dette er så vanvittig fine. Masse familiekos, glede og latter. Selvfølgelig litt sprell og tøys må til blant en søskenflokk på fem. Nå skal vi straks kle på oss og komme oss ut på tur.

Legger ved et bilde fra julaften 2014. Jeg gikk høygravid med Lone-Leandra da dette bilde med mine tre gutter ble tatt

Advents-kos og tradisjonell rød jul

  • 26.11.2016 - 21:29

Nå begynner det å bli riktig så koselig her hjemme. Vi har nemlig startet med å pynte litt til advent, hvilket jeg elsker. Alt som feires og markeres er for meg stas og sette preg på. Men ettersom tradisjonen er å ikke pynte for mye så lenge før jul, så skal vi prøve å følge det i år også. Selvom oddsen er stor for at julepynten kommer frem allerede til uken. For oss er julen rød, og den skal være rød. Det blir ikke nok nisser! Jeg er veldig sikker på at det er en livlig gjeng som kommer til å bli overrasket når de står opp i morgen tidlig, ettersom vi har pyntet litt mer etter de la seg for kvelden.

Utrolig nok så begynner jeg å trives mer og mer her i Skien. Ungene trives veldig godt i barnehagen også, så det er absolutt mye fint med Skien skal jeg fortelle dere. Nå går resten av kvelden til å pakke inn presanger til adventskalenderene til mine fem små skjønne. I morgen vil jeg fortelle dere litt om hvordan vi feirer jul med fem små barn. Ha en fin kveld dere ❤

Jeg trengte en datter!

  • 26.11.2016 - 13:31

Hei på dere, og god lørdag!

I går kveld hadde Niklas og jeg en etterlengtet kveld. Herlighet så forelsket jeg er igjen i dag. Er det ikke rart, man går seg gjerne litt "vandt" i en vanlig hverdag. I hvert fall, dagen var travel, men også veldig bra. Jeg og Esthelle startet dagen med å levere Adriel og Milian i barnehagen, i mens Niklas hadde med seg Lone og Noah til tannlegen, for det var tur for en sjekk for Noah sin del.

Jeg hadde time hos fastlegen min i går, noe jeg syntes gikk veldig bra. Det skal nevnes at jeg er av den typen som skal ha det beste av det beste når der gjelder helsepersonell for barna og meg, så vi har en kjøretur på rett over en time for å komme til fastlegen vår! Det er jo også en årsak til at jeg har fødselslege i Larvik og jordmor i Sandefjord ;)

Men tilbake til gårdsdagens kveld. Nik og jeg laget en bedre middag sammen, så en episode av frikjent og surret oss inn i minnebanken vår. Herlighet så mye bilder og fine minner vi har sammen. Jeg vil vise dere et bilde vi tok på Kypros i 2014. Det var den dagen vi fant ut at vi ville ha et barn til, og jeg må ærlig si at jeg heiet på at det ble en liten jente. Forstå meg rett, jeg hadde vært like takknemlig for en liten gutt!

Uansett, som sagt så gjort. 8 måneder etterpå fødte jeg Lone-Leandra. Jeg husker så godt fra den ferien at jeg syntes jeg var så "alene" i gjengen. Bare det å skylle badetøyet og henge det opp om ettermiddagen. En bikini og fire badebukser. Ute om kveldene var det aller helst racerbil kjøring, og null tid til shopping. Så ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ønsket meg en liten jente også. Nå som vi har tre gutter og to jenter, er jeg veldig spent på hva den neste blir :)

ENDELIG!!!

  • 23.11.2016 - 21:42

Siden jeg så og si alltid har med meg jentene når jeg tar ukeshandelen, så har jeg erfart at det ikke alltid er like lett. Vi bruker å gjøre unna slike gjøremål på dagtid, når guttene er i barnehagen. Det må egentlig nøye planlegges ettersom Lone må være i riktig humør når handleturen skal finne sted. For tro meg når jeg sier det, -det er ikke veldig artig å gå rundt på Meny og handle inn til syv mennesker med en trett frøken med spaghettiben. For jo, hun er i alderen hvor bena på et mystisk vis blir til spaghetti dersom hun ikke får viljen sin. Alltid like kjekt ;)

Derimot fikk jeg meg en skikkelig overraskelse i går, da jeg var å handlet på Meny Saga i Skien. Endelig har de fått hva jeg har ønsket meg lenge! En handlevogn som man faktisk kan ha to barn sittende i, når man handler. Jentene syntes det var skikkelig kult å sitte sammen, og ekstra stas var det å få sitte sammen og se på underholdningen de har ved meieriproduktene. Handleturen ble plutselig veldig artig for jentene også, så det syntes jeg er positivt ettersom det å gå på butikken er noe vi må ofte. Tar jeg ukeshandelen med alle fem barna, er brødrene underholdning nok for jentene. Jeg skulle virkelig ønske det fantes slike handlevogner flere steder, ettersom det er veldig mange som har behov for slike vogner. En så liten enkel ting kan jo faktisk gjøre ting mye enklere for oss småbarnsfamilier ;)

Det dummeste jeg har gjort som mamma!

  • 23.11.2016 - 19:57

Hei på dere! Jeg må virkelig bli flinkere til å komme med oppdateringer. Føler jeg har hatt en skrivesperre den siste perioden. Jeg tror det er fordi det foregår en del rundt meg nå om dagen, som jeg gleder meg til å fortelle dere om så snart jeg kan det!

Allikevel så har jeg nå lyst til å fortelle dere om hva det dummeste jeg har gjort i min karriere som mamma.. For et par uker siden, ga jeg meg selv en lekse. Kanskje det kan være et tips til andre småbarnsforeldre?

I hvert fall.. Hør nå! Når man allerede har et barn i trassalderen, eller la oss si perioden hvor barnet utforsker mer, og skal gjøre det stikk motsatte av hva en voksen sier, som er verdensmester, kan klare alt selv, har lagt ørene på hyllen, utforsker alle ord man egentlig har lært at ikke er så pent å si, så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å styre langt, laangt unna filmene til Astrid Lingren, hvor Lotta i bråkmakergata flytter hjemmefra! Jeg mener det helt seriøst.

Den siste uken har Fireåringen vår flyttet hjemmefra, kjøpt en ny mamma, kjøpt en flybillett til Afrika, avtalt med bestemoren om et opphold på 90 dager. På toppen av det hele er barnehagen nemlig mye mer snille en mamma og pappa, så når vi har sovnet om kvelden skal MR.Trass flytte til barnehagen. Oi, forresten! jeg tror jeg glemte å fortelle om hvor utrolig "dumme mamma" jeg har vært den siste uken. Listen er lang over påfunn og kommentarer. Jeg kunne faktisk ikke tro at et barn kunne bli så påvirket av en film, som dette.

OK, som jeg skrev i går så elsker jeg å være mamma. Jeg elsker hver eneste del av det. Jeg sier bare at av og til er det også utfordrende, for uansett hvordan de små spiller på strengene og tester grenser, så skal jeg stå frem som et eksempel. Jeg skal veilede og gå frem som et godt forbilde. Uansett hvor dum og teit man får til svar at man er, så vet jeg at det er faste rutiner, og klare rammer gir trygge barn.

Så på veien i mammakarrieren min har jeg fått med meg gode erfaringer, og tips på veien. Så absolutt NEI til Lotta i bråkmakergata når man allerede har en liten krabat i trassalderen ;)

Kjærlighet, Prioriteringer, og Rutiner.

  • 21.11.2016 - 23:09

God tirsdagsmorgen til dere!
I dag har jeg lyst til å fortelle dere hvordan våre dager stort sett forløper, fra morgen til kveld. Jeg må virkelig si at de som tror at det å være hjemmeværende mamma er som å ha fri fra jobb, må tro om igjen. 

Skal jeg sette tre ord på vår hverdag, vil jeg legge vekt på kjærlighet, prioriteringer, og rutiner.
For med fem små barn i alderen 0-5 år, finnes det ingen tvil om hva som må til. Rutiner må følges, masse kjærlighet skal gies og fåes, og for oss er prioriteringene basert på våre mirakler med navn Esthelle, Lone, Adriel, Milian og Noah.
Som regel er det Milian som er oppe et sted mellom 05 og 06 om morgenen. Like etter våkner både Adriel og Noah, og sammen vekker de Lone og Esthelle.

Vi går alle sammen på badet og gjør oss klare for dagen. Deretter spiser vi frokost, og koser litt før det er tid for tannpuss og påkledning før vi går ut dørene her. Når guttene er levert i barnehagen, koser jeg meg med jentene. Som regel er det Lone som styrer dagen vår, mye ettersom hvor mye hun trenger hvile.
Jeg bruker å være effektiv når begge jentene sover, slik at jeg får unna litt husarbeid kombinert med jobb.
Jentene og jeg bruker å klargjøre middagen, før guttene og Niklas kommer hjem. Vi har stort fokus på barna i tiden etter barnehagen og frem til leggetid. Mobiltelefonene og alt annet er nærmest lagt på hyllen, og våre prioriteringer ligger på barna.

Etter kveldsstellet er tatt, bruker vi å kose litt, ta litt natta-vann og tøyse litt. Alltid er det Lone og Adriel som blir lagt først, og ca 15-20 minutter senere, etter ekstra tid med de to eldste er det Milian og Noah sin tur. Esthelle styrer kveldene våre litt enda, og legger seg til å sove alt mellom klokken 21 og 22.
I tiden etter de  fire eldste har lagt seg, bruker jeg å rydde opp og tørke over gulvene her slik at barna står opp til et ryddig og rent hjem dagen etter.
Det siste jeg gjør før jeg legger meg om kvelden er først å finne frem klær til alle fem barna, for så å se til alle fem små at de sover godt, ligger på ryggen og har det bra.

Jeg vil definitivt si at en hver mamma kan kjenne seg igjen når jeg sier at det å være mamma er en fulltidsstilling, hvor man må være på vakt 24 timer i døgnet. Har man først vært så velsignet med å få bære tittelen som mor, vil jeg aldri forestille meg at man angrer seg. For det å være mamma, syntes jeg virkelig er det fineste som finnes.

Vil du ha GRATIS klær fra Knerten&karoline.no?

  • 20.11.2016 - 13:29

/Samarbeid/

I samarbeid med den klesbutikken jeg handler desidert mest til barna mine, nemlig KnertenogKaroline.no har jeg fått gleden av å dele ut en unik kode som gir 20% avslag på absolutt alt i nettbutikken, pluss at alle som benytter seg av rabattkoden er også med i trekningen om å få hele sin ordre GRATIS. Bruk koden: VinterJune20
Tilbudet er gyldig t.o.m. 23.11.16 og trekningen finner sted 24.11.16

Jeg kan trygt anbefale Knerten&Karoline, ettersom det er en god nettbutikk med godt utvalg av klær til barn. Jeg lyger ikke når jeg sier at jeg aldri har møtt så god kundeservice og rask levering noe annet sted. De har alt fra undertøy, ulltøy, vintertøy, matchende bukser og gensere, kjoler, penklær og mye mer som passer alle. Ikke minst er det hva jeg er ute etter, kvalitet og komfort for barna mine.
Den nydelige bodyen Esthelle har på seg finner dere HER, og buksen finner dere HER.




Oppdra 5 barn i en alder av 24 år

  • 18.11.2016 - 20:39

God fredagskveld til dere.
I dag startet vi dagen med kontroll av armen til Milian på sykehuset. En utrolig flink liten gutt tok røntgen og ble undersøkt av lege, og konklusjonen ble til at han er ferdig med gips. Jeg syntes det var litt på kanten, og kjenner jeg har en liten klump i magen av dette.
Vi har fått beskjed om at han må holde seg i ro i 3-4 uker for bruddet er enda veldig umodent. Som fembarnsmor kan jeg bekrefte at det er ikke lett å be et lite barn være rolig. I hvert fall, så blir det mye påminnelse de neste ukene.  Han må ikke falle på armen, klatre eller gjøre noe som kan føre til at bruddet brekker opp igjen.

Når vi var på vei hjem spurte Milian meg om hva vi skulle gjøre i dag. Jeg hadde to telefonmøter litt senere på dagen, men foruten det var dagen vår åpen.
Og da skal jeg si dere, jeg kjente raskt at atmosfæren i bilen endret seg. Jeg kikket i speilet over meg, og møtte to store, myke og nydelige øyne.
En bløt og vakker stemme sa "Du mamma, jeg vet hva vi kan gjøre! Husker du hun Wenche som er på Tv, der som vi to var vettu mamma! Kan vi vær så snill å lage en sjokoladekake i dag? Sånn som hun har laget vet du mamma!"..

Jeg tenkte først at det ikke ble aktuelt, ettersom det er hverdag. Men så fikk jeg tenkt meg litt om i det vi kjørte i mellom lyskrysset i Porsgrunn.
"Javist, Milian! i dag var du riktig så flink. Det ble mye venting på deg i dag, og jeg syntes at du var tålmodig." svarte jeg han.
Etter en forklaring på ordet "tålmodig", var vi enige om at det var helt greit å lage en kake i dag siden det er helg.
Det var veldig hyggelig å finne på noe sammen med bare Milian når jentene sov luren sin i dag. Adriel og Noah var overlykkelig over å komme hjem fra barnehagen, til middag og dessert. Hver eneste dag er en gave. Jeg føler at jeg er så utrolig heldig som får lov til å oppdra og forme fem små mennesker.


Et stort forbilde

  • 17.11.2016 - 21:50

Det er ingen tvil om at Lone er en liten papegøye. Jeg må virkelig passe språket, ettersom hun nå er i den perioden hvor hun hermer hvert eneste ord jeg sier. Jeg ble litt oppgitt her tidligere i dag, og slapp en kommentar i all hovedsak til meg selv. Det gikk ikke mange sekundene før den lille skravlebøtta virkelig viste hvordan hun var oppgitt og sa strengt; MULiG!!

For to uker siden var jo søsteren til Niklas her på besøk sammen med de to nydelige barna sine, som jeg altså er tante til. Kusinen til Lone har virkelig gitt Lone en interesse, og egentlig en veldig fin aktivitet. Kan man skjønne at Lone har hjertefeil, så er det vel egentlig kun på tempoet hennes man merker det. Hun er et veldig rolig barn, selvom hun til tider er høyt og lavt både i sprang og lyd.

Jeg syntes det er så spesielt å se Lone sammen med kusinen sin Jenny. Det finnes ingen tvil om at Jenny er for Lone et stort forbilde. Hun har blitt smittet av -samle på hårpynt og smykker- dilla, så det er liksom det nye her hjemme. Det er til en hver tid en liten veske på armen, fylt av spenner, hårbånd, smykker, strikk og slike jentesaker.

Den voksne pappaen som mobbet sønnen min på 4 år.

  • 14.11.2016 - 12:38

Det siste året har vi virkelig fått erfare at søsken er utrolig like, men også enormt ulike. Den eldste og yngste gutten vår er som andre gutter opptatt av kjøretøy, superhelter og actionfigurer. Men den mellomste har vist sin store begeistring for Prinsesse Elsa fra Frost filmen. Egentlig like mye for "jenteleker" som "gutteleker"
Ikke bare har vi måttet kjøpe prinsessedukker, kjolekostyme og klær som fra produsenten opprinnelig var laget til jenter. Vi har det siste året vært med på å styrke en fireåring sin selvsikkerhet og bekreftet overfor han en rekke ganger at det er helt greit å være glad i "jenteleker".

Jeg vil fortelle dere om en liten hendelse som hendte i inngangsdøren på Meny i Skien. Vi møtte på en annen pappa med sin sønn. Hans gutt var kledd som de fleste andre gutter, imens min lille gutt hadde på seg en lyseblå frost t-skjorte med skrift av glitter. Blikket denne mannen sendte min sønn gjorde meg så forbannet og rasende. For meg er det helt i orden at han syntes klær er mer tilpasset et bevist kjønn, men jeg forventer av andre voksne mennesker at de viser respekt og folkeskikk. Jeg undrer, er det rart barn mobber? Hadde det truffet han i pappahjertet dersom han hadde sett at min sønn hadde følt seg truffet av hans ekle blikk og oppførsel? Hadde denne pappaen som mål at min sønn skulle få med seg at HAN syntes at frost er for jenter?

Jeg hadde egentlig lyst til å si noen ord til denne pappaen som tilsynelatende kastet et stygt blikk mot min lille gutt, og som også slang med leppa til partneren sin, som også snudde seg for å se på sønnen min, etterfulgt av å håne en skrekkelig latter. Men på det tidspunktet gikk jeg med en stolt, selvsikker liten gutt, som fikk bære et plagg han virkelig elsker. Han trenger ikke se at andre voksne mobber, og han hadde heller ikke behov for at jeg skulle bemerke situasjonen. Gutten min hadde behov for at jeg hev meg over denne episoden, og fortsetter å være en god mamma. En mamma som lar barn være barn, og en mamma som lar mine barn leke med det de selv ønsker, uansett hvilket kjønn lekene opprinnelig var tiltenkt.

20% avslag på alle stellebord og absolutt ALT til barnerommet

  • 13.11.2016 - 16:39

/samarbeid/

I dag fikk jeg lyst til å dele bilder fra et par av barnerommene her i huset. Adriel og Noah syntes det var veldig stas at jeg skulle legge ut bilde av rommet deres.
Og i samarbeid med MIMMIS.NO har jeg den gleden av å dele ut en helt egen rabattkode til mine lesere og deres venner og familie, så del gjerne dette videre.
Koden gir 20% ekstra avslag på absolutt alt til barnerommmet, og på alle stellebord.
Bruk koden: Junerom som er gyldig frem til onsdag 16.11.2016 
Mimmis.no har bra utvalg, fri frakt på alle ordre over 1.000 kr, god kundeservice og rask levering.

Sengene til guttene, klesstativet, sofaen og bokhyllen er blant annet noe av det vi har kjøpt fra Mimmis.no ;)








Bare en mamma

  • 12.11.2016 - 17:26

Den siste uken har i aller høyeste grad vært krevende. Ikke bare fordi Niklas har vært bortreist, begge jentene har vært syke, men på toppen av det hele ble jeg selv syk. Feber og en forkjølelse fra en annen verden. Det har absolutt gått utrolig bra, men jeg skal ærlig innrømme at det ble Grandiosa til middag den ene dagen. Hele uken har jeg sovet med tre av barna i min seng, en i vuggen ved siden av sengen min, og en i sprinkelseng på den andre siden av sengen min. Ved minste host eller lyd har jeg sprettet opp og stått parat. Søvn er jeg manko på, men det gjør ikke så mye for det kan hentes inn.

Det har ikke vært anledning til å oppdatere bloggen, noe jeg håper dere forstår. Barna mine kommer alltid fremfor alt, og når de er syke, tar jeg meg knapt tid til å dusje. Kunne vel egentlig kalt meg selv en Hønemor Deluxe, men jeg velger å heller å kalle meg for bare en mamma.

Fremover håper jeg vi alle holder oss friske, og ikke minst til jeg kan dele litt større nyheter med dere! :D

Med fem barn i alderen 0-5 år i hus, ER det travelt.

  • 08.11.2016 - 21:30

Jeg står egentlig på stedet hvil. I hvert fall burde jeg lagt meg ned for en hvil, men det er vel enklere sagt enn gjort. Så langt er to av fem barn syke med høy feber og forkjølelse. Vi sto utrolig nok ikke opp før i åttetiden i dag. Jeg stelte alle fem små, før jeg lagde frokost.

I dag stålsatt jeg meg slik jeg gjorde i går, og alle dager før det. "Nei, ikke syltetøy på brødskiven på en ukedag. Det er kun lov på lørdag". Og enda var det godt jeg hadde brettet opp armene og sto smøreklar på kjøkkenet. En super trassen treåring var bestemt, for i dag var det kun mamma hjemme, så kanskje han skulle klare å overtale meg. Den gang ei, søtsaker hører helgen til!

Frokosten ble inntatt, og vi snakket i dag mye om det at ikke alle er så heldig å ha et sted å bo. Jeg forsøkte å forklare barna at vi må være veldig takknemlig som har mat på bordet, og en varm seng og sove i. Guttene ble da enige om at når det blir litt mer jul, så skal vi gi grøt til de som bor ute. Erfaringsmessig så skal jeg undersøke litt dette, ettersom jeg kan vedde på at når det nærmer seg jul, så kommer spørsmålet "mamma, hva med de som bor ute, kan ikke vi gi julegrøt til dem".

Omsider var alle fem små klare her, og jeg var klar til å finne frem yttertøy, i det Noah spør meg om ikke jeg skulle skifte pysjen min. Jo-takk lillevenn, som minnet meg på at det var dags for litt tid til meg selv. Som sagt så gjort, skiftet og klar. Guttene ble levert I barnehagen, jentene og jeg reiste hjem på sofaen. Huset er vasket, og middagen ble forberedt. Begge jentene er i dårlig form, så den meste av tiden i dag er gått til amming, stell, og kos. Masse kos.

Når vi hadde hentet guttene igjen, var det tid for middag. I dag ble det kylling, salat, ris og saus. Før alle fem ble stelt for kvelden, koset vi oss med litt Barne-TV og frukt. Klær til i morgen ligger klart, og nå skal jeg henge opp en klesvask før jeg gjør meg klar til våkenatt. Interessant? Nja, det kan man kanskje si. Jeg vet at selvom hvor faste rutiner vi har, så blir aldri dagene like når vi har fem små mirakler i hus.

Jo forresten, de to siste dagene har vi prøvd å lokke inn pusen vår, uten å lykkes. Selv på natten har han ikke kommet når vi har puset etter han. Men i dag, så er han trygt hjemme. Får bare håpe det ikke er noen naboer som mater katter som har et hjem. Da er det ikke lett for de små firebeinte å vite hvor de hører til ;)

Håper dere har hatt en fin tirsdag. Foruten syke barn, har min vært travel og innholdsrik!

Vi feirer med å ta igjen det tapte!

  • 08.11.2016 - 14:49

I går kveld begynte Lone og bli litt pjusket i formen sin, og i dag har feber meldt seg igjen. I dag kjørte vi guttene i barnehagen litt sent, nærmere klokken ti. Jentene og jeg har tilbringet det meste av dagen på sofaen, ettersom Lone er slapp og ikke helt seg selv.

Når begge jentene sov luren sin litt tidligere i dag, benyttet jeg anledningen til å vaske huset, og henge opp en klesvask. Jeg kjenner at slike dager som dette, er jeg utrolig stolt over at jeg får til ammingen, og er så begavet som får til å amme to små jenter. Jeg føler at vi får tatt igjen det tapte.

(Bildet er kanskje litt på kanten for noen, men for meg er dette så naturlig skjønt, nettopp fordi jeg vet hvorfor min kropp er utstyrt med to pupper! Jeg føler også jeg som blogger kan bruke min stemme på å rette fokus på å naturalisere amming og tandemamming når vi vet hvor bra det er!)

Lone stoppet jo fullstendig å amme da hun var seks måneder, ettersom hun ikke orket anstrengelsen, og det var mye enklere for henne å ta flaske. Jeg følte på det tidspunktet meg veldig snytt, og ønsket jo mer enn alt at hun skulle ammes lengre.

Esthelle syntes forøvrig det er dritkult at Lone også spiser av meg. De ligger til hvert sitt bryst og flirer, spiser og tøyser. Esthelle er jo blitt seks måneder nå, så hun skal gradvis tilvennes annen mat også. Jeg har aldri vært noe fan av babymat på glass, så vi lager all babymat fra bunnen av, og fryser i porsjoner. Heia tandemamming!

5barn og 120 kalenderpakker til 1.desember

  • 07.11.2016 - 20:48

/annonselenker/
Adriel, Milian og Noah var fast bestemt på at lillenissen allerede har vært hjemme hos oss. Jeg levde meg inn i fantasien deres, og sammen fant vi ut at antageligvis var det lillenissen som har kommet for å se at alle barn er greie mot hverandre, og flinke til å rydde opp lekene sine slik at han vet om han skal henge presanger eller gråstein på pakkekalenderene om tre uker. Åhei, hvor raskt soverommene ble ryddet her skal jeg fortelle dere

Nå er jeg i full gang med planlegging til julekalenderen til alle fem barna. Jeg har tross alt 120 kalenderpakker som skal henge klare til den 1.desember.
Jeg bruker å finne på tegne/perle/malesaker eller en leke til hver dag, men på lørdagene får de godteri i pakkene sine. Et par av dagene får de også billetter til show og kino, bare for at vi kan finne på noe kjekt sammen.

Her er noen av mine favorittsteder som jeg har handlet litt forskjellig:
- Gobaby -leker, aktiviteter og mye mer.
- Cdon -leker, barnerom, aktiviteter og mye mer.
- Babyshop - leker, interiør og klær, utstyr og mye mer!


 

Vi prioriterer to om dagen

  • 07.11.2016 - 10:50

Det ble ikke tid til en oppdatering i går kveld, slik jeg hadde sett for meg. Adriel og jeg fikk laget en god middag, med litt hjelp fra Lone. I utgangspunktet var det Adriel sin tur til å bestemme middag på fredag, men siden ønsket hans var kalkun så måtte vi ta kalkunen opp fra fryseboksen og heller ha den til middag i går. Så da ble det poteter, gulrøtter, rosenkål, kalkun og hjemmelaget saus.

Jeg merker hvor viktig det er for barna, Niklas og meg at vi spiser faste måltider sammen, som frokost og middag. Vi prioriterer to måltider sammen, aller helst flere, men det er ikke bestandig like lett å få til det. Det er så viktig at vi sammen som en familie setter oss ned rundt spisebordet, ser hverandre og snakker om absolutt alt og ingenting. Den siste tiden har det vært ekstremt mye -bæsj og promp- snakk fra de tre eldste guttene, så det var en seirer i seg selv når vi i går satt tilbords sammen uten å høre et ord om dette. Det hører nok alderen til, men jeg syntes det er noe barna skal lære at ikke er pent å snakke om ved matbordet. Ei heller ellers ;) Jeg må jo si at det er guttene og Lone som styrer showet rundt matbordet her hjemme, ettersom de da bestandig har mye å fortelle.

En følelse jeg aldri har kjent før

  • 06.11.2016 - 13:56

Det er slike dager som dette, man virkelig vet å verdsette livet. Herlighet, jeg koser meg gløgg! 
Vi koser oss verre enn verst i dag. Vi har rukket å spise en god og treg frokost, leke med plastelina, tegne, vært ute og lekt i snøen og guttene fikk oppfylt ønske sitt ved å drikke en kopp varm kakao ute i snøen. Guttene syntes det var så kjekt med den snøen som har kommet, men vi sier ikke -neitakk- til enda mer snø! ;)

I dag har jeg fått kjenne litt på den følelsen at guttene faktisk begynner å bli store. Etter å ha vært ute med de fire eldste fikk jeg spørsmålet om jeg kunne være inne når Lone og Estelle skulle sove, så fikk guttene herje ute alene. Altså? jaja.. De har godt av litt privatliv, så jeg har fulgt med hver en bevegelse fra stuevinduet. Jeg følte meg vel på et tidspunkt som en litt overhysterisk mamma, men det er vel i realiteten det jeg er.. Det er kanskje ikke så rart å få en litt rar følelse når ungene begynner og bli så store at de ikke er like avhengig av meg.

I ettermiddag skal Adriel og jeg være kokker sammen. Slike små øyeblikk bruker jeg å sette litt ekstra stas på hver og en av barna, slik at de alle dem skal føle seg like sett, og få like mye oppmerksomhet. Som regel gjør vi det meste sammen, men vi bytter også på slik at vi gjør ting med bare en av dem av og til. Adriel har valgt middag i dag, så jeg kommer tilbake litt senere i dag med en liten oppdatering ;)







Lukten av gjærbakst inne, imens sneen daler ute

  • 05.11.2016 - 20:24

Hei på dere, og god lørdagskveld!
Jeg er inne i en periode hvor det er så mye som foregår, så jeg velger å bruke all tid på mine fem små skjønne, så da har det blitt litt mindre tid til innlegg.

I dag har vi storkoset oss, baket boller og kanelsnurrer imens vi har sett på at snøen har lagt seg. Det har vært ordentlig guffent ute i dag, men i morgen har vi på agendaen å få herjet ute i snøen. Uansett om det blåser og snør! Jeg elsker denne tiden på året minst like mye som jeg liker sol og sommer.
Det er ikke noe som kan sammenlignes med innedager fylt av masse familiekjærlighet og hvor snøen daler ned ute. Fyr i peisen og lukten av gjærbakst i huset slår aldri feil ;)
Nå har alle fem små lagt seg for kvelden, og sover trygt i sengene sine. Mammalivet er virkelig helt vanvittig flott.






Jeg fikk så hatten passet i dag tidlig

  • 04.11.2016 - 16:04

I dag startet dagen vår relativt tidlig med en viljesterk Lone. Hvordan er det mulig at en jente på 1,5 år kan ha så knall sterke meninger? Selvom det kun var tid for kontroll på helsestasjonen i dag, var det i følge Lone strengt nødvendig med stjernegenser, tyllskjørt, pynt i håret og veske på armen. Det er ingen tvil om at jenta har ben i nesen. Etter å ha fått så hatten passet på et gresk språk, har jeg i dag bestemt meg for at hun skal få gå i nøyaktig hva hun vil, så lenge det er forsvarlig mengde tøy til årstidene. Samme pokker om det ikke matcher. Jeg får vel bare innfinne meg med at -frøken skal ikke- ikke vil bruke bukser eller tights så lenge hun har mulighet til heller å ha på seg et skjørt eller en kjole. Jeg får stadig nye erfaringer i morsrollen ;)

Jeg syntes vi er så heldige som får så god oppfølging hos helsesøsteren vår. Det er veldig godt å ha en person utenfra som kjenner oss og barna. En av grunnene til at jeg syntes det har vært godt å bo i Skien de siste månedene er jo fordi helsesøsteren vi hadde i Siljan har kommet hit til Skien. Helsesøsteren som har vært en enorm støtte for oss, etter at vi ble foreldre til et hjertesykt barn. Et stabeist med vilje og en stahet jeg aldri har sett maken til.

Senere i dag var vi på sykehuset for kontroll av armen til Milian. Det ser veldig bra ut, bruddet gror slik de håpet på. Nå blir det gips i to uker til, før vi skal inn på kontroll igjen. Milian var litt lei seg for at han måtte ta av den rosa gipsen sin i dag, men syntes lilla var en grei erstatter. Nå er det tid for helg her hjemme, og vi skal bare kose oss med de skjønne små gullene våre i helgen. Til uken blir det travelt, og vel så det!

En rask tur til syden

  • 02.11.2016 - 09:01

God morgen. Vi har allerede vært våkne en god stund. I går kveld var det tid for litt egentid med eldstegutten min, så da reiste Noah og jeg en rask tur til syden. Syden i 2.etasje her hjemme. Vi fylte badekaret med varmt vann, masse skum, og laget til en drink slik at han kunne leke at han var i Thailand i om lag 30 minutter ;)

Noah er en bereist liten gutt, som elsker å være på reisefot. Han har vært med til Gran Canaria, Bulgaria, Tenerife, Kypros og Thailand til sammen 14 ganger. Det er i gjennomsnitt nesten 3 reiser i året for den lille kroppen på 5 år. Hans favorittsted er definitivt Thailand og Kypros.

Jeg er veldig glad for at alle våre fem små trives så godt på reisefot, ettersom både Niklas og jeg liker så godt og reise.

Hallo, et helt halvt år!

  • 01.11.2016 - 20:04

I dag er det en helt spesiell dag her hjemme. Tenk at det allerede er et halvt år siden jeg fødte den nydelige, sjarmerende og livsglade lille Eliana-Esthelle. Er halvt år!! Fra dag én har hun sjarmert alle rundt seg med sitt blide og nydelig åsyn. Jeg er så stolt av henne, og virkelig elsker å se henne vokse. Jeg kunne skrevet uendelig mye flott, for jeg er oppriktig stolt.

I dag sa hun "mamma" for aller første gang, så jeg var heeelt i hundre her hjemme. Milian kikket meg rett i øynene og var minst like overrasket som Niklas og meg. Sa hun virkelig mamma? Det gikk hele fem minutter før hun bekrefter hva vi hørte, hun sier faktisk MAMMA og kikker på meg. Jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det!

Jeg var en rask tur innom lekebutikken i dag, og kjøpte et par nye leker til henne, og en ny lekematte. Vi trener mye på mageleie nå om dagen, så en matte med spreke farger var kjempe artig! Jeg holder på med fødselshistorien til Esthelle i ny og ned, og tenkte jeg vil dele historien fra den helt spesielle dagen, med dere snart.

En time ekstra? Hva pokker, det er ikke sant..

  • 01.11.2016 - 18:26

Er det noe jeg har tenkt over de tre siste dagene så er det en setning jeg leste på nettet i år, som året før, og året før der igjen. "På søndag kan dere sove en time ekstra, for da stilles klokken en time tilbake." Det høres jo bare så ufattelig deilig ut, og jeg kunne så innmari ønske at det faktisk var sant!

Jeg mener, jeg kan vel umulig være den eneste forelderen som river meg litt i håret av dette -stille klokken- tullet?! En time ekstra søvn for mange, betyr også en time ekstra tidlig opp for oss småbarnsforeldre. Hvert eneste år spør jeg meg selv gang på gang hvordan EN ussel time kan tulle til så mye for søvnen til de små skjønne. EN time liksom, er det mulig?!

Jaja, jeg får bare bite tennene sammen og vende barna til det, det er tross alt bare fem måneder til vi skal forberede oss til å "miste" en time søvn igjen...

Halloween på sitt beste, med 11 små skumle

  • 31.10.2016 - 22:20

Hei på dere! Her har vi hatt en utrolig koselig kveld, hvor barna virkelig har storkost seg. Vi har besøk av søsteren til Niklas, og hennes to skjønne små. Guttene fikk også invitere venner fra barnehagen sin, så det var ekstra stas å feire Halloween i dag. Jeg valgte et enkelt alternativ til servering i dag, og bestilte pizza fra Peppes i Skien. Jeg er veldig fornøyd med Peppes i Skien, og også denne gangen ble det en suksess da den ble levert presis som bestilt!

Elleve ivrige, utkledde barn satt rundt bordet og delte sanger fra barnehagen og imiterte Noah-Nataniel, som imponerte med morsomme leker og barneviser. Jeg tror faktisk eldstemann kommer til å bli en ordentlig entertainer, for han vet virkelig hvordan han skal få opp stemningen! Adriel-Amadeus ser i hvert fall opp til storebroren sin, og prøver å etterlikne han i alt han gjør. Sier Noah ett ord, så sier Adriel det etterpå ;) Det er i sånne sammenhenger at man virkelig ser hvor glade søsknene er i hverandre.

Jeg valgte å legge inn en liten innsats i pyntingen her i dag, ettersom det kun er én gang i året vi feirer dette. Jeg prøver å feire alt som feires kan, så i morgen er vi klare til å feire Eliana-Esthelle sin halvtårsdag. Det er helt utrolig hvor fort tiden går, og det er ved å se på barna sine at man virkelig innser hvor innmari fort det går!

Nå er alle barna lagt, og vi skal tilbringe kvelden sammen med søstera til Niklas før hun og barna drar hjem til Valdres i morgen. Alltid like hyggelig å ha dem på besøk! En hyggeligere og mer sprudlende svigerinne skal man se lenge etter!












Jeg føler en sårhet og utrygghet - Lone mitt hjertebarn

  • 29.10.2016 - 21:55

Dette er et veldig personlig innlegg, og den eneste grunnen til at jeg velger å dele det, er fordi jeg ønsker å være åpen om hvordan jeg har det. Hvordan har jeg det egentlig som mamma til et hjertesykt barn?

De siste månedene har snudd en del for meg. Jeg slet veldig det første leveåret til Lone. Mye fordi vi møtte lite forståelse. Personer som står oss nært, har overhodet ikke støttet oss. Jeg følte meg på et tidspunkt veldig alene. Jeg tror mye av det kommer av at jeg står oppreist og ikke engasjerer så mange i min hverdag og tilværelse. Jeg kjemper hver eneste dag for å være en sterk mamma for barna mine.

Hver eneste dag tenker jeg over at Lone har en hjertefeil. Når tankene kommer, og jeg ser på den vakre lille jenta jeg har skapt skriker hele meg at dette er så urettferdig. Det er ufattelig urettferdig at den lille, myke, skjønne og sjarmerende jenta vår skal ha et annerledes hjerte. Jeg ser ikke på henne at hun har hjertefeil, for jeg har vendt meg til at hun er den hun er. Men derimot andre som er med oss, kan se det dersom de tenker over det. Det sees ikke på utseende eller noe sånt, men hun viser det i sin tilværelse. Hun er en veldig rolig jente, som må ta alt i sitt tempo. For all del, hun er høyt, lavt og overalt, men hun trenger stadig en liten pause. For meg er det nå helt normalt å stelle i stand til måltid så ofte som hver andre time, fordi hun spiser lite og ofte.

For min del så var det en enormt lettelse å bli gravid igjen etter jeg hadde fått Lone. Det høres kanskje helt rart ut, for jeg hører det når jeg sier det selv. Hver gang jeg sier det, så føler jeg at jeg må forklare meg. Men det er litt slik jeg er. Jeg klamret meg fast, og jeg overbeskyttet Lone da hun var baby. Når jeg fortalte legen om dette fikk jeg jo bekreftet at det er helt normalt å føle det slik som jeg gjorde det. Det høres kanskje bare litt rart ut.

Jeg skulle så gjerne ønske at hjertefeilen ikke var så sjelden, så jeg kunne fått noen trygge ord. Ikke bare "vi håper at hun får en barndom fri for problemer"Jeg hater at det er ingen som kan si til meg at hun aldri vil få komplikasjoner eller hjertesvikt. I dag har jeg hatt en veldig tøff dag. Jeg har storkoset meg med barna, og vi har i hele dag styret til Halloweenfeiringen vi skal ha på mandag. Lone er helt i hundre, for hun har fått sitt aller første kostyme. Hun svingte seg rundt på gulvene her, så kjolen svevet rundt. Hun fliret høyt og sa "mamma, pappa se meg!!" -Hun er altså så livsglad og god. Bare en så liten ting som å se hennes første utkledning gjorde at jeg tok til tårene i dag.

Jeg merker at jeg nå begynner å akseptere dette mer og mer. Men selvfølgelig er det dager hvor jeg føler at det er så utrolig vondt. Jeg har lært meg å leve med et hjertesykt barn, og jeg ønsker å fortelle andre foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og oldeforeldre at det er faktisk helt normalt å trenge tid på å lære seg å stå nært et hjertesykt barn. Det er normalt at det i perioder føles utrolig sårt, imens andre perioder tenker man mindre over det.

Alle har et hjertebarn, men de færreste får vite det av en lege

ÆSJ FOR ET SAMFUNN! -|24 år og mamma til 5 barn|-

  • 28.10.2016 - 22:30

Det er ikke til å legge skjul på at det er krevende å være mamma til fem små barn, som er født tett i alder.

Hver eneste dag så må jeg sprette opp når barna vil ha meg opp. Det hjelper ikke bære seg ille over at natten er brukt som en ammende-ku. Er det 3-4 eller 5 timer på øyet har virkelig ingen betydning. Jeg vet å prise de nettene jeg faktisk sover 6 timer. Sammenhengende søvn husker jeg ikke hva er for noe. Kroppen min hadde vel gått i sjokk dersom det hadde hendt.

Jeg syntes faktisk det er ganske festlig å høre førstegangsfødende syte seg halvt ihjel over våkenetter, en baby som ammes om natten eller våkenetter på grunn av tenner. Jeg tenker bare for meg selv uten å si en lyd: "Ja du skulle virkelig vært i mine sko, jeg som har hatt våkenetter nå i seks år. Uten å klage."

Joda, vi er alle forskjellig, og det oppleves selvfølgelig forskjellig.

Er det ikke ganske på tryne slik det er i dette samfunnet. La oss si "Sofie", hun har to barn. Hun har våkenetter og bleieskift som vi andre får høre og lese om. Det er liksom så forståelig. Det er en kort periode de er så små. Til og med kanskje trenger hun og samboeren barnefri i hytt og pine. Stakkars foreldre som ikke får nok søvn.

Imens jeg, June-Maria -Jeg har virkelig ingenting å klage over. Nevner jeg at jeg har hatt en tøff natt, så er det ikke synd på meg, eller snakk om forespørsel om en hjelpende hånd. -FOR JEG HAR TROSSALT VALGT Å FÅ MANGE BARN SELV!

Som et eksempel, så har alle mine fem barn vært krevende de første seks månedene av sitt liv. De har hatt behov for å bli ammet i hytt og pine. I tide og i utide. Ingen av mine barn har sovet gjennom hele natten før de har vært 15 måneder. Jeg lar ikke mine barn gråte seg i søvn, så her har vi fokus på gode leggerutiner, og bysset og koset dem i søvn. Vi gjør alt for at barna skal ha det så godt som overhodet mulig. Fjerdemann er født med en alvorlig hjertefeil seks uker for tidlig, noe som ga oss bekreftelse på at vi er det rette foreldreparet av en hønemor og hanefar. Femtemann kom til verden seks uker for tidlig, og det resulterte i alarm hver natt, ettersom det var nødvendig med amming hver tredje time. Når hun var seks uker fikk hun diagnosen kolikk, ettersom hun var urolig det meste av døgnet.

Jeg skrev om det på bloggen, og fikk kontrabeskjed om at jeg skulle slutte å klage og heller fjerne livmoren min slik at jeg slapp lignende problem noe mer.

Jeg mener det virkelig når jeg sier det -Æsj for en trend. Æsj, for et samfunn! Er det virkelig sånn at vi som har flere enn to-tre barn ikke skal få si at vi har en tøff periode, eller er slitne? Fordi vi har valgt det selv!?

Jeg står i morsrollen med glans. Jeg elsker livet som mamma, jeg er velsignet med fem vakre barn. Jeg kommer nok aldri til å klage over morsrollen, for jeg har like mye valgt det jeg, slik som de som bare har 1-2 eller 3 barn. Jeg kommer kun til å klage over at jeg syntes det er så mye _Oladunk_ og fokus på den rette A4 familien!

Visste dere at LykkenErMange for Niklas og meg? 💗

5 år og storebror til 4 -Han tok oppgaven på strak arm!

  • 27.10.2016 - 21:22

En litt sen oppdatering fra oss i dag. Dersom dere ikke fikk sett innslaget fra God Morgen Norge i dag, men har lyst til å se det, er det å finne på tv2.no -Jeg må virkelig skryte litt, for jeg har en enormt omsorgsfull og god sønn på fire år.

I kveld har vår gode Noah-Nathaniel fått skifte bleie på Esthelle helt alene for første gang. Selvfølgelig med tilsyn av meg, med ugleblikk slik at det ble vasket skikkelig. Den skjønne flinke storebroren på 5,5 år tok oppgaven på strak arm. Det er egentlig utrolig når jeg tenker på at han er storebror til fire små mennesker. Fire stykker som er yngre enn han selv.

Håper dere alle har hatt en fin dag. Følg meg gjerne på Facebooksiden min HER, og Lykkenermange på Instagram og Snapchat!

I morgen er Milian og jeg å se på TV!

  • 26.10.2016 - 21:30

God kveld til dere! Her går det i det samme tempoet. Travelt! ;) Lone er i dag i full fart igjen, men Noah hangler fremdeles med feber og forkjølelse.

I morgen tidlig er Milian og jeg gjest i God Morgen Norge på Tv2. Vi skal snakke om et veldig rørende tema. Milian-Mattheus har er hjerte av gull, noe som han tydelig viser i hverdagen sin. Nevnte noen stolt mor? Mhm... 💗 i hvert fall, skru på fjernsynet fra klokken 07:00, og følg med om dere har lyst til og få det med dere.

Overstått visning og travle dager

  • 25.10.2016 - 19:17

Herlighet for noen dager! Jeg har ikke hatt så dårlig samvittighet overfor bloggen min, slik jeg har hatt de to siste dagene. I går var det som nevnt, visning her hjemme.

Det er naturligvis litt ekstra som hører med når man skal ha visning, så det har vært travelt. Jeg hadde helt glemt å kjøpe inn blomster til visningen, men heldigvis stilte -Bentes blomster- opp på kort varsel. De ordnet to flotte borddekorasjoner som falt helt i smak. Siden jeg er veldig ærlig i anbefalingene mine, vil jeg helt ærlig anbefale Bentes blomster på Myren og Saga i Skien. Utrolig dyktige, og veldig behjelpelige. Verdt en anbefaling syntes jeg!

I dag har både Lone og Noah fått feber, så nå går vi inn i en ny etappe med sykdom virker det som. Slik er det med en stor søskenflokk. Blir først en syk, er odsen stor for at de andre også blir det! Er det ikke rart? Som mamma får man jo utviklet febermåler i øynene! I hvert fall ser jeg veldig godt på mine barn med en enste gang de brygger på noe. Ved middagsbordet i kveld sa jeg til Nik, at vi måtte måle temperaturen på Noah. Jeg tippet han hadde 38,7. Faktumet var at den var på 38,8 så jeg var neimen ikke langt unna!

Nå skal jeg bade Esthelle, før jeg har litt klær som skal merkes og to poser med sokker som skal finne partneren sin. Niklas har rigget seg til på gjesterommet sammen med Lone og Noah for natten, ettersom vi aldri lar barna sove alene når de er syke. Vi er kanskje litt i overkant av hysteriske, men når det gjelder barna våre er det ikke noe som heter "for hysterisk" når de er syke. 💗

Liten gutt med rosa gips, og prinsesse Elsa dukke!

  • 23.10.2016 - 18:25

Hei på dere! Håper dere alle har hatt en fin helg. Det kan jeg vel egentlig si at vi har, foruten at Milian dessverre falt ned fra spisestue stolen i går, da han skulle klatre opp på benken etter tape.

Jeg skjønte umiddelbart at dette ikke var et "vanlig" knall og fall, da gråten hans var hysterisk og veldig sår. Uttrykket i øynene hans ga meg med en gang signaler om at dette må sjekkes på legevakten. Dessverre var det seg slik at vi måtte vente tre timer på ledig tid her på legevakten i Skien. Det viste seg dessverre hva jeg fryktet, et brudd i albuen.

Jeg har aldri i min morsrolle sett en så tålmodig liten gutt før. Han viste frem armen sin, og lot de ta 6-7 bilder av den, kjenne på den og til sist gipse den. Milian skulle få velge hvilken farge han ønsket seg, og valgte selvfølgelig knæsj rosa! "For vet du hva mamma? Gutter kan også ha rosa gips!"

Vi måtte naturligvis stanse innom lekebutikken her nede på vei hjem fra sykehuset i går. Milian valgte seg et frost leketelt, den nye Elsa dukken som lyser og synger, en Elsa klokke og en tilhørende lommelykt. Nå blir det fri fra barnehagen på han noen dager, ettersom jeg er veldig engstelig han skal falle med armen, eller skade seg på noen annen måte.

Vi har i helgen hatt moren og stefaren til Niklas på besøk, noe som har vært utrolig koselig. De har hjulpet til med en del her hjemme, ettersom det er tid for visning her i morgen.

I dag er det 7 år med glede, tårer og kjærlighet.

  • 21.10.2016 - 15:43

Kliss klass, dette blir en ren klisje. Men det er vel egentlig det som beskriver de siste 7 årene i mitt liv. Det skal ikke glemmes at det har vært oppturer, nedturer og perioder hvor forholdet har vært til en stor prøvelse. I dag er det faktisk 7 år siden Niklas og jeg ble kjærester på Facebook. Det har nå gått syv år, og vi har rukket enormt mye.

Niklas, jeg vet at du kommer til å klikke deg inn for din daglige oppdatering her inne. Jeg har nå lyst til å fortelle alle leserne mine om hvilken fantastisk person du er. Hvor snill og god du er. Hvor irriterende du kan være, og hvor heldig du har vært som har overlevd fem runder svangerskapshormoner og fem ganger barseltårer. Jeg trøster meg med at det antageligvis ikke har vært så ille, siden du spurte meg i går om vi skal gå inn for et barn til sammen.

Ingen har fått se meg så sint som du. Ingen har høre meg kjefte sånn som du. Ingen har fått ta del i mitt liv sånn som du. Ingen har fått meg til å bli så irritert som du. Ingen har fått meg til å elske slik som du. Ingen har fått meg til å føle meg så høyt elsket slik som du. Du ga meg meningen med livet. Du gir meg tryggheten, og kjærligheten jeg trenger. Du fyller meg på absolutt alle mulig måter. Jeg håper jeg som gammel oldemor kan si nøyaktig det samme som jeg sier i dag.

Jeg er så takknemlig for at du er der og pusher meg oppover i motbakken. At du alltid tar tak i meg, og drar meg opp når jeg feiler. Faktisk Niklas, så vet jeg ikke hva livet hadde vært uten deg, og de fantastisk nydelig barna vi har skapt sammen.

Jeg vil at du skal vite at jeg er utrolig stolt av deg. Den du er i dag, og den kjærlighetsfulle pappaen du er, får meg til å føle meg ufattelig heldig.

Man tenker kanskje ikke over hvor viktig det er

  • 20.10.2016 - 18:20

Et av mine aller beste tips til andre foreldre, er å sette ekstra stas på barnesengene. Jeg ser hvor ekstremt mye det faktisk har å si for de små, å ha et rent og spennende sengetøy å legge seg til å sove i. I hvert fall har det mye å si for mine barn, egentlig helt fra 1-2 års alderen har jeg erfart.
Man er jo generelt veldig opptatt av hvordan man har det hjemme, også glemmer man litt soverommene sine. Men har dere tenkt over at det stedet vi bruker mest tid i løpet av et døgn, faktisk som regel er på soverommet, og i sengen? Hvor viktig det er med en god natts søvn for både liten og stor.
 /samarbeid/

 

Niklas og jeg bestemte oss for at vi skulle prøve dobbeldyne, ettersom vi aldri har testet det ut, men som regel ligger vi under en enkeldyne sammen. Vi søkte litt på nettet og kom over INDUSIA.NO -Hvilket som førte til en stor bestilling til oss alle i familien. For tiden har de ekstremt mye salg! Guttene fikk velge seg hvert sitt sengesett, og hva tror dere Lone endte opp med..? Det er vel ingen bombe når jeg forteller at den lille pekefingeren rettet seg bestemt mot det sengesettet som er mest rosa der inne. Et nydelig rosa sengesett med en bamse på!
Nettbutikken er ryddig og oversiktlig, og har virkelig noe til alle. De har ekstremt mye fint, og kundeservicen der er utmerket. Rask levering er verdt å nevne ;)

Noah sitt sengetøy finner dere HER, Milian sitt HER, Adriel sitt HER, Lone sitt HER, og vårt HER.












Smil da Mamma min

  • 20.10.2016 - 17:38

Herlighet, tusen takk for så mange fine kommentarer jeg har fått det siste døgnet. Dagen vår startet med at Niklas lot meg forsove meg, han sto nemlig opp med guttene slik at vi jentene kunne ligge lenge i dag. Jeg har hatt et kontraktsmøte i Larvik i dag, og vært en tur i byen for å handle litt med Niklas og jentene våre.

Må vise dere et herlig bilde jeg tok av Lone i forbifarten da hun gikk runde rundt og skulle ta bilde av oss alle her hjemme. "Mamma miiiil. Miiiil mamma min" Sa hun før hun latet som hun knipset bilde av meg. Det er helt vanvittig hvor mye de små hjernene egentlig får med seg. Jeg blir fullstendig satt ut, samtidig som jeg blir ekstremt stolt.

Jeg har testet positivt!

  • 19.10.2016 - 21:30

Hei på dere!

Som jeg skrev i spørsmålsrunden, skulle jeg svare på dette med graviditet. Jeg føler jeg skal gå litt hardt ut her, og spørre hvor inkompetente enkelte mennesker virkelig kan utlevere seg å være? Å legge igjen en kommentar som at jeg ønsker meg et barn til for å selge bloggen min, gjør meg ikke annet en oppgitt. Er det virkelig mulig?

Denne bloggen er noe jeg kanskje gidder noen år, kontra barna mine som jeg faktisk elsker skal jeg ha hele mitt liv. Det å føde et barn er ikke bare en greie man kan ta lett på. I hvert fall så mener jeg at man skal være to om å få et barn, og man skal vite at man har mulighet til å gi barna en god oppvekst. Utrolig nok så bugner deg av spørsmål rundt hva det koster å ha fem barn. Jeg kan svare at det koster fem ganger så mye som det gjør med et barn.

Vi har fem små nå, og vi ønsker oss en liten til. Ønsket om nummer seks er basert på kjærlighet, følelser og ren familielykke. Vi ønsker oss ikke mange barn for at andre skal lese om oss. Niklas og jeg ønsker oss et barn til, fordi vi elsker familien vår. For oss er dette livet. For oss er livet lykken med mange.

Jeg vil dele med dere at jeg løy litt for dere når jeg skrev at jeg ikke hadde testet enda. For jeg har faktisk tatt en graviditetstest, som var positiv.

Vi var på ultralyd i går, og det viste seg at vår lille spire forlot magehuset 35 uker for tidlig. Jeg ville ikke skrive noe om det på søndag, da jeg faktisk ikke visste selv. For oss så føles det selvfølgelig trist. Niklas og jeg ble kjempe glad den dagen vi testet positivt. Vi hadde egentlig tenkt at dette skulle være vår lille hemmelighet i noen uker fremover. De eneste som skulle få vite om det var barna våre, og barnehagen til barna, ettersom de garantert hadde fortalt det der med en eneste gang.

Jeg gikk fra ultralyden med tårer i øynene i går. Jeg gikk med en skuffende følelse. Det var ikke planlagt med et svangerskap akkurat nå, men kjære vene så lykkelig vi ble. Jeg har hele tiden fokusert på å være åpen og ærlig med leserne mine. Jeg fortalte om graviditeten med Lone når jeg var fire uker på vei. Jeg viste at risikoen for spontanabort var til stede. Jeg føler derfor det er helt naturlig å dele det med dere denne gangen også, selvom vi har mistet.

I tiden fremover vil jeg ikke fokusere så mye på det. Nå skal vi pusse opp hus, selge hus og reise. Men innerst inne, så håper jeg at snart kan dele med dere at vi har en liten spire på vei

Tabu med lus i hus.

  • 18.10.2016 - 10:00

Vet dere hva jeg husker svært godt fra da jeg selv var barn? De gangene vi kom hjem fra skolen med lapp om at det gikk lus på skolen. Hvor hysterisk min mor ble, og skulle sjekke oss alle. Jeg har tenkt litt på det nå som jeg selv er blitt mamma, og prøver å være flink til å regelmessig sjekke hodebunnen til barna mine.
Det kan jo faktisk hjelpe alle, dersom vi som foreldre blir litt flinkere til å sjekke barna med jevne mellomrom nå som luesesongen er i gang. Barn med langt hår burde bruke strikk, spesielt dersom det allerede er forekommet noen tilfeller av lus på skolen eller i barnehagen.

/Reklame/
Det beste tipset er å se over hodet med en liten kam. Sørg for at det er godt lys, så man får sett nøye. Og dersom man finner lus i hus, så er det ingen krise. Det er fullstendig normalt, og noe veldig mange barn får. Også voksne. Det kan kanskje være lurt å ha en pakning med NYDA liggende, dersom man er uheldig å få lus i hus. Det er i hvert fall kjekt å vite at dersom det oppstår, så er det ingen tabu! Gi beskjed til barnehagen eller skolen med en gang, og ta en kur med Nyda som er en ny type hodelusbehandling som ikke inneholder giftige kjemikaler. Det er godkjent bruk fra 2 års alder. Det mest praktiske er at det holder med en behandling, selv om det anbefales å ta en ny kur etter 8-10 dager.


Mann på døren med en overraskelse

  • 17.10.2016 - 20:32

Når vi skulle legge ut huset for salg, har vi tatt flere runder sammen, Niklas og jeg. Vi har nøye vurdert om jeg skulle dele annonsen på huset, med tanke på at vi da faktisk deler adressen vår med veldig mange. Erfaringsmessig vet vi at det er ikke alle sjeler som er godhjertet, men vi valgte å dele den, ettersom jeg har mange som heier på oss, og som faktisk følger oss av gode hensikter.

I fire tiden banket det på døren her i dag. Jeg ble veldig spent på hvem det var, ettersom vi ikke akkurat ventet besøk på det tidspunktet. En nydelig bukett ble levert av Borgeåsen blomster i Skien, med en liten hilsen. På blomsten står det ikke hvem det er fra, så jeg velger å legge ut en liten hilsen her på bloggen. Tusen takk for fin blomst, og hyggelig hilsen til deg som sendte oss denne flotte buketten!

Jeg ble så rørt, og overrasket. Nok en gang, tusen takk til deg; Bloggleser 💗

Som mor, som datter.

  • 17.10.2016 - 15:18

For en dag! Jeg er sikker på at når jeg legger meg i kveld, kommer jeg til å se klær, klesbretting og sokke-paring! Nå har jeg nemlig godt igjennom klærne mine, og sortert ut mammaklær, for små klær og for store klær. Jeg har som mål å få sortert meg gjennom samtlige garderober her i dag.

Jeg syntes det er så stas med Lone. Hun dilter jo med meg hele dagen, imens guttene er i barnehagen. Hun gjør alt som jeg gjør, enten det er å være med å sette i oppvaskmaskinen, skifte bleie på lillesøster, riste klærne før de henges opp osv. Hun gjør alt på den måten jeg gjør det på.

Legger ved et bilde av meg fra jeg var ca 19 måneder gammel, samme som Lone.

Avreise til Thailand julen 2016/2017

  • 16.10.2016 - 20:01

God søndagskveld til dere alle :) håper dere har hatt en like kjekk søndag som oss. Vi er inne i en skikkelig tenkeboks nå om dagen. Opprinnelig har vi avreise til Thailand i desember, for et fire ukers opphold på Phuket i julen, men vi har plutselig begynt å bli veldig usikre. Vi skulle egentlig være bortreist i 10 uker, ettersom Niklas skulle bruke fedrekvoten sin, men pga. jobben hans så har vi valgt å kun være på eventyr i fire uker.

Overalt nå står det om dette Zika-viruset, noe som gjør oss litt usikre. Sånn egentlig kommer vi til å ha mer enn nok å styre med i tiden fremover, med tanke på oppussing og flytting. Men vi ser det sånn at et avbrekk i julen kanskje vil være godt for oss alle syv.

Lone har fått time hos hjertespesialisten sin i slutten av november, da hun skal ha en sjekk til, før planlagt avreise. -Til dere som lurer på om det er forsvarlig å reise til Thailand med en hjertesyk jente, kan jeg svare at i Lone sitt tilfelle er det vurdert av spesialistene rundt henne, og etter samtale med dem nå i oktober, fikk vi klarsignal til å ta henne med på et eventyr nå, akkurat slik vi gjorde tidligere i år. Lone fortjener å få oppleve ting på lik linje som søskena sine. Vi skal la hun også få en oppvekst med mye reising og erfaringer.

Vi bestilte billettene når vi var der nede i tre uker i januar/februar i år, ettersom vi et par år nå har snakket om at vi vil reise bort i julen. Guttene har veldig lyst til å reise, selvom det da blir en litt annerledes julefeiring enn hva de er vandt med.

Jeg vil gjerne høre deres mening, hadde dere reist til Thailand nå i disse tider med Zika-viruset herjende?

(Bildet er tatt på Phi-Phi Island)

Fyr i peisen, eventyrlesning og ulltøy fra Knerten&Karoline + gode rabattkoder -->

  • 16.10.2016 - 13:00

/samarbeid/

Nå har vi nettopp fyret opp i peisen, og satt oss godt til rette med eventyrboken. 
Samtidig som jeg sitter her og skrive nå, vugger jeg vognen til Esthelle med den ene foten min, i mens jeg hører Niklas leser for barna. Så langt er det den andre frieren til reveenka som banker på døren..

Det er ingen tvil om hvilken tid på året vi går inn i nå. Høsten er virkelig satt inn, og nå går det fort mot vinter og jul.
KNERTEN&KAROLINE selger de nå en mengde ulltøy og gode varer til 40% avslag, ved bruk av koden: WOK40 -sjekk ut kurven HER.
Jeg har også fått gi ut en kode som gir 20% på hele nettbutikken, også alle nyheter. Bruk koden: JuneM20
Erfaringsmessig er jeg veldig fornøyd med Knerten&Karoline. Når jeg har brukt to forskjellige rabatter, har jeg lagt inn to ordre og sendt dem en mail etterpå. Da har de sendt varene i en forsendelse, og trukket fra frakten på den ene.
Tilbudene gjelder til og med 19.10.2016.








En urolig natt

  • 16.10.2016 - 09:48

Denne natten har vært krevende. Minste gullet får tenner i gommen sin nede, så hun har vært en del urolig. Lone holder enda på med en jeksel, så hun er våken et par ganger i timen. Dere vet de bite-ringene som er å få kjøpt på matbutikkene, og helt sikkert andre steder også? Fy søren, jeg vet ikke hva jeg hadd gjort uten!

Jeg har erfart at det er veldig godt for babyene å få bite på den og klø gommene sine på en slik etter den har ligget i kjøleskapet et par timer.

Jeg er generelt en motstander av Paracet, så det får ikke barna med mindre feberen er høy. Småsyk-feber og tannfeber på mellom 38-39 grader mener jeg ikke kvalifisere til febernedsettende. Selvfølgelig dersom feberen står over flere dager, så blir det annerledes. Med Lone er terskelen også lavere for å gi febernedsettende, ettersom feber gjør at hjertet jobber mer, noe som ikke er nødvendig å utsette henne for.

Nå må jeg skyndte meg videre, for nå skal vi spise en litt sen men god frokost sammen 💗

I dag sendte jeg en unnskyldning. Jeg angrer på noe jeg gjorde som liten jente.

  • 15.10.2016 - 21:14

Som dere helt sikkert har skjønt, så er det ekstremt viktig for meg at barna mine vokser opp i et godt nettverk.
Guttene mine er opplært til å være venn med alle, nettopp fordi jeg vet hvordan jeg selv kunne være som barn. I dag sendte jeg faktisk en melding til ei jeg kjenner, med en unnskyldning. Jeg beklaget meg for at jeg mobbet som barn.
Jeg angrer veldig på det den dagen i dag, og er egentlig fortvilet over at jeg faktisk mobbet som liten jente. Jeg eide ikke evnen til å se det den gangen, noe jeg gjør som ung voksen.

(Bildene er av Lone med sin bestevenn og fetter, Håkon.)

Har dere lagt merke til hvem som er de styggeste i kommentarfeltene på nett? Jeg har prøvd å legge merke til det, og det er faktisk godt voksne mennesker. Er det rart barn tar etter?
Det sier seg jo selv at mobbing gjerne er relatert til voksenes snakk. For som eksempel da, hvordan kan egentlig et lite barn forstå at den og den kjører en billig bil?

Barn vet ikke om klær er kjøpt på Cubus, H&M eller en merkebutikk. For barn er klær, ikke noe annet enn klær. Kanskje har noen klær artige motiv, men det er fortsatt klær. Barn leser ikke prislapp.
Jeg ser det veldig godt nå som jeg er mamma selv, hvor viktig det er at vi som foreldre er et forbilde. Vi voksne generelt er et forbilde for barna. Ikke bare våre egne, men også andre sine barn.

Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at mine barn ikke skal bli noen mobbere. Jeg motiverer barna mine til å være gode venner, og invitere alle til lek. En av Noah sine beste venner, er faktisk en som mobbet han i lang tid. Jeg vet at barn som mobber, som oftest ikke kan noe for det. Barn blir veldig lett påvirket, og det er derfor jeg som mamma er veldig fokusert på at mine barn skal ta med seg kjærlighet og medmenneskelighet hjemmefra.

Det store spørsmålet besvares: Er jeg gravid med baby NR.6?

  • 15.10.2016 - 17:13

Endelig har jeg fått satt meg ned, og fått svart på 30 av spørsmålene jeg fikk på spørsmålsrunden. Utrolig nok så er det et spørsmål som går igjen, og det er spørsmålet om jeg er gravid med sjettemann.
 

Hvordan var fødselen med siste? Du som føder så fort!
Fødselen med femtemann var helt utrolig. Jeg fikk en enormt god opplevelse, og en kontrollert fødsel i trygge omgivelser. Fødselen min ble satt i gang, og gikk utrolig fort. Mulig det kommer et eget innlegg om det etter hvert.

Når ser du for deg et barn nr 6?
Hehe, i 2017?

Er dere strenge når det kommer til hvordan andre i familien oppfører seg rundt barna? Altså med tilsnakk, alkohol, godis osv..
Vi omgås kun mennesker som vi tillater å ha i nærheten av våre barn. Altså, skikket mennesker.
Godteri hører helgene til, alkohol er ikke aktuelt (LES: forskjell med et glass til maten en sjelden gang, og fyll!), er vi i selskap har jeg ikke noe mot at andre tar seg litt drikke til maten f.eks, men vi er ikke med folk generelt når det er alkohol i bildet. Når det kommer til tilsnakk har jeg ingenting mot at f.eks besteforeldrene, tanter eller onkler til barna våre setter grenser. Barna mine er barn, og trenger og høre fra andre også at ting er greit og ikke greit. Men det er ikke aktuelt å kjefte på dem.


Ønsker dere flere barn, eventuelt hvor mange flere?
Ja, vi ønsker oss flere barn. Vi har ikke noe tall, Niklas og jeg kommer til å føle når vi er komplette.

Hva gjør du i løpet av en dag?
Hva gjør jeg ikke i løpet av en dag undrer jeg.. Neida! Nå som jeg har mammapermisjon tar jeg meg av barna mine, holder huset ryddig, rent og blogger.

Skal dere flytte i område dere bor nå?
Nei, vi har valgt å flytte nærmere familien vår i Larvik.

Hvilke års tall er ungene født i?
2011,2012,2013,2015, og 2016.

Planlegger dere neste unge?
Nei, vi har ikke planlagt noe


Hvordan går det med deg og mannen din?
Det går utrolig bra. Vi står sterkere sammen nå, enn noen gang.

Hvilket svangerskap var lettest?
Svangerskap 4 og 5 har vært enklest. Altså svangerskapene med jentene var enklere enn svangerskapene med guttene.
 
Hvilken fødsel var lettest? Og hvordan var fødsel 3 i forhold til 2?
Alle mine fødsler har vært greie, men fødsel 2 og 5 er vel de jeg syntes har vært best.
Fødsel nummer tre var allikevel den mest krevende, selv om den var over på 2,5 time.


Kan du skrive litt om rutinene dere har?
Ja, absolutt kan jeg det. Men det vil jeg gjøre i et eget innlegg.

Føder alle i familien din så tidlig og så mange i ung alder?
Nei absolutt ikke. Jeg er den med flest barn. Og enda har ikke 5 av mine søsken fått barn enda.

Skal dere ha noen dyr utenom hester?
Vi har en liten valp og en katt.

Hvor ofte reiser dere med bare barna?
Vi prøver å få til 1-2 sydenferier i året. Så er helgeturer og sommerferie utenom.

Ideelt antall barn for deg?
Helt umulig å svare på. Det eneste jeg vet er at jeg ikke skal få flere barn enn jeg kan klare å ta meg av, og ta godt vare på i oppveksten deres. Jeg skal bli den mest engasjerte bestemora i gata ;)

Er du gravid?
Hehe. Jeg vet faktisk ikke. Jeg har ikke testet etter graviditet enda, men har time hos gynekologen/fødselsoverlegen min til uken ;)
Trykk LIKER-knappen nederst i innlegget dersom dere er spent på en oppdatering etter timen!

Er bloggingen jobben din eller skal du tilbake på jobb når barna begynner i barnehage?
Mine tre gutter går i barnehage. Jeg skal tilbake i jobb når Lone og Esthelle kan begynne i barnehage. Foreløpig er det ikke aktuelt med barnehage før Lone er 3,5 år. Når det gjelder bloggen min, så er det en jobb for meg i den graden jeg ønsker at den skal være det.

Har dere andre interessante navn på lageret? Hvilke?
Ja, vi har både jentenavn og guttenavn klart til nestemann. Jeg kommer ikke til å dele de her, da de er unike. hehe

Får barna plikter hjemme etterhvert?
Ikke etter hvert, de har allerede. De har ansvar for at rommene sine er ryddige (selvfølgelig med hjelp av oss voksne), henge opp yttertøyet sitt, og sette på plass skoene sine. Etter måltidene forventes det at de er med på å rydde opp etter seg selv, og setter tallerken, glass og bestikk på kjøkkenet. Jeg mener at det er slik vi skaper selvstendige barn. Lære at livet ikke er basert på å få puter sydd under armene.

Hvorfor flytter dere egt? Og flytter du og Nicolas sammen?
Kun fordi vi vil tilbake til Larvik. Så klart flytter vi sammen.

E du nåen gang uthvilt? Kor mye sover du i gjennomsnitt hver natt å katti legg du dæ?
Ja, det er jeg. Det er vanskelig å svare på, for det har jeg faktisk ikke tenkt over. Men jeg sover ikke mye sammenhengende, ettersom jeg ammer natten gjennom. Jeg har gjort det nå i seks år snart, og trives med det. Jeg legger meg alt for sent.

Har du noen tips til og vil dele litt rutiner, hvordan du gjør det med husarbeid og klesvask ved siden av å en blogg, mann og fem barn?
Tar meg rett og slett tid til det. Jeg ser på dette som livet, og er lykkelig, for det er dette jeg selv har skapt.

Går du på prevensjon eller "forsøker" dere å få enda et barn?
Vi er ikke prøvere.

Tjener du noe på bloggen?
Ja, det gjør jeg.

Koster det ikke enormt mye med 5 barn og barnehage i mnd?
Det er klart det koster å ha tre barn i barnehage.

Når sluttet barna med bleie?
Ved toårs alder.

når har alle barna bursdag ?=)
Noah har 3. januar, Milian har 30.januar, Adriel har 10.september, Lone har 18.februar og
Esthelle har 01.mai.

Har du godt forhold til svigerforeldrene dine?
Det er kun moren  og stefaren til Niklas vi har kontakt med, men jeg har et veldig godt forhold til dem. Svigermor snakker jeg nærmest med daglig. Hun har også fått være med på en av fødselen mine. Eller rettere sagt, hun rakk akkurat frem på fødestuen i det Milian kom som et lyn ;)

Kjøper du brukte klær og sko til barna dine?
Nei, jeg har aldri kjøpt verken brukte sko eller klær til mine barn.

Snart går vi en ny, spennende tid i møte

  • 15.10.2016 - 10:34

God lørdag til dere. Først vil jeg si tusen takk for så mye fin tilbakemelding når det gjelder huset vårt som nå ligger ute til salgs. Det føles faktisk veldig rart når jeg tenker på at vi snart går en ny tid i møte. Vi skal flytte tilbake til Larvik, barna skal i ny barnehage etterhvert, og vi har veldig mye som skal skje i tiden fremover. Plutselig er vi kun 10 minutter unna familien vår, kontra 40 minutter som nå, og 1 time da vi bodde i Siljan.

Jeg var veldig spent på hvordan guttene skulle ta det å begynne i ny barnehage i Skien i august, men det har virkelig gått over all forventning. De trives utrolig godt, og vil gjerne i barnehagen om morgenen. Jeg føler at det er litt dumt å flytte de enda en gang, men til syvende og sist så vet vi jo at vi har lyst til å slå oss til ro i Larvik.

Det er en ting med den nye barnehagen, som gjør at guttene gleder seg utrolig mye. Vi satt oss ned med barna og spurte dem: skal vi bygge nytt hus i Siljan og begynne i den gamle barnehagen neste år, eller vil dere flytte til Larvik, og begynne i en navngitt barnehage? Svaret var klart, vi skal flytte nærmere Mommo, morfar, tanter, onkler, kusiner og fettere i Larvik!

Nå ligger huset vårt ute til salgs!

  • 14.10.2016 - 21:13

God fredagskveld til dere. Jeg er en lynrask tur innom kun for å fortelle dere at huset vårt nå ligger ute til salgs. Det kjennes kjempe rart, for vi er blitt så fornøyd med det. Noen små ting som skal fikses, så er det klart til visning 24.10.16 klokken 17:00-18:00.

Ta gjerne en titt, og del gjerne vår perle, som har en helt fantastisk utsikt. For å komme direkte til annonsen, klikk HER.

Foto: Danny- 360Panorama

Hvor ble det av babyen vår?

  • 14.10.2016 - 15:22

Den siste tiden har Eliana-Esthelle så til de grader vist oss mer hvem hun er, og gitt oss litt mer forventninger.
Hun er ikke den lille babyen lengre, men en liten babyjente med meninger og en ny evne til å kommunisere med. Hun skravler i ett sett, hyler i alle skalaer og tydelig viser oss at hun trenger oss på en annen måte. Hun har oppdaget at hun har føtter, som for øvrig er utrolig gode å sutte på. Fingrene er gode kløpinner for tennene, og hun har begynt å forflytte seg. Hun roterer nå i sirkler, og går aktivt inn for å komme seg frem.

Det er utrolig spesielt å se henne utvikle seg så fort som det hun har gjort den siste måneden. Ikke en eneste person kan tro at hun er prematur, for hun bærer ikke preg av det i det hele tatt. Vi får så skryt av henne på helsestasjonen, noe som selvfølgelig gjør meg stolt. Jeg spør meg selv av og til om hvor det ble av den lille babyen min, for hun er ikke lengre den "lille" babyen, selv om hun egentlig er det.
Samtidig som det føles som at tiden løper i fra oss, så kjenner jeg på at det er godt å få oppleve en helt normal babytid igjen. Tiden etter Lone ble født bar preg av mye engstelse og bekymringer, og jeg følte aldri jeg fikk senket skuldrene før hun var blitt litt eldre, så det er godt å få en god opplevelse denne gangen.

Legger ved noen bilder av den herlige jenta vår, som i dag er 5,5 måned gammel <3
Følg oss gjerne på instagram @Lykkenermange og facebooksiden min HER



Liten jobb til stor glede

  • 14.10.2016 - 12:48

God formiddag. I dag var jeg oppe før alle barna, nettopp fordi denne dagen er fullstappet. Lone får jeksler så hun har holdt det gående stort sett hele natten, og sov helt til klokken 11:00 i dag. Jeg virkelig hater når barna sover så lenge. Jeg blir så bekymret, og flyr inn og ut på soverommene for å sjekke dem, ettersom det er så uvant de gangene det skjer at de sover lenge.

Formiddagen startet jeg med å lage 72 mini-pizza til avdelingene i barnehagen som guttene mine går i. Guttene syntes det er så stas å enten få ha med seg noe i barnehagen, eller at jeg kommer til lunsjtider med lunsj til dem. Jeg syntes det er en veldig fin ting å gjøre, selvom jeg vet at barna får sunn og god mat i barnehagen. Det er helt forståelig at det er stas og av og til få noe annet :)

Jeg hadde egentlig ikke tid til å legge ut et innlegg nå, men siden begge jentene hviler luren sin, så var det passende med en liten oppdatering nå før jeg skal i et telefonmøte klokken 13:00, etterfulgt av et møte i Porsgrunn senere. Hvorfor er det alltid slik at når jeg skal noe, så skal alt skje på en og samme dag? ...

Navn til sjettemann, og vi gleder oss til å flytte tilbake til....

  • 13.10.2016 - 22:11

Noah kom hjem fra barnehagen i dag og fortalte meg om hvor utrolig flott dag han hadde hatt. Han hadde en ting til å fortelle meg, og det var at neste gang vi får en baby, så skal hun hete Esterella eller Iben.

Hvor fikk han det fra tro?

Her går ting unna skal jeg si dere. Jeg føler at jeg gnåler uendelig med dette med hussalg og huskjøp. Til tider føler jeg meg så oppslukt i dette, men det er jo bare et faktum av hva som pryder dagene mine. Jeg kjenner at jeg ikke klarer å lande helt, selvom jeg vet at vi har tatt fullstendig riktig avgjørelse. Jeg gleder meg til å komme "hjem" igjen, til kretsen vår. Venninnene mine, venneparene våre og alt som hører til fantastiske Larvik.

Jeg vil nevne at et spørsmål som gikk igjen på spørsmålsrunden er om jeg er gravid igjen. Jeg skal svare på spørsmålsrunden i morgen, og også gi dere et ærlig svar på nettopp dette om vi skal få en liten i 2017💗

Ikke fortell meg når jeg skal stoppe tandemamming og om hvor lenge jeg kan amme mine barn.

  • 13.10.2016 - 10:03

Jeg trodde det å amme offentlig var en helt naturlig sak, jeg har alltid gjort det, og kommer til å gjøre det så lenge jeg har et barn som trenger morsmelk. Jeg har fortalt dere tidligere om hendelser hvor jeg har revet meg i håret av at folk kommenterer offentlig amming. Jeg skulle virkelig ønske disse personene kunne sett meg i går, når jeg først måtte amme minste jenta på fem måneder, etterfulgt av storesøster på 20 måneder. Ville de kommentert det også? Jeg mener, tandemamming, hvor fantastisk er ikke det? Min lille baby får alt hun trenger, og storesøsteren får doser proppet av næring og antistoffer. Ja til og med en kos kun mor og barn får sammen under ammingen.

Personer som går forbi og ser en to-tre åring bli ammet får lange øyne som en hest, og kink i nakken. Heldigvis er ikke alle så frekke og freidige at de sier noe. Men kanskje mer familie, venner, og helsesøstre som slenger ut den "har du ikke ammet lenge nok nå?" -Skulle jeg røvet fra barnet mitt noe så bra, fordi andre vil at jeg skal det? Rådene fra WHO er jo faktisk amming til 2 år, og gjerne lengre.

Så lenge jeg lever, så kommer jeg til å kjempe for ammingen. -Hvilket som ikke gjør meg til noe "ammepoliti" men mer bevist på hvor opptatt jeg er av det beste. For noen er kanskje ikke amming det beste, og det respekteres det også. Men for meg så er det å la barna mine ammes så lenge de har behov, det beste for oss. Et av barna mine ammet jeg i over tre år, og jeg kommer til å la jentene få morsmelk så lenge de ønsker.

Jeg tror jeg snakker for utrolig mange når jeg sier dette: ikke fortell meg når jeg skal slutte å amme _mitt_ barn, fordi dere mener barnet _mitt_ har ammet lenge nok. Støtt heller opp at jeg gjør noe bra for barnet _mitt_, eller la være å si noe som helst!

Modell Lone-Leandra på en kjekk og travel onsdag

  • 12.10.2016 - 17:53

I dag har vi virkelig hatt en kjekk og travel onsdag. Vi startet med et kontraktsmøte i Larvik for min del, før vi tok turen til Sandefjord for å handle inn litt nytt til barna på XXL.

Lone-Leandra fikk også være modell i en Reima Tec vinterdress i dag, noe hun syntes var veldig gøy. Hun var nemlig ikke helt fornøyd med å ta dressen av igjen, da hun syntes dressen, vinterskoene og luen var helt perfekt. Vi elsker Reima dressene, og ikke minst elsker vi å handle på XXL. Jeg syntes de har godt utvalg, kvalitet og kjente merkevarer til en helt rå pris. Jeg må jo si at min favoritt XXL ligger i Sandefjord, ettersom det er storesøsteren min som er varehussjef der, og det alltid er ryddig og oversiktlig, og de gir gjestene sine svært god service.

Siden jeg stadig får spørsmål om hvor jeg handler til barna osv. syntes jeg det var en passende anledning å fortelle dere om hvor vi kjøper det meste av ulltøy, yttertøy, sportstøy, saker til hunden og katten vår, treningstøy osv. :)

ALLE BARN FORTJENER Å BLI SETT.

  • 11.10.2016 - 18:00

Som mamma er jeg ekstremt opptatt av at mine barn skal ha det bra, og hele den regla der. Det er liksom en selvfølge tenker man, for det er jo faktisk hva man som foreldre ønsker for sine barn. Vi alle vil jo at barn skal ha det bra, være trygge og bli sett.  
Nå som guttene er blitt så store, er det helt naturlig for oss at vi er en del ute i mørket. I plassen for å drive med fem små og to store refleksvester søkte jeg opp på nett, og fant frem til REFLEKSBARN.NO - Den eneste siden som selger godkjente refleks-parkas til barn.

Vet dere, det er noe av det mest geniale jeg har kjøpt til mine barn. For nei, dette innlegget er ikke sponset, betalt eller reklame, det er rett og slett en ekte anbefaling fra meg som mamma, til alle andre foreldre og besteforeldre der ute. Til alle som har ansvar for barn som ferdes ute i mørket. Barn fortjener å bli sett!  


Parkasen er utrolig god men samtidig en trygghet. Har man barn som skal til og fra skolen i mørket, farte en tur over til naboen, eller kanskje som min Noah; en liten hestegutt som trenger å bli sett i trafikken, så er DENNE jakken helt genial.  

Parkasen er veldig pen i "vanlig" lys, og lyser virkelig opp når lysene fra et kjøretøy treffer den. Med parkasen på har man altså mulighet til å signalisere til bilistene på lang avstand. Guttene syntes parkasen er skikkelig kul, og digger å ha den på når det er kaldt ute. Jeg ble så imponert av dem, at vi brukte langt over en time ute i mørket for å teste dem ut den dagen de kom i posten. Haha, stas!

Jakkene er fôret, vannavstøtende og tilpasset norsk vinter, samtidig som jakkene puster. Pelsen på hetten er ikke ekte, da produsenten har tatt et bevisst valg ved å ikke bruke ekte pels i deres produkter. Viste dere at bruk av refleks reduserer sannsynligheten for å bli påkjørt med hele 80%. Med en slik parkas er hele overkroppen en refleks!
Den er verdt hver eneste krone, og jeg håper virkelig dere vil hjelpe meg å dele dette innlegget, slik at flere kan få kjennskap til disse refleks-parkasene som faktisk kan redde liv i trafikken. Trykk på LIKER-knappen nederst i innlegget.


















"Halo, han har et hull" -Prøvd å pusse tennene på en trassen småttis?

  • 11.10.2016 - 09:00

Egentlig begynte jeg å skrive dette innlegget i går, men så føk klokken plutselig litt for raskt og jeg måtte skynde meg av sted til et møte, og etter det gikk det slag i slag her. Vi startet dagen med tannlege time for Milian i går, noe som selvfølgelig var veldig spennende.
Det var faktisk jeg som ringte ned til tannlegekontoret for noen uker siden med følgende "Hallo, han har nok hull i tennene sine, og det trengs en sjekk!", ettersom jeg ved tannpuss har fått for meg at han hadde fått et lite hull. Jeg var temmelig sikker, og syntes det var på sin plass å få sjekket det ut.

Jeg føler jo på alle områder at tannstellet på barna er Niklas og mitt ansvar. Barn trenger faktisk hjelp til å pusse tennene helt opp til 10-12 års alderen, så for meg er det en selvfølge å pusse tennene på barna. Vel, jeg tror jeg kan bekrefte at jeg har øyne som spiller meg et lite puss av og til, som lot meg få oppleve et lite synsbedrag. For hull -det hadde han ikke!

Men seriøst, det er jo strengt umulig å gå slik og undre når man troor at det kanskje finnes et lite hull som burde sjekkes opp. Altså, jeg mener ikke at det hadde vært krise om han hadde hatt et lite hull, for det skjer faktisk det også, selv om jeg ser helst at all energien jeg legger i tannpussen her hjemme mens jeg ivrig forteller eventyr om gullhår og bjørnene som bygger hytte, garasje og togbaner i tennene om de ikke pusses ut, får noe igjen altså. Dere har kanskje pusset tennene på en trassen småttis som får spaghetti ben og plent nekter å pusse? Jepp, jeg har til tider fire av dem. Spørs litt på smitteeffekten her hjemme. I hvert fall var det greit å få sjekket det, så jeg fikk senket skuldrene.

Kjærestetid og planlegging

  • 10.10.2016 - 21:00

I kveld er kvelden duket for "kjærestetid" og planlegging av en del større ting som skjer i tiden fremover. Vi fikk vite at huset vårt kommer ut for salg denne uken, så vi er selvsagt spente på det. Vi har nå satt en helg i november som er til ren terapi. Terapi av forholdet vårt, og tid for å kun fokusere på hverandre. Jeg kjenner faktisk at jeg gleder meg, samtidig som jeg gruer meg litt også ettersom vi skal reise fra alle fem barna en hel helg. -nei det er kanskje ikke meg å reise fra en liten baby? jeg har i hvert fall aldri reist fra barna mine når de har vært seks måneder gamle, så det blir spennende å prøve det ut!

Noah og Milian snakker ikke om annet enn den helgen vi har satt av til egentid med bare de to, og Adriel gleder seg veldig til alenetid med bestemoren sin.
Forresten, jeg har glemt å nevne for dere at jeg har fått personlig trener som skal veilede meg i tiden fremover.
Sjekk ut @Elisabethsletten på instagram, hun er helt imponerende. -Nå ser jeg frem til 50 dager sunn og aktiv til jul! :)







 

Heldige meg som bor med fire bakemestere.

  • 10.10.2016 - 18:03

Gårsdagen var virkelig helt fantastisk, foruten at minsten hadde feber etter vaksine på fredag. Vi bestemte oss for at i går var det ingen tid til noe annet enn barna. Vi lot dem styre dagen fullstendig, med kino i kjellerstua, gjemsel og hyttebygging med tepper og laken.

Selvfølgelig kom de på at vi skulle bake boller på ettermiddagen, så da endte vi opp med baking. De alle var med å satte en bolledeig hver seg, og hadde alenetid med meg på kjøkkenet, imens Nik tegnet og perlet med resten av gjengen. Fryseboksen er nå naturligvis mett av boller, men det er bare kjekt å ha i hus ;)

Jeg syntes det er viktig å se hver og en av dem, og gi dem alenetid med oss foreldrene også.

I går bestemte vi oss for at vi snart skal ta en helg med bare de to eldste, for å skjemme de bort litt ekstra og gjøre ting som "store" gutter liker å gjøre. Noah og Milian skal få være med å planlegge reiserute, og aktiviteter, det eneste vi vet nå er at vi skal ta fly et sted, og bo på hotell i tre dager.

Noah-Nathaniel (5) sitt ønske om at jeg skulle dele dette på bloggen.

  • 09.10.2016 - 17:45

Selv om været kanskje ikke har vært på topp alle steder i dag, så håper jeg dere har hatt en strålende søndag.
Noah på 5 år ville gjerne at jeg skulle ta litt bilder av han i dag, og fortelle dere at han er en virkelig flink storebror. Jeg må skryte litt ekstra av han om dagen, ettersom han er så utrolig flink med minsten i huset. Han triller mer enn gjerne vognen hennes, og fikk i dag også lov til å gi henne flaske for aller første gang.



/Samarbeid/
Her om dagen bestilte vi ny vogn fra MIMMIS.NO ettersom jeg trengte en ny vogn til å kunne trene med. Jeg prøvde den ut i Bøkeskogen på fredag, men selvfølgelig glemte jeg både mobil og kamera i bilen så det ble dårlig med bilder. Og vet dere hva? jeg virkelig ELSKER den!
Vi leste oss litt opp på nettet, og falt for Mountain Buggy Terrain, noe jeg er ekstremt fornøyd med. Ved å bruke rabattkoden under her, får man en helt rå pris på denne vognen, som allerede er på tilbud hos Mimmis. Det følger med to sett hjul til den, noe jeg syntes er praktisk ettersom hva man ønsker å bruke vognen til. Vi bestilte vognen og bagdelen på nett, og allerede dagen etter var det klart til å hentes. Jeg er veldig fornøyd med servicen hos Mimmis og ikke minst leveringstiden derfra. Kan virkelig anbefales på det varmeste!

Ved å bruke koden JUNELYKKE får dere hele 20% avslag på alle vogner hos Mimmis.no - I tillegg har de fri frakt på alle ordre over 1000 kr.
Her har man altså mulighet til å gjøre et ordentlig kupp, også på vogner som allerede er på tilbud! Sjekk det ut, og del det gjerne med venner og familie :)
Tilbudet gjelder til og med onsdag 12.10.2016










Som blogger må man tåle alt

  • 08.10.2016 - 17:44

Siden flere av mine fantastiske lesere har spurt etter både hvorfor jeg fødte for tidlig, og fødselshistorien min fra fødselen med Esthelle, vil jeg gi dere et ærlig svar på hvorfor den ikke har kommet.

Dere vet at internett er et farlig sted å være? At dersom man velger å skrive en blogg, og mot forventingene faktisk blir en av Norges mest leste mammablogger, så er man altså nødt til å trylle frem superkrefter som gir en seirende styrke over natten. For skriver man offentlig, så skal man snakkes om offentlig, og man skal også tåle og høre alle de crazy personene sine meninger om ens eget liv. Livet du lever bak tastaturet som gir leserne troen på at de har rett til å dømme, mene og synse. Man skal håndtere alt det grusomme de forbanna nettrollene skal spy ut av seg. De legger ikke igjen kommentarer i sitt eget navn, men går gjerne under 'Bob Kåre' 'Anonym' og andre falske navn.

Svangerskapet mitt med Esthelle ga tydeligvis folk rett til å legge igjen skitne og stygge kommentarer. Kommentarer som at Niklas og jeg var umodne, egoistiske og selvopptatt som valgte å få et barn til når vi alt hadde fått et barn med hjertefeil. Dette tok jeg opp med legene mine, jordmor og personene rundt meg. De alle gav meg betryggelsen om at internett er et farlig sted, og at vi overhodet ikke hadde gjort et dumt eller egoistisk valg.

Jeg var så stolt rett etter fødselen og tok meg tid til å oppdatere bloggen enda Niklas mente at jeg ikke burde bruke av tiden min på det tidspunktet.

Like etter innlegget var publisert rant det inn med gratulasjoner og hat. Hat fordi jeg hadde født, fordi jeg var så egoistisk og fordi det var så synd på Lone som har hjertefeil og som var måtte bli storesøster.

Jeg har faktisk dager enda hvor jeg spør meg selv om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å skrive om livet mitt på en blogg. Hvorfor skal jeg gidde å vise andre at man er en kjempe god mamma som ung mor, og at man kan mestre mange barn selv om man er ung.

I bunn og grunn så ender jeg opp med å tenke på alle de gode leserne mine, som heier på oss og som vil oss godt. Jeg syntes det er fascinerende å få meldinger fra foreldre som er langt eldre enn meg, som spør meg om tips og råd. Bare det er vel seg selv en erklæring på at jeg gjør noe bra, og at jeg når ut til noen?

Jeg har syntes det har vært så enormt vanskelig og sette ord på det, og ta meg til å snakke dypt om det å være mamma til en hjertesyk liten jente. Jeg har skrevet noen innlegg her om hjertefeilen, men dere har null aning på hvor krevende det er for meg å skrive om nettopp det. Jeg skriver, svetter, gråter og gjør om på innlegget noen ganger før jeg tør å poste det. Det er alltid noen der ute som skal fortelle meg at jeg har vært så egoistisk som har valgt å få et barn til etter å ha født Lone med hjertefeil. Senest her om dagen fikk jeg lese en kommentar om at en årsak til at man kan få et hjertesykt barn kan være resultat av å føde barn tett i alder. Man stiller seg alltid som forelder spørsmålene: Hvorfor, hva kunne jeg gjort annerledes osv. man får skyldfølelse uten grunn.

I hverdagen vår gjør vi alt i vår makt til å leve livet så normalt som mulig for den lille jenta vår . Eneste er at vi er blitt skikkelig livsnytere og har virkelig lært oss og verdsette hver eneste dag, og at vår lille Lone-Leandra har det så bra nå. Hun fortjener at vi lever livet slik vi hadde gjort dersom hun ikke hadde hjertefeil. Hun fortjener at vi heier på henne, og drar henne opp i stedet for ned.

 

I dag tok jeg et steg til å gjøre noe jeg skulle gjort for lenge siden. Eller å si lenge er vel kanskje å ta litt i, men i hvert fall siden da jeg fikk vite at jeg var blitt en hjertemamma. Jeg meldte meg inn i en gruppe på facebook som er for foreldre med barn med hjertefeil. Gruppen finner dere HER.

Når ettåringen har pappen snurret rundt lillefingeren, kom vi hjem med denne...

  • 06.10.2016 - 18:28

Som jeg delte med dere på Instagrambrukeren min @Lykkenermange i helgen, var vi i Valdres hos moren og stefaren til Niklas. Altså mine svigerforeldre.

Lone er slik som elsker dyr, og det skal ikke legges skjul på at hun har pappaen sin snurret rundt lillefingeren i en alder av ett år. Jeg skjønner det jo, for jeg ba barna spørre pappaen når de spurte meg om vi kunne få en valp av hunden til bestemor og bestefar Roger. Vi alle ble veldig begeistret for den ene lille jenta i valpekullet.

Så da endte det opp med at Lone har fått sin egen lille hjertevenn av bestemor og bestefar, som har fått navnet Sofia. Lone er opptatt av prinsesse Sofia den første, så her hjemme går det i dull og dall med "sesse Fia" som Lone kaller henne. I tider som Lone vil trenge en venn, er det veldig godt for henne å ha en hund som kan være hennes egne lille hjertevenn i oppveksten.

At det er mye å passe på med en liten valp finnes det ikke tvil om. I dag meldte jeg henne på valpekurs, noe Noah på 5 år skal være med på. Jeg tror det kommer til å bli veldig fint for både Sofia, Noah og meg med litt alenetid på kurs. Barna er veldig flinke med lille Sofia, og er veldig bevisste på at hun er veldig liten og trenger mye ro. Men vi ser jo at hun kommer til å passe utmerket inn i søskenflokken vår, for å klatre på lekekassene her, og krysse Adriel sine togskinner er bare stas. For ikke å glemme hvor trygt det er å legge seg til å sove på babygymen imens Esthelle ligger deg og leker.

Si hei til lille Sofia 💗

Mine barn født i 2011, 2012, 2013, 2015&2016. Den perfekte aldersforskjellen?

  • 06.10.2016 - 11:04

I går leste jeg nok en gang en artikkel om den "perfekte aldersforkjellen" på søsken. Forskere og litt av hvert er sterkt uenig, men allikevel enig om at tre år er den ideelle og perfekte aldersforskjellen mellom søsken, mye fordi at det er det som er perfekt både for mor og barn. -Skrives det!

Men så tenkte jeg litt rundt det, hva er dette basert på? Hvem har de spurt?
Jeg mener, aldri en dag har jeg svart på en undersøkelse som handler om dette. Jeg kjenner flere som har barn født tett i alder, og jeg hører dem si at de ikke kunne valgt noe annet om de fikk velge på nytt.

Jeg selv sitter med den følelsen. Jeg har født et barn i 2011, 2012, 2013, 2015 og 2016. For Niklas og meg så har dette vært helt riktig. At noen kan lire ut av seg at det umulig kan være bra for kroppen min? Hvem er vel de til å gi en formening om det?
Jeg selv lever i min kropp, og kan si at jeg har det helt fantastisk.
Joda, jeg har noen kilo ekstra på dette tidspunktet, men det kommer jo av at jeg fødte femte barnet for 5 mnd. siden, men foruten det så kan man ikke se at jeg har båret frem fem barn. Jeg fungerer like godt, om ikke enda bedre enn hva jeg gjorde før jeg fikk barn.
Fra kroppens naturlige funksjon så kommer man ikke i syklus igjen etter en fødsel før kroppen er klar for det. For noen er det uker, for andre er det måneder, ja kanskje til og med år! Min kropp har bevist at dette, det mestrer den.

Så var det dette med hva som er best for barna. Å si at alle barn blir sjalue når de får småsøsken er veldig feil. kanskje ikke på papiret for den "perfekte" forskeren, men for oss som faktisk har fått oppleve å få barn født tett i alder.
Ikke en dag om mine barn har vært sjalu på sine søsken. Men hvorfor ikke det da? Mye av det er fordi at her blir alle barna inkludert og sett.
Guttene (de tre eldste på 3,4 og 5 år) er så avhengig av hverandre at de ikke kan huske et liv uten hverandre. De har bestandig hverandre uansett om de har behov for å leke, gråte eller teste litt grenser.

Jeg sier ikke med dette at det er for alle riktig å gjøre som meg, for det er for mange ikke rett. Men jeg mener nå heller at man skal kjenne på selv hvor man er i livet, og hva som er rett for akkurat DERE. Ikke for alle andre, ikke fordi sånn og sånn er forventet, og ikke forventet. Dere lever deres liv, andre lever sitt. Jeg valgte å bli ungmamma, men jeg valgte også å få mange barn. Jeg valgte hva som er riktig for barna mine, Niklas og meg. <3

Vi har funnet drømmehuset!!

  • 05.10.2016 - 20:47

Jeg har lenge gledet meg til å kunne fortelle dette, så nå kribler det litt ekstra i magen. Vi har funnet drømmehuset, så fremover blir det mye spennende som skjer. Huset vårt her i Skien kommer ut for salg til uken, noe som kjennes litt vemodig, samtidig som det føles som riktig beslutning. Vi elsker huset her, det har en fantastisk beliggenhet, men for oss som begge er fra landet, savner vi tilbake til der hvor vi kan løpe ut til tørkestativet i bare trusen for å finne klær ;)

Hvor drømmehuset står og hvor vi har valgt å slå røtter skal jeg omsider fortelle dere om, men først vil vi holde det litt tett til brystet. En av familiehemmelighetene våre som barna kaller det! ;)

Bildet er fra verandaen vår her i Skien. Jeg gleder meg til å dele annonsen på huset, når det ligger på nett.

(Foto: Danny-360panorama)

De er ikke bare et "bare"!

  • 03.10.2016 - 13:02

Det er en ting jeg har tenkte en del på, som jeg vil fortelle dere litt om. Har dere også kanskje hørt noen si "vil du ende opp som vaskekjerring, eller som en barnehagetante?!" Kanskje har dere ikke personlig hørt det, men som meg, hørt andre bruke disse to yrkene til å legge trykk på "bare" et yrke.

OK, la meg starte med denne "bare" barnehagetanten. Kanskje har dem ikke 6 års skole bak seg, men dem oser av omsorg og kjærlighet for mine barn. De er mer kreativ enn noen høyskoleutdannede jeg kjenner, og for meg og barna mine er ikke hvor lang utdanning de har det viktigste, men medmenneskelighet. For oss er de ikke et "bare". Det er tryggheten for mine barn.

Jeg selv er mamma til fem. I barnehage sender jeg tre små gutter hver eneste dag. Noe av det kjæreste jeg har velger jeg å overlate til voksne mennesker som jobber sammen i et team. Et team med barnehageassistenter og pedagoger.

De menneskene der, som er så viktig for mine barn er mennesker jeg aldri kunne plassert i stallen "bare".

De reiser faktisk på jobb som alle andre. Men for meg som mamma, så er ikke dem et "bare", men faktisk mine hverdagshelter. Jeg er såpass takknemlig for at de velger å ha denne jobben, at de velger og har lyst til å være med på å oppdra og forme mine barn.

Takket være dem, så har mine barn en trygg og god hverdag de timene de er i barnehagen. De er der enten solen skinner, regnet pøser ned eller det er grise kaldt ute. Hver en morgen tar de i mot barna mine med et smil. Faktisk så gjør de en så god jobb at barna mine kommer hjem om ettermiddagen og forteller hvor bra de har hatt det i barnehagen, eller om den gulrotkaken de sammen laget tidligere på dagen. Ja faktisk så har de voksne i barnehagen gjort at barna mine har hatt en så fin dag, så de gleder seg allerede til neste dag.

Så var det denne vaskekjerringen da. Ja hvor viktig er ikke det for samfunnet vårt at noen faktisk jobber i dette yrket som "bare" en vaskekjerring?

Det blir litt sånn; se det selv i speilet og spør; trenger jeg en vaskekjerring i livet mitt? -Jeg gjorde nettopp det, og konkluderer med følgende;

Jeg trenger ingen vaskekjerring hjemme hos meg, der flyr jeg jo rundt som en vaskekjerring selv. Men jeg er faktisk avhengig av disse personene som faktisk reiser på jobb som alle andre, som er takknemlig for at de har en jobb å gå til, og som vet hvor viktig jobb de gjør. Som for eksempel vasker barnehagen barna mine går i. Som faktisk vasker sykehusene, så de er rene til vi kommer dit enten for å føde et lite barn, er syke, eller trenger kontroll av vår hjertesyke datter. Ja faktisk er jeg takknemlig for at disse med "bare" et yrke vasker eldrehjemmene våre, slik at de også får ha det rent.

Jeg vil få frem at de er ikke bare et bare. Men faktisk utrolig viktig for oss. Enten de er med på å skape og forme barna våre, eller holde barnehager, sykehus, eldresenter, sykehjem osv. rene.

De er ikke bare et "bare"!

Etter jul skal vi få en lillebror eller lillesøster <3

  • 30.09.2016 - 19:42

For tiden så foregår det ikke bare en ting, men mange! I dag startet dagen vår blant annet med at fotografen kom på besøk, så nå er bildene klare for at huset kommer ut for salg.

Når vi alle gikk på badet for å ta kveldsstellet i dag, begynte barna å snakke om at de ønsker seg en lillebror eller lillesøster til. Bestillingen er klar;

"etter jul skal vi få en lillesøster eller lillebror, OK?" Sier eldstemann bestemt til Niklas. "Nei, en lillesøster som kan hete Elsa!" Spytter mellomste gutten inn. Niklas rekker å kikke bort på meg, feste blikket rett i øynene mine, med et lurt smil i munnviken før yngste gutten fullfører orderen; "NEI! En lillebror som meg skal vi ha!"

Tenk om det hadde vært så enkelt å bare si "ja vi får en til!" Jeg er veldig glad for at det ikke går ann å bestemme om man skal ha en jente eller en gutt. Dette ble kveldsstellet's tema, hvor vi til slutt ble enige om å være takknemlig enten vi får en jente eller gutt til i familien i fremtiden.

Nå skal vi legge all fokuset over (eller Skal jeg si tilbake) på hussalg og huskjøp. Det er en ting jeg vet med sikkerhet, og det er at det er drit vanskelig å finne et hus med mange nok soverom, akkurat der hvor vi ønsker å bosette oss og slå røtter. Vi er faktisk der at vi gir mølle om hele huset må restaureres. Da får vi brette opp armene igjen, pusse opp og skape et hjem for oss på plassen vi mener er riktig for barna å få vokse opp 🙂

Lone-Leandra (1,5) har hull i ørene og får bruke sminke.

  • 29.09.2016 - 12:22

Fra den dagen jeg publiserte bilde hvor man kunne se at Lone hadde fått hull i ørene, har jeg til stadighet fått kommentarer på at det er så fryktelig synd på henne.

Jeg får si at det er helt greit å høre meninger rundt det, men vil svare med å si at det hadde vært stakkars Lone om hun ikke hadde hatt det.

Barn er enormt forskjellig. Jeg ser nå som hun er 19 måneder gammel, hvor ekstremt (!) mye glede hun har av det. Nevnte jeg da vi var på Kypros nå sist, hvor opptatt Lone var av å skulle pynte seg likt som meg når vi skulle ut å spise om kvelden? Hun ble så lei seg som ikke fikk lov til å ha øredobber som henger slik som mammaen hadde på seg, men måtte nøye seg med sine hjerter av rent gull.

I dag tidlig spratt hun nok en gang opp på krakken på badet, tok tak i vippetangen og mascaraen min, og skulle imitere meg. Jeg har ikke oppfordret henne til det, men hun har det ønske om å gjøre som mammaen sin, nettopp fordi jeg er som et forbilde for henne. Jeg prøver det beste jeg kan på å være et skikkelig forbilde for barna mine. Jeg prater ofte med barna mine om at man er den man er, man trenger ikke sminke eller spesielle klær for å være "kul, pen, tøff" osv.

Så at jeg har latt min lille jente få hull i ørene, og få late som hun sminker seg sammen med meg, er hva som er rett for min datter. Hva andre gjør, respekterer jeg nettopp fordi jeg vet at andre barn er annerledes.

Jeg er mamma til fem, og kan skrive under på at et hvert barn er forskjellig, og har forskjellige behov. Min hjertesyke datter har funnet gleden i å "jåle" seg litt og pusle med neglelakk og armebånd.💗

Spørsmålsrunde

  • 28.09.2016 - 21:57

Det er veldig lenge siden jeg sist hadde en spørsmålsrunde, og siden jeg ikke er så flink til P svare på kommentarene mine, kjører jeg i gang en spørsmålsrunde. Jeg prøver så godt jeg kan og svare på Mail, meldinger og kommentarer, men rekker dessverre ikke alle. Og med ammetåke og gullfiskhukommelse er det i hvert fall ikke lett til tider.

Så dersom dere lurer på noe, legg igjen spørsmålene deres, så skal jeg svare så godt det lar seg gjøre💗

"Du skal få en premie av meg mamma!"

  • 28.09.2016 - 17:10

Da Niklas hadde hentet guttene i barnehagen i dag ble egentlig alle tre guttene overrasket over å møte meg i gangen, med malepensel og maleklær på! Da de reiste avgårde i barnehagen i dag var jeg i elendig form, så de forventet ikke helt å få en ettermiddag med full fart.

Adriel kom med en hjelpende hånd og hadde noen nydelig ord å komme med: "Mamma, du er så flink og så fin du er mamma! Du skal få en premie av meg Mamma, for du er såå flink som maler i huset vårt!" -hvor kom det liksom fra? Tre år, og så omtenksom og klok.

Ting står litt på halv tolv her nå om dagen. Vi hadde takstmann på besøk i dag, og han har gått igjennom hver krik og krok her. Få så mange måter går vi en spennende tid i møte :)

Fem ganger faenskap....

  • 28.09.2016 - 12:02

OK, når jeg skulle skrive dette har bare vært spørsmål om tid!

Det å få være mamma til FEM barn, er helt fantastisk. Men fy fela for en jobb også! .....Som for eksempel da de står opp tidligere enn det er menneskelig å stå opp, bare for å sminke den minste gutten i flokken. Sminkepungen min har gjentatte ganger blitt raidet etter alle kunstens regler.

Å være mamma til fem små barn betyr at man får en del erfaringer, men man blir en mester til å håndtere faenskap også. (LES: renspikket rampestreker)

Eller nevnte noen at YouTube er et livsfarlig sted når man startet mamma-karrieren med tre gutter i arverekken? -for disse funniest home videoene ga nemlig i hvertfall mine tre sønner på 3, 4, og 5 år den klin gale ideen om å lage rutsjebane med alle mine hårkurer og litt mer expensive såper utover badegulvet.

Ja for ingen av dem hadde gjort det når de alle tre sto der fulle av såpe, glatte og fine! Årsaken til at jeg oppdaget dem var jo den råeste latteren på lang avstand.

Jeg må for all del aldri vise at jeg ler av påfunnene deres. Jo enn jeg mye står med latteren ladet og på spreng i magen, så må jeg ALDRI vise dem at jeg ler med dem.

Kjefte er bortkastet energi, så det gidder jeg ikke. Veilede og fortelle dem at det ikke er lov å finne på slike ting kunne jeg vel egentlig latt vær når jeg tenker meg om i ettertid. Det går jo bare gjennom det ene øret og ut det andre øret uansett. "Sier mamma at det ikke er lov. Er det jo i hvert fall ekstremt kult å finne på slikt" eller noe ??

Jeg mener, hva skal det bli av dem? I dette tempoet må de bli etterkommerne til Einstein? - så sinnsykt oppfinnsomme, og det skumleste av alt er at jeg knapt har rukket og feste setebeltene mine, for dette virker som en ferd jeg må holde meg fast på!

(Beklager dårlig mobilbilder)

Kjærestetur -Vi trenger deres hjelp?

  • 25.09.2016 - 21:35

I dag har Niklas og jeg satt av tid til å planlegge en reise vi skal ha i november. Vi skal nemlig på kjærestetur med baby. Hvert år prøver vi på å få til en helg bare oss to (LES: med baby hver gang!) før jul. Sånn det er nå ser det ut nå så blir det enten fire-fem dager i New York eller Los Angeles. Så da lurer vi på om dere har noe dere anbefaler derfra? Enten om dere har vært på et ordentlig fint hotell, eller en opplevelse det er verdt å sette av tid til? Tips taes i mot med stor takk.

Vi har vært ute og reist en hel masse, men alltid har det vært familieferie i fokus. Når vi var i Thailand i tre uker i januar/februar så var det med fire barn og en kul på magen, så alt var prioritert etter barnas beste. Begge turene til Kypros i sommer var med barn som trengte alt barnevennlig.

Denne gangen skal vi kun ha med oss Esthelle, og siden hun er så liten i november, så trenger det ikke være tilrettelagt for barn i den graden vi er vandt med. Jeg håper å få handlet litt julegaver på reisen, så tips til shopping muligheter taes også i mot ;)

Dette var absolutt ikke forventet

  • 25.09.2016 - 19:39

Selvom vi har vært igjennom dette flere ganger før, så er det like spesielt og vakkert hver gang. Det er femte gangen jeg har en liten baby, og femte gangen jeg skal få lov til å følge et lite barn i oppveksten!

Nå i kveld rullet Eliana-Esthelle rundt fra rygg til mage for aller første gang. Hun har jobbet skikkelig de siste dagene, og ble selv så glad når hun endelig klarte å komme seg over. Det er ganske sprekt, med tanke på at hun er født nesten seks uker for tidlig, også er hun så kvikk. Dette var med andre ord ikke forventet, men så stort at jeg måtte ta til tårene. Gledestårer 💗

Hver eneste lille mestring gir meg en så stolt og god følelse. For den minste lille ting så har hun fire storesøsken og to foreldre som heier på henne. Hun er heldig som får vokse opp med så mye oppmerksomhet og kjærlighet som er i familien vår.

5+1=6 <3

  • 25.09.2016 - 15:12

De siste månedene har gått så ufattelig fort, at jeg trengte litt alenetid sammen med eldste gutten min i dag. Han har hjulpet meg med klesbretting og sortering, og sunget de nye sangene han har lært seg.

Det er ikke tvil om at han trives i den nye barnehagen, og at han er i en periode hvor han sluker til seg den lærdommen han kan. For tiden er det veldig spennende å se på newton på nettbrettet, og jeg blir virkelig imponert hvor mye han får med seg. I forrige uke sa han plutselig "mamma, vet du hvor mye 5+1 er?" Etterfulgt av å fortelle meg at dersom han har fire epler, og får to, så har han seks epler. -Altså han har lært seg å plusse sammen!

Jeg er så ekstremt stolt. Den lille gutten min begynner for alvor å bli stor. 💙

Jeg eier ikke dårlig samvittighet for at barna kjeder seg.

  • 24.09.2016 - 14:53

Dagene våre fyker avgårde, men sannelig blir mye gjort. Jeg fikk hjelp av Andrea (søsteren min) for et par dager siden, til å male første strøket på trapperommet opp, og gangen oppe. I går fikk jeg tatt siste strøket, og malt taket i gangen. Som dere ser på bildet så mangler det kun kvartstafflister, så er jeg fornøyd med resultatet av trapperommet! I dag skal jeg prioritere litt smått som står igjen ute. Det er virkelig en kabal som skal legges opp når man skal kombinere fem barn og oppussing. Jeg har ikke tellingen på hvor mange timer jeg har holdt på i dette huset etter vi kjøpte det. En ting er ihvertfall sikkert - det blir drit bra til slutt!

Niklas og guttene har vært en tur på travbanen i dag, og er nå avgårde for å handle litt. Lørdag er jo barnas favoritt, for da er det nemlig lov med godteri ;)

Ellers skjer det ikke mye her foruten klargjøring til huset kommer ut for salg veldig snart! Hadde det vært opp til ungene hadde vi sikkert vært ute å reist, vært i trollskogen eller gjort alt annet enn det vi gjør nå om dagen. For selvfølgelig er det kjedelig for barna at vi må bruke tid hjemme slik vi har gjort de siste to ukene nå, men jeg eier ikke dårlig samvittighet for det. De trenger også å lære seg at livet er ikke bare å reise, farte rundt på artige ting, ha besøk og kun gjøre ting som de vil. Barna trenger å kjede seg litt, for å lære seg å sette pris på hvor godt vi egentlig har det!

Jeg tenkte jeg skal få laget en video med guttene, så kan dere få høre hva de syntes om hussalg og flytting! :)

Den mannen man drømmer om som liten pike.

  • 23.09.2016 - 10:41

Av og til tenker jeg på hvor jeg hadde vært dersom jeg ikke hadde truffet Niklas. Hvor hadde jeg vært, hvem hadde jeg vært, og hva hadde jeg hatt som verdier i livet mitt.

Planene mine var egentlig noe helt annet enn å føde fem barn på fem år. Jeg minnes godt tilbake på den dagen jeg traff Niklas for første gang. Vi hadde snakket en del sammen på telefonen, så det var veldig spennende den dagen han faktisk kjørte fra Valdres og ned til Larvik for å møte meg. Alt klikket så bra, og etter en måned som kjærester reiste vi på ferie til Egypt. Faktisk måtte jeg spørre foreldrene mine om tillatelse, og i reisevesken min lå det bekreftelse på at mine foreldre lot meg reise til Egypt sammen med Niklas.

Etter en uke der nede, kom vi hjem på selveste julaften. Vi feiret jul og nyttår sammen, som et skikkelig nyforelsket kjærestepar. Jeg så ikke noe negativt med Niklas, og han hadde heller ikke møtt den svake siden av meg.

I januar hadde han allerede fått en spennende jobb og en stor leilighet i Larvik. Han kom altså flyttende for kjærligheten. I utgangspunktet var ikke planen at vi skulle flytte sammen, siden jeg hadde siste året på videregående, og foreldrene mine ønsket ikke i utgangspunktet at vi skulle forhaste oss. Men etter å ha vært sammen hvert minutt av fritiden vår, flyttet jeg like gjerne inn til han. Jeg kombinerte på det tidspunktet studie på heltid, og jobb på kveldstid.

To måneder senere reiste vi på ferie til Thailand, hvor Niklas gikk ned på kne på en nydelig strand kalt Freedom beach. Samme dagen valgte vi å droppe prevensjonen, da jeg hadde alle forutsetninger til å fullføre skolen. En god jobb hadde jeg og, så alt har ligget til rette hele veien. Fjorten dager senere testet jeg positivt.

Den dagen vi hadde vært "offisielt" kjærester et år, var jeg i sjette svangerskapsmåned, vi hadde vært forlovet i 7 måneder og vi var nettopp flyttet inn i et nytt hus som foreldrene mine hadde gjort klart til oss hjemme på gården deres.

Som alle andre par har vi hatt våre startproblemer og barnesykdommer i forholdet vårt vi også. Han har såret meg, og jeg har såret han. Heldigvis vet vi begge at størst av alt er kjærligheten, og når vi begge ble "tørre bak øra" så har vi virkelig lært å verdsette hverandre.

For meg er Niklas helt enestående! For meg er han helt utrolig. Den mannen han er blitt, og den pappaen han er, er faktisk en sånn mann som man drømmer om som liten pike.

Milian har tegnet familien vår <3

  • 21.09.2016 - 17:56

Støtt og stadig kommer barna hjem fra barnehagen med tegninger de har laget til meg. Som regel inneholder tegningen en historie, og en helt egen forklaring. I dag fikk jeg høre om familien vår på åtte. Milian har tegnet, og er utrolig stolt av resultatet. Forresten så hadde han glemt å tegne på en, så den siste lilla ble slengt på etter han kom hjem.

Jeg har en perm til hver av barna, som jeg samler på ting de tegner og maler i. Det er veldig stas og ha, og utrolig moro å ta tilbakeblikk på. Målet mitt er å bevare alt til de selv er voksne. Dagens tegning er av Pappa, Esthelle, Lone, Adriel, Noah, mamma og bestemor som skal til Thailand ;)

Det er egentlig ganske herlig, Milian er en ordentlig bestemor-gutt, så bestemor er å regne med uansett. 💗

Brevene i posten ga oss beslutningene for fremtiden <3

  • 20.09.2016 - 20:47

Vet dere, jeg har en gledelig nyhet jeg føler jeg MÅ dele med dere!

Huset her klargjøres som bare det, det er små ting jeg styrer med her for å få det visningsklart! Fotograf kommer snart, og endelig er det klart for at huset kan legges ut!

MEN, så var det en annen ting. Jeg har fått papirer i posten, og guttene har fått plass i ny barnehage! Jeg er ikke riktig sikker på når det blir oppstart der enda, ettersom vi har noen puslebrikker som skal på plass!

Niklas og jeg har endelig bestemt oss for hvor vi skal flytte tilbake. Jeg kan så langt si at våre tre små sønner har fått bestemme helt og holdent. For oss er det nå viktig at barna får ha et ord med i avgjørelsen, for nå skal vi slå røttene fast et sted, og bosette oss. Neste år begynner Noah på skolen, året etter der begynner Milian, året etter begynner Adriel også er det jentene som står får tur.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan fortelle dere at vi har funnet drømme boligen!

Hvordan er en ukeshandel for FEM barn og TO voksne?

  • 20.09.2016 - 15:20

Hei på dere!
I dag har jeg lyst til å svare litt på et av mange spørsmål jeg har fått. Siden dette spørsmålet er noe flere lurer på, svarer jeg like greit i et åpent innlegg!
Hvordan er en ukeshandel for oss med fem barn og to voksne?
Her har vi jo som regel alltid det mest vanlige i skapene, som mel, gryn, frø osv. Så det er jo veldig forskjellig hva som trengs å kjøpes inn for hver uke. Sånn som fisk og kjøtt fryser vi jo ned i fryseboksen, så det trengs ikke å handles inn hver uke da fryseren som regel er mett av mat.. Grønnsaker og frukt bruker vi å kjøpe et par-tre ganger i uken, ettersom det er viktig at er friskt og ferskt. Er det friskt og innbydende, gir det barna også lyst på frukt og grønt ;) 

/annonselenke/
Vet dere hva jeg i dag har gjort? Jeg klikket meg inn på Adams matkasse, og bestilte! Blant flere forskjellige kasser å velge mellom, valgte vi orginal kassen deres, som inneholder oppskrifter og ingredienser til 2-4 personer for 3-5 middager. De har nå 50% rabatt på første bestilling, ingen bindingstid og fri levering! Absolutt verdt et forsøk tenkte jeg. Etter første leveringen skal jeg vise dere kassen, og gi dere en ærlig vurdering av den. Mon tro jeg er spent ;)

Nå liker jo jeg generelt å ta ukeshandelen her i huset, da jeg syntes det er viktig å ha sunn og god mat på hus, og ikke minst at barna får sin daglige dose grønnsaker, frukt og biola. Men av og til kan Adams matkasse kanskje være kjekt?








Kjære dagbok, i dag kriblet det i magen

  • 19.09.2016 - 22:49

Nå når jeg skriver dette innlegget har jeg funnet meg godt til rette i sengen. Esthelle ammes, og Niklas har sin daglige update over nye hus/småbruk til salgs.

Det er helt stille her, egentlig nesten litt for stille. Før jeg la meg brukte jeg en stund på å prøve på og få pus til å komme inn, men han er nok ute å vandrer, ettersom han ikke kom i kveld. Guttene hadde mye fint å fortelle om fra barnehagen i dag, så det gleder meg veldig. Tidligere i dag tok jeg meg selv i å sveve med et bredt deilig smil om munnen. I magen kriblet det en god følelse.

Niklas har vært avgårde i kveld, så jeg koset meg med de fem små. En tur på besøk var også broren min sammen med kona si og datteren deres.

Dette innlegget ble nesten litt sånn dagbok lignende, men av og til så er det kjekt også. Jeg merker at det er krevende og kombinere fem små barn og det som hører med, sammen med en blogg. Som alltid kommer barna mine fremfor alt 💗

Jeg følte meg som en elendig mamma av dette presset! [Amming vs. flaskemating]

  • 19.09.2016 - 11:00

Jeg vil fortelle om et tema jeg syntes burde få litt lys fra en annen vinkel.

Ammepress. Hver dag, på sosiale medier, i medier, på helsestasjon, sykehuset og ikke minst i mammagrupper så leser man og hører om ammepress. Hva er det ammepress innebærer? -Jo, at mødre føler seg tvunget og presset til å amme barnet, ikke bare amme det, men fullamme til 6 mnd. og langtidsamme til 15-18 mnd. Ja gjerne to år dersom det lar seg gjøre. Alt dette er etter nasjonale anbefalinger, alt dette er bevist at er best for barnet. Men, nå vil jeg gjerne ta opp et tema som ikke blir snakket om. Flaskepress. Morsmelkerstatningpress.

(Bildet er av Lone 10 mnd.)

Til stadighet så får vi lese om mødre som hyler over hvilket ammepress de føler, ettersom at sykehuset, helsestasjon, svigermødre, forumdeltakere osv. heier frem ammingen. Jeg kan med  hånden på hjertet mitt si at jeg selv, og mange andre jeg vet om føler det stikk motsatte.

Som jeg har delt med dere, så vet dere at Esthelle hadde en krevende start på livet. Jeg har ikke tellingen på hvor ofte jeg ble rådet til å gi henne morsmelkerstatning. Det skulle vist få henne til å sove bedre og føle seg mer mett. Jeg ble fortalt at jeg trolig ikke hadde nok melk til henne, enda jeg pumpet ut 5-6 hundre ml ekstra morsmelk hver eneste dag.
Aldri har jeg følt meg usikker i min morsrolle, for utenom da jeg ble så prakket på dette flaskepresset.
Hva med de mødrene som lar seg overtales til at morsmelkerstatning er like bra som morsmelk? som leser på pakningene at det er et godt alternativ til morsmelk.

Vi har brukt så mange år på å kjempe frem hvor viktig denne ammingen er. Jeg ser på det som fullt naturlig, og en gave jeg som kvinne har fått.
Titt og ofte får jeg høre folk snakke om dette ammepresset, og jeg får både se og høre andre oppfordre meg og andre til å heller gi babyene våre litt morsmelkerstatning. "Jeg lover deg, babyen kommer til å sove hele natten. Gi litt Nan for da holder hun det rolig mellom måltidene." osv.

Jeg undres.. Er det liksom greit? Skal vi som forsøker og heie frem ammingen føle press fordi andre ikke får til ammingen, eller til og med ikke gidder amme?
Jeg akter ikke høre folk si at når jeg setter meg om bord i et fly, så skal jeg gi babyen min flaske for da slipper andre å bli utilpass av å se en baby bli ammet.  

Jeg forstår at det er noen som av forskjellige årsaker må gi morsmelkerstatning, og det er selvfølgelig helt i orden og respektert. Men jeg ønsker ikke å gi barnet mitt morsmelkerstatning så lenge jeg får til ammingen. Jeg ønsker ikke ta den enkle løsningen som å tilberede flasker så jeg kan sende barnet fra meg noen timer for selv å sove eller for at jeg skal ut å fly. Jeg ønsker å få lov til og føle at det jeg gjør er naturlig, og noe jeg har valgt.
Jeg ønsker ikke å få dette flaskepresset etter meg.

 

Niklas tok meg på sengen i dag

  • 19.09.2016 - 08:00

/inneholder annonselenker/

God mandagsmorgen.
I dag ble jeg vekket av Niklas, til en nydelig overraskelse. Jeg ble virkelig tatt på sengen, som i ordtaket ;)
Jeg fikk et vakkert smykke som jeg har ønsket meg en stund. Et morssmykke fra Mittnavnesmykke.com

Smykket bærer preg av navnene til våre fem barn; Esthelle, Lone, Adriel, Milian og Noah. Det betyr så mye når man minst venter det!
Jeg har kikket på smykker der inne flere ganger, og funnet mange fine smykker, armbånd, ringer og annet som jeg har tenkt å bestille til blant annet julegaver til besteforeldrene, svigerforeldrene mine osv. Smykket jeg fikk i dag er så vakkert, at jeg vil anbefale dere til å ta en titt på nettsiden deres HER.






NÅ SKAL DET FEIRES!

  • 18.09.2016 - 12:00

/samarbeid/
Hei på dere! I dag er Lone-Leandra pyntet og klar, for nå skal det feires!
Hun har selv bestemt hva hun skal ha på seg i dag, for vi skal ikke bare i bursdagsselskap i dag, men vi feirer også www.Knertenogkaroline.no sin bursdag!
 Nettbutikken fyller 5 år, så jeg har fått dele ut rabattkoden: bursdag20 som gir 20% avslag i hele nettbutikken, og rabattkoden bursdag50 som gir 50% avslag på denne BURSDAGSKURVEN.
I kurven finnes det masse fint, og jeg vet at det er førstemann til mølla som gjelder på disse varene ;)

Dersom dere ønsker og benytte dere av begge rabattkodene, må dere legge inn to bestillinger. Send deretter en mail til nettbutikk@knertenogkaroline.no og si i fra, så pakker de begge ordrene sammen og trekker fra den ene frakten.
Tilbudet gjelder t.o.m. onsdag 21.09.2016










"Lone og mammatid" og en stor overraskelse

  • 17.09.2016 - 10:50

Lone-Leandra og jeg startet dagen tidlig i dag, imens resten av gjengen fremdeles sov hadde vi allerede rukket å spise, jobbe litt og ha lesestund. Det er så artig å se Lone nå. Hun skal gjøre alt på samme måte som jeg gjør ting på. Alt fra å sminke seg, gre håret, rydde og henge opp klesvask. En liten kropp som lærer enormt mye om dagene.

Vi var på helsestasjonen med begge jentene i går, og fikk bare skryt. Men vet dere hva!? Jeg har glemt og nevne noe Niklas og jeg ble overbegeistret for. Helsesøsteren som vi hadde i Siljan, og som fulgte oss så tett i tiden etter vi fikk Lone, har startet på helsestasjonen her i Skien. Jeg begynte å gråte av glede, for hun er enormt dyktig, og veldig flink med barna.

Fra å ha totalt noia for barn, til å føde fem barn selv på fem år!

  • 14.09.2016 - 20:11

Da jeg var liten jente drømte jeg bestandig om å få en liten jente når jeg ble voksen. Lite ante jeg om at når jeg ble mamma, så ble det ikke bare til en jente, men til hele fem barn. Tre gutter og to jenter.

Etterhvert som jeg ble ungdom, og jeg hadde mange småsøsken og barn jeg var tante til fikk jeg mer og mer noia av små barn. Ikke at jeg fikk noia av de, men alt rundt det å ha barn. Jeg har ikke begrep for hvor mange bleier jeg har skiftet i løpet av livet. De første årene som jeg var gammel nok til å kunne være barnevakt var det jo kjempe stas. Sånn rundt 10-12 års alderen var det mega stas. Jeg husker fremdeles den stolte følelsen jeg hadde da jeg fikk passe to-tre små barn en kveld. Ha ansvaret for dem, mate og stelle dem. Lese eventyr og synge natta sanger før jeg skulle legge dem.

(Bildet er fra jeg var 15 år.)

Men så var det plutselig da, rundt konfirmasjonsalderen og den tiden da jeg gikk fra å være barn til mer voksen i hodet at det fort ble litt annerledes. Det var ikke like kult å sprette opp klokken halv seks om morgenen, eller å rusle ut på lekeplassen med små barn. Småsøsknene mine var for meg i den perioden helt håpløse. Det kunne fort oppleves som mas..

Jeg tror nok det har mye med alderen jeg var i, mye har jo endret seg siden den gangen. De aller fleste kommer i den alderen hvor ting skal få et annet perspektiv.

Den erfaringen jeg fikk av å ha barn rundt meg er jeg evig takknemlig for nå. Jeg er utrolig takknemlig for at mamma tok oss med på matlaging, og lærte oss husvask. Jeg husker hvor flittig jeg var til å vaske klær, og for å ikke glemme hvor mye jeg diskuterte for å få lov til å lage middag.

Selvom barn kunne være en tidvis "plagsom" periode i livet mitt, er jeg ubeskrivelig glad for all erfaringen jeg har fått. Helsesøsteren jeg hadde med førstemann var så imponert over hvor trygg jeg var i morsrollen. Både i det daglige, og de gangene babyen min var syk. Jeg hadde jo det grunnleggende på rullebladet mitt, så det var jo helt naturlig.

Jeg tenker av og til over hvor mye jeg har forandret meg, og hva som har fått meg til å være der jeg er i dag. Bare det siste året, endringene har vært store. Barna mine er alt, og jeg føler at jeg ikke på noen måte kunne vært lykkelig uten de fem.

Det skjer så mye på kort tid..

  • 13.09.2016 - 19:32

Vi har hatt en ordentlig inne-dag med barna i dag. Guttene har perlet, lekt med plastelina og vi har begynt å planlegge smått hvordan Halloween feiringen i år skal være. Dagen startet så grå og kald, så den minnet meg om tiden vi får i møte. Jeg kledde like så greit alle små her i ull, og satte oss sammen under et pledd i sofaen med hver vår kopp med kakao. Veldig stas for barna å skeie ut litt av og til ;)

Det skjer så mye på kort tid. Esthelle har lært seg å gripe tak i leker og alt hun får tak i skal puttes til munnen, og hun er allerede i gang med å smake seg frem på diverse tilpasset babymat. Hun fullammes enda, men får gradvis smake på nye ting som litt grøt, fruktmos, sviskemos, grønnsakspuré osv.

Jeg er så oppriktig stolt over de fem vakre små, som jeg er så heldig å få være mamma til 💗

GJESTEINNLEGG; Niklas om hvordan det er å være pappa til mange barn.

  • 12.09.2016 - 20:03

Gjesteinnlegg av Niklas.

Hei på dere! Det var veldig kjekt å se at jeg fikk så fin tilbakemelding etter innlegget jeg publiserte forrige gang.

Jeg vet det er mange som har spurt June om ikke hun kan få meg til å svare på hvordan jeg syntes det er å være pappa til mange barn, så det tenkte jeg at jeg vil fortelle dere om i dette innlegget.

Det å få være pappa til mange barn er utrolig givende men også selvfølgelig meget krevende. Den første perioden av livet til en liten baby er det for det meste kun mamma med puppen som gjelder, så jeg bruker å stå klar som et egg på sidelinjen, MED keeperhanskene på. Plutselig får jeg servert en baby med DEN bleien, eller bare en ferdig ammet baby som skal få ligge på brystet og kjenne nærheten til pappaen sin. Det ender så klart opp med at jeg blir rapet på og gulpet ned.

Når barna blir litt eldre, og skjønner at pappa også er en ålreit fyr som også kan gi omsorg, blir båndet knyttet. Alle fem barna har hver sin personlighet, så det er utrolig fascinerende å få oppleve gleden ved å være pappa. Jeg har en egen liten sort bok som jeg skriver ned alle "høydepunktene" til barna i oppveksten dems. Sitat:

18.06.11: Noah og pappa er hjemme alene for første gang. På to timer har vi skiftet 8 bæsjebleier, og Noah har for første gang av meg fått flaske med mamma sin melk.


03.10.12: Milian sa bevisst PAPPA for aller første gang.

09.09.14: Adriel gikk sine første skritt.

21.03.15: Lone smilte fra øre til øre da jeg kom hjem fra jobb. Første ordentlige smilet jeg har fått.

10.05.16: Esthelle har i dag smilet masse. Prematur og kun en uke gammel.


Ja som dere sikkert skjønner så har boken allerede fylt seg godt opp, med fem små som til stadighet gjør og sier nye ting. Jeg får ofte høre fra både nære og fremmede at det er overraskende at en mann kan klare å ta seg av fem små barn alene. Jeg ser ikke selv helt det, da jeg føler at dette er for meg det mest naturlige i hele verden. For meg er disse fem barna absolutt alt, og jeg hadde heller aldri ønsket meg så mange barn dersom jeg ikke kunne klart å ta meg av dem uten June til stede.

I dag fikk jeg virkelig kjørt meg. dagen startet med at jeg leverte guttene i barnehagen, etterfulgt av at Lone og jeg svippet innom Meny for å handle noen småting. Som dere vet er Lone født med en sjelden hjertefeil, noe som for meg som pappa er skikkelig tøft. Da hun var to uker gammel fikk hun RS viruset, og sluttet å puste i armene mine. Den opplevelsen har satt seg, og resultert i at jeg alltid er ekstra på vakt når det gjelder Lone.

I såfall.. Vi kom oss nesten til kassen, etter å ha stoppet opp og forhandlet om kjeks, kjærlighet og smågodt. Vel og merke så ble det 10-0 i min favør. Søtt hører til på lørdager. Men.. Vi kom oss ikke forbi hyllen med neglelakk. Det var etter Lone sin mening nødvendig med fire forskjellige farger. OK, la gå tenkte jeg. Helt ufattelig at et lite menneske på 18 måneder kan ha en så sterk vilje! Hjem bar det, og June flirte av meg. Hjem fra barnehagen kom tre små gutter som selvfølgelig også skulle få pynte neglene sine, så nå tror jeg at jeg kanskje med et barn til kan få på "negldesigner" på CV'n min 

-Niklas

Vi har seiret et rent helvete.

  • 12.09.2016 - 14:34

Den dagen jeg trykket på knappen "bestill", var en dag jeg ville rømme fra alt. Jeg hadde fått nok, jeg hadde lyst til å ta med meg det kjæreste jeg har og verdsette tiden. I utgangspunktet var ferien til Kypros bestilt til oss alle syv, men svigermor steppet raskt inn og ønsket at Niklas og jeg skulle få ta oss en velfortjent time out fra jobben vi gjør. Jobben vi har som foreldre 24 timer i døgnet, hver eneste dag, hver måned, hvert år og for resten av vårt liv.

Det er mye dere ikke vet enda, som jeg en dag skal fortelle dere når tiden er inne for det. Siden det er flere parter involvert kan jeg ikke si så mye annet enda, enn at Niklas og jeg har seiret et rent helvete. Vi har stått sammen, gjennom tykt og tynt. På oppløpet holdt jeg på å gå meg bort, men jeg har heldigvis en tålmodig mann som elsker meg og som hadde flyttet fjell for meg om han hadde kunnet gjøre det. Jeg var i ferd med å gi slipp på det som virkelig betyr alt for meg.

Det å ha en uke alene med "bare" to av barna har vært ekstremt deilig. Forstå meg rett nå. Det å fokusere på oss som kjærester en hel uke har vært et enormt oppløft for oss begge.

Jeg har ikke kjent disse følelsene på lenge. Jeg føler meg så trygg, forelsket og sikker. Jeg er sikker i valgene vi har tatt, fremtiden vår ser ut som det jeg vil definere som perfekt. Perfekt for oss.💗

Vi trodde han skulle være den yngste gutten vår <3

  • 11.09.2016 - 21:14

God søndagskveld :) De siste dagene har vært travle men ekstremt kjekke. Det har ikke vært meningen å være fraværende med blogginnlegg, men av og til så må jeg holde tungen rett i munn for å fokusere på det som foregår nå om dagen, og med 20 baller i luften som jeg nå endelig har fått til å gå samme vei, så håper jeg at jeg blir mer aktiv igjen fremover.

Vi kom hjem fra Kypros sent fredag kveld, stupet i seng her rett over midnatt. På lørdagsmorgen var det opp ganske tidlig for å klargjøre til de fine guttene våre skulle komme hjem fra bestemor, OG vi skulle feire Adriel-Amadeus som i går fylte 3 år. Den lille gutten vår, så klok, egen og unik. Et fantastisk lite menneske, som i en alder av 3 år har to storebrødre, og to lillesøstre. Som han selv sier "Jeg er lillebroren til gutta, og storebroren til prinsessene våre!"

Adriel er en helt spesiell gutt, som kan beskrives med uendelig mange nydelige ord. Jeg husker enda følelsen jeg fikk da jeg så han for første gang. Etter 10 uker med truende prematur fødsel, kom han til verden i rakettfart i uke 38! Min tredje fødsel var så travel og intens, at jeg sa lenge etterpå at jeg ikke ønsket meg flere barn. Vi trodde i lang tid at han skulle være den yngste sønnen vår, og sistemann i søskenflokken.

Det er helt utrolig, men jeg rakk faktisk å handle, bake fire kaker, rydde ut av kofferter pluss litt andre gjøremål før gjestene kom. I dag har vi brukt søndagen på en skikkelig kosedag. Vi har hentet oss inn etter ferie. Laget god fiskemiddag, og ordentlig koset oss sammen alle syv 💗

Et merke for livet som beskriver hvorfor jeg fødte 5 barn på 5 år i en alder av 23 år.

  • 08.09.2016 - 20:15

God kveld. I dag har vi hatt en utrolig lat og behagelig dag. Formiddagen startet med jobb for min del, før vi har koset oss riktig så mye her i varmen. Lone har også hatt besøk av Bernie i suiten her, noe som var utrolig stas.

Nå i kveld har jeg nok en gang overgått redselen min. Nok en gang turte jeg å ta tatovering! For mange er sikkert det null stress, men for min del syntes jeg det er ubehagelig. Faktisk gjorde den ene så vondt at jeg måtte minne meg selv på at jeg har født fem barn uten smertestillende, en tatovering er ikke en brøkdel engang.

Isåfall.. Merker for livet har jeg fått. I 2012 tatoverte jeg navnet til mannen min og de to eldste guttene. Våren 2014, da Adriel var et halvt år tatoverte jeg navnet hans også. Nå var det absolutt på tide å få på jentene sine navn også.

På toppen av det hele, valgte jeg å ta med meg et merke på kroppen som betyr mye for meg. En ting som beskriver hva som gir meg happiness i livet.

Vi gleder oss til å kjenne spark igjen <3

  • 05.09.2016 - 21:19

De siste dagene har vi sett enormt mange gravide damer. Vi snakket om det ved middagen, og på vei hjem fra tivoli i kveld møtte vi på nok en gravid dame. Lone og jeg sto å kikket på en rosa Hello Kitty veske, i det Niklas kom snikende innpå meg, og holdt meg på magen imens han visket; "Du June? Jeg gleder meg til å kjenne spark igjen.."

Jeg må virkelig si meg enig, den følelsen er virkelig helt utrolig. Klart man kan si mot slutten av svangerskapet at det begynner å bli tungt, og ikke minst mye vondter her og der, men den følelsen av å ha et lite liv i magen er helt fantastisk.

Nå skal vi sette oss ut på verandaen med Julie og Krister. Alle de små sover søtt, så da blir det et par slag Amerikaner på oss voksne ;) Jeg håper dere har hatt en super mandag.

DEN følelsen når det banket på hotelldøren...

  • 05.09.2016 - 10:35

God morgen fra Kypros :)
I går banket det på døren her, og jeg må virkelig si jeg selv ble så spent! DEN følelsen, og DEN gleden.
Jeg viste jo utmerket hva det var som ventet på andre siden av døren, men hele situasjonen dro frem barnet i meg, og minnene fra jeg selv var liten jente på ferie i syden.
Lone-Lenadra var veldig spent og åpnet døren sammen med Niklas. Det nydelige lille gledeshylet hører jeg enda, det gliset og de skjønne små hendene som vinket som en prinsesse sitter brent fast på hjernen min. "Hei, Hei" sa hun begeistret og tok i mot Lollo som var kommet for å hilse på Lone og Esthelle.

Vi bor som jeg har skrevet før i en Lollo&Bernie suite, så det innebærer et besøk av en av maskotene på rommet.
Lone ble så glad, og snakker enda om Lolllo som lekte med ballen hennes. Det er helt utrolig fint å skape disse fine minnene. Barna er små kun en gang, så det her er det bare å nyte maksimalt.












Prinsesse Lone rydder- MAGISK rabattkode som gir hele 50% avslag på en mengde varer!

  • 04.09.2016 - 14:00

Vi hadde en kjempe koselig feiring i går kveld, hvor barna først og fremst ble satt i fokus.
Det var duket for Mini disco, så det ble dans, latter og glede. Lone-Leandra storkoset seg, og likte seg veldig godt fremfor scenen.

/Samarbeid/
I samarbeid med MIMMIS.NO har Lone og jeg fått samlet en del favoritter og lagt i en KURV hvor mine lesere får hele 50% avslag på en mengde varer ved bruk av den magiske koden: JU9581FDX  FRIFRAKT på alle ordre over 1000,-
Tilbudet gjelder frem til 08.09.2016
Personlig er jeg veldig fornøyd med Mimmis ettersom de har lynrask levering (1-2 dager), god kundeservice og ikke minst har de fine priser ;)


 

Noe helt spesielt vi skal feire i dag <3

  • 03.09.2016 - 16:50

En ufattelig god dag er snart over her på Kypros, og vi EE klare for kvelden. Det er ordentlig varmt og godt, jentene storkoser seg. Vi har tilbragt dagen på stranden. Dagen startet med gave fra Niklas og barna, og Julie og Krister. I dag er jeg nemlig 24 år gammel, og har vært gift med Niklas i 5 år!❤

I kveld skal vi ut å feire, og kose oss riktig så mye sammen med min søster Julie, hennes mann Krister og dems skjønne små gutter Håkon og Lucas! :)

Vi er vel fremme, og det var en liten jente som ble ekstremt overrasket...

  • 02.09.2016 - 20:20

Hei på dere! En litt sen oppdatering fra oss i dag, ettersom vi reiste avgårde på ferie i natt.

Vi er vel fremme, og jentene storkoser seg! Vi har allerede snakket et par ganger med guttene på telefonen, og det er ingen tvil om at de koser seg hos bestemoren og bestefaren sin. -Tusen takk til Tone og Roger, som hjelper til med guttene, slik at det lot seg gjøre at vi kom oss avgårde på kjærestetur-

Reisen ned hit gikk over all forventning. Det var heller ingen problemer for Esthelle å fly, med tanke på fostervannet på mellomøret sitt. Lone-Leandra er i ekstase, vi sjekket nemlig inn på Lollo & Bernie suite, til stor overraskelse til den bereiste lille jenta vår. Alt er tilpasset henne, og ikke minst er det mye Lollo&Bernie ;)

Nå sover begge jentene, så nå skal Niklas og jeg stupe i seng vi også! Vi er begge stuptrøtte her, og trenger å få lader batteriene våre litt! Jeg gleder meg til å vise frem mer fra dette fantastiske stedet :)

Det er så vondt, men jeg vil fortelle dere dette.

  • 31.08.2016 - 22:20

Det er en ting jeg ikke har fortalt dere noe om. Jeg har egentlig tenkt at det ikke har vært noe å fortelle, men så føler jeg allikevel at det er en så stor ting for meg at jeg vil fortelle om det. Jeg har brukt så mye tid på å bekymre meg, at jeg ikke har følt det har hatt noe på bloggen å gjøre. Men jeg ser jo at denne bloggen er en stor del av meg nå, så jeg vil gjerne fortelle om dette.

Som dere vet så er jeg mamma til et lite hjertebarn med en sjelden medfødt hjertefeil. Det ble derfor gjort en nøye undersøkelse av Esthelle på Rikshospitalet, og alt så fint ut. Allikevel ble vi lovet undersøkelse av henne etter fødselen. Det ble gjort, og det ble også funnet en åpning som var litt større enn det som er vanlig. Dermed bar det på litt over en ukes bekymringer for meg. Jeg sov knapt den første uken, og gruet meg sånn til undersøkelsen. Den nye undersøkelsen viste seg at alt ser veldig bra ut, men vår lille jente har litt trange blodårer ut til lungene. Ikke så trangt at det kan kalles hjertefeil, heldigvis. Det vil heller ikke ha noe å si for henne nå eller senere i livet.

Så var det en annen ting som sluker ufattelig med energi fra meg. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal håndtere det, annet enn å si til meg selv at dette går bra! Det skal gå bra!

På toårs kontrollen med Adriel viste det seg nemlig at han har en bilyd på hjertet. Vi går altså nå å venter på time hos hjertespesialisten som følger opp Lone. Hva vil den timen gi oss til svar? Bekymrer jeg meg over en helt normal fysiologisk bilyd eller en hjertefeil? Det er en ting jeg vet helt sikkert, og det er at det er i slike stunder jeg tar meg selv i å være en hønemor. Barna mine betyr virkelig alt for meg.💗

Jeg måtte dele bilde over med dere, nettopp for å skryte litt av den lille jenta vår. Hun beviser virkelig at det å være født med en sjelden hjertefeil nødvendig ikke trenger å være noe problem. Hun gjør det så utrolig bra, og ligger langt frem i utviklingen sin. Jeg er så stolt💗

Vi får en ny baby <3

  • 31.08.2016 - 14:55

I dag startet dagen med time hos gynekologen, etterfulgt av time hos refleksologen for Esthelle. Enkelte dager hvor Esthelle er ordentlig krevende, kjenner jeg det er så godt å vite at vi har time hos refleksologen.

Den halvtimen vi er der i behandling forvandler Esthelle fra en tidvis gråtende utilpass baby til en helt annen baby. En avslappet, rolig og komfortabel liten blid baby.

Det er faktisk sånn at når Svigermor lurte på hva vi skulle i Sandefjord i dag, svarte jeg at vi skal dit for å få oss en ny baby. -For det er nærmest det vi får. Det er helt vanvittig hva den damen (les: refleksolog Gry Colbiørnsen Bratlien) får til! Jeg er like imponert hver gang jeg går derfra med en baby som syntes det er helt greit å sitte i bilstolen, og som sover 3-4 timer sammenhengende! Niklas og jeg får ikke gjort annet enn å ta ekstremt godt vare på henne, gi henne kjærlighet og nærhet. Da er det så utrolig godt å vite at en time hos Gry hjelper den lille jenta vår mot ubehag. 💗

GJESTEINNLEGG FRA NIKLAS

  • 30.08.2016 - 20:00

 

Hei.

Det er en stund siden jeg var inne her sist og skrev noen ord. Siden det har vært mye den siste tiden, tenker jeg at dette er riktig anledning til å skrive noen ord til..

Som alle vet har jeg og June hatt en tid nå med noen utfordringer. Vi har vært uenige om ting, men også enige om andre ting. Vi måtte faktisk få hverandre litt på avstand, en avstand slik at vi faktisk så hva vi var sammen. Vi prøvde å være June og Niklas hver for oss. Da oppdaget vi at det var noe feil. Feilen var at vi hadde vært June og Niklas hver for oss lenge. Vi trengte faktisk å bli June og Niklas, sammen som kjærester. Vi trengte å se hverandre. Ikke bare som to voksne som samarbeider godt og har sex, men allikevel ikke ser hverandre på noen annen måte enn som et foreldrepar på samme team.
 Jeg trengte å se den jeg ser hver eneste dag på en ny måte. Jeg fikk gnisten tilbake, og den tente i hele kroppen. Hjertet dunket fortere når jeg kom nærmere, jeg kjente lukten og så henne inn i øynene.. Jeg var forelsket igjen, forelsket i June som jeg har vært gift med i mange år.

Når jeg trodde jeg var i ferd med å miste henne, tenkte jeg tilbake. Tilbake til da familien vår startet. Jeg vil takke henne for alt hun har gitt meg. Jeg vil takke henne for hver og en av barna som hun har båret frem. Det har vært et eventyr å få lov å være med på.

Noe så helt spesielt som å få være med hun på fødslene av barna våre har vært en unik opplevelse, og det beste jeg noen sinne har opplevd. Hun er faktisk helt rå! Jeg håper vi får oppleve et slikt eventyr en gang til.

June, min kjære.. Jeg elsker deg <3

Vi kommer til å GPS-merke alle fem barna!

  • 29.08.2016 - 17:06

"Denne verden begynner å bli sprø! GPS klokke til å passe på ungene sine?!" "Hva!? GPS merke barna sine?..." -Jepp! Meningene er mange.

Niklas og jeg har diskutert dette mye, og funnet ut at vi mest sannsynlig kommer til å gå til innkjøp av fem slike klokker! Altså forstå meg riktig nå. Vi kjøper ikke klokkene for at den skal passe på barna. Mer for at vi skal kunne passe på barna når de er gamle nok til å for eksempel gå ut å leke. Til og fra barneskolen osv.

En klokke erstatter ikke tilsynet av barnet, det styrker det. Jeg syntes det går en grense på hvor lenge det er greit å be barna ha på seg en slik klokke. Vi snakker mer om når barna er barn, og ikke når de er ungdommer.

Vi som foreldre kan gjøre en utrolig jobb. Vi kan terpe på barna våre hva som er rett og galt, og virkelig prakke på dem. Men en ting vi ikke kan styre, er hva andre mennesker kan finne på.

Jeg er allikevel litt kritisk til klokken, da jeg tenker på dette med stråling?

Er det bra for barna å gå med en GPS klokke inntil kroppen?

Heldigvis er barna våre så små enda at ingen av dem får vandre ute alene, så det blir tid til å få mer kunnskap om disse klokkene. Jeg syntes det høres utrolig kjekt ut, selvom jeg er litt kritisk. -Jeg er jo tross alt en forelder.

(Foto: Tv2 God morgen Norge.)

Shopping til barna + Lone sin reisesekk.

  • 28.08.2016 - 17:54

Alle barna her er litt småsnufsete, så vi har hatt en rolig dag inne. Jeg har fått vært en tur i Larvik og ordnet med Lille My, og de andre hestene.
En hel haug av klær er ferdig brettet og lagt på plass i skapene her. Alle sengene er skiftet på og jeg har begynt å finne frem ulltøy til barna. Herlighet så fort det går mot kjøligere vær nå.  

/annonselenker/
For et par dager siden var vi en tur på shopping, og fikk handlet litt nytt til barna. Sko til alle, ny sekk og drikkeflaske til Lone. Jeg bruker å være veldig flink til å ta meg tid til og merke klær og sko, ettersom guttene går i barnehage. Jeg bruker kun merkelappene fra Smartlapper.no da det er de jeg er desidert mest fornøyd med. De har fri frakt, og fornøyd-garanti.
Jeg syntes det holder å måtte merke klær og sko en gang, og slippe å passe på i tilfelle merkelappene faller av.
Merkelappene til sko finner dere HER, og merkelapper til klær og ting finner dere HER.
















 

Hvordan blir reaksjonen hennes da vi møter dem igjen?

  • 28.08.2016 - 09:20

De siste fire ukene har Lone-Leandra stått timesvis på gulvene her og danset fremfor TV med musikkvideoen til "Lollo&Bernie" på YouTube. Den lille jenta på 78 cm imiterer hver bevegelse med stor glede og engasjement.

Hun har vært i syden fem ganger i løpet av sitt korte liv på 18 måneder, men hun har virkelig knyttet bånd til Lollo & Bernie. Nå når vi snakker om at vi skal på ferie, kjøre fly, bade og spise is, så fullfører hun samtalen med "Lollo O Bønne" -Altså Lollo og Bernie.

Jeg er så spent på hvordan reaksjonen hennes kommer til å bli når vi møter dem igjen. Jeg syntes bare den siste 1,5 måneden at hun har forandret seg sånn. Hun forstår så og si hvert et ord vi sier. Hun er litt for liten til å være med i noe barneklubb, men i følge med Niklas eller meg så vil hun nok storkose seg. Av erfaring så vet jeg at da guttene var på hennes alder, så ble de veldig skeptisk til disse utkledde maskotene. Men så langt så tror jeg Lone kommer til å bli i ekstase av sitt gjensyn med Lollo og Bernie.

Vi ønsker at barneflokken blir større..

  • 27.08.2016 - 20:37

God lørdagskveld til dere. Vi har i dag storkoset oss i Bøkeskogen i Larvik. Barna har virkelig koset seg, og vært på oppdagelsesferd i eventyrskogen.
Utrolig hvor god fantasi de små barna har, og så må jeg si at det er utrolig artig å være litt barnslig selv. Både Niklas og jeg kan dette med å legge voksenlivet litt på hylla, og leve oss inn i fantasien med barna. Til dems store glede, så er det utrolig kjekt at mamma klatrer i skråninger, på stubber og lærer dem å hoppe over heksegrytene i skogen! For gjett om, med tre gutter i den rette alderen, så var det mye fantasi på gang i Bøkeskogen i dag ;)

Den gode følelsen jeg fikk i dag, da vi gikk å leiet hender med fem små barn rundt oss. Jeg kunne virkelig bare drømme meg bort. Tre små gutter, to små jenter, en god og kjærlig mann, minnet meg på hvor fantastisk livet er. Niklas og jeg satt på pleddet sammen, kikket på hverandre og sa; Ja, vi gjør det. Vi lever ut drømmene våre, og ønsker oss flere barn en gang i fremtiden. Kanskje ikke neste år, men en gang. Vi er enda så unge, så vi har absolutt ingen hast.
Nå må vi finne oss et nytt hus, og få på plass noen brikker. Jeg vet i hvert fall at jeg skal nyte det neste svangerskapet mitt, for kanskje blir det siste gang jeg går gravid, om ikke blir det en del år til neste gang.


















Forvent ALDRI at en småbarnsmor er presis til en avtale!

  • 27.08.2016 - 12:11

Her er dagen godt i gang, det har vært liv i huset her siden halv seks i dag tidlig! Vet dere hva? Jeg tenkte jeg ville fortelle dere litt om hvordan jeg rekker å få til alt i løpet av en dag. Når vi står opp om morgenen er det å stelle oss og kle på oss det første vi gjør. Deretter inntar vi frokosten. Som regel spiser vi alle syv samtidig, men det hender av og til at en av oss voksne fyker litt til og fra.

Hvorfor en av oss fyker litt til og fra skal jeg fortelle dere! Det er nemlig sånn at når man har barn, så er det ikke bestandig at man kan forutse en nøyaktig planlagt start på dagen. Enten det er en ettåring som slår seg fullstendig vrang, og ikke ønsker å kle på seg, en treåring som i dag som i går kaster seg inn i diskusjonen om hvorfor syltetøy bare er lov på lørdager. En fireåring og en femåring som begge ønsker å sitte ved siden av søstrene, tross vi har måtte avtale "faste" plasser. -Ja, ingenting er umulig når man har små barn har jeg funnet ut. Eneste jeg har funnet ut er at dersom vi avviker rutinene våre, så blir alt kaos.

Forresten... Forvent aldri at en småbarnsmor bestandig er presis til en avtale! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har kommet for sent til en avtale! Jeg kan starte klargjøringen en time før vi opprinnelig M Å reise for å rekke avtalen. Jeg kan ha all verdens med tid, og enda være skråsikker på at i dag, ja da rekker vi timen klokken 13:00. Men neida.. Som forrige gang og gangen før der så må jeg ringe inn, presentere meg og meddele at vi er 4-5 minutter forsinket, og be like pent hver gang om at det er i orden.

Som regel så kommer det D E N bleien rett etter vi har satt oss i bilen, så vi må løpe inn igjen for å skifte. (Det er strengt nødvendig å skifte, jeg hadde selv aldri likt å sitte med skit i bleien!). Om vi kommer oss "bleie-rene" avgårde, så er det bankers at vi må stoppe for å amme, eller for å ikke unnvike å nevne; vi er halvveis og oppdager at vi har glemt å ta med stellebagen og lommeboken!

Så fortvil ikke, jeg tror vi er ekstremt mange mødre. Ammende eller ikke, så tror jeg vi alle blir tatt av den berømte ammetåken. Trykk LIKER-knappen dersom dere kjenner til problemet! :D

Følg med gjerne på facebooksiden min HER. Og @lykkenermange på Instagram.

5+2 <3 Derfor holder vi sammen, i gode og onde dager.

  • 26.08.2016 - 20:04

I dag har jeg ikke gjort annet enn å bysse rundt på baby, ryddet og vasket huset, og samtidig aktivisert Lone-Leandra. Typisk meg når jeg driver med husarbeid, er å bli overlastet med tanker. Litt gikk i bekymringer for fremtiden, i form av hvor mye grusomt som skjer i verden nå om dagen. Mye gikk i bekymring for Lone, selvom jeg må huske og fokusere på at hun i dag har det veldig bra. Resten gikk i tankene rundt 5+2...

Niklas og jeg har funnet ut at det er ikke noe annet som er riktig for oss, enn å holde sammen. Vi er foreløpig en familie på fem barn og to voksne. Vi står utrolig sterkt sammen, men kommer til å fokusere på å bevisst sette tid til å faktisk "bare" være June og Niklas også. Vi har så og si aldri barnepass til barna, og har ikke vært spesielt flinke til å låne bort barna våre til familie heller. Vi er ganske like, og prioriterer barna våre fremfor alt.

Småbarnstiden er travel, og med fem små barn vi ønsker å yte maksimalt for, så gikk vi faktisk inn i en boble vi aldri har vært i. Vi glemte og se hverandre. Etter møtet med presten fikk jeg en real oppvekker. Den 03.09.2011 ga Niklas og jeg vårt løfte. -I gode og i onde dager-

Nå nærmer det seg veldig til at vi skal på ferie med jentene våre, og bestemor skal ha guttene. Siden jentene er så små er det en selvfølge at de er med oss, imens guttene som er så store virkelig gleder seg til kvalitetstid med bestemor og bestefar Roger. Denne ferien har vært planlagt i en god stund, og jeg ser virkelig frem til å få kjærestetid med mannen jeg elsker. 💗

Et sted hvor jeg bare er June-Maria.

  • 26.08.2016 - 07:07

God morgen til dere! Alle fem små har ligget en natt for ladning, så her går det allerede på høygir! Niklas har hjulpet meg å lage en plass i huset, som bare er ment til å være min. Plassen jeg bruker når det gjelder bloggen. Ofte har jeg telefonmøter, dialoger via mail osv. så da er det veldig godt å ha et sted jeg kan sette meg og bare være litt June-Maria.

Jeg kan vel si at på disse fjorten dagene etter bloggplassen min sto klar, har jeg ikke sittet der alene en eneste gang. Alltid en baby og som regel et par av de andre.

Da jeg startet og blogge for litt over et år siden, hadde jeg ikke troen på at en blogg kunne bli så stor del av livet mitt. Jeg hadde ikke trodd at det ville bli noe jeg skulle bruke som en hobby ved siden av mammalivet. Jeg syntes det er utrolig artig å fortelle og vise dere at Lykken Er Mange 💗

Vinner av konkurransen er trukket! Se hvem som vant-->

  • 25.08.2016 - 21:51

I helgen kjørte jeg i samarbeid med KNERTENOGKAROLINE.NO i gang en konkurranse her på bloggen. Jeg ga ut en rabattkode, og blant de som benyttet seg av koden, ble det trukket ut en vinner som har mottatt en E-post i fra Knerten&Karoline. Vinneren ble Maja R. og hun har fått pengene for sin ordre refundert tilbake :)

"Vi har plass til en til rundt spisestuen"...

  • 25.08.2016 - 11:03

Noe av det viktigste jeg vet er å se barna mine, og behovene dems.
I går ettermiddag spiste vi middag, og koset oss sammen alle syv. Barna var veldig opptatt av at vi faktisk har plass til en til rundt spisestuen vår.
Milian på fire år var fast bestemt på at den plassen kunne bestemor fylle. For bestemor, hun er så snill. Hun er flink til å lese, og hun er flink til å lære barna saker og ting.

/Reklame/


Jeg har meldt alle fem barna inn i en bokklubb som jeg vil anbefale dere å ta en titt på. Goboken er en bokklubb for barn fra de er nyfødt og helt frem til skolestart.
Når man melder seg inn får man en velkomstpakke til en verdi av 500 kroner. Man betaler da kun porto på 49 kr.

Senere får man en pakke en gang i måneden, men det fine her er at man kan logge seg inn på "min side" og enten se hva som kommer i posten neste gang,  avbestille den neste pakken, eller rett og slett melde seg ut av bokklubben når man måtte ønske. Det er ingen kjøpeplikt, og heller ingen bindingstid. Milian valgte seg å motta Disney bøkene i alderen 3-6 år, og får også en liten figur i hver pakke.

Barnebøkene velges ut på grunnlag av kunnskap om barns utvikling. Å lese dem sammen med en voksen, styrker barnets språkutvikling, fantasi og sosiale ferdigheter. Med tema, bilder og interaktivt design som passer for alderen, får dere gode lesestunder med nærhet, glede og læring.
Jeg vil absolutt anbefale denne bokklubben da man får de beste bøkene, direkte hjem i postkassen til laveste pris! Sjekk det ut HER.


















 

GJESTEINNLEGG: hvordan er dere faktisk som en familie?

  • 24.08.2016 - 16:45

Jeg er en av de heldige som gjennom de to siste årene har blitt veldig godt kjent med June-Maria og hennes familie. Jeg er en av de heldige som får være fadder til Eliana- Esthelle. Jeg er faktisk DEN heldige som får være hennes gudmor.

Jeg er en av de heldige som har fått tatt del i hverdagen til June- Maria og hennes familie. Jeg er en av de heldige som har fått blitt kjent med de tre store guttene dems og de to små jentene. Jeg er en av de heldige som når jeg var på besøk hos June og hennes familie verken fikk dusje i fred, gå på do i fred eller spise i fred. Jeg er den heldige som fikk alle tre guttene på besøk i senga kl 06.30. Med morgenånde, promp og et sterkt ønske om å se barne tv med fult volum på. ( Dere småbarnsmødre vet hva jeg mener).

Ja, jeg er faktisk kjempe heldig som har blitt kjent med disse 7 fantastiske menneskene. Og ja, det er like travelt som du ser for deg. Guttene er oppe kl 05.00! Ja, visst en er heldig da. Minste gutten ville helst begynne dagen kl 04.00. Det er ikke vanskelig å se at denne familien har jobbet med rutinene, og avviker en fra de kan en takke seg selv for å skape kaos.

Unger er unger, og de elsker å teste grenser. Noe jeg fikk oppleve når den eldste ønsket å ha drikken sin i et vinglass, den mellomste ville ha yougert og syltetøy, og den minste SKULLE ha orange tallerken. Det gikk litt bedre når foreldrene tok den jobben, mens June stelte ungene og seg selv på badet, sendte hun et og et barn ned, der pappaen sto klar med brødskive med brunost og drikke i plastikkglass.

I et hus med 7 mennesker så sier det seg selv at Vaskemaskin konstant er i gang, tørketrommelen konstant er i gang og oppvaskmaskin gjør nok en unnværlig jobb. Visst du spør meg- er det faktisk like fint, rent og ryddig hos dem som bildene tilsier? Faktisk- tro det eller ei! Ja! Det var ikke en brødsmuler på gulvet, ikke en skitten tallerk på kjøkkenet, friske blomster på bordet, ferskt brød i skuffen og middag på bordet hver dag.

For oss andre kan det høres helt utrolig ut. Men det er det også. Det er utrolig, det er utrolig å oppdra 5 små barn. Så heldige de er, å få den gleden sammen. Å oppleve den kjærligheten fra så mange søsken. Så heldige de er som får oppleve å ha en så stor familie.

Å så heldig jeg er som får ta del i denne familien. Tusen takk for dere er dere, aldri slutt med det. Tusen takk for jeg er så heldig å ha dere, og kjenne verdens heldigste 5-barnsmor på 24 år!

Lene

23 år & mamma til 5. Hvordan er det egentlig?

  • 24.08.2016 - 13:40

Nå som jeg skriver dette innlegget er det helt stille rundt meg. Klokken er 05:14, og jeg vurderer om jeg skal sprette opp og stelle meg og sette på havregrøten før resten av huset våkner. Først av alt tenkte jeg å skrive ned hvordan det føles å våkne om morgenen, og skildre over livet som 23 år gammel og mamma til fem.

På min venstre side snorker en liten jente, som om få måneder vil kalle meg for mamma. På min høyre side, ligger det en mann. En kjekk mann jeg er utrolig forelsket i.

På rommet ved siden av ligger det en liten jente i en rosa Prinsesseseng. Vegg i vegg ligger det en liten gutt på fire år, innpakket i et "frost" teppe, en dyne bekledd av prinsesse Elsa. I armkroken hans ligger det en mellomstor hello Kitty kosebamse!

På et annet soverom ligger det to gutter. Min eldste gutt, og min yngste gutt. Han ene er omringet av fire kosebamser og et kaptein Sabeltann fleecepledd. Dyna ligger avsparket i fotenden på sengen. Han andre ligger 116 cm fullstendig rett ut.

Jeg får den gode, trygge og deilige følelsen. Familie. I en familie på fem barn, og to voksne er jeg den heldige som får kalles mamma. Pappaen til denne fine flokken, han kaller jeg for kjæresten min. Vi har vært gjennom tykt og tynt opp igjennom årene. Faktisk så trengte jeg en liten oppvekker for litt siden. Jeg trodde egentlig at "man ser ikke hva man har før man mister det" kun var sånn klisje som man så på film. Jeg trodde liksom ikke at jeg skulle skrive om det. At jeg selv har opplevd det i 2016. Men det gjør jeg altså.

Jeg må klype meg selv litt i armen, og huske på at jeg er bare en ung dame på snart 24 år. Jeg har det veldig bra. Mye tung last falt av skuldrene våre når vi nå signerte papirene for at huset vårt skal ut for salg, og vi på sikt skal flytte tilbake til Siljan. Som dere helt sikkert har fått med dere i flere innlegg det siste halvåret, så har jeg virkelig ikke klart å finne trivsel i byen, barna har måtte bytte barnehage og vennekrets. For mange er kanskje ikke det noe store omveltninger, men for meg føles det veldig stort og sårt. Jeg legger så enormt mye i hvordan jeg vil at vi skal ha det, hvordan barna skal vokse opp og ikke minst hvor.

Hverken Niklas og jeg er fra Siljan, men flyttet opp dit da vi kjøpte oss småbruk der for noen år siden. Huset ble for lite for oss, så det ble lagt for salg. Veldig kort tid etterpå ble Lone lagt inn på sykehuset med spørsmål om påbegynnende hjertesvikt, og vi handlet oss et hus i panikk. Et hus som ligger like ved sykehuset i Skien, slik at vi kom oss nærme sykehuset dersom vi trengte hjelp. Vi trengte faktisk og flytte fra Siljan, for å forstå hvor enormt godt det er der oppe. Trygt, barnevennlig og ikke minst en veldig god kommune og bo i.

Jeg har måtte prioritere det som er viktigst for meg!

  • 23.08.2016 - 19:33

Den siste uken har vært ekstremt travel med både jobb, timer på sykehuset, timer hos refleksolog, og i helgen barnedåp, så jeg må virkelig si det er godt og endelig være tilbake i rutinene våre igjen. Som småbarnsfamilie så merker man veldig fort dersom ting faller litt ut av rutinene og hvordan vi vanligvis bruker å gjøre ting på.

Det er ingen løgn at det er vanskelig for meg å kombinere fem barn og en så stor blogg som det jeg har. Jeg prøver så godt jeg kan, men som for eksempel nå forrige uke, så har jeg hatt nok å styre med. Det handler ikke om at jeg ikke prioriterer bloggen og oppdateringer her inne, men mer at jeg prioriterer barna mine og det å være en tilstedeværende mamma. Jeg håper og tror selv at fremover skal jeg bli ytterst mye mer flink til å oppdatere! Jeg håper dere har hatt en flott tirsdag :)

Dåpsdagen i bilder

  • 23.08.2016 - 11:38

Her kommer litt bilder fra Eliana-Esthelle sin dåpsdag. Vi feiret selskapet på et lokalet i Siljan, og sitter igjen med en strålende opplevelse, og en minnerik dag. Barna storkoset seg, og selvsagt ble det en god del kakespising!

/reklame/

Til anledningen fikk vi bestilt et fat som ble fylt med deilig sjokolade fra Saga Chokoladefabrikk her i Skien.

Niklas har lenge maset om de forskjellige type sjokoladene de har der, så det ble et must til dåpsdagen! De har så mye godt og velge i, og jeg lyger ikke når jeg sier at bedre sjokolade har jeg faktisk ikke spist. Vi fikk masse fin tilbakemelding på det, så det var veldig stas. Jeg syntes det piffet opp kakebordet veldig, og definitivt noe vi kommer til å bestille igjen ved en senere anledning.

(Storebror ønsket gjestene velkommen.)

(Eliana-Esthelle med sin gudmor Lene.)

Gratulerer med dåpsdagen, Eliana-Esthelle.

  • 21.08.2016 - 20:15

I dag klokken 11:00 ble vår lille jente Eliana-Esthelle døpt. Selvfølgelig døpte vi henne også i Siljan kirke, etterfulgt av selskap med familie og venner i Siljan. Jeg satt med en klump i magen da vi kjørte hjemover, og kjenner virkelig et savn opp der.

Flere bilder fra dagen vår håper jeg å få delt med dere i morgen.

Unik rabattkode hos KNERTENOGKAROLINE -bli med i trekingen om å få din ordre GRATIS!

  • 21.08.2016 - 13:00

/Samarbeid/
I dag tidlig var det ordentlig kaldt og grått ute. Adriel og Lone fikk på seg litt ulltøy fra www.Knertenogkaroline.no og dommen var klar; "Ååå, mamma! Det var så deilig!". -Så her er det ingen tvil om at ulltøyet er godt og få på kroppen, og jeg vil tro jeg egentlig bare kan fylle opp garderobene fremover, ettersom høsten kommer altfor fort nå!

Jeg har med glede fått anledning til å dele ut en rabattkode hos Knerten&Karoline barneklær, som gir 20% rabatt i hele nettbutikken dems frem til onsdag 24.08.2016. I tillegg kjører de en konkurranse nå, hvor alle som bestiller klær derfra og som bruker min unike rabatttkode: JuneMaria20 er med i trekningen om å få sin ordre gratis. Vinner av konkurransen trekkes torsdag 25.08 og vi sender e-post til vinneren. Vinneren vil da få pengene sine refundert tilbake av Knerten&Karoline.












Endelig kan jeg senke skuldrene.

  • 17.08.2016 - 21:00

God kveld. I dag tidlig var vi alle oppe i seks tiden. Vi spiste frokost, og stelte oss før vi tok veien til Tønsberg. Vi vært på sykehuset for kontroll av hjertet til Lone. Hun tok et EKG som var veldig bra. Esthelle hadde også time på sykehuset, for å sjekke fostervannet på mellomøret. Det står fremdeles væske der, så nå blir det bare å kjøre på med behandling hos refleksologen vi går til i Sandefjord, og ny time på sykehuset før vi reiser til syden.

Jeg har koset meg skikkelig med jentene mine i dag. Ting føles mye bedre, og jeg føler jeg mer og mer slapper av i stresset. Endelig kan jeg senke skuldrene i forhold til hva som skjer fremover med hussalg osv. Jeg driver enda å planlegger til dåp som nærmer seg, men blir ikke helt enig med meg selv om hvordan jeg vil ha det. Godt jeg enda har god tid på meg!

Håper dere alle har hatt fin onsdag! :)

Hva skjedde egentlig mellom Niklas og meg?

  • 14.08.2016 - 22:13

Den siste uken har jeg fått utrolig mange kommentarer rundt det jeg skrev om for en uke siden. Jeg delte med dere at Niklas og jeg flyttet fra hverandre, og litt rundt hvordan samarbeidet oss i mellom kom til å bli.

Jeg vil takke for alle de fine kommentarene jeg har fått, også vil jeg si til de med negativ holdning: tusen takk. Dere har gjort meg så sterk, og gitt meg en vilje og nytt syn på ting. Jeg vil samtidig også si at det at vi har fem barn sammen overhodet aldri kommer til å være grunn nok til å holde sammen. -Jeg er ganske klar når jeg sier at -barn- er ikke en årsak til å holde sammen, uansett! Barn får det ikke bra dersom foreldrene ikke har det bra.

Nå har jeg ikke fortalt dere hva som ligger bak det jeg skrev forrige uke. Og nei, innlegget var absolutt ikke for å trekke lesere. Såpass respekt eier jeg, både overfor meg selv, Niklas og dere. Det er ingen andre enn Niklas og jeg, moren hans, og noen få i min familie og et par vennepar av oss som vet hva som ligger bak.

Allikevel så føler jeg at jeg snart vil dele mer med dere, men det blir ikke før jeg selv er klar til å si noe om hva som skjedde galt for oss, og hva som skjer videre. Så til slutt vil jeg svare til dere som spekulerer, så stemmer det jeg skrev om i går. Niklas og jeg skal på ferie sammen i september. Denne ferien har vært planlagt i flere måneder, nemlig fordi Niklas fikk reisen i 30 års gave av meg.

Er det forskjell på å få en sønn og en datter?

  • 14.08.2016 - 11:36

Siden jeg først ble mamma til tre små gutter, så var jeg veldig spent på hvordan det ble å få en liten jente da jeg ventet Lone. Alle sa til meg at siden jeg hadde allerede tre fra før så ble det vel ikke noe annerledes selvom Lone er ei jente.

-den gang ei... Det er virkelig forskjell på å ha en gutt på 1,5 år, og ei jente på 1,5 år! Guttene har alltid vært utadvendte, positive og langt fremme i utviklingen sin. De har alltid latt seg overtale etter litt (les: av og til mye.) og vært generelt enkle å ha med å gjøre både i lek, stell og klesveien. De har liksom bare latt de voksne veilede.

...Så kom fjerdemann. Ei lita jente. En klok sykepleier på nyfødtintensiv på Rikshospitalet, sa raskt at Lone er ei kruttønne, og ei som kommer til å råde i søskenflokken.

Hun tok fullstendig rett. Vi har en ny leder i gjengen. Ei som vet hvordan ting skal være, og absolutt hvordan ting ikke skal være. De to eldste brødrene lar henne trumfe igjennom egen vilje, imens Adriel på snart tre år er ikke helt komfortabel med å gi etter på alt. (Jeg tenker at det er veldig bra hun får litt motstand!).

Fra vi står opp om morgenen, så vet hun hva hun skal ha på seg (som oftes går det i rosa tyllskjørt eller prinsessekjoler.) Hun skal smøre skiven sin selv, her er det av og til akseptabelt å få hjelp. Videre pusser vi tennene på henne, men alltid må vi vente et par minutter på at hun skal pusse tennene sine selv også. Jeg kunne skrevet mange eksempler, for hun er utrolig.

Så alt i alt må jeg si det er spennende å se hvordan det blir når minstefrøken også vokser til. Det har for oss vært veldig stor forskjell på å få gutt og jente.

Vi prøver hele tiden å roe ned de sterke viljene til Lone. Med andre barn er hun utrolig grei, og lar alle ta del i avgjørelsene, men når hun er med brødrene sine så er hun definitivt en bestemt liten leder💜

Takknemlig for at jeg fulgte morsinnstinktet!

  • 13.08.2016 - 13:20

De siste ukene har bært preg av en urolig baby. Det ble veldig fort sagt at det var kolikk som har plaget den lille jenta vår, men jeg har ikke klart å slå meg til ro med det. For det første så har hun ikke vist de klassiske tegnene på vondt i magen. Og for det andre så startet dette ubehaget for henne etter vi reiste ned til Kypros i juni. Det blir litt bedre i perioder, men forverres med engang vi for eksempel kjører opp bakkene til Siljan.

Det ga meg en liten ettertanke. Jeg har brukt mye tid på å tenke, samt at refleksologen vi går til heller ikke har fått utslag på mage/tarmene. Jeg spurte om hun kunne jobbe litt med punktet som har med øret/trommehinnen osv. og der traff hun virkelig hodet på spikeren. Esthelle ga ordentlig signal på at det var et vondt punkt! Vi hadde deretter time på sykehuset i Tønsberg og fikk bekreftet hva morsinstinktet mitt har signalisert riktig hele veien.

Hun har ikke kolikk, men den lille vakre skatten vår har fremdeles endel fostervann på det ene øret. Det er helt normalt, og det skal dreneres ned av seg selv, men det gir jo selvfølgelig en forklaring på hvorfor hun har nektet å ville ligge nede, og har hatt det best oppe på mitt bryst og i bæresjalet. Flyturen gjorde at hun fikk press på trommehinnen og har gått med en konstant press på øret som er lik en kraftig ørebetennelse. Stakkars lille!

Den neste uken blir det behandling hos refleksolog for å hjelpe henne, og time på sykehuset igjen for å se at fostervannet har drenert seg ned, slik sykehuset mener det vil gjøre. Vi skal jo faktisk avgårde på ferie til syden om ikke lenge, så det er absolutt nødvendig og forsikre oss om at hun er kvitt dette.

DET HOLDER Å MÅTTE GJØRE DET EN GANG!

  • 12.08.2016 - 17:03

//reklame//
I går kveld kjørte vi de to eldste guttene opp til Valdres, for at de skal kunne tilbringe noen dager sammen med bestemoren sin.
Dagen i dag har jeg brukt til å ordne en del ting her hjemme. Jeg ble ganske så fornøyd når jeg oppdaget at merkelappene fra Smartlapper.no allerede hadde kommet i posten. Jeg har en hel haug av klær og sko som skal merkes før barnehagen starter for fullt.
(Lone-Leandra syntes det var så artig å hjelpe meg i dag, så hun merket like godt bærboksen sin og seg selv)

Jeg kan virkelig anbefale dere disse merkelappene. Både fordi de er etter min erfaring meget holdbare, og de har rask og kostnadsfri levering! Som mamma til mange har jeg prøvd mange forskjellige leverandører uten å være fornøyd. Noe av det mest kjedelige jeg vet om er å måtte gå over klærne til ungene ettersom lappene flyr av i vask, eller rett og slett faller av etter litt bruk. Jeg syntes det holder å måtte gjøre det en gang.  -Smartlapper har trossalt 100% fornøyd- eller pengene tilbake! Så her får man absolutt kvalitet til en billig penge vil jeg si. Det var skikkelig deilig når dette ble gjort, da slipper jeg å tenke noe mer på det. Veldig praktisk å ha liggende slike merkelapper i skuffen, slik at det bare er å feste på når barna får noe nytt.
Skolappene kan dere finne HER, og lapper til merking av klær, leker, smokker, drikkeflasker osv. finner dere HER.

Det er virkelig å anbefale alle med barn i idrett, barnehage og barneskole/SFO om å merke klærne, sko og sakene til barna. Det er virkelig kjedelig å miste sakene sine, fordi det ikke er merket.














Det viktige valget.

  • 11.08.2016 - 18:19

Fra da jeg gikk gravid så fikk vi forespeilet oss hvem vi kunne tenke å ha som fadder til Eliana-Esthelle. Siden vi begge er kristne, og ser på dåpen som noe stort, så er dette valget viktig for oss. Jeg syntes egentlig ikke det var noe vanskelig valg denne gangen. Vi kan vel si det sånn at valg av faddere til Esthelle er nøye utvalgt, og personer vi virkelig tror kan ta denne oppgaven på alvor. Sanne-Sirén, Thor-Andreas, Lene, Marcia, Julie-Nikita, og Krister er de seks vi valgte å spørre. Heldige som vi var så takket alle seks -JA- til oppgaven.

Det begynner å nærme seg til dåp nå, og jeg kjenner at det kribler litt i magen av all planleggingen. Jeg tenkte jeg ville lage et eget innlegg rundt dåpen hennes, så det kommer om ikke lenge! 💜

Den nye spisestuen..

  • 10.08.2016 - 22:00

Godkveld til dere!
I dag har jeg hatt en meget travel dag, med en viktig avtale i Sandefjord midt på dagen.
Tenkte jeg ville vise frem den nye spisestuen vår, som kom på plass i går. Jeg ble egentlig utrolig fornøyd med den, eneste er at det tar litt tid å venne seg til den.
Jeg har byttet ut den hvite "kjedelige" stilen, med en litt mer hjemmekoselig stil syntes jeg. Av og til så føles det nesten som at jeg aldri helt blir fornøyd med hvordan jeg vil at det skal se ut. Enten så er det små ting som for eksempel å flytte plassering av ting, litt større ting eller maling av veggene som må til.
Nå får det i hvert fall bli stående slik som dette for en periode, til ting får roet seg.










 

Hvor i helsikken er foreldrene?

  • 10.08.2016 - 10:25

Kan man tenke seg noe verre som foreldre? I går leste jeg nok en gang om et lite barn som var kommet seg ut av huset om natten/tidlig morgen.

Barnet jeg leste om hadde vandret hjemmefra i bare bleien og sko, og ble funnet langs veien 2,5 km ifra hjemmet sitt. Jeg mener seriøst nå; Hvor i helvete er foreldrene? Joda, barn er oppfinnsomme og hele den regla der. MEN, de er også nysgjerrige små uskyldige, sårbare vesen som trenger tilsyn 24 timer i døgnet.

Det er ikke lenge siden det var et barn her i Skien som hadde vandret ut hjemmefra, og ble funnet av politiet i rundt sånn 10-tiden. Nok en gang satt jeg med klump i magen, og tenkte over skumle saker som f.eks. "hva om feil person hadde funnet barnet"? osv.

Jeg anbefaler alle å sikre huset sitt, og det som må til. Sover foreldrene så steike godt at de ikke har begrep over hva barnet driver med, må man virkelig ta forhåndsregler. Det er jo nettop slik det er. Barnas sikkerhet skal være i fokus uansett mener nå jeg.. De kan jo finne på ekstremt mye, og de må jo få tilfredsstille nysgjerrigheten sin, men ikke nysgjerrig alene ute midt på natten. Det skal etter min mening en del til for å ikke merke at barnet går ut alene enten det er dag eller natt! Selv har vi sikret ting i huset slik at barna ikke skal få tatt i bruk oppfinnsomheten sin enten det er inne eller ute. Boligalarm er en selvfølge, mye fordi at man verken skal komme seg inn eller ut herfra. Og har man ikke anledning til å ha boligalarm, så går det vel an å ta i bruk god gammeldags dørlenke øverst på dørene..

Fornuftig barnefri for første gang på to år!

  • 09.08.2016 - 08:46

I går kveld var jeg en tur på IKEA sammen med et par av søstrene mine, og fikk handlet en del nytt. Det var faktisk første gangen jeg hadde ordentlig barnefri på over to år! Egentlig så må jeg si at det virkelig ikke er meg, det å etterlate en baby på 3 måneder hjemme. Men i går hadde jeg nødt til å handle en del, så det ble både mest praktisk og fornuftig å la Esthelle være hjemme sammen med pappaen sin. Det var også første gang han fikk prøvd seg på å ha kveldsstell og legging med alle fem alene. Det gikk utrolig bra, noe som er veldig godt å kjenne på i dag.

Jeg lurer på hva det er jeg kommer til å finne på den dagen jeg får en ordentlig barnefri helg. Om jeg har nesten barnefri nå, så er det jo kun fordi jeg må noe. Ikke fordi jeg skal gjøre ting for meg selv. Jeg kjenner egentlig ikke behovet for det, men det blir nok greit når jeg først for vendt meg til det.

"Jeg vil at alle skal vite dette om pappaen til barna"

  • 07.08.2016 - 20:00

I dag har vi feiret Niklas sin 30-års dag. Bursdag her i huset er en ordentlig stor ting. Det skal feires, og det med ordentlig familietid! Vi startet dagen med at ungene skulle si hver sin ting til pappaen sin.

*Noah på fem år; verdens beste pappa.

*Milian på fire år: Fineste pappaen med den fineste sveisen. Med fint hår og fin genser.

*Adriel på to år: Den aller kuleste pappa.

*Lone på 1,5 år: Glad i deg pappa.

*Esthelle på 3 måneder kan selvklart ikke si noe, men ga pappaen sin noen ordentlig herlige smil og en skjønn latter.

Barna har virkelig koset seg, og gledet seg veldig over pappaen sin bursdag. Alle fem ga han hver sin gave, som de har vært med å velge. Jeg føler at jeg vil skrive litt om hvor fantastisk han er som pappa til våre fem små barn. Jeg har vært utrolig heldig som har fått han til pappa til mine barn. Så omtenksom, familiekjær og god. Et forbilde jeg er glad for at barna mine skal ha i livet sitt. Av og til litt for bløthjertet, men allikevel alltid trygg og veiledende.

Selvom vi er i en tøff periode akkurat nå, så vil jeg med hånden på hjerte fortelle alle hvilken fantastisk pappa han er, og verdsette det.

De tre siste månedene ble ikke som jeg ventet meg.

  • 01.08.2016 - 10:35

I dag er det hele tre måneder siden min lille Eliana-Esthelle kom til verden. Over tolv uker som jeg ikke helt skjønner hvor har tatt veien. Tiden med nyfødt baby går egentlig altfor fort, selvom det er helt utrolig å se hvilken personlighet hun begynner å vise mer og mer. Hun smiler som ei sol, og kan også være en tikkende bombe. Holder hodet sitt selv, og tar etter lekene sine.

De tre siste månedene har vært tøffe. De har vært slitsomme, og ikke minst har jeg revet meg i håret minst to ganger. Esthelle har kolikk, og etter boken å følge skal den forsvinne fra tre måneders alder, så da er det virkelig lov å håpe vi er ferdig med det snart. Opprinnelig var jeg jo forberedt på at hverdagen med fem små barn i alderen 0-5 år kom til å bli krevende, men at jeg skulle få et kolikkbarn hadde jeg ikke helt speilet meg.

Jeg ser for meg at tiden fremover skal bli enda bedre. Ungene har ekstremt mye glede av hverandre, og nå som Esthelle begynner å kommunisere mer er det veldig stas for søskena.

Litt senere i dag tenkte jeg å fortelle dere litt om mine største utfordringer ved å ha fem små barn.

"Hallo, lille frøken!"

  • 31.07.2016 - 10:30

Jeg må virkelig trekke litt på smilebåndet når jeg tenker på hva som skjedde da vi var på kjøpesenteret å handlet i går. Da vi sto ved kassen i den ene klesbutikken, spratt Milian frem med det lille nusselige fjeset sitt og sier til damen bak disken; " Hallo Lille frøken!" med et ordentlig smil om munnen. Jeg forstår så godt at hun ikke kunne annet enn å le..

Etter vi var ferdig der inne måtte vi spørre Milian hva det var for noe, ettersom jeg ble så overrasket over akkurat den setningen. Han gav oss et svar som gjorde at jeg virkelig fikk kjenne på at jeg gjør en god jobb som mamma.

"Men mamma, du sier jo at jeg skal være hyggelig med de vi møter, og hun så jo litt ut som Elsa for hun hadde så mye fint lyst hår. Eller mamma, kan vi gå tilbake så jeg kan si til henne at hun har så fint hår?"

1 år med både oppturer og nedturer

  • 29.07.2016 - 22:03

Det er ganske gøy å se tilbake på dette året. I dag er det et helt år siden jeg skrev mitt aller første blogginnlegg. (Les mitt første innlegg HER. Mitt første innlegg ble lest av flere tusen, og jeg havnet på topp 24 etter det første døgnet. Jeg var egentlig ikke klar over at det var så mange som var interessert i å lese om oss, så jeg var mer eller mindre overrasket! Det var utrolig moro å se, så lysten til å dele om hverdagen min ble bare større og større. Ikke en dag har jeg vært borte fra topplisten, hvilket som i seg selv er veldig stort.

Denne reisen har gitt meg ekstremt mye. Jeg har på mange måter også lært mye nytt. Jeg har lært meg å ta i mot ekstremt mye dritt, men jeg har også blitt utrolig sikker på meg selv. Det har vært både oppturer og nedturer. Dager hvor jeg har lurt selv på hvorfor jeg i alle dager gidder å dele av livet mitt. Jeg har også funnet ut at å fortelle leserne mine om livet som mamma til et hjertebarn, egentlig er veldig kjekt. Av å være åpen om vår situasjon, har også gjort at jeg har fått høre mange solskinnshistorier fra foreldre som også har hjertebarn.

Jeg føler jeg ikke vil publisere dette innlegget uten å fortelle leserne mine nok en gang at jeg er ekstremt takknemlig for hver og en av dere! Det er dere som har hjulpet meg å nå så langt.

Lone-Leandra sitt nye prinsesserom

  • 29.07.2016 - 18:25

Vi har erfaring fra fire ganger nå, og kan virkelig anbefale dere med små barn å la dem flytte ut av sprinkelsengen rundt 15-18 måneders alder. Vi har erfart at dersom man venter for lenge med det, så blir det bare flyging opp og ut av sengen ved leggetid. Imens når de blir flyttet ut av sprinkelsengen tidligere er ikke dette problemet til stede. Da slipper man jo også å ha små kråker som klatrer og risikerer å falle over kanten!

Jeg har lenge gledet meg til å vise dere bilder av rommet til Lone-Leandra, ettersom hun har flyttet inn på nytt oppusset rom. Det står igjen noen detaljer, men viser det stolt frem allikevel. Jeg har lenge visst hvordan seng Lone skulle få når hun var klar for å bytte bort sprinkelsengen sin. Så på valg av seng var det ingen tvil! Stripene på veggen hentet jeg inspirasjon fra en interiør gruppe på Facebook. Det ble riktig så flott, og Lone er utrolig stolt av sitt eget prinsesserom. Ganske kult er det at hun allerede i en alder av ett år har begynt å smelle i døren sin, da hun stenger brødrene sine ute med klar beskjed "MIN"!

Vi skal jo legge huset vårt for salg nå snart, men jeg valgte å pusse opp rommet til et prinsesserom av den grunnen at jeg vil at Lone skal ha det riktig så flott rundt seg uansett om vi skal selge. Kanskje det til og med flytter inn en annen liten prinsesse etter oss. Lille hjertebarnet mitt er noe helt spesielt, noe egent og unikt. Gleden hun viste over å komme inn på det nye rommet sitt for første gang var ubeskrivelig. Nå skal hun vise det frem til en hver person som kommer hit, og hun setter seg opp i sengen og vinker som en liten prinsesse 💗

Har vi funnet drømmehuset?

  • 25.07.2016 - 21:53

Vi måtte spontant hive oss i bilen nå i kveld, for å se på et hus/småbruk som vi er veldig interessert i. Vi har sett på det en gang før, men trengte en liten titt til før vi eventuelt legger inn et bud :) denne letingen er så utrolig spennende, samtidig som den er så grusom. Jeg tror egentlig jeg med hånden på hjertet kan si at jeg er en smule in love... Det gjenstår nå bare å gå igjennom mulighetene for å bygge to nye soverom, ettersom huset bare har tre soverom slik det er i dag. Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg kan fortelle dere at vi har kjøpt et perfekt hjem til den lille store familien min :)

En dårlig forelder som lar barna skade seg.

  • 25.07.2016 - 11:52

Når barna mine er ute å leker bruker jeg å ta på dem hjelm, kne og albuebeskyttelse og ikke minst så er sandkassen og uteområdet her bygget på en stor myk madrass. Jeg er så redd de skal slå seg. Hysterisk forsøker jeg å være klonet slik at jeg rekker å stupe under dem alle, dersom de nærmer seg et uhell.

Dersom det under noen omstendigheter oppdages et eneste blåmerke på kroppen dems under kveldsstellet, så får jeg rett og slett et totalt sammenbrudd. Jeg setter meg ned gråtende og fortviler over hvilken dårlig mor jeg er. Hvordan i alle dager har mine barn klart å få skrubbsår, blåmerker, eller et sår som trengte en plasterlapp. Kommer et av mine barn hjem med blåmerker, bitemerker eller et sår i pannen, stiller jeg mannsterk opp med min advokat i barnehagen dagen etterpå. Har jeg virkelig for mange barn til å klare å passe på dem hele tiden? Kanskje om jeg hadde bare hatt ett barn, at jeg da hadde klart å passe på det med silkehansker til en hver tid.

Nei kom igjen! HVA hadde det blitt av puddingene mine dersom jeg skulle vært slik i holdningen min?

Barna mine får lov til å være barn. De skal få teste ut ting, så lenge det er innen for forsvarlige rammer. Å falle på sykkelen, snuble i en kvist, løpe og gå på tryne i grusen. Eller bare å falle ned fra sofaen. Bli kjent med sommerknær fordi de har herjet ute i naturen en dag. Viste dere at å velte med gåvognen kan gi stygge blåmerker? Ja sånt skjer faktisk når man har barn. Jeg passer på mine fem små så godt jeg kan, men jeg kan virkelig ikke nekte dem å være barn.

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er av den grunn at det dukket opp en stygg kommentar her om dagen. På bildet hvor Adriel sitter å holder lille Esthelle. Såret han har i pannen, er et sår han fikk i barnehagen. Men det såret kunne han like gjerne fått hjemme. Kommentaren traff meg, det gjorde den. Men kun i den forstand at jeg følte for å skrive betydelig her at jeg passer virkelig godt på barna mine, men jeg lar mine små barn få være barn. Så slike kommentarer er fullstendig unødvendig å prøve å krasje meg med.

VOKSE OPP MED STORESØSKEN - EN RISIKOSPORT!!

  • 24.07.2016 - 21:45

Når jeg ser på deg, tenker jeg at du er så liten og uskyldig. Du aner ikke noe om hva livet faktisk er. Men innerst inne vet jeg at om få måneder kommer du til å følge i dine fire søsken sine fotspor. Jeg vet ikke helt hvor uskyldig jeg kommer til å syntes du er dersom du for eksempel blir med på å tømme ut grønnsåpe, q-tips, fluor tabletter og tannkrem, etterfulgt av å reise håret ditt opp i sveis av pappa sin hårvoks midt på natten.

Eller hva om du blir med på et sprell som å stå opp midt på natten når mamma og pappa sover. Hvor de fire eldste skal lære deg å tømme kjøleskapet med inn på et av barnerommene, for å kose dere med litt nattmat. Du har en hel masse du skal lære deg her i livet. Du må for all del ikke bli med når de fire søskena dine får for seg at de skal leke med snø (merk: mel) på kjøkkengulvet, for så å male snøen med konditorfarge. Da må du hyle så høyt du kan etter en voksen..

Det er forresten ikke så helsesikkert å bli med brødrene dine i akebakken i trappen fra andre etasje. De kommer garantert til å sende deg utfor på en madrass først, slik de gjorde med storesøsteren din som også en gang var den yngste og uerfarne i flokken. Hun er nå en av de skarpeste..

Lille persille, jeg sier bare at du må vokse deg stor og sterk, så du blir klar for å håndtere storesøskene dine sine gale påfunn! Vi gleder oss til å ha deg i livene våre for alltid. -Og kanskje en dag er det du som skal veilede og dra med et småsøsken på sprell ;)

Forresten så har jeg begynt å amme toddelen igjen..

  • 24.07.2016 - 16:10

Når jeg nå ser tilbake på de 12 ukene som jeg har ammet, er det ikke bare at lille babyen min får dyrebar melk, stappet av næringsstoffer og antioksidanter. Jeg ser tilbake på en ettåring som (bank i bordet!) ikke har vært syk en dag etter Esthelle ble født. Fra den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, og daglig satt her å pumpet har vi erstattet flaskene som Lone har fått med nan, med min melk. Man skjønner jo bare her hvor viktig morsmelken faktisk er, og hvor utrolig fantastisk ammingen er. Jeg kunne nok ramset opp i lengder hva morsmelk er godt for. Bare det at vekten til Lone har begynt å gå mye bedre oppover, er for meg noe å juble for. Samtidig så er det utrolig godt at legen, helsesøsteren og ernæringsfysiologen rundt Lone heier frem at hun får morsmelk.

Vi har forresten begynt å amme igjen. Lone og jeg. Hun kommer ikke lengre med glasset og ber meg pumpe ut en skvett lengre, hun skal ammes slik som lillesøster.

Hun trappet ned ammingen selv ved seks måneders alder, på grunn av anstrengelsen det var for hjertet hennes å amme kontra hvor lettvint det var å suge fra flaske. De siste tre ukene har hun som lillesøsteren fått måltider av meg. Esthelle fullammer jo, men det fine er at jo mer man ammer, jo mer produserer kroppen. Hun hadde ikke helt teken til å begynne med, og det skal sies at det var både biting og røsking før hun kom på hvordan hun skulle gjøre det. Jeg er så takknemlig for at jeg får til ammingen, og ikke minst at jeg også får til å amme ettåringen min, som virkelig viser hvor godt hun har av morsmelken.

Ikke en dag ville jeg latt meg høre på anti-toddel meningene man kan høre bedrevitende snakke høyt om. Jeg personlig kommer til å amme mine barn, så lenge de har behov for det💗

Jeg ble rørt da de sa hva sparepengene dems skulle brukes til.

  • 24.07.2016 - 12:06

Jeg forsøker å lære mine små barn at penger ikke kommer rekenes på en fjøl her i livet. Normalt sett så gjør det i hvert fall ikke det. Vi er heldige som lever så godt som det vi gjør i Norge. Og er det noe jeg er opptatt av, så er det at jeg ikke skal sy puter under armene på mine unger. Det får de ikke igjen for den dagen de står på egne ben, og skal klare seg selv når de har flyttet ut og skaper sin egen familie. Jeg vil nå fortelle dere om noe som virkelig treffer et mammahjerte;

Det siste året har de blitt så store at de syntes det er gøy å gjøre småjobber her hjemme, for å få noen kroner i betaling.

Som regel så er det ting vi gjør sammen, som for eksempel tar ut av oppvaskmaskinen, henger opp en klesvask, rer opp sengene, setter skoene pent i gangen, bærer ut søppelet osv.

Guttene bruker å være like ivrige, men selvsagt får ikke Adriel på to år like oppgaver som Milian på fire og Noah på fem år. De får oppgaver som jeg vet de klarer, og som skaper selvfølelse for dem av å mestre oppgavene. De sparer pengene sammen i en skattekiste, og er veldig stolte over hvor mye de har klart å spare.

Da vi var på Kypros nå i juni sto det en innsamlingsboks på flyplassen. Etter mye spørsmål rundt denne boksen, forklarte vi hvorfor folk la penger i den, og ga han eksempler på hva slike innsamlede penger brukes til. Lille Noah på fem år sto lenge å kikket på den ene euroen han hadde fått til å bruke på en automat. Han funderte lenge over denne boksen, før han fikk oss til å gå tilbake for å kikke på den og sa; "Jeg kan nok ta den bamseautomaten en annen gang jeg pappa.." etterfulgt av å putte den blanke mynten på bøssen som var til de fattige barna i Afrika.

Som andre barn, så har ikke mine tre små gutter som mål å spare pengene sine for å reise i lekebutikken og kjøpe seg leker, eller i kiosken for å kjøpe rart.

Jeg ble direkte rørt da jeg fikk høre hva de sparte penger til, og ikke minst hvorfor de sparte pengene sine slik de gjør. De har jo sparekonto i banken som vi sparer til dem hver måned, men disse pengene som de jobber for skal nemlig gå til fattige barn i Afrika. Herlighet så stolt jeg blir av å ha skapt tre så reflekterte og fornuftige gutter, som virkelig vet å være omsorgsfulle. Ikke bare overfor hverandre, men også barn som ikke har det som dem.

An evening of reminiscing

  • 23.07.2016 - 22:02

Nok en travel dag er forbi, og vi har satt oss ned for resten av kvelden. Med tente stearinlys og lav musikk skal vi ha en mimre-kveld sammen. Det er så koselig å sitte sammen i sofaen, og dra frem minner fra de snart syv årene vi har sammen. Selvfølgelig har vi nedturer vi også, men mest av alt utrolig mange fine minner. Jeg tror faktisk jeg har et par festlige jeg skal minne han litt på. Kanskje litt for drøye å skrive her, så jeg velger å holde dem for meg selv.

Håper dere alle har hatt en fantastisk fin lørdag :) i morgen skal jeg dele bilder fra det nye rommet til Lone-Leandra! :)

Som ammende er HerrLjunga cider det nærmeste jeg kommer "godt" i glasset ;)

"Jeg tror på mirakel, så jeg tror på hjertet til den lille jenta mi"

  • 23.07.2016 - 17:20

Noen dager er rett og slett mer krevende enn andre. Jeg har en slik dag i dag, hvor jeg bekymrer meg for fremtiden. Selvom vi ikke merker stort til at Lone-Leandra er født med en sjelden og alvorlig hjertefeil, er det klart det påvirker meg som person. Som mamma.

I det lange løp så forsøker jeg å stå sterkt. Jeg fokuserer på å se det positive, som det at hun i dag har det veldig bra. Da vi var på Rikshospitalet for kontroll sist, sa hjertespesialisten at slik det er for Lone, så har vi veldig hell i uhellet. Hun har det egentlig veldig bra, og er en sprek og viljesterk liten jente. Jeg tror på mirakel, så jeg tror på hjertet til den lille jenta mi. Selvom kammerene i hjertet har byttet plass, og det er det svake kammeret som gjør den tyngste jobben som det egentlig ikke er laget for, så tror jeg på at min lille jente skal beseire dette.

Det gjelder bare å tro nok 💗

Slik ser det ut når pappaen kler på babyen!

  • 23.07.2016 - 10:50

"Hva gjør klærne i kommoden da, om de ikke kan brukes?" Spurte han meg da han oppdaget det spørrende blikket mitt, som også lyste litt oppgitt. Esthelle skjønte ingenting, hun kom fra badet med det største gliset om munnen. Hun hadde fått oljemassasje, og egentid med pappaen sin, etterfulgt av rene, gode og myke klær, som gjorde henne varm og god.

Klærne trenger ikke matche til en hver tid. Det er uansett ikke lenge til hun er gammel nok til å skulle bestemme selv hva hun vil gå med, og da vil det bli seende ut på kryss og tvers. Det ser jeg bare med Lone allerede. Hun kan fint bestemme seg for en rød topp og ett rosa skjørt med en navy farget tights under.

Heldigvis bruker jeg ikke være så fin på det. Barn er barn, og det viktigste er at de har på seg rene og hele klær. Selvsagt må jeg ta styringen av og til, men de barna mine bruker å få ha et ord med i laget.

Men imens jeg satt å ammet, og kikket med stivt blikk på klærne Esthelle i dag har fått på seg, kom jeg til slutt til en fornuftig tanke. Fy søren så heldig vi er som bor og lever slik vi gjør. Vi kan skifte klær så ofte vi vil. Vi kan bare slenge dem i vaskemaskinen, og gidder vi ikke vente på at det tørker på stativet, så slenger vi det i tørketrommelen. Og jeg som er så heldig som har en mann som stiller opp, og som gjør sitt beste for at vi skal ha det bra. Han deltar på ting, steller de små og kler på dem.

-Du gjør en god jobb Niklas, det er derfor vi elsker deg så høyt 💗-

Fem barn født på fem år, og i natt skjedde det!

  • 21.07.2016 - 08:10

OK, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte! Jeg har fem barn født på fem år. Det oser lite søvn, og mye tid til amming, stell osv. på natten.

Men i dag kan jeg også for aller første gang si; JEG HAR EN BABY SOM SOV HELE NATTEN. Og det uten amming! Jeg tror kroppen min er innstilt på lite søvn når baby er inne i bildet. Alle mine har ammet hyppig gjennom natten, men mest kanskje for kosen sin del.

(Hun sover alltid på ryggen, men får lov å ligge på siden/magen når jeg følger med henne)

Jeg la henne i vuggen tett inntil sengen min klokken 23 i går kveld. Og bråvåknet av at Adriel, Milian og Noah kom inn til oss klokken 05:29. Esthelle var fortsatt helt stille, så jeg fikk helt noia. Jeg kastet meg over henne og måtte se at hun pustet. Så klart gjorde hun det, og etter å ha blitt vekket av meg etter 6,5 time søvn er der klart hun var glupsk sulten!

Fy søren for en følelse. Hun har kolikk, så det blir normalt ekstremt lite søvn på meg. Kanskje ikke så rart jeg fikk litt småpanikk når hun ikke hadde holdt fortet i natt slik hun pleier. Jeg føler meg som et nytt menneske, og lurer faktisk nå på hvorfor noen av de som har baby som sover nettene gjennom, klager på babytiden....

For en overraskelse!

  • 20.07.2016 - 13:30

Hei på dere!

Vi er tilbake fra Gudbrandsdalen, men ting ble litt annerledes enn hva vi ventes oss. Vi satt pal og overvåket Lille My i seks døgn, før vi fikk en veterinær til å undersøke henne, noe som resulterte i svar at han mente hun er tom. Han mener altså at hun har et innbilt svangerskap. Vi ble alle egentlig veldig overrasket i og med at hun har flere tegn på drektighet, og ikke minst er melken kommet for fullt.

Dere kan tro femåringen vår fikk seg en ordentlig overraskelse da ponnien hans kom gående ut av hengeren i går. Han viste ingenting, og ble helt på gråten. Han har lengtet sånn etter henne, og var nærmest umulig å få med hjem i går kveld.

Vi bestemte oss for å ta henne med hjem til foreldrene mine i Larvik, slik at ungene kan få ha henne der ettersom savnet er stort.

I morgen får vi veterinær i Vestfold til å undersøke henne, da dette er veldig rart! Det er en ting vi har endelig slått oss til ro med nå; vi kommer til å kjøpe oss et småbruk nå! Enten vi må bygge nytt hus eller restaurere noe, så er vi helt sikre på at vi trives desidert best på et sted hvor vi kan ha hest!

Den første sommerferien

  • 17.07.2016 - 13:00

//sponset//

God søndag. Da vi bestemte oss brått for å reise oppover til Gudbrandsdalen på tirsdag, fikk jeg røsket med meg litt klær til Esthelle. Dette er faktisk hennes første sommerferie her i Norge. Jeg følte for å vise frem et skrytebilde av min lille tulle på 11 uker, i en kjole fra Name it.

I samarbeid med KNERTENOGKAROLINE.NO får jeg nå gi dere en rabattkode som gir 50% avslag på alle varer i Sommer-kurven dems. Bruk koden: Sommersalg50

I tillegg får dere 20% på hele nettbutikken ved bruk av koden: June20 

Rabattkodene er gyldig til og med onsdag 20.07.2016 -Dersom man ønsker å benytte seg av begge kodene, kan man legge inn to ordre, og sende e-post til nettbutikk@knertenogkaroline.no og si ifra at man har gjort det, så pakker de ordrene sammen og trekker fra den ene frakten.







 



 

Kanskje er hun veldig lik meg?

  • 16.07.2016 - 14:39

Vi venter fremdeles veldig i spenning etter det lille føllet. Lille My trasker rundt, og viser stadig nye tegn på at føllingen nærmer seg. Som tommelfinger regel så sies det at når melken er gått fra gulaktig råmelk til kritt hvit melk skjer føllingen innen 24 timer selvom noen få kan gå lengre. Vi er nå på 4 døgnet med hvit melk, så vi venter kan dere tro!

De tidligere gangene hvor hun har føllet har melken blitt hvit 4-5 timer før føllet har kommet, så dette er noe nytt. Kanskje hun er som sin eier, med stikk motsatt svangerskap og fødsler når hun bærer jenter? Hun har jo bare født hingster tidligere. Jeg har i hvertfall erfart at å gå gravid med tre gutter er annerledes enn de to gangene jeg gikk med jenter.

Jeg har bare fått enda sterkere følelse av at vi venter ei lita hoppe. I såfall har vi navnet klart, og hun vil få navnet Lille Sofia. Oppkalt etter den lille jenta som har My på for :)

Må dele dette bilde med dere. Begynner Esthelle å klage eller gråte i vognen, blir My helt forskrekket og går til vognen for å passe på. Jeg tror sannelig hun er like babysyk som meg også ;)

Ventetiden ble lengre enn vi ventet oss

  • 14.07.2016 - 18:30

Vi er fremdeles på farten, og venter på føll. Melken har nå vært hvit i over 48 timer, og noen andre tegn har begynt å melde seg. Vi venter så spent! Lille Esthelle storkoser seg, og det virker som at fjelluften er godt for henne. Hun sover mesteparten av tiden, og er ellers blid og fornøyd.

Det var riktig så godt å se igjen Lille My, hun har det absolutt veldig fint hos familien som har henne på for. Ettersom tiden drar ut, noe jeg var forberedt på at den kunne gjøre, så er jeg glad for at Noah ble hjemme hos pappaen og søskena sine.

Nå skal jeg prøve å sove litt imens mamma følger med Lille My. Vi sitter konstant å følger med henne, slik at hun blir passet godt på under føllingen :)

Roadtrip far away

  • 12.07.2016 - 21:18

Hei på dere! Er en raskt tur innom for å oppdatere dere. Moren min, Esthelle og jeg hev oss i bilen på vei opp til Gudbrandsdalen nå i ettermiddag. Vi skal opp til familien som passer på ponnien til Noah-Nathaniel. Hun skal nemlig følle nå innen nær tid, og en hver hesteeier kjenner seg nok igjen i mine sko akkurat nå. Så lenge vi kommer oss trygt frem, har ikke antall timer i bil noe å si..

Vi blogges senere, og jeg gleder meg til å vise frem bilde av en liten hoppe eller hingst. Noe i meg sier at det er ei lita hoppe ;)

Tenk om alle hadde vært like selvsikker

  • 12.07.2016 - 11:06

I det vi kommer inn i butikken og jeg ser hvor du setter kursen, kjenner jeg det strammer seg litt i magen min.
Jeg er jo veldig bevist på at mine barn skal få like og leke med hva de selv har interesse for, men så er det nå noe med det å gå i mot strømmen også.
Målet er klart, du har siktet inn stativet og hyllene der borte som bugner av Frost effekter og klær. Den lille kroppen på 108 cm speeder på, og rundt hjørnet forsvant den. Jeg kommer like etter og det første synet mitt treffer er deg stående med en Elsa hettegenser i hendene.

Du kikker opp på meg, med de to nydelige brune øyne dine. Jeg ser nøyaktig hva du tenker før ordene kommer så pent ut av munnen din: "Mamma, kan jeg vær så snill å få denne Elsa genseren?" du kikker meg i øynene med et håpefullt blikk før jeg svarer: "selvfølgelig gutten min. Er det den du vil ha, så skal du få den dersom vi finner den i din størrelse."

Du bærer den så stolt, vi nærmer oss snart kassen, og du legger den på disken i det du sier, "se på denne Elsa jakken da, syntes du den er fin?"
Damen bak kassen rekker ikke slå den inn engang før du høflig spør om du kan få din egen pose, siden du ønsker å bære jakken din selv.
Da vi er kommet hjem og brødrene dine kler på seg sine nye pysjer som kom rett ut av tørketrommelen, tar du tak i genseren din og sier at du ønsker å sove i den. Jeg vet godt hva denne genseren betyr for deg, så jeg nekter deg ikke, men gir deg et mer pysjamas lignende alternativ som du avslår med engang da du er bestemt på at du vil sove i din nyvasket genser. Ved kveldsmaten forteller du om hvor mye du gleder deg til å vise frem den nye genseren din i den nye barnehagen om noen uker..

Du sovnet utrolig fort i kveld gutten min. Jeg kom inn på soverommet ditt 10 minutter etter at du hadde lagt deg, og ble stående å se på deg, imens jeg kjenner morskjærligheten min stråler. Tenk at du, din lille bestemte og selvsikre gutt ligger så pent å sover i en genser som opprinnelig var laget for jenter.
Du eier en egenskap man nærmest bare kan drømme om. Du har en så sterk personlighet. Pappa og jeg ser det i søskenflokken. Du er den røffe, som er mest rund i kantene av de alle. Men vi ser det så tydelig på alle områder. Du er noe helt egent. En liten gutt som blomstrer, og som oser selvsikkerhet.
Jeg er så stolt av å se den du er blitt, og ikke minst så digger jeg at du lar deg ikke pille på nesen. Liker du prinsesse Elsa, ja så gjør du det uansett hva andre barn måtte si. Jeg elsker setningen du sa til broren din på badet i kveld.. "Du Noah, om ikke du liker Elsa så tror jeg det er fordi du er misunnelig på at jeg tør å like Elsa. For pappa sier at kule gutter også kan like prinsesser!"

0 prevensjon og ønske om sjettemann.

  • 11.07.2016 - 15:17

Ok, jeg føler for at jeg bare må fortelle dere om hva vi har kommet frem til den siste tiden. Nå som vi virkelig har fått prøvd ut hverdagen med fem små barn, og ser hvor utrolig fint det går har vi så smått begynt å snakke om ønske om en 2017 baby. Barnepleieren vi hadde under fødselen med Esthelle spøket rundt at da sees vi vel i 2017 også.

Jeg føler meg litt der at siden vi ønsker oss et barn til, så kan vi like gjerne få et barn til like tett som de andre. Nå er vi i småbarnsperioden, en tøff tid. Vi har fem små mennesker som virkelig trenger oss, så vi kan like gjerne kjøre på å bli ferdig med småbarnsperioden nå mens vi allerede er godt i gang. For min del så skal jeg gå hjemme i permisjon fra jobben frem til august det året Lone er 3,5 år, hvilket som betyr at det er perfekt å få et barn til. Da vil eventuelt sjettemann rekke å bli 1 år før h'n også skal begynne i barnehage.

Alt ligger til rette for at familien vår kan få et familiemedlem til. Vi har noen brikker som må på plass i puslespillet vårt. Spillet så kalt livet. Det er for oss oppturer og nedturer i hverdagen, slik det er for alle andre. Men at vi står sterkt sammen, og har forutsetninger til å bli en litt større familie enn det typiske A4 er det ingen tvil om. Barna har et utrolig godt liv, og vi er veldig bevist på at de skal få det like godt i oppveksten dems. Vi bryr oss egentlig ikke om hvordan andre løser sine situasjoner, men er veldig klar på hvordan vi vil ha det. Skal vi farte rundt på syv aktiviteter i uken, så skal vi det. Blir det cup og hva det enn måtte være i helgene, så er det slik vi ønsker å ha det. Travelt, ja? Vi ønsker oss dette. For oss er dette livet 💗

Jeg er ufattelig heldig som går i mine sko, og som har fem små barn som kaller akkurat meg for dems mamma. Jeg oppdrar fem utrolig flotte barn. Vi kommer nok ikke til å gå aktivt inn for det, men skjer det, så er mirakel nummer seks velkommen for vi ønsker oss en baby i 2017 💗

God morgen fra Eliana-Esthelle

  • 11.07.2016 - 09:17

Det finnes virkelig ikke noe mer herlig. I dag våknet jeg opp til at de fire eldste kom opp i sengen vår, og ved siden av meg lå Esthelle og var lys våken. Hun syntes det var aldeles festlig at søskena kom opp i sengen vår, så hun ble liggende som et eneste stort glis. Lone og gutta syntes det var veldig moro at lillesøster nå er med i gjengen, og kommuniserer med dem. Søskenkjærlighet 💗

DEN UTROLIGE REISEN, SOM HAR FÅTT MEG TIL Å SATSE!

  • 10.07.2016 - 21:20

God søndag kveld til dere alle!
Vi har for det meste brukt dagen hjemme i dag, og jeg har fått kommet langt på verandaen her.

Imens jeg drev på verandaen i dag, fikk jeg mye tid til å tenke. Jeg ble gående og tenke spesielt på denne utrolige reisen jeg har hatt med bloggen.
Jeg startet i all hovedsak bare for å skrive, og dele inntrykk, oppturer og nedturer i hverdagen som en ung fembarnsmor.
Målet mitt var å nå ut med at alder er ingen avgjørende faktor på om du enten kan være mamma til ett eller flere barn. Jeg har nå bevist mer enn godt nok at man kan være en ung mamma til fem små. Jeg mestrer det.
Jeg har alltid vært sikker på meg selv som mamma, men det at jeg faktisk velger å skryte av meg selv offentlig er et resultat av hva denne bloggen har gjort med meg.

Nå når det nærmer seg ett år siden mitt første innlegg, så er jeg kommet så langt. Jeg er ganske imponert over at det er så mange som ønsker å følge hverdagen vår. Jeg har om lag 20-30% som prøver og dra meg ned, men så har jeg de 70-80% som heier på meg. Jeg er så takknemlig.
At du som leser dette nå tar deg tid til å lese om meg og mitt liv som fembarnsmor setter jeg pris på.

Jeg har kommet så langt, men jeg har enda en lang vei igjen å nå. Hvor langt jeg ønsker å komme, det vet jeg ikke selv engang. Jeg har nå valgt å ta et steg videre, og har startet denne bloggen som selvstendig næringsdrivende, av den grunn at jeg virkelig elsker bloggen min. Den minste lille ting i hverdagen, så tenker jeg "Åh, dette må jeg dele på bloggen". Det er kanskje en grunn for at jeg valgte å dele svangerskapet med Esthelle, med dere fra jeg bare var fire uker på vei? Eller bare at jeg tok meg tid to timer etter fødselen, for å oppdatere dere?

Tusen takk til mine fantastiske lesere, jeg setter virkelig pris på en hver av dere! <3

Endelig bilder av soverommet vårt.

  • 10.07.2016 - 13:00

//Samarbeid//

Etter at vi foretok oss et kjøp hos Trendy Living fikk soverommet vårt virkelig et løft, og jeg har nå lyst til å vise det frem til dere!
Husker dere jeg skrev om den elendige sengen vi hev ut herfra i påsken? I hvertfall... vi var veldige usikre på hvilken type seng vi ønsket, de eneste kriteriene mine var at den var god, og den måtte se pen ut. Den måtte se ordentlig pen ut! Så da startet den uendelige jakten, frem til jeg fikk tips av min mor om at jeg måtte sjekke ut Trendy Living på facebook. En nettside som selger enormt lekre sengegavler og puffer.

Det gjorde jeg, og kan vel ikke skjule at jeg ble mer eller mindre betatt etter første klikk inn på sien dems!
Vi endte da opp med å kjøpe oss en kontinentalseng og kjøpte oss DENNE sengegavelen fra Trendy Living som nå har opp til 30 % avslag på alle sengegavler og puffer i en begrenset periode. Da Niklas var å hentet sengegavelen på lageret dems, kunne han ikke reise uten å få med seg tilhørende puff. Jeg ble utrolig overrasket, og ikke minst veldig fornøyd! Puffen er utrolig fin, og ikke minst praktisk.

I samarbeid med Trendy Living har jeg fått en rabattkode som gir fri frakt til mine lesere.
Bruk koden: JUNEMARIA
Tilbudet varer til og med 17.07.2016               








Vinner av konkurransen er trukket.

  • 10.07.2016 - 10:02

God søndags morgen til dere!

Det var ganske variert hva som ble gjettet, og vi selv hadde satt den første mai som mål, ettersom det da hadde vært veldig fint at vi hadde klart å komme oss til uke 35+0. I utgangspunktet var datoen for igangsettelse satt i uke 37+0 den 15. mai, men ettersom kroppen begynte å gi signaler på at noe ville skje før, åpnet de opp for rundt den 12.mai. Men dit kom vi ikke, for vår lille jente hadde det for travelt, og ville ut til sine fire storesøsken fem uker og tre dager før terminen.

Nå har jeg trukket vinneren av konkurransen jeg kjørte, om å gjette datoen jeg kom til å føde Eliana-Esthelle. Det har tatt litt tid, men nå har jeg sett igjennom alle kommentarene, og trukket Rebecca som vinner, og har sendt henne en Mail. Hun gjettet helt rett, vår lille prinsesse kom til verden 01.05.2016💗

Vår mest spontane og gale avgjørelse!

  • 08.07.2016 - 22:12

For omlag fem minutter siden sovnet de fire eldste, og jeg sitter i stuen med Esthelle sovende på brystet mitt. Denne ettermiddagen ble egentlig akkurat hva jeg forventet. Fylt med gråt.

Guttene hadde sin aller siste dag i Siljan barnehage i dag. Jeg må si at jeg måtte svelge minst ti ganger for å ikke ta til tårene da jeg hentet dem. Dette kjennes så feil, og overhodet ikke slik vi ønsker å ha det.

Jeg har i dag vært både sint og frustrert over meg selv. Hvordan kunne jeg sette barna mine i denne situasjonen? Jeg så ikke for meg at bytte av barnehage ville bli et problem for mine tre små gutter. Ordene "ny barnehage" får ligge på hyllen et godt stykke ut i ferien, for her er det nemlig tre gutter som er fast bestemt på at de vil tilbake til vennene sine og de ansatte i barnehagen i Siljan. Vi har allerede vært å besøkt den nye barnehagen, og vært en del ute å lekt der.

Når jeg ser 11 måneder tilbake, så skjønner jeg jo hvorfor vi valgte å kjøpe hus i Skien. Det er den mest forhastede avgjørelsen vi noen gang har foretatt oss. Vi var innlagt på sykehuset i Tønsberg med Lone, da det ble spekulert rundt en påbegynnende hjertesvikt. Vi var kjempe skremt, og handlet oss et hus som ligger en svipp tur unna sykehuset i Skien. Snakk om galskap!

Vi har lagt så mye jobb og tid i dette huset og det er blitt utrolig fint, men det eneste vi klarer å fokusere på er at vi ønsker oss tilbake til Siljan.

Bak en hver mann står det en handy kvinne!

  • 08.07.2016 - 16:03

Hei på dere! I dag har jeg virkelig en travel dag. Jeg har nemlig gått løs på prosjekt; bytte terrassegulv på den ene verandaen vår på 72 kvm! Bare rivingen av det gamle gulvet er en prøvelse, for nå får jeg virkelig tatt i bruk muskler som ikke har vært i bruk siden lenge før jeg gikk med Esthelle. Jeg syntes det er så moro å gjøre oppussing i huset, spesielt siden huset hadde så ufattelig dårlig stand da vi kjøpte det.

Jeg er utrolig stolt av å være datteren til en håndverker. At jeg faktisk har fått være med pappa på jobb i oppveksten, og fått se på å lære og bli nevenyttig. Det er egentlig ganske kult at oppussingen i huset er det jeg som står for, og ikke mannen. Det er jo som regel mannfolka som står for den biten. Men det er jo faktisk ikke slik at dersom mann er kvinne så passer man ikke til snekring, maling osv. Jeg tenkte jeg skal vise dere bilde av både rommet til Lone som er ferdig, og verandaen.

Nå skal vi opp å hente guttene i barnehagen. Håper dere har en fin fredag.

Kjære pappaen min, du er like viktig!

  • 07.07.2016 - 23:05

Kjære pappaen min. Vet du hvor heldig jeg er som har nettopp deg som pappa? Tenk at en blanding av akkurat deg og mamma skapte lille meg. Er ikke det fantastisk? Det var så fint å få se ansiktet ditt etter jeg kom ut av mamma sin mage. Da fikk jeg knyttet stemmen din til det fine ansiktet ditt. For meg er du en helt, for ingen er som akkurat pappaen min!

Du vet pappa, at selvom jeg er veldig avhengig av mammaen min den første tiden, så trenger jeg deg også. Jeg gleder meg sånn til å bli kjent med deg. Tenk så gøy vi skal ha det sammen, du og jeg pappaen min.

Jeg liker å høre den mørke stemmen din, som er annerledes enn mamma sin lyse stemme. Og dessuten så syntes jeg du har veldig trygge hender når du gjør alt du kan for å avlaste mamma når jeg gråter utrøstelig. Du pappa? Viste du at jeg lærer meg å føle med fingrene mine når jeg får ligge og krumse med håret på brystet ditt? Jeg blir veldig trygg når du legger meg tett inntil brystet ditt. Det kiler litt i nesen da, men det hjertet ditt banker like fint som mamma sitt.

Jeg hørte at du og mamma diskuterte noe som heter pappapermisjon. Du står vel på ditt, og velger å prioritere egentid med meg i ti fantastiske uker? For vet du, jeg er veldig mammadalt akkurat nå, men jeg trenger virkelig deg også pappa.

Tenk på alt det akkurat du kan lære meg i løpet av livet. Jeg håper du forstår at du er en av de viktigste personene i mitt liv, og jeg håper du alltid vil være der for meg, slik som jeg vil være her for deg pappaen min 💗

Følg oss gjerne på Facebook siden min HER og @Lykkenermange på Instagram.

La oss heller konkurrere om å se mest "mamma'te" ut

  • 06.07.2016 - 17:11

OK, her kommer et veldig personlig innlegg.

Jeg vil fortelle dere om en ting som plager meg enormt mye i disse dager. Vekten. Kiloene etter svangerskap, fødsel og amming. Hvorfor er jeg laget slik at jeg knapt går opp noen kilo i svangerskapet, imens når jeg ammer så skal kiloene komme som perler på en snor!? Jeg vet jo at vi er mange i samme båt, men allikevel så går jeg jo imot trenden.

Jeg syntes jeg støtt hører om disse som ammer så kiloene fyker av dem. Og kjempe fint er det. Men hvorfor er det egentlig sånn at så fort man har født, så skal man trenge å føle seg smashing, og ikke minst forvente at kiloene er borte så fort man er ferdig i barsel? -hvem startet denne trenden, og med hvilken hensikt?

Så klart ønsker jeg å komme i form igjen, men mest av alt nå fokuserer jeg på barna mine, amming og et sunt kosthold. Jeg triller tur, og har startet treningen igjen. Jeg vet jo at det selv er jeg som kan gjøre noe med hvordan jeg vil ha det. Jeg føler meg bare så dritt lei denne trenden om å få mammakroppen til å skulle se slankest ut, mest sporty og selve konkurransen om å se så fantastisk ut etter ni måneders svangerskap. Noe av den største naturlige forandringen menneskekroppen kan gå igjennom. Vi har båret frem et eller flere barn for pokker! Vær heller stolt sv det tenker jeg. Og la tiden komme til hjelp...

Siden det er 80% av oss mødre som føler det slik, så la oss heller konkurrere om å se mest "mamma'te" ut... ;)

Med lillesøster på sykehuset!

  • 06.07.2016 - 14:43

Nå er vi på vei hjem fra sykehuset. Lone-Leandra syntes det var veldig stas å få være med lillesøster på sykehuset i dag. Hun vugget på bilstolen Esthelle satt i, og trøstet henne. Eliana ble født med stramt tungebånd, så det ble i dag klippet. Det gikk veldig fint, men naturligvis gråt hun litt imens de holdt på henne. Fordelen med å klippe tungebåndet når de er små er jo fordi hun skal slippe å eventuelt få uklar tale når hun begynner å snakke. Ekstremt vondt i mammahjertet, selvom jeg vet at det er til det beste for henne. Lone skjønte virkelig at det var noe som foregikk rundt lillesøster i dag, så hun kysset og koset masse på lillesøsteren sin. 💗

Skal man la være å reise med barna?

  • 06.07.2016 - 09:40

Før vi reiste til Kypros i slutten av juni, var vi veldig usikre på om vi skulle reise eller ikke. Av den grunn at det foregår så mye rart her i verden. Helgen før vi skulle reise var det den tragiske skytingen i Orlando, og vi ringte faktisk svigermor og sa vi var usikre på å reise, ettersom vi er redd for å legge ut på reise med små barn.

Men så var det nå dette med å ikke la frykten overvinne. Jeg tenkte mye, og drøftet mye rundt "barna mine velger jo ikke reise, så om noe skjer dem er det pga. vårt ego. Det er jo vi voksne som arrangerer og planlegger en ferie. Klart barna har glede av det, men til syvende og sist er det vi voksne som tar med barna på reise.

Nei, disse tankene måtte jeg legge fra meg, jo før jo bedre! Ingenting skulle skje oss, nå måtte jeg slutte å fantasere om at det kom til å skje noe med oss.

(Foto: Se&Hør -Morten Eik)

Men det var jo nettopp det som skjedde. På restauranten ved siden av hotellet vi bodde på, ble det drept fire personer og to ble skadd. Alt i alt var det jo et mafia oppgjør, så det var ingen tilfeldige som ble skutt. Heldigvis. Men, hvor fort kunne ikke noe skjedd når det faktisk satt så mange turister der å spiste, og på gaten på utsiden krydde det av barn og voksne?

Jeg tror at man kan bli gal om man skal la være å gjøre ting fordi man er redd noe skal skje. Men man skal allikevel få kjenne på det, dersom man er redd for at noe skal skje..

Personlig merker jeg at etter jeg ble mamma skulle jeg byttet ut et av navnene mine med hysteria. For det er faktisk det som definerer meg. Jeg sikkerhetsvurderer absolutt alt.

Fødselskrise

  • 05.07.2016 - 19:59

Etter hver gang jeg har født har jeg kommet inn i en boble hvor jeg har trengt forandring. Jeg snakker av erfaring fra fem ganger! Jeg vet ikke om det kommer av at under svangerskapet blir man veldig begrenset med hva man kan både spise og gjøre. Når man har født så blir man jo på en måte begrenset pga. ammingen, men står litt mer fri.

Hvilket innfall var det jeg egentlig fikk da jeg først farget håret lyst, for så å klippe av meg det lange tykke håret mitt i fjor? jeg vil kalle det en fødselskrise, med et stort behov for en sprø forandring! det gror jo ut igjen, men kjære vene som jeg har angret på akkurat det, selvom det har grodd enormt mye siden jeg klippet det. Denne gangen får jeg tenke meg om et par ekstra ganger før jeg ;)

FIKK JEG MED MEG FEIL BABY HJEM?

  • 04.07.2016 - 20:08

Den siste uken har bært preg av en ting. En urolig baby, med magevondt og irritasjon. Å sette henne i bilstolen har vært hyl og skrik, så det har blitt minimalt med kjøring på oss i det siste. Det har vært helt forferdelig å se sin lille baby så stakkarslig, uten at noe av det vi har prøvd har hjulpet henne. Av erfaring har jeg veldig stor tro på refleksologi, så for oss ble det helt naturlig å booke en time på KLINIKKno13 hos Gry Colbiørnsen Bratlien. Vi fikk time der med en gang, og hun behandlet vår lille prinsesse i 30 minutter. Det var helt tydelig at hun fant noen punkter som ga utslag. Blant annet fikk hun "løsnet" opp en stiv fot.

Da jeg satte henne i bilstolen etter timen var det ingen gråt. Hun satt å kikket i om lag 10 minutter, før hun sovnet, og sov hele veien hjem til Skien. Hun fikk ny bleie og ble ammet, og hun gav meg noen ordentlig herlige smil før hun sovnet og sov i hele tre timer før jeg vekket henne!

Man skulle virkelig tro vi fikk med en ny baby hjem i dag. Jeg kan virkelig anbefale dere refleksologi, og spesielt vil jeg anbefale Gry Coøbiørnsen Bratlien i Sandefjord! Jeg er helt imponert over hva hun får til! Blant annet vet jeg hun har fått barnløse par til å få til å bli gravide, fått fjernet to cyster hos meg, og ikke minst fått kroppen min til å roe ned den truende premature fødselen jeg hadde med Esthelle.

Dette innlegget er ikke sponset, kun en helt ærlig anbefaling 💗

Skattejakt med bestemor.

  • 04.07.2016 - 17:50

Hei på dere!

Vi har hatt en fin mandag, hvor vi blant annet har vært et par ærend i Sandefjord. Nå i ettermiddag har barna vært på skattejakt med bestemoren sin, og selvom det er mandag så gjemte det seg godteposer i skattene som ble funnet.

Barna er virkelig i ekstase og storkoser seg med besøk.

JEG SELGER BARNEUTSTYR

  • 03.07.2016 - 22:22

Ettersom barna vokser i fra, og endrer interessen sin for hva de er fan av, velger jeg å selge unna det vi ikke har behov for lengre. Tingene må hentes i Skien, da jeg ikke har mulighet til å sende. Ved interesse send Mail til; junemaria-sr@hotmail.com -merk den gjerne med barneutstyr :)

Emmaljunga Deluxe i fargen pink symphony, 2015 model. Selges med sportsdel, bagdel, regntrekk og fottrekk for 7.000,-

Jake og sjørøverne bord med to stoler. Kjøpt nytt for 8 mnd. siden. Selges for 500,-

Et seks måneder gammelt togbord selges for 500,-

Emmaljunga stelleveske i fargen Espresso. Selges for 450,-

Jeg følte meg presset og ble satt i en vanskelig posisjon.

  • 03.07.2016 - 13:32

God søndag til dere alle :)

I dag kommer barna sin bestemor og tante fra Valdres for å besøke og være med oss noen dager. Jeg syntes det er oppriktig koselig, og barna gleder seg enormt!

I dag vil jeg fortelle dere om noe sårt og veldig trist. I ny og ned får jeg kommentarer som "Når er dere å få se på TV?", og det syntes jeg er veldig koselig. Men jeg må dessverre si at vi følte oss presset til å trekke oss før innspillingen med TV2 startet. Eller... jeg ble satt i en posisjon der jeg kom til et punkt som sa at jeg rett og slett ikke turte.

(Foto: Se&Hør -Morten Eik)

Etter jeg delte på bloggen om at vi skulle være med i en tv serie, haglet det på med kommentarer. Mange fine og støttende men også noen som fikk meg til å ville skjerme barna mine.

Kommentarene var blant annet "så fint at dere slipper et kamerateam hjem til dere, så blir det enklere for de pedofile mannfolka som sikler etter barna deres å få komme nærmere dere".

Jaha, tenkte jeg og ble egentlig ganske uvel. Et par dager senere dukket det opp fremmede personer i ulike anledninger, som sto på utsiden og tok bilder av huset vårt. I en av situasjonene kom pappaen min kjørende og fikk bedt vedkommende ha seg avgårde.

Jeg syntes det var en veldig stor overgang å gå fra og være en helt vanlig mamma, til nå å plutselig bli gjenkjent i flere anledninger. Jeg ser tilbake på alt og tenker nå at jeg virkelig angrer på at vi trakk oss. At jeg lot noe slikt skremme meg. Jeg har en av landes dyktigste advokater i ryggen nå som da, men allikevel så føler jeg at jeg har vokst enormt det siste halvåret. Til å begynne med leste jeg hver en kommentar jeg fikk, men nå leser jeg dem og kaster det negative bak meg. Det konstruktive tar jeg med meg videre på veien.

Uansett om jeg angrer eller ikke, så får jeg ikke omgjort valgene jeg tok. Alt jeg ville var bare å beskytte og verne om barna mine!💗

AMMING BLITT TABU!? ER DET BLITT EN SKAM Å AMME SIN BABY?

  • 03.07.2016 - 08:59

Ettersom dette med amming offentlig bare tar mer og mer av, føler jeg for nå å dele ett innlegg fra arkivet mitt. Dette innlegget var faktisk et av de aller første innleggene mine på bloggen.

Kom igjen folkens, hva i alle dager det som foregår med den nye trenden som er i ferd med å komme? Skal ikke vi kvinner få lov til å amme våre små barn i offentligheten? Dette er et tema som lenge har frustrert meg, så nå vil jeg si nøyaktig hva jeg mener om noe vi kvinner er skapt for, nemlig AMMING!

Tidligere hvor mannen min og jeg hadde med oss alle barna til Kypros, var det en selvfølge at jeg måtte amme på flyet, flyplassen og kanskje også til og med på gate!

På min venstre side på den andre siden av "gangen" på flyet satt det en dame som gikk helt i fistel når hun så at jeg skulle amme mitt barn. Hun ringte på flyverten og ba han om å be meg kutte ut amming om bord i flyet. Hvorfor spurte kabinansvarlig, før han fikk til svar at det var så lite passende som overhode mulig, at man satt med puppene på vift når man var om bord i et fly.. Kjære vene, man har da ikke puppene på vift når man må amme et helt uskyldig lite barn fordi det er livsnødvendig! Ja faktisk.

Man kan diskutere både for og i mot amming vs flaskemating av et barn, men vi vet da alle hva som er det beste gjør vi ikke? Det innebærer også at man da må få muligheten til å kunne amme når babyen trenger mat. Alle som har erfaringer med barn vet at en baby kan bli akutt sulten, og da bryr det seg ikke noe om hvor man er...

Daglig kan man lese om mødre som enten er kastet ut av en kafee fordi dem har ammet sitt barn, eller bare hva med hun som ble beskyldt for å være pedofil? Selv mener jeg at det er den personen som klarer å vinkle et bryst med et ammende barn til noe seksuelt som burde tatt en real oppvask med seg selv!

Jeg har vært heldig å fått til ammingen, og har allikevel full forståelse for de som må gi morsmelkerstatning av diverse årsaker, men jeg klarer ikke se hvorfor de mødrene skal få lov til å mate sitt barn i offentligheten og ikke vi som ammer!

Og vet dere? Jeg har ammet mine fire små uansett tid og sted, og kan definitivt si at jeg har bemerket meg at det kun er jenter/damer som kaster et stygt blikk, derimot mannfolkene kikker litt sjenert og gir som regel et lite glis. Så damer, jeg oppfordrer dere der ute som har i mot offentlig amming til å tenke at det er ikke for å sitte med puppene på vift vi ammer et barn, men mer det at vi er så heldige å få kunne tilby våre små morsmelk!

Sånn, da føler jeg at jeg har fått sagt litt hva jeg mener om dette temaet! Hva synes DU om amming i offentlighet? Ønsker å høre alles meninger i kommentarfeltet mitt!

@Lykkenermange på Instagram og følg oss gjerne på Facebook HER.

Flytte alene til Siljan med alle fem barna...

  • 02.07.2016 - 18:20

Dere vet vi sliter sånn med å bestemme oss i forhold til hus. Vi har vært i møte med arkitekter, takstmann osv. ettersom vi ønsker å flytte tilbake til Siljan.

Det å skulle finne et stort nok hus for oss der oppe viser deg å være mer utfordrende enn vi så for oss. Vi kan ikke bare kjøpe et hus der oppe, ettersom dette skal bli den siste gangen vi flytter så lenge barna er så små, og de er i en viktig periode i livet hvor de trenger stabilitet. Noah begynner jo på skolen neste høst, så vi vil at han skal gå siste året i barnehage med de han skal begynne på skole med.

For hver dag som går, så nærmer vi oss barna sin siste dag i barnehagen i Siljan. Dersom vi ikke finner oss et nytt hus der innen 1.august, starter guttene i barnehage i Skien i stedet. Vi må da altså sitte å håpe på at det er ledig plass i barnehagen til tre barn den dagen vi faktisk finner oss hus der oppe. Ikke er det veldig fristende å starte en byggeprosess der oppe, når vi ikke engang vet om vi får plass i barnehagen igjen.

Sånn det ser ut til pr. I dag, så må vi eventuelt leie en bolig i Siljan, så barna og jeg kan flytte dit i påvente av et eventuelt hus kommer for salg, eller at vi får bygget oss et stort hus! Huset her skal jo uansett legges ut for salg i løpet av sommeren, og vi ønsker ikke at et så stort hus skal stå ubebodd. Alt man er villig til å ofre for å få beholde plassene i en enormt god barnehage! (Er i sånne situasjoner jeg minner meg på at jeg bærer et stort ansvar i en ung kropp)

Ettersom vi faktisk ikke aner hva vi skal gjøre nå, så spiller vi med åpne kort. Vi har faktisk kikket på et stort hus i Larvik, samtidig som vi egentlig er åpne for å flytte tilbake til der hvor jeg selv hadde barndommen min. Sånn i forhold til jobb for Niklas så er det veldig aktuelt med både Telemark og Vestfold!

Det er kun to måneder siden jeg fødte, og jeg er fremdeles litt omtåket av den berømte ammetåken. Det er ikke bare enkelt å ta et valg uten å være sikker på hva vi ønsker. Vårt største nettverk er jo naturligvis i Vestfold, men så er det noe med Siljan som vi har forelsket oss helt i.

En av tingene jeg har lært meg om det voksne livet, er at hvert et valg man tar får konsekvenser. Jeg har nå fem barn jeg skal bane vei for, så de får en trygg og stabil oppvekst med en grobunn av kjærlighet.

Det er givende, men selvklart også krevende

  • 01.07.2016 - 14:33

God fredag til dere. Jeg beklager virkelig for fraværende blogginnlegg,. Jeg har sagt til meg selv at jeg skal bli flinkere. Utrolig nok så er det så hektisk om dagen. Jeg har jo mammapermisjon, men allikevel klarer jeg å fylle dagene med så hinsides mye, slik at alt ender opp med stress. Er enten ingenting, eller alt på en dag ;)

Tenk at i dag er det 2 måneder siden vår vakre Eliana-Esthelle ble født. Det har vært de to mest fantastiske månedene i mitt liv. Livet som fembarnsmor er veldig givende, men selvklart også krevende. Det går i barn fra jeg står opp, til jeg legger meg, og våkner igjen like etterpå. Med andre ord; døgnet rundt.

Denne lille skapningen har rukket å bli en ordentlig liten mammadalt. Det hender at pappaen er god nok, men best av alt er mamma. Sove gjør hun kun om hun får ligge tett inntil meg, blir bysset, vugget eller at vi kjører bil. Smilende kommer bare mer og mer, og det er alt en egen liten personlighet i henne. Det er så stas når se begynner å vise hvem de er, og ikke minst når de viser gleden av å gjenkjenne oss 💗

HVEM KAN GJØRE BARN NOE SÅ VONDT?!

  • 29.06.2016 - 21:56

Jeg vil ta opp et tema her nå som jeg syntes en hver person burde tenke over. Ihvertfall de som velger å få flere enn ett barn.

Forskjell. Det å gjøre forskjell på sine egne barn, hvem er det egentlig som klarer å gjøre barna sine noe så vondt? Nå mener jeg ikke dersom for eksempel et av barna har behov for noe mer eller annerledes. Nå snakker jeg generelt sett. Forskjellsbehandling.

Jeg syntes jeg ser det så altfor ofte, og det river i mammahjertet mitt. Det er så forferdelig vondt å se på. Enten de er fire år gamle, og ikke får likt i foreksempel gaver eller oppmerksomhet. Eller når man blir eldre, så går det som oftes i penger, og hjelp.

Jeg virkelig misliker urettferdighet, og enda mer misliker jeg at personer kan ha evnen til å gjøre noen, noe så vondt som urettferdighet egentlig er. Det er ondt rett og slett. Som oftes aksepterer man forskjellsbehandling når man er barn, men når man blir eldre ser man ofte hvor sårende det er. Ikke minst kan det skape splid mellom søsken.

Jeg tror egentlig alle kan kjenne litt på den, hva om jeg og mitt søsken ble behandlet forskjellig? Hva ville det gjort med meg.

Nå snakker jeg av ren erfaring. Å bli behandlet forskjellig er enormt vondt. Ikke bare om man er den som blir skviset ut, eller satt til siden. Men også dersom man er den som får i pose og sekk. Da kommer samvittigheten og klyper en i baken. Ihvertfall gjør den det for meg. Jeg syntes det er verre å bli satt i den stikken at jeg har fått noe mer enn hva andre har, og i tillegg har jeg fått beskjed om å ikke si noe til vedkomne som opprinnelig skulle hatt det samme som jeg har fått. Man kan så klart ta valget om å ikke motta noe som helst også, men igjen så kan man da tenke seg, hvorfor blir ikke søsken i første omgang behandlet likt?

Besteforeldre er også personer som virkelig kan skape forskjell, ved for eksempel å favorisere et barnebarn fremfor resten. Hvilket jeg syntes er veldig rart lar seg gjøre.

Jeg syntes vi alle som har omsorg for barn skal tenke oss om, og være bevist på at forskjellsbehandling ikke er greit. Jeg syntes også det skal være lov å si ifra 💗

Småbarnsperioden er beintøff! Overlever man den sammen, står man sterkt!

  • 29.06.2016 - 14:04

OK, hvor skal jeg begynne?... De siste dagene har mildt sagt vært et rent mareritt. Da vi reiste avgårde til Kypros var Esthelle nok så klengete, og liker seg best tett inntil meg. Men ikke nok med det, hun har nå utviklet en form for lakenskrekk. Bokstaveligtalt.

Hun kan sove så kjekt i vognen sin, eller på meg når kvelden kommer. Da vi legger oss i sengen får hun totalt panikk. Hun gråter utrøstelig og bare kaver. Jeg bruker sånn omlag litt over en time på å få roet henne ned igjen, og det eneste aktuelle da er om jeg halv-sitter i sengen med henne på brystet og dyna over oss begge. Nevnte noen klengete?!

Uansett.. Jeg kan jo ikke akkurat legge meg ned heller. Ei heller hjelper det å klage i lengden. Hvem skulle jeg i såfall klaget til? Nei det er ingen det.

Mannen gjør sin innsats for å hjelpe meg, men det er ikke lett for han å skulle roe ned et lite bestemt mammatroll. Ja for bestemt det er hun selvom hun bare er 8 uker gammel!

Jeg bruker å motivere meg selv med at sove, det kan jeg gjøre nok av når jeg blir eldre. Nå er vi midt i småbarnsperioden, og den er beintøff til tider. Biter jeg tennene sammen, så kommer jeg seirende ut av det, med lykkelige små barn, og medalje i nattevåk ;)

Når man minst venter det, betyr det mest!

  • 27.06.2016 - 19:58

På mange måter føler jeg at Nik og jeg er et veldig romantisk kjærestepar, hvor tente stearinlys og kjærestetid blir prioritert.

Han kom gående mot meg med et lurt glis her i stad. Det smilet har jeg sett før, men rakk ikke spørre hva det var han pønsket på før han strakte ut en stor bukett med roser, og en liten presang. Innpakket lå klokken jeg for noen uker siden nevnte at jeg ønsket meg til bursdagen min i september.

Det er så enormt fint å bli overrasket med små ting i hverdagen! Ikke feirer vi noe spesielt i disse dager, og langt ifra forventet jeg at han skulle overraske meg nå. Jeg føler at det plutselig betyr så mye mer når man ikke venter det.

BLIR JEG 24 ÅR OG SEKSBARNSMOR? Får vi en lillesøster eller lillebror?

  • 27.06.2016 - 12:30

God formiddag til dere! Vi har brukt helgen til å komme oss etter reisen, og tilbake til rutinene våre igjen. I går kveld hadde jeg koselig jentekveld med fire av mine søstre. Veldig koselig!

(Foto: Se&Hør -Morten Eik.)

Siden jeg ofte får spørsmål om vi skal få flere barn, og det første en blogglesere spurte meg om da hun møtte meg med tre av barna på Kypros, tenkte jeg at jeg vil svare på det åpent i et innlegg i dag. Det er jo ingen hemmelighet, så jeg forteller mer enn gjerne om våre drømmer :)

Blir jeg 24 år og seksbarnsmor? Vel.. Det har seg slik at vi ønsker oss flere barn. Slik vi ser for oss det, så ønsker vi oss kanskje et barn til slik at vi får seks tette. Og om ti år avslutte med å få to tette. Men det er mye som skal på plass før vi eventuelt bestemmer oss for det! Det er ikke bare å få et barn til. Jeg selv har vokst opp i en stor familie, og har veldig fokus på at man skal klare å følge opp alle også. Barna våre trenger oss ikke bare når de er små. Vi skal være i livene dems nå, om 10 år, 20 år og jeg skal også klare å være den mest engasjerte bestemoren i gata ;)

Slik jeg ser det, så skal alt være på stell før man velger å få enda et barn. Jeg kan si så mye at det er noen brikker i puslespillet vårt som skal på plass før vi eventuelt prøver på å bli gravide igjen. Blant annet skal vi selge hus, kjøpe oss et nytt hus osv.. Kanskje finner vi ut at vi ikke vil få flere, og i verste scenario, hva om vi faktisk ikke kan få flere. Det er jo ikke noe selvfølge at man blir gravide.. Så nå nyter vi livet med våre fem små skatter, og gleder oss over hver eneste dag!

-Lykken er mange 💗

Bleike og vettskremte avbryter vi ferien.

  • 24.06.2016 - 11:04

I skrivende stund sitter jeg i taxien med begge jentene sovende ved siden av meg. Vi er på vei til flyplassen.. Noah sitter tent som et lys, men veldig bekymret.

Opprinnelig hadde vi hjemreise til mandagen, men etter skytedramaet på restauranten ved hotellet vårt i går kveld, valgte vi å avbryte ferien og reise rett hjem til Norge allerede i dag.

Er det noe jeg er bekymret for, så er det når slike ting skjer. Jeg har sett det på TV, og hørt om det på radioen. I går var vi i samme gate når det ble drept fire personer og to personer skadet. Folk frykter det verste, og når ballen begynner å trille så får som oftes folk panik. En russisk familie rev tak i meg og barnevognen, og ba oss løpe. Vi måtte komme oss avgårde med ungene. Som sagt, som gjort. Vi løp en mørk sti ned til hotellet vårt. Samtidig som jeg skulle være den voksne, og passe på barna mine og mine to småbrødre var jeg livredd. Jeg viste at resten av reisefølge vårt var lengre opp i gaten.

Det skal bare ikke skje. Ihvertfall har jeg vært så naiv og tenkt at vi ikke havner oppi noe lignende. Vi skulle reise hjem med gode minner fra ferien. Noah har hatt så fantastisk flotte dager her nede, men er veldig skremt etter gårsdagen. Og det er helt forståelig. En femåring skjønner dessverre mer enn hva vi skulle ønske i slike tilfeller.

Så alt i alt sitter jeg med en blandet følelse av denne ferien. Jeg reiser hjem bleik og vettskremt. Jeg kjenner at jeg faktisk har vondt i magen etter hendelsen i går. Samtidig så blir jeg så hinsides irritert over å lese kommentarfeltet på blant annet Facebook hvor tv2 har delt link om hendelsen. "Er man redd for å gå ut døra må man søke psykiatrisk hjelp".

Nei, man trenger nemlig ikke psykiatrisk hjelp fordi man blir skremt av å være tett oppå et skytedrama. Er man glad i livet sitt, så verner man om det. Og så enkelt er det bare.

Nå gleder jeg meg ufattelig mye til å overraske Adriel og Milian, ettersom at de ikke vet at vi kommer hjem tidligere enn planlagt. 💗

Late dager + UV-tøy + høy solfaktor

  • 23.06.2016 - 15:13

God ettermiddag til dere! Vi er jo en time lengre frem enn dere, så her er klokken nettopp passert fire.

Vi prøvde oss en tur på stranden i dag, men ettersom Esthelle ikke fant roen og jeg er rimelig sliten etter våken-natt, valgte vi å returnere til hotellet igjen, og heller legge oss til ved badeanlegget her. Her går det i mye skygge, uv-tøy og høy solfaktor! Noah og Lone storkoser seg, og nyter noen avslappende dager sammen med mamma og pappa. Jeg syntes det er veldig godt å koble ut av hverdagen slik vi gjør nå. Sene kvelder, late dager og ingen oppvask ;) Jeg savner Milian og Adriel ekstremt mye, og ferien blir ikke helt den samme uten alle barna merker jeg, selvom det er både godt og veldig viktig å gi barna egentid med foreldrene!

I kveld skal vi ut og spise etterfulgt av shopping! Gjett om Lone og jeg gleder oss ;)

Ja, de besteforeldrene er gode å ha.

  • 23.06.2016 - 09:06

Slik som nå når vi er på Kypros, så ser jeg hvor mye mine foreldre betyr for ungene. Hvor stort det er å få litt oppmerksomhet, og kjærlighet.

Det å alltid ha et fang å løpe til, alltid noen man kan spørre en ekstra gang dersom foreldrene først har sagt nei, en hånd å leie. En morfar som heier dem frem, og som får dem til å spise opp all maten sin. En mommo som har svar på alle de rare spørsmålene som dukker opp. En bestemor som alltid står klar med havregrøten når barna ber om den. (Skulle forresten tro at hun alltid går rundt med gryn i lomma...?) En bestefar-Roger som viser barna hvordan man skal få til ting, som for eksempel sløye en fisk. Ja disse besteforeldrene er noen gode personer i livene til barna våre.

Etter mye leting, har vi funnet en favoritt.

  • 22.06.2016 - 15:00

Nå som det er sol og sommer, og huden til både liten og stor trenger litt ekstra pleie, vil jeg tipse dere om en olje som vi bruker, og er svært fornøyde med. Bon Liquid Gold hudolje er en ekstremt god olje som pleier, og styrker huden. Den er perfekt etter for eksempel en dag i solen.
I motsetning til veldig mange andre oljer, inneholder ikke denne oljen mineralolje, hvilket som gjør den utmerket for både barn og voksne. Den er tilsatt Vitamin E og inneholder naturlige ingredienser. Denne oljen er trygg å bruke på sensitiv hud. Jeg bruker denne oljen for å pleie strekkmerkene på utsiden av lårene mine etter svangerskapet og på Lone for blant annet hennes tørre barnehud, og er veldig imponert over den! Det er nemlig ikke så artig å kjøpe en hel haug med kremer/oljer til barna, uten å bli fornøyd har jeg funnet ut. 

Oljen er å få kjøpt hos EnklereLiv, men jeg personlig bestiller fra nettbutikken til Naturalis.no

//Samarbeid//















 

Surprise in paradise

  • 20.06.2016 - 18:20

Hei på dere! Her kommer en lynrask oppdatering fra Kypros. Lone fikk klar signal av lege i går om å reise til Kypros i dag, ettersom hun er blitt bedre etter hun startet på antibiotika. Utrolig nok fant vi billetter, og vi var så heldige å få booket favoritt hotellet vårt på Kypros.

Kypros er virkelig et land vi liker å reise til med barna våre. Barna våre kjenner Kypros, og Ayia napa kjenner oss igjen når vi kommer igjen år etter år. Ganske festelig er det når vi har hatt med oss en ny baby for hvert år.

Mine foreldre, tre av småsøsknene mine, og en av storebrødrene mine med sin familie var her nede, så de fikk seg en skikkelig overraskelse da vi dukker opp tre dager senere enn dem :)

Nå skal vi ut å spise, og nyte varmen. Vi blogges 💗

Observere fire småtroll i klesgarderoben! - Rabattkode hos WWW.KNERTENOGKAROLINE.NO

  • 19.06.2016 - 14:53

Det er så fantastisk, eldste gutten vår Noah-Nathaniel bruker å finne frem klær til seg selv. I dag tok han med seg Milian, Adriel og Lone, for i dag skulle de nemlig kle seg opp selv, med god hjelp fra storebror. Og hva er vel ikke mer nydelig, enn å stå og observere fire småtroll som hjelper hverandre med både sokker og knapper.
Det blir behov for at mammaen i huset rydder opp litt i skuffene etter de er ferdig, men hva gjør vel det..

Jeg vil tipse dere om et unikt tilbud mine lesere får hos www.knertenogkaroline.no fra og med i dag og frem til onsdag 22.06.2016
Ved å bruke koden Tilbud50 får dere 50% avslag på alt som er å finne i tilbudskurven. Og ved å bruke koden June20 får dere 20% avslag i hele nettbutikken. Det gjelder også alt av nyheter! Anbefaler dere å ta en titt i nettbutikken dems, da de har mye fint til barn, samt fine priser og rask levering! :)

//Samarbeid//












"Takk, du fikk meg til å amme offentlig igjen!"

  • 19.06.2016 - 10:51

Jeg vil fortelle dere om en hendelse vi hadde på Coop Obs! Bygg i Skien i forrige uke.

Hva sa du? -skal jeg ikke få maten min fordi vi er ute blant folk..?

Du kikker på meg. Ikke bare litt fortvilet, men ganske. Jeg prøver å skynde meg for alt jeg makter. Bare hold ut litt til, jeg skal bare få med meg disse to malingsspannene, penselene og en halv liter vann fra Bonaqua. Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt svett på ryggen av dette stresset. Vi ble først stående i kø i malingsskranken inne i butikken, for så i kø ved kassene. Jeg forstår utmerket godt at du er sulten der du ligger i bilstolen og iherdig prøver å uttrykke din sult. Du kan jo ikke akkurat vite at vi er inne i en butikk, med masse mennesker. Mennesker som helt sikkert ikke hadde hatt noe i mot at jeg løftet opp babyen min, og la den til brystet for å få morsmelk, men helt sikkert mennesker som også ikke takler synet av det.

Da det endelig ble vår tur sa damen i kassen med en varm og hjertelig stemme: "om du vil, så kan du gjerne sette deg i den stolen i sittegruppen vi har utstilt der borte, om du vil mate babyen din." Jeg sank skulderene sammen, og tenkte faktisk: tusen takk! Tenk om alle kunne vært så forståelsesfulle som denne damen bak kassen på Coop Obs bygg.

Hvorfor har jeg plutselig begynt å kvie meg for å amme offentlig? Jeg som aldri har ofret det en tanke engang, og matet babyen min på stedet, hvor enn vi har vært. Det er så synd at det er begynt å bli så press på ammende kvinner, og at man faktisk blir trakassert når man helt uskyldig sitter offentlig å ammer babyene sine.

Tommel opp for denne hyggelige ansatte vi ble ekspedert av på Coop obs! Bygg i Skien. -Du gjorde at jeg fikk reflektert litt over dette med offentlig amming. Heretter kommer jeg til å amme babyen min uansett hvor vi måtte befinne oss når hun gir meg signal på at hun trenger mat. Takk💕

Mine ferietips i samarbeid med www.MIMMIS.no

  • 18.06.2016 - 16:28


God lørdags ettermiddag! Det siste døgnet vårt har vært ubegripelig. Vi skulle egentlig reist til Kypros fredagsmorgen, men ettersom Lone ble forkjølet og det blusset opp høy feber hos henne etter alt var pakket og klart her, måtte vi etter anbefaling av lege avlyse turen vår. Veldig kjedelig, men vi vet jo hvordan livet med små barn er.

I samarbeid med MIMMIS.NO har jeg i dag fått gleden av å gi mine lesere en rabattkode på blant annet noen av mine ferietips til reise med barn.
Ved å bruke koden SommerJune får man 100 kr. i avslag ved kjøp over 299 kr. Koden er gyldig på alle varer, samt varer som er på salg. Tilbudet gjelder til og med 26.juni 2016

(En av mitt desidert beste reisefølge, er Mountain Buggy nano trille, som passer perfekt i hatthyllen på flyet!)




Er jeg for optimistisk?

  • 15.06.2016 - 12:24

Som at dagene ikke er travle nok, så fikk jeg for meg at jeg ønsker å male det nye rommet til Lone. Jeg ønsker litt mer liv i veggene, så jeg har startet på et tidskrevende prosjekt. Men jeg tror det kommer kommer til å bli skikkelig bra når jeg blir ferdig. Det blir et prosjekt jeg får jobbe med litt ettersom jeg får tid til det. Jeg er vel kanskje for optimistisk når jeg har satt meg som mål å ha rommet ferdig innen 30. Juni? Rommet er ganske stort, og det er små detaljer som tar tid. Et ordentlig prinsesserom skal det bli :)

Frøken egenrådig

  • 14.06.2016 - 14:50

Som mamma lærer man stadig noe nytt. Jeg har nå lært meg at ettårige jenter kan ha ekstremt sterke meninger når det kommer til klesvalg. Som regel så er ikke de klærne jeg har funnet frem bra nok, så frøken egenrådig finner frem selv. Favorittene nå om dagen er skjørt, og joggesko! Hehe. Herlige lille trollet vårt :) jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at hun er tidlig i to årstrassen. Makan til kvikk og bestemt frøken. Kan ikke huske at guttene mine hadde så sterke meninger da de var på den alderen..

Takk til dere!

  • 13.06.2016 - 23:43

En sen oppdatering herfra i dag. I mine travle og hektiske dager føler jeg for at jeg bare må skryte av mine nære og kjære. Jeg har så mange gode mennesker rundt meg, både familie og venner. Og ikke minst vil jeg si tusen takk til mine blogglesere som følger oss, og som heier på oss. Dere er utrolige! Hadde det ikke vært for dere som følger meg, deler innleggene mine og heier på meg, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Alle mulighetene jeg har fått den siste tiden, bærer resultat av at jeg har en av Norges mest leste mammablogger, nettopp fordi dere følger meg og mine fem små barn. Tusen takk💗

Denne uken er mildt sagt ekstrem travel, og det på grunn av flere faktorer. Jeg tripper etter å fortelle dere hva jeg er nødt til å holde hemmelig noen få dager til.. Nå skal jeg forsøke og få noen timer på øyet før det er opp i morgen tidlig. Mammatrollet ammes fire til fem ganger i løpet av natten, og skal jeg makte å holde dette tempoet må jeg skynde meg og lande på puten nå.

Det aller første møte

  • 12.06.2016 - 19:03

Nå sitter vi i bilen på vei hjem mot Skien igjen. Barna, Niklas og jeg har koset oss riktig så mye i dag. Vi overrasket oldefaren til barna med besøk, og barna hadde med seg blomster så de har fått pyntet på verandaen til oldefaren sin, som de kaller for Bebbe. Vi avsluttet ettermiddagen med middag hos barna sin bestemor, bestefar Roger og tante Tara. Jeg virkelig elsker familietid!

Jeg kjenner at det var veldig stas å få vise frem Eliana-Esthelle til Bebbe i dag. Han syntes det var riktig så stas å få sitt aller første møte med minste jenta vår. Vi er veldig heldige som har han som er så åpenbart glad i oss, og som virkelig bryr seg. Guttene og Lone hadde mye å fortelle om, og spreke Bebbe tok med seg alle fire på en liten kjøretur med el-bilen sin. Definitivt skal vi tilbringe så mye tid som mulig sammen med oldefar i sommerferien! ;)

Så feil kunne jeg ta.

  • 12.06.2016 - 17:02

Søndag er som alle andre søndager. Tid for hygge sammen, alle syv. I dag var det Adriel og Milian sin tur til å bestemme hva vi skulle finne på. Jeg regnet egentlig med at vi skulle ta oss en tur på stranden for å fiske krabber, men så feil kunne jeg ta. Vi har etter barna sitt ønske pakket piknikkurven og vendt nesen oppover til Valdres for å besøke barnas oldefar. 8 timer i bil i løpet av en dag gjør ikke noe for våre små, så lenge vi har kaptein Sabeltann på radioen, og noen stopp på veien.

Jeg er så stolt over mine fem små. Det er ganske sprøtt å tenke på at alle disse vakre skapningene er mine. Jeg får rett og slett ikke sett meg mett på dem. De forandrer seg, lærer nye ting og viser seg fra en ny side støtt og stadig.

Heldig er jeg! 💗

For en overraskelse! "Se på denne posten da mamma"

  • 12.06.2016 - 11:36

"Se på denne posten da mamma! Se se"

Sa han og strakte meg en konvolutt han hadde laget i barnehagen på fredag. Denne dagen hadde han ikke tenkt til å bli brannmann når han blir stor, men han skulle BLK postmann fordi han skal lage post til mammaen sin.

Skjønne toåringen min som er så unik. Adriel-Amadeus hadde fått hjelp i barnehagen til å lage en fin konvolutt, et brev, og et armbånd. Jeg syntes det er så utrolig stas å få ting barna har laget til oss.

Jeg har endelig klart å bestemme meg.

  • 10.06.2016 - 19:35

Hei på dere! Nå har det blitt noen dager med lite blogging. Beklager det! Vi har det veldig kjekt om dagen. Det er ekstremt mye som foregår, og jeg har veldig spennende dager fremfor meg neste uke. Dessverre får jeg ikke fortelle noe riktig enda, men i løpet av neste uke håper jeg at jeg kan fortelle dere hva som foregår for min del nå om dagen!

Dere vet vi har vært så usikre på hva vi skal gjøre i forhold til hus osv...? Det har vært vanskelig å bestemme seg, spesielt siden vi ikke har funnet oss noe nytt. Men i dag har jeg endelig bestemt meg... Jeg trives virkelig ikke her i Skien, så vi skal selge huset vårt, og forhåpentligvis finne oss noe i Siljan så raskt som mulig. Drømmen er et småbruk, slik at Noah kan få hjem ponnien sin. Huset vårt har jo blitt veldig fint, og enda mer fint blir det her i løpet av sommeren. Men hva hjelper vel det, når vi mye heller foretrekker livet på landet. Uteområdet her holder vi på å pynte og stelle, så det blir fint ute her også. Det tar virkelig tid, og lengre enn først antatt. Makan til mye ugress og møkk man kan finne i en hage altså, jeg må virkelig si jeg er meget imponert over at det har bodd mennesker her før oss. Så innsatsen vår her skal det ikke sies noe på, vi har virkelig lagt mange timer arbeid her!

Må dele dette herlige bilde av lillemor💗

Termindatoen

  • 07.06.2016 - 15:47

I dag den 7.juni 2016 er vi på Eliana-Esthelle sin termindato. Lille vakre skapningen som ville ut å hilse på verden 5 uker og 3 dager før termindatoen sin. Allerede får vi masse smil fra henne.

Hun er ikke lengre den lille skjærevingen hun var da hun ble født. Hun er riktig sterk i nakke og rygg, og har tydelig vist at dette er en frøken med ben i nesa. Å vite nøyaktig hvordan hun vil ha det, det gjør hun definitivt! Her har vi ikke tid til å bare ligge nede, vi skal opp og frem for å få med oss alt som skjer rundt oss. Vi er virkelig heldig som har fått denne lille vakre skapningen 💗

Støpt i samme form, men så ulike!

  • 07.06.2016 - 09:36

Jeg syntes det er ganske fascinerende å se på jentene mine. De er veldig like, men allikevel er kontrastene så forskjellig. Lone-Leandra har alltid vært kobber rød i fargene sine, imens Eliana-Esthelle er født mørk. I en søskenflokk på fem så er de jo alle støpt i samme form, så de er veldig søskenlike, men Adriel og Esthelle er de to som skiller seg mest ut ettersom de er så mørke i fargene sine.

Esthelle har allerede lært seg å kjenne igjen storesøsteren sin. Hun gliser hver gang Lone tar seg tid til å snakke med babyen sin. Det er nemlig ikke min baby, men ettåringen sin. Det er helt rått å se hvordan det lille menneske på ett år har inntatt rollen som storesøster. Herlige jentene mine :)

Gravid på seksukerskontrollen

  • 06.06.2016 - 19:56

"Du Niklas..? Hva om vi kommer på seksukerskontrollen hos gynekologen på mandag, og finner ut at jeg er gravid på nytt. Hva gjør du da..?" Spør jeg Niklas med et lurt glis om fjeset.. Jeg vet ærlig ikke hva slags reaksjon jeg ventet meg.

"Jeg hadde vel ikke gjort annet enn å gliset og sagt at shit, vi må ha ny bil!" Svarer han før han fortsatte å spise.

Jeg mener.. Så avslappet? Ja for tenk om jeg hadde blitt gravid så raskt etter fødsel? Niks nei, ingen ønsket situasjon.. Jeg spurte faktisk gynekologen jeg går til om det i dag, og han kunne si at det faktisk er noen som kommer gravid seks uker etter fødsel. Just wow!

Etter dagens kontroll kan jeg bekrefte at jeg har ingen spire på vei, men at ønske om en sjettemann er nok der for oss begge etterhvert :)

Lykken Er Mange🎀

  • 03.06.2016 - 22:24

Vi drev litt ute her i dag før det var tid for middag og kveldsstell. Været er jo så fantastisk fint nå om dagen, og vi koser oss veldig. Jeg må virkelig si hva dette bildet som jeg tok i dag stråler; Lykken er mange! Jeg er utrolig stolt over mine fem små.💗

Noah-Nathaniel, Milian-Mattheus, Adriel-Amadeus, Lone-Leandra og Eliana-Esthelle.

"Kjære mammaen min, ikke hør på dem. "

  • 03.06.2016 - 12:18

Kjære mammaen min. Da jeg lå trygt i magen din og du bar rundt på meg hele tiden hadde jeg det så varmt og godt. Jeg visste ikke hva klær var, jeg hadde heller ingen begrep på hva det vil si å bli lagt alene i en seng. Så ikke hør på de mamma..

Jeg syntes tante og mormor har veldig fin stemme og flinke til å holde meg de også altså, men de er ikke i nærheten av deg mamma. Du har den aller fineste stemmen, og de tryggeste armene. Selvom jeg skjønner at du stresser etter å freshe deg opp litt, så gjør det ikke noe at du tar på deg litt parfyme, for jeg kjenner igjen lukten av deg uansett mamma. Ingen lukter så godt som deg. Så mamma, ikke hør på dem. Du gjør meg ikke bortskjemt av å gi meg kjærlighet og nærhet mamma. Jeg er liten, hjelpesløs og svak. Jeg trenger akkurat deg og din tid mamma 💗

De siste to døgnene har vi ikke gjort annet enn å amme og sove. Eller, Esthelle har ikke gjort annet. Det er åpenbart økedøgn hun hadde da hun skulle ha mat hver halvtime frem til i går, og fra i går kveld til nå er -hud mot hud- det eneste som er aktuelt. Mitt triks som jeg bruker for å roe urolige babyer er å kle av dem klærne og bleien, og meg selv på overkroppen, og legge babyen inntil meg med et helseteppe over. Det går ikke lange tiden før de roer seg, og sover fredelig til lyden av pusten, hjertet og stemmen min. Når jeg kjenner hvor godt dette er, og jeg ser hvor mye babyen nyter å få nærheten til meg, har jeg bare en ting å si; babyer blir ikke bortskjemt.

Slitne små barneføtter

  • 01.06.2016 - 21:35

Vi har hatt en strålende dag, og jeg må virkelig si at jeg nyter livet. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har i hverdagen min. Jeg sier ofte til meg selv at jeg er skammelig bortskjemt, for jeg har virkelig alt jeg kan drømme om. Jeg føler at jeg får så mye energi av dette fine været, og ikke minst så føler jeg at det blir bare mer og mer fint her hjemme om dagen. Helt utrolig hva en utvendig vask av huset kan gjøre!

Jeg delte jo her i går at jeg skulle selge vognen til Lone ettersom hun så og si aldri bruker den lengre. Hun skal enten gå selv, sitte på hofta, eller så triller vi søskenvognen. Etter vi tok oss en tur på lekeplassen ble veien hjem akutt lang for de to små og slitne barneføttene som trampet i trass hjemover. Vi var etter Lone sin mening absolutt ikke ferdig på lekeplassen, og da er det viktig å teste ut hvor høyt man kan hyle. Å være 1 år og stappet av egne meninger, uten evnen til å kunne gjøre seg forstått med ord er neimen ikke enkelt. Vi alle har vært der.

Etter 15 meter på armen bestemte hun seg for at hun ville få låne litt plass hos lillesøster i vognen. Gjett om det var stas? Hun storkoset seg, og var på nippet til å sovne trygt sammen med Esthelle som for det meste sover seg gjennom dagene..

Du er egoistisk som overbefolker verden ved å få mange barn!

  • 01.06.2016 - 13:10

Begge jentene mine ligger for ladning nå, og når jeg ser de ligge så fredfullt og trygt så får det meg til å tenke på hvor urettferdig den verden vi lever i faktisk er. Jeg får stadig spørsmål av anonyme lesere som spør meg om hvorfor jeg velger å få så mange barn selv, når det er millioner av barn i denne verden som ikke har det bra. Og det tenkte jeg å forsøke og svare litt på i et åpent innlegg.

Hva er det egentlig jeg får gjort? Hvem er disse til å slenge etter foreldre som har tre eller flere barn, at verden allerede er overbefolket? Jeg har forsøkt å tenkt litt på dette, spesielt nå etter jeg får så mange spørsmål rundt det, og til stadighet blir minnet på om hvor egoistisk jeg er.

Fullstendig klar over hvor urettferdig det er at det er små barn som har det grusomt, det er jeg. Men samtidig så tenker jeg at det er jo ikke annet jeg får gjort med det, enn det jeg allerede gjør. Vi gir penger til en organisasjon hver eneste mnd. for å bidra til å bekjempe fattigdom. Og jeg står faktisk til ansvar for de fem barna jeg har født og oppdrar. Aldri en dag har jeg bedt noen andre ta seg av dem, eller forsørge dem.

Jeg føler litt at ja, vi skal se oss over skulderen og innse hvilken verden vi lever i, men det betyr ikke at vi ikke skal få oppleve lykken og gleden livet har, så lenge man klarer det. Det blir ikke riktig at noen skal bestemme hvor mange barn man kan få, så lenge man selv står til ansvar for de barna man setter til verden tenker jeg.

Alt i alt blir jeg personlig ikke klokere av denne tenkingen. Jeg syntes det er helt forferdelig at det er så mange små barn som ikke har det godt. Men jeg føler også at jeg i min fulle rett, har gjort riktig ved å få fem barn som jeg elsker over alt. Fem små barn jeg verdsetter og tar meg veldig godt av. Så forstå meg riktig her nå! -Er det riktig at vi nordmenn da skal "dø" ut, fordi det er mye fattigdom rundt i verden? Jeg mener, om vi som får tre eller flere barn til stadighet skal få slengt etter oss at verden allerede er overbefolket, hvem er det egentlig som skal bestemme hva som er "for mange barn"? Det er ikke lenge siden vår statsminister oppfordret oss nordmenn til å føde flere barn.

En pinlig innrømmelse.

  • 01.06.2016 - 09:59

God morgen! Herlighet for en dag, og for et herlig vær! I dag er dagen jeg skal starte. Jeg har virkelig sett frem til denne dagen, samtidig som jeg bare kan le av meg selv. Det er i dag 1 mnd. siden fødsel og jeg har faktisk lagt på meg 4 kilo. Jeg ler!

Disse dagene som jeg liksom skal gå ned pga. ammingen og diverse. Men neida, jeg går ikke mye opp når jeg går gravid, men med erfaring fra hele fem ganger kan jeg si at jeg går faktisk opp i vekt når jeg ammer! Helt perfekt og få cravings på kanelsnurrer når man egentlig ønsker å gå ned i vekt. Så hva skal jeg starte med? -Nå har jeg jo spist meg opp et lager jeg skal prøve å få logistikk på, så fremover skal jeg prøve å holde meg unna søtsaker i ukedagene, og gradvis gjenoppta treningen etter svangerskapet. Klokken er ikke 10:00 engang på denne dagen som jeg har sett frem til, og jeg har allerede tapt kampen.

Håper dere alle har en fin dag, jeg setter meg ut på verandaen med et par snurrer og en iskaffe imens jeg fantaserer om en topp motivert start 01. juli i stedet ;)

4+2

  • 31.05.2016 - 22:10

I dag er dagen brukt riktig så effektiv. Vi har fått ryddet opp en del i hagen, vasket huset på utsiden og jeg har fått sortert en del i kjelleren. Utrolig hvor mye en sparer på som aldri blir tatt i bruk igjen.

I dag fant jeg også ut at jeg skal selge vognen til Lone-Leandra, ettersom vi aldri bruker den. Så da er det fryktelig synd at en så fin vogn skal stå i stuen her bare til pynt! Esthelle har jo helt lik vogn som vi kjøpte ny til henne, ettersom jeg så for meg at vi kom til å trenge vognen til Lone siden hun bare var 14 mnd. gammel da hun ble storesøster. Der tok jeg feil.

I dag er Esthelle 4 uker og 2 dager gammel. Utrolig rart å tenke på hvor fort tiden har gått. Jeg syntes hun enda forandrer utseende litt for hver dag. En liten vakker jente 💗

Forferdelig følelse å ha..

  • 30.05.2016 - 12:04

I dag var ungene og jeg oppe her før klokken syv. Esthelle har nærmest tatt hele sengen vår i natt. Både Niklas og og jeg viker unna for ikke å legge oss på henne, så Niklas ligger allerede godt ut på kanten, og jeg flytter meg lengre og lengre ut på siden ettersom sugemalen kommer etter meg. Lille mennesket!

Guttene er i barnehagen, jentene og jeg har en ryddedag hjemme. Senere i dag skal vi en tur til Tønsberg. I dag går jeg forøvrig med en følelse av at det er noe viktig jeg har glemt. En avtale, eller en time? Jeg klarer ihvertfall ikke huske hva det er jeg har glemt! En sånn følelse er forferdelig å ha, jeg føler på en måte at jeg ikke har helt kontroll. Heia ammetåken. ;)

Ha en fin mandag dere!

Skal vi være litt kjærester?

  • 29.05.2016 - 21:44

Dagen i dag har vært mildt sagt travel. Travel i den forstand at været har vært dårlig og vi har vært inne nesten hele dagen. Med fem små barn så kan man ikke bare sette seg ned og tro de aktiviserer seg selv. Så her har det gått i tegning, eventyrlesing, monster jakt med pappaen, sett på en film og laget kort til oldefar i Valdres. Når de fire eldste var i seng i kveld, og jeg drev på leketeppet med Esthelle kom Niklas og spurte meg om vi skulle legge bort alt annet og bare være kjærester i kveld. (Med unntak av at jeg tok meg tid til å oppdatere dere litt nå imens han bader Esthelle.hehe)

Vi laget oss kylling, salat og ris til kvelds, og har kikket igjennom en takstrapport på et hus vi egentlig har forelsket oss i. Det vil si at vi har funnet et hus som kan være perfekt for oss, så nå blir det spennende fremover! Håper dere har en fin søndagskveld!

Hvorfor følger jeg ikke strømmen? |23 år & fembarnsmor🙋|

  • 29.05.2016 - 16:17

Dette innlegget har jeg vært nært å publisere mer enn et par ganger. Men så har jeg følt at det fort kan vinkles så negativt, og at ved å publisere et slikt innlegg så gir jeg kritikerne og de som hetser oppmerksomhet. For det er vel det de ønsker å få?Jeg ønsker jo mye heller å skrive til de som allerede følger oss, og nye følgere som ønsker å følge oss på denne reisen, såkalt: livet med mange barn.

"Hva sa du at du sa? 23 år og født fem barn?".. Hvorfor skal det være så forbasket "wow" hele tiden? Før i tiden var dette vanlig. Å være ung mor, og det å være ung mor til mange. Hvorfor skal det være slik at det er vilt fremmede personer over nettet som henger seg opp i hva andre gjør hele tiden? Hverken Jens hattemaker eller Gro bærplukker har noe med hvordan jeg eller andre lever sitt liv. Hvorfor er det slik at om du skriver en offentlig blogg, og deler om livet ditt som fembarnsmor så forventes det også at man skal måtte forsvare at man har valgt noe annet enn det normale A4 livet. Hvorfor skal det være greit at om du har mange barn så forventes det at man legger ut om sin egen økonomi, imens om man har ett eller to barn legger ingen nesen sin opp i det?

Nå har jeg ikke det altså, men for alt ukjente vet så kunne jeg hatt en saftig arv bak meg, eller hatt grise flaks og vunnet i Lotto. Ja for da hadde vel det også vært noe å blande seg opp i?

Jeg har jobbet og stått på for å være der jeg er i dag. Jeg har rukket å fullføre videregående skole, og tatt noe utdanning som privatist. Jeg har ikke rukket noe mastergrad og pådratt meg mye studielån, men jeg har faktisk født og oppdrar fem små barn. Fem flotte barn. Jeg driver en av Norges mest leste mammablogger, og jeg har orden på livet mitt. Jeg har rukket utrolig mye i en ung alder. Mange andre trenger 40 år for å rekke det jeg har rukket å få oppleve. Hvorfor bryr jeg meg ikke om det tro, og hvorfor følger jeg ikke strømmen? Jo fordi jeg lever mitt liv, og konsentrerer meg om hvordan jeg ønsker å leve livet mitt.

Jeg har funnet hva som gjør meg lykkelig. Som 18 åring viste jeg ikke hva jeg ønsket å "bli", jeg var faktisk ikke sikker på veien videre i forhold til utdanning. Det eneste jeg viste, og som jeg står ved den dagen i dag er at jeg trives utrolig godt ved å være mamma. Nå skal jeg være småbarnsmamma i mange år fremover, og når tiden er inne for det skal jeg tilbake i jobb og ta ferdig utdanning. Jeg respekterer at andre lever livet sitt i den rekkefølgen de selv ønsker, så jeg skal be om en eneste ting; respekter at jeg lever mitt liv i den rekkefølgen som er perfekt for akkurat meg og mine.

Til sist i dette innlegget føler jeg at jeg må takke alle de fantastiske leserne mine som følger oss, og som står meg i ryggen. Takk for at dere heier på oss! Jeg setter utrolig stor pris på hver og en av dere 💗

Søndag + regndag + shopping

  • 29.05.2016 - 13:00

Hei søndagslesere! En ordentlig regndag, i hvertfall her i Skien. Vi tar oss en rolig inne dag, og jeg har derfor benyttet anledningen til å bestille klær til ungene på nett.
Vil tipse dere om at www.kidsbrandstore.no har opp til 50% avslag i hele nettbutikken sin i dag, søndag 29.05.16.
HER er en perfekt mulighet til å handle fine antrekk til både gutt og jente til for eksempel skoleavslutningen og sommerferien. Mine tidligere erfaringer fra å handle hos dem har vært veldig god. De har en ryddig og fin nettside, og ikke minst rask levering. Absolutt verdt å ta en titt! :)

//Annonselenker//


Klar for barnefri!

  • 28.05.2016 - 19:18

Hei på dere! I dag har jeg hatt en skikkelig ryddedag hvor jeg har sortert, kastet og lagt unna ting vi ikke bruker. Altså, til sammen har jeg ryddet ut 4!! Søppelsekker med leker som barna ikke bruker. Og i og med at rommene og kassene her er mett av leketøy, så jeg meg nødt til å rydde unna en del! Noen tips til hvor jeg kan levere leker som barna ikke bruker lengre? Vil mye heller gi det til noen som trenger det, enn å kjøre det på søppeldyngen.

I kveld får jeg middagsbesøk av to fine jenter. Og barnefri..? Nei det er jeg virkelig ikke klar for enda. Jeg har aldri reist fra barna mine før de har vært rundt 9-10 måneder gamle. Og da har det maks vært to-tre timer. Babyene mine trenger meg rett og slett. Det skal bli veldig hyggelig å tilbringe en kveld sammen med to av mine gode søstre. Nå skal jeg til å lage en hjemmelaget pizza, så får jeg håpe Esthelle er villig til å ligge litt i vognen i mens. Bæresjal er bortkastet å organisere, for der gidder hun ikke å henge ;)

Jeg syntes det er vanskelig

  • 27.05.2016 - 13:44

For en herlig dag, og ikke minst for et fint vær vi har! Jeg syntes disse dagene i overgangen vår/sommer er så ekstremt vanskelig å kle barna til. Enten så er det ordentlig varmt, eller så er det som regel plutselig en sur vind.. Det blir liksom enten for mye eller for lite føler jeg. Jeg har faktisk ikke hatt en så "fersk" baby på denne tiden av året før, så det er nytt for meg. Det er veldig rart å tenke på at hun egentlig skulle bodd i magen min i 1,5 uke til. Men det hadde hun ikke tid til :)

I dag har jentene og jeg koset oss på lekeplassen her i nærheten, og imens begge jentene sov luren sin ordnet jeg en del småting her hjemme. I ettermiddag er det Adriel som skal stå for valg av middag og film!

Guttene spurte så herlig på vei til barnehagen i dag, om ikke gutta, mamma og pappa kunne se en film etter Lone hadde lagt seg. Så vi skeier litt ut av rutinene i kveld. En sjelden gang er bare bra ;)

Hva skal vi kalle femtemann?

  • 26.05.2016 - 21:29

Da vi sendte inn søknad om navnet til Eliana-Esthelle fikk vi beskjed om at navnet hennes aldri er brukt i Norge før, og siden det var så ukjent så måtte det vurderes. Vi måtte legge ved en god begrunnelse på hvorfor vi ønsket det navnet til vår lille jente født 01.05.2016.

Vi skrev det nøyaktig slik det var, og etter tre dager fikk vi til svar at det ble godkjent. Hun er den aller første i Norge som har fått navnet Eliana-Esthelle. Det finnes ingen andre som har det navnet her i Norge.

Men siden veldig mange har spurt hva vi kommer til å kalle henne har vi nå gitt det litt tid for å se ann hva som ble det riktige. For det meste har vi kalt henne for Eliana-Esthelle, ettersom det er det guttene har kalt henne. Men den siste uken har vi begynt å kalle henne det vi kalte henne for da hun lå i magen min. Esthelle 💗

JEG MÅ TISSE!!! Fare for at det oser her nå..

  • 26.05.2016 - 19:55

Her kommer en liten oppdatering fra en meget stolt mamma! For to dager tiden kom Adriel gående med bleien sin i hånden, og sa at den skulle kastes, for han har slutta. Jeg og Niklas ble begge blåst av banen og sto som to dumme brød og kikket forbauset på hverandre. Kom virkelig toåringen vår og ga OSS beskjed om at det var bleieslutt?.... Jeg trodde det skulle være omvendt, at vi som foreldre skulle motivere barnet? Bleien ble kastet og videre fikk vi informasjonen vi trengte. "Jeg bare bruke truse sånn som Milian og Noah! Lone og Eliana-Esthelle bruker bleie, ikke jeg!"

I hvertfall, det er gått to dager og den lille pjokken vår på TO år har sluttet å bruke bleie. Nå ropes det til alle tider her hjemme "jeg må tisse!", og da er det bare å gi full utrykking, og hjelpe minste gutten på toalettet! Av erfaring med tantebarn og småsøsken husket jeg at det var så viktig å la barna slutte med bleie dag som natt. -hvordan skal egentlig de små hjernene huske at på dagen skal jeg tisse i do, imens på natten kan jeg tisse i bleien... Nei, så vi gjorde som med de to eldste da de sluttet med bleie, og lot Adriel legge seg i bare trusen. Og vet dere hva? (Fare for at det oser ekstremt stolthet her nå) han har kun hatt et lite uhell! Lille gutten min som nå er blitt stor gutt og storebror til to!

"Hyler jeg høyere neste gang, får jeg det som jeg vil!"

  • 26.05.2016 - 13:58

Gleden var stor da jeg fikk vite at jeg var gravid med fjerdemann. Gleden ble spesiell da det viste seg at det var en liten jente som skjulte seg i magen min. "Hva? Skal jeg ikke få enda en gutt?!" var det jeg tenkte med en gang. Skulle jeg altså ikke være en guttemamma?

Det var veldig rart å forberede alt til en liten jente. Hvordan ville det bli og om det var noe annerledes med en liten jente kjente jeg at jeg var veldig spent på.

I dag vet jeg svaret på mye av det, men ikke alt. Jeg vet ikke hvordan årene fremover vil bli med å oppdra små jenter også. Men det jeg vet er at jeg har verdens skjønneste Lone-Leandra. Et lite rødhåret lykketroll, som gir så ufattelig mye glede. En liten jente som viser tydelig at hun er en liten bestemt pike, med egne meninger. Seirer ikke hennes ønsker, så har hun funnet ut at hun er jente med en helt eget toneleie, så om hun hyler enda høyere neste gang så får hun nok viljen sin. Og det gjør hun fra brødrene sine og som regel av pappaen sin også. De er snurret rundt lillefingeren hennes. Og så til de grader også! Jeg bestilte en del klær til henne på nettet i går, og jeg satt med følelsen av at hun faktisk ikke er en liten baby lengre. Hun er jo blitt en jente! Plutselig når de kommer opp i størrelse 80/86 så blir det mer jente og ikke baby lengre. Rart?

Jeg hadde ikke forestilt meg dette..

  • 26.05.2016 - 10:55

Huset er vasket, klærne er hengt ut til tørk, minsten sover i vognen, så nå skal Lone og jeg kose oss med litt lunsj!

Da jeg gikk gravid med Eliana-Esthelle var jeg veldig engstelig for hvordan Lone-Leandra skulle ta det å bli storesøster. Jeg har jo god erfaring med å gi barna mine småsøsken, men jeg har aldri gitt et hjertebarn som "trenger litt mer" et lite søsken.

Fra den dagen vi kom hjem med minsten har Lone virkelig tatt storesøster-rollen med storm. Si hva man vil om at så små barn liksom ikke skjønner så mye osv. men det må jeg virkelig si er tull og tøys. Lone skjønner virkelig at vi har fått en liten baby, og hun digger det!

Hun er med på å skifte bleie, hun er med på å vugge vognen, og hun er til og med også med for å amme! Det er nemlig ikke alle små som er så heldig som har en storesøster som sitter rolig ved siden av, med en hånd på puppen imens babyen drikker tenk!

Jeg hadde faktisk ikke forestilt meg at dette skulle gå så knirkefritt som det har gjort. Null sjalusi og kun en meget stolt storesøster!

Skal jeg ligge her i en kurv og sulte ihjel?!

  • 25.05.2016 - 20:42

"Seriøst... Mamma driver å skal ta bilder av meg i en kurv(?!) imens jeg kjenner at det bare er 30 min siden sist måltid, så imens jeg vil vise frem hvor sterk jeg er blitt så prøver jeg og søke opp noe mat her da!"

Ja for hvordan får man alltid så perfekte, ferdig redigerte bilder av de små? Jeg syntes jeg kun ser bilder av sovende, smilende eller våkne babyer, så jeg tenkte det ville være knall kjekt å dele et blinkskudd av hvordan det faktisk er!

Jeg er jo som dere vet ingen fotograf, men i kveld ville jeg prøve å ta litt bilder av lille Eliana-Esthelle. Jeg trengte nemlig noen bilder til dåpsinvitasjonen hennes.

Gänget och jag.

  • 24.05.2016 - 19:06

For å starte med oppdatering fra visningen i ettermiddag, så kan jeg egentlig bare si at stedet og huset vi så på er veldig fint. Det er en del som må gjøres før vi eventuelt kan flytte inn, så jeg kjenner at jeg ikke er like interessert som jeg var før visningen. Bilder kan ofte gjøre det så mye mer fint enn hva det faktisk er i virkeligheten.

Etter vi hentet i barnehagen i dag fikk guttene bestemme middag. Og selvklart ble det ikke annet enn taco som fikk stå på menyen! Det var ganske artig å dekke bordet i dag. Eliana-Esthelle skulle ha mat i det jeg nesten var ferdig med å lage middag, så hun ble koblet på og fikk gående buffé imens jeg dekket bordet med seks asjetter og seks glass. Det er spesielt i slike settinger jeg faktisk tenker over at vi er blitt en stor familie. Vi er veldig heldige som har så mange å elske og bli elsket av. Å få leve livet med så mange barn er en ekstrem lykke som jeg verdsetter over alt! 💗

Tid for visning!

  • 24.05.2016 - 08:16

God tirsdags morgen til dere! Her henger jeg skikkelig etter melkefylla i natt! Du godeste, det er ikke en spøk å ha fått ny dagligleder nei. Eller skal jeg si nattligleder?!

Nå skal guttene straks leveres i barnehagen før jentene og jeg tar oss en tur på café. Senere i dag skal vi møte Niklas for å dra på visning sammen. Denne tiden er så spennende, og jeg håper vi snart finner det perfekte huset for familien vår på syv <3

Ønsker dere en fin dag!

"Vær så snill å ikke rør meg, enten jeg sover eller ikke!"

  • 23.05.2016 - 19:21

Jeg syntes det er utrolig koselig å vise frem barna mine. Jeg er naturligvis utrolig stolt, akkurat hva andre foreldre også er av sine barn. Jeg syntes det er gjevt gromt!

Men er det noe som irriterer meg som mest på handletur, trilletur eller i det hele tatt når jeg er på farten, så er det når vilt fremmede mennesker tar seg retten til å flytte på dynen og ta på babyen min, enten hun ligger i vognen eller i bilstolen sin. Det er noe jeg faktisk ser på som et problem, som har hendt flere ganger også da de fire eldste var nyfødte og var babyer. Et problem for både meg og babyen min. For det første, jeg som mamma er hønemor og ønsker ikke at hvem som helst skal ta på babyen min. Jeg ønsker ikke å utsette babyen for smitte, ja for jeg vet ikke hva fremmede mennesker har med seg av baselusker! Og for det andre så må babyen kunne få lov til å ligge og sove i fred. Det er urovekkende for dem å bli vekket fra søvnen sin.

På toppen av det hele, så blir som oftes vedkommende forskrekket når jeg gir beskjeden "Vær så snill å ikke rør henne, hun er født for tidlig og må skjermes for smitte". Senere når jeg tenker over hendelsen, så undres jeg over hvorfor jeg må gi beskjed om noe slikt, når det faktisk er hva jeg vil definere som ren frekkhet å røre andre sine babyer. Selvom det er koselig tenkt, så vær så snill å ikke rør eller pell på små babyer, så sant foreldrene ikke gir tillatelse til det.

Jeg er på leting etter en type trygg vognpynt/bilstolpynt som det skal stå med klare bokstaver: Ikke rør meg! Så om dere har noe tips til hvor jeg kan få kjøpt det, så blir jeg veldig takknemlig for tips! :D

Trykk LIKER-knappen dersom dere er enig i at fremmede ikke har noe oppi vognen/bilstolen til babyene å gjøre.

Følg oss gjerne på facebooksiden min HER og Lykkenermange på Instagram og Snapchat.

DET ER NIKLAS SIN SKYLD!

  • 23.05.2016 - 16:12

Hei på dere! Fremover skal jeg virkelig prøve å få blitt flinkere med oppdateringer her inne. Det er en ting jeg tenkte jeg ville fortelle dere.

Jeg snakket i telefon med faren min i dag, hvor jeg fortalte at jeg hadde alle fem barna hjemme i dag. Ja det kunne han høre fikk jeg til svar. Jeg fortsatte samtalen med å fortelle at det er jo travelt med fem små, men Gud så trivelig det er. Han sa det var ikke noe han fikk gjort for at det var så travelt, det hadde jeg jo selv valgt. Og det første som slo meg var at nei, fytti rakkeren! Det er ikke min skyld, det er NIKLAS sin skyld.

Og ja, faktisk så er det Nik sin skyld at jeg har fått fem barn, og at jeg har ansvaret for så mange små. Tenk det.. Nik har skylden i at vi har fått så mange perfekte småtroll sammen, han sin skyld at jeg faktisk ønsker meg flere barn.

...Hadde han bare ikke gitt meg så fine barn, og vært en så god mann og pappa.....

Stelleplassen til Eliana-Esthelle + Eksklusiv rabattkode i HELE nettbutikken til www.Mimmis.no

  • 22.05.2016 - 15:31

Jeg har jo lovet å ta dere med rundt i hele huset vårt, litt etter litt.
I dag tenkte jeg å vise frem stelleplassen til Eliana-Esthelle. Selve stellekommoden kjøpte vi hos WWW.MIMMIS.NO
Selv om vi bor 40 minutters kjøring fra lageret dems, pleier vi som regel å be om at varene vi har bestilt derfra blir sendt i posten, ettersom vår erfaring er rask levering, og god service hos dem.

I dag har jeg i samarbeid med WWW.MIMMIS.NO fått gleden av å dele ut en rabattkode som gir 20% avslag i HELE nettbutikken dems.
Her har man altså muligheten til å gjøre en god deal, også på varer som allerede er på salg. Bruk koden: JUNEMIMMIS
Tilbudet varer til og med onsdag 25.05.2016

//samarbeid//







 

For all del, det er koselig, men...

  • 21.05.2016 - 12:44

God lørdag til dere! Niklas spratt opp med de fire eldste grytidlig i dag. Eliana-Esthelle og jeg ble liggende til klokken ti. Utrolig hvor bestemt et lite menneske på snart 3 uker kan være. I natt har jeg vært brukt som smokk. Hennes egen smokk er uaktuell om dagen, da hun har funnet ut at det we mye bedre å ligge til brystet mitt. For all del, det er koselig det altså, men jeg kunne gjerne tenkt meg å få sovet de korte etappene gjennom natten. Eliana-Esthelle spiser hver halvannen time, så det går mye tid til amming i løpet av døgnet. Etter mating og stell på natten ble det lille trollet mitt lys våken og ønsket kommunikasjon med meg, så jeg hadde rett og slett ikke samvittighet til å legge henne til å sove med det første. I dag skal vi avgårde på visning, hvilket jeg gleder meg til. Søsteren til Niklas, og hennes to barn kommer på besøk til oss i dag, så ungene her er i ekstase. Besøk fra Valdres blir nok veldig koselig.

Fredagskos og dåpsplanlegging!

  • 20.05.2016 - 19:59

I kveld skal vi duke opp med taco og sette i gang med dåpsplanlegging. Det er nå ikke lenge igjen til vår lille jente skal få komme inn i den kristne tro, noe jeg ser frem til. Det er fint å ha noe å tro på. :) Gjestelisten skrev vi i går, og den er med enkle ord forklart; meget lang!

Til den store dagen inviterer vi inn 83 stk. så det er en del planlegging som skal til. Leie av lokal og kokker er i boks, så nå gjenstår det bare å få laget invitasjoner, bestilt pynt, mat og alt som hører til.

Vi har valgt at siden Eliana-Esthelle er så liten som det hun er, så skal hun døpes i den samme håndlagde dåpskjolen som Lone-Leandra ble døpt i.. Det er en strikket kjole som gode Anette har laget i størrelse babyborn. Gleder meg til å kle min lille mørkhårede prinsesse i den! :)

Hell i uhellet..

  • 20.05.2016 - 17:21

Nok en travel dag for oss. Guttene våre har vært i Larvik hos Mommo og morfaren dems, i mens Niklas og jeg har hatt med oss jentene inn til Rikshospitalet. I dag var det nok en gang tid for ultralyd av hjertet til Lone-Leandra. Lille vakre jenta vår som er så flink og tålmodig. Et ordentlig lite troll som vet akkurat hvordan hun skal sjarmere både den ene og den andre..

Hun har det jo som vi vet veldig godt pr. i dag. Vi vet jo at hun foreløpig klarer seg veldig godt med den hjertefeilen som hun har nettopp fordi hun har ganske hell i uhellet. Med det mener jeg at hun har gode utsikter til tross for den alvorlige hjertefeilen hun har. Fremover blir det å fortsette slik vi gjør. Med en kontroll i halvåret. Det eneste vi som foreldre kan gjøre er å være positive og håpe.

Jeg tror på mirakel, jeg tror at Lone-Leandra skal surfe seg gjennom et langt og godt liv med det hjertet hun har fått 💗

Vi har bestemt oss, nå skjer det!!

  • 19.05.2016 - 16:25

De siste dagene har vært travle, men utrolig kjekke. Vi hadde en kjempe koselig 17.mai feiring med barna, med tivoli og familieselskap i Larvik. I dag startet vi dagen med besøk av Se&Hør. Barna syntes det var kjekt med besøk av dem, og vi gleder oss til det kommer på trykk! :)

Jeg tenkte å fortelle dere om noen store beslutninger vi har foretatt oss i det siste. Husker dere jeg skrev om at vi har et stort ønske om å flytte tilbake til Siljan? Vi har enda ikke funnet oss noe nytt hus eller småbruk i Siljan, men vi er aktive på boligmarkedet for å si det slik. I dag har vi sagt til megleren vi skal ha i Skien, at vi nå er klare og ønsker å selge huset vårt nå i sommer.

Fremover blir det spennende å se om det dukker opp noe for oss i Siljan. Aller helst håper vi det dukker opp noe før vi selger her, slik at kontrollfreaken i meg slipper å få totalt sammenbrudd! - Ja, for det kommer den til å gjøre om vi selger her før vi har funnet oss noe nytt. Med fem barn så føler vi det er viktig å ha alt på stell, og ikke minst et sted å bo. Vi solgte jo småbruket vårt i Siljan i fjor, før vi hadde funnet dette huset, og det var rimelig nervepirrende for å si det som det var!

Jeg angrer.. |23 år & fembarnsmor|

  • 15.05.2016 - 20:29

Jeg hadde faktisk ikke forestilt meg at dette er noe jeg kom til å si bare fjorten dager etter fødsel. Men, her kommer det; Jeg angrer.

Jeg angrer innmari mye på at jeg ikke slappet mer av i svangerskapet, at jeg ikke stolte nok på legene rundt meg, og bare koset meg imens jeg hadde den lille jenta vår trygt i magen min. Hvorfor lot jeg meg bli så engstelig over at frøkena i magen valgte å sitte i seteleie.. Hvorfor lot jeg frykten for å kanskje måtte ha et keisersnitt ta overhånd? -Ja for det var faktisk det den gjorde de to siste ukene før hun turnet rundt og la seg i hodeleie.

De siste ukene, de siste dagene. Det er jo helt vanvittig, eller hva? Fjorten dager etter fødsel, og innrømme det at jeg faktisk savner og gå gravid. Jeg hadde jo som jeg delte med dere flere ganger, en form for fødselsangst etter opplevelsen vi fikk da jeg fødte Lone. Sånn helt uten videre mot slutten av svangerskapet med Eliana-Esthelle var det som at noen skrudde av en bryter hos meg, og jeg begynte å glede meg til fødselen.

Da jeg skjønte at det ble fødsel, ja at den lille etterlengtede lillesøsteren vår skulle komme til verden den 01.05.16 så gledet jeg meg. Jeg var så rolig og kontrollert under hele hendelsesforløpet. Jeg fikk en helt utrolig jordmor på Tønsberg sykehus, og faktisk rett før hun ble født kom barnepleieren som vi også hadde da Adriel ble født. Jeg følte meg så godt tatt vare på, og jeg stolte på at dette ordnet kroppen min. Jeg sitter igjen med en helt enormt god opplevelse fra min femte fødsel og kjenner at jeg gleder meg veldig til neste svangerskap og fødsel :)

Rabattkode som gir 20% avslag i hele nettbutikken hos WWW.KNERTENOGKAROLINE.NO

  • 15.05.2016 - 13:00

I år som i fjor var det på tide å fylle opp barnas garderober med sommertøy. Etter mange fine sommerdager forrige uke, klikket jeg meg inn på www.knertenogkaroline.no sin nettbutikk og bestilte en del sommertøy til barna. Jeg har alltid erfart meget rask levering fra dem, og at de har så mye fint å velge i til alle fem barna mine. Knerten&Karoline har jo blant annet butikk i Larvik, så for min del som er en del i Larvik, var det veldig kjekt at jeg kunne bestille sommertøy på nett, det ble pakket og allerede dagen etter kunne jeg hente klærne i butikk! Veldig kjekt når jeg trengte klærne dagen etter.

I dag har jeg fått anledning til å dele ut en rabattkode som gir hele 20% avslag i hele nettbutikken hos www.knertenogkaroline.no
Bruk koden: Snartsommer
Tilbudet varer til og med 18.05.2016

//Samarbeid//







Merker vi at hun har en sjelden hjertefeil?

  • 15.05.2016 - 09:34

Da vi kom hjem fra sykehuset etter fødselen med lillesøster gikk det opp for meg hvor stor Lone-Leandra faktisk er blitt. Den lille jenta mi, som egentlig er veldig liten ble plutselig så stor, selvstendig og skravlete. Hun begynner å minne meg så mye om meg selv da jeg var liten. Hun er også veldig lik meg som liten, bortsett fra at jeg aldri har hatt mørkebrune øyne.

Da jeg fikk Lone inn i livet mitt, alle bekymringene rundt det å ha et hjertesykt barn lærte jeg mye. Ikke bare om selve hjertet, ernæring osv. men faktisk mye om meg selv også.

Under graviditeten med Eliana-Esthelle hadde jeg et par tanker rundt det om jeg kom til å bli like glad i og ressurssterk for henne når jeg faktisk hadde tre gutter og en hjertesyk baby. Disse følelsene ble fort dratt i land, da Niklas minnet meg om at det er en helt naturlig tankegang. Det er faktisk rart at kjærligheten bare vokser, og for hvert barn jeg har fått så føles det som jeg får mer og mer morskjærlighet.

Tenk at lille Lone har blitt storesøster, og ikke lengre er den yngste i flokken vår. Vi får veldig ofte spørsmål rundt det om vi merker at hun har en hjertefeil, så det har jeg litt lyst til å svare på nå. Det at hun har en sjelden hjertefeil merkes ikke i hverdagen vår, annet enn at hun blir fortere sliten, hun spiser mindre, og når hun først blir syk så blir hun skikkelig dårlig. Foruten dette så er hun som andre babyer på sin alder. I forhold til alderen hennes, ligger hun faktisk langt fremme i den motoriske og psykiske utviklingen.

Jeg er veldig spent på uken som kommer nå, da vi har kontroll på Rikshospitalet med henne. Vi som foreldre har naturligvis en del spørsmål som det skal bli godt å få svar på fra en av landets dyktigste barne-hjertespesialist.

Det er ingen tvil..

  • 14.05.2016 - 21:43

I morgen er det hele to uker siden jeg fødte minste frøkna vår, og jeg klarer enda ikke stoppe studeringen av henne. Det er nesten som at hun forandrer litt utseende for hver dag som går. De første smilene har kommet, vi har god blikkontakt og det er ingen tvil om at hun vet hvem mammaen og pappaen sin er.

Det er veldig spesielt å se alle fem barna sammen nå. Så like, men allikevel så utrolig forskjellige. Hver sin personlighet og de alle trenger meg på hver sin måte. De er så utrolig sammensveiset og gode sammen! Jeg føler at jeg ikke har annet å skrive enn ren klisje nå om dagen. Kjenner meg faktisk litt forelsket på en annerledes måte. I alle fem små som jeg har gitt livet, og i mannen min. Jeg er så utrolig stolt, lykkelig og takknemlig.

Jeg har begynt å skrive på et innlegg jeg vil dele med dere snart. Hvor jeg forteller dere om hvordan jeg faktisk har det, og litt rundt hvordan det er å være fembarnsmor i så ung alder.

Vår lille hemmelighet

  • 14.05.2016 - 17:17

Dagene våre flyr jo avgårde raskere enn jeg selv henger med. Det går slag i slag, og nå er det meste klart til 17.mai feiringen i år. Som overskriften, så vil jeg fortelle dere guttene og vår sin lille hemmelighet. I følge guttene er det en hemmelighet, for vi trengte ikke si dette til alle, men de ville at jeg skulle ta litt bilder og fortelle om det på bloggen. "Lillesøster kan ikke bli ertet for at hun er så liten vettu"...

Husker dere jeg delte bilde av guttene i dems 17.mai antrekk? Vi skulle jo sy inn bunaden til Eliana-Esthelle slik at den skulle passe henne til 17.mai, men ettersom det ikke lot seg gjøre fordi hun er så liten fant vi ut at eneste muligheten var å finne ut om det fantes en festdrakt til babyborn, dersom hun også skal ha på seg festdrakt. Det fant vi med hjelp av søsteren min, så nå er Eliana-Esthelle også festklar til den store dagen ;)

Tilbake på sykehuset.

  • 13.05.2016 - 13:10

Hei på dere! I dag hadde jeg aller mest lyst til å gjemme meg godt under dynen og bare bli der. For en kald fredag! Nesten ikke til å tro at det har vært så varmt i flere dager nå..

Vi er i dag tatt turen til Tønsberg sykehus med Eliana-Esthelle. Siden hun er prematur, og vi fikk reise hjem så tidlig hadde vi avtale om å komme tilbake til sykehuset for å veie og måle henne i dag, samt for en legesjekk :) I kveld får vi gjester på middagsbesøk, noe jeg tror blir veldig koselig! Håper dere alle får en fin fredag! :)

Hjemmebesøk av helsesøster.

  • 12.05.2016 - 13:45

I dag hadde vi helsesøster på hjemmebesøk. Det var vårt aller første møte med helsesøsteren her i Skien, ettersom vi har hatt oppfølging av barna i Siljan frem til nå. Jeg var veldig spent på hva slags helsesøster vi fikk, og kan vel si vi er veldig fornøyde så langt. En blid og hyggelig dame! En av tingene i dag var å veie Eliana-Esthelle. Og vet dere hva? Hun har allerede gått opp hele 78 gram på tre dager! Lille storspiseren vår. Heia pupp, og heia amming! ;)

I dag har jeg en slik dag hvor jeg bruker tid på alle småting som fort tar tid. Niklas jobber på ute i hagen, Lone sover i vognen ute i skyggen og Eliana-Esthelle henger så og si kun tilkoblet puppene mine! Utrolig nok fikk jeg henne til å ligge 35 min alene i vognen imens jeg ryddet klær her i dag. Så et lite tips til dere andre som har små ammende babyer som skal henge i nærheten av puppen/lukten av melk, la babyen sove med ammebh'n deres ;)

Eliana-Esthelle

  • 11.05.2016 - 21:17

Her kommer noen bilder slik jeg har lovet :) bildene er fra rett etter fødsel hvor jeg fikk henne opp på brystet og til senest nå i dag. Som dere kan se på bildene er hun litt rød under øynene sine. Dette kommer av at hun ble stående over en rie under fødselen. Det er helt ufarlig, og går bort av seg selv nå snart. Vi er ekstremt stolte av vår lille vakre lillesøster, som er en god blanding av sine fire storesøsken. Hun er høyt elsket av oss alle 💗

Skal hun være hos oss for alltid?

  • 11.05.2016 - 15:06

Her går dagene virkelig slag i slag. Lille Eliana-Esthelle har bare glidd inn i gjengen, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det faktisk føles ut som hun har vært hos oss i lang, lang tid allerede.

I natt har jeg vel ikke gjort annet enn å ligge med puppene på vift, ettersom vår lille frøken øker, og vet nøyaktig hvor hun vil ligge. Deilig er det at jeg kan duppe av litt når jentene sover på dagtid. Ett klapp for permisjons rettighetene vi har her i landet. Vi har det så skammelig godt, at jeg ikke begriper hvorfor enkelte av oss nordmenn klager!

Adriel-Amadeus har vært veldig stolt etter lillesøster kom hjem til oss. Han spurte oss i dag tidlig om lillesøster faktisk skal være hos oss for alltid nå, eller om vi bare låner henne.

Jeg forklarte at lille baby skal være hos oss for alltid, og at de skal vokse opp sammen frem til de blir voksne slik som mamma og pappa. Han jublet, kysset henne på kinnet og sa at han skulle kjøpe en julegave og kjeks til henne ;)

"Jeg virkelig elsker henne altså, mamma!"

  • 10.05.2016 - 08:49

God morgen :) i dag våknet jeg til en sulten Eliana-Esthelle som måtte ammes før vi sto opp 06:45. Lone sto klar som et tent lys i sengen, og spurte etter mamma. Jeg spiste en god frokost sammen med alle mine fem små, før vi gikk på badet for å stelle oss, etterfulgt av å vekke pappaen som måtte kjøre i barnehagen i dag. Han har vært så flink med barna de siste dagene, tidlig oppe og hatt hele fortet alene, så jeg syntes det var riktig å la han sove lengre enn oss andre i dag.

Noah-Nathaniel sto opp fra sengen sin i går kveld, bare fordi han ønsket å kose litt med lillesøsteren sin. Heretter har vi faktisk til avtale at han skal få være 20 minutter lengre våken enn søskena om kvelden, fordi han ønsker å få ha tid med Eliana-Esthelle helt alene. Han la seg godt til rette på sofaen her i går, og holdt trygt om lillesøsteren sin som hadde det midt i blinken. Hun koset seg på storebror sitt bryst. Plutselig snudde Noah hodet til oss og sa "Jeg virkelig elsker henne altså, mamma! Hun er så nydelig." Vel... Det varmet godt i mammahjertet :)

Barnas første møte med lillesøster.

  • 09.05.2016 - 21:01

Hei på dere! Nå er vi faktisk kommet oss hjem til Skien, noe som jeg syntes var utrolig kjekt! Vi er ekstremt fornøyd med både fødeavdelingen og nyfødtintensiv på sykehuset i Vestfold. Fire av mine fem er født der, og vi kommer definitivt til å reise tilbake dit om vi får flere barn. Tenker jeg skriver litt mer om fødselen og oppholdet vårt litt senere.

Niklas og Lone hentet oss på sykehuset i dag, før vi kjørte direkte til barnehagen for å hente guttene. Vi hadde et ammestopp på veien, og Lone fikk lov til å holde lillesøsteren for første gang. Hun dro tak i sparkebuksen hennes, og sa "MIN, takk takk!". Hun er i ekstase, og virkelig syntes om den lille dukken vi har fått hjem. Så forsiktig og engasjert på en og samme tid. Guttene visste ikke om at vi skulle komme hjem i dag, så det ble en stor overraskelse for dem da jeg kom og hentet dem. De kastet seg rundt halsen min, og lurte veldig på hvor lille Eliana-Esthelle var. Milian lurte på hvorfor den store tjukke magen min var borte. De var ekstremt stolt da de fikk se den lille søsteren sin som de har ventet sånn på. De satt og kikket på henne hele veien hjem, og avtalte rekkefølge på hvem som skulle få holde henne først.

Vi tok oss en tur ut på lekeplassen etter middag i dag, og barna storkoset seg imens bitte lille lå og sov i vognen sin. Nå er de fire største badet og lagt, klær til i morgen er funnet frem og jeg har stekt en haug med kanelsnurrer. Resten av kvelden skal nytes sammen med Niklas og babyen vår.

Jeg holder på å vippe av pinnen...

  • 06.05.2016 - 15:00

Nevnte noen morskjærligheten? Joda, det er femte gangen jeg har satt et nytt lite liv til verden, men allikevel så glemmer man litt mellom hver gang hvor ekstremt sterke disse instinktene man får som nybakt mamma er. Jeg har jo dette instinktet for alle fire hjemme, men nå også for den lille jenta som sover så godt på brystet mitt.

Det er akkurat som at jeg hadde glemt litt hvordan dette egentlig er. Forelskelsen, lykkerusen og barseltårene. Nå føler jeg at jeg må holde tungen rett i munn for å ikke vippe av pinnen her. Om det er den tøffe starten vi fikk med Lone-Leandra som gjør at jeg har blitt så hysterisk som jeg er nå, vet jeg sannelig ikke. Men jeg må ta meg selv i å faktisk gå på do eller bare det å gå for og spise. Jeg prioriterer ikke noe annet enn å våke over lille Eliana-Esthelle. Den kosen, den kjærligheten... Finnes det egentlig i det hele tatt ord nok til å forklare den? ;)

Savnet til mine fire små sjarmtroll som er hjemme blir bare mer og mer intenst, så i morgen skal Niklas komme en tur med dem slik at jeg får koset meg en stund med dem. Det er uutholdelig å plutselig skulle være borte fra dem så lenge. Heldigvis skjønner dem hvorfor mamma er på sykehuset, og vi snakkes flere ganger til dagen. Jeg gleder meg til å komme hjem for og skifte bleier, vaske, lage mat, aktivisere, leke, veilede og nyte livet. Rett og slett min normale hverdag som mamma til mange barn.

Jeg har glemt å fortelle dere dette..

  • 05.05.2016 - 22:38

I dag har vi snakket med Lone, Adriel, Milian og Noah på facetime, hvilket jeg syntes var utrolig godt. Guttene er meget begeistret for å få se og høre knitringen til Eliana-Esthelle. Det må være veldig rart for dem at mamma plutselig er avgårde i flere dager, og attpåtil har fått en ny baby.

Det er noe jeg har glemt å fortelle dere de siste dagene. Det er noe jeg føler jeg virkelig må skryte av, nettopp fordi vi er ekstremt heldige. Tre av mine søstre har virkelig stilt opp for oss disse dagene.

De hjelper til, og passer barna hjemme slik at Niklas har muligheten til å være her sammen med lille frøken og meg. Det å få ha han her har vært veldig godt for min del, og ikke minst for Eliana-Esthelle. Hun har nå begynt å ha gode våkenstunder før og etter stell, så det er veldig godt for henne å få se og høre stemmen til både mammaen og pappaen sin. To store mørkebrune øyne som følger med.

En stor takk til Andrea, Mariell og Victoria; dere er utrolig gode!! Dere har gjort de første dagene i barseltiden mye enklere for storesøsteren deres 💗

En liten oppdatering fra oss på sykehuset.

  • 05.05.2016 - 13:02

Hei på dere!

I skrivende stund ligger jeg i sengen med Eliana-Esthelle sovende på brystet mitt. Hun er nå ferdig med pustestøtte, og klarer deg utrolig bra uten den. Hun fikk prøve sitt første ordentlige måltid fra meg i går kveld, hvilket hun klarte utrolig bra! Så nå tar hun gode måltider fra meg, og har begynt å si klart i fra om hvordan hun vil ha det. Det mest populære er å få ligge i mine armer og på mitt bryst. En ordentlig liten mammajente!

Det første møte som de kommer til å huske i lang tid.

  • 04.05.2016 - 10:33

Jeg hadde faktisk ikke tenkt til å skrive noe om det, ettersom det absolutt ikke er verdt hverken oppmerksomhet eller engasjement fra meg eller mine.

Til deg/dere som åpenbart føler dere snytt av å ikke få se bilde av vår nyfødte datter så vil jeg avklare det en gang for alle, slik at unødvendige kommentarer avstår fra nå av: Jo, vi er ufattelig stolt over den lille jenta vår. Jeg gleder meg veldig til å vise henne frem. Hun er selvklart utrolig pen, en liten jente som er utrolig lik de fire søskena sine. Som jeg har skrevet tidligere, så kommer ikke vi til å sende rundt, eller legge ut bilder av henne for hele Norge før søskena har fått hilse på den kjære søsteren sin først!

Så en liten oppdatering;

Jeg er veldig nøye på å ikke bruke mobil eller fokusere på annet enn min lille prinsesse nå. Vi er innlagt på nyfødt intensiv fordi hun er født 5 uker for tidlig. Hun trenger litt pustestøtte til hun kommer seg skikkelig. Det ser ut til at hun snart er ferdig med det behovet, noe som er veldig bra. Mat får hun i sonde, men har nå fått begynne å ligge til brystet og smake seg frem litt! Melken er allerede i stor produksjon, så hun får det beste hun kunne fått av meg nå :)

Vi vet ikke riktig når søskena skal komme å møte henne, ettersom jeg er veldig nøye på at det første møtet skal være veldig fint. Det er tross alt det første møte med lillesøster som de skal huske i lang tid, og da vil jeg ikke at det skal være å se lillesøster ligge i en åpen kuvøse tilkoblet ledninger og pustehjelp. Så fort hun er av den skal de få komme å se den vakre lille som de har ventet lenge på å få møte 💗

Velkommen til verden, vår vakre Eliana-Esthelle 💗

  • 01.05.2016 - 22:49

For femte gang så har jeg klart det. En unik oppgave som å føde et barn. Den 01.05.2016 klokken 19:49 fikk vi møte 2430 gram ren kjærlighet. Jeg er så stolt nå at jeg er i min egen lykkerus. Utrolig stolt over kroppen min, og hvor fantastisk jobb jeg i dag gjorde for å gi Norge en ny landsborger.

Vi kom oss til uke 35+0, og ut kom det en sprek lita jente som så klart er verdens fineste lillesøster. Jeg gleder meg til hennes første møte med storesøskena som passes godt på av Tante Andrea.

Følg meg gjerne på Instagram; Lykkenermange og facebooksiden min HER.

En lykkelig latter fra kjøkkenet..

  • 29.04.2016 - 19:03

Her er været så ufattelig dårlig, at den planlagte turen til Porsgrunn ble avlyst. Barna fikk bestemme middag i dag, og enige ble de til slutt.. Lasagne, salat og hvitløks baguetter ble disket opp.

Etter middagen gikk jeg for å sette på en klesvask, og da jeg kom ut igjen fikk jeg høre tidenes lykkeligste latter fra kjøkkenet. Barna hadde overtalt pappaen til å lage frukt/bær smoothie. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne funnet en bedre mann og pappa for våre fem små barn. Nå skal vi hive oss rundt, alle fire skal bades før det er lesetid og natta for de små. Mannen og jeg skal kose oss sammen i kveld. Kjærestetid etter barna er i seng er virkelig gull verdt :)

Nå er jeg klar for fødselen!

  • 29.04.2016 - 15:56

For aller første gang har jeg sagt til Niklas dette svangerskapet; Nå er jeg klar for fødselen. Tenk at jeg sier det med egne ord. Jeg er virkelig klar, OG jeg gleder meg. Alt er klart her hjemme, og vi går bare å venter på vår lille Eliana-Esthelle. Guttene er i ekstase om dagen, og hver eneste morgen krysser vi av en mindre dag til vi VET at vi får møte lillesøster som gjemmer seg i mamma sin mage.

Vi har ikke fortalt guttene at kroppen min har begynt å klargjøre seg, og egentlig kan føde når som helst. Vi vil ikke at de skal gå med unødvendig spenning dersom det viser seg at hun faktisk blir i magen min frem til datoen som er bestemt for å ta vannet mitt. (Alt ligger til rette i forholdt til modning og åpning, så den dagen jeg settes i gang er planen at de bare knepper vannet mitt og babyen får komme!)

Fra jeg ble gravid med henne så har vi vist om risikoen for prematur fødsel, og hver eneste lege/jordmor vi har snakket med har sagt at vi kan regne med å få nok et prematurt barn. Men så har det jo seg slik at jeg selv ikke har vært overbevist om en altfor tidlig fødsel, før jeg sitter med henne i armene. En ting jeg har lært meg; det er lov å være optimistisk så fremt det motsatte blir bevist. Til terminen kommer vi ikke, men kommer vi til datoen vår så skal jeg juble! Høyt!

Det er ganske spennende dager nå, for å se om vi faktisk klarer å nå datoen. Eliana-Esthelle og jeg.💗

"Faktisk har jeg kun armene fri når jeg har ting jeg MÅ gjøre"...

  • 29.04.2016 - 11:36

God fredags formiddag! Jeg har allerede vært oppe en stund, og er kommet meg på vei til Tønsberg. Guttene er levert i barnehagen, og Lone-Leandra er hjemme sammen med den ene tanten sin. I dag har jeg time til akupunktur, mest for å slappe av og forhåpentligvis få litt bedre søvn.

Kjenner det begynner å bli tyngre nå, men det er trossalt ikke så rart når jeg begynner på uke 35 i morgen allerede! Tenk at jeg er kommet så langt! Det er egentlig veldig rart å reise avgårde uten barna i bilen, ettersom jeg som regel alltid har de med meg uansett hvor jeg skal. Faktisk har jeg kun armene fri når jeg har ting jeg MÅ gjøre, eller avtaler som det forventes at jeg møter på. Det er absolutt et resultat av min egen vilje og prioriteringer. Tid med barna går jo fremfor alt annet. Men kanskje jeg skal prøve å ta meg en dag barnefri nå før babyen melder sin ankomst? :)

Overrasket med babyshower 💗

  • 28.04.2016 - 18:37

Etter jeg hadde dusjet og stelt barna i går, hoppet jeg i pysjamasen, og la jeg meg rett ut på sofaen. Etter litt plinget det på døren her, og siden mannen var å pusset tennene på de små, så ble det jeg som måtte avgjøre om jeg skulle åpne døren. Jeg visste at vi ikke ventet besøk, så bestemte meg for at siden jeg endelig hadde fått langt meg ned, så fikk det jeg trodde var en selger eller noe traske videre!

Det ga seg ikke, og plinget nok en gang på døren. Ettersom jeg følte meg så sliten og gåen, gikk jeg på badet og overtok ungene slik at Niklas fikk åpne. Han kom tilbake og sa at det var en dame som spurte etter meg, så jeg måtte gå ut.

Der sto det 10 herlige damer som overrasket meg enormt. Jeg måtte skyndte meg og hoppe i klærne og bli med dem, for de hadde ordnet til med babyshower for meg, med middag på Big Horn i Skien. Ordentlig koselig, og veldig overraskende! Lille frøken i magen fikk også utrolig mye fint. 💗

Bagen til babyen er pakket og klar!

  • 27.04.2016 - 08:30

Nå er bagen pakket og klar til lille frøken Eliana-Esthelle. Som dere kan se på bildet så har jeg pakket med en del mer en nødvendig for et normalt opphold på barsel. Men siden jeg nå står i fare for å føde veldig snart, så syntes jeg det er nødvendig å pakke med meg litt ekstra med tøy ettersom vi må belage oss på noen dager på sykehuset.

Jeg har med blant annet en del pysjamaser i str. 44,48 og 50. Ettersom vi ikke vet riktig når det braker løs, så er det umulig å vite sånn ca. hvor stor hun vil være. Og som mødre flest, så pakker man alltid med en haug for mye. Gjør alltid det når jeg skal pakke til barna mine. Altfor mye klær og mat med oss hver gang. Er vel bedre det er den veien, med for mye enn for lite ;) Hehe!

Har også tatt med tre-fire sett, ammekluter og eget pledd. Kosekluten hennes har jeg sovet med noen dager nå, slik at den lukter mamma ;)

Ønsker dere en fin onsdag :)

Her er navnet til lillesøster, den aller første i Norge med dette navnet!

  • 25.04.2016 - 14:55

I dag har jeg faktisk booket tid i kirken til dåp for vår lille prinsesse. Det nærmer seg sommer, hvilket som også er ferietid for de aller fleste i familien vår. I og med at vi ønsker å døpe henne innen det er gått seks uker, så valgte vi å undersøke mulighetene i kirken vi skal døpe henne i. Så nå er også datoen for dåp bestemt! Nå føler jeg meg faktisk klar for å dele navnet hennes med dere. Egentlig har jeg vært det en stund, men vi syntes det er så ekstremt fint at det har vært veldig fint å holde det for oss selv.

Dessuten er det ikke bare lett for tre stolte storebrødre og ikke avsløre navnet hennes til folk, da de er ekstremt stolte og spente på den lille søsteren dems som snart kommer ut av mamma sin mage.

Vår vakre lille jente blir Norges første borger med navnet, hvilket vi syntes er veldig spesielt og utrolig flott! Det er i dag ingen som har dette navnet i norsk folkeregister. Det samme var det når vi fikk Adriel-Amadeus og Lone-Leandra. Unike, fine navn!Jeg gleder meg utrolig mye til å vise dere min egne lille Eliana-Esthelle 💗

Følg meg gjerne på facebooksiden min HER. Og Lykkenermange på Instagram og Snapchat.

(Se den utrolig fine kosekluten lillesøster har fått av en venninne av meg. Favoritt som må med i fødebagen!)

Vognen er klar💗

Nedpress og blødning -oppdatering fra vurderingen på føden!

  • 25.04.2016 - 11:49

God formiddag til dere alle. Vet dere hva jeg opplevde sent i går kveld? Først av alt et ordentlig hormonelt utbrudd. Jeg var så ufattelig sliten, og frustrert på en og samme tid. Dermed tok jeg meg plassen godt til rette sammen med mannen i sofaen, og rett og slett tok til tårene. Like etter skulle jeg pusse tennene på badet, i det jeg kjente at noe skjedde i magen. Et ordentlig tak som minnet meg om en kraftig kynner, etterfulgt av at det kjentes ut som babyen kjørte hodet sitt ned i bekkenet mitt.

Da jeg kom for vurdering på føden i dag, fikk jeg bekreftet at det jeg kjente i går kveld stemte; babyen har funnet veien langt og godt ned i bekkenet med hodet, og står nå å presser. Siden jeg er fleregangsfødene så vil nok ikke hodet feste seg ordentlig slik det gjorde første svangerskapet mitt, men det er så godt som festet. Dette resulterte i tegningsblødning for meg, og et heftig nedpress. Så nå går jeg med et nedpress jeg ikke har hatt tidligere i svangerskapet. Når det øker på, og jeg blir usikker, har jeg fått klar beskjed om å komme meg til sykehuset for sjekk. Det kan gå timer, det kan gå dager. Vi vet ikke med meg! Men det er en ting vi vet, og det er at når hun bestemmer seg for å møte to spente foreldre og fire storesøsken, så kommer hun til å komme fort! For øvrig har vi datoen for igangsettelse som mål, men det er vel ingen som tror jeg kommer dit. Dette er så spennende! Når vil jeg gå i fødsel tro?💗

Barnedåp og store avgjørelser

  • 24.04.2016 - 19:56

I dag har vi feiret dåpsdagen til mitt tantebarn, Lucas-Alexsander. Vi har hatt en kjempe fin dag med familie, god mat og godt humør. Jeg fikk også testet ut det å sitte i godt over en time, rett opp og ned på en trebenk med et hode i ribbena. Ikke veldig behagelig, så det blir ikke flere turer i kirken det svangerskapet her for å si det slik. Ellers er det ikke stort nytt herfra. Niklas og jeg står ovenfor noen store avgjørelser, på både godt og vondt. Mer rundt det vil jeg dele med dere når ting roer seg, og vi selv får litt oversikt.

Jeg går enda like gravid, og har vel egentlig bestemt meg for at vi skal klare å komme til datoen for igangsettelse. Det gir meg i hvertfall god motivasjon til å tro det går! Jeg føler meg veldig tappet om dagen. Tappet for energi og mot. Det tar veldig på å gå under truende prematur fødsel, usikkerheten rundt det, og i tillegg da med en baby som overhodet ikke vil ligge i hodeleie.

Nå har jeg altså gitt opp, og lar henne styre dette selv. Det blir ikke et eneste forsøk til på å snu henne, da hun viser at hun trives best med å sitte her inne. Så da skal hun få sitte slik om så er, frem til hun melder sin ankomst. I morgen skal vi på føden for vurdering, kjenner det er veldig spennende! Nå fikk jeg en følelse av at dette ble et litt negativt innlegg, men også det må jeg få lov til å dele med dere ;)

Offisielt høygravid

  • 23.04.2016 - 09:58

God lørdags morgen. I dag våknet jeg til et helt stille hus klokken 09:00.. Niklas og barna drev nede med tegnesaker og koset seg med pappatid. Jeg har nå kommet inn i min 35 svangerskapsuke (34+0) og inn i uken hvor man regnes som høygravid. Det regnes fra dagen man har igjen 40 dager til termin, hvilket jeg har om tre dager! Da jeg gikk med Lone rakk jeg aldri å bli høygravid selvom jeg følte meg som det de siste dagene. Vi har det meste klart her hjemme nå, så jeg tenkte og muligens få delt litt bilder med dere i morgen :)

Da jeg var hos jordmor i går var det veldig vanskelig å finne ut av leie til babyen. Enten så er det hodet eller rumpen hun presser godt oppunder mine høyre ribben. Ja du vet du bare er gravid når du må sitte/ligge på siden for å klare og spise. For ikke snakke om at å slå seg ned i sofaen enten må gjøres i full liggestilling eller å sitte ytterst på sofakanten, og skreve så magen henger fremover med tyngdekraften. (Joda, jeg har poket magen noen ganger og spurt om hun ikke vil legge seg riktig....)

En liten oppdatering fra oss..

  • 22.04.2016 - 07:40

Hei på dere!

Nå syntes jeg det virkelig ble på tide med en liten oppdatering fra oss. Det har vært på mange måter veldig godt å ta tre dager fri. Fri fra alt, og kun leve i min egen lykkelige boble. Barna har det bare bra, nå har faktisk alle mine fire små skatter vært igjennom omgangssyken og er erklært friske igjen! Jeg selv er i min egen verden om dagen. Stort fokus på det som nærmer seg med stormskritt. Det er trolig ikke lenge igjen til jeg møter mitt femte barn for aller første gang. Vi gleder oss enormt!

Jeg føler det blir mest snakk om baby, venting og kontroller nå om dagen. Det er vanskelig å finne inspirasjon til å skrive om noe annet enn slik hverdagen vår er. Så det blir mye baby fremover, hvilket som også kommer til å merkes her på bloggen. Moro at så mange har deltatt i konkurransen og gjettet på hvilken dato dere tror E-Esthelle blir født. Nå gjenstår det kun å se når prinsessen vår ønsker og komme ut å hilse på den store familien sin, hvor vi alle venter spente på og få møte vår nye minstemann💗

1 år & 2 mnd. -ordene på løpende bånd-

  • 18.04.2016 - 18:45

De siste ukene har det løsnet en kode for lille frøken som i dag allerede er 1 år og 2 måneder gammel. Hvor blir tiden av? Hun blir om kort tid storesøster og ikke lengre den yngste i søskenflokken på fem. Det er ganske fascinerende å se den lille kroppen skravle så mange ord. Som andre små barn bruker hun ikke ordet "pus" for katt. Hun kaller katten i huset for "Katta".

Noen av ordene vi daglig hører er ord som: mamma, pappa, None(Lone), min, se, lys, hade, hei, tante, melk, voff voff, nei, Mhm, bade, takk.

Hun ble satt litt tilbake med gåingen etter hun ble syk forrige uke. Men jeg regner med at det ikke er lenge til hun trasker rundt her igjen, for hun er veldig ivrig på å komme seg opp og frem :)

Hva om dette er siste gangen?

  • 18.04.2016 - 13:56

Det er helt stille i huset her. Lone-Leandra ligger rett på utsiden av døren på verandaen og sover luren sin, imens Noah ligger på sofaen og ser en film på tv. De to andre guttene er i barnehagen.. Jeg spiser på en japp sjokolade og nyter disse små sparkene som har forflyttet seg opp i ribbena mine. -Ja, hun har faktisk snudd seg med hodet godt ned i bekkenet mitt. Jeg sverger til opp-ned metoden over sofakanten!
Faktisk så fikk jeg for meg i natt at jeg må virkelig nyte de siste ukene, dagene eller "you name it" hvor lenge jeg har igjen til fødselen.

Følelsen av å bære på en liten skatt, en egen liten vidunderlig jente som mannen min og jeg har laget sammen er helt egen og helt spesiell. Foreløpig er det "bare" jeg som har henne, og kjenner henne. Brødrene og pappaen er ivrige etter å kjenne spark og dult fra henne, men de kjenner henne ikke på samme måte som meg.

Hva om dette er siste gangen jeg faktisk har muligheten til å gå gravid? hva om mannen og jeg føler oss "komplette" etter denne babyen er kommet til familien. Og at dette faktisk er siste gangen jeg går gravid enten vi ikke ønsker oss flere, eller at vi rett og slett ikke kan få flere?
I natt ble jeg liggende et par timer og bekymre meg over ting som jeg egentlig ikke trenger å bekymre meg for. Men allikevel så har jeg et topplokk som ofte tar meg med på reiser hvor bekymringer er en del av tankegangen. Denne evnen har bare blitt forsterket etter jeg fikk Lone. Det er kanskje det som bekrefter at jeg er en mamma. Vi mødre eier jo bekymringer ingen andre egentlig skjønner at vi kan få. 

Jeg møtte en dame på sykehuset her for litt siden, som viste sin begeistring for Lone, og den voksende magen min. Hun fortalte meg at hun og mannen hadde prøvd å bli gravide i hele 14 år. -Da slo det meg slik det aldri har gjort før.
Fy søren så ufattelig heldig jeg er som nå gjør dette for femte gang. Det er jo ingen selvfølge, det vet jeg jo. Selv om vi føler at vi ønsker oss mange barn, så er det ingen selvfølge at vi får dem. Er det en ting jeg vet sikkert, så er det at dette virkelig er meg. Jeg elsker å gå gravid. Jeg elsker å se barna mine vokse opp. Hver eneste dag med barna mine er en gave, den minste lille rampestreken som får meg til å rive meg i håret fester seg som et minne. Verdifulle minner jeg kan ta med meg resten av livet, kun fordi jeg er en mamma.




 

"Tusen takk for at du hørte min sønns ord!"

  • 18.04.2016 - 09:31

Jeg må virkelig takke damen som møtte Noah, Milian og meg i køen til brødmaskinen på Meny i Skien. At du overhørte min sønns ord, for så å bry deg gjorde meg oppriktig glad.

Milian hadde på seg Elsa skoene sine for aller første gang. Av erfaringer om kommentarer som "gutter liker vel ikke prinsesser" så var han naturligvis spent på om noen ville like skoene han hadde ønsket seg en stund, og som endelig hadde kommet i hans størrelse.

Han spurte meg med det jeg vil definere som en meget forventningsfull stemme, da jeg måtte bøye meg ned mot hans høyde for å høre den lave stemmen hans: "Du mamma? tror du noen ser at jeg har på Elsa skoene mine?" Jeg svarte at jeg trodde nok mange så at han hadde fått så fine sko. Jeg får av en eller annen grunnen form for en klump i magen da han trenger min bekreftelse på at han faktisk kan få bruke det han selv aller helst ønsker å bruke.

Damen i køen ved siden av oss overhørte oss, før hun noen sekunder senere satte seg ned på huk, kikket på Milian og sa "Hei. Vet du at jeg syntes du har så fine turkise sko, er de nye eller?"

-Disse ordene, de betydde mer enn jeg kan sette ord for. Ordene du tok deg tid til å si, ble det som fikk han til å reise i barnehagen med de nye skoene sine dagen etterpå, forså å springe inn og ville vise de frem til alle på avdelingen sin. Tusen hjertelig takk!-

"Ja, de er helt nye, også kan de blinke, Ja bare se nå, også kan man få is-kraft av dem!!" Svarte en overlykkelig Milian som virkelig lyste opp. Resten av handleturen gikk han og kikket ned på skoene sine, med et ordentlig herlig smil om munnen sin. Det var forresten ikke et smil engang, det var et glis! Hadde det ikke vært for ørene hans så tror jeg virkelig at det hadde gått rundt ;)

Man trenger ikke være født i feil kropp, eller "homofil" fordi man liker en figur fra en tegnefilm. Så langt der ifra. Jeg vet at det er mange flere gutter her ute som virkelig elsker prinsesse Elsa, men spørsmålet er om man aksepterer det, og lar barnet få lov til å vise at de faktisk kun er et barn...?

Unik kode som gir 25% rabatt i HELE nettbutikken hos KNERTENOGKAROLINE.NO

  • 17.04.2016 - 12:00

Hei og god søndag til dere! Her hjemme går det i en skikkelig babyboble og planlegging til lillesøster melder sin ankomst!

Jeg fikk det brått for meg her om dagen at det var på tide å ordne klart bunader til barna, ettersom jeg når som helst går i fødsel. Vi gjør i år, som de fire tidligere årene, kjøper bunadene til barna hos KNERTENOGKAROLINE.NO Det var ganske spesielt denne gangen, det og faktisk bestille hele fem antrekk. Det er i slike settinger jeg ser hvor mange barn jeg faktisk har :)
Til guttene gikk vi i år for disse festdraktene fra World of Kids, til Lone blir det denne festdrakten fra merket Name it. og den vi gikk for til E-Esthelle finner dere HER. -siden festdrakten til babyen er i størrelse 56, og hun vil være veldig liten til 17.mai, skal jeg levere den på en systue her i byen og betale noen få kroner for å få den sydd inn slik at den vil passe perfekt til henne både på 17.mai og i dåpen hennes.

Jeg har fått den gleden av å gi ut en rabattkode som gir 25% avslag i HELE nettbutikken hos KNERTENOGKAROLINE.NO Det gjelder også for disse festdraktene som vi er svært fornøyde med. Bruk koden: June25
Tilbudet varer til og med onsdag 20.04.2016.

//Samarbeid//





















 

Har aldri følt meg så desperat noen gang!

  • 15.04.2016 - 13:38

Hei og god fredag til dere! Både Adriel og Lone er heldigvis på bedringens vei. Adriel er i god form igjen, men jeg holder han hjemme fra barnehagen til jeg er 100% sikker på at han har holdt seg frisk lenge nok. Og ikke bare det, men det må bære godt å få noen rolige dager til å hente seg inn igjen etter en sånn turning han har hatt de siste dagene! Lone er i dag feberfri, og endelig fått tilbake matlysten hun også!

I dag har jeg googlet nettet, og fant til slutt ut at jeg må prøve alt som prøves kan for å få E-Esthelle til å snu seg i hodeleie igjen! Så til uken skal jeg forsøke akupunktur for å få henne til å vende seg. Det skader virkelig ikke å prøve ut litt forskjellig! Jeg tror ikke jeg kan skrive med ord hvor redd jeg er for å ende opp med et keisersnitt fordi frøken er for liten til å komme i seteleie! Så jeg kan trygt kalle meg meget desperat nå om dagen! ;)

Svangerskapets siste jordmortime er overstått!

  • 14.04.2016 - 19:30

Dagen her har for det meste forløpet seg veldig rolig hjemme. Lone og Adriel er fremdeles syke, hvilket som bringer oss en tur til legen i morgen tidlig.

Jeg hadde i dag time hos jordmor, hvilket som også trolig blir den siste timen hos jordmor dette svangerskapet. Hun kikket på vesle frøken med ultralyd i dag, og kan igjen si at hun sitter nå i et rent seteleie. Igjen så blir jeg så frustrert over tanken på at hun MÅ snart snu seg. I hvertfall før hun bestemmer seg for å komme til verden, da jeg har et enormt stort ønske om å få føde henne også vaginalt slik jeg har født de fire første!

Jeg føler det er veldig rolig rundt oss om dagen, egentlig nøyaktig hva jeg trenger nå. Ganske rart at fjorten dager før jeg fødte både Adriel og Lone, så fikk vi omgangssyken i hus. Mulig det er slik at familien skal igjennom en slik turning før vi får en forøkelse. Forøvrig er det jo veldig godt å bli ferdig med det før babyen kommer.. Jeg ble å fortelle det til jordmor i dag, at det ser ut som jeg har et slik mønster når det begynner å nærmer seg fødsel. Redebygging, energi og at de små blir ferdig med omgangssyken ;)

DATOEN FOR IGANGSETTELSE AV FØDSELEN!

  • 13.04.2016 - 20:18

Siden det legges igjen en god del kommentarer på at det er ekstremt dårlig gjort fra min side å skrive om datoen vi VET at vi får møte lille E-Esthelle, så tenkte jeg å skrive litt om dette nå. Det oppleves ikke akkurat veldig riktig at jeg blir beskyldt for å "skylde leserne mine såpass". Jeg skylder ingen å skrive offentlig på en blogg som leses av flere tusen personer hver dag, hverken når jeg skal føde eller navnet på babyen før jeg selv er klar for å dele det.

Jeg tenker som så, at jeg deler utrolig mye av livet mitt her på bloggen. Jeg skriver om alt fra hverdag til fødsel, men har tidligere valgt å ikke si nøyaktig hvem dag vi har fått for igangsettelse av fødselen. Dette har jeg valgt å holde for meg selv, mye fordi jeg ikke ønsker å bli maset på. Av erfaringer vet jeg at om jeg deler datoen osv. så vil naturligvis folk bli nysgjerrige og føle at de har rett til å spamme meg med spørsmålene "er hun født? Skjer det noe? Hva skjer? Osv....." - Dette ønsker jeg å unngå.

For all del, forstå meg riktig her nå. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har så mange som heier på oss, og som gleder seg til å se vår lille femtemann. Men jeg ønsker å få lov til og ha akkurat datoen for meg selv. Går alt som jeg håper på, så kommer jeg til å oppdatere bloggen ganske radig etter fødselen er overstått, samtidig som jeg kommer til å legge ut bilde på Instagram og Snapchat.

Følg meg gjerne der; Lykkenermange og på facebooksiden min HER.

Det ble for mye å be om..

  • 13.04.2016 - 10:35

Det å håpe at hjertebarnet i familien skulle slippe unna omgangssyke var litt for mye å be om. Adriel har nå ligget siden lørdag, men er på bedringens vei. Jeg brå våknet til noen lyder i natt, spratt opp og fant lille Lone liggende på magen full av oppkast. Morsinnstinktet er søren meg sterkt altså! Dessverre så er hun smittet, og i ordentlig dårlig form. Når hun blir syk, så blir hun veldig syk.

Dagen blir nå kun brukt til å slappe av hjemme med barna, og som nå når de ligger på ladning så har jeg tid til å "koble" litt av fra vakt. Adriel ligger rett ut på sofaen, og Lone i vognen ved siden av meg. Pappaen min skulle egentlig komme hit i dag for å hjelpe meg litt, men jeg måtte be han om å droppe det, da vi alle skal være friske til neste helg da mitt lille tantebarn Lucas, skal døpes.

Om noen av dere har noen gode tips å komme med i forhold til hva som er lettere for de små å holde på i form av mat/drikke så mottas det med stor takk! Jeg tror vi egentlig har prøvd alt mulig, men alltid noen kloke kjerringråd man kan prøve ut! :D

Det blir ikke slik jeg ønsker om fødselen starter nå...

  • 12.04.2016 - 20:14

I dag var det nok en gang tid for ultralyd og sjekk av livmorhalsen. Som jeg tidligere har skrevet her, så har vi hyppige kontroller nå mot slutten av svangerskapet. Vi fikk i dag se en sterk, sta og bestemt frøken som nå har satt seg i rent seteleie med haken opp. Det er enda håp for at hun kan snu seg, men da må hun gjøre det snart. Jeg har nå

hengt meg over sofakanten to ganger med vellykket resultat, men det hjelper jo pokker meg ikke når frøken bestemte lille E-Esthelle har bestemt seg for at hun S K A L sitte.... Starter fødselen før uke 36 og hun er under 2500 gram så blir det ikke aktuelt med setefødsel engang, og keisersnitt blir eneste alternativ. Hvilket jeg absolutt ikke ønsker!! Så lille får virkelig snu seg med hodet ned, slik at jeg får født henne på den naturlige måten ;)

Kommentaren jeg fikk av fødselsoverlegen i dag, gjorde meg egentlig ganske kry. "Ja du går her enda, mot alle ods!" -Og ja, det gjør jeg. Først var målet å komme til uke 32. I dag er jeg 32+4, og har satt målet mot uke 34! Om vi klarer det, er det overhodet ingen som kan si. Årsaken til at jeg akutt går i fødsel er det ingen som vet. Jeg har ingen tegn til svikt på livmorhalsen, den var forresten 3.7 cm lang i dag. Men det hjelper jo ikke at den er lang og fin, når jeg fire ganger har bevist at jeg ikke mister lengden på den før jeg har 6-7 cm med åpning. ERGO, når min lille baby kommer til verden er det ingen som kan si meg. Det eneste vi vet er en dato hvor de skal ta vannet mitt, for å ha kontroll på fødselen min. (Ja, alt ligger allerede til rette for å kunne ta vannet med tanke på modning og åpning, vi må bare klare å ruge frem til den datoen.)

Hvorfor blir ikke guttene drit lei den plagsomme lillesøsteren sin?

  • 12.04.2016 - 12:43

Hvordan er det egentlig å være minst i en søskenflokk? Dette er jo noe vi alle med eldre søsken har vært en gang, enten vi husker det eller ikke.. Hvor utrolig urettferdig er det ikke at de eldre brødrene får lov til ting som minste frøken overhodet ikke kan være med på? Hvor frustrerende er det ikke når man har så innmari lyst til å være med på ting, men allikevel ikke kjenne at man har begrensninger? Det kan umulig være noe kult å komme traskende 2 minutter etter brødrene, bare fordi de små føttene ikke klarer å ta i vei raskere.. Hvorfor kan ikke foreldrene bare forstå at lørdagssnopet er noe minsten også har lyst på? Et oppskåret eple er da langt ifra like godt...

Å få lov til å sitte sammen med brødrene når de ser på Ipadene sine er jo riktig så kult, men som regel ender det med gråt ettersom brødrene ikke ønsker at lillesøster skal trykke vilt på skjermene. Det er faktisk ganske urettferdig å ikke få lov til og være sjefskokken på lekekjøkkenet bare fordi man ikke har ordentlig språk, eller er like tålmodig.

Som mamma så spør jeg meg selv mange ganger, hvorfor blir ikke guttene mine drit lei av den "plagsomme" lillesøsteren som tar seg frem over alt, som skal ta på absolutt alt, rive togskinnene fra hverandre og klatre opp på taket på parkeringshuset til småbilene? Hvorfor blir de ikke sprø av at hun alltid skal hyle til seg viljen sin? Jeg husker selv da jeg var liten, hvor irriterende småsøskena mine kunne være.
Skal jeg ta henne vekk fra situasjonene der JEG ser at hun er innpåsliten i brødrene sin lek, eller skal jeg faktisk innfinne meg i at de liker å ha henne med?
Det er vel kanskje en grunn for at de kan krangle om hvem som skal få ha med lillesøster, hvem som skal få trille henne i gåvognen hennes, hvem som skal få være med å løfte henne ut av sprinkelsengen hver morgen. Eller bare hvem som skal få lov til å være med å skifte skitt bleiene hennes..

Jeg har vel kommet frem til at jeg tror guttene er minst like avhengig av lillesøsteren sin, slik som hun er av dem. Hun er til tider kanskje veldig plagsom, men allikevel så er hun en viktig brikke i familien.



 

Nå er fødebagen pakket og klar!

  • 12.04.2016 - 09:00

Det er femte gangen jeg gjør meg klar for å reise til sykehuset for å føde et barn. Ganske utrolig å tenke på egentlig..
Jeg har funnet ut hva akkurat jeg trenger, og hva jeg absolutt ikke trenger under fødselen og tiden på barsel. Jeg bruker å kjøpe inn alt nytt til hver gang, samt fylle en toalettmappe med alt jeg trenger, slik at jeg slipper å tenke på og få med meg toalettmappen når det braker løs.
Til en forandring denne gangen har jeg pakket med meg en ekstra stor blå og hvit stripete skjorte som jeg har tenkt til å bruke under selve fødselen.
Mye fordi jeg ikke er ekstremt begeistret for sykehusskjortene, og fordi det var en av tingene jeg husker jeg savnet sist gang.
Av erfaringer så syntes jeg det er like greit å pakke det jeg skal ha til fødselen og rett etter i samme bag som den jeg har på barsel. Nå har jeg jo jeg ekstremt raske fødsler, så jeg er på fødestuen minimalt med tid, noe jeg håper at jeg skal denne gangen også. Jeg kommer til å pakke en egen liten bag med ting til lille frøken E-Esthelle.

I bagen min har jeg tatt med meg følgende:

- 3 stk. gode bukser i mykt stoff
- 2 stk. myke og løse gensere
- 1 stk. kosedress
- 1 stk. pysj shorts & t-shirt - Denne bruker jeg å hoppe inn i etter jeg har dusjet rett etter fødsel
- 6 par ankelsokker
- 3 amme-singeletter
- 2 stk. amme BH
- Store ammeinnlegg i ull -alltid ull nærmest kroppen, og engangs innleggene ytterst.
- Toalettsaker & hårbørste
- Shampoo & hårkur
- Håmdkrem
- Drikkeflaske & lipsyl
- Liberesse Good night.
- Sandaler til å bruke på barsel
- Slippers til å dusje med
- Mobil lader
- Kamera






Noe av det mest provoserende! Er dette greit?!!

  • 11.04.2016 - 15:28

Kjære vene, jeg blir direkte satt ut og heftig provosert. Man kan se bloggere som fronter innleggene sine på Facebook, hvor de stiller lettkledde i en stringtruse og holder hendene foran puppene sine. Og dette er greit....

I dag skrev jeg et innlegg på bloggen om morsmelksgivning, og om hvor viktig det er! JA, jeg la ved et bilde av at babyen min ammet, men man ser ikke noe annet enn ET DIENDE BARN.

Jeg syntes dette er et så ekstremt viktig budskap at jeg ønsket å fremme innlegget mitt om morsmelksgivning via Lykkenermange sin Facebook side. Jeg fik da beskjed fra Facecook om at det ikke ble akseptert da de mente at innlegget mitt ikke fulgte Facebook sine retningslinjer da mitt innlegg reklamerte for produkter eller tjenester for voksne, herunder sexleketøy, sexvideoer, eller produkter som forbedrer den seksuelle ytelsen.

Så nå spør jeg; Når i helsikken ble morsmelksgivning fremstilt som seksuelt?!

Oppfordring til alle mødre i landet! -Dere kan bidra med noe enormt viktig.

  • 11.04.2016 - 12:00

Først av alt så føler jeg det er høyt nødvendig, og ikke minst veldig viktig for meg å få takket de mødrene som ga morsmelk til melkebanken både på Skien sykehus, og Rikshospitalet da vår lille jente ble født prematur i februar i fjor. Tusen takk til dere morsmelkgivere som tok dere bryet til å pumpe ut de ekstra dråpene, som betydde ekstremt mye for Lone-Leandra og oss som foreldre. Jeg er veldig glad dere gav melk slik at vår lille kunne få ordentlig næringsrik morsmelk de to første døgnene frem til min melk kom ordentlig i gang. Til gjengjeld testet jeg meg for å kunne bli morsmelkgiver, hvilket jeg kunne. Da jeg reiste hjem etterlot jeg meg mange liter på nyfødt intensiv, samt at jeg var giver i ammeperioden min.

Denne gangen også ser jeg på det som en selvfølge å donere den ekstra melken min. Nå har jeg vært så veldig å ha ekstremt mye melk med alle fire, så jeg regner meg at kua i meg trår til etter fødselen denne gangen også. Da jeg gikk på nyfødt intensiv både da Lone var nyfødt, og tiden hun ble så syk da hun var en mnd. gammel. Jeg så hvor utrolig skjøre små som ligger på avdelingen der, og som sårt trenger de edle dråpene.

For å bli morsmelkgiver så må man ta en blodprøve og en samtale med en lege. Man får låne både pumpe og utstyr av sykehuset, og man får beger til å fryse melken ned i.

Jeg oppfordrer alle mødre her i landet, som har anledning; til å gi en liter eller mange til sykehusene der dere hører til. Det ligger bittesmå premature barn, som veldig sårt trenger de edle dråpene morsmelk som betyr ekstremt mye. Legger ved en artikkel fra MAMMANETT om hvordan man kan bli morsmelksgiver og kontaktinfo til de forskjellige sykehusene her i landet.

Del gjerne innlegget videre, slik at så mange potensielle givere som mulig kan få kunnskap om dette :)

Navnet er bestemt, lillesøster skal hete..

  • 10.04.2016 - 18:50

Hvordan er det egentlig mulig at et lite menneske kan være så ufattelig høyt elsket, uten at vi har fått se henne enda? Jeg mener, nå er guttene våre så store, Adriel er en veldig kveik gutt til å "bare" være 2 år og 7 mnd. Språket er på plass, og med egne ord sier han ofte hvor mye han gleder seg til å bli storebror. Han har nemlig bestemt seg for at han skal hjelpe meg med å skifte bleier og gi lillesøster smokken når hun blir lei seg. Milian skal ta seg av å vugge vognen så lillesøster kan sovne, og Noah har med stil sagt at han skal ligge på sofaen med henne på brystet og se på TV, slik han brukte å gjøre da Lone var baby. Det er ganske vanvittig, men da Lone var rundt 6-8 uker hadde hun jo økedøgn, hun gråt og klaget på dagtid, og så fort brødrene kom hjem fra barnehagen, så fikk hun ligge på brystet til Noah, og hun sovnet så godt! En storebror sitt bryst er trygt og godt altså!

Jeg føler at dette er så riktig som det går ann å få det. Det er så komplett, så rikt og så vanvittig fantastisk. Barna er født tett i alder ja, men fy søren for en enorm glede de har av hverandre. Det er ikke bare Niklas og jeg som elsker denne store familien vi har skapt sammen, men definitivt gjør barna det også! Vi prøver å inkludere barna med så mye som overhodet mulig hele tiden, nettopp av dette skapes det ikke sjalusi blant gjengen vår. I dag he Noah, Milian og jeg begynt å gjøre vuggen til lillesøster klar, og vet dere hva? -De er utrolig stolte og har begynt å telle ned til datoen vi vet at lillesøster kommer, dersom hun ikke dukker opp som en overraskelse.

Nå har hele gjengen begynt å vende oss til det nye navnet lillesøster skal hete. Guttene syntes navnet til lillesøster er så fint, og er enige i at babyen i magen er en liten E-Esthelle. Det er så bankers nå, at mannen skal tatovere det allerede til uken. Vi vet ikke riktig om vi kommer til å bare kalle henne Esthelle, eller om vi kommer til å bruke begge navnene da det første navnet er minst like vakkert som Esthelle. Jeg tror jeg bærer på en riktig skjønnhet altså ;) Hehe! Vi har igjen å fortelle hva hun skal hete til noen få i familien til både mannen og meg, og så fort de nærmeste har fått vite det, skal vi dele det med dere også! 💗

Når du scorer full pott som forelder! - 50% rabatt i Junes ryddekurv hos Mimmis.no

  • 10.04.2016 - 16:00

Så dere lekekjøkkenet jeg la ut her på fredag? Det bestilte vi fra MIMMIS.NO på tirsdag, og som allerede torsdagen to dager senere kom frem med posten. Niklas og Lone monterte det sammen på fredagen slik at det sto klart som en overraskelse til barna kom hjem fra barnehagen.
Er det noe en som foreldre liker, så må det være å score full pott på innkjøpene til barna! Ungene har tilbragt utallige timer med lekekjøkkenet i helgen, så det er absolutt en favoritt her hjemme.

I dag har jeg fått gleden av å utgi en rabattkode som gir 50% rabatt på alle varer i JUNE'S RYDDEKURV hos MIMMIS.NO
Her finner dere noen av mine favoritter, og som jeg er svært fornøyd med. Som blant annet dette lekekjøkkenet som finnes i flere farger fra KIDKRAFT.
Rabattkode: JM388752X
Tilbudet varer til og med 14.04.2016.

//Annonselenker//


 

Når stuen forvandles til sykestue...

  • 10.04.2016 - 10:54

Det vi ikke har tid til nå, men allikevel må regne med med små barn har inntruffet oss. Vi rakk ikke mer enn å snakke om det ved middagsbordet i går, at nå har vi alle holdt oss i form helt siden vi kom fra Thailand. I går kveld fikk Adriel en real omgang med oppkast og feber. Vi bruker å gjøre det slik at en av oss sover i stuen når barna er syke, slik at de passes godt på. Formen er stigende i dag, men fremdeles ikke helt på topp. Niklas har tatt seg av Adriel i natt og i dag, ettersom vi aller helst skal unngå at jeg blir smittet nå. Så nå får vi virkelig håpe at vi andre slipper unna, så god håndhygiene og antibak er høyt prioritert for oss alle nå.

Jeg og de tre andre barna har funnet på en del artige ting sammen i dag, blant annet ble det vafler til lunsj. Nå skal vi snart kjøre oss en tur for å kjøpe soft is, og besøke foreldrene mine i Larvik. Greit å komme seg ut og finne på litt slik at det blir rolig i huset for lille gutten som dessverre ikke er i form.

Dersom fødselen skjer hjemme eller i bilen har mannen fått kurs...

  • 09.04.2016 - 15:25

Nå har vi det aller meste klart til lille frøken melder sin ankomst. Vuggen er montert men mangler litt innredning, stellekommoden er på plass på badet, og alt av babytøy er vasket. I morgen har jeg tenkt til å pakke fødebagen, og bagen med tøy til lille. Jeg kommer til å lage et innlegg om hva jeg syntes er nødvendig å ta med seg på sykehuset, både til fødselen og barsel. Ettersom kynnerne jobber heftig om dagen har jeg bestemt meg for å lage en liten liste over ting som står igjen, og når det må gjøres. Nemlig viktig å ta det litt i mellom slagene her, slik at jeg ikke blir utmattet.

Niklas har fått en oppfriskning av hva han skal gjøre dersom fødselen skjer hjemme eller i bilen. Som jordmoren på føden sa; kanskje mannen en dag ender opp som jordfar ;) Vi har også fått beskjed om å pakke en liten bag til og ha i bilen dersom fødselen smeller løs før vi rekker å komme oss på sykehus. Denne skal inneholde noen håndklær, helseteppe, lue, tre-fire fleece pledd og et ekstra skift til meg. Denne bagen må nok også pakkes i morgen tenker jeg. Vi fikk med oss kladd fra sykehuset, som de mente var lurt å ha i setet på bilen også. Så fremover får jeg sitte på slike! Haha

Dette hadde ingen forventet!

  • 09.04.2016 - 10:57
God lørdags morgen til dere :) for et utrolig flott vær det er i dag. Vi skal sørge for å bruke mye tid ute i dag, og kose oss med barna. Adriel blir henter litt senere i dag, av naboen vi hadde i Siljan. Hun skal ha han med seg i barnebursdag, noe han gleder seg veldig til :)Som overskriften, så har det hendt noe her som absolutt ingen hadde forventet. Lone-Leandra har tatt bena fatt, og trasker sine små føtter over gulvene her. Det er riktignok ikke så stødig at jeg ber henne bære porselens service med meg, da det ofte blir noen knall og fall. ;) Det er vanvittig imponerende. Hun er trossalt født 6 uker for tidlig, og i tillegg har hun en medfødt hjertefeil. Ingen har forventet at hun skal klare dette så tidlig.

Hvor fort har ikke dette gått? Fra å ligge på magen og kave den 18.januar, til nå å traske rundt allerede. Krabbingen knakk hun koden på da vi var i Thailand, og allerede nå stabber hun rundt. Fantastisk! Perfekte lille mirakelet vårt!! 💗 jeg tenkte å legge ut en liten filmsnutt på Instagram nå snart; Lykkenermange

Syntes dette året har gått så vanvittig fort, samtidig som mye har hendt. På bildet her var hun helt fersk, og før de fant ut at hun har en medfødt sjelden hjertefeil.

I dag skeiet vi skikkelig ut.

  • 08.04.2016 - 18:46

Den perfekte ettermiddagen har vi hatt her hjemme i dag. Søsteren min passet Lone hjemme imens Niklas og jeg hentet i barnehagen sammen. Av og til så er det ganske greit å skeie litt ut på rutinene syntes jeg, så først av alt tok vi oss et stopp på bensinstasjonen på vei hjem fra barnehagen i dag, for å kjøpe is! "Skal vi få IS før middag?!" kom spørsmålet fra baksetet. ;)

Når vi kom hjem fikk eldstebror lov til å sitte en halvtime med nettbrettet sitt og se på film på netflix. (Vi bruker normalt å være veldig strenge på bruk av nettbrett!).De tre minste har stor koset seg med det nye lekekjøkkenet sitt som er bestilt fra MIMMIS.no

Nå nærmer fødselen seg! + konkurranse.

  • 08.04.2016 - 14:04

Dette er en ganske ekkel periode kjenner jeg. Med de andre svangerskapene så har jeg ikke hatt noen tegn på at fødselen nærmet seg, annet enn at jeg går inn i føde moduset de siste to ukene før fødsel. DER er jeg kommet nå. Jeg vil aller helst slappe av, og hente meg inn. Spise sunt og godt...og ofte!

Redebyggingen er i gang for fullt, og alt som må være klart har jeg nå delvis oversikt over. Enten er det på stell alt, ellers så har jeg en tidsplan og oversikt over hva og når ting skal gjøres.Det er ganske uvirkelig å tenke på det, om veldig kort tid er jeg fembarnsmor til mine tre prinser og to prinsesser. Fem vakre barn. Legger ved bilde fra HD-live ultralyden her om dagen. Hun var ikke akkurat veldig samarbeidsvillig til å gi skikkelige bilder, da hun gjemte seg mer og mer bak hendene sine.

Jeg tenkte jeg skulle kjøre igang en konkurranse hvor jeg spør dere lesere: NÅR tror dere lillesøster melder sin ankomst? Terminen er 7.juni. -dette blir altså ren gjetting, men artig allikevel :) Legg igjen datoen dere tror hun blir født, samt e-post adresse slik at jeg kan kontakte den som gjetter riktig, eller nærmeste dato, så mottar personen en premie til en verdi av 500 kr. Er det flere som gjetter den riktige datoen blir det trekning :)

Barnas klesrom

  • 07.04.2016 - 13:21

Jeg bruker som oftes å finne frem klær til barna kvelden før, slik at det er gjort klart til dagen etter. Om morgenen får vi alle fire små inn til oss, før vi sammen står opp.

Nå har jeg sånn nesten fått ferdig barnas klesrom, det mangler kun et par hengestativ for jentenes kjoler, som jeg håper kommer i posten i løpet av et par dager! :) i dag har vi en ordentlig "hjemmedag" hvor jeg tenkte å få strøket babytøyet til lille E-Esthelle imens Lone sover.

"Lar du virkelig datteren din leke med en NEGER dukke?!"

  • 06.04.2016 - 17:34

Ok, jeg har nå tenkt på veldig mye på et par kommentarer jeg har fått den siste tiden. Faktisk den siste måneden. Da Lone fylte ett år, så fikk hun en babyborn dukke som hun viste begeistring for.

Gleden ble enda større den dagen barna sin bestemor kom med en babyborn dukke som var mørk i huden. Lone virkelig viste sin begeistring, og det er denne lille dukken som har fått navnet "Nelli" som også ble hennes absolutte favoritt. Hvorfor, nei det kan jeg ikke svare på, ei heller forvente et svar om fra en ett år gammel jente. Denne dukken er med over alt, og passes veldig godt på. Hun får også faktisk menneskemat og er med i badekaret 😉

Vi lever i 2016, vi bor i et flerkulturelt samfunn, hvor vi er forskjellige alt fra både hvor vi kommer fra og hvilken hudfarge vi har. Mine verdier som mor sier meg at jeg gjør fullstendig riktig i å lære mine barn i å respektere alle uavhengig av bakgrunn, hudfarge og kultur.

Jeg må virkelig si at det gjør meg ufattelig trist å få en kommentar som "Lar du virkelig datteren din leke med en neger dukke, sånn seriøst?". Kom denne kommentaren for å prøve å si at jeg gjør feil som mor, eller kom den fordi personen selv ønsket å brase ut sitt hat på en enormt feig måte?

Faktisk provoserer det meg noe så vanvittig mye at jeg føler et sinne over at noen faktisk kan ha en slik holdning til andre mennesker basert på hudfarge. For når man tenker seg om, har man i det hele tatt rettighet til å dømme andre basert på utseende, eller legge meninger i barns sinn? Mine barn er like begeistret for personer enten de er mørke eller lyse i huden. De har aldri opplevd noe vondt eller har noen grunn til å mislike verken det ene eller det andre. Skal JEG som mamma da legge ord eller meninger for mine barn? Barn er rettferdige dem.

Skal jeg som forelder nekte mine barn i å enten leke med barn eller leker med annen hudfarge fordi andre mennesker er fulle av fordommer? Igjen så spør jeg meg, hvilke oppgave er det vi som forelder faktisk har? For å grave dypere, hvor er det disse fordommene kommer fra, og skal man blindt høre på hva andre sier? Skulle jeg liksom føle meg som en rævva mor fordi jeg lar min datter være en stolt og lykkelig eier av en babyborn dukke med mørk hudfarge?!

Følg meg gjerne på Instagram & Snapchat: Lykkenermange

Og facebook siden min Lykkenermange

Føden og HD-live ultralyd

  • 06.04.2016 - 11:44

Tidenes tidligste start på dagen! I dag leverte vi for aller første gang guttene i barnehagen til åpningstiden, 07:00 ettersom vi hadde en time på føden i Tønsberg for samtale om fødselen og planlegging av den.

Jeg kjenner nå at jeg begynner å bli klar for fødsel, og har faktisk for første gang i svangerskapet sagt at jeg nå kun gleder meg. Etter samtalen med en suveren jordmor i dag, så vet jeg hvor rå min egen kropp er. Jeg vet at å føde barn kan jeg, men at den traumatiske opplevelsen jeg fikk etter fødselen med Lone, ikke hadde hendt med en annen jordmor til stedet. Jeg var rett og slett uheldig!

Nå sitter vi klare for en ny HD-live ultralyd av lille gullet vårt, hvilket jeg gleder meg ekstremt mye til. Det er veldig spesielt å se henne utvikle seg i magen, og jeg er meget stolt over den lille frøkna mi som legene tror vi veldig snart får møte :)

Som gravid småbarnsmamma til fire små..

  • 05.04.2016 - 12:30

De siste dagene har jeg vært mer enn ordentlig lat på blogg fronten. Ettersom jeg gikk ned for telling et par dager, så måtte jeg prioritere å hente meg selv inn. Det tar på å gå gravid når man er en småbarnsmor til fire, og formen i tillegg blir dårlig.

Hva det er som styrer i kroppen er veldig vanskelig å si, men ettersom jeg har hatt en så intens hodepine de siste døgnene var det tid for å sjekke opp dette hos Jordmor som ikke fant noe galt. Heldigvis.

På søndag kveld måtte jeg kontakte refleksologen jeg går til i Sandefjord, og be henne om hjelp. Jeg fikk heldigvis time i går, og fikk behandling som allerede har vist effekt. Kroppen min responderer så vanvittig bra på den type behandlinger, så det er gull verdt! Hun hjalp meg nå med å roe ned stress, bekymringer og forhåpentligvis utsette en for tidlig fødsel ved å roe aktiviteten i livmoren min, da jeg har veldig mye med kynnere. Det kjennes så godt når kvelden kommer, etter behandlingen. Jeg sovner som et lite barn på sofaen, og har sovet som en sten i hele natt. Hodepinen er (bank i bordet!) også borte!! :D

Jeg vil på det sterkeste anbefale dere refleksolog Gry Colbiørnsen på Klinikk No.13 i Sandefjord! Ikke bare har hun fjernet to store cyster jeg har hatt på eggstokkene tidligere, men hun har også hjulpet meg mye de siste to årene med svangerskapsplager og stress! Dette er en ren og ærlig anbefaling, og ikke noe sponset innlegg! :)

"Heng deg over sofakanten"... -Noe av det rareste jeg har kjent!

  • 03.04.2016 - 19:32

Det er faktisk helt utrolig. Med de fire første barna har de snudd seg og lagt seg godt ned med hodet i bekkenet i uke 30, og ligget slik til fødselen. Imens denne lille luringen her inne nå, la seg godt ned i bekkenet med hodet og vi trodde hun kom til å bli liggende slik frem til fødselen, men det hadde hun ikke tenkt til. Siden jeg er fleregangsfødene så er det ikke nødvendigvis slik at hun fester hodet i bekkenet før fødsel. Da jeg gikk med Lone lå hun veldig langt ned på slutten, men de to siste ukene la hun seg høyt opp, men fremdeles med hodet ned.

Nå har jeg altså forespurt meg om hvordan jeg kan få babyen til å snu seg igjen, ettersom jeg rent sagt har P A N I K K for at fødselen skal starte når hun sitter og det da blir keisersnitt om hun ikke klarer å holde seg inne til uke 35. Ikke kan de forsøke å vende henne ved utvendig vending når fødselen er i gang, fordi jeg har morkaken på fremveggen.

Jeg fikk på fredag beskjed om å "henge" meg over sofakanten for å se om tyngdekraften får henne til å turne rundt, og tror dere ikke hele jentungen veltet seg rundt?! I panikk for da å ligge i hodeleie med tyngdekraften kavet hun seg rundt, slik at ettersom jeg hang med tyngdekraften ned mot mitt bryst så satt hun seg "opp-ned". Det virker ikke som hun har tenkt å snu seg i seteleie igjen nå, for hun har nemlig prøvd noen forsøk her, uten å lykkes! Det var veldig ekkelt å kjenne at hun veltet seg rundt inne i magen min. Det var på en måte en kvalmende følelse, samtidig som at jeg ble ufattelig glad da jeg skjønte at det fungerte! Ganske artig om hun nå ligger i hodeleie frem til fødselen, selvom det ikke er noen garanti for det så klart. Men lov å håpe. Lille luringen vår som får holde seg inne noen uker til 💗

(Jeg vil forøvrig nevne at det ikke er slik at jeg anbefaler andre gravide å gjøre hva jeg gjorde. Hør med deres overlege/jordmor før dere prøver ut det jeg ble anbefalt. Vi alle er forskjellige!)

"Mamma, se! Se! Se!!"

  • 03.04.2016 - 13:14

God søndag til dere :) I dag har jeg virkelig trengt å hente meg inn, etter en natt med konstante kynnere og hodepine. Niklas er veldig snill som lar meg sove lenge, heldigvis.

I dag har Lone-Leandra lært seg noe nytt. Hun har begynt å reise seg opp på egenhånd, står og svinger seg litt og roper "mamma, se! Se!" Før hun klapper i hendene sine. SÅ stolt over hva hun får til.

Følg meg gjerne på Instagram; Lykkenermange og facebooksiden min HER.

Jeg er faktisk en rik 23-åring.

  • 02.04.2016 - 10:15

Det er til stadighet veldig ofte at jeg får spørsmål om det å ha mange barn. Og dette rundt hvor mye penger vi bruker på mat osv. Det som jeg har sagt tidligere, og som jeg fremdeles står ved, er at økonomien vår er Niklas og min sin sak, og ikke noe jeg trenger å skrive om her på bloggen. Eneste jeg kan si er at vi er to voksne med to inntekter. Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt av å lese kommentarer som at "Ja, du må jo blogge for å forsørge fem barn"....

Vet dere hva? Jeg tjener så og si ingenting på denne bloggen, ettersom jeg har permisjonspenger som jeg har opparbeidet meg rett til å få utbetalt. Slik som alle andre mødre med permisjonsgrunnlag har! Jeg blogger overhodet ikke for å tjene noe ekstra kroner i måneden. Langt i fra!

Årsaken til at jeg blogger er fordi jeg har lyst til å vise frem at det fint går ann å være en ung mor til mange barn. Jeg vet at mange av mine følgere ønsker å få innsyn i hvordan det er med mange barn.

Vi lever utrolig godt, og har opparbeidet oss det vi har i dag. Niklas og jeg valgte som førstegangs kjøpere av hus, å kjøpe et oppussingsprosjekt, for så å selge det med fortjeneste. Dette har vi gjort et par ganger, hvilket som har resultert i det vi sitter på i dag.

Mange ønsker å flytte inn i noe fiks ferdig, og slå seg til ro på et sted. Niklas og jeg valgte å satse, være villige til å kunne flytte litt så lenge barna har vært så små. Nå er vi kommet dit hvor vi hele tiden har drømt oss. Vi har opparbeidet oss, jobbet og stått på for å være her vi sammen er i dag. Nå kan vi slå oss til ro der vi ønsker, og la barna våre vokse opp på et sted, i et trygt og godt hjem med en grobunn av kjærlighet.

Jeg syntes det alltid er viktig å huske på at det er ikke "pengene" det står på om man er rik. Jeg syntes det er altfor mye mas og jag etter penger, karriere og lykken. Selvfølgelig er økonomi viktig når man har mange barn. Det må være på stell spør man meg. Men hva gjør man egentlig til lykkelig? Hva er det som gjør man rik? Må det å være rik, dreie seg om penger?

Jeg vil definitivt kalle meg en rik ung mamma. Rik på kjærlighet, og på den gaven jeg har fått ved å få fem små barn i livet mitt som jeg kan forsørge og gi all den kjærligheten de fortjener. Jeg er heldig, jeg!

Jeg vil hoppe høyt og juble!!

  • 31.03.2016 - 17:27

I dag har jeg en dag hvor jeg egentlig har lyst til å hoppe høyt og juble! Det er så ufattelig mye kjekt som foregår her om dagen, og om ikke lenge blir jeg fembarnsmor. Det er ganske utrolig :)

På kontroll i dag gikk det veldig bra. Foruten at frøken har satt seg i dypt seteleie med rumpen ordentlig rett ned, så har hun det utmerket i magen min. Fremover nå så blir det kontroll av livmorhalsen en gang i uken, så sant det ikke skjer noen forandringer. Hun er fremdeles en liten jente, som ligger 12 prosent under gjennomsnittet..

Å Gud, jeg er en så stolt mamma nå!!

  • 30.03.2016 - 21:04

Er en rask tur innom for å oppdatere dere om siste nytt herfra!
I dag fikk jeg oppleve noe jeg virkelig ikke hadde ventet meg riktig enda. Lone-Leandra har tatt sine aller første skritt, og jeg er så utrolig stolt!
Nå våger hun å slippe seg mer og mer, og forsker ut dette med å stå lenge alene før hun tar noen få skritt!
Forstå meg rett her nå, fy søren og stolt jeg er av Lone. Selvfølgelig er jeg like stolt av guttene mine, men hallo... Lille hjertesyke barnet vårt som til stadighet overrasker oss med ting vi ikke skal forvente av henne. Lille flinke gullet vårt, som veldig snart blir storesøster.

Jeg klarte å fange hennes aller første skritt alene, som jeg har lagt ut på Instagram; Lykkenermange


 

Jeg er i en skikkelig babyboble! |Den første klesvasken|

  • 30.03.2016 - 17:10

Denne dagen er brukt til å gjøre klar til vesle frøken. Den aller første klesvasken hennes er tatt, hengt opp og ut. Nå kjenner jeg at jeg er gått inn i en skikkelig babyboble, hvor det er mye fokus på klargjøringen.

Guttene gleder seg mer og mer til lillesøster kommer nå, og prater veldig mye om henne. Vi har de siste dagene begynt å prate om at det ikke er lenge til mamma skal på sykehuset for at babyen skal komme ut av magen, slik at det ikke skal være noe brått som skjer for dem sin del. Da vi fikk Lone kom hun lenge før vi trodde, så de fikk en reaksjon på at jeg plutselig var på sykehuset i 9 dager, ettersom vi ikke hadde pratet noe om det på forhånd, og at vi så sjeldent er fra hverandre. Barn har jo ikke det samme tidsbegrepet, men vi syntes allikevel det er viktig og starte forberedelsene allerede nå :)

Nyeste innkjøpene

  • 30.03.2016 - 13:18

Jeg kjenner at jeg i dag begynner å bli stresset over å ikke ha alt på plass til den lille jenta vår. Plutselig er hun her, og da er det fryktelig dumt å ikke ha alt på stell. I går kveld fant Niklas frem plastkassene med tøyet etter Lone, så jeg har nå sittet å sortert dem :)

Oppdatering fra føden.

  • 29.03.2016 - 19:05

Da jeg var på apoteket for å kjøpe det jeg trenger til fødebagen osv. tidligere i dag, kjente jeg plutselig noen intense tak i magen som minnet meg veldig om modningsrier. Jeg valgte å gi beskjed til Niklas om dette og han ble mildt sagt litt i overkant hysterisk. Han har fødselen til Lone friskt i minne, og er veldig hysterisk for fødselen vi har fremfor oss.

Etter litt så følte jeg at jeg måtte kontakte fødselsoverlegen jeg går til oppfølging hos, og han sendte oss direkte på føden. Da vi ankom føden ble det tatt ctg-registrering som viser at jeg har premature rier. Etter en del undersøkelser ble det besluttet at jeg skulle legges inn på føden. Men ettersom vi bor rett ved sykehuset fikk jeg reise hjem etter eget ønske, og har en avtale om å komme ned igjen ved minste mistanke om at det skjer noe mer.

-Det er nettopp dette vi har ventet på. At en prematur fødsel kan oppstå, og at jeg ikke klarer å gå til dagen vi har fått for igangsettelse av fødselen. Men frem til jeg sitter med lille i armene mine, så skal jeg ha troen på at vi skal nå datoen som er satt til igangsettelse.

En ting er om fødselen starter nå de nærmeste dagene, og jeg hadde fått føde henne på den naturlige måten. Men noe annet ble funnet ut i dag; frøken E-Esthelle sitter i seteleie og er altfor liten til å kunne fødes i seteleie. Det blir da altså keisersnitt som er eneste alternativ.

-Så frøken E-Esthelle, mamma ønsker virkelig at du kan ligge i mamma sin mage i noen uker til. Kanskje vi sammen kan klare å nå datoen som er satt? Jeg gleder meg ufattelig mye til å hilse på deg, for jeg tror du er verdens vakreste lille Esthelle, men mamma tør faktisk ikke et keisersnitt. Mest av alt fordi det ikke er det beste for deg, og fordi mamma er redd for det. Jeg vil veldig gjerne at du skal ligge så lenge som mulig i magen min, så du kan vokse deg stor, og klare å spise måltidene dine selv. Så vesle frøken, hold ihvertfall i 3 uker til, slik at vi når uke 34. Det er det beste for deg jenta mi -

Hun har begynt å skjønne tegningen...

  • 29.03.2016 - 14:16

I dag var det nok en gang tid for kontroll på helsestasjonen med lille Lone-Leandra. Hun fikk i dag ny dose med RS vaksinen, hvilket hun ikke er særlig begeistret for. Forståelig det der ;)

Hun har gjort det så ofte nå, at hun har begynt å skjønne tegningen når vi kommer inn til helsesøsteren.

Jeg må også takke dere for veldig fine ord og meldinger etter artikkelen om Lone-Leandra og hennes hjertefeil som ble delt av mammanett i går.

Vi setter pris på hver og en av dem.

"En morfar i livet skulle alle ha"

  • 28.03.2016 - 19:33

Noah fikk for seg i dag at vi måtte ta oss en tur til morfar og Mommo i Larvik fordi han trengte å trene litt fotball med onklene sine. På med treningstøy og fotballsko for så avgårde ble det. Noah og Mamma.

Av og til så kjenner jeg at det er så ufattelig deilig å tilbringe litt alenetid med hver og en av de små barna mine. Niklas har koset seg hjemme med de tre minste nå i ettermiddag. Heldige som vi er, fikk Noah og jeg servert fiskemiddag i dag også. Er det noe jeg kunne spist hver dag nå som jeg er gravid så er det definitivt reker og fisk! Så sunt og godt.

Noah er en ordentlig liten morfar gutt. Han er svært opptatt av hva morfar syntes og viste dere? Ingen er så flink og kunnskapsrik som morfar. For han kan alt han ;)

Noah sa da vi var på vei til Larvik i dag"Du mamma, jeg syntes at en morfar skulle alle ha..." :)

15 spørsmål og svar

  • 28.03.2016 - 13:48

Jeg fikk veldig mange spørsmål denne gangen, og har plukket ut 15 av dem. Mulig det kommer en svar del 2 etterhvert, men det må evt. bli litt mellom slagene her hjemme. Det er travelt med fire små :)

Hvordan/ hva er din utdannelse?

- Jeg har utdannet meg innen salg og service, og skal til høsten gå mer skole som privatist.

Prioriterer du/dere stort hus eller uteområde?

-Begge deler er veldig viktig for oss.

Hva har du i fødebagen?

-Jeg tenkte at jeg skal lage et eget innlegg om dette da jeg skal pakke den. Tenker det blir i løpet av et par uker.

Har dere planer om å få de neste barna så tett som dere har fått tidligere?

-Det vet jeg faktisk ikke. Først av alt nå så venter vi et barn, og må se hvordan familien vår blir fra å være seks til syv.

Ønsker du å bli gravid så fort som mulig når Esthelle er født?

-Nei, absolutt ikke. Nå har vi ikke tenkt på noe nytt barn igjen etter Esthelle enda. Nå går vi gravide med henne, gleder oss over henne og gleder oss til å møte den lille babyen vår.

Kommer de neste barna til å få dobbeltnavn med samme bokstav?

-Det vet vi ikke.

Har dere tenkt på navn til de neste barna? Du må gjerne skrive ned noen favoritter :)

-Nei, det har vi ikke tenkt på..

Har dere dyr?

-Ja vi har en liten hund som heter Birk, og en liten katt som heter Pascal.

Er det viktig dere at barna tar utdannelse?

-Selvklart er det viktig for oss, og vi kommer til å støtte dem i den utdanningen hver og en av dem

vil ta. Hvert av barna våre har egen konto hvor det spares til utdanning.

Ble hjertefeilen til Lone oppdaget når hun lå i magen?

-Nei, den ble oppdaget umiddelbart etter fødselen. Det kom som et stort sjokk for oss.

Er hjertefeilen arvelig?

-Ingen hjertefeil sies å være arvelig, men risikoen for å kunne få hjertefeil er til stedet dersom en av foreldrene eller søskena har det. Lone har en veldig sjelden hjertefeil som de ikke har sett mye til i Norge.

Kjøper du alt nytt til den lille som er på vei?

- Nei alt kjøper vi ikke nytt. Men mye av det. Hun skal ha klærne etter Lone, men har også fått en god del eget tøy. Ny vogn, bilstol, nest, pledd, dyne, stellekommode, seng, madrass og litt andre ting.

Har skjønt at du ikke vil si hvor du jobbet før, men hva jobbet du innen? Kunne du tenke deg å begynne igjen etterhvert? Eller vil du være hjemmeværende ?

-Jeg har fast stilling innen salg og service, en jobb jeg trives godt i. Nå har jeg hatt veldig lang permisjon da permisjonene mine har overlappet hverandre da barna er født så tett. Jeg skal tilbake i jobb når babyen er gammel nok til å begynne i barnehage, og det er forsvarlig at hjertebarnet vårt begynner i barnehage. Slik det er i dag, får hun ikke gå i bhg før hun ihvertfall er tre år. Det vil også tiden og utviklingen hennes vise. Så frem til da er planen at jeg må gå hjemme.

Har du ammet alle barna dine?

-Ja alle fire har jeg fullammet i seks måneder. Eldste gutten til han var 10 mnd, mellomste til han var 2 år, yngste gutten til han var 13 mnd. Lone orket ikke amme lengre enn 7 mnd pga. hjertefeilen hennes.

Hvordan reagerte ungene på graviditeten med barn nummer fem?

-Taket løftet seg da vi fortalte dem om babyen i magen. De ble kjempe glad, og gleder seg veldig over lillesøster som snart kommer til verden. Barn våre har en ekstrem glede av å være en så tett og god søskenflokk.

Riedempende tabletter og mye venting...

  • 28.03.2016 - 11:33

God morgen. Vi var utrolig sent hjemme i går etter å ha kjørt t/r Valdres for å hente guttene våre. Turen opp gikk knirkefritt, vi hadde et par stopp for at Lone skulle slippe å sitte i setet sitt så lenge sammenhengende. Etter en god fiskemiddag hos svigermor og stefaren til Niklas, og noen timer venting valgte vi å prøve og kjøre nedover. Maken til mye trafikk! Jeg må virkelig skryte av tålmodigheten til de fire barna våre som tok så mye venting med et smil. Vi ble stående i kø i lang tid, og det var en ting som bekymret Niklas under all ventingen; "Starter fødselen din nå så har vi et skikkelig problem".

Heldigvis så holder lille E-Esthelle seg i magen og jeg kjenner at for hver uke blir jeg mer og mer optimistisk til at vi når datoen som er satt til igangsettelse. Årsaken til at jeg har fått en dato for å sette i gang fødselen under kontrollerte forhold, er kun fordi at jeg ikke kjenner åpningsriene mine og plutselig er i fødsel. Det går med andre ord styggfort og noe både sykehuset og vi har lyst til å unngå.

Jeg tok riedempende tabletter før vi reiste i går, da kynneraktiviteten er stor om dagen, så om det har påvirket noe, blir spennende å se når vi skal til fødselsoverlegen om få dager. Med mine tre siste svangerskap har jeg kommet til kontroll i uke 32 og de har oppdaget en lang og sterk livmorhals, men som har hatt en åpning på 2-3 cm. Så som fleregangsfødene så vet jeg at min kropp starter klargjøring til fødselen tidlig. Tiden fremover er veldig spennende for oss :)

Rabattkode som gir hele 20% avslag på ALLE vogner og vogntilbehør hos MIMMIS.NO

  • 27.03.2016 - 16:00

Jeg vil tipse dere om et kjøp vi gjorde hos MIMMIS.NO før vi dro til Thailand, og det vil jeg si er det beste kjøpet vi noen gang har gjort før vi har reist avgårde på ferie med småbarn. Først av alt må jeg skryte veldig av hvilken god service de yter, og ikke minst hvor rask levering jeg har opplevd derfra!  Mitt beste tips når man reiser med små barn: en Mountain Buggy Nano reisetrille. Denne vognen er for det første veldig praktisk, den tar liten plass, får fint plass i hatthyllen på flyet OG den er veldig enkel og få med seg rundt. -Også på selve ferien. Vi hadde med en til Lone som da var 11 mnd, og en til Adriel som var 2,5 år. Begge to satt veldig godt i vognen, og vognen har nesten full liggestilling slik at barna sov også veldig godt. Erfarings messig så har de tidligere vognene vi har hatt med oss på ferie virkelig fått utseende til å ha vært på reise, hvilken denne Moutain Buggy Nano trillen aboslutt ikke fikk. De er like hele og er absolutt vår favoritt å ha med på reise med små barn. Jeg begriper ikke at vi har klart oss uten tidligere....

I dag har jeg vært så heldig å få dele ut en rabattkode fra MIMMIS.NO som gir dere hele 20% avslag på alle VOGNER og VOGNTILBEHØR.
Her har man altså mulighet til å gjøre et ekstremt godt kupp! For å få rabatten bruk koden: JUNEVOGN
Tilbudet varer ut mars 2016 -altså t.o.m. 31.03.2016

//Samarbeid//











 

Gjesteinnlegg; Fra Niklas.

  • 27.03.2016 - 12:53
Siden jeg skulle en tur innom bloggen for å gå igjennom kommentarfeltet ditt, og du sitter å kjører bil, så tenkte jeg å benytte muligheten til å skrive et lite gjesteinnlegg til deg June. Tenkte å skrive noen ord til deg om hva du betyr for meg. Jeg burde kanskje minne deg på det oftere, men jeg er ganske sikker på at du vet hva jeg tenker og føler selv om det ikke beskrives med ord hver dag. Jeg har aldri trodd på kjærlighet ved første blikk, men første gang jeg så deg stoppet hjerte mitt opp. Du fylte hjerte mitt med kjærlighet, og det fortsetter å fylles opp. Er det virkelig plass til så mye kjærlighet i et hjerte? Jeg tror hjerte mitt er avhengig av kjærlighet fra deg.Du har også gitt meg fire barn, og snart venter vi den femte sammen. Fem barn vi kan dele vår kjærlighet med. Fem barn som også gir oss uendelig med kjærlighet.

Når jeg tenker over det er du egentlig enestående. Du er min beste venn, en fantastisk kone, og en kjærlig mamma. En unikt god mamma og kone. Du gjør oss til en familie. Jeg vet at jeg ikke kunne funnet en bedre mamma til mine barn.

Takk for at du er min og alt du har gitt meg, jeg elsker deg.Din kjære

Min verste dag på lenge, som endte med skilsmisse!

  • 26.03.2016 - 19:48

Jeg var våken og oppe lenge før hanen galte i dag. Faktisk 06:14 var klokken da jeg spratt opp med Lone. Hun sto tent som et lys i sengen sin, og sang "mamma, mammaaaa, mamma", så det var umulig å la vær å ta gullet opp i sengen vår!

Videre i dag tok vi turen til byen for å anskaffe oss en ny seng. Sengen vi hadde var faktisk kun litt over ett år gammel, og en Svane seng fra Skeidar. Ærlig kan jeg si at det er den verste driten vi har hatt noen gang. Men så, når man allerede er trett, lavt blodsukker og meget stresset over at påsketravet ikke venter, så endte vi faktisk opp med skilsmisse et par-tre ganger i løpet av dagen. OBS! "Endte med skilsmisse" er et annet begrep for å ha hatt et hormonelt utbrudd gjentatte ganger. Det er ikke så ille at vi tenker tanken på å forlate hverandre, kun et annet ord for å definere en diskusjon. Mannen min skulle hatt en stor pokal for å overleve det humøret jeg har nå om dagen. -Niklas, leser du dette, så tusen takk for at du overlever meg, og frivillig begir deg ut på dette gang på gang. Jeg vet at jeg er en tikkende bombe, men prøver virkelig å ikke la det gå utover deg. Jeg er bare så glad i deg, og det er du som kjenner meg best, så derfor er det du som får se meg når jeg også er på mitt verste. Du er god!-

Etter å ha letet igjennom samtlige møbelforretninger i Skien og Porsgrunn fant vi på siste forsøket en seng som var midt i blinken for oss, OG som ikke hadde bestillingstid på tre til fire uker. Men, hele travkjøringen fikk vi ikke med oss!

Vi tok oss også en tur innom Barnashus og Barn&Utstyr i Skien, og fikk handlet litt mer bitte små klær til babyen i magen. Hun har noe mini-tøy etter Lone, men trenger nok mer nå som hun blir født på våren, og ikke på vinteren!

Nå begynner ting å komme seg.. |Spørsmålsrunde|

  • 25.03.2016 - 20:18

I dag har jeg fått ordnet til litt i spisestuen, og i husets entré. Jeg syntes det tar så langt tid å få det slik man vil ha det, men nå begynner ting å komme seg her hjemme. Lone og jeg tok oss en lang dusj sammen i stad, og ble sittende lenge i sofaen å se på "Byens helter". Hun har egentlig ikke hatt særlig interesse for TV, men nå har hun plutselig begynt og syntes at det er spennende. Sånn i maks fem minutter av gangen.

Det er veldig lenge siden jeg har hatt spørsmålsrunde her på bloggen, så det tenkte jeg å kjøre i gang nå. Så om dere har noen spørsmål så legg dem igjen i kommentarfeltet :)

Niklas har vært veldig "på" meg den siste tiden..

  • 25.03.2016 - 17:07

Hverdagen er hektisk, krevende med samtidig veldig givende og innholdsrik. Det å få noen dager "barnefri" en sjelden gang er noe jeg vil prioritere i fremtiden. Vi har så og si aldri hjelp med barna, mest fordi vi selv ikke ønsker det. Men sånne dager som i dag, hvor jeg har gjort ingenting, annet enn å være skikkelig lat og gravid så kjenner jeg at det er veldig godt å koble litt av også.

Niklas og Lone har montert en del nye møbler i dag, imens jeg har holdt meg fremfor TV i sofaen og fokuserer på å gjøre absolutt ingenting. Det å få være helt alene litt, og kun ha meg selv å tenke på kan jeg bli flinkere til. Om så det er å gå ut i skogen for og klemme et tre, eller som i dag: bli sittende i stuen og se travløp, så er det på tide for min del å prioritere litt egentid også. Niklas har vært veldig "på" meg den siste tiden, og fortalt hvor viktig det er at jeg senker skuldrene og konsentrerer meg litt om å bare være June også, og ikke bare Mamma. Men det er nok lettere sagt enn gjort, slik jeg føler det..

Magen har sunket -Oppdatering uke 31!

  • 25.03.2016 - 14:14

Svangerskapsoppdatering - Uke 31//

Den største forandringen må definitivt være at jeg har fått dobbel dose lungemodning, magen har sunket og frøken lillesøster har funnet veien med hodet sitt godt ned i bekkenet mitt.

Graviditetsuke: Nettopp påbegynt uke 31!

Termin: 07.juni 2016. Denne ble flyttet en dag frem pga. det er skuddår.

Trimester: Tredje og siste.

Dager til termin: Kun 71 dager igjen til termin.

Neste kontroll: Torsdag 31.mars hos fødselsoverlege.

Navn: Som jeg skrev om tidligere så har vi endret litt på navnet hennes... E-Esthelle.💗

Innkjøp siste uken: Klær, vognpynt, bestilt nytt babynest, den første luen hun skal ha på seg rett etter at hun er født.

Mangler: Litt småting, og ting til fødebagen som jeg tenkte å begynne å pakke neste uke. Bestilt ny stellekommode som kommer etter påske.

Utålmodig: Nei, ikke utålmodig men mer spent på å få se henne. Søskena hennes er mer utålmodig, og har begynt og telle ned til den dagen vi VET at vi får lillesøster ut til oss.

Strekkmerker: Noen bitte små på utsiden av lårene.

Søvn: Ikke mye å skryte av, men skal absolutt ikke klage heller. Sover i rykk og napp gjennom natten, og er blitt flink til å legge meg ned for en rask powernap når sjansen byr seg.

Gravidmage: Har sunket veldig nå siste dagene, og frøken har lagt seg i hodeleie ned i bekkenet mitt.

Vektøkning: Jepp, opp 0,8 kilo den siste uken.

Aktivitet: Veldig mye, men i hennes mønster. Sover mye før hun er en del aktiv og sovner igjen. Reagerer når pappaen eller søskena stryker på magen min, ingen tvil om at hun liker det!

Cravings: Appelsin juice og festkarameller.

Svangerskapsplager: Kvalme, og bekkenet lever sin egen hverdag. Aller helst ikke på lag med meg....

Lillesøster i magen har fått nytt navn!

  • 25.03.2016 - 10:05

God morgen! I dag hadde vi virkelig satt pris på ordentlig påskevær, ettersom vi hadde tenkt oss en tur på travbanen. Men det ser ut til at skyet, tåke og uggent vær har inntatt byen. Utrolig kjedelig! Så muligens løpene blir sett på TV i dag.

Niklas og jeg har de siste tre ukene følt litt på dette med navnet til babyen i magen. Plutselig har vi følt at Eleah er et navn vi ikke har vært helt tilfreds med, og jeg som mamma pleier å kjenne at "Å ja, DET heter den lille jeg bærer på!" Eleah har liksom ikke vært den følelsen, så vi har snuser litt på andre navn, og kan fortelle at vi har funnet et annet navn vi begge er helt hodestups forelsket i. Endelig følte vi begge at dette navnet, ER den lille jenta jeg bærer frem. Hun skal fremdeles hete Esthelle, men har fått et annet navn foran. Vi syntes det er så nydelig, at vi har litt lyst til å holde det for oss selv litt til.

Jeg har forresten byttet navn på Instagram; Lykkenermange og følg meg gjerne på www.facebook.no/lykkenermange

(Fant et bilde fra Lone var et halvt år gammel, og jeg akkurat var blitt gravid med lille E-Esthelle.)

Vi har fått barnefri og skal...

  • 24.03.2016 - 11:19

God formiddag til dere :) I dag våknet jeg med tidenes bekkenløsning, og måtte få Niklas til å hjelpe meg opp av sengen. Man føler seg ikke som en hval da nei.. Nå sitter vi faktisk i bilen, og er på tur! Det ble litt endringer for påsken vår, da Svigermor gjerne ville ha Adriel, Milian og Noah på påskeferie slik at Niklas og jeg får utnyttet siste mulighet til å ha litt kjærestetid før Esthelle blir født. Vi har selvsagt bare nesten barnefri, da Lone er med oss. Jeg er virkelig ikke klar til å være i fra henne enda, og som dere vet prøvde vi jo oss uten henne et par dager i februar og det endte jo ikke så bra i den forstand at vi måtte reise hjem tidligere enn planlagt. Men å ha ett barn og ikke fire, er som å ha barnefri!

Hva vi skal fylle dagene våre med nå imens guttene er hos svigermor og stefaren til Niklas, vet vi ikke riktig enda. Vi kommer kanskje til å ta oss en tur på hotell. I hovedsak kommer vi til å sove mye, slappe av og være kjærester. I hvertfall har vi bestemt oss for å ta oss en tur på påsketravet på Klosterskogen. ;)

På vei til bestemor, men med et uventet stopp!

  • 23.03.2016 - 12:05

Da er vi på vei til barna sin bestemor som bor i Valdres. Guttene har med seg kusinen sin, Mathea. Hun skal få være med dem på ferie, hvilket de gleder seg enormt over! Når vi kjører på lengre turer er det som regel jeg som må kjøre, ettersom jeg blir så himla bilsyk av å sitte på når jeg er gravid. Vi fikk oss en aldri så liten overraskelse da vi oppdaget at vi har punktert, heldigvis var vi like utenfor Horten så vi står nå på Møller bil og får fikset dekket.

Jaja, godt vi regnet god tid oppover i dag. Forhåpentligvis kommer vi oss unna den værste påsketrafikken :)

Første natten i Prinsessefløyen.

  • 22.03.2016 - 19:47

I dag har vi gjort litt for å få prinsessefløyen til Lone-Leandra klar. Den er inne på vårt soverom, hvor hun på en måte får et eget lite rom på innsiden av vårt, men den skilles ikke av med egen dør. Vi ser sengen hennes fra våres. Da vi kjøpe huset her så vi umiddelbart hvilken perfekt løsning det var for en egen liten prinsessefløy til vårt lille hjertebarn. Så lenge vi bor her, så skal vi ha den muligheten til at hun får ha rom inne hos oss. Om det blir som vi tenker nå, med å bygge nytt hus i Siljan, så blir det bygget et soverom til henne på innsiden av vårt rom, slik at vi alltid kan ha døren åpen inn til henne frem til hun blir så stor at hun ikke selv ønsker det. Kanskje litt i overkant hysterisk, men en trygghet for oss!

Guttene har heller ikke flyttet inn på eget rom før de har vært rett over året, da jeg syntes det er en del av tilknytningen å ha dem inne hos oss. Vi er enda ikke ferdig med prinsessefløyen, det mangler blandt annet en små møbler som kommer på plass i løpet av neste uke tenker jeg.. Rommet hennes ble definitivt godkjent, hun sovnet med en gang vi la henne.

En sånn dag hvor det føles så urettferdig

  • 22.03.2016 - 16:14

I går kveld så Niklas og jeg på en film om et barn som er født med noe av den samme hjertefeilen som Lone har. Det resulterte i at jeg måtte ta Lone opp fra sengen sin og over i vår seng og ha henne mellom oss i natt. I dag har jeg en dag hvor det føles så urettferdig at lille Lone-Leandra har en medfødt hjertefeil. Det er veldig spesielt å ha et hjertebarn. På mange måter så føler jeg meg så sterk, og at jeg virkelig mestrer å være hjertemamma. Men på en annen måte så er jeg ikke så sterk når det kommer til stykket. Det er allikevel så viktig å klare og si hva det er jeg syntes er vanskelig, og det å klare og innrømme at det er veldig tøft i perioder. Jeg overbeskytter den lille datteren min.

Uansett hvor mye jeg setter ord og tanker på det, så klarer jeg ikke akseptere at det er så urettferdig. Mye er urettferdig her i verden. At små uskyldige barn som Lone og alle andre hjertesyke der ute, hvorfor? Samtidig som jeg tenker over hvor urettferdig det er, så tenker jeg også over hvor ekstremt heldig vi er. Lone kunne nå hatt mange tilleggs misdannelser på hjertet sitt, men hun er faktisk så heldig at hun ikke har noen andre feil på hjertet sitt. Vi har blitt noen ordentlig livsnytere, som vet å elske det sårbare livet vi har fått tildelt.

"Du er den beste mamma!" - "kan du vise dette frem på bloggen"

  • 22.03.2016 - 10:47

Vi gikk forbi butikken i Larvik, og kikket inn på jakken som hang så pent på et stativ. "Åååå, mamma, se på den Elsa jakken!" kom det fra fireåringen vår, som viste tydelig sin begeistring. Han snudde deg gang på gang og kikket seg over skulderen. Men av prinsippsak så er jeg veldig bevisst på at barna kan se mye i butikkene, uten å nødvendigvis få alt. Vi prøver å lære dem at det er ekstremt mye vi kan ha lyst på her i verden, men dessverre er det ikke alt man kan få. Vi er også veldig opptatt av at de skal kunne være med til byen og kikke, se og ønske seg uten at det skal være et evig mas om "kan jeg få, kan vi kjøpe sånn, jeg vil ha sånn, kan vi få sånn?".

Jeg så at denne jakken var noe som

ville være perfekt for Milian. Endelig noe blått med prinsesse Elsa på. Dessuten trengte han ny vår/høst jakke, så jeg klikket meg inn på nettet og bestilte en jakke til han. Den gleden, det hylet og den begeistringen vi fikk se da han åpnet pakken som kom i posten traff meg ordentlig godt i mammahjertet. En jakke liksom, kan gi så ufattelig stor glede. Så stor begeistring at vi måtte overtale han til å ikke legge seg til å sove med jakken på seg. Ja det er kanskje "rart" å gi han prinsesser og ting som egentlig er tilegnet "jenter". Men viktigst av alt mener jeg er å la han få leke med det han selv ønsker, og ha de interessene han selv vil.

Han kysset meg på kinnet, og sa "Du er den BESTE mamma!" Etterfulgt av "Kan du ta bilde av meg med Elsa jakken min og vise på bloggen din? Nå med en gang?"

Morning surprise

  • 21.03.2016 - 21:00

Denne dagen har mildt sagt vært ekstremt effektiv. Niklas og guttene har drevet ute og fått ryddet opp en hel masse, i mens Lone og jeg har drevet på inne. Vi sa til guttene at siden de hadde vært så flinke i dag med å hjelpe til, så skulle de få en overtakelse i morgen. Så i morgen tidlig har vi som plan å overraske våre tre små gutter. Nå som det endelig er ordentlig bart ute, vil det være perfekt å gå på tur med sparkesykkel, og dette er noe de har ønsket seg i vinter! Adriel er enda litt liten til å ville ha sparkesykkel, så han får en brannbil som han har ønsket seg. Han får nemlig ikke lov til å leke med prinsesse bilen til lillesøsteren, så nå kan dere tro det vil bli stas med egen brannbil.. ;)

Seks år siden prevensjon stopp = Femte barnet på vei.

  • 21.03.2016 - 16:38

I dag har Niklas og jeg tenkt til å bruke tid på kjøkkenet sammen, og lage oss en riktig god middag for å "feire" at det i dag er seks år siden vi forlovet oss i Thailand. Vi skal tenne lys og sette oss sammen i stuen med en film på TV. Bare oss to.

Det er ganske sprøtt å tenke tilbake til den dagen han gikk ned på kne på freedom beach. En dag som var starten på vårt liv sammen på en mer forpliktet måte. Vi bestemte oss for å stoppe på prevensjon, og prøve på å få en liten baby sammen. Vi sendte opp en "Lucky balloon" fra Karon beach sent på kvelden hvor vi skrev: Baby 2011. Og som vi ønsket oss så ble jeg faktisk gravid på slutten av ferien vår i Thailand, og vår lille Noah-Nathaniel var på vei med termin i januar 2011. Snakk om at det var meningen!

Jeg flirer litt av det selv, samtidig som jeg er ufattelig stolt og blir helt varm inni meg! Man ser tydelig resultatet av hva som hendte da vi valgte å stoppe på prevensjon 21.03.2010.. Fem små barn, tre gutter, og to jenter. For en ren lykke

I dag har jeg satt meg et mål

  • 21.03.2016 - 08:40

Jeg var tidlig oppe i dag, mest fordi jeg våknet til følelsen av sult! Merkelig denne matlysten nå om dagen. Enten er jeg sulten, eller så orker jeg ikke tanken på mat. I dag har jeg som mål å få tatt en skikkelig husvask her hjemme. Har mange vinduer som blandt annet må vaskes! Niklas har med seg alle fire barna på en del ærend i dag, slik at jeg skal få gjort en del hjemme!

Søsteren min er her på besøk også, og heldig som jeg er så hjelper hun med med gulv vaskingen, ettersom det er ting jeg ikke skal gjøre nå i forhold til risikoen for at en for tidlig fødsel skal fremskyndes.

Litt senere i dag tenkte jeg å vise dere litt mer fra huset vårt :) følg meg gjerne på Instagram; Mammablomsten

Barna trenger godt tøy til utelek! Rabattkode som gir 30% på softshelldressene fra World of Kids hos KnertenogKaroline.no

  • 20.03.2016 - 15:00


//Annonselinker//
Her om dagen mottok vi en pakke i posten fra Knerten&Karoline, med en shoftshell dress av merket World Of Kids.
Jeg må først av alt si at jeg er ekstremt nøye på at barna skal ha på seg ordentlig klær når de er ute å leker, enten det er hjemme eller i barnehagen. Godt tøy er viktig for barna som ofte tilbringer mange timer ute i løpet av dagen.
Denne dressen er veldig myk og sitter godt på kroppen, og finnes i to forskjellige farger. De er vindtett, pustende og har en vannsøyle på 5000 mm. -Hvilket som er en perfekt dress å ha ute i lek nå på våren, men også til høsten. Min erfaring er at dette er en lun og god dress som kommer til å brukes mye i barnehagen, men også hjemme!
Jeg har fått gleden av å dele ut en rabattkode til mine lesere, som da får hele 30% på disse World of Kids softshelldressene hos Knerten&Karoline. Bruk koden: WOK30
Jeg har også fått gleden av å gi mine lesere 50% på restekurven med koden: June50
Tilbudet varer til og med 23.03.2016.












Søndag, baking og utelek!

  • 20.03.2016 - 11:30

For et utrolig fint vær vi har nå om dagen. Er ordentlig deilig. På verandaen har jeg hengt ut et par klesvask, og i ovnen står en gulrotkake. Barna sitter rundt spisestuen og spiser lunsj sammen med Niklas, og jeg klargjør litt til vi skal ut å leke. Finnes ikke bedre enn å være ute i slikt vær. Godt for liten og stor :)

Påskeferiens planer

  • 19.03.2016 - 20:45

Milian har besøk av fetteren sin som er like gammel som han, og de har virkelig koset seg sammen i dag. Nå sover de alle søtt i sengene sine, og Niklas og jeg tenkte å planlegge påskeferien ferdig. Foreløpig vet vi at vi skal reise til Valdres for å besøke svigermor og stefaren til Niklas i selve påskehelgen, hvilket barna gleder seg veldig til. Bestemor skal ta med seg barna på påskeegg jakt, og vi skal forhåpentligvis være en del ute. Krysser fingrene for fint vær!

Vi har kikket på litt forskjellig alternativ for de første dagene til uken, men er veldig usikre på hva vi skal gjøre enda. Forhåpentligvis finner vi ut av det i løpet av kvelden, etter litt planlegging ;)

Må skryte litt av påske pynten barna har laget i barnehagen. Veldig stolt mamma! :)

Hils på vår lille Eleah-Esthelle i HD-Live ultralyd..

  • 19.03.2016 - 18:05

Det var utrolig fint å se den lille jenta vår i dag. Det er noe helt spesielt med henne, og jeg gleder meg bare mer og mer til å se henne nå. Det er egentlig helt uvirkelig at jeg er så heldig å få bære henne frem. Takk Gud for denne gaven!

Det vi fikk se i dag, er noe av det peneste jeg har sett. Jeg ble helt varm inni meg, og det traff meg ordentlig godt i mammahjertet, det å få se henne. Nok en spesialist kan si at hun ser helt perfekt ut, og at alt ser veldig bra ut i magen min! Vi fikk i dag også vite av denne spesialisten at hun er en liten pike på 12 % under gjennomsnittet. -Men det har også de fire første barna våre vært. Niklas og jeg er ingen store mennesker, så å forvente at vi skal få store barn er vel inne helt å forvente denne gangen heller.

I dag skal vi få hilse på babyen i magen..

  • 19.03.2016 - 11:16

Jeg hadde egentlig bare lyst til å pakke meg godt under dynen og forbli i sengen i evigheter i dag, men med fire barn så lar det seg ikke gjøre! Jeg hadde altfor mye klær å legge sammen, og fire livlige små som var mer enn klare for dagens planer.

Nå er vi på vei til Tønsberg, hvor vi faktisk skal på en HD-live ultralyd av babyen i magen. Den ene søsteren min har Lone og Adriel imens vi har med oss de to eldste på ultralyden! Gjett om det er to storebrødre som gleder seg enormt mye til å hilse på henne, og det skravles heftig i baksetet her om hva de håper henne gjør. "Kanskje hun vinker til oss, eller kanskje hun sutter på tommelen sin?" -forslagene er mange! Gleder meg til å vise henne frem til dere litt senere i dag :D

Megler besøket, og en enklere løsning i kveld!

  • 18.03.2016 - 20:21

God fredags kveld til dere!

Nå har barna sovnet for kvelden, og vi skal sette oss ned med idol på TV. I kveld ble det en enklere løsning for middag, nemlig loff, reker og roastbiff.

Vi har besøk av søsteren min, noe som alltid er like koselig. Barna sin tante hjerte :)

Det gikk veldig fint med besøk av megleren i dag, og jeg kan si så mye at oppdrags avtalen er signert!

Håper dere har en fin kveld. Følg meg gjerne på Snapchat; Lykkenermange og på Instagram; Mammablomsten

Vet dere hva? Nå skjer det virkelig, og jeg er så spent!

  • 18.03.2016 - 13:23
I dag har vi hatt besøk av pappaen min som har hjulpet meg med å tapetsere den ene veggen i stuen, og jeg ble bare så ufattelig fornøyd! Ulempen nå er at det blir mer og mer slik jeg ønsker å ha det, også skal vi flytte herfra. Typisk, hva?!

Niklas har i dag tidlig vært i møte med et firma som bygger hus, som blandt annet har sett på tomten vi ønsker å bygge på. Huset vi drømmer om, og som nå faktisk kan bli en realitet, vil bli helt perfekt på den tomten, så nå er vi virkelig i tenkeboksen på om skal kline til, og følge drømmen vår. Vi har faktisk alltid hatt et stort ønske om å bygge eget hus, slik vi vil ha det, men som to unge personer som gikk inn på boligmarkedet så var det faktisk ikke bare å bygge hva man ønsket seg. Faktisk så sitter jeg i skrivende stund og venter på megleren som skal komme innom og verdivurdering boligen vår, og gi oss et tilbud på å selge huset for oss. -Nå skjer det virkelig!! :D

"Lillesøster kan være en prinsesse da, selvom hun har hjertefeil" -Tårevåt mamma.

  • 18.03.2016 - 09:30
I dag har vi hatt en lat start på dagen. Guttene er nettopp kjørt til barnehagen, og jeg skal rydde litt og legge sammen noen klær nå fra morgenen av i mens Lone sover den første luren sin. Litt senere i dag har vi en spennende avtale. Milian kom å spurte om han kunne få lov til å ha med seg Lone på rommet sitt, for å leke med Elsa prinsessene sine og slottet. Selvklart ville hun det, og de drev faktisk en drøy time på rommet hans. Er det noe Lone forguder, så er det å få lov til å være med brødrene sine i lek.Milian ble sittende lenge å leke uten og si et eneste ord, før han snudde seg til meg og sa "Du mamma? Lillesøsteren min er jo en prinsesse da, selvom hun har hjertefeil." Jeg var der umiddelbart og bekreftet at man selvfølgelig er like mye prinsesse og like mye verdt som andre mennesker selvom man har en feil på hjertet sitt. Den lille bekreftelsen, de få ordene var det som skulle til for å at han ga Lone en kyss på hodet, lyste opp og fortsatte leken sammen med søsteren sin. Jeg ble helt tårevåt og det knøt seg i magen min.

I ett år og en mnd. har jeg i dag den 18. mars, vist om at jeg er forelder til et hjertebarn, men enda så er det vanskelig i noen situasjoner å ikke ta til tårene eller vise at dette er fryktelig vanskelig.Jeg tror vi voksne ofte undervurderer tankene til de små. Konstant bærer jeg på tankene av at Lone har et annerledes og uvanlig hjerte. Men det viser seg jo at brødrene også tenker på henne, og det at hun har en hjertefeil.

Mitt beste tips; IKKE forsvar at du ønsker mange barn. -Uansett om det er med ulike fedre!

  • 17.03.2016 - 20:01

Det er en ting som går igjen i media nå om dagen. Jeg blir helt forfjamset over å se all den galskapen som skrives i kommentarfelt, forum og diverse steder.
Jeg har nå prøvd å synse og finne ut hvem det er som står bak disse kommentarene, og jeg tenker stadig over; hvem er disse menneskene som tar seg friheten til å dømme, snakke nedlatende og støte ut en mor som ønsker seg flere barn? Når man ønsker seg et barn, man planlegger det, og er ufattelig stolt over at et mirakel er hendt i magen å velger og gå ut med det, så skal man bli stemplet som "Hore, ludder, vinglepetter" og masse andre stygge ord. Er det rettferdig?

Jeg har vært der selv. Eller skal jeg si, jeg ER der selv. Da jeg var 20 hadde jeg født tre barn og nå er jeg er 23 år å bærer femte barnet, men jeg har dem alle med en og samme mann.. Jeg har faktisk ikke ord for hvor utrolig mye hets jeg fikk i dagene etter jeg publiserte på bloggen om at vi venter et lite barn til. Jeg ble bedt av vilt fremmede om å sterilisere meg, en eldre dame på 50 år mente det var virkelig på tide at mannen min kappet strengen, hadde vi ikke lært om prevensjon? Vi fikk slengt etter oss at vi overbefolket verden.
Først reagerte jeg ved å svare på det, og det skapte bare mer storm i vannglasset. Men den dagen jeg forsto at jeg har ingen behov for å forsvare at vi ønsker oss mange barn. Mannen min trenger ikke forsvare at vi ønsker oss mange barn. Hvorfor gjør vi ikke det? -Jo, fordi det er våres liv vi lever. Det er ingen andre som lever vårt liv, våre drømmer og våre avgjørelser. Det rammer overhodet ingen at vi får flere barn. Annet enn at vi faktisk bidrar i samfunnet, vi beriker dette landet med nye borgere, hvilket vår statsminister for ikke så forferdelig lenge siden gikk ut og oppfordret oss mødre til å gjøre.

Jeg blir så mektig provosert over å lese så mye stygt som er spredt rundt på nettet nå de siste dagene, ikke bare til denne moren på 20 år som stolt delte med oss andre nordmenn at hun ventet sitt tredje mirakel, men også til andre bloggere som har valgt å få flere barn. På en måte så føler jeg meg truffet av alt dette stygge som skrives rundtom på nett, for det virker som det er blitt en trend å skrive nedlatende og hetsende til unge damer som deler stolt om lykken med flere barn. Mitt beste tips vil definitivt være; Lev det livet DU ønkser, og få de barna du selv føler er rikitg, og som du selv kan forsørge og oppdra. Vær stolt over mirakelene dine og gi faen i alle disse nettrollene som tar seg friheten til å rakke ned så fort de får anledning. Husk på at det er faktisk av en grunn de gidder å klikke seg inn på et innlegg eller en artikkel, for så å legge igjen en kommentar. Tenk over det, det er ingen andre som har rett til å bestemme over ditt liv.

Plutselig skjer det, nå har vi bestemt oss!

  • 17.03.2016 - 15:05

Her om dagen skrev jeg om hvor krevende det var å gå under dette bolig presset, og hvor mye det plager meg. Nå har vi altså tatt en stor-stor avgjørelse, som vil endre en del for oss. Vi har nå bestemt oss for å selge det store huset vårt i Skien, og har tenkt oss opp til Siljan igjen. Hvilke planer vi sitter på akkurat nå kommer jeg til å dele med dere litt senere. Jeg kjenner at jeg har sommerfugler i magen, for dette gleder jeg meg virkelig til, og jeg er sikker på at dette vil bli perfekt for den lille store familien vår!

Første antrekket + siste innkjøpene til babyen!

  • 17.03.2016 - 10:11

Det å skulle velge det første antrekket syntes jeg er ufattelig vanskelig. Jeg har alltid hatt klart et eget antrekk til barna som har vært dems første tøy på kroppen. Veldig moro er det å spare på det, slik at de kan få det når de blir voksne! Det er så mye fint å velge i, så det er ikke lett det her med å bestemme seg. Senere i dag tenkte jeg å ta meg en tur til byen for å se etter litt tøy i størrelse 48!

I går fikk vi kjøpt hennes første lue, som hun skal ha på seg med en gang hun kommer ut. Pappaen var utrolig stolt, og ble sittende lenge her i går bare for å se på luen og fortelle hvor mye han gleder seg til å se den lille jenta vår.

Det må jo være veldig spesielt å være vordende far også?! ;)

Vi kjøpte litt tøy og nytt bilsete til henne i går, og landet på en Cybex Aton 4 med ISO-fix base. Dette setet har jo tronet en del tester, og skal vist nok være et godt og trygt valg.

Ultralyd & Lungemodningssprøyte

  • 16.03.2016 - 15:55
Da har vi vært på ultralyd av lille Eleah-Esthelle, og fått vite at hun har det veldig godt i magen min. Hun følger sin kurve, og er en liten jente på 12% under gjennomsnittet! Ettersom vi venter en prematur fødsel, fikk jeg i dag første dose med lungemodning, og skal tilbake i morgen når det er gått 24 timer, for å få dose nummer to. Det er helt umulig for legene og si når eksakt de tror det braker løs, men eneste vi vet er at når kroppen min plutselig bestemmer seg for å gå i fødsel, så går det fort. Kynnerne blir plutselig veldig gode rier, som sørger for å få fødselen unna gjort i en fei..

Det er alltid like godt å få kontrollert at alt er som det skal med den lille. En aktiv liten frøken som har lagt seg i hodeleie med rumpen rett opp og bena i mine ribbein ;)

Kjære gubben min, dette gjør jeg IKKE for deg!

  • 16.03.2016 - 10:45

Kjære gubben min. Du skal vite at jeg gjør ikke dette for deg, men kun for meg selv. Neste gang du braser inn på badet så trenger du ikke få deg en ordentlig latterkule av å se meg sitte å skreve i dusjen! Jeg vet nøyaktig hva du tenkte, håpet og innbilte deg.

Magen er så stor nå at det eneste som er mulig er å sitte på rumpa for å klare å gjennomføre det. Hadde det ikke vært for at jeg føler at jeg virkelig må, mye fordi jeg er hos "dr, tittimus" for å måle livmorhalslengden min annen hver uke, og fødsel kan skje når som helst, ja da hadde du nok pent måtte overleve regnskogen resten av dette svangerskapet ;)

At jeg begir meg ut på denne risikosporten, og velger faktisk å tillate å bli SVETT imens jeg dusjer er et mysterium. Nå sitter jeg igjen med følelsen av hvorfor gidder jeg i det hele tatt å barbere meg "down there" når jeg ikke engang ser mitt eget underliv?!

//Svangerskapsoppdatering -uke 29//

  • 15.03.2016 - 22:45

//Svangerskapsoppdatering - Uke 29//

Nå er det nok en gang tid for en ukentlig oppdatering. Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering i morgen også, etter jeg har vært til kontroll hos fødselsoverlegen.

Graviditetsuke: 29

Termin: 07.juni 2016. Denne ble flyttet en dag frem pga. det er skuddår.

Trimester: Tredje og siste :D

Dager til termin: Kun 81 dager igjen til termin.

Neste kontroll: Onsdag 16.mars hos fødselsoverlege.

Navn: Eleah-Esthelle.💗

Innkjøp siste uken: Noe mer babytøy, tepper, dynetrekk, laken, ammekluter.

Mangler: Litt diverse småting, og ting til fødebagen som jeg snart tenkte å begynne å pakke.

Utålmodig: Nei, faktisk er jeg mer der at jeg absolutt ikke er klar enda.

Strekkmerker: Noen bitte små på utsiden av lårene. Søvn: Ikke mye å skryte av, men skal absolutt ikke klage heller.

Gravidmage: Har sunket veldig nå siste dagene.

Vektøkning: En kilo til den siste uken.

Aktivitet: Veldig mye, men i hennes mønster. Sover mye før hun er en del aktiv og sovner igjen.

Cravings: Appelsin juice.

Svangerskapsplager: Kvalmen har meldt seg igjen, og bekkenet lever sin egen hverdag. Aller helst ikke på lag med meg....

Følelsen av å være mørbanket i ribbeina. |23år & gravid med femte barnet|

  • 15.03.2016 - 19:00

Som kjent så er det ikke bare en fryd og gammen det å gå gravid. Det er femte gangen jeg gjør det, men har vel ikke helt lært meg å innfri meg med å nærmest føl