hits

Blogg

Pappapost: ikke likestill meg med mammaen til barna mine

Med ny baby p vei er selvflgelig foreldrepermisjon blitt et tema her hjemme. Vi nrmer oss fdsel med stormskritt, og har startet planleggingen. Vi har vrt igjennom dette noen ganger n, med tanke p at June er gravid for syvende gang.

Vi leste litt om de nye reglene og fordelingen av ukene, og vi begge ble helt satt ut. Alts, at jeg som far blir verdsatt er jo fantastisk, men jeg syntes det er helt p tryne at jeg skal likestilles med June.

Det er June som i mange mneder n brer frem barnet. Det er hun som fostrer babyen opp, og det er hun som skal fde den lille datteren vr. Bndet June bruker ni mneder p knytte, er uerstattelig. Jeg kan dytte p magen hennes forsiktig, smre den med kremer, synge og snakke til den lille der inne alt jeg bare vil, men jeg vil aldri f den samme tilknytningen til babyen uansett hvor mye jeg nsker.

Nr barnet er forlst og jeg som pappa stolt som en hane str der med den skjre lille kroppen i armene mine, s vet jeg at jeg bare er en liten erstatning. Babyen kjenner mammaen sin, hun kjenner stemmen til hun som har gitt henne liv. Uansett hvor inderlig jeg nsker skape et bnd til den nyfdte, vil jeg ikke f oppleve f det bndet som June allerede har knyttet til babyen vr.

I ukene etter fdsel er June det aller viktigste for datteren vr. Det er hun som skal amme henne, noe som naturligvis vil fre til at bndet mellom babyen og June vil bli unikt. Alle de stundene de to skal ha sammen, er stunder jeg i min kropp ikke er skapt for. Jeg kan alltids forske gi flaske, men hvorfor skal jeg det nr ammingen lar seg gjennomfre? Skal noen tvinge barnet til mtte ta flaske fordi mor m i arbeid fordi jeg som pappa skal fle likestilling p noe som uansett hvordan man vrenger og vrir p det overhodet ikke henger p grep? Damene er skapt for kunne amme, og det er det desidert beste for babyen. Det finnes s mange fordeler med amming, at jeg egentlig ikke nsker gi babyen flaske med mindre den inneholder June sin pumpet morsmelk. Det skal ikke legges skjul p at jeg er en kjemper for amming, men jeg mener ogs at om amming ikke lar seg gjennomfre s er man like god foreldre selvom. Jeg tror at flaske-mdre ogs fr en helt spesiell tilknytning til sitt barn, og at de foreldrene ogs har et like stort nske om f velge hvordan de vil fordele ukene med foreldrepenger.

N fikk jeg sagt litt om morsmelk og hvor viktig det er, men det jeg prver si her er at jeg syntes det er greit at jeg som pappa ogs skal bli sett og verdsatt. Men vr s snill, ikke likestill meg med mammaen til mine barn. Uansett hvor hardt jeg prver, vil jeg aldri bli som mammaen. Jeg mener for all del at en pappa er like viktig som en mamma, men ikke p et s tidlig tidspunkt i livet for den lille. Vi lever ut fra alltid ha barnets beste i fokus til en hver tid, s hvorfor skal vi foreldre bli fratatt muligheten til selv velge hva som passer vr familie?

Forst meg virkelig riktig her, jeg ogs setter pris p fedrekvoten og tid sammen med barna mine, men jeg mener at hver enkelt familie m f bestemme selv.

June er gravid for syvende gang n, og vi brer en del erfaringer i foreldrerollen. Ingen av vre barn har sovet natten gjennom fr de har vrt 1,5 r gamle. De vil ha morsmelk, og mammaen sin. De alle har trengt trygghet og brystet gjennom hele dgnet. Jeg lover dere, jeg har forskt avlaste June en hel masse. Hun blir jo sliten av amming og vkenetter hun ogs. June har pumpet morsmelk og satt det klart i kjleskapet om kvelden. S fort barnet vkner har jeg sprettet opp og funnet bde ammeklut og tteflaske. Det har virkelig ikke fungert. Uansett hvor mye jeg som pappa har forskt, s har jeg ikke vrt god nok. De har nsket mammaen sin og brystet hennes. Vi har erfart at desto eldre de blir, jo mer bevisste har de ogs blitt p at pappa er ikke mamma. Ingen er som mamma. Slik har det vrt for vre barn, og jeg vet med hundre prosent sikkerhet at vre barn langt i fra er de eneste som har trengt mammaen sin mer de frste mnedene.

Jeg har ikke riktig telling p antall uker vi har mistet fordi June fder fr tiden. Jeg tr ikke tenke p hvor tidlig June og babyen vr denne gangen m trappe ned ammingen, fordi June m i jobb og jeg som pappa m bruke resten av ukene. Hva om babyen vr trenger at mammaen er hjemme lengre? Skal jeg sitte med en liten baby i armene og se p en alt for tidlig lsrivelse fra mor. Jeg vet at jeg alltids kan reise til arbeidet til June, slik at lille jenta vr kan f morsmelk og tid sammen med mammaen sin, men er det virkelig barnets beste? Skal vi mtte legge amming p jobb inn i rutinene, fordi vi ikke fr lov til velge hva som er det beste for vrt barn?

Jeg vet at det finnes mange eksempler der far en like god som mor, og kan ta seg av barnet p lik linje som mammaen. Jeg kan ogs ta meg av barnet vrt, men jeg kan ikke amme, og jeg vil ikke se p at barnet vrt tvinges til trappe ned ammingen fordi mor m tilbake i arbeid.

Vr s snill, et soleklart stort JA til fedrekvote, men la hver enkelt familie selv f bestemme hvordan man vil fordele permisjonstiden med sitt eget barn. Det er en ufattelig viktig tid for barnet, men ogs oss foreldrene. La oss f gjre det som er det aller beste for vrt eget barn.

Venter vi en lillesster eller lillebror?

I dag har vi vrt p ultralyd av den lille i magen, noe som gikk veldig bra. Den lille vokser helt perfekt, og ser ut til ha det utmerket i magen min. Formen min er ogs p bedringens vei ogs, noe jeg syntes er veldig greit.

Denne gangen skal vi overraske barna, hvor vi p en spennende mte skal fortelle de om de venter en liten lillesster eller lillebror p nyret. Vi holder p med arrangere et skalt Gender reveal party hvor vi skal invitere vre nrmeste venner og familie. Planleggingen er i full gang og vi syntes det er s herlig! Niklas og jeg er veldig spent p reaksjonen til barna, s det skal selvflgelig filmes.

Flg oss p facebooksiden vr HER. Og p Instagram @Lykkenermange

Kjre dagbok, dette er utfordrende for meg

Den siste uken har utfordret meg til kjenne p flelser jeg ikke vger kjenne p s ofte som jeg burde. Dette blir et personlig innlegg, som kommer rlig rett ut fra meg.

I februar 2017 var vi i Birmingham med vr lille Lone. Niklas, Lone og jeg reiste over for noen dager, kun for at vi skulle f en vurdering av hennes hjertefeil. Vi ble fortalt at vi er s heldige som i dag har jenta vr sammen med oss. At hun klarer seg s ufattelig bra, gleder alle!

Vi ble ogs forklart hvilket mirakel hun er, med et hjerte hvor kammerene har byttet plass, og selve hjertet er plassert mer mot hyre i brystet.

Det er for meg en fryd se hvordan hun tar livet med storm. Hun er den tffeste jeg vet om, med en holdning som sjarmerer de rundt henne. Det er s ekstremt mye personlighet og livsgnist plassert i en liten kropp p knappe 104 cm. Hun utfordrer meg som mamma i nye situasjoner i ny og ned. Hun har en sterk vilje, og sier klart og tydelig i fra om det er noe. Samtidig er hun svrt s omtenksom, og en ordentlig liten kosejente.

Det at hun startet p livets frste aktivitet fikk meg til kjenne p litt av frykten, gleden, stoltheten og ansvaret jeg til en hver tid brer p. Det er ikke lett vre mamma til et hjertebarn. Generelt det vre en mamma innebrer naturligvis mye kjrlighet og bekymring. Jeg visste ikke at jeg kan bekymre meg s mye som det jeg gjr som mamma. Ikke at jeg ikke er trygg som mor, for det fler jeg s absolutt at jeg er. Men dere mdre skjnner hva jeg snakker om? Den redselen for at noe skal skje barna til tross for at man gjr alt i menneskets makt for at det ikke skal hende noe.

Jeg fr til stadighet utfordre meg, men det er ogs p et vis godt. Vet dere, en av de tingene Niklas og jeg ble enige om den dagen vi reiste hjem fra nyfdtintensiv med Hjertebarnet vrt, var at vi skal gi vrt barn akkurat det livet vi ville gitt henne dersom hun ikke bar p et totalt ulikt hjerte enn oss. Jeg er blitt kritisert s mye fordi vi valgte gi Lone smssken. Det er faktisk et ufattelig srt punkt, for Niklas og jeg gjr akkurat hva vi mener er riktig for vrt barn. Senest p den siste underskelsen vr p Rikshospitalet i sommer, sa den dyktige spesialisten at vi gjr en utmerket jobb som foreldrene til Lone. Han sa ogs at det er ikke noe vi kunne gjort bedre enn det vi allerede gjr for den lille jenta vr.

Lone fortjener at vi lfter henne og lar henne f leve. Hun vil vre som andre barn, s derfor m vi la henne vre som andre barn. Hun vil kanskje ikke orke fysisk krevende sportsaktiviteter senere i barndommen sin, men hva s? Vi skal i hvert fall ikke vre de foreldrene som setter henne tilbake pgrunn av vr egen redsel. Redsel for miste vr dyrebare skatt.

Hun skal f akkurat den samme oppveksten som sskena sine, med en grobunn av kjrlighet. Ja, hun er en unik liten skatt med et totalt ulikt hjerte enn hva som er normalt. Men hun er uansett vrt lille mirakel💗

Den siste uken + bilder

Den siste uken har vrt innholdsrik og definitivt en uke med mange gode minner. Vi er i full fart med innkjring p skolen, noe som gr utmerket. Jeg er s glad for se at bde Noah og Milian engasjerer seg for leksene sine, og det er en fin anledning for Niklas og meg til ha litt egentid med de to eldste. De begge to stortrives p skolen, noe som selvflgelig betyr mye for oss som foreldre.

De tre som gr i barnehage har det alle tiders, og jeg fr ikke roset de ansatte nok. En dag ble jeg ndt til sende dem en melding p portalen, kun for fortelle dem at vi er ekstremt takknemlig for jobben de gjr for at vre barn skal vre trygge i barnehagen!

I helgen som var kom faren til Niklas nok en gang ned til oss, noe som bde vi og barna syntes er veldig koselig. Han hjelper til med rydding, pass og stell av de sm her, s det er vi veldig takknemlige for. P lrdagen reiste Niklas og jeg over til Sverige sammen med de to eldste. Vi hadde noen rend der borte, fr vi vendte nesen hjemover samme kveld. Bestefar hadde de fire yngste hjemme, noe vi fikk full referat om nr vi kom hjem. De hadde storkoset seg noe s maksimalt!

P sndagskvelden hadde vi de gode naboene vre Kristin, Matheus og Ole p middagsbesk fr vi avsluttet helgen med den frste episoden av Hjertebarna p TV2. Takk hyere makter for at det finnes trkepapir, og for at jeg hadde en god armkrok sitte i. Mye mulig hormonene mine spilte meg et kraftig puss alts, men den serien minnet meg p hvordan det selv er vre mamma til et hjertebarn ❤ S dere den frste episoden?

Flg oss p Instagram @Lykkenermange

Og nei! Man drar vel ikke til Sverige uten stoppe en tur innom godteributikken? 😂

Bordpynten fant jeg ute i en busk her! 🍁🍂

En drm har gtt i oppfyllelse

P et vis kan jeg si at min drm har gtt i oppfyllelse. Jeg selv kjrte ponnitrav da jeg var yngre, og nr jeg ble mamma for frste gang hadde jeg en drm om at mine barn en dag ogs ville gjre det.

Milian hadde en dag sammen med barnehagen p Klosterskolen ponnitrav skole, noe som ga han mersmak.

De har gjennom hele sommeren mast om f begynne p ponnitrav skolen, s det var kjempe moro at vi fikk meldt p alle de fire eldste barna p knttekurs.

Som dere vet, er vr vakre lille Lone-Leandra fdt med en svrt sjelden hjertefeil, og det er ikke all aktivitet hun kan drive med etterhvert. Heldigvis har barna funnet en hobby som vrt lille hjertebarn ogs kan drive med, og som virkelig engasjerer barna og oss foreldre. Det er en s utrolig sunn og god aktivitet for barna, og jeg ble helt imponert over hvor flinke de som jobber der er. Og jeg m ogs nevne at ponniene har det jo s utrolig godt der ogs. Jeg kan med hnden p hjerte si etter frste time, at jeg kan anbefale ponnitrav skolen p Klosterskogen p det varmeste!!

Vre sm er ganske ferske i dette, og har utrolig mye lre. De var i ekstase nr de kom hjem, og snakket hyt i munnen p hverandre nr de fortalte pappaen, Melion og Esthelle om dagens trening. Jeg gleder meg veldig til neste time!! :D

Vi er velsignet

N er vi nettopp landet hjemme her, etter at Milian har hatt sin frste skoledag, og Noah sin frste dag i 2.klasse. Bde Niklas og jeg var s heldige at vi fikk til vre med guttene p skolen i dag, og p veien hjem ble vi snakkende om hvor utrolig rart det er. De blir fdt og vipps er de skolebarn. For vi syntes nesten det fles slik av og til. De utvikler seg s mye, de er helt egne personer med egne personligheter. Det artige f se nr man har s mange barn er at alle er jo s dnn like p mange omrder, men kjre vene s ulike de ogs er. Vi fler oss rett og slett s velsignet som fr flge opp en gjeng herlig barn, og vi gleder oss til hver eneste dag fremover.

N skal bi avgrde og handle bokbind og det som behves, hente Lone, Adriel og Esthelle i barnehagen ogs skal jeg lage grnnsakssuppe med barna i ettermiddag. Jepp, en aldri s liten gravid-fys ;)

Milian syntes det var veldig kult om jeg kunne dele dette bildet p bloggen, ETTER at bestemor og bestefar i Valdres har ftt det.

Det fles srt og veldig synd

I dag str vi overfor en annerledes sndag. Her hjemme bruker vi dagen til slappe av, klargjre utstyrskassene til Adriel, Esthelle og Lone, som de skal ha med seg i barnehagen igjen i morgen. Milian og Noah er mer enn klare for begynne p skolen i morgen, og jeg kan si meg enig! Jeg kjenner selv at det kribler i magen, for i morgen er Milian ogs skolegutt. Selv kan jeg ikke huske at jeg selv startet p skolen, noe jeg syntes er fryktelig synd, og faktisk litt srt. Spesielt nr jeg hrer mine venninner og Niklas fortelle om sin egen opplevelse!

Vi har i dag fylt p penalhuset til Noah med nye blyanter, farger og viskelr. Milian har ogs ftt beckmann sekk og pennal, s han er fullt utstyrt. Egentlig fr barna i Skien skolesekk p skolen, men vi valgte kjpe deres frste skolesekk til deres frste skoler. En god og solid sekk som han flge dem de frste rene p skolen :)

N skal jeg hive meg rundt starte p sndagsmiddagen, imens Niklas skal ta en runde yatsy med de sm. Herlighet s mye yatsy vi har spilt med barna i sommer! Et spill man ikke blir lei av, og vi ser at de to eldste blir kjempe gode p regne summen av terningene, imens Adriel og Lone er gode p gjenkjenne de ulike terningene.

Jeg hper dere har en fin sndag, det har i alle fall vi. Spente og klare for ny uke og skolestart i morgen :D

Husk flge oss p facebooksiden vr HER. Og p Instagram @Lykkenermange

Babysnakk og Termindatoen vr

N syntes jeg ukene flyger avgrde, og jeg er s gravid! Haha, det kunne jeg aldri snakket meg bort i fra n lengre, for n har babymagen allerede poppet, og den lille er kommet over bekkenet. Formen er tilsynelatende grei, selvom den kan vre latterlig s elendig ogs! P mandag var vi i Larvik hos fdselsoverlegen igjen, og fikk hilse p den lille som vokser som bare det i magen. Herlighet, et aktivt lite menneske med armer og ben.

Jeg syntes deg er helt fascinerende denne gangen, for bde Niklas og jeg flger med uke for uke. Ingen av oss har noen gang vrt s engasjerte som det vi er denne gangen. Vi kan ligge sent om kvelden se p week by week, imens vi gleder oss til vi snart kan kjenne liv. Barna snakker jo ikke om annet for tiden, og de er helt i ekstase. De ser p video p YouTube, hvor man kan flge utviklingen til fosteret uke for uke. Siste de n var helt oppslukt i, er at babyen sutter p tommelen og kan svelge fostervann. Hvor utrolig er ikke det?

Vi fr mye sprsml om nr terminen vr er, og den vil vi dele snart. Jeg fler p mange mter at skal jeg ta dere lesere med p denne reisen, s skal dere f rlige oppdateringer, og den frste skal dere f i morgen❤

Pappapost; Mange barn fdt tett i alder

Pappapost;

N har vi lagt bak oss en veldig innholdsrik helg og kommet oss inn i nok en ny uke. Jeg har sagt det fr, men m si det igjen. Steike, det er bde travelt og moro med bursdag! Lrdagen vr var travel, mye fordi jeg jobbet og June var hjemme med alle seks barna, og huset skulle ryddes og vaskes til bursdagen p sndag. Vi kan umulig vre de eneste foreldrene som river oss litt i hret av sskenkrangling/kjrlighet?! Alts, det skal nevnes at det er helt fantastisk vre fdt tett i alder og at det finnes ufattelig mange gode sider ved det, men jeg skal aldri glemme nevne at det er en evig konkurranse i sskenflokken ogs!

Jeg ser at selv Lone p tre r strekker seg etter guttene p 6 og 7 r, bare for gjre som dem. Den ene skal gjre alt den andre kan og gjr. I det ene yeblikket krangler de s det busta fyker her, men i neste yeblikk er de bestevenner og gjenger seg sammen for alt det er verdt. Sladre p hverandre, det skal de absolutt gjre, s sant de ikke gr sammen for gjre rampestreker vel og merke da.

Vi tar det egentlig helt med ro i forhold til at det forekommer bde to og tre fighter her med gjevne mellomrom. Vi syntes det er veldig viktig at barna skal f lov til kjenne p alle flelsene sine. Vi sttter de p veien, ved hjelpe dem finne lsninger ved for eksempel sinne. Det hjelper ikke barke ls p et ssken fordi de er i en krangel.

Vi ser den harmonien vi har her hjemme, den gleden de har av hverandre og den omsorgen de viser overfor hverandre og andre barn, at litt krangling og uenigheter syntes vi det hadde vrt veldig rart om det ikke ble. Vi har trossalt seks trygge og viljesterke barn, som alle sier klart i fra hvordan de vil ha det ❤

-Niklas

Den strste forandringen

I dag klokken 16:01 for nyaktig er r siden, fdte jeg vr kjre minstebror p Tnsberg sykehus. En liten sprek gutt p 2,5 kilo. Han ble som forventet fdt prematur, men det viste seg at han hadde bde nringsvett og vilje, for det ta brystet gjorde han allerede p fdestuen.

I dag har vi hatt en veldig koselig feiring av Melion sin 1-rsdag her hjemme. Det frste ret syntes jeg er det mest spennende og hvor den aller strste forandringen finner sted. De gr fra vre helt hjelpesls nyfdt, til faktisk det ha egen personlighet og vilje. De lrer s innmari mye det frste ret, og de utvikles fra vre nyfdt til mer et lite barn. Tiden gr svimlende fort, og det er veldig rart tenke tilbake et r i tid. S mye glede den lille gutten har gitt oss. En helt egen personlighet, som det er en re f kjenne💙

Pappapost: Jeg tror ikke dere kan forst

Pappapost:

Hei p dere, Niklas her! Jeg fikk inspirasjon i dag, og fikk lyst til dele noen ord med dere. Frst vil jeg ogs f si takk for gratulasjonene, jeg gleder meg veldig til bli pappa igjen. Jeg skal skrive ned min reaksjon og dele den med dere litt senere.

Denne gangen fr vi alle oppleve det vente en liten baby p en helt annen mte. De eldste forstr s mye mer, og engasjerer seg p en helt annen mte enn de har gjort tidligere. Jeg tror ikke dere kan forst hvordan de sm her hjemme har startet planleggingen, og gledene vi faktisk n kjenner p. Vi er s mange som er i en stor lykkerus, og er veldig spente sammen.

Det er alt fra hvem som skal skifte bleier, hvem som skal hjelpe til rape den lille etter amming, hvordan farge sengetyet skal ha osv. Ved middagsbordet i dag har vi ikke snakket om noe annet enn babyen som kommer. Milian var klar p at han skulle kjpe en egen treningsmatte til babyen til jul, for da skal han ta ansvaret med la babyen ligge p magen og f trene nakken sin sterk, for det husker han godt at han syntes var moro gjre for noen mneder siden, da Melion var baby.

Noah er opptatt av at han er blitt s stor n, s han kan hjelpe til trille vognen til og fra skolen. Han er tross alt dere, blitt hele tte r nr babyen kommer.

Adriel har ytret nske om vre den som hjelper til passe p babyen nr mamma lager middag og slikt.

Lone skal gjre alt nr babyen er fdt. Hun er opptatt av at frst m det vre jul, ogs kommer babyen. Dette er hennes lillesster, som allerede har ftt navn. Om noen forteller henne at sjansen er like stor for at det er en gutt, lukker hun rene og vil ikke hre. Hun blir stille i noen sekunder, fr hun begynner snakke om den lille JENTA si. Hun snakker om babyen som sin lillesster med navnet babyen skal ha dersom det faktisk er en jente. Alt skal vre rosa, men noe kan vre lilla.

Esthelle derimot, hun er helt klar p at i mamma sin mage vokser det en gutt og en jente. Hun er jo enda en liten frken, men hun sier at hun skal synge nattasang for babyen. Hun skal ogs gi den lille grt og smokk. Babyen skal ogs f passe kosen hennes nr hun er i barnehagen.

Melion forstr jo overhodet ikke hva det er vi snakker om, men sitter ler og klapper i hendene nr vi snakker s kjrlig om mirakelet som vokser i June sin mage.

-Niklas

7 r og allerede storebror til 6

Siden denne graviditeten s langt i fra var planlagt, var jeg frst i en litt sjokk-tilstand om jeg kan f kalle det for det. Jeg var mildt sagt satt ut, og ville i all hovedsak at barna ikke skulle vite noe om at jeg var gravid med det frste. Vi hadde jo ikke peiling p hvor langt jeg var p vei eller noe.

Dette klarte vi skjule i noen f dager, fr jeg begynte kaste opp bde morgen og kveld. Som i de tidligere graviditetene mine, s kaster jeg opp nr blodsukkeret blir for lavt. Ergo, jeg gjr en fornuftig jobb ved konstant holde det i sjakk.

Etter et par dager hvor jeg kastet opp p morgenen, fors reise avgrde til jobb, like sprek som vanlig begynte Noah-Nathaniel ane ugler i mosen. Den tredje dagen, en lrdags formiddag, kom han inn til Niklas og meg p kjkkenet og spr et solid sprsml: Du mamma? Har du en baby i magen siden du kaster opp og snn?

Brtt forsto jeg at denne lille karen neimen ikke er dum. Han har jo tross alt vrt med meg hele veien gjennom alle graviditetene. Niklas og jeg satt oss ned sammen med han og fortalte at det stemte, men at vi svrt gjerne nsket at det kunne vre en liten familie-hemmelighet, og hvis han trengte snakke med noen om det kunne han snakke med oss eller besteforeldrene sine forelpig. Han ble s utrolig glad at han fikk det vi kaller for lykke-trer, han kunne nesten ikke tro det var sant og sa at han for ikke lenge siden hadde bedt til Gud om at han ville f enda et smssken. Han gleder seg ekstremt mye til kunne fortelle det til lreren sin nr skolen begynner igjen. Han syntes det er ganske kult vre eldstemann, 7 r og storebror til 6. Herfra tok det vel omkring en ukes tid fr vi fortalte det til resten av barna... ❤

Det syvende barnet, den strste overraskelsen

Jeg kan virkelig ikke annet enn starte dette innlegget med si tusen takk for alle gratulasjoner vi har ftt de siste dagene! Det er fascinerende se hvor mange som heier p oss :)

Jeg har n lyst til fortelle dere dnn rlig hvordan JEG selv tok nyheten om at det vokser et lite barn i min mage.

Jeg forstr at nettrollene ventet p at jeg skulle bli gravid igjen, siden jeg allerede har vrt s heldig f seks barn. Men vet dere hva? Det aller siste jeg nsket meg n, var et nytt barn. Ikke bare fordi jeg er ung og har mange r igjen som fertil, men mest av alt fordi jeg har en jobb som kjpmann, hvilket jeg virkelig ELSKER! For frste gang har jeg liksom kjent at det har ikke passet f et barn til.

Vi har som andre par gtt til lege, og valgt en prevensjon. Det er rart si det, men jeg ble faktisk gravid til tross for at det skal vre en sjanse lik null komma noe.

Da jeg kom p ultralyd og fikk se det lille livet som vokser i MIN kropp, var det overhodet ingen alternativ. Dette lille barnet var en vanvittig overraskelse, men ogs en stor gave vi hele gjengen gleder oss ekstremt mye til f inkludert i familien vr. Mer om bde Niklas og barna sin reaksjon litt senere.

N er det bare brette opp armene, fortsette i jobben jeg elsker samtidig som jeg ruger frem en ny statsborger til landet vrt. Jeg er utrolig heldig som har en suveren ektemann hjemme og p jobb. Jeg har en gjeng dyktige ansatte, s denne utfordringen tar vi p strak arm, og gleder oss til nyret!

N venter jeg egentlig bare p en gratulasjon og en takk fra Erna Solberg, siden vi virkelig str p for landet vrt. Det er jo ikke lenge siden hun gikk ut og oppfordret Norske kvinner til fde flere barn. Og jeg bidrar vel godt? 😉

Legger ved link til Erna sin oppfordring HER.

Velkommen, lille nummer 7

Lille venn, s liten og skjr. Vi elsker deg allerede, det er noe vi alle tte gjr. Vi ber deg lille spire om klamre deg fast, s skal vi om noen uker overse deg med all vr kjrlighet i en hast. Spente teller vi ned, i mens mamma?s mage vokser, og du der inne bokser. Et lite mirakel, en overraskelse s stor. Er du en liten sster eller bror?

Flg oss p instragram @Lykkenermange

 

Det er helt utrolig hva vi klarte i dag

I dag startet vi dagen med forsove oss hele gjengen. Utrolig nok, men hvordan kan man forsove seg nr man har SEKS sprudlende og levende vekkerklokker? Uansett, de sov s da sov Nik og jeg like s godt. Jeg tror det har noe med at det endelig har blitt litt mer kjlig ute, og de sm er slitne etter innkjring i barnehagen igjen. Niklas har pappapermisjon med Melion, og jeg hadde fri p dagen.

Nr Esthelle, Adriel og Lone var levert i barnehagen passet Niklas og jeg p at vi skulle ha kvalitetstid sammen med Noah og Milian imens Melion sov. Han ville riktig nok ikke sove i dag, da han hrte at vi andre ble sittende i stuen, og spille Yatsi.

Jeg merker veldig godt at det er ekstremt deilig nr jeg n i nesten tre uker skal ha Noah og Milian hjemme fr de begynner p skolen. Jeg fler absolutt at vi ser alle seks barna for hvem de er og deres egne interesser, men det er av og til ekstra deilig kun fokusere p en eller to av dem. I dag ble jeg ordentlig imponert over hvor god Noah er blitt til regne, da han fikk ansvaret over regne ut summen av terningene og skrive det ned. En ting er hva vi gjr av innsats som foreldre, men jeg fler absolutt bermme lreren Noah har p skolen.

Definitivt en stolt mamma! Jeg gleder meg faktisk til leksene begynner igjen til hsten!! :D

Dette sitter det langt inne innrmme

Av og til s fler jeg at det sitter vanvittig langt inne innrmme det. Hvorfor, det aner jeg ikke helt sikkert. Men jeg tror det er fordi at jeg fler at det forventes s himla mye av meg som person. Jeg har seks barn som holder meg i full fart. Jeg har en butikk som gr s det suser. Jeg har lange og travle dager, hvor jeg er vken lenge fr hanen galer og hodet treffer puten ofte tidlig om kvelden, men jeg er vken to-tre ganger om natten. Jeg fler egentlig bare for si at i dag er jeg ganske sliten. Jeg er ingen dame med superkrefter, jeg feiler som alle andre og jeg blir ogs sliten!

Jeg vet at jeg selv har valgt et travelt liv. Et liv som krever mye av meg som June, som mamma og som kone. Et liv som overhodet ikke str i stil med andre tjuefem ringer her i landet. Jeg vet at jeg har sikret meg arbeid i mange, mange r fremover. Ansvaret vil flge meg livet ut. Men mest av alt vet jeg at jeg har skaffet meg en rikdom jeg er s ufattelig stolt over. Jeg er s vanvittig heldig at jeg av og til faktisk m sette meg ned og tenke over hvorfor JEG har vrt s heldig. ❤

Som perler p en snor

Sannelig ble det noen dager siden forrige innlegg, men det skal jeg si har sine forklaringen grunner. Alle barna har sommerferie, jeg jobber fullt og tiden min strekker ikke til. For meg er tiden jeg har med barna gull-verdt, s blogging blir nedprioritert.

I dag hadde Esthelle sin frste dag i barnehagen, noe som gikk utrolig bra. Hun var over gjennomsnittet klar for begynne sammen med Lone og Adriel. Noah og Milian har fremdeles sommerferie frem til skolen begynner, s vi gleder oss til mange fine dager sammen! Det er helt vilt tenke p at vi har to skolegutter denne hsten. Men, det er bare vende seg til det, og de alle sm her fr sin frste skoledag som perler p en snor :D

Jeg kjenner p en usikkerhet

Jeg merker at jeg er litt tilbake til der jeg var for tre r siden, nemlig da jeg startet denne bloggen og etter et dgn tok plass p topplisten. Jeg kjenner litt p den usikkerheten nr jeg skal publisere, kun fordi jeg er redd for skape reaksjoner. Jeg vet at det kommer til bruse s fort jeg kommer ut med en av vre desidert strste nyheter. Kritikk, meninger, ros, hat og spekulasjoner. Jeg vet at uansett hva, s str jeg i dette tilfelle svrt sterkt.

Jeg er kanskje mer usikker n, ettersom barna mine begynner bli store og vennene til mine barn leser hva jeg skriver her. Tidligere opplevde vi at foreldrene til noen av vennene til barna fint kunne sprre ut barna vre om ting av ren nysgjerrighet, fordi de leser innleggene her inne. Jeg er som alle andre foreldre bare opptatt av verne om mine skjnne sm.

Forst meg riktig n...

Et stort pust ut for min del! Forst meg riktig nr jeg skal klage litt til dere n, men fy sren s varmt det er! Jeg var egentlig sikker p at jeg ikke hadde overskudd til et innlegg her i dag, men der tok jeg feil. Jeg er veldig for sol og varme, og jeg reiser mer enn gjerne p ferie til syden, men da har jeg ogs anledning til bade i havet og selv ta avstand fra varmen. N jobber jeg store deler av dgnet, s jeg fr ikke dratt nok glede ut av den norske sommeren fler jeg. De siste to ukene syntes jeg bare har vrt masete, og ikke har jeg klart vre stort i solen.

Jeg merker det ogs veldig godt p de sm her hjemme, at det er varmt. Naturligvis gr matlysten ned, og de blir lett irritable. Jeg tror ikke vi gjr annet enn pushe p med drikke og frukt, imens vi imellom slagene smrer dem med solkrem med hy faktor. Kveldene er varme, og det samme er soverommene. Nei, n kan det godt bli noen dager med s-ps regnvr!

I dag tidlig startet jeg dagen p jobb, og fullfrte med kvalitetstid hjemme sammen med de sm rampetrollene vre. Formen min har de siste dagene ikke vrt p topp, s i dag blir det nok en tidlig kveld p meg. Frst skal jeg forske nyte litt tid p verandaen sammen med Niklas, imens jeg klargjr noen litt strre innlegg! Jeg hper dere har hatt en fin dag, og dere klarer nyte finvret bedre enn hva jeg gjr ;)

Et halvr jeg ikke s for meg

Siden det er jeg som er hovedpersonen bak denne bloggen, s skal jeg frst starte med fortelle dere hvordan jeg har det, og hva som har foregtt rundt meg det siste halvret!

Raskt startet jeg dette med skrive at jeg har det bra. Men tror dere p det?

Det siste halvret har vrt s mye mer enn hva jeg noen gang kunne forestilt meg. Det har vrt store oppturer, men ogs noen nedturer. Som den positive personen jeg er, velger jeg fortsette og fokusere p bevare det som er bra og det som gjr meg og den litt store familien min godt. Jeg selv fler jeg har utviklet meg utrolig mye det siste ret, og det kan de som str meg nrt ogs se.

Jeg er ikke bare en mamma lengre, men jeg er ogs s mye annet. Blant annet er jeg kjpmann, og driver min egen Narvesen, noe som gr kjempe bra! Jeg har en suveren gjeng med p laget som har samme ambisjoner som meg selv, og jeg har mange dyktige lremestre i ryggen! Jeg har alltid nsket drive butikk, men at det virkelig kunne vre s spennende, krevende og lrerikt hadde jeg ikke trodd! Jeg hper dere lesere som har anledning, tar turen innom den sprudlende gjengen min p Narvesen PP-senteret i Porsgrunn.

Hva som foregr p hjemmebane skal dere snart ogs f en liten oppdatering p. Dere kan tro barna har utviklet seg en hel masse!! :D

Endelig tilbake!!

Herlighet, hvor skal jeg starte dette innlegget egentlig? 

N har det gtt altfor lang tid siden jeg har satt ord p noe her inne, men dere skal vite at jeg har savnet denne bloggen mer enn jeg egentlig har turt innrmme til noen. Mine nrmeste venninner har sett meg, og til stadighet ftt se meg utve trangen til ta bilder og publisere til dere! 
Men, jeg valgte av litt ulike rsaker ta meg en god pause som ble til et litt lengre opphold enn hva Niklas og jeg ble enige om. Jeg lover dere en mer grundig forklaring rundt dette litt senere! Jeg hper dere er klare, for Niklas og jeg skal ta denne bloggen til nye hyder nettopp fordi DERE skal f vre med p en helt vanvittig reise gjennom 2018  og 2019. Jeg er s spent!!

Husk flge oss p instagram @Lykkenermange

 

Hva skjer?

N har det gtt noen dager siden sist jeg oppdaterte noe som helst her inne. Slik dere kan se, er innleggene p siden min slettet. Det kom til et tidspunkt hvor jeg s p denne bloggen som ferdig. Det har ikke gitt meg noe de siste mnedene, s fokuset har naturligvis ikke vrt her inne. Samtidig har noe i meg ikke nsket legge den helt p hyllen. Jeg fr rett og slett bare bruke litt tid p finne ut veien videre ;)

Dere finner oss i hvert fall p Facebooksiden vr HER, og p Instagram @Lykkenermange

Jeg har blitt seksbarnsmor❤

God kveld til dere lesere!

Jeg er bare en rask tur innom for dele nyheten om at jeg i dag er blitt en utrolig stolt seksbarnsmor. Vr vakre lille Melion-Marchelius kom til verden i en rakettfart 12.august klokken 16:01. Han ble fdt i svangerskapsuke 35+4, og er vanvittig pen. En sterk gutt som tok brystet med en gang!

Niklas og jeg er ufattelig stolte, og gleder oss maksimalt til at de fem storesskena skal mte minstebror for aller frste gang. Vi ringte med FaceTime fra fdestua, til en stolt sskenflokk som koser seg sammen med bestefaren sin. 💙

@Lykkenermange p Instagram.