hits

June-Maria, 25 år & mamma til seks sjarmtroll

Fødselshistorie: Melion-Marchelius kom til verden

  • 24.01.2018 kl.20:45

Det hele startet torsdag 10.08.17 hvor jeg hadde time på sykehuset i Tønsberg. Alt så bra ut med Melion, og jeg reiste hjem med tre skjønne bilder i 3D. Avtalen var at vi skulle forsøke å gå litt lengre før de skulle sette meg i gang i uke 37+0. Det var målet!

Denne dagen hentet jeg i barnehagen og alt var som før. Alle barna ble stelt for tur, men da Niklas pusset tennene til Esthelle og jeg Adriel hørte vi plutselig bare splæsj! Kjolen jeg hadde på meg fanget ikke opp noe, så fostervannet fosset ned på badegulvet. Shit! 18:01 var klokken da vi kikket på mobilen og ringte sykehuset. Plutselig ble Niklas så stresset at jeg finner ikke ord sol beskriver hvor stresset han ble.

Da barnevakten (les: sjefen til Niklas, som også er fadder til Melion❤) kom for å passe barna hev vi oss i bilen og kjørte mot Tønsberg. Jeg var så spent på om vi rakk frem til sykehuset. Det gjorde vi jo, og vel så det. Den lille gutten i magen var en ordentlig mammadalt så han var ikke klar for å komme ut. Kroppen min gikk i hvile og viste null tegn til å gå i fødsel. Null rier, null stress. Søsteren min Andrea kom til sykehuset og var med oss både natt og dag! Tidlig på morgenen 12.08.17 måtte hun reise ettersom hun skulle på jobb. Vi avtalte at hun skulle komme så fort hun var ferdig på vakt. Niklas og jeg spiste sen frokost, jeg dusjet og bare ventet på mirakelet!

(Tante Andrea på sovende vakt)

Litt senere denne dagen ble det satt inn en ballong for å se om det ville trigge i gang rier. Jeg tok til tårene kun av den simple sak at jeg var lei av å vente. Ballongen falt ut etter 13 minutter og jeg hadde faktisk lyst til å gi opp. Jeg hadde ingen smerter eller ubehag, men jeg var bare så frustrert over at jeg ikke fikk møte prinsen raskt nok. Med de andre så har vannet blitt tatt og jeg har hatt babyene i armene innen minutter. Slik ble det altså ikke med Melion!

Omlag 50 minutter etter ballongen falt ut kom panikkfølelsen over meg. Det var rier som kom som perler på en snor, og for første gang hr jeg kjent riene fra 3 cm åpning!

Jeg ringte på jordmor som skjønte at jeg skulle over på fødestue, for nå hadde jeg fem cm åpning. Da vi kom inn der ble jeg egentlig veldig avslappet, før det hele ordentlig braket løs.

Jeg sier det helt ærlig, jeg skulle virkelig ønske jeg fikk en vanlig fødsel hvor det gradvis bygget seg opp. Slik har ikke jeg det. Når kroppen vil føde, så føder den. Fort.

På et tidspunkt når riene stormet og jeg knapt husket hva jeg selv het så tenkte jeg at jeg ikke kunne vært et mer trygt sted! Jeg fikk jordmoren jeg ønsket meg, og barnepleieren jeg har hatt med to av de andre barna var også på plass. Det var så intenst og smertefullt at jeg tror kanskje jeg spurte om jeg kunne få noe smertestillende. Niklas sier at jeg ikke gjorde det, men jeg vet at jeg sa at jeg ikke kunne begripe at jeg hadde vært så dum som gjorde det der for sjette gang!!

Noe av det jeg husker klarest var at etter jeg hadde tisset på Do, så begynte jeg å presse. Jeg kan enda se alvorligheten i øynene på jordmoren når hun så meg i strengt i øynene og ga meg klar beskjed om at jeg IKKE fikk presse han ut i Do. Haha!

Jeg tror jeg både så ut og følte meg som en ku i det jeg stabbet meg bort til sengen, og Melion kom som ei kule. Niklas var så heldig, at han fikk med sine egne hender ta i mot Melion. Et uforglemmelig minne!❤

12.08.2017 klokken 16.01

(Stolt storesøster)

Flinke pappaen skiftet stolt bleier❤

Antibiotika ble satt pågrunn av pramaturitet og langvarig vannavgang.

(Fire dager etter fødsel. Jeg er stolt over at kroppen min har båret frem seks barn på seks år!)

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no