24 år & gravid med NR.6 - Lykken Er Mange

Gjesteinnlegg: Niklas om papparollen

  • 23.07.2017 kl.11:41

God søndag til dere alle. Niklas her, og jeg har tatt litt styring over bloggen i dag. June sier ofte til meg at jeg står fritt til å dele litt tanker og erfaringer fra farsrollen, så nå tenkte jeg at jeg vil fortelle dere litt om hvordan det er å være pappa til mange barn.

Fra den dagen man får vite at man skal bli far så forandrer mye seg, og man får et helt annet fokus. Plutselig kom det et og til og med flere mennesker til verden, som jeg har fått være med på å skape. Jeg har alltid tenkt over hvordan pappa jeg ønsker å være for mine barn, og hvordan jeg ikke ønsker å være.

Mine verdier som far sier at en grobunn av kjærlighet er noe av det viktigste jeg kan være med på å gi mine barn. Det at guttene og jentene mine alltid kan regne med meg, og at de aldri skal føle at de ikke kan komme til meg med hva som helst er noe jeg vil ha fokus på i deres oppvekst. Jeg vil være en som lytter, veileder og gir råd på veien. Kanskje må jeg også være den litt "kjipe og strenge" pappaen også, men det er vel noe vi alle foreldre til tider må være? Man tenker alltid som forelder at man ønsker å verne barna sine og beskytte de mot alt vondt her i verden, og det har June og jeg snakket en del sammen om. Vi er kanskje litt i overkant hysteriske for våre barn, men det er jo kun fordi vi har et stort ønske om at de ikke skal rammes av noe. Uansett hvor inderlig mye vi ønsker, så vil det jo skje at vi ikke alltid kan klare det. Ingen foreldre kan det, så våre forventninger til oss selv på dette temaet er noe vi har reflektert over.

Nærmest hver eneste dag hvor vi er på badet og steller oss sammen, så får jeg det samme spørsmålet fra de tre guttene mine, "Ey pappa, kan vi få sånn sveis som deg?" eller "pappa, kan jeg også ha på meg en sånn skjorte med vest, sånn som du har?"

-De setningene, de ordene, de nydelige stemmene til de små kroppene som ser på MEG som et forbilde, de er helt fantastiske. Det er faktisk en følelse som er litt ubeskrivelig. Jeg har ikke bare et barn, men jeg har mange. Jeg har flere som ser opp til meg og de små tingene jeg gjør i hverdagen. Det finnes jo ikke tvil om at jeg føler meg både stolt og lykkelig, men jeg føler samtidig et stort ansvar. Den jeg er, og det jeg gjør er med på å forme våre barn.

Lone har den siste tiden bestemt seg helt for at det er jeg som skal ordne håret hennes, men siden jeg ikke er dreven på det området enda så har vi funnet ut at en strikk på toppen, og en spenne foran er noe som er godkjent nå. Jeg sa det til June senest i går kveld, at jeg får lære meg å flette hår, slik at jeg har noe å bidra med for jentene mine også, og ikke bare guttene som krever en klase voks i sveisen.

Sammen har June og jeg funnet ut at jobben vi gjør i foreldreskapet vårt, ved å naturlig gi barna våre en grobunn av kjærlighet, elske dem, og gi dem en oppvekst med rutiner og trygge rammer, er årsaken til at våre barn er noen fine, trygge og livsglade barn. Hver kveld bruker vi en typ 15-20 minutter på sengen, hvor vi snakker om dagen vår. Kanskje har vi hatt noen utfordringer, og vi blir enige om hvordan vi skal løse det og det, eller kanskje ligger vi å mimrer med smil om munnen, etter alle dagens gullkorn. Vi trenger liksom å avslutte kvelden sammen med å snakke sammen om dette vi begge føler at vårt liv dreier seg om nå, nemlig barna våre.

Som vi av og til sier før vi gir hverandre et nattakyss og sovner inntil hverandre; Lykken Er Mange <3

Lone-Leandra Miracle: "Pappa MIN, jeg elsker deg"

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits