June-Maria, 25 år & mamma til seks sjarmtroll

England, hjemmelengsel og vondt i mammahjertet

  • 09.02.2017 kl.16:22

Hei på dere! Dette blir er kanskje lignende dagbok innlegg. Jeg må bare fortelle dere det at jeg vet selv utrolig godt at jeg har vært sløv med oppdateringer, og det beklager jeg. Jeg fikk en Mail fra en leser her om dagen som lurte på om jeg kunne fortelle dere hvorfor jeg ikke oppdaterer så ofte lengre. Det er kun av den årsaken at jeg er utrolig dårlig i form, og prioriterer rett og slett kun det å være en god mamma nå som formen er som dårligst.

Uansett, vi er i England. Lone, Niklas og jeg reiste hit i går, og etter en lang reise kom vi oss frem til Birmingham. Vi måtte mellomlande i Frankrike på vei hit, noe som egentlig var midt i blinken for min del. Jeg hadde ikke håndtert et minutt lengre ombord på den første flyvningen. Jeg spøker ikke når jeg sier at jeg konstant føler meg en blanding av båtsyk og trett. Heldigvis sitter næringdrikkene nå, så det er en bedring i seg selv! Jeg får bare tenke at dette absolutt er verdt det.

Jeg er glad vi bor såpass sentralt som det vi gjør her i Birmingham. Selvom jeg ikke orker stort, så er jeg enormt spent på turen til sykehuset i morgen, hvor vi skal få svar om den sjeldne hjertefeilen til Lone-Leandra.

For Niklas og meg var det utrolig vanskelig å reise avgårde fra barna våre denne gangen. Niklas gråt og jeg gråt. Selvom de er hjemme hos bestemor, som de er enormt trygge med, så merket vi stor forandring på den eldste gutten vår bare fra da vi var i Helsinki og nå frem til vi reiste. Det kom frem at det vi opplevde på Kypros i fjord sommer, dessverre har satt spor på den lille gutten vår. Han har den siste perioden vært veldig annerledes i oppførselen sin fordi han har gruet seg til vi skulle reise fra han igjen. Dessverre er det ikke lett for en liten kropp på bare seks år å sette ord på alt, men vi som kjenner han aller best har merket forandring på oppførselen hans. Det er forferdelig vondt å vite at han forbinder skytingen vi opplevde på kypros, med at mamma og pappa reiser avgårde med fly. Det gjør så vondt i mammahjertet mitt å vite at gutten min er redd for at noe skal skje med mammaen og pappaen hans fordi vi reiser avgårde.

Vi var så nært å avbestille og utsette reisen vår kvelden før vi skulle reise, men vi valgte at så lenge Noah er så trygg og godt ivaretatt hjemme med bestemor, tante og de andre søskena sine, så gir det han også en positiv opplevelse at vi kommer trygt hjem igjen. Vi ringes med FaceTime tre ganger om dagen, noe som er godt for oss alle. Den ferskeste oppdateringen hjemmefra tilsier at alt er tipp topp med Esthelle, Adriel, Milian og Noah, og pannekaker til middag står på agendaen. Jeg syntes jeg både ser og hører de hjemme, at jeg begynner å gråte av tanken på det. Selvom hele hensikten med denne reisen til England er for å sjekke hjertet til Lone, så kan jeg vel innrømme at jeg gleder meg mer enn noen gang til å komme hjem til barna mine.

Nå ligger det lille hjertebarnet vårt mellom oss i sengen og sover, så jeg har tenkt å legge meg selv litt til ladning.

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits